Norsk Wikipedia, oppdatering Grandiosa-artikkel, diskusjonsside.
17.des.2007 kl.21:02 i Blogg 3 kommentarer
Edit: jeg skal forklare bedre om dette med Pizza Grandiosa Original i Norge, Sverige og Finland:
Pizzaene vi kjenner som ‘Grandiser’ i Norge, blir solgt som Perhepizzat, dvs. familie eller slekts-pizzaer i Finland:
http://johncons.blogg.no/1197921009_pizzaene_vi_kjenner_s.html
Mens disse ‘Grandis’-ene, selges ikke i Sverige lengre. (link nr. 21).
(Selv om de er de mest spiste pizzene i Norge, og selv om de skal ha blitt solgt i Sverige tidligere (link nr. 15)).
For å prøve å forklare litt bedre.
Håper dette er i orden!
Mvh.
Johncons 17. des 2007 kl. 21:01 (CET)
Hentet fra «http://no.wikipedia.org/wiki/Diskusjon:Pizza_Grandiosa»
17.des.2007 kl.21:02 i Blogg 3 kommentarer Permalenke Tips en venn
3 kommentarer
17.des.2007 kl.21:12
Hvorfor er du så vanvittig opptatt av Grandiosa?
johncons
17.des.2007 kl.22:15
Jeg leste en artikkel en gang, i et gratis-magasin eller hva det heter, i Oslo, Natt & Dag eller Urban eller noe.
Og da var det om pizza-grandiosa.
Og da avsluttet de artikkelen med å et spørsmål, om hva kjøttet på grandiosaen egentlig var.
For de skrev at det ikke var skinke, selv om det så sånn ut.
Det virket på artikkelen som at de som skrev den viste mer enn de ville ut med.
De var litt vage.
Så derfor søkte jeg på Stabburet sine sider, og der stod det også at kjøttet på Grandiosa Original var skinke.
Men det er jo helt feil, det er jo en kjøttblanding med 40% storfekjøtt osv.
Og det var mer feil på Stabburet sine websider, det stod på en side at bindemiddelet var soyaprotein, og på en annen side, at bindemiddelet var gelatin basert på svin.
Jeg leste en dagbladet artikkel fra 97, hvor jeg synes det virket som om Informasjonsdirektøren i Orkla, og Fabrikkdirektøren på Grandiosa-fabrikken oppførte seg mer som kjeltringer enn forretningsmenn, basert på oppførsel gjenngitt i artikkelen. (foretningshemmelighet til 25,90)
I artikkelen synes det virket rart at de plutselig hadde byttet bindemiddelet til gelatin da journalisten var på besøk på Grandiosafabrikken på Stranda.
Og det så fra artikkelen at de glemte å nevne bindemiddelet, når de ramset opp ingrediensene i ‘Grandisen’, og opprinnelseslandene.
Og det virket også litt snodig at de garanterte at soyaproteinen var fri for gen-modifisert soya, men at de samtidig ikke ville oppgi leverandør.
Det er greit å ha hemmlig oppskrift, men jeg syntes at soyaprotein, og leverandør av det, det må vel være en større belastning å holde hemmelig for firmaet.
Jeg mener man påstår at soyaproteinen er fri for gen-modifisering. Og garanterer dette, som Informasjonsdirektøren gjorde i Dagbladet artikkelen, men man vil ikke dokumentere dette.
Jeg mener en garanti som dette, som man ikke kan redegjøre for, eller bevise, da ringer det litt varselklokker i mine ører.
Og når de to uker senere, plutselig har skiftet bindemiddelet til Gelatin basert på svin, men glemmer å nevne bindemiddelet under oppramsingen av ingrediensenes opprinnelsesland. Da virker det
mistenker at det blir puttet ting som ikke burde være i pizzaen.
Og når de skriver på websidene sine at ‘kjøttblandingen’ er skinke, og når de skriver et sted at bindemiddelet i ‘kjøttblandingen’ er soyaprotein, og et annet sted at bindemiddelet er ‘gelatin (basert på svin)’.
Pluss at jeg husker jeg leste på pizza for en utenlands kunde da jeg jobbet på Rimi Bjørndal.
Og i et lite ingrediensfelt så stod det noe slikt som:
‘Nötkött (kjøtt av storfe og svin)’. (noe sånt, det må vel ha vært på svensk tror jeg).
Det var noe slikt.
Så det stod at det var, eller kunne være svin i Grandiosaen.
Enda jeg husket jo før det igjen.
Så hadde jeg undersøkt Grandiosaen for en annen utenlandsk kunde.
Noen måneder, eller et halv år før kanskje.
Og da fant jeg ikke noe om svinekjøtt.
Så dette synes jeg jo var litt snodig.
Så hørte jeg senere i en Veggavisen tråd, at de har sluttet å selge vanlige ‘grandiser’ i Sverige nå.
Og jeg leste også dette på de svenske grandiosa websidene.
Jeg så at de ikke solgte vanlig ‘grandis’ i Sverige.
Og da lurte jeg på om dette kunne ha noe med det jeg leste på Grandiosa-esken på Rimi Bjørndal, at det stod noe med nötkjött (kjött av fe og svin), eller lignende på esken.
Og om det kunne ha noe med bindemiddelet å gjøre, som jeg leste om i Dagbladet artikkelen at de hadde byttet til gelatin.
Altså, om det kunne være noe rart med kjøttblandingen, siden Grandiosa Original ikke ble solgt i Sverige.
Men jeg husket jo esken fra Rimi Bjørndal, at det så ut som om det stod noe med svin på svensk der.
Så da tenkte jeg at den pizzaen nok må ha blitt solgt i Sverige før.
Og at det kanskje var noe tull med kjøttet, som gjorde at de sluttet å selge den i Sverige, og istedet døpte alle Big One, La Mia og Originale-pizzaene om til Grandiosa der, i Sverige.
Og trakk tilbake ‘Grandisen’, og bare solgte den i Norge og Finland, hvor næringsmiddeltilsynet, ikke gjorde så nøye undersøkelser av ingrediensene.
Det var dette jeg mistenkte.
Så dette fikk meg til å lese litt mer, og søke mer om Grandiosa på nettet.
Og da fant jeg ut at det var to Stabburet-eide pizzafabrikker på det lille stedet Stranda på Sundmøre.
En grandiosa-fabrikk, og en Big One fabrikk.
Og disse hadde til og med hvert sitt eget pizzabakeri.
Og pizzaer fra Big One fabrikken, så jeg på den svenske siden, ble solgt i Sverige.
Men altså ikke fra Grandiosa fabrikken.
Så jeg tenkte at det kunne være noe galt med pizzaene fra Grandiosa fabrikken, siden det de ikke ble solgt i Sverige, og det virket som om produksjonen ble holdt helt separat fra produksjonen på Big One fabrikken.
Vanligvis, så kunne de vel brukt f.eks. samme pizzabunn-bakeri da. Kanskje ikke alle maskinene kunne brukes til begge pizzaene.
Men kanskje halvparten av maskinene kunne brukes til begge pizzaene da.
Da hadde man jo spart penger. Såkalte synergier, som det heter i næringslivet.
Det er jo derfor, at bedrifter blir kjøpt opp av andre bedrifter, såkalt ‘take-over’. Som at Aker kjøpte Kværner, eller var det omvendt.
Og begge de firmene gikk jo dårlig, og nå går det så det suser, og de tjener masse penger.
Da spilte vel såkalte synergier en hvis rolle skulle man tro.
Så det virket rart for hvis ikke slike synergier skulle utnyttes på et lite sted som Stranda, når Stabburet eier begge fabrikkene.
Det virket også litt snodig at de skulle ‘gjemme bort’ pizzafabrikkene på et så lite sted.
Og når det er snakk om Sunnmøringer, så har vel de et rykte på å bare tenke på penger hele tiden. At de er veldig flinke til å tjene penger, i forhold til andre deler av landet, og setter vel da penger høyere da kanskje, ifølge rykter osv.
Og alt hemmeligholdingen i Dagbladet artikkelen, virket snodig.
F.eks. fikk ikke dagbladet journalisten lov å se topping-avdelingen.
Og hun ble fulgt nøye av en person som gikk foran og en person som gikk bak. Så det virket veldig strengt synes jeg.
Jeg skal se om jeg finner linken:
www.dagbladet.no/nyheter/1997/12/28/48643.html
Også fant jeg også et sted hvor det stod at Norsk Kjøtt, var det vel, hadde mistet kontrakten på å levere kjøttet til kjøttblandingen til Grandisaen.
Det var en artikkel som heter ‘Grandiosaeventyret over’, eller noe sånt noe.
Og det stod der at nå fikk de kjøttet levert direkte fra Stabburets fabrikk i Fredrikstad.
Og det er også de lager, ettersom jeg har forstått, de runde gule leverposteiboksene.
Og en gang jeg chattet på en chatte-kanal, sol.20ognoe eller sol.30ognoe, eller noe sånt, så kom jeg inn i diskusjonen, på en stille kanal, akkurat etter at en kar hadde forklart at de puttet hjernemasse i leverposteien i de boksene.
Så da hadde jeg jo det også i bahodet.
Også så jeg på engelsk Wikipedia, og i en artikkel fra NTNU eller Universtitet i Trondheim, at ‘Grandisen’ er ekstremt populær blant unge, og at ‘bestemor lager ikke grandiosa’.
Det fikk meg til å lure på hvorfor de bruker så mye eldre folk i grandiosa-reklamene, hvis ikke bestemor kjøper ‘grandis’ uansett.
Og det står på Grandiosaen, husker jeg en tidligere kamerat av meg fra Lørenskog, Øystein, pekte på, at det er Norges mest spiste pizza.
Men man skulle vel tro at Stabburet skulle fokusere på at det er den mest _solgte_ pizzaen?
For de tenker vel på salg, først og fremst?
Målet dems er vel å tjene penger?
Men men.
Og når jeg jobbet på Rimi Bjørndal, som låseansvarlig, ved siden av studier, så var de to kollegaer der, som absolutt ville at butikksjefen skulle bestille La Mia pizza kylling.
Enda denne pizzaen ikke var i Rimi sortementet.
Og vi hadde jo kanskje 15 typer pizza der, hvis ikke mer.
Men disse kara skulle absolutt ha et slag vi ikke hadde.
Og dette var ikke noen såne jåle-karer, eller hva man skal kalle det.
Jeg synes det virka litt ‘fisefint’ eller ‘snobbete’, at man ikke ville spise Grandiosa eller Big One eller Orginale eller Dr. Oetker, eller de andre pizzaene.
De skulle absolutt ha en med jentenavn og kylling i.
Og det synes jeg ikke virka typisk dem.
Og også med Bakers kneip til 4,90 har jeg sett lignende reaksjoner fra gamle Rimi kolleger.
Og samme med potetgull, blant snobbete kunder i Oslo Sentrum, der jeg bodde.
‘Han skal vel ha potetgull han’, en eldre ‘fisefin’ kunde, som kommenterte meg høyt til en ‘snobbete’ dame i køen da.
På St.Hanshaugen.
Den samme holdningen er det til flere andre varer.
Pizza Grandiosa, melange, Idun Tomatketchup.
Det er nesten ikke politisk korrekt å kjøpe dem, eller hva man skal kalle det.
Det er nok fler ting og, som gjorde at jeg begynte å lese om dette, men nå har jeg bare nevnt de tingene jeg har i hue.
Så jeg begynner nesten å mistenke at det kan forekomme at det blir puttet tull i maten.
Så jeg tenkte at jeg kunne jo prøve å gjøre min del, med å prøver å skrive om det jeg har klart å lese meg til på nettet osv.
I tilfelle det skulle vise seg at det var noe tull ute og gikk da.
Så at folk, i hvertfall noen, kanskje hadde dette i allefall litt i bakhodet i det minste.
At det kan være folk som er så mektige, at de har næringsmiddelsmyndighetene mer eller mindre i lomma, og som kan spekulerer i å putte tull i maten.
Hvis man mistenker at det kan være noe sånt som foregår, så burde man vel si fra.
Så det er det jeg prøver på da.
Håper dette svarte på spørsmålet ditt, hvis ikke så bare si fra, så skal jeg prøver å forklare bedre!
Mvh.
Erik Ribsskog
Johncons
17.des.2007 kl.23:29
Ja, nå glemte jeg selvfølgelig Rimis EMV (Egne Merkevarer) pizza, fra 90-tallet vel, (jeg er ikke sikker på om den finnes ennå).
Pizza Grandama
Når den var ny, og når jeg stod og stabla frysevarer, som jeg gjorde ganske ofte. (Jeg gjorde vel de fleste arbeidsoppgavene på Rimi ganske ofte, litt forskjellig fra butikk til butikk da selvfølgelig. Hvis det var en stor butikk, og jeg var butikksjef, som på Rimi Kalbakken, så var det vel heller sånn at jeg synes det var viktigere å prøver å holde oversikten, enn å bare jobbe meg sanseløs med å rydde hyller og alt mulig. Jeg synes det var viktigere prøve å bruke hue noen ganger. Men jeg kan tenke meg at folk ikke synes jeg brukte hue der, men da hadde jeg på forhånd fått beskjed av Rimi Distriktsjefen, i det distriktet jeg forlot, for å begynne på Kalbakken, at jeg skulle drive Kalbakken på samme måte som Nylænde, og at det var noe ‘de’, altså jeg regna med distriktsjefene og regionsjefen, hadde bestemt.
Det var det Fjellhøy som sa, gjentatte ganger at var viktig, like før jeg begynte på Kalbakken.
Så det kom litt skeivt ut der, også ble det værre og værre.
Men jeg tror ikke distriktsjefen i det nye området, som kalbakken var, var med på denne bestemmelsen, som Fjellhøy refererte til.
Dette mistenker jeg at sånn situasjonen ble senere, da distriktsjef Anne, jeg kommer ikke på etternavnet, klagde på meg for at jeg var dårlig til å nullstille meg.
Så den gamle distriktsjefen min da, Fjellhøy, insisterer gjentatte ganger at ‘vi’ ville at jeg skulle drive butikken på samme måte som Nylænde. Og at dette var fundamentalt viktig fikk jeg inntrykk av fra han.
Mens den nye distriktsjefen, Anne, et par måneders tid etter at jeg begynte på Kalbakken, klagde på at jeg var så dårlig til å nullstille meg, og forklarte hvor viktig det var å nullstille seg når man begynte i en ny butikk.
Så på bakgrunn av dette, så tror jeg at det som Fjellhøy refererte til som ‘vi’, altså som jeg trodde var distiktsjefene (Anne og Fjellhøy), og f.eks. regionsjefen.
Jeg tror dette må ha skjedd bak ryggen på den nye distriktsjefen Anne der.
Og hun igjen, synes jeg prøvde å lure meg, ved at jeg gikk til en dobbelt så stor butikk, og hun lot som ingenting, og ville ikke ha noe møte om å gå opp litt i lønn.
Fordi det er vanlig at man går opp i lønn, hvis man blir ‘forfremmet’ på en måte, som jeg vil si det er, å få en butikk som har dobbelt så stor omsetning.
Så jeg følte det som om at de, eller ihvertfall Anne, prøvde å lure meg på lønnen osv.
Så det var litt sleipt synes jeg.
Og hun sa flere måneder etterpå, at det var ikke noe automatikk, i at man gikk opp i lønn, når man byttet butikk.
Men dette var en butikk, med dobbelt så høy omsetning, og som hadde vært ICA før.
Og jeg viste at han som var butikksjef der før meg, Kenneth, hadde 300′ i årslønn.
Så at jeg bare skulle bli stående på 260′. Enda jeg var eldre enn Kenneth, og hadde vært i firma mye lengre.
Og enda det var vanlig å gå opp i lønn, når man gikk til en større butikk. (Som f.eks. da jeg fikk fra ass. butikksjef på Rimi Nylænde, til ass. butikksjef på Rimi Bjørndal, da satt distriktsjef Skodvin meg opp i lønn).
Så om hun, Anne, ikke skulle sette meg opp i lønn, når jeg gikk fra Nylænde med ca. 400′ i uka i omsetning, til Kalbakken, med bl.a.egen kjøttavdeling og vel ca. 800′ i omsetning i uka, hvis ikke mer, hvis jeg husker riktig.
Det synes jeg var rart.
Hun burde i hvertfall ha tatt en prat om det.
Så jeg synes det var rare ting fra både distriktsjef Fjellhøy og distriksjef Anne, i forbindelse med de problemene som var på Kalbakken.
Så hvis noen gir meg skylda for alle de problemene, så vet jeg ikke hvor enig jeg er i det.
Jeg får vel ta min del av skylda, men at jeg skal få all skylda, det går jeg ikke med på.
Jeg tror det må ha vært noe tull som har foregått der, bak teppet, eller hva de kaller det.
Men men.
Tilbake til Pizza Grandama ja.
Det var rundt 95 kanskje, da jeg jobbet som Ass. Butikksjef på Rimi Nylænde.
Og stabla frysevarer da.
Så kom butikksjef Elisabeth bort til meg, og sier at ‘det er ikke noe tull med den nye Pizza Grandama altså, det er fra Sæther bakeri i Sandefjord, så det firmaet kjenner jeg til, så den pizzaen er det ikke noe tull med’.
Når jeg tenker på det nå.
Da synes jeg dette var rart.
Fordi jeg hadde skjønt det hvis jeg hadde spurt.
F.eks. ‘Hei Elisabeth, tror du det er noe tull med den nye Pizza Grandama eller?’.
Men nei.
Jeg pleide aldri å skravle så mye om løse ting med hu Elisabeth eller den gamle assisterende der Hilde.
Det funka mer sånn, at nå jeg ble låseansvarlig, så sa Hilde til meg, at jeg måtte bare finne min egen ledelsesstil osv.
Så gikk det et par dager da.
Så sier samme Hilde da, på en streng måte da, at jeg måtte bli strengere mot de ansatte, elles så blei hu og Elisabeth upopulære.
Så jeg lærte hvordan det skulle være i Rimi osv. ja.
Og jeg var jo fersk som leder, og jeg hadde dårlig råd, så jeg trengte den ekstra lønna, så jeg begynte ikke å krangle på det.
Men jeg prøvde vel å legge meg på samme linja som dem, og det samme skjedde når jeg begynte på Rimi Bjørndal, og jobba sammen med butikksjef Kristian og Ass. Butikksjef Irene.
Men det er klart, hvis jeg hadde fått lov å besteme ledelsesstil selv, da jeg begynte som Rimi-leder, på Rimi Nylænde, så hadde jeg nok heller prøvd å lede skiftene og ettehvert butikken, på en kanskje litt mindre autoritær måte.
Jeg ville nok ha valgt en ledelsstil mer lik den jeg gikk over til, i de siste tre-fire årene jeg jobbet i Rimi, fra jeg begynte som butikksjef på Rimi Langhus i 2001 var det vel, og deromkring.
Selv om en mer demokratisk ledelsstil, nok ikke var så vanlig i Rimi.
Og jeg hadde ikke intrykk av at Skodvin likte det så særlig heller.
Det var mest sånn autoritær, diktator stil som gjaldt tradisjonelt, fikk jeg inntrykk av.
Men det var vel også butikksjefer med mer moderne ledelsesstil.
Og også distriksjefene hadde jo sine egen ledelsstil, men jeg hadde inntrykk av det for det meste var veldig autoritære ledelsstiler, som ble brukt av mange av dem.
Så jeg prøvde å holde meg litt unna distrektsjefene, og prøvde å styre mest mulig med driften av butikkene selv, så langt det var mulig da.
Men men.
Fikk jeg forklart det med pizzaen da.
At nå er jeg litt mistenkelig på den Pizza Grandama pizzaen.
Og også fordi at en gang, så sa kameraten min fra Gjerde VGS, Magne, som også var butikksjefen som ansatte meg i Rimi, da han var butikksjef på Rimi Munkelia.
Jeg klagde litt på butikksjef Elisabeth, at det virka som om hun skulle dekke over butikksjef Belina, eller hva hun het, fra Askergata og Ringen. (Hun som var sjefen til kona til Magne, Elin, på Rimi Askergata).
Og da svarte Magne bare, ‘åja, du mener mafian’.
Så prøvde jeg å få lirke ut hva han mente med det da.
Men da blei’n bare alvorlig og stille.
Så jeg lurer på om hun Elisabeth, ei blond dame, som var samboer med ei dame med mørkt hår, ganske høyt opp i LO.
Jeg fikk i hvertfall inntrykk av at hun dama til Elisabeth, var rimelig høyt opp i LO, husker jeg, fra da jeg jobbet på Rimi Nylænde.
Og vi var jo på vorspiel der, i leiligheten dems på Nordstrand, og da jobba hu Liv, eller hva hu het, med LO-papir arbeid da, mens vi Rimi-gjengen hadde vorspiel til julebordet i Bekkelagshallen vel, eller var det Ekebergresturanten (Det varierte litt). Det kunne også ha vært at vi hadde personalmøte der eller noe, den gangen jeg nevner nå, når hu Liv, som jeg tror hu het, jobba med LO-arbeid, mens vi andre festa eller prata eller hva vi gjorde.
Men men.
Så det kan jo ha vært at det var mafia, og ikke noe Magne tulla med.
Fordi Magne ble alvorlig, kanskje litt redd, eller i hvertfall tilbakeholden, også ville’n ikke si noe mer, om hva han mente med mafia.
Når jeg klagde litt på at Elisabeth beskytta/dekka over for feilene på Rimi Ringen, når jeg nevte det for Elisabeth, at ‘hva er det hu Belina, eller hva hu het, driver med på Rimi Ringen da, det ligger jo esker med varer som skal stables langs hyllene, sånn at kundene ikke får tak i varene osv’.
Noe sånt.
Og da svarte Elisabeth.
‘Hu Belina hu er flink hu altså. Du skal ikke klage på hu altså. Hu er flink. Så du skal ikke klage på hu altså’.
Noe sånt, i en litt halvveis truende måte.
Og hu ville ikke diskutere det butikkfagelige, som jeg var opptatt av da.
Hu skulle bare forsvare hu der Belina, eller hva hu het, fra Askergata og Ringen, og gamle sjefen til Elin, kona til Magne, fra Askergata.
Men men.
Ja så jeg begynner nesten å mistenke at det kan være noe sånn kommunist/sosialistmafia, som holder sammen, og dekker over hverandre.
Og at dette kan være inn i arbeiderbevegelsen, og LO og sånn da.
Sånn som hu Liv, som virka veldig myndig, enda Elisabeth var jo myndig hu og, må man vel si.
Hu var vel mer sånn ‘tomboy’ stilen.
Men men.
Og broren hennes var kriminell, fikk jeg inntrykk av, så han ble satt til å stable flasker på flaskerommet vårt et par ganger husker jeg.
Sånn der intern disiplinering av familiemedlemmer på Rimi, eller hva man skal kalle det.
Men men.
Ja, at det kan være noe kommunist/sosialistmafia, i LO og Arbeiderbevegelsen osv., som kanskje har blonde folk som slaver da, og som kanskje putter mye tull i maten, som EMV, Rimi Egne Merkevarer, som Pizza Grandama da.
Og også merkevareprodusenter som Stabburet, Forma (Forenede Margaringfabrikker) med Melange, HOFF poeteter muligens.
Sånne mer eller mindre halvkommunistiske matvareprodusent-firma, som gjerne har bruk av stjerner i logoene og på emballasjen osv. (Og Rimi-posen f.eks. da).
Og også norrøne navn.
At det er en kommunistmafia i Norge, som har infiltrert LO og Arbeiderbevegelsen (Arbeiderpartiet da).
Og som er så mektige, at de kan ha slaver, og putte døde folk osv i maten.
For denne mafiaen kontrollerer myndighetene og mattilsynet og næringsmiddelstilsynet og slikt uansett, så det gjøre mer eller mindre som de vil.
Og at disse kan være kontrollert av Illuminati eller noen som har en agenda mot blonde/norrøne, og at det holder blonde/norrøne som slaver da.
Og at kommunistene nok må ha drept en del norrøne norske folk siden krigen, altså blonde da, og putta dem i maten osv. da.
At det kan ha vært noe med russerne som stod i Finnmark etter slutten av 2. verdenskrig.
Og at Sovjet egentlig fikk Norge, etter krigen, bare ikke på papiret, og at han svensken kanskje viste om en ting eller to, da han sa at Norge var den siste Sovjetstaten.
Men men.
Jeg skal skrive noe artigere neste gang, så ingen skal påstå at jeg skriver om kjedelig ting, og ikke noe underholdende og morsomt, som på TV.
For det må man jo huske på, at det er ikke bra.
Men sånn er det.
Så får jeg prøve å huske på det til neste gang.
Mvh.
Erik Ribsskog
