johncons

Stikkord: Rahel Savoldelli

  • Rosenkorsordenen er en annen hemmelig orden. Denne har linker til New Age og antroposofi, dvs. Steinerskolen vel. Og i min familie er det nok av begge

    rosenkorsordenen

    http://no.wikipedia.org/wiki/Rosenkorsordenen

    PS.

    Nå har jeg gitt mye av skylden for problemene i familien min, på Illuminati, den Tyske Orden, Malteserordenen og den albanske, russiske og italienske mafiaen.

    Men det kan forsåvidt passe minst like bra, med Rosenkorsordenen.

    Den har linker til det okkulte, til Steinerskolen, til New Age/hippiebevegelsen, og vel også til Tyskland.

    Så dette passer med bestemor Ingeborg og tante Ellen, som var/er hippie-aktige, driver med ‘hekse’-aktige ting, tante Ellen var hippie, og datteren hennes, Rahel Maria, gikk på Steinerskolen, og flere venner av tante Ellen, er antroposofer, dvs. lærere på Steinerskolen.

    Antroposofi, er også en retning innenfor ‘esoterisme’, som betyr noe åndelige greier da, som påvirker vår vestlige verden, ved siden av religion osv.

    Og Rosenkorsordenen, de står sterkt, når det gjelder å påvirke ‘esoterismen’ da, det vil vel si at det kanskje var de som stod bak hippiebevegelse, f.eks.

    Jeg kan ikke så mye om disse, jeg bare søkte på de, på Wikipedia nå.

    Men dette passer bra med bestemor Ingeborg, og tante Ellen og hennes eksmann Reto Savoldelli, og deres datter Rahel Maria Savoldelli, og min søster Pia Charlotte Ribsskog, med flere.

    Så det er mye rart som foregår i verden, skjønner man etterhvert, med masse hemmelige ordener, som illuminati, rosenkorsordenen og den tyske orden, osv.

    Så det er mye rart.

    Så sånn er det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Noen søker på om det er link mellom Illuminati og Steinerskolen, på nettet, snappet jeg opp med et tracking-cookie program jeg har

    steinerskolen illuminati

    steinerskolen illuminati 2

    http://www.google.no/search?sourceid=navclient&hl=no&ie=UTF-8&rlz=1T4ADBF_noNO263NO264&q=steinerskolen%20illuminati

    PS.

    Hvis det er sant, at det er en sånn link, mellom Steinerskolen og Illuminati, så kan det forklare en del problemer, som har vært, på morssiden i familien min.

    Altså på Ribsskog-siden av familien da.

    Ettersom at både broren min Axel, og kusina mi Rahel, (datter til tanta mi Ellen Savoldelli, (født Ribsskog), som har bodd i ca. 30 år vel, i Sveits), har gått på Steinerskolen.

    Ellen har også mange venner, (som også bestemor Ingeborg kjente), i Moss, som var lærere, på Steinerskolen.

    (Blant annet en mann og kone, som var i begravelsen til moren min, i Moss krematorium, i 1999.

    Og på vei fra begravelsen, til Hennie Onstad kunstsenter, hvor bestemor Ingeborg, hadde en minnesammenkomst, med mat osv., så kjørte vi innom det Steinerskole-paret, siden de skulle hente noe, eller lignende).

    Jeg mener de het Von der Lippe.

    En dame, fra Norge, som var hos Ellen, i Sveits, sommeren 1987, het ihvertfall Von der Lippe, mener jeg å huske.

    Som ville kjøre karusell, sammen med meg, på markedet i nabolandsbyen, til Aesch, (hvor tante Ellen bodde), i 1987 da, og som klenga i pariserhjulet, eller hva det var, eller lente seg mot meg, uten å holde seg tilbake, ihvertfall.

    Ei som var på Ellens alder, altså vel i slutten av 30-åra, eller i begynnelsen av 40-åra kanskje.

    Noe sånt.

    Så da begynner man å kjenne Illuminati-lusa på gangen her, i familien min.

    Det vil jeg nok si.

    Så Rahel og Ellen, vil jeg nok si, er gode kandidater til å være innen Illuminatiet da.

    Og ihvertfall faren til Rahel, Reto Savoldelli, han har jeg mistenkt før.

    Så sånn er det.

    Jeg har også et bilde, hvor en Steinerskole-lærer, er i bursdagen til bestemor, i 1997, var det vel, da bestemor vel ble 80 år da.

    Noe sånt.

    Jeg skal se om jeg finner det.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg kontaktet hun danske venninna til Rahel, som jeg kjenner såvidt, siden hun har pleid å være hos Ingeborg, noen ganger, i ferier og selskaper. (N)

    melding 1

    melding 2

    PS.

    Det som er med Axel da, er, at jeg har jo skrevet om han, og en kamerat han har, som er elektrikker, som bor på Helsfyr.

    Og i 2002 da, må det vel ha vært.

    Ja, i 2002, før vi dro i bestemor Ingeborgs bursdagsselskap, det blir da 85-års dag vel, i Nevlunghavn.

    Så inviterte Axel meg på byen, til Baracuda, het det vel, på Sandaker, eller Torshov.

    Noe sånt.

    Det har jeg skrevet om på bloggen, også i går eller i forgårs, var det vel.

    Og der, så spurte jeg jo han elektriker-kameraten, til Axel, om hvordan det gikk med han og ei svensk dame, som jeg tror jeg må ha sjekka opp først, på Studenten.

    For Axel og han kameraten, er mer sjenerte.

    De var sånn, at de heller tok damene fra meg, må man vel si.

    At jeg chatta de opp, også kom de og stjal damene fra meg.

    Sånn var det, de få gangene vi gikk ut da.

    Og den svenske dama, som han hadde, det tror jeg var ei, som jeg hadde chatta opp da, en av de to eller tre gangene, som vi gikk på Studenten.

    Så derfor spurte jeg han, hvordan det gikk med henne, for Axel hadde sagt, at de hadde flytta sammen på Grünerløkka.

    Så spurte jeg om de skulle gifte seg og ha barn osv. da.

    Så sa han elektrikeren fra Helsfyr nei, da.

    Så så jeg seinere på kvelden, når han flytta seg litt, at han hadde fått seg den ølmagen, på de to åra, eller hva det var, siden jeg hadde prata med han sist.

    Så sa jeg bare sånn, ‘jeg synes du sa at dere ikke skulle ha barn, jeg’.

    For det så ut som om han var gravid da.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, samme kvelden.

    Så nevnte Axel, for han elektrikkeren, at Axel og jeg, hadde en kusine, som het Rahel.

    Og så sa elektrikeren til Axel, at han kunne prøve seg på henne.

    Og daske henne litt, kanskje han sa, for det ordet husker jeg at han brukte på Studenten, om ei dame, den første gangen vi var der, oss tre, så sa han, ‘tenk å daske på den rompa der hele natta da’.

    Så han sa vel til Axel at han kunne daske Rahel da, eller noe lignende, sånn at jeg hørte det.

    Axel har jo trent karate og vekter og kung fu.

    Og han var ganske kraftig.

    Og jeg hadde trent på treningsstudio, litt selv og, men ikke så mye som Axel, for jeg spilte mest fotball og sånn.

    Men jeg skada kneet, i 1995 vel, så jeg har trent mer på treningsstudio, de siste åra.

    For kneet tåler ikke så godt å spille fotball, det som lett skjer, er at f.eks. en idiot sparker deg i kneet, så er skaden slått opp igjen.

    Eller at jeg tråkker litt feil.

    Så det er lettere å ha kontrollen, på treningsstudio, osv.

    Så sånn er det.

    Mer da.

    Jo, så da vi var der, i 2002, så stilte Axel seg mellom meg og Rahel, sånn at han dekket meg, med kroppen sin, sånn at Rahel bare kunne se Axel, og ikke meg som stod bak Axel.

    Dette skjønte jeg, at Axel gjorde med vilje.

    Så her var det noe greier, kanskje for å imponere Rahel, sånn at han skulle få lov å ‘daske’ henne, som hans elektriker-venn fra Helsfyr, hadde sagt var i orden?

    Hva vet jeg.

    Jeg vet ikke helt hva som skjedde, i 2002 da, men vi overnatta ute hos Martin og dem.

    Og den gangen, så tror jeg Axel satt på tilbake til Oslo, i bilen jeg leide.

    Ja, det gjorde han.

    Den bilen hadde jeg leid på Statoil Majorstua, var det vel.

    Og ikke på Statiol Kjellands Plass, hvor jeg pleide å leie bil.

    Når min bil ikke virka, som var ganske ofte.

    Det som skjedde da, var at Axel bodde på Slemdal, Pia bodde ved Sofienbergparken.

    I Tromsøgata.

    Jeg og Glenn Hesler, vi hadde jo spleisa på å kjøpe fem gram hasj, i 1999, var det vel.

    Og dette var i 2002, og Glenn Hesler, han ble så glad i å røyke hasj.

    Og jeg gadd ikke å kjøpe hasj, fra de folka på Majorstua.

    For jeg skulle bare prøve det en gang jeg, jeg skulle ikke røyke hele tida.

    Men så visste jeg jo det, at søstra mi, hu fikk tak i hasj.

    Så Glenn maste på meg, så måtte jeg spørre søstra mi, om å kjøpe hasj, til Glenn.

    Så la jeg ut da, og fikk penger av Glenn.

    Og det skjedde da og, som vi skulle til Nevlunghavn, i 2002.

    Og etter det, så sa jeg til Glenn, at han fikk prate med søstra mi sjæl, hvis han skulle kjøpe mer hasj.

    For jeg la jo da, de fem gramene, med hasj, i hanskerommet, på bilen.

    Også glemte jeg bort den hasjen.

    Så leverte jeg bilen, dagen etter.

    Så tok jeg taxi hjem, eller buss kanskje.

    Noe sånt.

    Så våkna jeg da.

    Å faen, hasjen.

    Så måtte jeg dra tilbake, til Statoil-stasjonen, på Majorstua.

    Like utafor bomringen, vel.

    Og da, så fikk jeg låne nøkla.

    Så leita jeg i hele bilen, etter hasjen da.

    Men borte vekk.

    Så hva som skjedde med den hasjen, det veit jeg ikke.

    Men jeg husker det, mener jeg, at Pia, ba om nøkla til bilen, på den festdagen til bestemor da.

    Så at Pia og tante Ellen, og kanskje Axel og Rahel, har røyka hasjen til Glenn, på bestemor sin bursdag.

    Det ville ikke forrundra meg mye.

    Også skulle jeg liksom gi den hasjen til Glenn da, når vi kom hjem.

    Så var hasjen borte.

    Jeg viste det til Axel, at Pia hadde gitt meg hasjen til Glenn, så Axel visste også at den lå i hanskerommet.

    Så hva som skjedde der alts.

    Men 90% sikkert, vil jeg si, at Pia, som jeg mener å huske, lånte nøkla til bilen, for å ‘jeg skal bare hente noe i bilen’, hun tror jeg rappa hasjen.

    Så har sikkert alle hippiene i Ribsskog-familien, røyka den, foran trynet på meg.

    Jeg fikk jo slått opp skaden, i kneet, høsten 2001 eller våren 2002, jeg husker ikke helt nøyaktig.

    Noe sånt.

    På trening, med bedriftslaget til IT-akademiet, på Voldsløkka, var det vel.

    Det var en som het Espen som var ansvarlig for det bedriftslaget.

    Magne Winnem jobba på IT-akademiet, og de trengte fler spillere, i begynnelsen da.

    Men jeg var i litt dårlig form, så jeg spilte ikke min beste fotball der, for å si det sånn.

    Jeg hadde jo slitt med skader i kneet, i årene, siden 1995.

    Så sånn var det.

    Men, den dagen bestemor Ingeborg, hadde selskap.

    Så ville Pia og jeg tror også Ellen, at jeg skulle spille fotball, med Daniell og kanskje noen andre der.

    Enda jeg vel halta litt da.

    Så de tok ikke noe hensyn til meg.

    De visste jo at kneet mitt var ødelagt da.

    Likevel så ville de, at jeg skulle spille fotball.

    Så det var vel litt rart kanskje.

    Det var nesten som at de ville at kneet mitt skulle bli mer skada.

    Men men.

    Men ihvertfall så er det altså mulig, at Axel ‘daska’ hun danske Sophia, som var datter av noen danske venner av Ellen, da vi var i Nevlunghavn, i Ellens 50-års dag, sommeren 2001.

    Og det er vel også mulig, at Axel da ‘daska’, eller planla å ‘daske’, kusina si og også min, Rahel, da vi var i Nevlunghavn, sommeren 2002, i bestemor Ingeborgs 85-årsdag, var det vel.

    Det er mulig, uten at jeg skal si dette sikkert.

    Det var ihvertfall noen sånne boder der, med vask og sånn, som søstra mi fortalte meg om, hvor jeg kunne få barbert meg da, for det fikk jeg ikke gjort hos Martin og dem.

    For Martin, han fortalte meg, som hadde vært Rimi-butikksjef, i fire år, at jeg aldri hadde hatt noe ansvar i livet(!)

    Som vel viser hvor oppegående han er, som ikke skjønner at å være butikksjef, f.eks., eller i HV, er et ansvar.

    Men men.

    Og jeg har jo nesten hatt ansvar for begge de yngre søsknene mine, siden våre foreldre var så ansvarsløse.

    Men men.

    Men han bare dro meg ut av senga, så jeg fikk ikke barbert meg, eller noe.

    Så skulle vi liksom ut til Nevlunghavn, for å rydde etter festen dagen før da.

    Men det var jo ikke så mye å gjøre.

    Det kunne vel egentlig Ellen klart fint selv.

    Men der, så fortalte Pia meg, uten noen ‘foranlednings’, at det var en sånn brakke nærmest, hvor jeg kunne barbere meg, osv., hvor det var innlagt vann da.

    Så da barberte jeg meg der.

    Men hvorfor Pia sa det, det veit jeg ikke.

    Men da er kanskje det et aktuelt sted, hvor denne eventuelle ‘daskingen’ kan ha forekommet da.

    Nå var det nesten litt synd, at jeg har kutta ut Rahel, ellers kunne jeg ha spurt henne om dette, om hun var deltager på noe ‘daskings’, med sin fetter, min halvbror, Axel.

    (Etter rådføring fra sin elektrikker-venn, fra Helsfyr, og da sikkert med hjelp, fra støttespillere, som Pia osv.).

    Hvem vet.

    Så sommeren 2002, da vi dro nedover i leiebilen, så plukket vi opp Axel, på Slemdal, hvor han leide et rom vel, av en kamerat, som var sønn, av en i Nevlunghavn-distriktet vel, som ble kalt ‘Majoren’, eller ‘Obersten’, eller noe.

    Majoren, tror jeg.

    Og sommeren 2001, da vi dro nedover i min svart metallic Ford Sierra.

    Da hentet vi Axel, på Aker Brygge, hvor han sikkert hadde vært og ‘dasket’ hun Heidi, som var jusstudent, og som var Son.

    Ei dame med lyst hår, og sånne blå øyne, som så nesten ‘sinnsyke’ ut, husker jeg.

    Jeg har lest, at noen damer har sånne øyne, som ser nesten ‘sinnsyke’ ut.

    Uten at jeg skjønner hva det kommer av.

    Men da jeg leste det, så tenkte jeg på hun Heidi, som jeg traff to ganger vel.

    En gang, i 1996, eller noe, på Snorre-kompaniet, da Axel inviterte meg dit, etter jobb, på Rimi Bjørndal.

    Axel sa, at folk sa om dem, at ‘her kommer Ken og Barbie’, tror jeg det var.

    Noe sånt.

    For begge så veldig bildepene ut da.

    Og en annen gang, i 1997, eller noe, vel.

    Så møtte jeg de, på Aker Brygge.

    Så ville de på McDonalds.

    Så likte hun ikke meg.

    Men det var da jeg la merke til, at hun hadde sånne ‘sinnsyke’ øyne.

    Jeg tror de var lys blå, også var de litt sånn uklare i kantene, tror jeg.

    Hun så ikke helt god ut, i øynene, for å si det sånn.

    Uten at jeg vet nøyaktig hva det kan ha kommet av.

    Jeg drikker Fanta, så sier hun, at ‘Fanta er ekkelt, æsj’.

    Hun likte vel ikke at jeg drakk Fanta da.

    Det var sånn bunnfall, som samlet seg i Fanta, så det var ekkelt da.

    Det her var vel siste gangen, som jeg traff hun der Heidi.

    Det var da hun hadde på seg en sånn ‘DKNY’ topp, eller noe.

    Så hun var litt sånn sossete og snobbete da.

    Men hun møtte jeg aldri mer, så hun vet jeg, at ikke tåler meg.

    Uten at hun jeg vet hvorfor.

    Men hun kan nok drive å tulle med meg, det ville ikke forrundret meg mye.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, det var der, som jeg plukket opp Axel, på Aker Brygge, i 2001, da vi kjørte ned til Ellens 50-års dag.

    Axel er også litt bitt av Hippie-basillen, kom jeg på.

    Han, hadde så dårlig hygiene, husker jeg, at hun Heidi kjøpte noe sånn deoderant til han.

    Men men.

    Hun er jo fra Son, så hun kan kanskje være i bekjentskapskretsen, til Olsen-familien, Runar Olsen, min fars bror, bor jo der, i en stor villa, (som faren min bygde), sammen med kone og fem barn.

    Kona heter Inger, og er fra Kleiverhagan, i Sande vel.

    Og hun er i Jehovas Vitner.

    Så om det kan være noe link, på noen måte, ute å går der.

    Det vet jeg ikke, for å være ærlig.

    Men man kan jo ikke vite alt.

    Vi får se hva som skjer.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg husker også noe annet, som Axel sa om hun Heidi, fra Son, som studerte jus.

    Og det var, at hu var egentlig veldig smart, men at det var noe galt da, eller noe, for hun oppførte seg ikke som om hun var smart da.

    Da skjønte jeg ikke helt hva han mente, men noe var det vel.

    Dette sa Axel, en gang jeg var på besøk hos han og foreldrene hans, på Vestre Haugen da.

    Muligens den gangen, i 1999, var det vel, som han lagde den hasjen, som jeg spleisa med Glenn Hesler, på å kjøpe, siden jeg tenkte at jeg skulle prøve hvordan den rusen var da, bare for å vite hva jeg snakket om.

    Så sånn var det.

  • Da jeg var hos tannlegen på onsdag. (In Norwegian)

    Nå kom jeg på da jeg var hos tannlegen, på onsdag.

    I Liverpool, så er det to buss-selskap, som kjører de samme rutene ca.

    Stagecoach og Avida, eller noe.

    Jeg tror da at Stagecoach er for de ‘nordiske’ (lyshårede) britene.

    Og at Avida er for de ‘sydlandske’ (mørkhårede) britene.

    (Siden dette siste navnet, er på latin).

    Ikke offisielt da selvfølgelig, men kanskje i koder?

    Jeg var dum nok til å kjøpe dagskort på Avida, men det kunne man ikke bruke på Stagecoach.

    Så sånn var det.

    På vei tilbake fra tannlegen fant jeg ut det.

    Jeg måtte kjøpe ny billett hos Stagecoach.

    Og da satt det to lyshårede britiske husmødre, på setet bak meg.

    Og de pratet høyt, sånn at jeg hørte det, at den ene hadde en i familien fra Hellas, og den andre en fra Italia.

    Og barna var lyse, men en var også lys, men hun var det noe med.

    Så her ser jeg litt konturene av en krig nord/sør i Europa, som kanskje ikke de i nord skjønner så mye av(?)

    Fra det de konene prata høyt om.

    (Koner prater vanligvis mer diskret, kanskje, så denne pratingen var nok rettet mot meg, når de så at jeg var fra nord, og hadde kontroll, siden jeg kjøpte en vanlig billett, i tillegg da, uten å klage).

    Og oppførte meg ordentlig.

    De bussene er så trange.

    Jeg satt meg ikke bak ei jente på setet foran, men på settet ved midtgangen, eller så blir det nesten sånn at hu jenta foran sitter på fanget ditt, på de her trange bussene, det lukter ihvertfall sånn i nesa di.

    Så sånn er det.

    Så man må nesten ha kurs for å ta de bussene her i byen.

    Men men.

    Men jeg bodde jo nesten et år i Walton, så jeg burde egentlig skjønne de.

    De er ofte overfylte de bussene, så det var derfor jeg tok taxi, hvis noen husker det, fra bildene på onsdag.

    Men da tenkte jeg nå, på tante Ellen Savoldelli sin sveitsiske mann Reto Savoldelli.

    Kan det ha kommet noe ‘tull’, eller ‘krig mot de nordiske’, inn i Ribsskog-familien på den måten da.

    Jeg husker en sommerdag i Nevlunghavn, på 70-tallet, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes.

    Min mors foreldre.

    Så dukket Reto, tante Ellens eksmann, opp med et følge på to damer vel.

    Og da trylla han med en mynt, som jeg og Pia vel fikk.

    At vi fikk en mynt hver, tror jeg.

    Som han fant bak øret, eller noe.

    Så om dette er noe mafiategn, for at han er en mektig mann (trollmann), og at man får jo to mynter, til å ha på øynene.

    Hvis man skal dø, i noen kulturer.

    Var dette et tegn på at nå hadde vi fått en mynt?

    Hvem vet.

    Eller var det bare uskyldig moro.

    Hvem vet.

    Noe var det nok ihvertfall.

    Jeg og Pia var i Sveits, sommeren 87, på besøk hos Ellen.

    Og Ellen har forsatt hans etternavn, selv om de er skilt.

    Og da ble vi med Rahel, kusina vår, dit hvor Reto bodde.

    Så kjørte Reto oss tilbake til Ellen i Aesch, _før_ middag.

    Så vi ikke fikk ikke et måltid der en gang.

    Var det fordi vi var for nordiske og de ikke likte det?

    I bilen så satt også en transvestitt, med lyst hår, som Reto skulle kjøre til Basel.

    Var dette noe ‘mafia’-tullings med meg, som var en 17 år gammel lyshåret gutt fra Norge, som vel hadde ganske lang pannelugg?

    Så kanskje sveitsiske, (eller om han er italiensk), Reto Savoldelli, synes at lyshårede gutter ser ut som jenter, og tok noe ‘mafiatullings’ humor på meg, og satt en som skulle ‘herme’ etter meg, i forsetet?

    Jeg har lest at Basel er et område hvor Illuminati står sterkt.

    Er Reto og Ellen med i Illuminati?

    Jeg møtte to damer fra Østerrike, i parken ved St. George’s Hall, her i Liverpool, igår.

    Og de smilte da de hørte at jeg var fra ‘Norwegen’.

    Men da jeg sa at jeg hadde plukket opp litt ‘ferie-tysk’ i Basel i Sveits, da ble de litt stumme.

    Men de smilte litt, tror jeg, da de hørte at jeg hadde hatt tyske ‘flat-mates’, og lært språk av de, da jeg studerte ved University of Sunderland.

    Så her kan det være noe, at de jentene skjønte mer enn meg, om det her.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    De virka fine ihvertfall de jentene fra Østerrike.

    Selv om de hadde brunt hår osv.

    Så det er nok ikke alle som er med på det her.

    Det er nok bare noen familier i noen land osv., vil jeg tippe på.

    Så sånn er nok kanskje det.

    Vi får se.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • My cousin Rahel from Switzerland is sending hippie-emails from Argentina.

    RE: good vibes‏
    From: Erik Ribsskog (eribsskog@hotmail.com)
    Sent: 12 December 2008 03:01:16
    To: rahel.savoldelli@web.de

    Hi Rahel,

    ok, but if you are living in some phoney hippie-world.

    Then I don’t think we should have anything more to do with eachother.

    Since I’m living in the real world, and here, there isn’t just good vibes unfortunatly,
    but also other issues, that one sometimes need to deal with.

    So I don’t want any more to do with you, since you are obviously not very sane, with
    all your hippie-stuff.

    Just so that you are aware of that.

    You say I’m your cousin.

    But I’m only your cousin when I have good vibes to give you.

    Othervise you don’t want anything to do with me.

    But, this is all on your rules.

    I think this is just bullshit then.

    If people are in eachother families, then they should help eachother, when they are
    in problems.

    You don’t want that, you only want ‘good vibes’.

    So I hope you have a fine life, in Berlin or Argentina, or wherever.

    And good luck with the vibes!

    But I don’t to have self-obsessed familiy like you, so I don’t want anything to do with
    you.

    So again good luck with the vibes and everything, but now I don’t want anything
    more to do with you.

    Erik

    ——————————————————————————–

    From: rahel.savoldelli@web.de
    To: eribsskog@hotmail.com
    Subject: good vibes
    Date: Wed, 10 Dec 2008 12:59:04 -0200

    hi erik how are you doing?

    i also dont know how to deal with you.
    thats live. its always about how stupid the others are and how angry you are.
    and you are always angry in your mails.
    i prefear to have some good vibes in my live. i dont know if you understand. i dont want to talk now on the fone.
    but you alway stay my cousin and tHATS MORE INPORTANT.

    many greeting s also from my husband
    here the time in argentina is soon over for us. soon we go back to the cold part of the planet

    rahel

    my son is able to clap his hands since yesterday and almost able to walk…

  • Facebook-message to my cousin Rahel Savoldelli.

    Hi
    Rahel,

    Between
    Rahel
    Savoldelli

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 12:57pm

    now
    I haven’t got anything more to do with your mother.

    Since she
    don’t care if I haven’t even got my clothes or papers from school
    etc., here in Liverpool.

    And I haven’t got anything more to do
    with Martin, since he has been forging my tax-return, writing his
    name, and his income, on my tax-return.

    And I haven’t got
    anything more to do with my sister, since she don’t want to be my
    friend on Facebook.

    And she is lieing and saying that her
    steph-brother Viggo is a gigolo, in the USA, and that me and my
    sisters father, Arne Mogan Olsen, abused her as a child.

    Christell
    says Viggo’s not a gigolo and my father says he didn’t abuse my
    sister.

    So I dont deer to have anything to do with my
    sister.

    Axel, I think have to many friends who are criminals
    etc., so I don’t think it’s smart for me to have anything more to do
    with him, after what has been goving on, but I’ll have to contact him
    about this I guess, even if he isn’t like an open person, towards me,
    so I don’t really know how to deal with him, since I don’t know how
    his situation is.

    I was wondering how to deal with you.

    You
    are a famous actress etc., as far as I’ve understood.

    But you
    don’t seem interested in helping me at all, with answering questions
    that I’m wondering about etc., to do with the familiy etc.

    And
    to do with my clothes and documents in Norway.

    So I thought
    that we maybe just should agree on not having anything more to do
    with eachother, like the situation is between your mother and
    me.

    Maybe we should talk about this on the phone, if you
    want.

    I like to have clean lines.

    Since you were in my
    mothers funural, and tried to comfert me there, and explaining that I
    should go first into the church and things like that, so then I
    thought I’d contact you about this.

    So I’m contacting you on
    Facebook, since I’ve only got your phone-number in Berlin, and not in
    Argentina.

    Erik

  • Dagens StatCounter II: Noen i Serbia og Montenegro søker på ‘erik ribsskog vi vil ha sannheten hjelp’ og ‘erik ribsskog du er i fare’, på Google. (N).

    Dagens StatCounter II: Noen i Serbia og Montenegro søker på ‘erik ribsskog vi vil ha sannheten hjelp’ og ‘erik ribsskog du er i fare’, på Google. (N).


    http://www.google.com/search?hl=en&q=erik%20ribsskog%20vi%20vil%20ha%20sannheten%20hjelp&btnG=Search

    http://www.google.com/search?hl=en&q=erik%20ribsskog%20du%20er%20i%20fare&btnG=Search

    PS.

    De søker også på:

    erik ribsskog familie savner deg

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20familie%20savner%20deg&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Men det tror jeg ikke.

    De sender meg ikke engang klærna mine, enda jeg har vært i Liverpool i snart tre og et halvt år nå.

    Og onkelen min Martin, han har fyllt ut min selvangivelse i Norge, helt feil, og skrevet under med sitt navn, på en måte som virker som trygdesvindel, eller i allefall identitetstyveri.

    Jeg skal se om jeg finner den nå:


    Jeg ser også at det er en dame som har skrevet på den selvangivelsen.

    Så her er det ikke bare onkelen min som har drevet med identitestyveri.

    Han har nok noen medsammensvorne.

    Og faren min har drevet med telefonsjikane.

    Og stesøstra mi, eller dattra til dama til fattern, Christell, hun vil ikke snakke om gamle dager.

    Og søstra mi har løyet om misbruk fra fattern, og har løyet om at den eldste broren til Christell, Viggo, er gigolo i USA.

    Og hun vil ikke være venn med meg på Facebook.

    Så hun søstra mi, Pia, hun tørr jeg ikke ha noe mer med å gjøre, hun må være noe lystløgner, eller noe.

    Så sånn er det.

    Bestemora mi, som egentlig er fra Danmark, Ingeborg, hun er så gammel og trett, så hun orker ikke å prate med meg, sier hu.

    Og fattern og onklene mine, Runar og Håkon, samt fetteren min, sønnen til Runar, Ove.

    De ville ikke ha noe med meg å gjøre lengre, sa de til meg, tidligere i år, på Facebook.

    Og det har også vært masse tull, på begge sider av familien, opp gjennom åra.

    Halvbroren min Axel, han kjenner masse kriminelle folk osv., så han vet jeg ikke hvor smart det er med å gjøre nå, som jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.

    Og kusina mi, Rahel, hu er i Argentina, så hun gidder ikke å hjelpe meg med å få tilbake klærna mine osv., fra onkelen min Martin i Larvik.

    Og også viktige papirer, som lå sammen med klærna der, i en koffert, som jeg ikke fikk med meg, da jeg måtte rømme til England, for folk kom til gården for å skyte meg.

    Men men.

    Og tanta mi Ellen, hun sier jeg må prate med Martin, men han svarer ikke på mobil, og det vil jeg helst ta gjennom politiet, for fra han, så overhørte jeg en del ting, som tyder på at han var involvert i det her mordforsøket, i Larvik, i 2005.

    Og han har jo forfalska selvangivelsen min også, som man kan se over.

    Så at familien min savner meg, det tror jeg ikke noe på.

    Det går vel på at de vil bruke meg som en slave igjen, på gården til onkelen min, som var sånn det var, da jeg bodde der, noen måneder, i 2005.

    Så jeg mistenker at det er noe Illuminati-greier, eller noe, involvert.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Flashback til 1979. (In Norwegian).

    Nå flytta jo jeg, fra moren min, i Larvik, til fattern, på Bergeråsen, i 1979.

    Det var fordi, at jeg likte ikke muttern og bestemor Ingeborg, i Nevlunghavn, så bra.

    Og jeg syntes også stefaren min, Arne Thormod, var streng, han ga meg juling en gang osv.

    Jeg ville egentlig ikke flytte fra Bergeråsen, som tre-åring, da muttern dro med meg og søstra mi, til Larvik, mens fattern ble boende på Berger.

    Jeg syntes farmora mi var grei, bestemor Ågot.

    Så i 1979, så fikk jeg endelig vilja mi, og fikk flytte til Berger.

    Da gikk jeg bort til farmora mi, og farfaren min, i huset dems på Sand, etter skolen.

    Fattern holdt også til der, for i nabobygningen, så hadde familien min snekkerverksted, Strømm Trevare, hvor dem lagde køyesenger, og elementer for Jensen Møbler i Svelvik, som senere flytta til Sand, og har bygget ut og bygget ut.

    Men men.

    Farfaren min, Øivind, han ville lage elementer for Jensen Møbler.

    Men fattern ville lage vannsenger, for han syntes ikke det var nok penger, i elementene.

    Men jeg tror kanskje Strømm Trevare, kunne ha vokst sammen med Jensen Møbler, hvis dem hadde fortsatt å lage elementene, til den ganske kjente Jensen madrassen.

    Det er mulig.

    Og i begravelsen til farfaren min, på begynnelsen av 80-tallet, så var den største kransen fra Jensen Møbler.

    Men det er mulig dem hadde blitt tyna på prisen på elementene og, det skal jeg ikke si for sikkert.

    Men det hadde kanskje vært smart å hatt flere bein å stå på da.

    Dem kunne jo ha lagd både vannsenger, køyesenger og elementer, mener nå jeg da.

    Men så begynte dem å bygge huset til onkelen min, Runar, i Son.

    Så da gikk ved hele fabrikken add undas, mer eller mindre, og ble etterhvert leid ut.

    Mens fattern begynte vannsengbutikk, og senere sengebutikk, sammen med Haldis, i Drammen.

    Først ved Grans-butikken, på Strømsø, og senere i Tordenskioldsgate, nesten ovenfor brannstasjonen på Strømsø.

    Så sånn var det.

    Men da jeg kom hjem fra skolen da.

    Så lagde bestemor Ågot middag da.

    Ofte varma hu opp noe av dems middag, eller så lagde hu noe grøt eller noe torsk, eller alt mulig.

    Så kom fattern og onkel Håkon og bestefar Øivind opp, og hadde pauser da, fra jobbinga på verkstedet.

    Så kunne jeg spørre dem om alt mulig rart.

    Og bestefar Øivind, han gjorde mest rutine-arbeid ofte, og fattern tok over mer og mer.

    Bestefar Øivind, og onkel Håkon, de slutta å jobbe klokka fire.

    Mens fattern ofte jobba til klokka fem og halv seks kanskje.

    Men da pleide jeg, de første åra, og sitte på med fattern, tilbake til Bergeråsen da.

    Så da hente det, at jeg prata med bestefar Øivind f.eks., når han satt og løste kryssord, f.eks., etter at han var ferdig å jobbe.

    Og da prata vi om nyheter, eller skole-greier, og noen ganger, så prata vi også om Ribsskog-familien, muttern og de andre på morssida mi, i familien.

    Og da fortalte bestefar Øivind, om morfaren min, Johannes, som pleide å gå i Slottsparken, inni Oslo, under hippie-tida, å leite etter tante Ellen, lillesøstra til muttern.

    Med lyst hår, fra Hurumlandet.

    Holmsbu og Klokkarstua.

    Men men.

    Bestefar Øivind og bestemor Ågot, og de på farssida mi da.

    De mente vel det om fetteren min Joakim.

    Han var jo monogoloid, og ble født i 1969.

    Så han ble nok påtenkt i 1968, altså da hippie-epoken var på det sterkeste.

    Så bestefar Øivind og de, de trodde, mener jeg å huske, at hvordan det her med Joakim og sånn hang sammen da.

    Det var at mens morfaren min, Johannes, gikk rundt å leita etter dattra si, tante Ellen, i Slottsparken, under hippie-tida, så brukte hun så mye narkotika, at fettern min, Joakim, var mongoloid, da han ble født i 1969.

    Men ikke nok med det.

    Neida.

    Tante Ellen, og hennes nye ektemann, i Sveits, som jeg nok ikke tror var faren til Joakim.

    Uten at jeg skal si det sikkert.

    De bestemte seg for å få et nytt barn.

    Ifølge bestefaren min Øivind Olsen.

    Det husker jeg han prata om i 1979 eller om det var 1980.

    At de bestemte seg for å få et nytt barn.

    Kusina mi Rahel.

    Som er ganske kjent skuespillerinne i Berlin osv., ettersom jeg har forstått.

    Som heter Savoldelli, etter faren sin, Reto Savoldelli.

    Og det var da, kun for at Joakim da skulle herme etter Rahel, og bli normal da.

    Og det her, rista bestefar Øivind på hue av, og tenkte over, og sa at han ikke var enig i da, til fattern da.

    Mens jeg satt og leste Donald eller Drammens Tidende, eller noe, etter middagen, etter skolen da.

    At det her syntes ikke bestefar Øivind var riktig.

    At det var uetisk, for å bruke et fint ord.

    Så det var nok mye rart som foregikk under den her hippietida, og også som fulgte etter, på 70-tallet osv.

    Så hverken foreldregenerasjonen, med morfaren min Johannes, eller farfaren min Øivind, skjønte så mye av hva de her 68-erne, eller hippie-generasjonen, dreiv med.

    Fattern var vel ikke den værste hippien, så han var vel på talefot med bestefaren min, Øivind, om det her.

    Øivind prøvde i hvertfall å være på bølgelengde, med fattern, om sånne her ting.

    Bestemor Ågot, var vel en ganske enkel sjel.

    Så hun prata ikke så mye om nyhetene osv.

    Men hun hadde en vanlig, gammeldags norsk oppdragelse, fra Numedal osv., på en gård, under ganske fattige kår, tror jeg.

    Så hun visste alltid om noe var galt å gjøre osv.

    Men hva fattern syntes om sånne her ting.

    Det sa han ikke rett ut, på samme måte som Øivind, for eksempel.

    Fattern tenkte på de her tinga, og klagde litt kanskje, men han sa ikke så klart hva han mente da.

    Så han holdt vel tilbake litt, hva han mente sjæl.

    Det er mulig.

    Mens jeg hørte på, og spurte om ting jeg lurte på osv., i nyhetene og alt mulig da.

    Mora mi, Karen, hun forsvant også til København, og fikk bilde i Aftenposten, på begynnelsen av 80-tallet, etter at søstra mi flytta til Berger, må det vel ha vært, i 82, eller noe, kanskje.

    Noe sånt.

    Men hun visste ikke, at morfaren min, Johannes, hadde satt inn etterlysning av henne, i Aftenposten.

    Men da hun dukka opp, på Sand der, et halv år etter, eller noe, så fant jeg fram den utgaven av Aftenposten, og visste henne da.

    For det hadde ingen sagt til henne.

    Hun fikk vel litt sjokk, men jeg tenkte det var greit å forklare henne, at det her med å dra til København, og bli borte der, det var ikke helt bra.

    Så det var mye rart som foregikk, spesiellt på morsida mi, i familien.

    Bestefar Johannes, må vel ha klikka nesten, pga. de her døtrene sine, osv.

    Spesiellt Ellen da, som gikk på forsøksgym, i Oslo, fra hun var 16 da, og brukte så mye narkotika, i Slottsparken da, mens hun var hippie.

    Og hun har vel vært hippie i alle år, etter det her.

    Jeg husker da jeg og søstra mi, var og besøkte Ellen og Rahel, og også Joakim, i Aesch, i 87.

    Selv om Joakim måtte tilbake til noe hjem, for mongoloide, allerede første dagen jeg og Pia var der.

    Men men.

    Det var på flyet til Sveits, som søstra mi, Pia, ville sitte på ‘smoking’, og sa at det var så spennende med røyk.

    Så da syntes jeg, at siden det var ferie og sånn, så måtte jeg prøve å røyke jeg og.

    Sigaretter da.

    Siden søstra mi, jo er et og et halvt år yngre enn meg.

    Og jeg liksom skulle være storebror, så syntes jeg ikke søstra mi kunne røyke, mens jeg ikke gjorde det.

    Og jeg kunne nesten ikke be henne om å ikke røyke heller, for vi bodde ikke i samme hus.

    Hun bodde hos Haldis, og jeg bodde aleine i Leirfaret.

    Så fikk søstra mi, kusina vår Rahel, til å begynne å røyke og.

    For tanta mi, er jo hippie.

    Så jeg og søstra mi, og kusina vår, Rahel, som er født i 78, eller noe.

    Altså som da i 87, bare var 9-10 år.

    Mens søstra mi var 15 og et halvt og jeg nettopp fyllt 17.

    Vi ble plassert, til å bo på et loft, i huset dems i Aesch.

    Så vi fikk ikke vært vårt rom, men måtte bo på det samme loftet, på noen madrasser på gulvet da.

    Men jeg var jo vant til søstra mi, og stesøstra mi Christell osv., så jeg lot dem være i fred og sånn.

    Men jeg fikk på togstasjonen, og kjøpte marlboro-sigaretter osv., for jeg hadde en del penger osv.

    For da begynte jeg å røyke da, søstra mi hadde dårlig inflytelse på meg.

    Og tante Ellen var så hippie, at de hadde ikke TV.

    Mens jeg var TV-slave.

    Så jeg rappa en lomme-tv, en dag jeg i Basel for å kjøpe videofilmer, Hollywood-filmer, for tremenningen min Øystein, på Lørenskog.

    Big Trouble in Little China.

    Men filmen kosta ca. tusen norske, så han droppa det.

    Men men.

    Og jeg rappa noen Madonna-kassetter, på et marked, i nabo-landsbyen.

    Hvor det var tivoli osv.

    For søstra mi digga Madonna da.

    Så jeg ble liksom med på tinga hennes, søstra mi sine interesser.

    Men søstra mi ville ikke bli med på å spille bordtennis, på tennissenteret, hvor tante Ellen jobba i resturanten, i Aesch.

    Neida.

    Pia skulle bare ligge ved bassenget.

    Så alt skulle være på hennes premisser liksom.

    Men hun var kanskje i en vanskelig periode, under tenårene.

    For hun var sånn da vi var på ferie i Aalborg, og Nevlunghavn også.

    Og da hun bodde på Ungbo, på Skansen Terrasse, på 90-tallet.

    Det var mest på hennes premisser, at vi gjorde ting osv.

    Men men.

    Men samme det.

    Tante Ellen, hun dyrka noen frø fra noe fuglefrø-blanding, i hagen.

    Og da ble de frøene noe mild mariujana.

    Og de sendte hun til venner i Danmark, fortalte hun, og skrev på pakka at det var urtete.

    Men men.

    Og hun var hippie, så vi rappa ikke så mye røyk fra henne, hvis vi stod opp tidlig.

    For hun røyka håndrullede, indiske sigaretter.

    Jeg gikk jo handel og kontor, på Sande VGS.

    Så da kjøpte jeg heller Marlboro, i automaten på togstasjonen.

    For da fikk jeg kjøpt.

    Jeg husker ikke hvordan aldersgrense det var der.

    Men det var søstra mi, vil jeg si, som fikk kusina vår Rahel, til å røyke.

    Jeg kjente ikke de så bra, at jeg kunne begynne, å bestemme over de.

    For jeg bodde jo for meg selv i Leirfaret, og var nesten ikke i familien til fattern, men mer i familie med farmora mi, hvor jeg gikk og spiste middag ofte etter skolen fremdeles.

    Men men.

    Så jeg var nok mer kjedelig, enn søstra mi, som fløy, på fester og diskotek, og røyka og sånn da.

    Mens jeg gikk kanskje på fest to ganger i året, 16. mai, og nyttårsaften.

    Og kjøpe noe hjemmebrent, eller rappa i barskapet til Haldis.

    Og elles skøyt med luftgevær, spillte fotball, og kjørte båt på fjorden.

    Men fattern hata røyking og kaffe.

    Så jeg holdt meg unna det.

    Helt til jeg og søstra mi dro til Sveits, i 87.

    Jeg drakk Cola hver dag.

    Så i Sveits, så gikk jeg i butikken og kjøpte Pepsi og Coca-cola osv.

    Men tanta mi likte ikke det, av en eller annen grunn.

    Så da sa Ellen, at hun skulle betale for colaen jeg kjøpte, mens jeg bodde der.

    Da ble det litt flaut.

    Så etter det, så drakk jeg flaskevann.

    Og gikk tur med bikkja dems, som het Moses.

    Som jeg gikk tur med hver dag, langs en elv de hadde der.

    En dag, så dro vi med bussen, jeg og Pia og Rahel, for å besøke faren til Rahel, Reto Savoldelli.

    Han bodde ca. en halvtime med buss, en landsby, oppå noen åser.

    På en gård, eller noe, med mange mennesker.

    Om det Steiner-skole greier, eller noe kollektiv.

    Hva vet jeg.

    Det var barn på Rahels alder, som var engelske og tysktalende sveitsiske.

    Så hvordan kollektiv det var, det vet jeg ikke.

    Men Reto kjørte meg og søstra mi, tilbake til Ellen.

    Mens Rahel spiste der.

    Og dro tilbake dagen etter, eller noe.

    Det satt også en transvestitt, på med Reto, en mann med blond parykk, i 30-årene vel, som Reto kjørte til Basel.

    Så hva det kollektivet var, det er vanskelig å si.

    Men jeg prøvde å le litt av han transvestitten, til søstra mi, da vi satt bak i bilen.

    For sånne fantes det ikke på videregående i Sande, eller på Berger.

    Men søstra mi skjønte ikke poenget.

    Så kanskje hun trodde det var en dame, eller at hun hadde truffet der på gården der.

    Hva vet jeg.

    Søstra mi, snakket litt tysk, fra ungdomsskolen osv.

    Mens jeg hadde sjakk og bordtennis, i stedet for tysk.

    Men, tanta mi, Ellen.

    Hun spurte meg, første dagen der vel.

    Om jeg skjønte hva hun sa, når hun prata på tysk til Rahel.

    Men jeg skjønte ikke noe da.

    Men da mobba Ellen meg nesten litt.

    Jeg følte meg litt dum.

    Så da tok jeg det som en utfordring, og prøvde å skjønne noen tyske ord og sånn da, etterhvert.

    Jeg og fattern og Haldis og Christell, vi var jo i Jugoslavia, i 1980, og da kjørte vi jo gjennom Tyskland og Østerrike.

    Så da lærte vi å si danke schön osv., og bitte schön, når vi skulle handle i en butikk i Østerrike, etter å ha kjørt gjennom Tyskland.

    Så det huska jeg jo.

    Men noe særlig mer tysk, kunne jeg ikke.

    Men når jeg gikk tur med Moses, så begynte slaktern å prate til meg, og en dame som gikk tur med hunden å prate til meg.

    Og en kar som skøyt med luftgevær, på markedet i nabo-landsbyen.

    Men da skjønte jeg aldri hva de sa.

    Men de kjefta ikke.

    Så Sveits er ikke så ille, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Politiet i Basel, la jeg merke til, de gikk bevæpnet.

    Kom jeg på.

    Og Ellen sa at de hadde problemer, med italienske gjestearbeidere der.

    Så sånn var det.

    Så det var artig ferie det.

    Jeg og Pia bytta fly, på Kastrup, og i Zurich.

    Så da vi ringte fattern, fra Sveits.

    Så sa jeg, heisann fattern, jeg ringer fra Kastrup.

    Men, neida.

    Det var bare en vits.

    Selv om jeg var bare 17, og søstra mi, 15 og et halvt.

    Så hadde vi vært mye i Danmark og England, og sånn før.

    Og dratt fram og tilbake til Larvik, aleine, med buss og tog og alt mulig, fra vi var 9-10 år.

    Så vi klarte fint å fine fram til Sveits.

    Det var ikke så vanskelig.

    Men men.

    Da vi hadde vært der i en drøy uke, så var det bare en uke til skolen begynte ca.

    Så da dro jeg inn til Basel.

    Til et reisebyrå, og fikk bestillt fly til Norge.

    For vi hadde biletter, med åpen dato for tilbakereise.

    Søstra mi ville bli der lengre.

    Men jeg tenkte, at vi måtte ha noen dager, på å venne oss, til å være i Norge igjen.

    For da, når jeg gikk i butikker i Drammen, Narvesen osv., så var det uvant å snakke norsk.

    Men men.

    Anette Bøe, satt og venta på det samme flyet, fra Basel til Zurich.

    Hun satt med tettsittende treningstøy.

    Kanskje det var langrennsbukse.

    Det så sånn ut.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Nå har jeg kasta ut hun tyske eller sveitsiske kusina mi fra Facebook, så nå må jeg plage Tim. (In Norwegian).

    Heisann
    Tim,

    Between
    Tim
    Alan Roland Jonassen

    and
    You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 4:55pm

    jeg
    fikk en friend-request fra Eva Merethe Steen Gullikstad, som var russ
    89.

    Var det hun som jobba på
    Gullskogen-senteret?

    Hvordan var det du fikk meg med på
    russebuss til de Drammensdamene forresten igjen, Giske og Lise og
    Monika og dem, var det vel, under russetida?

    Og hvorfor skulle
    du legge tannbørste og tannpasta i sekken til Andre, i
    ‘julegave’, ble han ikke vonbråten da, tror du?

    Erik