Det var søstera mi, Pia Ribsskog, som fikk Rahel til å begynne å røyke, da vi besøkte tante Ellen og Rahel og Joakim, (vår eldre ‘mongolide’ fetter), i Sveits, sommeren 1987, (da Rahel vel bare var ni år gammel, eller noe):
PS 2.
Her har Rahel laget en video med sin nesten nyfødte sønn, til melodien ‘Cherry Blossom Girl’.
Det passer vel dårlig, det blir vel som å kalle en gutt for ‘jente’.
Hm.
Dette her syntes jeg var spesielt.
Her er mer om dette:
PS 3.
Her ser man at min kusine Rahel prater om marijuana.
I Sveits, så dyrka tante Ellen, (Rahels mor), en type mild marijuana, som hun fant i fuglefrø-poser, i hagen, husker jeg at hun fortalte meg og søsteren min Pia, da vi var der nede på ferie, sommeren 1987.
Så det var nok litt sant, det bestemor Ingeborg sa en gang, mens jeg jobba som leder på Rimi, at vi var en kunstnerfamilie.
Tante Ellen fortalte, i 1987, at marijuanen, var noe hun fant i fuglefrø-poser, av et spesielt merke.
Hun fortalte også, at hun noen ganger sendte en del av marijuanen, til en venninne i Danmark, og kalte det for ‘urtete’.
Pakkene gikk visst da problemfritt gjennom posten.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 4.
PS 5.
Rahel er datter av tante Ellen og Reto Savoldelli, (som har vært på johncons-blogg), som vel har laget (blant annet) den filmen her, tror jeg:
PS 6.
Jeg og søsteren min Pia, var med Rahel og besøkte Reto Savoldelli, da vi var i Sveits, sommeren 1987.
Men Rahel tulla og dro i snora på bussen, for tidlig.
Så vi måtte ringe sånn at faren til Rahel kunne få henta oss, på halvveien deromkring.
i do not understand that story. that black_lady2@gmx.de address is my very first one email address, why i should not use it? the name of the address has nothing to do with me or something like that.. its only just an address with a very cool name i thought at the age of 14… if you like it more you could write me on:
> Hi there again Dörte, > > sorry if I'm asking a bit strange questions, but it's to do with the note > with email-addresses from the flat-mates
> >from our flat in Sundeland. > > Then I got a bit of problem, when I went on a flight to Detroit, because > the > passport-control there, they sent me > to an imigration/passport control department, or something like that.
> > And then they wanted to look at all the stuff I had in my suitcase and > wallet etc. > > And I seem to remember that they took a note of your e-mail address, and > reacted on that, even if I wasn't asked
> about it. > > So that's why I just wondered, because then I was sent out of the US, to > Oslo, via Paris. > > And they wrote something in my passport. > > I thought at first that you have red hair or brown hair.
> > But now I think you have blond curly hair, like in an afro(?) > > Right? > > And you were the girlfriend of Ivo, with dark hair, in Sunderland right? > > But why did you write black lady in the e-mail address again?
> > Sorry that I'm asking a lot of strange questions, but I'm just trying to > find our what > happend on the airport-control in Detroit in the beginning of 2005. > > So I don't mean to be inpolite since I'm asking all these strange
> questions. > > So I'm very sorry about this! > > Hope that this is alright anyway! > > And sorry again! > > Erik > > > On 1/7/08, "Dörte Gensow" <
Ich been Erik, der sonne aus Karen, die swechter aus Ellen.
Kan Sie erindrung mich?
Ich been in Basel, mit meine swester Pia, und ihre 'daughter' Rahel, we mit der 'bus' fahren aus ihre 'house/castle'.
Sie ge-kören aus Aech mit der tranvestitten in der auto.
Kan sie das erindrung?
Ich habe nur eine frage einmal.
Bist sie in der Malteser-ordnung?
Aber, maine father, Arne Mogan Olsen, "fraue" Haldis Humblen, 'daughter' Christell Humblen, 'half'-brutter, Bjørn Humblen, einmal in der Johanitter-ordnung, 199? – 2008 oder 2009.
Keine in der Johanitter-ordnung einmal.
Ach ach.
So das est danke schön.
Rahel sage das Ihre 'daughther #2" name est Solveig Savoldelli.
Habe sie 1, 2, 3, 4? Norwegische frauen?
Ellen Ribsskog Savoldelli, unt ein oder zwei 'more'?
Hallo Erik, ich erinnere mich leider nur undeutlich an Dich. Zu deinen Fragen: Ich kenne niemanden, der dem Malteserorden angehört. Ich natürlich auch nicht. Wieso denkst du das? Das würde mich interessieren.
Ausser Rahel habe ich noch zwei weitere Töchter. Eireen ist bald 20 Jahre alt, und Solveig wurde soeben 18. Ihre Mutter, mit der ich zusammenlebe, ist in Bayern aufgewachsen (Deutschland). – Auch hierbei würde es mich interessieren, wieso du denkst, dass ich mehrere norwegische Frauen "haben" soll ??? Strange.
Anyway, wie ich sehe, lebst du in Liverpool, in der Beatles-Stadt. Ich bin Lehrer für Ausländerkinder in Basel und wünsche Dir alles Gute.
I saw a picture of you, with medals on, so I thought it could be the Knights of Malta, since I have them in my fathers family.
I've overheard in Oslo, in 2005, that I'm being followed by the 'mafian' there, so I'm a refugee now, and lives in Liverpool, that's right.
I remember you visited my grandmother and grandfather, in Nevlunghavn, in the 70's, and you did a trick, magic, and a Norwegian coin, came out of your ear.
Wasn't that you?
Then you had several women there, that's why I wondered if you had a lot of Norwegian women.
Because I thought that Solveig was only a Norwegian name, but when I studied in Sunderland, then a German student there was named Berit, after the Norwegian skier Berit Aunli, so I guess it's fashonable, in Europe to use Norwegian names.
Ingeborg, of course, died last summer, but I don't get my inheritance, from Ellen and Martin.
I was hiding, on Martin and Grete's farm, in 2005, but someone tried to kill me there, so I ran to Liverpool.
Ellen don't want to help me with getting my suitcase, which was on the farm, sent to Liverpool.
Martin I don't speak with any more, because I think he must have been involved.
So I basiclly just trying to understand what's going on.
So that's why I asked you if you were in that order.
I'll find that picture again, so that you can see what I mean.
in July i visited my daughter Rahel in Berlin. She was not lucky having to go for a short filmshooting in a old Park and leaving me alone. Suddenly she said, "I've got an idea. I know that they are looking for some older men to shoot a Kaiser Wilhelm II scene with Kanzler Bismarck and some Nobilities. Come with me." – So the day ended me playing Kaiser Wilhelm, and some women toasting to me: "Hoch lebe der Kaiser. Hoch, hoch, hoch!" And i didn't have to do much and was payed and so i could finance my staying in Berlin. Someone from the set took a picture of me and i thought it would be funny enough to use it for some time on my homepage. But if it is too weird for some others i am thinking of it again.
So, you remember my magic coin trick. I liked to do it specially for young boys in my classes and it seems that I managed to impress even Erik at that time. The coin vanishes into the arm and it seems, that you can pull it out from anywhere, from the shoes, may be even from the ear (i don't remember that one). The trick is quite simple and it is the only magic trick i am able to produce, besides some card tricks as quite everybody does.
Yes, Solveig gets quite common in german as a prename. My Suli (how she uses to call herself) knows several other Solveigs. (Thanks to Ibsen's Peer Gynt). I came with Ellen to visit your Grandparents. I had no other women around. There was for two, three days a visit of a common friend of us, i don't even remember her name now. Leash your phantasy dear Erik.
I am very surprised to read the other strange things you are mentioning. I am sure that again it's your phantasy playing some tricks on you.
I think that's the problem with both you and Rahel, that none of you have the feet on the ground.
It's one thing pulling out coins from the shoes, but try to keep them on the ground as well.
I guess you are in the Bavarian Illuminati, since your new wife is from there.
It's right, your old wife Ellen, played Solveig's song, by Grieg, from the music to Peer Gynt, by Ibsen, in my mothers cremation.
Your daughter Rahel, sat on the other side of the church, than us, btw.
I wasn't aware of, that Solveig was such a common name in Germany, or that Peer Gynt was that popular there.
I thought you liked Beethoven etc.
But anyway.
Ellen said she chose Grieg, when I asked her, to Ingeborg, since 'then the Norwegians would be happy'.
So I guess Ellen is Swiss now.
But anyway.
I remember a woman being with you in Norway, in the 70's.
But this was no big deal.
I was only curious.
I got confused, since your daughter's name is Solveig.
Solveig sounds very Norwegian to me.
Your other daughters name sounds English, by the way.
(Eireen).
But I guess that's a common name in what ever you call Germany/Austria and the German-speaking part of Switzerland.
Greater-Germany?
Bavaria, is close to Italy, so I guess you are catholics?
Savoldelli, also sounds Italian, are you catholics then.
If I'm alowed to ask?
Rahel went to Rudolf Steiner-school.
Are you in the Rudolf Steiner-organisation/movement?
Sorry if I'm asking a lot of questions, but we didn't speak, when I visited your castle(?), in 1987.
There were to many people there I guess.
I don't know where you've got it from, that I have a habit of imaginating things.
This must have been something you have dreamt dear Reto.
Maybe your transvestite friend can help you with this, did I say something strange, when I sat in the back-seat of your car, with my sister Pia, in 1987, when you drove us from your mansion to aunt Ellen in Aesch?
Good luck with trying to recall your vague memories!
Best regards,
Erik Ribsskog
PS.
Han tidligere fille-onkelen min, Reto Savoldelli, han hadde visst problem med det, at jeg skrev om Facebook-samtalene våre, på bloggen.
Han prater om ‘privacy’.
Men jeg mener det, at vi hadde jo ikke noe privat forhold vi.
Vi sa jo bare ‘hei’, til hverandre, en gang på 70-tallet og en gang på 80-tallet.
Da jeg var sånn fem år og 17 år gammel da.
Så dette her syntes jeg var feige greier.
Skal man ha samtaler med tidligere fille-onkler, som ikke tåler offentlighetens lys da?
Nei, det synes jeg blir litt for klamt, isåfall.
Så sånn er det.
Og dette er jo mine private Facebook-samtaler, så de kan jeg poste om på min blogg, hvis jeg ønsker det.
Jeg ser ikke noe galt i det, egentlig.
Men men, hvis folk har noe å skjule så.
Men men, jeg har jo kutta ut Rahel og Ellen og Martin, og søstera mi, og alle i min mors familie.
Så da er det kanskje like greit, å ikke være på talefot med min mors tidligere svoger, Reto Savoldelli også.
Jeg kan ikke noe for det, men det virker som om det er noen ‘ugler i mosen’, i forbindelse med han, vil jeg si at jeg synes.
Hvis han blir trist, så kan han jo bare trøste seg, med han transvestitt-vennen sin også.
Så de har det sikkert koselig.
Men men.
Bare for å fleipe litt da.
Jeg tror at han Reto liker best kvinner egentlig, for han hadde en del damer på det tunet sitt, like ved Basel, i 1987, mener jeg å huske.
Men men, jeg skjønte ikke helt hvordan familieforholdene egentlig var der, skal jeg være ærlig.
Men men, man kan vel ikke skjønne alt.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Hvordan kunne han Reto Savoldelli, i Sveits eller Tyskland, vite om bloggen mine, forresten?
Ich been Erik, der sonne aus Karen, die swechter aus Ellen.
Kan Sie erindrung mich?
Ich been in Basel, mit meine swester Pia, und ihre 'daughter' Rahel, we mit der 'bus' fahren aus ihre 'house/castle'.
Sie ge-kören aus Aech mit der tranvestitten in der auto.
Kan sie das erindrung?
Ich habe nur eine frage einmal.
Bist sie in der Malteser-ordnung?
Aber, maine father, Arne Mogan Olsen, "fraue" Haldis Humblen, 'daughter' Christell Humblen, 'half'-brutter, Bjørn Humblen, einmal in der Johanitter-ordnung, 199? – 2008 oder 2009.
Keine in der Johanitter-ordnung einmal.
Ach ach.
So das est danke schön.
Rahel sage das Ihre 'daughther #2" name est Solveig Savoldelli.
Habe sie 1, 2, 3, 4? Norwegische frauen?
Ellen Ribsskog Savoldelli, unt ein oder zwei 'more'?
Posted by Olav to johncons at 19 September 2010 04:48
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Jeg har lurt litt på, om Rahel er lesbisk.
Men men.
Hun har en ektemann, fra Argentina, eller noe, som jeg synes virka litt homo, fra det jeg har sett av bilder, osv.
Men men.
Og da mora vår, Karen Ribsskog, tok med meg og søstera mi, og hennes sønn Daniel, (som da bare var et eller to år vel), på bestemor Ingeborgs 75-års dag, i 1997, i Nevlunghavn.
(Mora vår leide rom til oss, på Nevlunghavn Gjestgiveri, for en natt da, var det vel.
70-års dagen, til bestemor Ingeborg, den ble jeg ikke invitert på, av en eller annen grunn).
Og da syntes jeg at Rahel og hennes venninner, fra Tyskland, at de var litt som om de var lesbiske.
De svømte ut til en øy, for å sole seg alene der, osv.
Så jeg lurer på om det er noe slags bekvemelighets-ekteskap, som dem har, (Rahel og ektemannen), uten at jeg skal si noe sikkert om det da.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Vi var jo nede og besøkte Ellen og Rahel, jeg og søstera mi, i Sveits, sommeren 1987.
Og da var ikke Rahel gammel.
Hun er vel født i 1978, som broren min Axel.
Men Axel bodde hos faren sin i Oslo da, så det var ikke snakk om at han skulle være med til Sveits.
For vi hadde nesten ikke noe kontakt.
Så sånn var det.
Det var vel faren vår som fikk igang den reisen, tror jeg.
Det var ikke meg ihvertfall, som ville ned dit.
Og da, så måtte jeg og søstera mi og Rahel, vi måtte bo sammen, på loftet der, i ca. to uker da.
De bodde like ved Basel, så jeg pleide ofte å ta toget inn til Basel da, som var en storby, for å se i butikker, osv.
Ellen fikk en geitost, fra Pia og ‘Haldis-familien’ da.
Det var på denne flyturen ned til Sveits, at jeg fant ut at søstera mi hadde begynt å røyke.
Så jeg ville ikke være pysete da, så jeg begynte å røyke litt jeg og.
Siden søstera mi var et og et halvt år yngre, enn meg.
Søstera mi fikk også Rahel til å begynne å røyke, og hu var bare ni år da.
Ellen fortalte at hun dyrka noen fuglefrø i hagen, som ble til en slags mild marijuana, som hun blant annet sendte i posten til venner i Danmark, og skrev på pakken at det var urtete.
Men men.
Jeg lurer på om den geitosten stod for djeveldyrkere, siden geita har horn?
Naboen dems hadde også en geit, som gressa i hagen, hvis jeg husker riktig.
Ellen hadde en afrikansk kavaler, som het Dieter, som likte å spille badminton, mot meg, og som sa det, at han kunne spille like godt med venstre som med høyre.
Men men.
Rahel, hu gikk jo rundt i bare underbuksa, der vi sov, og spurte meg en gang, om hvordan skjæring, som jeg syntes var penest, på jentetruser.
Og viste med trusa da.
Men da svarte jeg ikke noe gitt, det syntes jeg ble litt for dumt.
Vi burde vel egentlig hatt et jente og et gutterom.
Men men.
Vi besøkte også faren til Rahel, som bodde på en slags herregård nesten vel, i en landsby, ca. en halvtime opp i noen åser, fra Aesch, hvor Ellen bodde da.
På vei tilbake, så kjørte han Reto Savoldelli, som faren til Rahel het, meg og søstera mi, tilbake til Aesch.
Da satt det en transvestitt på foran.
Med blondt hår vel.
Men søstera mi trodde visst bare at det var en vanlig dame.
Så fikk vi middag hos Ellen da.
Mens Rahel ble igjen.
Så jeg og søstera mi, vi fikk ikke mat hos Reto og dem, og var bare ute der vel.
Det var noen engelske unger der og.
Så jeg tror at han Reto hadde mange koner, muligens.
Men men.
Så det er mye rart.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
De hadde forresten ikke TV, hos Ellen og dem i Sveits.
Og jeg var ganske TV-slave fra Bergeråsen, så jeg sleit litt.
Jeg var også litt prega av en tøff oppvekst, på den tiden, så jeg var litt sånn kleptoman-aktig, ihvertfall i butikker, f.eks. i Larvik, når jeg besøkte mora mi der.
Så jeg rappa en sånn lomme-TV, fra en elektro-butikk, i Basel da.
Men men.
Det her var sommeren jeg fylte 17 år da.
Og høsten etter, så hørte jeg at Geir Arne Jørgensen, fra Sand, snakka om at jeg hadde rappa en TV der nede.
Så det tror jeg det antagelig må ha vært søstera mi, Pia Ribsskog, som har fortalt.
For jeg kan ikke huske at jeg fortalte om det til noen andre selv.
Jeg fikk ikke lyden til å virke, på den lomme TV-en, så det ble ikke så mindre kjedelig der, selv med den.
Jeg husker jeg så såvidt litt av en episode av en serie med Tom Selleck vel.
En amerikansk skuespiller med bart.
Magnum, het kanskje den serien.
Men lyden funka ikke, så det var ikke mye jeg så på det programmet.
Men det var nesten litt som en befrielse likevel, å se på TV der, på det loftet.
Jeg var også coca-coliker, men jeg fikk ikke lov av tante Ellen, til å gå i butikken og kjøpe cola, hvis ikke hun betalte.
Men hun var jo aldri der, når jeg var i butikken.
Så da ble det til, at jeg ikke kunne kjøpe noe cola da.
Så det var litt spesielt, husker jeg.
Vi fikk flaskevann, av tante Ellen.
2-liters flasker, var det vel.
Først fikk vi flasker uten kullsyre.
Og så fikk vi flasker med kullsyre.
Snodig.
Så de hadde kanskje ikke så mye rutiner der, det er mulig.
Men men.
Ellen hørte mye på Bob Dylan, og det hendte hu hadde besøk om kveldene.
Vi grillet også ute.
Og de hadde en hund, som het Moses, som jeg pleide å sykle eller gå tur med, langs en elv de hadde der.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 5.
Her er mer fra Rahel, hvis noen vil se det:
PS 6.
Enda mer fra Rahel:
PS 7.
Og enda mer:
PS 8.
Og mer:
PS 9.
Og enda mer:
PS 10.
Og hvorfor jeg har kutta ut Rahel (Savoldelli)?
Jo, det er fordi at jeg skrev til henne, på Facebook, om problemene med at jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles ‘mafian’, i Oslo, osv.
Og i forbindelse med at vår onkel, Martin Ribsskog, ikke sender meg tingene mine, som ligger igjen, etter drapsforsøket mot meg, på gården han bor på, i 2005.
Men da begynte bare godeste Rahel, å prate om ‘bad rays’, eller noe sånt noe.
Så hun lever tydeligvis i en slags hippie-verden, sånn som jeg tolker det.
Så hun klare ikke å bare diskutere noe vanlig, for da begynner hun plutselig å føle ‘dårlige bølger’.
Og det er såpass lite konkret for meg, så da synes jeg det er bedre å bare kutte kontakten.
Jeg synes at hun mangler litt bakkekontakt, for å si det sånn.
Men men.
Så sånn er det.
Og hun snakker ikke bra norsk, og jeg snakker ikke bra tysk.
Og henne engelsk, vet jeg ikke helt hva jeg skal synes om.
Hun har også en litt spesiell personlighet, mistenker jeg.
Og er sjelden åpen og direkte vel, i sin kommunikasjon.
Så å snakke, eller skrive, med henne, på engelsk, det synes jeg ikke er noe særlig smart heller.
Så siden det er problemer med ‘bad rays’, og litt med kommunikasjonen også, vil jeg si.
Og siden hun ikke ville hjelpe meg, å få mora si, (min tante Ellen), og onkel Martin, til å sende meg tingene mine, som ligger på gården til hun tidligere samboeren til onkel Martin, i Kvelde, i Larvik.
Så bestemte jeg meg for, at det var like greit å kutte ut hun Rahel.
Som jeg nesten ikke har hatt noe med å gjøre, i livet mitt, uansett.
For hun har bare bodd i Sveits og i Berlin.
Og hun har aldri bodd i Norge.
Hun har bare vært i Norge, i enkelte ferier, osv.
Så jeg kjenner ikke egentlig henne så bra heller, hvis jeg skal være ærlig.
Så når det blir sånn ‘hippie-tull’ og kommunikasjons-tull, og det som er.
Og hun ikke gidder å hjelpe meg, å få de tinga mine, fra slekta, i Larvik-området.
Da er det ikke verdt det, synes jeg, å ha noe kontakt, i det hele tatt.
Så da bare kutta jeg like godt ut den kontakten, må jeg innrømme.
Hvorfor sender du meg e-post, hvis du ikke vil ha e-post fra meg?
Dette virker dumt.
Derfor tenker jeg mer på deg.
Jeg husker fra du var kanskje et halvt år gammel.
Det var enten sommeren 1978 eller sommeren 1979.
Din mor, Ellen, var på besøk hos meg og min mor Karen, (Pia var ikke hjemme), i Jegersborggate, i Larvik.
De la deg i en seng, i rommet ved siden av TV-stuen.
Hvor jeg og min søster også pleide å oppholde oss litt, for det soverommet til Karen og Arne Thomassen, det var mellom kjøkkenet og stuen, i første etasjen.
Og da så jeg ut vinduet, at din mor, Ellen, og min mor, Karen, hadde gått ut i hagen, siden det var sommer.
Vi hadde morelltrær osv.
De pratet og hygget seg.
Jeg var litt nysgjerrig på deg, siden jeg ikke hadde sett deg før, og du lå i en liten seng, tror jeg, og smilte, og var veldig søt.
Jeg bare så på deg, jeg gikk ikke nærme der du lå.
Så jeg husker deg fra du var liten baby.
Så jeg er nesten som faren din, kan man kanskje si, eller en storebror.
Men, du snakker jo tysk.
Og jeg snakker dårlig tysk.
Jeg snakker jo norsk.
Og du snakker vel ikke så godt norsk.
Jeg snakker jo engelsk.
Men du snakker vel ikke så godt engelsk.
Så vi kommuniserer dårlig, synes jeg.
Dessuten er din far vel italiensk.
Og jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003.
Så jeg er litt skeptisk til italienere, nå for tiden.
Spesielt sånne som deg, som jeg kommuniserer dårlig med.
Så jeg tror at jeg nesten skal be deg om å fjerne meg, fra mailinglisten din.
Og at vi slutter å ha noe kontakt.
For dette synes jeg bare blir dumt, å ha kontakt med lesbiske italienere med dårlig tålmodighet, når jeg har overhørt at jeg er forfulgt av noe som kalles 'mafian'.
Og vi kommuniserer jo dårlig uansett så.
Så vi får sette en strek her, synes jeg.
Vennligst slett meg fra din mailing-liste.
Så er du nå offisielt kuttet ut av meg, pga. grunnene som jeg har nevnt ovenfor.
Nå tenker jeg på det, at jeg vokste jo opp, hos mora mi i Larvik, på 70-tallet.
Og hu fortalte meg og søstra mi, om hottentotter i Afrika, og om tre små kinesere på Højbro-plass, osv.
Dette var vel både norsk og dansk vel.
Som mora mi, hu var halvt norsk og halvt dansk.
Men, jeg husker at dette, at man hadde foreldre som fortalte om sånne ting, ikke var populært, på Rimi Bjørndal, i Oslo, da jeg jobbet der, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998.
Det som mora ens prater til en om, det blir jo morsmålet ens, mener jeg.
Og hvis man slapper av, som nordmann, i Oslo, og prater morsmålet sitt, da kan det bli rabalder.
Jeg husker det var ei fra Filipinene der vel, som het Diana.
Og mora mi pleide ofte å si ‘du store kineser’, hvis noe var rart.
(Sikkert fordi kinesere gikk for å være små).
Og det sa jeg en gang, jeg satt i kassa, på Rimi Bjørndal, og noe rart skjedde.
Og da sa hu Diana, ‘du store kineser’, er det meg eller?
Så da kan det bli problemer, hvis man oppfører som den man er, og bruker uttrykk man har lært av mora si, uten å tenke seg om.
Men men.
Ei som het Therese der, som bodde på Bjørndal, hadde nok også det samme problemet.
En gang kom hun ganske fortvilet bort til kassa jeg satt i, (jeg avløste sikkert pause).
Og så sa hun, som om hun var redd, at ‘Erik, du har hørt hottentotter, ikke sant’.
Jeg måtte innrømme at mora mi pleide noen ganger å snakke om hottentotter, da jeg og søstra mi var små.
(Hu hadde kanskje lært om det på skolen).
Men da var hu Therese under press der, skjønte jeg.
Siden hu da nok hadde prata om hottentotter, til noen utlendinger, som også jobba der.
For da skulle de sikkert ha det til at hun Therese var rasist, og dårlig da, siden hu hadde hørt om hottentotter.
Så de var nok litt i krig, og respekterte nok ikke norske, de utlendingene som jobba på Rimi Bjørndal.
En gang, den andre perioden jeg jobba der.
Så måtte jeg jobbe i posten.
For hu Songül, som jobba både i posten og i butikken, hu sa jeg måtte hjelpe en i posten.
Og det var en tysker, som ikke snakka engelsk eller norsk.
Og som hadde tatt med cola-bokser fra Tyskland.
Og de er det ikke pant på i Norge, kun norske bokser gir pant, i Norge.
Og jeg måtte tenke så det knakte, tilbake til sommerferien 1987, da jeg og søstra mi besøkte tante Ellen og kusina vår Rahel, i Aesch, ved Basel, i den tysktalende delen av Sveits.
Og tilslutt så klarte jeg å stamme fram ‘keine kroner’.
Til han tyskeren, som var sinna, siden han ikke fikk pant for de tyske colaboksene sine.
Men hva gjorde en tysk bobilturist, oppe ved Rimi Bjørndal.
Han må ha forvilla seg kraftig.
Hvorfor sa hun Songül at jeg måtte hjelpe han, før hun forsvant?
Holdningen hennes var ikke så bra, hun pleide å sitte på gulvet i posten, noen ganger.
(Som også noen av de andre utenlandske jentene som jobba der gjorde, hun Anica f.eks., fra Pakistan vel, hvis jeg husker riktig).
Og hun Songül mente også at hun hadde lov å behandle noen av kundene dårlig, hvis hun ikke likte dem.
Det var ei dame, som handla der, med mørkt, krøllete hår, og ei blond datter, og som pleide å drikke mye lettøl, husker jeg noen sa, på et møte vel, (at hu var alkoholiker på lettøl, mer eller mindre).
Og da var det ingen som ba hun Songül om å behandle kundene bra, (selv om hun ikke likte dem).
(Det var vel han Johan som var butikksjef der da, og han Ivan som var assistent, i 2003, var vel antagelig det her).
Men det var liksom sånn, at det var greit å behandle enkelte kunder dårlig der.
Og det mener jeg, som har gått handel og kontor f.eks., at det skal ikke være lov å behandle kunder dårlig, når man jobber innen service, da skal det være sånn, at kunden alltid har rett.
Ihvertfall bør man behandle kunden ordentlig, for det er kundene man lever av.
Men jeg tror det kan være sånn, at noen muslimer, (og også fetteren min Øystein, i Son, husker jeg, som mora til er i Jehovas Vitner).
At disse ikke skjønner, at man spiller en rolle på jobb.
Men tar alt som skjer på jobb, og i kontakten med kundene, personlig.
Så kunder kan bli forfulgt av muslimer, vil jeg tro, hvis muslimene som jobber i butikken, ikke liker dem.
Og dette er så fjernt fra vår vestlige tankegang, som man kan komme, vil jeg si.
Så her har Norge forrandra seg kjempemye, på de siste 30-40 åra.
Det er som at vi er tilbake i middelalderen igjen.
Og da hjelper det ikke å krige mot Taliban i Afganistan.
Da må politiet skjerpe seg, og andre i Norge, og sørge for at det er norske lover og regler som gjelder, i Norge, og ikke muslimsk sharia.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg trodde det kanskje var fordi hun Songül skjønte at jeg nok kanskje var den smarteste som jobba der, og den eneste som det kanskje kunne være håp om, at skjønte noen få ord tysk.
(Siden hu selv og de andre som jobba der kanskje ikke engang skjønte at språket han prata var tysk).
Hva vet jeg.
Men er det sånn, at jeg blir forfulgt av muslimer, siden jeg skjønte et ord tysk, og visste hva hottentotter var, som man lærte om i norske skoler, på 50-tallet, (og som mora mi fortalte meg om som barn)?
I Norge nå, så blir man forfulgt for å være norsk, virker det som.
Det er trakassering, mener jeg, at voksne folk, ikke får lov å si ‘neger’ lenger, for eksempel.
Et land burde la folka som bor i det, få nok tid til å venne seg til ting.
Og folk burde få lov å si de tingene man lærte som barn av foreldrene sine og av kamerater og i skolen osv.
Hvis noe var lov å si i 1970, så burde det være lov å si, (av de samme folka), i 2010, mener jeg.
Hvis ikke så blir de folka mobba, av sine egne myndigheter, mener jeg.
Her har Norge forrandret seg totalt, fra 1970, (da jeg ble født), til i dag.
Og jeg er ikke 40 år enda.
Så her har Norge blitt ødelagt, vil jeg si.
Av landsvikende kommunister som har sluppet inn aggressive og intolerante muslimer, som ødelegger landet, vil jeg si.
Og som ikke har noen respekt for at nordmenn bodde i landet før dem.
