25. juli, så fyller jeg 40 år.
Når jeg trykker meg inn på MyHeritage, så er det ballonger, rundt mitt navn.
Her er mer om dette:
http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog
PS.
Men, i 2003, så var jeg student, ved ingeniørhøyskolen.
Jeg lå ann til å få en bachelor-grad, våren 2005.
Da var arbeidsmarkedet på topp, for ingeniører.
Jeg hadde også 10 års erfaring fra ledelse.
Jeg ville vel fått en jobb, med en årslønn, på kanskje 600-700.000 i året.
Og sikkert ligget på over en million i året nå.
Og jeg kunne ha hatt kone og barn og villa og hytte ved sjøen nå.
Men jeg ble angrepet.
Jeg dro til England, for jeg trodde det var smartest.
Men siden 2005, så har jeg prøvd å få rettighetene mine, fra myndighetene.
De nekter å gi meg de.
Så jeg mister fler og fler år av livet mitt, på grunn av dette.
2000-tallet, var jo da jeg skulle etablere meg.
Dette har ikke blitt noe av.
Jeg har ikke fått meg en jobb med en bra årslønn, jeg har ikke fått meg villa, hytte ved sjøen, eller kone og barn.
Dette er pga. at politiet tuller med meg.
Hvor lenge kan man regne med å leve?
Kanskje til man blir 70 år.
Da har jeg 30 år igjen.
Da jeg var barn, så hadde jeg fire besteforeldre, min morfar Johannes Ribsskog, min mormor Ingeborg Ribsskog, min farfar Øivind Olsen, og min farmor Ågot Mogan Olsen.
(Som jeg alle har skrevet om, på denne bloggen).
Som jeg alle ble kjent med.
Noe av de nesten bedre enn jeg ble kjent med mine egne foreldre.
Jeg ville jo gjerne selv opplevd det å bli kjent med mine barnebarn.
Når kan jeg få dette med villa og familie og barn?
Kanskje tidligst når jeg er 45 nå.
Da vil jeg få barnebarn, når jeg er 65.
Da vil jeg nok kanskje ikke bli kjent med mine barnebarn, på samme måte, som jeg selv ble kjent med mine besteforeldre.
Og jeg er også i en vanskelig situasjon.
Jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ visstnok.
Hvilken kone vil ha en mann som er forfulgt av ‘mafian’?
Her må jeg få hjelp av samfunnet.
Hvis ikke så blir livet mitt ødelagt.
Men jeg blir sviktet av samfunnet.
Det er for dårlig synes jeg.
Det er ikke noe morsomt å bli 40 og ha overhørt at man blir forfulgt av ‘mafian’ og bli sviktet av samfunnet.
Hva slags verden og samfunn er det vi har, egentlig?
Jeg kan ikke oppleve det samme som alle mine fire besteforeldre opplevde.
Det føles ikke riktig, synes jeg.
Alle har det vel sånn, at de vil at ens gener skal leve videre.
Det er jo inni menneskene, som et instinkt.
Og her ødelegger politiet for meg.
Så de har gått til krig mot meg, vil jeg si.
Så dette er et for dårlig politi vi har, vil jeg si.
De er jo ikke siviliserte, hvis de går til krig.
Norge, og England, er jo ment å være innenfor sivilisasjonen.
Men jeg synes ikke jeg lever i en sivilisasjon.
Så her har nok den sivilisasjonen, som mine besteforeldre levde i.
Den sivilisasjonen har nok gått tapt, vil jeg si.
Så sitter min generasjon, (som vel blir kalt generasjon-X), igjen med et drittpoliti, og noe makkverk av et samfunn istedet.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenker på når jeg ser de ballongene osv.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
Del det
