johncons

Stikkord: Radio 1 club

  • Min Bok 2 – Kapittel 95: Fler erindringer fra det andre og tredje året jeg bodde i Oslo

    En gang, i tiden før jeg dro i militæret vel.

    Så var Magne Winnem, Andre Willassen og jeg, ute på byen, i Oslo.

    Vi dro på Radio 1 Club, (hvis ikke de hadde skiftet navn til Hit House, på den her tiden da).

    (Hit House ble etterhvert kalt ‘Shit House’, forresten, (som slang), og fikk dårlig rykte, husker jeg.

    Noe jeg syntes var synd, for jeg hadde jo sjekka opp min del av damer, på Radio 1 Club, for å si det sånn.

    For eksempel Laila Johansen og Ragnhild fra Stovner, som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2).

    Jeg husker det, at jeg kom bort fra Willassen og Winnem, inne på Radio 1 Club der.

    Og jeg husker at jeg var veldig full.

    Tre karer dro meg med på å spille biljard, oppe i andre etasjen der.

    (Jeg tror ikke at Radio 1 Club hadde biljardbord.

    Så det het kanskje Hit House, på den her tiden).

    En annen kar, og jeg, spilte på lag.

    Mens to kamerater spilte på det andre laget da.

    Og jeg husker det, at jeg kom borti ei kule, i fylla.

    Og etter kampen, så begynte han ene på motstanderlaget, (en med ganske kort, mørkt hår vel, med gele i, tror jeg), å skulle banke meg opp.

    Og han slo meg mange ganger i trynet, husker jeg.

    Men han slo så løst, at jeg merka det nesten ikke da.

    Men det ble en skikkelig scene da.

    (Må man vel si).

    Og jeg var jo stup full, så jeg hadde nok problemer nesten, med å holde meg på beina da.

    Så jeg sleit skikkelig da, når disse her bråkmakerne begynte å tulle med meg da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og som om ikke det var nok.

    Så var det sånn, når Willassen, Winnem og jeg, hadde gått ut fra diskoteket, om natta, like før stengetid vel.

    For å komme oss hjem vel.

    Siden Willassen vel var like full som meg vel, minst.

    For det var sånn, at Willassen, han hadde glemt igjen dressjakka si, (var det vel), oppe ved biljardbordet der da, på Radio 1 Club/Hit House.

    Der hvor jeg like før hadde vært i slåsskamp da.

    Og jeg var liksom den av oss tre, som bodde i Oslo da.

    Og den av oss som hadde vært mest på Radio 1 Club vel, (må man vel si).

    Jeg dro jo dit noen ganger aleine, allerede da jeg bodde på Abildsø vel, på noen lørdagskvelder.

    Og Magne Winnem hadde jo, (som jeg har skrevet om tidligere, i Min Bok 2, en lei tendens, til å plutselig bare forsvinne, når han var på Radio 1 Club da.

    Selv om han hadde for eksempel hadde lovt å låne meg penger, sånn som han gjorde, nyttårsaften 1989).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg fant jakka til Willassen, oppe ved biljardbordet der da, på Radio 1 Club/Hit House.

    Og da jeg skulle gå ut, fra diskoteket igjen.

    Så gikk jeg trappa ned til første etasje der da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og da satt faktisk de to bråkmakerne, som han ene av hadde begynt å slåss mot meg, i trappeoppgangen der, ned til første etasje på Radio 1 Club/Hit House der da, husker jeg.

    Men da gjorde de ikke noe fysisk, når jeg møtte dem igjen da.

    De bare satt der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den første gangen, som jeg var på Ungbo der.

    Nemlig i det introduksjonsmøtet, som hu unge, slanke, lyshåra dama, fra Vestlandet og jeg var på, før vi flytta inn, på Ungbo der, i Skansen Terrasse 23 da, (sommeren 1991).

    Så husker jeg at overhørte det, like etter at dette møtet var ferdig vel.

    (I stua/gangen på Ungbo der).

    At Inger Lise sa til Per, at ‘han var nesten like kjekk som deg han’, (om meg da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det siste året, som jeg gikk på NHI, så hadde jeg et fag, som het organisasjon, samarbeid og ledelse vel.

    Hvor vi fikk i oppgave, å skrive om organisasjonen, til et firma.

    Var det linjeorganisasjon, for eksempel.

    Og vi skulle også legge ved organisasjonskart, mener jeg å huske.

    Jeg hadde jo vært på jobbintervju, på Rimi Rosenkrantzgate, noen få måneder, før det her.

    Og min bestekamerat, (må man vel kalle han), fra den her tiden, nemlig Magne Winnem, jobba jo som assisterende butikksjef/butikksjef, i Rimi da.

    Så jeg tenkte at jeg kunne velge Rimi da.

    (Eller Hagen-gruppen, som firmaet/konsernet vel ble kalt, på den her tiden).

    Siden vi hadde fått en innleveringsoppgave, som gikk på å skrive om et stort, norsk firma da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg ringte Rimi, i Sinsenveien, flere ganger, da.

    Men de sendte meg ikke noe organisasjonskart, eller noen ting, i det hele tatt.

    Så jeg måtte ringe igjen og igjen da, til Rimi/Hagen-gruppen, og ble forsinket med oppgaven da.

    Til slutt, så var det en leder/medarbeider, på hovedkontoret til Rimi der, som forklarte meg det, at Hagen-gruppen ikke var et børsnotert selskap.

    Og som fortsatte med å forklare meg det, at jeg nok heller burde prøve å kontakte et børsnotert selskap, for å få hjelp til den her oppgaven, fra de da.

    For de var visst ikke helt sikre, i Rimi/Hagen-gruppen, på hvor mye informasjon, som de ville gi meg, (en NHI-student), om sin organisasjon da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så da kontaktet jeg istedet UNI Storebrand, husker jeg.

    (Som vi hadde vært på bedriftbesøk hos, det første eller andre året, på Sande Videregående, husker jeg.

    Den dagen som Larvik-bandet Drama ble oppløst, husker jeg, at jeg leste, på forsiden av en avis, på kafeteriaen, på Drammen Jernbanestasjon, den dagen, (var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    UNI Storebrand, de sendte et ganske forseggjort skriv, (var det vel), med organisasjonskart, og det hele, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Og de hadde vel linjeorganisasjon, mener jeg å huske.

    Eller linjeorganisasjon med stab, var det kanskje.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men jeg ble jo forsinka, på grunn av det her tullet, fra Rimi/Hagen-gruppen da.

    Det var vel sånn at de lovte å sende meg organisasjonskart, mener jeg å huske.

    Men så ombestemte de seg vel, (sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Eller, man må vel nesten si, at Rimi/Hagen-gruppen, brøt et løfte, som de hadde gitt meg, om å sende meg organisasjonskart og annen informasjon, til den oppgaven jeg hadde, i det organisasjon/ledelse-faget, på NHI da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå har jeg drevet mye med webdesign osv., i dag, så dette kapittelet, som jeg skriver på idag, det blir nok ikke så utrolig langt, dessverre.

    Men jeg har fortsatt en del notater her, om ting som skjedde, i tiden før jeg dro i militæret, sommeren 1992.

    Så vi får se om jeg klarer å få skrevet mer om dette, en av de neste dagene.

    Vi får se om jeg klarer det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 69: Enda mer fra OBS Triaden, mm.

    På OBS Triaden, så begynte det også å jobbe en ung mann etterhvert, som var sønn av en Nille-grunder, husker jeg.

    Dette var en kar med lyst hår, (og briller muligens), mener jeg å huske.

    På julebordet, (det andre, altså det i 1991), så fikk jeg med han, for å sjekke opp ei dame, som satt alene, hele kvelden vel.

    Og det var ei som het Helene vel.

    Det var liksom litt mer kjedelig, dette julebordet, i det forsamlingslokalet.

    Så hu pene kassadama satt der uten å bli sjekka opp hele kvelden vel.

    Hu sa til meg og han Nille-sønnen at hu hadde kjeda seg, men at det var bedre der, når vi dukka opp hos henne.

    Noe sånt.

    Dette var ikke kassaleder-Helene, men ei annen Helene.

    Hu hadde øyer som skinte/lyste, overhørte jeg at broren til hu lyshåra snella i frukta sa en gang, på spiserommet vel, (og det skulle visst være muligens som mine øyne og, hvis jeg husker det jeg overhørte riktig. Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I kassa så hadde det også begynt ei dame, som jeg syntes at var litt for naturlig nesten.

    (80-tallet var jo såvidt passert).

    Så hu dama var ganske deilig, men hu ble litt for naturlig for meg.

    Og hu hadde også ‘kommune-farget’ hår vel.

    På julebordet, i 1991, (i det forsamlingslokaet, på Rasta der), så hintet vel kassaleder-Helene, om at jeg skulle sjekke opp hu naturlige unge dama, (mener jeg å huske).

    Hu var ganske fin hu naturlige dama.

    Hu hadde fin og sexy kropp vel.

    Men hu minte meg kanskje litt om for eksempel Vigdis Tysnes, (eller noe), i trynet, (ei jente fra Bergeråsen, som ikke gikk for å være så populær da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men, jeg kjeda meg etterhvert litt, på det julebordet.

    Og gikk ned i kjelleren der.

    (For dette julebordet hadde ikke for eksempel gratis røyk da, som det forrige.

    Og ikke fri bar heller, tror jeg.

    Butikksjef John Ellingsen hadde vel til og med glemt å ta med smør).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men da jeg var nede i første etasje der, husker jeg.

    Litt utpå kvelden da.

    Så så jeg plutselig at en ung dame og en ung mann, kom ut fra herredoen der.

    Og det var hu naturlige dama, (som ganske nylig hadde begynt i kassa da), og han Nille-sønnen da, (husker jeg).

    (Så de hadde hatt sex inne på doen der da, sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også noe slags konkurranse, på det her julebordet.

    Jeg tror det var sånn, at alle måtte ta med seg en gave.

    Også var det ei kjedelig kontordame, (eller noe), som delte ut disse gavene.

    Og da vant jeg en halvoppdrukket halv whiskey-flaske, (mener jeg det var), som var gitt av broren til Cathrine Løvdahl, (mener jeg at det var).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde hatt fri denne lørdagen, (mener jeg å huske).

    Dagen før så hadde jeg igjen vært på Radio 1 Club, husker jeg

    Og der møtte jeg ei ung, nett, (og veldig ‘hot’, må man vel si), dame, (i slutten av tenårene vel), som ble med meg ut, etter at diskoteket stengte.

    Men jeg fikk vel ikke prata ordentlig med henne, (tror jeg).

    Og det var ikke sånn at hu skikkelig runka meg, (med hånda inni buksa mi), ved et bord, inne på Radio 1 Club der, sånn som hu Ragnhild fra Stovner hadde gjort, et drøyt år før det her, liksom.

    Og når vi kom bort til Jernbanetorget, så spøy hu.

    Og da visste ikke jeg hva jeg skulle gjøre.

    For hu spøy borte ved en gjeng med pakistanske tenåringsgutter der.

    (Og jeg var rimelig pinglete på den her tida, for å si det sånn.

    Dette her var før jeg var i militæret, osv., så jeg veide vel bare såvidt over 60 kilo vel).

    Og jeg fikk liksom ikke noe særlig mer kontakt med henne.

    Så det ble ikke til at jeg ble med henne hjem, eller at hu ble med meg hjem, liksom.

    Men til slutt så prata vi ikke mer med hverandre engang, på Jernbanetorget der, så jeg tok vel bare nattbussen hjem, (eller noe), tror jeg.

    Uten at jeg vet hvordan hu kom seg hjem.

    Men det stod så mange pakistanske tenåringsgutter, like ved der hu stod.

    Så jeg var kanskje litt redd for de og, må jeg innrømme.

    (Siden jeg var så pinglete).

    Jeg tenkte at de kanskje ikke likte at jeg hang sammen med hu fulle tenåringsjenta da.

    (For jeg syntes kanskje at de så litt stygt på meg da).

    Selv om jeg bare var 21 år gammel selv da.

    Så var jeg jo to-tre år eldre enn henne vel, hvis jeg skulle gjette.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og jeg selv hadde også drukket mye, på Radio 1 Club.

    (Eller om det utestedet hadde byttet navn til Hit House, på den her tida).

    Selv om jeg ikke spøy selv, på Jernbanetorget der.

    Men jeg husker at jeg brukte lang tid, på å finne ‘varmen’ liksom da, på det her julebordet da.

    (Som var dagen etter at jeg var på Radio 1 Club/Hit House).

    Så jeg satt vel og så bleik ut der, mener jeg at Frank, (eller hvem det kan ha vært), sa.

    Før jeg etterhvert våkna da.

    (Kanskje etter at jeg hadde fått drukket en del, osv).

    Så jeg var nok rimelig fullesjuk og utafor da, (i begynnelsen av det her julebordet, ihvertfall), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, som jeg var på Radio 1 Club/Hit House forresten.

    Så traff jeg hu fine dama, i den trappa, som gikk fra ved dansegulvet og opp til ikke langt fra garderoben der, på Radio 1 Club da.

    Og hu virka like interessert som meg, må jeg vel si.

    Jeg spurte henne hvor hu var fra.

    Og hu svarte ‘Holmenkollen’.

    Og jeg trodde jo at det liksom skulle bli den samme rutinen, som med Laila Johansen og Ragnhild fra Stovner.

    (Som jeg også møtte på Radio 1 Club).

    At vi skulle først drikke og flørte der, og så dra hjem til en av oss, og ha one-night-stand kanskje, (eller noe sånt da).

    For hu var veldig fin, og virka interessert, og kjemien stemte liksom da, (virka det som for meg, ihvertfall).

    Også kommer plutselig vakta der bort til oss.

    (En svær kar med hvit skjorte og som veide over hundre kilo vel).

    Til oss to unge voksne som stod der og prata på en veldig sivilisert og dannet måte, (må man vel nesten si).

    Jeg hadde vel dress på meg antagelig, og hu dama hadde vel kjole, tror jeg, (eller vi var ihvertfall begge to veldig formelt kledd da).

    Også brauter bare han vakta fram, at ‘her i trappa kan dere ikke stå’.

    (Noe sånt).

    Det var akkurat som at han gikk inn for å ødelegge for meg, mener jeg.

    Vi hadde vel ikke tenkt å stå i trappa hele natta heller.

    Men vi bare flørta litt der da, og prøvde bare å bli litt kjent med hverandre da.

    Og hu Holmenkollen-dama var jo dritfin da.

    Så han vakta på Radio 1 Club/Hit House, han gjorde jo sånn at jeg mista hu strøkne, deilige og fine dama, vil jeg si.

    Han ble vel antagelig sjalu, (eller noe), hvis jeg skulle gjette.

    (Hvem vet).

    Så det husker jeg at var skikkelig døvt, for å si det sånn.

    Ihvertfall når dette skjedde et par ganger da.

    For hu nette og hotte dama, som jeg møtte på Radio 1 Club der, dagen før julebordet, til OBS Triaden, i 1991.

    Det opplegget med henne.

    Det falt jo også i fisk liksom.

    Når hu begynte å spy, på Jernbanetorget der da.

    Så selv om jeg traff to damer, på Radio 1 Club, som jeg hadde sex med, (for å si det sånn).

    (Nemlig Laila Johansen og Ragnhild fra Stovner).

    Så var det også to veldig fine damer, som det liksom virka som at jeg skulle få snøret i bånn hos da.

    Men så skjedde det noe tull da, (eller sabotasje, kan man kanskje kalle det, fra han Radio 1 Club-vakta, og den pakistanske guttegjengen da), sånn at jeg ikke fikk snøret i bånn likevel da liksom.

    Så disse to episodene, de gjorde meg kanskje litt utilfreds da.

    Siden jeg var så nære, å få snøret i bånn, med to sånne skikkelig hotte og deilige unge damer da.

    Uten å lykkes likevel liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, mens jeg satt på med Knut Hauge og Lene fra Rælingen etter jobben, på OBS Triaden.

    Så begynte Knut Hauge og jeg, å prate om musikk da.

    Og så begynner Knut Hauge å si, at han digga Koto.

    (Et 80-tallsband vel).

    Også sier svarer jeg, åja Koto ja, det er de som har den ‘Dragons Lair’-sangen det.

    Men sangen het ‘Dragons Legend’ da, rettet Knut Hauge på meg da.

    Men den sangen, den var faktisk på en reklame, for et spill.

    Som het Dragons Lair, til Commodore 64.

    Det husker jeg, fordi at Kjetil Holshagen, han dro meg med til Spaceworld, i Risto-senteret, i Drammen, midt på 80-tallet.

    Spesielt for å vise meg den reklamen, (nærmest), vel.

    Den reklamen, den var for et spill, om en prinsesse, som en ridder skulle redde fra en drage da.

    (Eller noe sånt).

    Så derfra husker jeg den sangen da.

    Men jeg kjøpte vel også den sangen, på et samlealbum, det første året, som jeg bodde i Oslo, (nemlig da jeg bodde på Abildsø der).

    (Noe sånt).

    Sånn at jeg egentlig visste at den sangen het ‘Dragons Legend’ da.

    Men jeg sa vel bare ‘Dragons Lair’ da, uten å tenke meg så mye om kanskje.

    Siden jeg var litt ‘laid back’, muligens.

    Men Knut Hauge var vel ikke like laid back, tror jeg.

    Jeg mener at han lagde et nummer ut av det, at jeg sa feil navn, på den sangen, muligens.

    Men egentlig så var det bandet rimelig sært da.

    Eller ihvertfall rimelig ukjent.

    Så at vi begge hadde hørt om det bandet, (som Knut Hauge digga da, og som jeg syntes at den ene sangen til, var kul da), det var vel rimelig spesielt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som skjedde, det andre og tredje året, som jeg bodde i Oslo.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 2 – Kapittel 48: Ragnhild fra Stovner

    Jeg fikk ikke sove her nå, så jeg tenkte at jeg kunne skrive et nytt kapittel, av Min Bok 2.

    Like etter at jeg hadde begynt å jobbe på OBS Triaden, så dro Magne Winnem og jeg, ut på Radio 1 Club igjen.

    (Hvor jeg jo hadde møtt hu Laila Johansen, fra Skøyen, et snaut år tidligere).

    Igjen, så forsvant Winnem hjem tidlig.

    (Uten å si hadet engang, når han plutselig forsvant, (sånn som jeg husker det, ihvertfall)).

    Og igjen, så fant jeg ei dame der da.

    Dette var ei lyshåra og frodig dame, i begynnelsen av 20-åra vel.

    Jeg gikk litt rundt der, på Radio 1 Club, og hu Ragnhild, hu satt ved et rundt bord der da, (var det vel), i overetasjen der da.

    Og man hadde utsikt, ned til dansegulvet og barene osv., i etasjen under, fra det bordet, der hu satt, da.

    Hu satt vel der og drakk en drink eller en øl vel.

    Mens jeg sikkert gikk rundt og bar på en halvliter da.

    Og jeg spurte henne kanskje om hun hadde fyr, eller noe.

    Hvis ikke hun spurte meg om det da.

    (Siden dette var cirka 14-15 år før røykeloven kom, eller noe).

    Det visste seg at Ragnhild, hun var en rimelig uskikkelig jente.

    Det varte ikke lenge før hu hadde hånda si, inne i underbuksa mi, og klemte og dro i penis da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi satt ganske ‘øde’ til der.

    Og det var ganske mørkt.

    Så ingen la vel merke til denne sex-en, (må man vel kalle det), som vi hadde, inne på Radio 1 Club der da.

    Selv om jeg lurte på om en rydde-ansatt, (var han vel), som gikk forbi oss, en del ganger, skjønte hva vi dreiv på med da.

    (Det er mulig).

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    For jeg svarte jo med samme mynt, (hadde jeg nær sagt), når hu Ragnhild begynte å kjæle med snurrebassen min, mens vi sikkert også klina da, samtidig.

    Så hånda mi fant også etterhvert veien inn i trusa hennes, noen ganger, mens vi satt ved det her bordet, i overetasjen, på Radio 1 Club der da.

    Og vi kjøpte vel også en del øl og sånn, som vi drakk på da, de siste timene, mens diskoteket der var åpent.

    Mens vi råklina og ‘grise-klådde’ skikkelig på hverandres intime deler da, (må man vel si), mens vi satt ved det her bordet, ikke så langt fra garderoben, på Radio 1 Club der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg ble rimelig full etterhvert, husker jeg.

    Jeg hadde vel drikki rimelig mange halvlitere, vil jeg tippe på.

    (Det var kanskje derfor at Winnem dro tidlig hjem, fordi at det ble for mye drikking, for han.

    Hva vet jeg).

    Men da diskoteket stengte, så ble Ragnhild og jeg enige om da, at jeg skulle bli med, og ta nattbussen, sammen med henne, til der hu bodde, på Stovner.

    Ragnhild hadde ganske nylig flytta til Oslo.

    Og hu hadde flytta inn hos bestefaren sin, var det vel.

    I en to-roms leilighet, (var det vel), i en blokk, på Stovner da.

    Men så hadde bestefaren hennes død, ikke så lenge før jeg traff henne da.

    Og da hadde hu Ragnhild overtatt bestefarens leilighet, alene da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg husker det, at på nattbussen, til Stovner, så var jeg litt sånn salig og full da, (etter all den runkinga, fra hu Ragnhild, på Radio 1 Club, og etter all drikkinga mi da), så jeg husker at jeg klarte å gjøre noen sånne nesten slags grimaser, der jeg satt, nesten helt bakerst, på nattbussen, sammen med hu Ragnhild da.

    Og da husker jeg det, at noen lokale Stovner-ungdommer, slengte noen kommentarer om, at ‘sjekk han der da’, (eller noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da vi kom fram til leiligheten til hu Raghhild.

    Så var jeg rimelig full og også ganske så trøtt og sliten, husker jeg.

    Så jeg sovna på senga hennes, husker jeg, naken vel.

    Og da våkna jeg, (husker jeg), av at hu Ragnhild dreiv og sugde tissen min da, selv om den var maks halvstiv vel.

    Og da sugde hu Ragnhild meg skikkelig godt, husker jeg.

    Og uten å bruke noe kondom, eller noe, vel.

    Så hu var nok rimelig kåt, vil jeg tippe på.

    Og begynte nok å suge meg, for at jeg skulle våkne opp igjen, og ha sex med henne da.

    For hu Ragnhild, hu var flink når det gjaldt sex og sånn, men hu var kanskje ikke verdens slankeste og mest sexy dame da, (for å si det sånn).

    Hu var vel heller litt lubben eller kraftig kanskje.

    Nesten som hu Siri Rognli Olsen, mer eller mindre, kanskje.

    Noe sånt.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Og jeg våkna jo skikkelig opp, av den her suginga, til hu Ragnhild, etter at jeg hadde sovna der, (på en seng hu hadde der vel), i stua hennes da.

    Så etter det, så hadde vi skikkelig mye sex, hele natta omtrent da.

    Jeg lå oppå henne, i et par timer vel, i stua hennes da, hvor vi hadde samleie i misjonærstillingen da.

    Og jeg kjente etterhvert, (med penis), at livmorhalsen, (eller hva det var), til Ragnhild, begynte å trekke seg sammen, (gjentatte ganger), og lage skikkelig med bølger da, inne i bunnen av vaginaen hennes der.

    Så hu fikk nok sin del av orgasmer, (virka det som for meg, ihvertfall).

    Og dette skapte også en deilig følelse, for penis, (husker jeg), når hu Ragnhild begynte med de her livmorhalssammentrekningene sine da, (eller hva det var igjen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at vi hadde hatt sex, i en del timer, inne i stua der.

    Så dro hu Ragnhild med meg, inn på soverommet i leiligheten hvor der, husker jeg.

    Og der sov vi nakne, (muligens etter å ha hatt enda mer sex), på en madrass på gulvet der, (husker jeg).

    (Var det vel).

    Og når jeg våknet noe timer senere.

    Så husker jeg det, at jeg ble kåt, av å tenke på, at jeg lå ved siden av en naken dame der da.

    Så da hadde vi enda mer sex, (i misjonærstillingen igjen), husker jeg.

    Og da var det ekstra deilig, (husker jeg), siden jeg hadde blitt litt mer edru vel, siden kvelden før.

    Og da, så brukte vi vel ikke kondom heller, mener jeg.

    Men om vi brukte kondom, når vi hadde sex i stua hennes der, det husker jeg ikke.

    Men jeg hadde ihvertfall ikke kondom på meg, når hu sugde meg, i søvne der, husker jeg.

    For det var liksom før vi begynte å ha ‘ordentlig’ sex der liksom da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det viste seg det, at hu Ragnhild, hu var fra ‘Dalom’.

    Så akkurat like etter at det hadde gått for meg, etter at vi hadde pult, på soverommet hennes, søndag morgen.

    Så ringte det på døra hennes.

    Og inn kom så fire-fem ungdommer, fra ‘heimbygda’ hennes da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ragnhild sa noe til meg, om at hu egentlig kunne ha tenkt seg å ta en dusj.

    Og da svarte jeg, at ‘det skjønner jeg’, eller noe.

    For hu Ragnhild, hu var ei rimelig kåt dame da.

    Så jeg hadde jo fullt av fittesaft, på pikken min og området rundt, for å si det sånn.

    Men når denne patruljen, fra heimbygda hennes, overraskende dukka opp der da.

    Så måtte jo hu Ragnhild plutselig være en flink vertinne da.

    Så jeg bare tok på meg ‘disco-klærna’ mine igjen.

    Som denne helgen var en ‘the Clash/London Calling’ t-skjorte.

    Og en svart bomullsbukse, (som jeg hadde kjøpt i den klesforretningen, på Oslo City, hvor jeg hadde kjøpt den Levis-genseren, med amerikansk flagg på, mens jeg bodde på Abildsø da).

    Og en dressjakke, (som jeg hadde kjøpt, like etter at jeg flytta til Oslo, som del av en dress), på Cubus vel, på Oslo City. Men jeg hadde jo brukt denne dressen ganske så mye, som student, det første året mitt i Oslo, så den dressbuksa, den var rimelig slitt da, hvis jeg husker det riktig, og dressjakka, den var også rimelig slitt, så jeg pleide å få den renset ganske ofte, på renserier, osv., i Oslo, etter råd fra Magne Winnem vel, etter at mine mange byturer, i Oslo, hadde begynt å sette sine spor, på denne ‘party/jappe-dressen’ min da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at noen av kara, fra heimbygda, til hu Raghnhild.

    De sa til henne, at jeg ikke var noe til kar, (eller noe), da.

    Men at Ragnhild da svarte, at jeg var vel ‘grom’, eller noe, da.

    Men hvorfor disse bygdefolka prata dritt om meg, det veit jeg ikke.

    Jeg kjente jo ikke noen av dem fra før.

    Og jeg husker ikke engang hvilken bygd dette var, som hu Ragnhild var fra, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Denne søndagen, så måtte jeg også dra rett på smilekurs, på et hotell som het Olavsgård, (som lå ute i Skedsmo/Romerike der), med Matland/OBS Triaden.

    Siden Matland skulle bytte navn til OBS Triaden da, like før jul, dette året, (var det vel).

    Og Arne Thomassen, han satt i stua der, (i leiligheten til Mette og han), når jeg kom hjem.

    Så jeg lurte vel litt på hvorfor han gjorde det, husker jeg.

    Men han var kanskje bare litt tidlig oppe da.

    Og jeg var vel kanskje litt døgnvill bare.

    Det er mulig.

    Jeg fikk ihvertfall ikke rota meg til å dusje, husker jeg, før jeg dro på det her smilekurset, til Matland/OBS Triaden, da.

    For jeg var også rimelig sliten og fyllesyk da.

    Så jeg tror at jeg må ha lukta rimelig av fittesaft, når jeg var på det smilekurset, ute på Olavsgård der da.

    Jeg mener å huske at noen av de Matland/OBS Triaden-damene, begynte å reagere litt, på meg der ihvertfall.

    (Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Kanskje siden jeg sikkert lukta rimelig mye av den fittesaften til hu Ragnhild da).

    Og jeg var vel også litt sånn ‘nummen’ da, etter all den her sex-en, med hu rimelig kåte Raghhild da, som også var god i senga da, må jeg vel si.

    (Så jeg oppførte meg kanskje litt spesielt der, på det smilekurset, det er mulig).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hvordan det gikk videre, mellom Ragnhild og meg, det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    PS.

    Hu Ragnhild, hu var forresten datter av en tysk cruiseskip-kaptein, fortalte hu meg, en gang seinere.

    (Mens mora var norsk da).

    Og hu gjorde et poeng av det, (husker jeg), at hu hadde vært på cruiseskip, flere ganger, som jente da.

    Hvor hu hadde møtt mange mannlige, rike passasjerer da, (var det vel).

    (Uten at jeg helt klarte å tolke det helt, hvor hu ville hen).

    Men det var kanskje at hu var rimelig kravstor, i senga, som hu ville ha fram da.

    (Mens jeg nok fortsatt var ganske uerfaren da.

    Etter å bare ha knulla Nina Monsen og Siri Rognli Olsen, før det her da).

    Så hu var litt sånn ‘kvinner er fra Venus’ kanskje, hu Ragnhild fra Stovner da.

    (Noe var det ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg glemte en ting.

    Og det var at mens hu Ragnhild, og jeg, lå og hadde sex, i senga, (eller om det var sofaen), i stua hennes, på Stovner der.

    Så var det ganske heftig sex, (må man vel si).

    Og ‘snabelen’ min, den datt ut en gang eller to da, under denne flere timer lange sex-en da.

    Og da jeg skulle putte inn snabelen igjen.

    Så ville plutselig ikke tissen inn da.

    Og etter at jeg hadde prøvd noen ganger, og tissen ikke gikk inn da.

    Så kom det fra hu Ragnhild da, at det var ‘feil hull’.

    Så jeg har faktisk også nesten prøvd analsex.

    Så da var det ikke så rart, at ikke tissen min gikk inn, for å si det sånn.

    (Og vi hadde vel kanskje en dyne, (eller noe sånt), som kanskje gjorde det litt vanskelig for meg, å ha den fulle oversikten da.

    Dessuten, så var jeg jo ikke helt edru da.

    Og jeg var også rimelig sånn salig og nummen da, (eller hva man skal kalle det), siden hu Ragnhild var såpass god i senga da, så jeg var liksom nesten i ekstase da, (må man vel si), da dette ‘feilskjæret’ oppstod da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok 2 – Kapittel 11: Mer fra juleferien 1989/90

    Etter at vi kom tilbake til Østlandet, fra Geilo.

    Så dro søstera mi og jeg, på besøk, hos Axel og dem, på Furuset.

    Mette Holter, (Axel sin stemor), var hyggelig, og sa at vi kunne få hver vår røykpakke, av henne.

    Hun hadde en kartong liggende, fra en tax-free-butikk, et eller annet sted vel.

    Så det var jo artig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mette Holter, Arne Thomassen og Axel.

    De skulle bort, i jule/nyttårs-ferien.

    Så Holter sa det, at Pia og jeg, vi kunne låne leiligheten deres, fram til nyttårsaften.

    Siden vi da kunne få se på Filmnet og sånn, (som jeg ikke hadde, på Abildsø da).

    Jeg sov vel på sofaen der, tror jeg.

    I de 2-3 dagene da, som var fram til nyttårsaften da.

    Og Pia var liksom i nærheten, hele tida, disse dagene da.

    Så jeg fikk ikke runka noe, husker jeg, (som jeg vanligvis pleide å gjøre da, en gang hver kveld, ihvertfall, må man vel si).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    På nyttårsaften, så skulle Pia tilbake til Drammen eller Sand da.

    Mens jeg hadde andre planer.

    Magne Winnem hadde klart å overtale meg, til å bli med, på nyttårsparty, på Radio 1 club.

    På nyttårsaften 1989 da.

    På tross av at jeg hadde lite penger.

    For Winnem sa at jeg kunne få låne av han da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens Pia og jeg, gikk ned den rulletrappen, på Oslo S. der.

    Så husker jeg at Pia holdt en science-fiction-bok.

    Som jeg hadde lånt på Hoved-Deichmanske, i hånda.

    ‘Hvilken bok er det’, (eller noe), spurte en kar, som rulla den andre veien.

    Det er den og den science fiction-forfatteren da, (svarte enten Pia eller meg da).

    (Muligens Dick?.

    Jeg leste jo nesten hele science-ficton-hylla, på Hoved-Deichmanske, dette skoleåret.

    Jeg leste blant annet George Orwells ‘1984’, Aldeous Huxleys ‘Vidunderlig nye verden’, og en amerikansk science-fiction-klassiker som het noe med ‘Fahrenheit’, og også norske klassikere av Bing & Bringsværd og også Axel Jensen, var det vel.

    Jeg hadde blant annet, lånt en bok, av Bing og/eller Bringsværd, som het ‘Minotaurus’.

    Og denne boken hadde forresten Pia lurt fælt på, i stua til Ågot, når jeg var der, på et helgebesøk, høsten 1989 da.

    Hvorfor hadde jeg lånt den boken, osv.

    Men jeg hadde vel ikke noen spesiell grunn.

    Men studiene mine ved NHI, de gikk altså veldig lett, det første halvåret, siden jeg hadde gått på datalinja, på Gjerdes Videregående, året før.

    Så jeg hadde ganske mye fritid da.

    Og på den her tida, så hadde omtrent ingen hørt om internett.

    Så da lånte jeg masse bøker, (og også noen plater), på Hoved-Deichmanske der da.

    For å få tiden til å gå da liksom.

    Og også fordi jeg syntes at det kanskje var litt artigere, å lese science fiction, (og andre) bøker, enn å lese det kanskje litt tørre datapensumet til NHI da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Winnem og jeg, vi dro på Radio 1 Club da, om kvelden, på nyttårsaften da.

    Winnem hadde antagelig kjørt opp til meg, på Abildsø, og parkert sin pastell-blå Volvo bybil, i oppkjørselen, til Jorås-familien da, i Enebakkveien 239 B, (som han ganske ofte pleide å gjøre, de helgene, når han lå over hos meg, i Oslo).

    Winnem var veldig klar, for å feste mye.

    Så dette at Winnem skulle besøke meg, så mye.

    Det var Winnem sin ide, og ikke min ide da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men Winnem og jeg, vi hadde jo festa mye sammen, i russetida, på danskebåten, og på La Vita, osv., skoleåret før det her da.

    Så det ble vel bare sånn, egentlig, at Winnem skulle feste hele tida da.

    Og han kjente jo også noen Rimi-damer, på Blommenholm, osv.

    Og jeg hadde ikke så mange andre kamerater.

    Min tremenning, Øystein Andersen, han fylte jo atten år, et par år etter meg.

    Så jeg syntes kanskje at det var litt kjedelig å henge sammen med han, etter at jeg hadde fylt atten år, siden han ikke var atten år enda da, og kanskje heller ikke likte så bra, å gå ut på byen, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Inne på Radio 1 Club, så var jeg kanskje litt misfornøyd, siden jeg nesten var blakk.

    Winnem og jeg, vi satt i dressene våre, i første etasjen der.

    Ikke langt fra dansegulvet.

    Vi var der ganske tidlig.

    Og det var ikke så mange folk der ennå da, enda det var nyttårsaften.

    Man fikk med noen sånne morsomme party-hatter, osv., når man betalte, i døra.

    (Som ikke Winnem og jeg ville ha på oss da.

    For vi syntes vel at de hattene så litt dumme ut, mener jeg å huske).

    Og prisen for inngang der, den lå vel på cirka 80-100 kroner, mener jeg.

    (Noe sånt).

    Siden det var nyttårsaften.

    Vanligvis så var cover-charge-en der, på 50 kroner, (mener jeg å huske).

    Men det var en del dyrere, siden det var nyttårsaften da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte kanskje å bli litt full.

    Og Winnem og jeg, vi var jo liksom litt japper.

    Og vi var unge da, vi var fortsatt tenåringer, og vi var nettopp ferdige med videregående.

    Og vi tenkte vel litt sånn, at verden liksom lå for våre føtter da.

    (Ihvertfall så tenkte vel jeg litt noe sånt).

    Dette var jo den siste dagen, av 80-tallet.

    Et tiår som hadde vært rimelig vondt, for meg, med mye sitting alene, i Leirfaret 4B, osv.

    Så jeg så liksom for meg det, at 90-tallet, det skulle bli mye mere ‘mitt’ tiår, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så mens Winnem og jeg satt der, og chattet og drakk hver vår halvliter vel.

    Så la jeg beinet mitt, (husker jeg), oppå en sånn slags puff, eller noe, som lå like ved der jeg satt da.

    Men det var visst ikke lov da, sa vakta der, husker jeg.

    Men jeg glemte meg et par ganger da.

    Og vakta kjefta på meg, to-tre ganger vel, på grunn av det her da.

    Og da slutta jeg da, å ha beinet mitt oppå en sånn slags puff der da, (eller hva det var).

    To Oslo-damer, satt like ved oss.

    De var på vår alder, fortalte de oss.

    (Altså nitten år da).

    De ville gjerne danse og sånn da.

    Hu ene, som jeg dansa med, var rimelig rå, husker jeg.

    Og hu skulle liksom ha meg med på å danse sånn, at vi liksom vrikka på oss, ned mot gulvet da, mens vi stod rett ovenfor hverandre, på dansegulvet da.

    Mens hu smilte da.

    Hu var også full, og fortalte det, seinere, at hu syntes at jeg var morsom, fordi jeg hadde lagt foten oppå den puffen, hele tiden da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hu Laila Johansen, (som var fra Skøyen da), hu hadde også ei venninne, som Magne Winnem begynte å kline med vel.

    Ihvertfall så satt både Winnem og jeg, og omfavnet hver vår dame, (av de to venninnene), inne på Radio 1 Club der da, denne nyttårsaftenen.

    Hu Laila Johansen og jeg, vi klinte fælt, (mener jeg å huske).

    Og jeg husker at jeg nok også var litt klåfingra, og klådde på puppene hennes, (og sånn), en del da.

    Mens vi satt i en sofa der vel, (eller noe), inne på Radio 1 Club der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Laila Johansen, hu måtte ut og spy, husker jeg.

    Og jeg ble med ut da, siden jeg hadde klint med henne da, osv.

    Etter at hu hadde kommet seg til hektene igjen, så dro hu meg med seg, inn på damedoen der, husker jeg.

    Og inn i et avlukke der, husker jeg.

    Jeg trodde jo at hu ville knulle, og dro fram kuken, som var ganske stiv, etter at jeg hadde bodd i samme leilighet, som søstera mi, (på Furuset), og ikke runka, på en del dager da.

    Men hu Laila Johansen, hu bare stod der, med underbuksa nede på knærna.

    Og jeg kunne se ‘buskaset’, på musa hennes, husker jeg.

    Hu var forøvrig veldig sexy, og hadde en veldig deilig kropp, vil jeg si.

    Hu hadde liksom former, (det vil si at hu hadde litt timeglass-form da).

    Så hu var ung og slank men samtidig også kvinnelig, vil jeg si.

    Så hu var jo den hotte dama, må man vel si.

    Og hu hadde også pupper, ihvertfall i størrelse ‘B’.

    Eller muligens i størrelse ‘C’, vil jeg si.

    ‘Jeg vil, men ikke her’, sa Laila Johansen da, etter at jeg hadde dratt fram ståkuken min da.

    Så jeg var litt driti ut da.

    Men hvorfor hadde hu dratt meg inn på damedassen, på Radio 1 Club der?

    Omtrent rundt tolvslaget vel.

    På nyttårsaften 1989 da.

    90-tallet skulle liksom bli mitt tiår da, tenkte jeg.

    Så å starte det, med å knulle ei sexy dame, på damedoen, på Radio 1 Club.

    Det hadde jo vært helt greit for meg liksom, (for å si det sånn).

    Men så ikke.

    Vi gikk ut fra doen der, etterhvert.

    En stund før, at hu Laila Johansen dro meg inn på det avlukket, hvor hu var.

    Så hadde jeg også prata med ei lyshåra dame, inne på damedoen der.

    Jeg hadde fortsatt litt problemer med frisyren min.

    (Som jeg også hadde, på Highland Hotel, noen dager før det her da.

    Som jeg skrev om i det forrige kapittelet).

    ‘Har du prøvd hårgele’, sa hu lyshåra dama da.

    Og da ble jeg litt irritert.

    For hvis det var noe jeg hadde prøvd, så var det forskjellige typer av hårgele, gelespray, hårvoks og hårpomade, osv., for å prøve å få kontroll på piggsveisen min da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, inne på Radio 1 Club der.

    Så skjønte jeg det.

    At Magne Winnem, han hadde bare stikki av.

    Enda han visste det, at jeg var blakk.

    Vi hadde jo avtalt det, inne på Radio 1 Club der.

    At jeg skulle få låne penger av han, sånn at jeg kom meg hjem, til Abildsø, igjen.

    Men så ikke.

    Så en liten advarsel, mot at Magne Winnem kanskje ikke alltid er like pålitelig.

    (Ihvertfall ikke når han drikker).

    Det er kanskje på plass.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg fortalte om problemet, med Magne Winnem sin forsvinning, til hu Laila Johansen da.

    Og da sa hu til meg, at jeg kunne få ligge over, hjemme hos henne, på Skøyen der da.

    Noe som jeg nesten måtte takke ‘ja takk’ til da.

    For jeg hadde ikke lyst til å gå helt hjem til Abildsø, for å si det sånn.

    Selv om jeg kanskje hadde fiksa det nå, etter å ha vært i infanteriet, osv.

    Men på den tiden, så var dette som noe som nesten utenkelig.

    Å gå helt fra Sentrum, og til Abildsø.

    Jeg visste vel ikke veien i huet heller, forresten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Laila Johansen og jeg, vi dansa, drakk og klinte og sånn da, hele kvelden, helt fram til diskoteket der stengte, i 3-4-tida da.

    Laila Johansen og venninna, de fortalte vel også det, at de ofte pleide å dra til Dokka, i helger og ferier, osv.

    Dokka var et lite sted, hvor alle kjente alle da.

    Og som dem skrøyt fælt av da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Ute på dansegulvet der.

    På Radio 1 Club.

    Så var det plutselig ei lyshåra dame, som hilste på meg.

    Mens jeg dansa med hu Laila Johansen da.

    Jeg kjente først ikke hu lyshåra dama igjen.

    Hu Laila Johansen, hu var så ung og deilig og dansa på en sånn spesiell, het og sexy måte da.

    (Må man vel nesten si).

    Så jeg havna nesten i en slags rus, den kvelden der, husker jeg.

    Av hu heite dama, nemlig Laila Johansen da.

    Hu hadde nok noe god parfyme på seg og, (hvis jeg skulle tippe), ihvertfall.

    Hu lyshåra dama, som hilste på meg, ute på dansegulvet, på Radio 1 Club der.

    Det var faktisk hu som hadde hatt ansvaret, for regnskapet, for den dame-russebussen, som en del ganger, hadde pleid å hente meg, da jeg bodde hos Cecilie Hyde og dem, i Svelvik, i russetida, skoleåret før det her da.

    Det var mulig at det var hu som eide den russebilen og.

    Det er mulig.

    Etter russetida, så møtte jeg henne en gang, i Drammen Sentrum, mens jeg gikk der, sammen med Tim Jonassen og Magne Winnem vel.

    Og hu hadde da regna ut, nøyaktig hvor mye jeg skyldte dem, i kroner og øre da.

    (For bensin og sånn da).

    Siden de hadde henta meg i Svelvik og sånn da, et par ganger da.

    Og jeg hadde også fått hvert med dem inn til Oslo, et par ganger, i russetida.

    Blant annet den gangen jeg prøvde å ‘ta kassa’, og endte opp med å kline med ei ikke så utrolig fjong dame vel, (som jeg har skrevet om i Min Bok), inne på Rockefeller der da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Og da vi skulle gå hjem, så gikk jeg litt i forveien.

    Og da, så traff jeg også Harald, fra CC Storkjøp.

    Og en kamerat av han vel.

    Vi begynte å prate om musikk.

    Og jeg sa at jeg hørte på blant annet the Cure, Depeche Mode, the Clash, og Sugarcubes vel.

    ‘Ikke Sugarcubes vel’, svarte Harald da.

    Noe jeg ikke skjønte noe av.

    Pia og Cecilie Hyde hadde jo hypet Sugarcubes skikkelig, en dag jeg kom hjem fra jobben, på nettopp CC Storkjøp, skoleåret før det her da.

    Og jeg hadde jo vært på en konsert, med Sugarcubes.

    (Hvis ikke den konserten var etter nyttår da.

    Det er mulig.

    Den Sugarcubes-konserten var ihvertfall mens Magne Winnem bodde på sin fetter, fra Swindon, Colin Dobinson, sin UIO-hybel, på Kringsjå, husker jeg.

    For Winnems engelske fetter studerte på en del av sine datastudier, ved UIO da.

    Og hadde med seg bil og greier, til Oslo, fra England da).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Det var forresten denne hybelen, på Kringsjå, som Winnem skulle til, etter party-et, på Radio 1 Club, denne nyttårsaftenen, husker jeg.

    For Winnems fetter, Colin Dobinson, han var hjemme i England, i juleferien fra UIO da.

    (En ferie som var ganske lang.

    Akkurat som min juleferie, ved NHI).

    Så Winnem hadde fått låne min TV og video, denne juleferien, husker jeg, forresten.

    Siden jeg skulle til Geilo og sånn da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Etterhvert så dukka vel de to Oslo-damene opp og da.

    Laila Johansen var fra Skøyen.

    Og de kom også med en innrømmelse, like før vi dro fra Radio 1 Club der vel.

    Og det var det, at de egentlig var søtten år gamle.

    Og ikke nitten, som de først hadde sagt.

    Da ble jeg rimelig skuffet, husker jeg.

    For var det en ting jeg helst ikke ville ha.

    Så var det ei dame som ikke hadde fylt atten år ennå.

    Og som jeg ikke kunne ta med, når jeg var ute på byen, i helgene da.

    (Noe jeg var stort sett hver helg da).

    Men men.

    Jeg beit det i meg.

    Jeg hadde jo egentlig ikke noe valg.

    Siden jeg ikke hadde penger til taxi hjem da.

    (For det gikk vel ikke noen nattbuss, denne dagen heller, mener jeg å huske.

    Siden nyttårsaften ikke var på en fredag eller lørdag da).

    De to Skøyen-damene, de prata også om at de hadde møtt to karer, på trikken, på vei til Radio 1 Club da.

    Og de hadde hatt på seg dress, og liksom latt som at de var så voksne da.

    Men de var ikke så voksne likevel da, sa de.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den her dagen, (eller om det var dagen etter).

    Så sa også hu Laila Johansen, at Magne Winnem, han hadde visst klådd fælt da, på hu venninna hennes da.

    Og da ble jeg litt paff, må jeg innrømme.

    For jeg hadde jo klådd min del, jeg og, på hu Laila Johansen da.

    På puppa hennes osv., (var det vel).

    Så jeg var ikke sikker, på om hu var sur på meg også, siden jeg også hadde klådd da.

    (Siden hu klagde på at Winnem hadde klådd på venninna hennes da).

    Men det var visst ikke noe særlig, den klåinga som Magne Winnem hadde gjort da, skjønte jeg.

    På hu venninna da.

    Uten at jeg vet hvordan klåing dette var snakk om.

    Og jeg er ikke sikker på, om jeg fikk tatt opp det her, med Winnem.

    Det husker jeg ikke helt.

    (Jeg var kanskje sur, fordi at han hadde dratt hjem tidlig.

    For jeg skulle vel få ligge over hos han, på Kringsjå, eller noe.

    Siden jeg var rimelig blakk da.

    (Ihvertfall så skulle jeg få låne penger, sånn at jeg kom meg hjem fra byen da.

    Var avtalen mellom Winnem og meg.

    Siden Winnem fikk vilja si, i og med at vi dro på det dyre party-et da, på Radio 1 Club, som jeg egentlig ikke hadde råd til å dra på).

    Før jeg fikk studielånet, som jeg dro tidlig opp til NHI, for å hente, en av de neste dagene da).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Hu venninna, til Laila Johansen.

    (Som Winnem hadde klådd så fælt på, ifølge de her damene da).

    Hu hadde visst drivi med karate og sånn, skjønte jeg.

    (Det var det vel enten Winnem, eller Laila Johansen, som sa dette vel).

    Så jeg syntes nok antagelig det, at jeg nok var mest heldig, når det gjaldt å finne dame da.

    Siden hu venninna, til Laila Johansen, nok var litt mer sånn kraftig og litt mer gutteaktig kanskje da.

    Mens hu Laila Johansen var veldig flott og ikke gutteaktig i det hele tatt da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så om det kan ha vært sånn, at hu karate-dama, begynte å true Winnem, (eller noe), siden han hadde vært for rå, og klådd henne i fitta da, eller noe sånt.

    Og at Winnem derfor bare stakk av, fra Radio 1 Club da.

    Selv om han visste det, at jeg ikke hadde penger nok, til å komme meg hjem fra byen.

    Kan det ha vært sånn her, som dette hang sammen?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Laila Johansen, venninna og jeg.

    Vi gikk ut fra Radio 1 Club der.

    (Som lå i Storgata forresten.

    Det var det samme lokalet, hvor det senere het Hit House.

    (Et sted som vel noen kalte for ‘Shit House’.))

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi gikk vel så helt til taxiholdeplassen, i Universitetsgata der, mener jeg.

    (Mellom Stortinget og Slottet der).

    Jeg husker at vi stod i køen der.

    Og hu Laila Johansen og jeg, vi stod og varmet oss på hverandre, i køen der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Et nesten middelaldrene par, stod foran oss, i køen.

    Laila Johansen prata med hu eldre dama da.

    Om at det var kaldt, osv.

    Men Laila Johansen, hu sa at det var fint å ha noen å varme seg på.

    (Noe sånt).

    Og holdt rundt meg da.

    Så Laila Johansen, hu var nesten som en sånn romantisk dame da.

    Noe sånt.

    Så sånn var vel det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hu dama, foran oss i køen.

    Hu pekte bort på noen andre biler, som stod på den andre sida av gata, fra der vi stod i køen da.

    (For køen gikk rimelig tregt, denne nyttårsaftenen, husker jeg.

    Og det var også litt kjølig).

    Hu dama sa til Laila Johansen at vi kunne få kjøre med en av de bilene.

    Sånn at vi slapp å stå i den lange køen.

    Så vi endte opp med å ta en pirat-drosje da.

    Til Skøyen.

    Jeg husker at vi tre gikk inn døra der, hos Laila Johansen.

    (Som var aleine hjemme vel).

    Og jeg sa det, at vi hadde kjørt ‘pirat-drosje’.

    ‘Privat-drosje, mener du vel’, sa Laila Johansen da.

    Så hu var kanskje litt dum.

    Jeg hang fra meg dressjakka mi, med lommeboka i, husker jeg, i gangen deres.

    Og Laila Johansen begynte å spørre meg, om hvor jeg ville sove.

    Ville jeg sove på hennes rom alene.

    Eller ville jeg sove på mora hennes sitt rom, sammen med henne.

    (Hu hadde vel fortalt meg det, tror jeg, at hu alltid sov naken.

    Hvis ikke det var dagen etter da, at hu fortalte meg det).

    Jeg følte meg litt dum.

    Siden jeg hadde gått tom for penger, osv.

    Og jeg syntes at jeg nesten tvang meg på.

    Sånn at de her damene hadde måttet hjelpe meg da.

    Og siden Winnem stakk fra meg, uten å låne meg penger, som han hadde lovet.

    Så jeg sa det, at jeg kunne ligge aleine, på det rommet hennes da.

    (Hvor det hang hesteplakater og sånn, forresten).

    Så da lå Laila Johansen og venninna, på rommet til mora til Laila Johansen da.

    Og jeg sovna ganske raskt, i senga til Laila Johansen der, husker jeg.

    Dagen etter, så ble jeg vekt, av Laila Johansen, mener jeg.

    Mora hadde laget pølser i lompe, og jeg ble bedt ned, for å spise det da.

    Og jeg spiste vel sikkert 5-6-7 pølser, tror jeg.

    Jeg var sulten etter den her fyllekula dagen før da.

    Etter middagen så gikk Laila Johansen og jeg, opp på rommet hennes igjen.

    Laila Johansen satte på et Michael Bolton album, og spurte meg hvorfor jeg ikke hadde villet ligge sammen med henne, i senga til mora hennes, natta før.

    ‘Jeg ville ikke utnytte deg’, eller noe.

    Svarte jeg da.

    Altså at jeg ikke ville trenge meg på, mente jeg da.

    (Mer enn nødvendig liksom da).

    Siden jeg liksom måtte bli med de her to Skøyen-damene hjem.

    Siden jeg ikke kom meg hjem selv da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det endte med det, at vi begynte å kline igjen.

    Og hånda mi endte nedi Laila Johansen sine trange jeans.

    Og jeg fikk såvidt lirka hånda mi ned i Laila Johansen sine trange bukser da, og videre ned i trusa, og i inn fitta hennes da.

    Sånn at jeg fingra henne da.

    Noe som jeg vel gjorde i en time, eller to, (eller noe), vel, (vil jeg tippe på).

    Mens vi lå der og hørte på Michael Bolton da.

    Jeg hadde vel nesten da forventa.

    At hu Laila Johansen, kanskje skulle gjøre noe tilbake og.

    (Som å runke meg, eller noe).

    Men så ikke.

    Hu bare lå på ryggen, i senga si.

    Med meg oppå henne da.

    Begge med klær på da.

    Mens jeg hadde hånda mi nede i trusa hennes da, og fingra henne da.

    *Vet du hvor deilig kropp du har’, sa jeg til henne, mens jeg lå oppå henne, i senga hennes da.

    Men hu svarte ikke noe.

    Nå er jeg litt trøtt og sliten i dag, merker jeg.

    Så jeg tror at jeg får dele opp det her første møtet mitt, med Laila Johansen, i to kapitler.

    Så vi får se når jeg klarer å få skrevet det neste kapittelet, om hva som skjedde, i denne juleferien, i studieåret 1989/90.

    Vi får se når jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg lurer på om det var hu her, som jeg møtte, på Radio 1 Club, nyttårsaften 1989, men jeg er ikke helt sikker

    radio 1 club 1990

    http://www.facebook.com/profile.php?id=1441421544

  • Jeg sendte en ny e-post til Rettferd for Taperne







    Gmail – Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Oppdatering/Fwd: Problemer med myndighetene i Norge




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Fri, Jul 1, 2011 at 3:21 PM





    To:

    post@taperne.no


    Cc:

    Juss Buss – Daglig leder <leder@jussbuss.no>



    Hei,

    nå har jeg også kontaktet Jussbuss, om den omsorgssviktsaken, mot min far.
    Jussbuss anbefalte meg å kontakte dere hos Rettferd for Taperne.
    Jeg opplyste om at jeg allerede var medlem hos dere, og ikke har fått noe svar, og vi ble enige om at jeg skulle sende en purring.

    Jeg ser dere holder til på Dokka.
    Jeg ble kjent ei fra Dokka og Skøyen i Oslo, Laila Johansen, på nyttårsaften 1989, (når det ble 1990 liksom), på Radio 1 Club, hvor jeg og Magne Winnem, fra russe-klassen i Drammen skoleåret før, dro for å feste da.

    Vi hadde jo ganske nettopp vært russ, og den første tida mi i Oslo, som student var nesten som en fortsettelse av russefeiringa.
    Jeg venta på studielånet mitt, siden jeg hadde brukt opp det jeg fikk før jul, og skulle få låne penger av Winnem, som plutselig forsvant, fra Radio 1 Club.

    Så jeg måtte bli med hu Laila Johansen, og venninna, som jeg og Winnem møtte der, hjem til henne på Skøyen da.
    Vi tok privatdrosje, det var lange køer, siden det var nyttårsaften og ei dame i køen hjalp hu Laila å finne en pirattaxi, som hu kalte 'privat-drosje', da jeg sa pirat-drosje, så hu var kanskje litt snobbete.

    De damene prata for det meste om Dokka.
    At det er lite sted, hvor de hadde hytte, eller noe, hvor alle kjenner alle.
    Er det hu Laila Johansen som tuller, sånn at dere ikke svarer, lurer jeg.

    Hvem jeg.
    Etterhvert så dro de damene meg med på byen, (jeg var fortsatt tenåring), på Manhattan, eller noe, og forventa seg at jeg skulle sitte ved siden av dem, mens dem sjekka andre gutter/menn.

    Det gadd ikke jeg, så da fikk jeg nok, og bare dro tilbake til hybelen min på Abildsø.
    Og da satt de og babla om Dokka da, til de her menna da, på Manhattan, i kjelleren der.
    Så hva de dreiv med, det veit jeg ikke, men jeg fikk ihvertfall nok.

    Jeg så de damene på Egertorget, en del år seinere, og da sa hu venninna til hu Laila, at hu ikke skulle si hei til meg, eller noe.
    Så det var kanskje venninna som var værst.

    Hu var også i England, av en eller annen grunn, hu Laila, som vel var arbeidsledig, etter ungdomsskolen, tror jeg, hvor hu hadde møtt en håndtverker, som ungdomsskolejente, og gått tilbake til Majorstua skole, på tur med en hund, og hatt et eventyr med han maleren, fortalte hu meg, av en eller annen grunn.

    (Uten at jeg vet hvorfor hu fortalte det).
    Så noe rart var det nok.
    Dere får finne ut av det.
    Mvh.
    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2011/1/16
    Subject: Problemer med myndighetene i Norge

    To: post@taperne.no

    Hei,

    jeg ble utsatt for omsorgssvikt, fra min far, Arne Mogan Olsen.
    Han lot meg bo alene fra jeg var ni år, til jeg ble voksen, så jeg fikk ikke noen vanlig oppdagelse, og har derfor hatt et stort handikap ovenfor mine jevnaldrende.

    Jeg bli likevel butikksjef og har fått en grad i data fra HiO IU, etter å ha stått på hardt i mange år.
    I 2003, så overhørte jeg i Oslo, at jeg er forfulgt av 'mafian', men politiet i Norge, vil ikke engang fortelle meg hvem denne 'mafian' er.

    De vil heller ikke etterforske mordforsøk mot meg, på min onkel Martin Ribsskog, sin samboer sin gård, i Larvik, i 2005.
    Jeg får ikke Fri Rettshjelp, fra fylkesmannen i Oslo og Akershus, til advokat, til noen av sakene mine.

    Jeg får heller ikke arven min, fra min mormor, danskefødte Ingeborg Ribsskog, som var adelig/kongelig.
    Min onkel, Martin Ribsskog, brukte meg som slave, og fikk meg til å jobbe gratis, i 2005, på gården til hans samboer, da jeg var nedtrykt, etter å ha hørt at jeg var forfulgt.

    Så han utnyttet meg, vil jeg si.
    Jeg har også arbeidssaker mot Rimi og Bertelsmann Arvato sin skandinaviske Microsoft produkt-aktivering.
    Jeg har måttet flykte til England, og lever som arbeidsledig her.

    Engelske myndigheter vil ikke godta at jeg er flyktning, så jeg må ta kampen for å få mine rettigheter, på fritiden, ved siden av jobbsøking.
    Jeg har ingen penger, annet en britisk arbeidsledighetstrygd, som er såvidt nok til mat, og jeg skylder strømfirma penger og også husverten, siden jeg ikke har råd å betale regningene fult ut, som arbeidsledig.

    Jeg har derfor ikke råd til å betale hun advokaten som står nevnt, Unni Byrø.
    Så jeg vet ikke om jeg kommer noen vei.
    Har hun forresten noen e-post adresse ettersom jeg publiserer alt jeg finner ut om på blogg, sånn at hvem som helst kan hjelpe egentlig, å stå opp mot uretten:

    Men ikke så mange gjør så mye dessverre.
    Det er vel kanskje et kjennetegn på dagens Norge?

    Hadde vært fint hvis dere kunne hjelpe/svare.
    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Hvordan Magne Winnem fra Gjerdes VGS i Drammen, og butikksjef på Rimi Munkelia og Rimi Karlsrud, i Oslo, er

    Jeg husker første året jeg bodde i Oslo, skoleåret 1989/90.

    Da hang han Magne Winnem fra skolen i Drammen, han hang hjemme hos meg, omtrent hver helg, for vi dro på byen og festa da, før han dro i militæret, på nyåret i 1990 vel.

    Noe sånt.

    Men han hadde en fetter, Colin, fra Swindon vel, som studerte ved universitetet i Oslo, og som da bodde på Kringsjå, i en studenthybel der.

    Så sånn var det.

    Så dro Colin tilbake til England, i juleferien, 1989.

    Så da skulle Magne få lov å bo der, i hybelen til Colin.

    Og da ville Magne, at jeg skulle besøke han, i bofelleskapet, på Kringsjå.

    Han bodde der vel i en måned, eller noe, for det var visst snakk om lange juleferier, ved universitetet.

    Noe sånt.

    Den første gangen jeg var der, så fant jeg en pantelapp, på isen.

    Og så en gang jeg og Magne dro i butikken, mens jeg venta på studielånet mitt, etter nyttår 1990.

    Så fikk han de folka i butikken på Kringsjå, til å ta imot pantelappen jeg hadde funnet, enda den var mange uker gammel, og på kanskje 50 kroner, eller noe.

    Så han kunne være myndig, han Magne Winnem.

    Fetteren hans, Colin, han hadde bil, også mens han studerte i Norge.

    Han fortalte oss, at grunnen til at han likte seg i Norge, det var fordi at hvis du var på en kiosk, litt ute på landet, om sommeren, så kunne det komme en pen, ung jente, gående inn i kiosken, kun i helsetrøye, sånn at man kunne se puppa, da.

    Så det var derfor han ville bo i Norge, for sånt skjedde ikke i England.

    Colin, han jobber med noe greier på Skibladner, på fritiden nå, eller om det var heltidsarbeid(?)

    Og Magne viste meg fra bryllupet til Colin, at der dukka det opp et mannskor, fra Nord-Norge, som var veldig kjente da, (men som jeg ikke kommer på navnet på i farta, noen som har vært med i filmer).

    Berlevåg mannskor, tror jeg det var.

    Så sånn var det.

    Jeg og Magne stakk også på en fest, som jeg tror var en afrikansk fest, på Kringsjå, like før jul da, i 1989.

    Nyttårsaften 1990, altså den siste dagen av 1989, da var jeg og Winnem på Radio 1 club.

    Magne skulle sove over på Kringsjå.

    Men jeg hadde ikke noe mer igjen av studielånet mitt, så jeg skulle ligge over på Kringsjå jeg og da, siden jeg ikke hadde råd til taxi, (men jeg fikk nytt studielån, bare skolen åpnet).

    Så ble plutselig Magne borte.

    Så møtte jeg ei dame fra Skøyen, som het Laila Johansen kanskje.

    Noe sånt.

    Så måtte jeg bli med hu og venninna, til Skøyen, fordi Magne hadde stikki av til Kringsjå da, uten å si fra til meg.

    Enda det vanligvis var sånn, at det var han som lå over hos meg.

    Så det her var litt merkelig.

    Men da måtte jeg bli med hu jente fra Skøyen da, som hadde vært skikkelig drita, den kvelden.

    Jeg var ganske full jeg og.

    Hu dro meg inn på damedassen, på Radio 1 club, uvisst av hvilken grunn, for hun ville ikke bli med på noe, inne på dassen.

    Men men.

    Og hu hadde med venninna si, så jeg lot de sove i dobbeltsenga, siden jeg trengte meg på, siden jeg ble med, fordi jeg ikke hadde noe sted å dra.

    Så sånn var det.

    Hu var også litt dum, hu jenta, for vi prata om ‘pirat taxi’, og da sa hu, at det het ‘privat taxi’.

    Så det her var litt merkelig.

    Men men, sånn er det.

    Selv om det er mulig at vi sneik i køen, til taxiene, at vi fikk lov til å gå foran eller noe.

    Men men, bare noe jeg kom på.

    At han Magne Winnem han er en sånn myndig type da, som får butikker til å ta imot gamle pantelapper osv., uten at jeg skjønner hvordan han klarte det.

    Men det er det kanskje noen andre som skjønner.

    Det får man håpe på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Og grunnen til at jeg ikke ville være på Abildsø, i hybelen min der, det var at jeg hadde lånt bort TV-en og videoen min, var det vel, til Magne Winnem da, som lånte de, i hybelen til han Colin da, på Kringsjå.

    Jeg var på juleferie, med faren min og dem, til Geilo, på Highland hotell.

    Så, da vi kom hjem etter jul, så dro jeg og søstra mi, til Axel og dem, på Furuset.

    De skulle til Nordland, og besøke Arne Thomassens mor, var det vel.

    Men Mette Holter, stemora til halvbroren vår, hun sa at jeg og Pia kunne låne leiligheten, alene, i noen dager.

    Og se på Canal pluss osv., som de hadde, var det vel.

    Så vi var der, i romjula.

    Og så, så dro vi til byen da, på nyttårsaften.

    Så dro vel Pia til Drammen, så dro jeg med Magne Winnem til Radio 1 Club, da.

    Så da hadde jo jeg vært sammen med søstra mi, og sov på sofaen vel, i romjula, i leiligheten til Arne og Mette, på Furuset.

    Så derfor var jeg ganske våken da, for å si det sånn, når jeg var på det diskoteket, på nyttårsaften.

    Jeg hadde ikke fått sjangsen til å ha mye privatliv, i romjula.

    Så når jeg fant hun der Laila Johansen, eller hva hun het, fra Skøyen, så rota jeg jo skikkelig med henne, og var overalt på henne omtrent, eller ikke overalt da, men jeg var ganske fin i farta, ihvertfall, og vi rocka også ganske mye ute på dansegulvet, hvor hu skulle ha meg til å gjøre noe disco-greier osv., ned på gulvet og opp igjen, i fylla.

    Det var nyttårsaften da, og det var et av de kuleste stedene vel, i 1989.

    Det var folk fra Drammen der også, husker jeg, ei dame med lyst hår, som jeg hadde sitti på med russebussen til, så mye, under russetida, året før, så jeg måtte betale penger for bensin.

    (Enda jeg ikke ante hvem sin russebuss det var, men Tim Jonassen i klassen, fikk dem til å hente meg overalt, uten at jeg helt skjønte hvordan han klarte det.

    Jeg bare ringte Tim, og hørte om han skulle på russekro.

    Så spurte han hvor jeg var.

    Så sa jeg Svelvik, hos Cecilie Hyde og søstra mi, for mormora til Cecilie Hyde, var på ferie, eller noe.

    Og da sa Tim, ja da får jeg noen til å hente deg i Svelvik.

    Okey.

    Ikke spørr meg hvordan han klarte det, men han ringte rundt og ordna da.

    Jeg hadde vel sånn løst prata med han om den russekroa før da, så derfor ringte jeg da.

    Noe sånt.

    Det var litt rart men, det må jeg innrømme.

    Så sånn var det.

    Og det var også en kar som het Halvard der vel, fra CC Storkjøp, hvor jeg hadde jobba, året før.

    Så sånn var det.

    Men hun Laila Johansen, hun var veldig hot, men hun lot meg liksom ikke komme til mer enn nest siste post, eller hva det heter.

    Og jeg var vel sammen med henne, i et par uker da, vi gikk på kino og ut på byen, når venninna var med.

    For jeg fikk studielån, og da lagde jeg middag, hos hu, på Skøyen, kyllingsalat osv.

    Men det var så lang kø på polet, så jeg fikk ikke kjøpt noe vin, men tror jeg kjøpte wine-cooler(?)

    Noe sånt.

    Mer da.

    Jo, også gikk vi tur i Frognerparken, første nyttårsdag, med en bikkje, som hu lånte av en slags nabo vel.

    Så viste hu meg en kinarestaurant på Majorstua og Majorstua skole.

    Jeg skjønte ikke hva hu prøvde å gjøre, men nå lurer jeg på om hu skulle finne noe rom, hvor vi kunne kommet til siste base, for det turte hu visst ikke, om morgenen, den dagen, mens mora var hjemme da.

    Men så langt kom vi aldri, for jeg ville ikke rote rundt inne på Majorstua skole, hvor hu dro med meg for å luske på noen folk, som holdt på der, første nyttårsdag, så vi bare dro hjem.

    Så sånn var det.

    Venninna hennes var en sånn gutte-jente, må jeg si.

    Og de begynte å sjekke opp gutter, når vi var på et utested, som het Manhattan vel.

    Og da sa de sånn, ‘vi pleier å være på Dokka, (eller noe), et sånt sted hvor alle kjenner alle, i feriene).

    (Det sa de på Radio 1 Club, og, av en eller annen grunn.

    Jeg var jo fra Berger, så jeg syntes ikke at det var så spesielt, at alle kjente alle).

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så da bare stakk jeg fra dem, for hu Laila hu begynte å sjekke opp andre, så da tok jeg bare nattbussen hjem.

    Og da kom hu og ga meg tilbake halvparten av hundrelappen min, eller noe sånt.

    Etter det, så har jeg ikke hørt noe fra henne.

    Mora sa at hu var i England, en gang jeg ringte om noe greier.

    En gang, på 90-tallet, så gikk jeg forbi hu og venninna, på Egertorget, og hørte jeg at venninna beordra henne, til å bare late som at hu ikke så meg.

    Jeg husker at hu advarte meg litt for venninna, (kanskje fordi hu trente karate, eller det var vel noe mer alvorlig, antagelig).

    Så hu var nok under kontroll, av hu karate-venninna, med ganske kort, lyst hår vel.

    Så om de prøvde å få kontroll på meg og.

    Og at det her var noe set-up, av Mette Holter, f.eks?

    Hvem vet.

    Siden hun lot meg og søstra mi låne leiligheten, mens dem var i Nordland, med bilen vel, sånn at jeg ikke skulle ha noe særlig privatliv, og være et lett bytte for de Skøyen-jentene?

    Det passer med at Magne Winnem bare dro hjem, enda vi hadde avtalt, at jeg også skulle ligge over, på Kringsjå.

    Kanskje Mette Holter ikke likte, at jeg flytta til Oslo.

    Det vet jeg jo, at hu ikke likte, for hu har sagt det, at da følte hun seg ikke som mammaen til Axel lengre.

    Men, jeg og faren min, vi hadde jo planlagt det, siden før ungdomsskolen, tror jeg, at jeg skulle flytte inn til Oslo, og studere, etter videregående, sånn som onkelen min Runar gjorde, på 60-tallet da.

    Jeg husker ihvertfall det, at det som gjorde at jeg klarte meg gjennom all mobbingen på ungdomsskolen i Svelvik og alt tullet fra familien min, med at jeg måtte bo alene osv., det var tanken på at jeg skulle flytte inn til Oslo, og studere, når jeg ble myndig og var ferdig med videregående.

    Det var derfor jeg aldri ga helt faen i skolen, samme hvor mye jeg ble mobba.

    Og jeg visste det, at Handel og Kontor ga artium, hvis ikke så hadde jeg gått almenn.

    Så jeg hadde kontrollen på det her, og fulgte alltid nøye med om sommeren, at det ikke ble noe tull, med at jeg glemte å bekrefte at jeg tok skoleplassen osv.

    Eller at jeg kom inn da.

    Så jeg og faren min hadde egentlig planlagt dette, i mange år, siden jeg var sånn 10-11 år kanskje, på begynnelsen av 80-tallet, at jeg skulle flytte til Oslo, for å studere, på slutten av 80-tallet.

    For faren min ville ikke at jeg skulle bli selvstendig næringsdrivende, for det var mye jobbing til alle døgnets tider da, sa faren min, en del ganger.

    Så han ville at jeg skulle ha en karriære i næringslivet da, med startlønn fra 300.000 osv.

    Nå ble det ikke helt det, for jeg ble vel litt tulla med i Oslo, skjønner jeg vel nå, når jeg tenker tilbake.

    Og hovedpoenget for meg, var egentlig å komme bort fra mobbefolka, på Berger, og familien min, som lot meg bo aleine der.

    Så jeg tok av litt, i Oslo, og var ikke bare fokusert på studier.

    Jeg var glad for å bo for meg selv da.

    Så sånn var det.

    Men jeg tror jeg kanskje kan ha blitt tulla med av hu stemora til Axel, Mette Holter, som var i den italienske mafiafamilien, Ancona, i USA, under ‘hotpants’-tida, som hu vel kalte det.

    Vel på 60-tallet da.

    Eller hu sa at hu og Victoria, en stor amerikansk-norsk dame, bosatt i Trøndelag, med mørkt hår, hadde vært i Ancona mafia-familien, og gått med hotpants osv.

    Det sa hu Mette Holter, i år 1990, var det vel, etter at jeg flytta inn hos dem, et år, og leide et rom der, i skoleåret 1990/91.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 2.

    Så da jeg og hu Laila Johansen, gikk mot Majorstua skole der, første nyttårsdag, 1990, så gikk vi selvfølgelig forbi spesialskolen da, som broren min Axel gikk på da, som vel fylte 12 år da, i 1990.

    Så da måtte jeg jo nesten si det da, at der går broren min på skole.

    Å, er’n sånn.

    Sa hu dama da.

    Så sa jeg vel, at nei, han er vel ikke sånn, og drøyde litt da.

    Jeg sa vel at han var ganske vanlig, bare at han gikk på spesialskole.

    Noe sånt.

    Men jeg tror ikke at hu jenta trodde helt på meg.

    Hu trodde vel at han var noe ‘mongo’ eller ‘hemma’, eller noe sånt, tror jeg, hvis jeg skal gjette på hvordan det virka på meg, at hu trodde, på måten hu sa den setningen på, ‘er’n sånn’.

    Noe sånt.

    Men hu var ikke helt god hu der Laila Johansen heller, for hu hadde sett UFO, sa hu, en gang hu var ute med hesten sin.

    Og den gangen vi gikk på byen, (hu var forresten bare 17 år, det samme som venninna, jeg var 19, men de sa først at de var 18, så jeg ble ganske skuffa da, siden de jugde på alderen, det var litt døvt å ikke ha dame som var 18, for det ble kronglete å komme inn på steder på byen osv).

    Og hu brukte ikke truse, når hu gikk ut på byen.

    Neida, hu satt i stua, mens mora var på kjøkkenet, eller noe, og gikk ut i spagatten, for å tøye ut strømpene, mens jeg var i nærheten da, og umulig kunne unngå å se, at hu ikke hadde truse da, for hu gjorde vel det her, før hu tok på seg skjørtet, tror jeg.

    Eller hu hadde sånn svart minikjole, som hu bretta opp, var det vel.

    Noe sånt.

    Og når vi var på Manhattan da, så dansa hu og venninna, sånn at dem svetta, også tok hu Laila da, hånda mi under den svarte kjolen sin da, sånn at jeg fikk sjekke at puppa hennes var svette.

    Og det var dem og, hun hadde fine og yppige vel, faste pupper, som virka som om dem var smurt inn med olje da.

    Så jeg veit ikke hvorfor hu lot meg få kjenne på puppa hennes, samtidig med at hu innimellom, begynte å sjekke opp andre gutter, eller unge menn da, sammen med venninna si.

    Det ble litt for rart for meg, så jeg bare stakk til slutt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Før vi dro dit, så prøvde de jentene å få meg opp i stry og.

    For de skulle absolutt gå forbi noen utlendinger, vel pakistanere, som satt og så på, at jeg gikk forbi med to jenter, i en sidegate til Karl Johan vel.

    Og da begynte dem å rope, at jeg hadde to jenter, og at det var urettferdig da.

    Og den gangen vi var på kino, så skulle hu Laila, absolutt gå med min jakke, i Karl Johan, og jeg måtte da gå med hennes.

    Så jenter som vi gikk forbi, som var yngre enn henne til og med, de lo jo da, husker jeg, i gågate-delen av Karl Johan der.

    Så hu hadde nok sett for mye UFO, tror jeg, hu Laila Johansen.

    Så en liten UFO-advarsel mot henne.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    PS 3.

    Så det første året jeg bodde i Oslo, da traff jeg ganske mange damer, på byen osv.

    Men etter at søstra mi flytta til Oslo, så var det ikke så ofte jeg ble kjent med damer på byen.

    Når broren min ble eldre osv.

    Da måtte jeg gå på alternative steder som So What, f.eks., da hendte det at jeg ble kjent med noen damer.

    Men men.

    Men kan det ha vært fordi at Oslo-damene, visste hvem broren min og søstra mi var?

    De er vel ganske kjente i Oslo.

    Og både søstra mi og broren min, de omgåes mye kriminelle da.

    Søstra mi hang mye på Jollys, i Storgate, hvor det vel var mye kriminelle utlendinger, og hun hang mye sammen med folk fra Somalia, som smattet når de spiste osv., og det var typen hennes, som smattet, mens han hadde visst noen kamerater, som var enda værre, og som bare spiste med henda, da visstnok.

    Så søstra mi, hun er nå kanskje som en somalisk dame.

    Hun skriker og hyler, når hun prater, og kommer med masse fakter og bærer seg, og sånn da.

    Så jeg kan tenke meg, at vanlige norske damer, nok kan bli litt redde for søstra mi, for hun kan være så bestemt og manipulerende, til tider, når hun prater og sånn.

    Og hyler mens hun prater da, så jeg ble litt satt ut, av søstra mi, da hun var på besøk hos meg, da jeg studerte i Sunderland, i jula 2004.

    For ingen andre av de som var i Sunderland, skreik så mye når de prata, som søstra mi.

    Søstra mi var helt klart den mest uhøflige personen, som jeg så mens jeg studerte i Sunderland, vil jeg si.

    Så jeg fikk helt sjokk egentlig, og lurte på hva faen som hadde skjedd med søstra mi.

    Jeg hadde ikke innbilt meg at hun var så ille, men hun var helt forfærdelig, med skriking og hyling og fakter, istedet for prating, på noe sånn gangster-aktig engelsk.

    Så jeg kan skjønne det, hvis Oslo-damer skyr søstra mi.

    Det samme med broren min, han kjenner jo en av lederene i A-gjengen, sier han.

    Og han har serbiske kamerater, som kaster han ut av vinduer, for morro skyld.

    Han kjenner dørvaktene i byen, og folk på utestedene, og kriminelle da som sagt, og har en tøff og barsk tone.

    Så damene er kanskje litt redde for broren min og, og tørr kanskje ikke si i mot han, hvis han vil ha de med hjem, for eksempel.

    Eller kanskje de synes det er spennende, at broren min kjenner så mange kriminelle osv.

    Men jeg ville jo helst ha en ordentlig dame da.

    Og de ville kanskje ha blitt litt skremt av søstra mi og broren min.

    F.eks., da jeg var fortsatt var i tenårene, så ville de kanskje ha synes, som hun Laila Johansen.

    De ville kanskje ha trodd, at jeg var litt dum, siden broren min vel er ganske kjent i Oslo, siden han har gått i alle år, fram til videregående, på spesialskole, på Majorstua, i Oslo sentrum.

    Så vet kanskje folk i Oslo det da, så sier de at broren hans har gått på spesialskole, så tror de at jeg, er litt dum da, siden jeg har en bror som er kjent for å ha gått på spesialskole.

    Så hvis jeg vil ha en ordentlig dame, så er kanskje best at jeg ikke har så mye med broren min og søstra mi å gjøre.

    For de har nok rykte på seg, for å ha for mye å gjøre med kriminelle osv.

    Og det var også sånn, de få gangene jeg traff noen damer.

    At det var ikke sånn, at de første jeg visste de damene til, var søstra og broren min.

    Nei, da møtte jeg heller kamerater da, f.eks. når jeg traff ei som het Ragnhild, som bodde på Stovner, da møtte jeg Magne og Andre, fra klassen, i Drammen, på Burger King, nederst i Karl Johan, sånn at dem fikk prate med henne da.

    Hun var ikke så hot som hun Laila Johansen f.eks., men hun var vel bedre i senga, vil jeg si.

    Men men.

    Men jeg ville ha ventet litt, før jeg introduserte noen damer, til søstra og broren min.

    For de er så spesielle, så jeg måtte nesten ha forberedt damene på dem.

    Og forklart hvordan søstra og broren min var osv.

    Hvis jeg hadde funnet en fin dame, så ville jeg vært litt redd for at broren min ville prøve å rappe henne også.

    For det er liksom hvordan broren min er.

    At han alltid skal hevde seg, gjerne på min bekostning.

    Og søstra mi, hadde kanskje begynt med manipuleringen sin, eller skrikingen sin, eller begynt å grine, eller noe spesielt da.

    Så det var ikke så lett tror jeg, å ha dame, mens man har sånne søskener og familie som jeg har.

    Jeg lurer på om dem er noe russisk mafia, eller noe, broren og søstra mi, og de andre i familien min.

    Noe sånt.

    Så da er det ikke så lett å ha et vanlig liv, da får man nok rykte på seg, pga. søskenene sine også, når man bor i den samme byen f.eks.

    Så det kan også være derfor, at jeg ikke hadde noe særlig langvarige forhold, at damer ble skremt av familien min, og at familien min, (og/eller andre, f.eks. utlendingene i byen, som kanskje ikke likte at jeg hadde to damer med meg på byen en gang, hun Laila Johansen og hun karate-dama. For utlendingene visste vel det meste av hva som foregikk, i Oslo, ihvertfall i Oslo Øst, de har/hadde jo folk stående utafor Oslo City osv., som fulgte med på hva som foregikk da. Hvem vet.), tulla med damene jeg fant.

    Hvem vet.

    Noe rart var det nok ihvertfall.

    Så sånn var nok det.