Nå fikk jeg sånn flashback her til 1971, eller 1972.
Jeg ble jo født i 1970, så da var jeg vel ca. to år da, kan jeg tenke meg.
Det er mulig jeg ikke kunne prate, fra denne episoden, men jeg skjønte hva som ble sagt, så jeg var vel et eller to år da.
Noe sånt.
Jeg skrev jo i den forrige posten, at jeg var det eldste barnebarnet.
Men det var på farssiden.
På morsiden, så hadde jeg en fetter, Joakim, som var et år eldre enn meg.
Jeg tror han også var født 25. juli, hvis jeg ikke tar helt feil, men da i 1969, og ikke i 1970, som jeg var født.
Joakim var mongoloid.
Det ble sagt, mener jeg å huske, at det var fordi tanta mi, Ellen, brukte for mye narkotika, da hun var hippie i Slottsparken i Oslo.
Det kan ha vært farfaren min, Øivind, som bodde på Sand, men var fra Holmsbu, sa fattern, som sa det her.
Familien til mora mi, bodde jo også på Hurum, hvor farfaren min var fra.
De bodde på Holmsbu, Klokkarstua og Sætre.
Så f.eks. brøderene til farfaren min, kan nok ha plukka opp en ting eller to, om Ribsskog-familien da, som morfaren min het, siden begge familiene hadde eller hadde hatt tilknytning til Holmsbu.
Så sånn var kanskje det.
Det jeg fikk flashback fra da.
Det var at mutten og Ellen, hadde dratt med meg og Joakim, et sted.
Kanskje hos foreldrene til muttern, i Sætre, eller på Klokkarstua, kan jeg tenke meg.
Noe sånt.
Og da skulle jeg gynge, på en gyngehest, hvis jeg husker riktig.
Så skulle Joakim se på da.
Og så var det Joakim sin tur.
Så skulle Joakim herme etter meg, og gynge sånn jeg gjorde, og bli normal da.
Sånn var det jeg skjønte det.
Men tanta mi Ellen, hun skjønte ganske raskt at det her ikke funka.
Så hun bare sa nei.
Men det var nok hun som ville prøve det her.
Men da sa Ellen nei, og da ble de enige om å avbryte det her da.
Muttern hørte på Ellen da.
Men det som skjedde seinere, hørte jeg det ble diskutert om, i stua til Ågot og Øivind, på Sand.
Altså hos farmora og farfaren min.
Dem sa, at tanta mi Ellen, og mannen hennes Reto Savoldelli, hadde bestemt seg for å få et barn til, kusina mi Rahel.
Eller Rahel Maria da.
Hun som er skuespillerinne i Berlin, og som er på Facebook-sida mi.
Det var, fordi at da, så skulle Joakim, ifølge den samme teorien, vil jeg tippe.
Da skulle Joakim bli normal, og herme etter Rahel da, etterhvert som hun vokste opp da.
Og det husker jeg at farfaren min Øivind kommenterte om.
At han synes det var galt, at de skulle få en ekstra unge, bare for å gjøre et eksperiment, med om Joakim skulle bli normal.
Det ble han selvfølgelig ikke.
Da jeg og søstra mi, var på besøk hos Ellen og Rahel, utenfor Basel, i Sveits, sommeren 1987.
Da levde Joakim fortsatt.
Han var ofte på noe hjem.
Men han var hjemme hos Ellen, første dagen vi var der, eller noe.
Men han døde vel på 90-tallet.
Han var jo helt mongoloid.
Så jeg lurer på om noen bare ga han noe greier, for at han skulle styrke med.
Det har jeg tenkt litt på, i hvertfall, hvis jeg skal være ærlig.
At han ble for vill.
For han var veldig vill, husker jeg, i 1987 da.
Han var ganske sterk, tror jeg.
Men hadde jo ikke styring i det hele tatt.
Og kunne ikke prate, og kunne vel antagelig ikke tenke så klart da, siden han var mongoloid.
Så jeg lurer på om han ble så vanskelig å holde styr på, at de rett og slett bare tok livet av han, da han ble oppi 20-åra.
Det skal jeg ikke si for sikkert.
Men jeg har ihvertfall lurt på hvordan det kunne ha seg, at han døde.
For han så ihvertfall veldig sunn og sterk ut, i 1987, husker jeg.
Så at han kunne dø en naturlig død, i 20-åra, det syntes jeg hørtes litt rart ut.
Men det kan jo ha skjedd da, jeg sier ikke det.
Men jeg bare huska det nå, at jeg har mistenkt tidligere, at noen rett og slett bare har ‘avlivet’ han.
Men det skal jeg ikke si for sikkert.
Det var bare en tanke som slo meg, da tanta mi vel, fortalte at han var død.
Men jeg skal ikke si for sikkert, at det var sånn.
Men jeg ville ikke sett bort fra muligheten, for at det kan ha vært sånn da.
Det er det jeg prøver å si.
Så får vi se om det eventuellt er mulig å finne ut mer om det her, ved en senere anledning.
I have a cousin, from Switzerland, Rahel Savodelli, who is working as an actress, in Berlin.
She’s on my Facebook-page, so when she writes on pictures, then I can see it, sometimes.
I think the one on the right, in this picture, is her cousin, on her fathers side, I think.
My cousins mother, is my late mothers sister.
So I’m not really related to the woman on the picture.
But I remember, from when I studied, in Sunderland, in 2004 and 2005.
Then, there was a market like this, a Weihnachtsmarkt, in Sunderland, outside of the Bridges shopping-center.
There were some American students, in Sunderland, and they worked at this market.
It means Christmas-market.
I was at a party, that the American students had, at campus, or the Forge, it’s called, one of the places, where the university-students lived, and then they told me this, that they worked there.
I asked what the market was called in German again.
And then they had to ask their boss, or manager, who also was at the party.
After my sister and her friend, Siv, arrived at the Forge, since they wanted to celebrate Christmas and New Year there, then we talked about the market, with one of the German students in the neighbour flat, Julian.
I didn’t really think the market was that interesting, I reckoned, that it was probably not that useful things that they had on the market.
So I asked if they had gnomes there as well, like garden-gnomes, but they didn’t Julian said.
I had looked at the market, in Sunderland, a couple of weeks before, and they had many stands in the market, but I guess that gnomes, don’t sell that much in the winter, since they are meant to be outside in the garden.
Something like this.
But I guess the market maybe wasn’t that bad, really.
It was maybe just me, who didn’t take the time, to look at all the stuff.
I remember I was in Frankfurt, for a couple of days, in 2005.
And there, at the railway-station there, one could buy ready made dinner, like meat, from swine, etc.
Like the same meat, that pork-chops, are made from, I guess.
And you only had to pay one euro, I think, and you got a snack, that was wery tasty meat.
At less than half the price of a Big Mac, for instance.
So to me it seemed, like it is good quality on the food, in Germany.
(Even if I know that Basel is in Switzerland).
I can’t remember that I bought food in Germany, that was of poor quality.
While, I’ve managed to buy food of poor quality many times in Britain.
But then I’ve been in Britain much longer, than I’ve stayed in Germany, so I guess this is possibly the reason for this.
But I think this Christmas-market, Weichnachmarkt, in Basel, don’t seem so bad.
I don’t think the jam, or what it is that they sell, is of as poor quality, as some of the value products, in Tesco etc.
But it could just be, that it’s me that is to sceptical about the value-products.
Who knows.
I think mabye Britain is so crowded, that it’s not that easy to make inexpensive, high quality food, like in Europe, but that’s just a theory I’ve got.
I’ll try to figure out more about how this really is.
Jeg husker da Kronprins Haakon, og Mette-Marit, giftet seg.
I Oslo, på 90-tallet vel.
Skal jeg finne datoen.
25. august 2001, var det.
Og da skulle broren min ha meg med på byen, noe som ble sjeldnere og sjeldnere, utover slutten av 90-tallet.
Rundt 1997-98, da pleide vi å gå ut ganske ofte.
Det var fordi, at da jeg jobbet på Rimi Bjørndal, som assistent, i 1996, tror jeg det må ha vært.
Så var vel broren min 18 år da.
Og da ville han møte meg på byen, sånn at jeg kunne hilse på dama hans.
En dame fra Son vel, som studerte jus, i Oslo, og som senere flyttet til Aker Brygge.
(Her er Aker Brygge. Når jeg og Pia og Daniel og Axel, kjørte ned til bursdagen til bestemor, i Nevlunghavn, sommeren 2001, må det vel ha vært, da var det noe problem med bilen min, så da måtte jeg leie en bil, på Statoil vel.
Og da hadde jeg en kamerat, som het Glenn.
Og en gang, i 1999, tror jeg, så var jo jeg og Glenn, nesten 30 år, og hadde vel blitt litt konforme, og kjedelige.
Så foreslo jeg da, skal vi prøve å røyke hasj Glenn, jeg er litt smådeppa, og kjeder meg litt for tida, og trenger å få noe ‘kick’, for å få meg til å fortsette, skal vi teste hvordan det er å røyke hasj osv?
Eller, jeg sa det vel ikke sånn.
Det var på irc det her, for jeg pleide å være rimelig sliten etter jobben som butikksjef osv., jeg var litt overarbeida.
Så forklarte jeg vel det da, at jeg hadde tenkt å kanskje kjøpe et gram eller to hasj da, for å teste det da, for å få et kick liksom.
Så foreslo Glenn at vi kunne spleise da.
Sånn var det vel.
Så fikk vi en som het Cilla, på irc., fra Bergen, og som kjente noen i Oslo, som het degos, eller noe, som hun kallte han, på irc, og som hadde en kamerat, på Majorstua, som skaffa da.
Jannicke, het hun jenta, fra Bergen.
Og hu hadde ei kusine i Oslo, husker jeg hu sa.
Som hu sa var hore.
Og jeg og Glenn sa, hvorfor gjør ikke foreldra noe.
Så sa hun Janniche bare, ‘at de kommer å henter henne, vet du’.
Så det var visst ikke noe som kunne gjøres, hvis noen gjorde dattra ens til hore, skjønte jeg.
Men jeg foreslo, at jeg hadde dratt til USA med familien da, hvis jeg hadde vært faren hennes.
Jeg hadde ikke funnet meg i det, at dem hadde brukt dattra ens som hore osv.
Det skjønte jeg meg ikke på, at det ikke var noe å gjøre med det.
Men det mente hun Janniche, at det ikke var da.
Så jeg vet da søren hva som foregår jeg, men det vet vel hun.
Her er hun Janniche.
Hun ser litt ung ut.
Men hun hang på #quiz-show, på ef-net, på irc.
Og der hang jeg også.
Og jeg likte egentlig ikke Magne og Pia og Axel og heller ikke Glenn så mye, når det gjaldt å prate åpent om ting osv.
De var mer sånne jeg omgangsvenner, enn ordentlige venner.
Så jeg prøvde å finne noen på internett, som jeg kunne prate ordentlig med da, nærmest, noen vanlige folk, som jeg tenkte det, siden jeg synes det var så anstrengt med de folka jeg kjente i Oslo, av venner og familie osv., så da jeg skjønte at man kunne chatte på internett, med folk over hele verden, i 1996, var det vel, så synes jeg det var en lettelse, for jeg savna egentlig det, å ha noen jeg kunne prate med, om alt mulig, på like vilkår liksom, for jeg synes egentlig ikke at jeg hadde det.
Så sånn var det.
Så da bare synes jeg det var artig å prate med alle forskjellige på internett da, for det var noe jeg savna fra Oslo, å ha ordentlige venner liksom.
Som man ikke måtte vokte hvert ord man sa for liksom, for at de ikke skulle drite deg ut, og sånne ting da.
Men men.
Her var hun Janniche ja:
Tanta mi, Ellen, hun har jo røyka hasj, siden 60-tallet.
Og da jeg og søstra mi, var å besøkte Ellen og Rahel og han afrikanske typen til Ellen, i Sveits, sommeren 1987, så fortalte jo tante Ellen, at hun dyrka noen frø, fra en fuglefrø-blanding, som de solgte i Sveits.
Så dyrket hun dette i hagen, så ble det en slags mild marijuana da.
Så sendte hun dette i posten til venner i Danmark også, og skrev på pakken at det var urtete, og det gikk så greit.
Og kusina mi, Rahel, som er kjent skuespillerinne i Berlin, og søstra mi, og broren min Axel, de er sånn, at de er veldig liberale til hasj osv., og har vel røyka det, siden de var 16, 17, 18 år da, i hvertfall søstra og broren min, Rahel vet jeg ikke, men jeg prata med henne, om han naboen til onkel Martin, som dyrker mariuana, og da sa hun, at nesten alle røyka det her i Berlin, så det var ikke noe big deal.
Så jeg følte meg litt utafor, i Oslo og i familien osv., siden jeg ikke hadde prøvd å røyke hasj osv.
Så vi kjøpte 5 gram, på deling, her i 1999, var det vel.
Jeg synes ikke det var så særlig kul rus, jeg foretrakk alkohol, for jeg likte ikke å bli så sløv.
Så jeg bare prøvde det en eller to ganger.
Men Glenn skulle kjøpe det en god del ganger da.
Og søstra mi, Pia, hadde noen kontakter da.
Så hun, fikk tak i for Glenn, de neste gangene vi kjøpte da.
Så måtte jeg spørre henne, om hun gadd å skaffe det da.
Til slutt, så ble jeg lei av det, så ba jeg Glenn ta det med Pia selv.
De hadde jo bodd sammen i Skansen Terrasse, da vi bodde der alle tre, og jeg var jo butikksjef osv., så jeg tenkte etterhvert, at jeg klarte meg bra, med lovlige stimuli, som alkohol og sigaretter, så jeg ville ikke ha noe mer med den her hasj-kjøpinga å gjøre.
Den siste gangen jeg kjøpte hasj for Glenn, må vel ha vært, da vi dro til Nevlunghavn, til bursdagen til bestemor, sommeren 2001, tror jeg det må ha vært.
Hvis ikke det var sommeren 2000.
Jeg hadde med noe vin jeg hadde fått av fetteren min Ove, som dem hadde brygga, som jeg ga til bruttern.
Pluss mye øl da.
Og Pia ga meg 5 g. hasj, som jeg kjøpte for Glenn da.
Som jeg la i hanskerommet.
Så plukka vi opp bruttern, som da bodde på Slemdal.
Det var vel en annen gang, som vi plukka opp bruttern på Aker Brygge da, det var kanskje året før.
Jeg hadde leid en bil, en VW golf, tror jeg, på Statoil, på Majorstua.
For det var noe feil med sierraen, som vanlig.
Så da vi var i Nevlunghavn, så var Ellen og Rahel og mange andre der.
Jeg tror bestemuttern måtte ha hatt noe rundt tall på bursdagen, 85 år kanskje.
Nå er hun 92.
Så da er det syv år siden.
Da var det nok sommeren 2001, det her.
Så hadde Rahel og Ellen, og noen venner av de, dra Tyskland.
De hadde teateroppvisning, på en holme, eller fjell, like ved sjøen, i Nevlunghavn.
Jeg lurer på om det var sommeren 2000, som det var sånn.
At Ellen hadde 50-års dag også.
Men de hadde teater-forestilling da, med Henrik Ibsens Peer gynt, og bukkerittet.
Og Rahel, og noen venninner av henne, fra Tyskland, eller noe, sang ‘My boy lollipop’, sang osv., veldig bra fremført.
Rahel er jo skuespillerinne i Tyskland, skal jeg se om jeg finner noe av henne.
Her er Aker Brygge forresten:
Her er kusina mi, som er ganske kjent skuespillerinne i Berlin, som griser med maten osv:
Skal jeg se om jeg finner noe fra Nevlunghavn:
Poenget var, at i Nevlunghavn, så lånte søstra mi nøkkelen til bilen, det må ha vært sommeren 2001, da vi hentet Axel på Slemdal.
Da var vi nede i Gurvika, og festet, i et lokale der, og det var en engelsk lord der osv., husker jeg.
Og noen ved bordet, pratet stygt om meg, noen venner av Ingeborg, som om de var redd meg, vel.
Hm.
Sommeren 2000, da var vi ved et fjell, ved en strand, på Nevlunghavn, forbi en hytte som ser ut som en ufo.
Og Axel drakk vinen som jeg hadde fått av fetteren min Ove.
Jeg drakk øl.
Noen tyske skuespillervenner av Rahel, snylta øl av meg.
Men da jeg hadde drukket opp all ølen, så fikk jeg en flaske Martini, av Rahel, som hun hadde kjøpt på flyet vel.
Men men
Det var også en dansk venninne av Rahel der.
Og også bestemors danske nevøer, i hvertfall en av de.
Med familie.
Og tante Unse, eller noe sånt, fra Danmark, vel.
Men det som skjedde, sommeren 2001.
Det var, at Pia lånte nøkkelen til bilen.
Og dagen etter, da jeg kom hjem, etter å ha levert bilen.
Så tenkte jeg, faen jeg glemte hasjen til Glenn.
Så dro jeg tilbake til Statoil, Majorstua.
Så var hasjen borte fra bilen.
Jeg tror kanskje Pia må ha rappa den hasjen.
Og at hun og Ellen osv, røyka den da.
Det er det jeg tror da.
Jeg kan jo ikke vite det her.
Men etter det her, så sa jeg bare til Glenn.
Jeg forklarte vel hva som skjedde, så forklarte jeg, at jeg ville ikke ha noe mer med det her å gjøre.
Så sa jeg han fikk ta det med Pia eventuellt.
Det var vel sånn det var.)
Hva het hun da.
Jeg husker ikke, men det var en pen dame med lyst hår.
Selv om jeg synes hun virka litt kald og overfladisk kanskje.
Men jeg traff jo bare hun et par ganger.
Men hun var et skikkelig high-class dame, må man vel si.
Så broren min var veldig flink til å få tak i damer, som klarte å få tak i en dame som var så pen osv.
Hun gikk i sånne DKNY klær osv., rundt 1997 vel.
Og broren min var også veldig kul.
Han gikk med Gant-klær osv., da han var sånn 16 år osv., så visste han om alle de kule mærkene, og var veldig kjent i Oslo, og tulla med turistene som var på interrail osv.
Så han var veldig kul, husker jeg.
Han er vel det enda, det er vel ikke det.
Selv om han kanskje jobber litt mye, og fester litt mye.
Han tjener visst 400.000 i året, eller noe, men han fester visst opp alt.
Untatt at han investerer i noe leilighet i Brasil da, var det visst, da jeg pratet med han sist, her tidligere i år vel.
Men jeg tror han er i litt ujavne miljøer osv., som vel tremenningen min Øystein ville ha sagt, i hvertfall på 80-tallet, så jeg vet ikke hvor smart det er, å ha for mye å gjøre med han.
Det skal jeg ikke si så mye om.
Men broren min, begynte å spørre meg da, hva jeg synes om dette bryllupet osv.
Jeg hadde ikke tenkt så mye på det.
Jeg var vel mer sånn, at jeg bare observerte hva som skjedde, og reflekterte ikke så mye kritisk over det.
Jeg bare tenkte sånn, ok han gifter seg en dame som har en fortid osv., ja da er vel det sånn som verden er nå da.
Sånn tenkte jeg da.
Nå ville jeg vel tenkt sånn.
Å faen, noen har en hardporno-film med Mette Marit, hva hvis de legger den på Piratebay f.eks.
Hva hvis KGB får tak i den, og bruker den til å presse de norske forhandlerne, om delelinjen i Barentshavet osv.
Sånn tenker jeg nå da.
Vi festa jo nesten ikke sammen på den tida, det ble sjeldnere og sjeldnere, at vi gikk på byen osv., etter år 2000 vel.
Men broren min ringte da, i 1996 vel, og spurte om jeg skulle møte han og hun dama, etter jobben da, en torsdag.
Og da skulle han møte meg på Snorre.
Et utested i Rosenkrantsgata.
Det var liksom ikke sånn, at vi skulle møtes Burger King, eller en kino, eller noe sånn.
Neida, inne på Snorre.
Så da trodde jeg han var så kul, og fin på det da.
At han bare ville møtes på byen og sånn da.
Så da pleide jeg å spørre om han skulle bli med å møtes på byen da.
Untatt noen ganger jeg hadde fest da.
Med folk fra jobben, som David Hjort og dama hans Linn, og Erik Dahl osv.
Men da dukka broren min opp, men han ville ikke feste med oss.
Fettern min, Ove, ville heller ikke feste med de her folka.
Som jeg ble kjent med da jeg jobba på Rimi Bjørndal osv.
Fettern min Ove, skulle være med på byen, så møttes vi på Grønland, så så han David og Linn, så bare stakk han.
Samme med bruttern, han bare stakk fra leiligheten min, han og.
David Hjort, sa en gang, til en kamerat, at han hadde møtt broren min oppe ved Ryen tror jeg en gang.
En nyttårsaften, eller noe.
På første halvdel av 90-tallet da, antagelig.
Og da hadde bruttern hatt sånn ‘pen-gun’, sa David til Roger, eller noe, mens jeg overhørte hva dem sa da.
Og da hadde han skutt på bilforretning eller noe.
Noe sånt.
Det er mulig jeg blander litt, men i store trekk, så var det sånn.
Sånn dreiv aldri bruttern med, når jeg var i nærheten.
Men han har jo vokst opp på Furuset da, med alle de tøffe utlendningene, og andre, der.
Selv om han har vokst opp på Røa, i Drammen, i Parkveien, på Risløkka også.
Det var vel de fleste stedene.
Untatt Larvik da.
Han bodde jo hos muttern, på Tagtvedt, i Larvik, til han var sånn 3-4 år vel.
Til rundt 1982, da søstra mi flytta til fattern, og Axel flytta til faren sin, i Oslo.
Jeg husker en gang, da jeg og søstra mi, og Axel, var å besøkte muttern, på Tagtvedt.
Jeg tror det må ha vært i 1984 kanskje.
Jeg tror vi var der, alle sammen, da Bobbysocks vant grand prix.
Jeg lurer på om det kan ha vært den gangen.
Tagtvedt, er like ved Nanset senter.
Hvor Nordbyen senter, ligger nå.
Det lå også et hestesenter der, hvor søstra mi pleide å gå, da hun bodde der, og også seinere, når vi besøkte muttern.
Skal vi se når Bobbysocks vant grand prix.
4 mai 1985 ja, i Gøteborg.
Og jeg lurer på om det var da.
Da var vel Axel seks år.
Hvis det ikke var året før da.
Jeg tror antagelig det var den lørdagen da, 4. mai 1985.
Og da skulle vi ut og gå tur.
Og da ville Axel sitte i barnevogna.
Og både muttern og Pia synes det her var greit da.
Og Axel synes det var kjempegøy.
Så trilla muttern på en 6-7 år gammel Axel på vei til butikken, eller byen, eller noe da.
Vi gikk rimelig lang tur.
Så dette var nesten, hva heter det, dette kan nesten symbolisere de helgene, som jeg dro, å besøkte muttern og dem, i Larvik, og Stenseth Terrasse, utenfor Drammen, etter at jeg flytta til fattern.
Det var som et galehus.
En blanding av galehus og barnehage, må man vel si, med Axel som var snørris, i mer eller mindre, traume, mener jeg å huske, fra da han var 2-3 år.
Masse skriking og stress.
Så katta var stressa, muttern var stressa, søstra mi var vel mest sur.
Men man ble nok ganske tøff, av å bo i den husholdningen.
Jeg var rimelig glad, ofte, at jeg ikke skulle være der mer enn noen dager av gangen.
Det var liksom ikke snobbete nok for meg, som var vant til å ha min egen leilighet, og å være mye borte hos besteforeldrene mine på Sand, hvor det alltid var stille og rolig, og bestemora mi, hadde alltid huset i perfekt nyvaska stand, og med de nyeste avisene og ukeblader og alt mulig sånt da.
Så da ble det å være hos muttern, det ble sånn, at da gikk man gjerne ut av huset, rimelig raskt om lørdag morgen, og kom tilbake om ettermiddagen, eller kvelden da.
Også var det stress og mas og krangling, på fredag og søndag.
Så tida gikk da, på et sett.
Men vi pleide å få lommepenger av fattern da, når vi besøkte muttern, så mye at tida, gikk til å gå rundt i Larvik sentrum, og kjøpe leker og godteri og sånn da, og også møte kamerater, fra da jeg bodde i Jegersborggate osv.
Så sånn var det.
Var det noen tråder jeg glemte å knyte nå da.
Jeg får lese igjennom det her og se.
Vi får se.
PS.
Jeg husker, da jeg og søstra mi, var i Sveits, og besøkte tante Ellen, og kusina vår, Rahel, der, sommeren 1987, var det vel.
Jeg var jo ganske hobby-kleptoman, da, noe som jeg slutta å være, da jeg flytta til Oslo, i 1989, da tenkte jeg, at jeg måtte prøve å oppføre meg litt voksent og ordentlig.
Men, når jeg og kamerater osv., besøkte muttern, i Larvik, på 80-tallet, og da jeg og en kamerat fra Bergeråsen, Kjetil Holshagen, dro på datamesser og sånn, seinere på 80-tallet, da var jeg rimelig kleptoman.
Jeg likte vel spenningen da, adrenalin-kicket.
Så jeg rappa noe joy-sticker og sånn fra Tanum, eller om det var Spaceworld i Oslo, i 1988, før jeg flytta til Oslo.
Og en datamus, vel året før, da de var ganske sjeldne, og ikke egentlig passa til Commodore 128, eller hva det var jeg hadde, i 1987 da, av datamaskin.
Men jeg slutta med den her stjelinga, da jeg var sånn 18-19 år da, da synes jeg at jeg fikk prøve å vokse opp.
Men, da vi var i Sveits, sommeren 1987, så hadde ikke Ellen og Rahel og dem TV, av en eller annen anledning.
Og muttern likte heller ikke å se på TV, da hu bodde i Holterveien, i Drøbak, på slutten av 90-tallet.
Så jeg lurer på om det er noe hjernvask, med den her tv-en, jeg ville ikke sett bort fra det.
Jeg merker i hvertfall det, i England, med reklamene osv., at de ikke virker så sterkt på en her, som de gjorde på TV, i Norge, synes jeg, f.eks.
Men det kan jo være fordi at jeg har mye større leilighet i England, det er mulig.
Hvem vet.
Hva skulle jeg skrive.
Jo, så vi var i Basel, et par-tre ganger.
Noen ganger dro jeg dit alene, og noen ganger ble søstra mi med.
Så gikk jeg i en sånn elektisk forretning der da.
Så klarte jeg å rappe med meg en sånn mini-tv.
Som vel kosta 100 sveitserfranc, eller noe, sikkert minst.
Og den hadde jeg på loftet, hos tante Ellen, hvor jeg og Pia og Rahel, bodde sammen, av en eller annen anledning.
Men vi gikk vel greit sammen.
Alle synes det var morsomt å drive med søstra mi sin nye hobby, som var å røyke sigaretter, som vel ikke jeg og Rahel hadde testa før.
Enda jeg var vel 17 år, og rimelig streit vel.
Og søstra mi var vel 15 og et halvt.
Så jeg følte meg litt utfordret av henne, husker jeg.
Jeg hadde ikke så mye med henne å gjøre, for hun bodde i et annet hus.
Hos Haldis og dem.
Men vi skulle ta fly sammen, fra Fornebu vel, til Kastrup, og så til Zurich, og så til Basel.
Så det var en del fly.
Så da vi kom fram til Ellen, så ringte jeg fattern, så skulle jeg kødde da, for jeg var litt sånn at jeg ikke tok alt så alvorlig.
Så da bare, ‘hallå fattern, vi er på Kastrup’.
Det synes i hvertfall jeg var morsomt.
Men dem andre synes ikke det var så gøy da.
Men samme det.
Vi hadde jo vært på Kastrup, noen år før, da Viggo og Grethe, gifta seg, i Køge eller Danmark, rundt 1984, vil jeg tippe, så vi fant jo greit fram, både på flyplassen i København, og i Zurich.
Domestic, betydde innenlandsfly, skjønte jeg.
Så da fant vi koffertene våre, i Zurich.
I København trengte vi ikke det.
Så gikk vi på domestic.
Så fant vi flyet til Basel.
Det var en slags festdag i Sveits, for vi kunne se fyrverkeri fra flyet mellom Zurich og Basel, et lite Swissair fly vel, hvis jeg husker riktig.
Sommeren 1987.
På veien hjem, så satt Anette Bøe, og venta på å boarde det samme flyet som oss, til Zurich.
Med trang treningsbukse osv.
Så søstra mi prata litt om det da.
Men vi sa ikke hei.
Vi var liksom så kule, så vi synes nesten Anette Bøe var litt døv, selv om hun nettopp hadde vunnet noe VM i ski osv.
Noe sånt.
Vi synes Amerikanerne var skikkelige døve.
For på flyplassen der, i Strasbourg/Basel, tror jeg den het, så så vi noen feite amerikanere, som hadde problemer med billetten, og sa ting som, ‘you can’t do this to us, we’re american’.
Når de hadde problemer med billetten.
Og vi synes nordmenn var skikkelig døve, når hørte folk som klagde, på flyet tilbake fra Kastrup til Fornebu.
Vi hadde vært i Sveits i nesten to uker.
Og da var det sånn husker jeg.
At da jeg var tilbake i Norge, så var det veldig rart at man skulle norsk i butikker igjen, husker jeg, på Narvesen i Drammen osv.
Det var veldig rart.
For det var ikke så lett i Sveits og Basel osv.
For dem prata jo tysk.
Og jeg gikk tur med bikkja til Ellen, Moses, i Aesch osv., og da var det stadig noen som prata til meg på tysk.
Og jeg skjønte ikke et kvekk.
Men folka var hyggelige.
Så dem ble ikke sure pga. det.
Dem virka hyggelige og helt greie, egentlig,untatt dama i butikken da, som snøyt meg litt på noen småpenger.
Men da fikk Ellen meg til å slutte å gå i butikken.
Så om de hadde spredd noen rykter eller noe, det er mulig.
Men i Basel da, så rappa jeg en sånn mini-TV da.
Siden jeg savna å se på TV.
Men lyden passa ikke med bildet, så det var nok en demostrasjonsmodell.
Jeg fikk inn tv-serien Magnum osv., husker jeg, men ikke lyd, så det var ikke så artig.
Men tilbake i Norge, så nevnte Geir Arne Jørgensen, at jeg hadde rappa en TV i Sveits, så om det var søstra mi, som spredde det.
Eller eventuelt kameraten min, Kjetil Holshagen.
Et sted var det en lekasje i hvertfall, men sånn er det.
Men søstra mi ja.
Hun var så voksen pluteslig da.
Jeg hadde ikke så mye med hu og Christell og dem å gjøre på den tida.
Men da skulle plutselig søstra mi, sitte på ‘smoking’, på flyet til Kastrup, fra Fornebu.
Så da ville jo ikke jeg være kjedelig, så da sa jeg ok da, da vi sjekket inn.
Så fikk søstra mi, frista meg, til å teste å røyke jeg og.
Og det synes jeg nesten jeg måtte da, for jeg synes ikke, at søstra mi, kunne drive sånn, og være mer ‘voksen’, og røyke osv., enn meg, og være mer kul og sånn, og liksom få et overtak, eller hva man skal kalle det.
Så jeg testa det her jeg og da.
Jeg ville ikke at søstra mi, skulle si at jeg var kjedelig å sånn da.
Det var vel noe sånt.
Og søstra mi og Rahel, var jo jenter, så de var jo mer ‘close’ og sånn da.
Så da fikk søstra mi Rahel til å røyke og, enda hun er vel født i 1978.
Og vi var der i 1987.
Så da var vel hun ni år da.
Men hun hadde visst rappa røyk av Ellen før.
Noe sånt.
PS 2.
sveitsisk nasjonaldag
Sveits feirer nasjonaldagen sin 1. august. Da er det fortsatt sommerfeire på skolen. Men alle de voksne har også fri fra arbeidet denne dagen. På kvelden samler folk seg i parkene, tenner bål og ser på fyrverkeri.
Det var seint på natta, natt til 2. august 1987, da vi endelig kom fram til flyplassen i Basel, som egentlig ligger like over grensa til Frankrike, i Strasbourg vel.
Så kom tante Ellen, og møtte vårs, på flyplassen da, med bil da, og han afrikanske typen hennes, tror jeg.
Da vi tok flyet, fra Zurich, til Basel, så var kanskje klokka 22 eller 23, eller noe da kanskje.
Jeg husker at flyvertinna der, var nervøs.
Og søstra mi, trodde det var, fordi de brukte de flyvertinnene, som var minst dyktige, på de små flya da.
For vi satt i et sånt fly, med kanskje 40-50 seter, eller noe, uten at jeg skal si det nøyaktig.
Untatt at flyet var mye mindre, enn flyet vi tok fra Fornebu til Kastrup, og flyet vi tok fra Kastrup til Zurich.
Nå ser jeg jo, at det var sveits’ nasjonaldag.
Og det var seint på kvelden.
Kan flyvertinna ha vært nervøs, pga. at besetningen hadde feira nasjonaldagen, og tatt seg noen drammer?
Kan dette med flytidene, ha vært noe set-up, og at fattern er noe mafia, og ville bli kvitt oss, og ordna det sånn, at vi kom med flyet hvor kapteinen var alkis og sveitsisk patriot?
Sånn virker det litt for meg, at disse mafia-plotene er.
At de er veldig proffe og gjennomtenkte og utspekulerte.
Smarte folk, sitter sikkert oppe hele natta, og tenker ut lureri.
Noe sånt.
Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan det er.
Men kan det være sånn, at det er en norsk, eller internasjonal mafia, som det ikke står om i avisa, og som eventuellt fattern er med i.
Jeg ville i hvertfall ikke utelukke det.
Så da får jeg skrive det da.
Det er nok flere og da.
Mafiaer, that is.
Uten at jeg kjenner dette i detalj.
Men siden fattern advarte om Jørgensen-familien, på Sand, på Berger.
Så lurer jeg på om det er to forskjellige mafiaer, eller noe, som var på Berger.
Kanskje en norsk mafia, og en kommunistisk mafia(?)
Dette blir mye spekulasjoner, så dette får bare tas som akkurat det, at det er noe jeg skriver, om hvordan jeg tror det kan være.
Men det virker mer og mer sannsynlig, at det er sånn her, synes jeg, eller noe lignende, selv om jeg aldri har lest om noe sånt her, i avisene.
Men noe er det nok.
Så da blir det spennende å se om det dukker opp noe, om sånne her ting, i avisene etterhvert da.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer av Rahel og noe greier hun er med i, som heter Gutes tun osv., selv om nok ingen skjønner noe særlig av hva dem sier.
Men sånn er det.
PS 4.
Etter at jeg og Pia, hadde vært hos tante Ellen og Rahel da, i en uke ca., Aesch, ved Basel, i august 1987, så skjedde det noe rart.
Da skulle Rahel ta oss med, og besøkte faren hennes da, Reto Savoldelli, som bodde, i en slags stor gård, eller noe slikt, ca. en halvtime med buss, fra Aesch da, i en landsby, oppe i en ås, eller noe.
Det som skjedde, var at Rahel, trykte på knappen på bussen, eller dro i snora, da vi var i en landsby, som var midt mellom Aesch, og der faren til Rahel bodde.
Hun var jo bare ni år, eller noe, da.
Så vi gikk av bussen da, ved en butikk og noe da, men dette var en helt feil landsby.
Så Rahel, måtte ringe faren sin, så kom han og kjørte oss til dette, kollektivet, eller hva det var.
Der var det en del voksne som bodde, men som vi ikke pratet så mye med, og vi ble ikke bedt inn i huset, eller gården, og vi fikk ikke mat.
Det var noen barn der, en engelske gutt, og en tysk jente osv., begge på Rahels alder.
Og jeg hørte at han gutten baksnakket Rahel, til hun jenta da.
På engelsk da.
Men jeg hadde jo vært på språkreise, i Brighton, i 1985, og i Weymouth i 1986, så jeg skjønte jo hva han sa.
Og da prøvde jeg å forklare det her da til Rahel.
Som snakket mest tysk, men litt norsk fra moren sin Ellen, og litt dansk fra noen venner av Ellen som bodde i Danmark.
Så tror jeg hun skjønte det da.
At han engelske gutten, sa, at hun tyske jenta, hadde sagt, at hun ikke likte Rahel, men sa han engelske gutten, når Rahel dukket opp der, så lata jenta, som at hun var bestevenninna til Rahel.
Sa han gutten på engelsk da.
Det er omtrent det eneste jeg kommer på derfra.
Jeg vet ikke hvorfor vi ikke fikk lov å se på huset osv., og sånn, men det var jo i august, og i Sveits, så er det varmt i august, så vi var bare ute på gårdstunet da, eller hva det var.
Senere, så har jo Rahel fortalt meg, at hun har noen søsken, som har noe norsklignende navn.
Så han faren hennes, må ha vært sammen med noen fler norske damer, tror jeg.
Så det var litt rart.
Men hva han egentlig dreiv med, på den gården, det er vanskelig å si.
Det som skjedde, var at, før middag, mener jeg å huske, så ble jeg og Pia, skysset tilbake, til Aesch, og da satt den en manlig transvestitt med blond parykk foran, ved siden av Reto.
Så satt jeg og Pia bak.
Rahel kom tilbake til Ellen dagen etter, eller noe, tror jeg.
Noe sånt.
Men jeg prøvde å smile litt til Pia, i bilen, og ‘hehe’, se på den rare mannen, men hun var ikke helt på det.
Jeg gikk jo på handel og kontor, på Sande vgs. så sånne rare transvestitt-menner, med blond parykk osv., det skal jeg ikke akkurat si, at jeg var så vant med.
Så da reagerte jeg litt gitt.
Men søstra mi, reagerte ikke så mye, så kanskje hun hadde litt merkeligere klassekamerater, det er mulig.
Jeg var nettopp med første klasse handel og kontor, på Sande VGS.
Så da var vel Pia, nettopp ferdig, med åttende klasse da.
Pia skulle egentlig ha gått, et år under meg, men hun ble sendt hjem fra skolen, tror jeg, så begynte hun et år seinere i stedet, så hun gikk to år under meg.
Hun er født 25. desember, så da er hun født helt sist i året, så da synes vel lærerne, på Torstrand skole i Larvik, at det var greit at hun i klasse med de som var født i 72 da, siden hun var født helt sist i 71, det er mulig.
Noe var det vel.
Bare noe jeg kom på nå, at jeg lurte litt på hva det var med han faren til Rahel.
Siden han hadde så rare venner, og flere barn med norske damer virka det som, og siden, at det var litt uklart hva han egentlig jobba med der.
Men jeg får se om jeg kanskje kommer på noe mer.
Vi får se.
PS 5.
Her kan man se, at Rahel har noen norske halvsøstre av noe slag.
Det her skal være Aesch.
Men jeg kjenner ikke igjen noe der.
Jeg kan ikke huske at det var trikk der.
Men noe er det vel.
Det er jo over 20 år siden jeg var der, så dem har vel forrandra litt der da.
Da fattern ringte her om dagen, så begynte vi også å prate om tante Ellen, og at jeg hadde prøvd å få tak i papirene (vitnemål, attester etc), som ligger hos onkel Martin, gjennom tante Ellen, siden forholdet mitt til onkel Martin, er litt anspent, etter det mordforsøket der, som har var med på, eller i hvertfall visste om, i 2005.
Så forklarte jeg fattern, at tante Ellen, hadde rota bort telefonnummeret mitt, samme dagen, som dem hadde skrivi det ned.
Og at hu ikke svarte på e-post.
Så, at det var ikke noe mulighet til å få f.eks. karakterutskriften jeg hadde der, fra NHI, ved å få hjelp fra tante Ellen.
Vi begynte å prate om da tante Ellen hadde gått på forsøksgym, inne i Oslo.
Forsøksgym, var vist en fri versjon av gymnaset, som skulle lære elevene å utvikle seg som mennesker da, litt som Steinerskolen, mener jeg fattern sa.
Jeg synes det forsøksgym-greiene høres litt diffust ut, men samme det.
Hun var visst sammen med en franskmann, Ellen, rundt den her tiden.
Og da hadde faren hennes, min morfar da, Johannes, klart å hjelpe han å få en stilling ved universitetet i Oslo, som foreleser da.
Men han franskmannen, var visst ikke egentlig kvalifisert til den her jobben da, så det gikk litt skeis da.
Så hvordan dette kunne foregå, at Johannes klarte å få en franskmann som ikke var kvalifisert inn som foreleser ved universitetet, det vet ikke jeg noe om.
Men Johannes, hadde jo vært rådmann i Lofoten, og advokat under landsvikoppgjøret osv, og studert jus, ved universitetet da, så han hadde vel kontaktene i orden.
Farfaren min, Øivind, han sa en gang, at Johannes, da han var i noe stilling i Hurum kommune, som var ganske fin stilling, men jeg husker ikke nøyaktig hva han var, men det var noe like under rådmann, visstnok.
Johannes, var sånn, sa Øivind, at han kunne foreslå et forslag for kommunestyret da, var det vel.
Og når avstemminga kom, så kunne han stemme for et annet forslag.
Og det regner jeg med må ha vært i Hurum, siden Øivind kjente til det, som bodde på Sand, rett over fjorden fra Hurum, eller Sætre kommune, må det vel ha vært, hvor Johannes jobba.
Så om det kan ha vært denne triksekulturen som finnes i AP, som har vært innvirkende, den rådende bestemmelses-prosessen, der i gården, ‘at noen har pratet sammen’.
For begge besteforeldra mine, var AP-folk.
Det har jeg hørt Øivind si selv, og mormora mi, sa at Johannes også var i AP, selv om broren hennes hadde sagt, sa hu, at han var på grensen til å være kommunist, selv om broren hennes var fra en av de finere kretsene i København, så han var kanskje litt snobbete da, det kan ha vært derfor han klagde på Johannes og, hvem vet.
Men men.
Øivind sa jo også det, at Johannes, hadde gått å leita etter tante Ellen i Slottsparken.
Og da sa fattern at dette var i forbindelse med den første hasjen som kom til landet, og ungdomsoppgjøret og hippiene i Slottsparken osv.
Så jeg mistenker litt, at dette kan ha noe med forsøksgym å gjøre, hvis hu bodde i Oslo som gymnasiast, istedet for på Sætre, da hu var i tenårene, under begynnelsen av Hippie-tida.
Onkel Martin, husker jeg forklarte hvor stressa Johannes var, i 2005 fortalte han det.
Han klagde på Johannes.
Han sa til Martin, Martin sa han hadde begynt å rote med småjentene.
Og da hadde Johannes sagt til Martin, at hvis han fikk noen av disse jentene gravide, så skulle han ta livet av seg selv.
Så Martin klagde fælt på at Johannes sin oppførsel da.
Men kanskje det var dette med Ellen i Slottsparken, og muttern var ikke helt god heller, fattern sier jo at hu var gæern, som gjorde at det ble litt mye for Johannes.
Det er ikke så lett å si sikkert, han døde jo i Spania, rundt 1982, eller 1983, må det vel ha vært, jeg husker søstra mi fortalte det, på veien opp til Berger skolen, mens hu fortsatt gikk der, at Johannes var død.
Så det må ha vært på begynnelsen av 80-tallet.
Jeg trodde først at fattern hadde blanda han franskmannen, med faren til kusina mi, Rahel, som er kjent skuespillerinne i Berlin.
For han er vel italiener, eller noe, vel, selv om han bor i Sveits, i hvertfall sist gang jeg hørte noe, på en stor gård, var det vel, like utenfor Aech, ved Basel.
Hvor Rahel tok med meg og Pia, når vi var på besøk der, sommeren 87, var det vel, og vi fikk ikke lov å gå inn der, eller, vi var vel bare utendørs, vi ble vel ikke bedt inn, mener jeg å huske, men dette var om sommeren, i Sveits, så vi frøys ikke ihjel uansett.
Det var noen engelske barn der og, husker jeg.
Og han engelske gutten der, visste vel ikke at jeg hadde vært på språkreise i England.
Så da han prata med hun engelske jenta, og baksnakka Rahel, så fortalte jeg Rahel hva han sa, eller prøvde da siden hu prata mest tysk, siden hu hadde bodd i Sveits hele livet.
Men fortalte hu, siden hu var kusina mi da, det han gutten sa.
Og det var til hu jenta, som vel kanskje ikke var engelsk, men skjønte engelsk, at når Rahel ikke var der, så sa hu jenta at hu hata Rahel, men når Rahel var der, så lata hu som at hu var bestevenninna hennes.
Så han engelske gutten, var sur på hu jenta da, som også var på gården, eller noe slags institusjon/organisasjon (i forbindelse med steinerskolen?), et slags kollektiv?.
Så fortalte jeg til kusina mi, hva han hadde sagt da, selv om de her ungene var litt yngre enn meg og søstra mi, så jeg burde kanskje ikke ha sagt noe.
Men jeg og søstra mi, ble ikke vist rundt der, eller noe.
Og vi fikk vel ikke middag(?)
Eller det siste skal jeg ikke si sikkert, men vi ble vel overlatt til kusina mi sitt selskap da, av faren hennes osv., uten at jeg husker det her helt nøyaktig.
Det var vel sommeren jeg fylte 17 da, og søstra mi var vel 15 da.
Men men.
Det som var rart.
Var at faren til Rahel, han kjørte oss tilbake til Ellen, i Aesch.
Vi tok bussen dit, for Rahel visste veien, selv om hu gikk av på feil holdeplass, og faren hennes Reto Savoldelli vel, måte kjøre med bilen og hente oss, i en landsby på mellomveien, mellom kollektivet, eller hva det var, og Aesch.
Da Reto, heter han vel, kjørte oss tilbake til Ellen i Aesch, jeg og søstra mi, Rahel skulle vel bli igjen der en dag eller en stund, eller noe.
Da satt den en transvestitt, foran.
En mann kledd ut som dame, i 30-åra kanskje, med gul parykk vel, som Reto skulle kjøre inn til Basel.
Da husker jeg at jeg begynte å lure på hvordan kollektiv det var snakk om.
Men jeg sa ikke noe.
Selv om jeg prøvde å få kontakt med søstra mi om det her, da vi satt bak i bilen, men jeg fikk vel ikke helt kontakt, selv om vi pleide å skjønne hva hverandre tenkte omtrent noen ganger, men det var kanskje da vi var yngre, da vi bodde hos muttern, på 70-tallet osv, så var vi vel ganske close.
Jeg husker jeg dro med søstra mi på møte i frimerkeklubben osv., hos Atle Farmen, i klassen vel, og da synes dem andre jeg var litt teit, for det var vel ikke meninga at jenter skulle være med.
Men jeg dro med Pia overalt, jeg var liksom litt vant til å passe på hu da, fra Østre Halsen osv., så det blei bare sånn, at hu bare var med.
Men men.
Hva skreiv jeg om.
Jo, det var altså ikke han Reto.
En gang da jeg og søstra mi var snørriser, på 70-tallet, må det vel ha vært, så var vi med muttern, til besteforeldrene våre i Nevlunghavn.
Og da var også Ellen og Reto der.
Vi hadde ikke sett han Reto før.
Men da gjore han noen tryllekunster, med noen mynter, husker jeg, så de dukka opp bak øret eller noe.
Vi var vel litt redde for han, siden han så litt streng ut, og hadde skjegg osv. vel, men det her med å trylle fram mynter bak øra, eller hvordan det var, det husker jeg vi syntes var artig, så det var suksess.
Men men.
Ingeborg hadde visst lagd fin sauegryte, som fattern først sa, altså fårikål, til Ellen og han franskmannen, og til fattern og muttern, så bestemuttern kan hvis hu vil, hu og.
Dem hadde vel sikkert tjenere som gjorde sånt, når bestemuttern vokste opp i København, så mora hennes lærte henne kanskje ikke så mye om å lage mat osv.
Bestefaren hennes var jo øverstkommanderende general, i Danmark osv., når krigen brøt ut.
Og det danske forsvaret, var vel kanskje ikke all verden, selv om politikerne bevilget pengene, som han generalen hadde klagd på, i hvertfall et år, at politikerne ga for lite penger, til militæret, og hadde lagd et ‘generalenes forslag’, til forsvarsbudsjett, leste jeg i en bok bestemor hadde.
Men i ettertid, så synes vel folk, at han burde ha klagd på politikerne hvert år da, mener jeg at det kunne virke som, utifra den boka bestemor hadde, hvor det stod om han generalen da.
Så hva som foregikk i Danmark etter krigen, det er vanskelig å si.
Jeg hører aldri bestemor sier, at hun vurderer å flytte tilbake til København f.eks.
Så om det kan ha foregått noe der, det er mulig.
Men hun hadde visst hatt mange kavalerer, hun tanta mi Ellen, i hvertfall noen.
Og at man må leite etter forsøksgymnasiastene i Slottsparken osv.
Så hva poenget var, med det her forsøksgym greiene, i Oslo, det kan man lure på.
Dra ungjenter inn fra bygda, sånn at dem skulle møte lærere fra Franrike osv., inne i hovedstaden, jeg vet ikke hvor smart det greiene der var.
Men det var sikkert veldig lurt, det er vel noe Arbeiderpartiet eller SV har funnet opp, det der med forsøksgym.
Hadde de siste Sovjetstat aktiviteter allerede da, lurer jeg på.
Hvem vet.
Tanta mi, roter jo bort telefonnummeret mitt, og svarer heller ikke når jeg sender hu e-post, så der er det vel ikke mulig å få noen svar.
