Stikkord: Psykiatrien i Vestfold

PS.

Ja, det her kan jeg forklare.

Det var onkelen min, Martin, som sa han var så bekymret for meg, da jeg jobba på gården til hun som var dama hans da, Grethe Ingebrigtssen, i 2005.

Så han ville at jeg skulle dra til lege, for å sjekke om at jeg hadde blitt stressa, etter at jeg hadde hørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ da.

Så jeg ble med på det, etter en del masing da.

Han mente at han ikke fikk roa da, før jeg hadde gått lege osv.

Noe sånt.

Så jeg gikk til lege, en i Helgeroa, og forklarte om det, at jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’ da.

Og at det var noe greier som foregikk i England og, som jeg ikke var helt sikkert på hvordan hang sammen med det som foregikk i Oslo.

Så da ville legen at jeg skulle gå til noe psykolog.

Jeg tenkte det var greit, for da ville de skjønne, at det her ikke var noe jeg innbilte meg, at jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

Men psykologen hun var ikke helt med da, må jeg si.

Altså, noen ganger tok jeg pauser i arbeidet på gården.

Enda jeg jobba mye på gården, og rydda hele eiendommen omtrent, for nedsagde trær og sånn.

Og heiv det i hauger.

Og gravde grøfter og alt mulig.

Onkelen min sa at han hadde vært i ulykke på motorsykkel, så han kunne bare jobbe en time hver dag.

Og den første dagen dem ville ha meg til å jobbe der, så satt dem bare og kosa seg, mens jeg dro noe planker opp en skråning da, og isen hadde ikke gått vekk helt enda.

Så de brukte meg som en slave, på gården, vil jeg si.

Med veldig detaljerte ordre, og de kommanderte meg fram og tilbake da.

Mest onkelen min, Martin.

Så jeg mistenker at han er noe Illuminati.

Jeg ba jo søstra og broren min, om å komme ned der, til Kvelde, da jeg dro dit, ved påsketider, 2005.

Jeg begynte å fortelle hva som hadde skjedd, på nytt.

Og da begynte broren min å klage, på at jeg gjenntok meg selv hele tiden.

Ettersom jeg sa mye av det samme, til han og søstra mi, som jeg hadde sagt til han på telefon tidligere.

Men det var jo poenget da, at jeg skulle si det til begge samtidig da.

Så det var jo meningen å gjenta meg selv, jeg ville bare at alle skulle prate om det samme.

Så det virka litt rart da, det han sa, og nå og.

Og jeg sa, at kanskje vi kunne flytte til Canada, eller noe.

For å komme unna det her ‘mafian’-greiene da.

Men da bare brøt søstra mi sammen, og sa at hun måtte bo i Oslo.

Jeg skjønner ikke hvorfor hun må bo i Oslo absolutt.

Men nå har jeg ikke noe mer kontakt med henne, så det kan være det samme.

Men men.

Jo, så hun psykologen, hun ville at jeg skulle ta Risperdal da, for da mente hun, at vi kunne finne ut om det her ‘mafian’-greien var reellt, eller ikke.

Hvis jeg tok medisinene og jeg ikke trodde jeg hadde overhørt at jeg var forfulgt av ‘mafian’, ja da var det ikke reellt.

Så det ville hun finne ut sånn da.

Jeg, jeg var sikker på at det var reellt, og jeg har hørt at det mye bivirkninger med sånne medisiner, så jeg så ikke helt poenget med å ta det.

Jeg synes det her greiene gikk litt langt.

Men hun psykologen skulle også kontakte Lånekassa og sånn, hadde hun sagt, for jeg bodde i et lite skjul, eller veldig liten hytte, på eiendommen til hun eksdama til onkelen min sin gård.

Et skjul/liten hytte, uten isolering og uten strøm og uten vann da.

Så onkelen min la en skjøteledning fra låven, så fikk jeg strøm der da.

For det var kaldt der i april og sånn.

Så det var som jeg var en slave, som bodde i et skjult.

Så det var litt nedverdigende kanskje.

Men jeg var litt stressa pga. det her ‘mafian’-greiene da.

Så jeg tenkte mer på hva det kunne være, enn hva som foregikk for øyeblikket på den gården da.

Så sånn var det.

Så hun psykologen, Silke et eller annet, fra Tyskland, men gift med en nordmann.

Jeg hadde ikke noe bra kontormulighet, men brukte veldig mye av tida mi, på å gjøre arbeid på gården.

Men hun skulle kontakte Lånekassa, sånn at jeg kunne få nytt studielån.

For jeg måtte avbryte studiene i Sunderland.

Og psykolog-dama skulle også kontakte noen kreditorer, og få til noe gjeldsordning, på noen smålån jeg hadde.

Det skulle egentlig søstra mi ordne, ønsket hun, i april, det året, så jeg sa det var greit.

Men hun gjorde ikke noe.

Så da ville hun psykolog-dama gjøre det da.

Og jeg skulle få noen syke-penger, eller noe.

Men hun drøyde det arbeidet, så jeg fikk ikke noen penger, selv om jeg jobba mye på gården og sånn da.

Så det tæra på det som var igjen fra studielånet fra Sunderland.

For jeg måtte betale for mat, mellom 500 og 1000 kroner i uka vel, til hun Grethe da.

Så sånn var det.

Så jeg fikk ikke noe penger for jobbinga på gården, men jeg fikk bo i det skjulet da, eller hytta da.

Så sånn var det.

Så jeg syntes hun Silke-dama, la press på meg, for å ta medisiner.

At hun ikke ville ordne med det økonomiske, for meg, før jeg begynte å ta noen piller.

Noe som jeg ikke syntes var en så god ide.

Så jeg prøvde å prate henne til fornuft, og forklare henne at det var ikke noe feil med meg.

Men jeg ble enig om å ta et kompromiss da.

Jeg kunne kjøpe pillene på apoteket.

Så kunne jeg ha de stående.

Men uten at det var snakk om at jeg skulle spise de pillene.

Det var bare hvis jeg plutselig forandret mening for eksempel.

Det var opp til meg.

Så avtalen var bare at jeg skulle kjøpe pillene på apoteket, men ikke begynne å ta de.

Så sånn var det.

Bare for å forklare om det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog