Stikkord: Rahel Savoldelli

Nå kom jeg på noe som skjedde, på min tante Ellens 50 års dag, i Nevlunghavn, i 2001

PS.

Hun jenta, eller unge dama, som sitter ved bordet, midt på det øverste bildet der, (fra min mormor, Ingeborg Ribsskog, sin 80-års dag vel, i 1997), det er ei venninne av min kusine Rahel, (som er datter av tante Ellen, og oppvokst i Sveits), fra Danmark, som heter Sophia vel.

Jeg skal se om jeg finner henne på Facebook.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Jeg mener det er hun her, (som jeg fant på min kusine Rahel, sin liste over Facebook-venner. Rahel vil ikke hjelpe meg, med å få familien min i Norge, til å sende meg kofferten min, med viktige papirer, som er på den gården i Kvelde, hvor jeg ble forsøk drept, i 2005, enda Rahel er en kjent skuespillerinne, i Berlin, og vel burde ha ganske god kontroll i livet sitt vel, skulle man vel kanskje tro da).

Men men.

Her er mer om hun Sophia fra Danmark:

http://www.facebook.com/sophia.legind?ref=sgm

PS 3.

Hun Sophia er nok feminist og anti-nordisk, vil jeg si.

Man kan se at hun er gift med en som heter Sunde Sørensen, til etternavn.

Men hun Sophia, hun vil ikke hete Sørensen, (som er den tradisjonelle etternavn-typen i Norden, -sen navn), men hun tar heller hans mors etternavn, og bruker som mellomnavn.

Forstå det den som kan.

Utradisjonelt er det ihverfall.

Hun har gått steinerskolen, som min kusine Rahel gjorde, i Sveits, og som min bror Axel gikk på, et år eller to vel, i Ullevållsveien i Oslo, ved siden av en katolsk kirke der.

Men Axel måtte slutte, og begynne på spesialskole, etterhvert, for han ble visst så mye tulla med på Steinerskolen, sa hans stemor, Mette Holter, til meg, på begynnelsen av 90-tallet, var det vel, da jeg leide et rom av foreldra til Axel, på Furuset/Høybråten, i Oslo, skoleåret 1990/91, da jeg hadde et hvileår fra studier.

PS 4.

Johannes Skolen i Vejle, som hun Sophia gikk på, det er en Rudolf Steiner-skole, stod det på nettet.

Nå har jeg lest gjennom vedtektene for den skolen, og alt, men jeg klarer ikke å finne noen ‘forklarings’, på hvorfor den skolen heter akkurat Johannes Skolen.

Er det en link mellom Rudol Steiner-‘bevegelsen’, (vel også kalt antroposofien), og johanitterordenen, (også kjent som den protestantiske delen av malteserordenen)?

Er det derfor den Rudolf Steiner-skolen, til hun Sophia, heter Johannes skolen, (som i ‘johanitter’?).

Hvem vet.

Her er det ihvertfall mer om dette:

http://www.johannesskolen-vejle.dk/Johannes_Skolen/info.html

PS 5.

Her kan man se det, at min tante, Ellen Savoldelli f. Ribsskog, sin datter Rahel, (som er oppvokst i Sveits, hvor tante Ellen bodde i ca. 30 år vel), også har gått på Rudolf Steiner-skole, i Basel, som er en stor by, like ved der tante Ellen bodde, i Aesch, i den tysktalende delen av Sveits:

http://www.facebook.com/profile.php?ref=sgm&id=530054410

PS 6.

Sophia Legind jobber nå i en barnehage, ved navn ‘Stjerneblomsten’, (som i David-stjerne?), for barn fra seks måneder til tre år, i Vejle, i Danmark, sammen med en dansk dame, en katolsk dame fra Sri Lanka, en muslimsk dame fra Bosnia og en jødisk dame fra Israel:

http://www.google.no/search?hl=no&safe=off&q=%22sophia+legind%22&btnG=S%C3%B8k&meta=&aq=f&oq=

PS 7.

Men grunnen til at jeg begynte å skrive denne bloggposten nå, var at jeg husket noe Sophias foreldre, sa til meg og halvbroren min Axel, på tante Ellens 50-årsdag, i 2001, (som også var min mormors 84-årsdag vel).

At Axel og jeg, kunne komme og besøke de i Danmark, og hjelpe de å bygge på/reparere sommerhuset deres der.

Det minner meg om hvordan onkel Martin og hans samboer Grethe, behandlet meg, i 2005, at jeg måtte jobbe mye, (som en slave faktisk, vil jeg si, med veldig detaljerte ordre, og onkelen min kommanderte meg, hele tiden), og onkelen min sa at han kunne bare jobbe en time hver dag, pga. en MC-ulykke.

Og jeg måtte bo i en uisolert hytte, så frostskaden min, på venstre øre, fra militæret, blusset opp igjen.

Det minner meg også litt om hun AP-politikeren, oppe i Nord-Norge, (en kvinnelig statsråd? Fiskeriministeren?), som innlosjerte noen i en fiskerbod, og som kanskje måtte jobbe sånn som meg, som en slave da, muligens.

Så dette synes jeg minner om systematisk utnyttelse av nordiske folk, fra ikke-nordiske, (les ‘jødiske’/mørkhårede), folk.

Så det er jeg redd for at foregår.

Det synes jeg var litt frekt egentlig.

Og hun Sophia prata ikke et ord med meg, i 1997, som man kan se på bildet helt øverst i bloggposten, så satt hun ved siden av meg, (men ikke som borddame vel, for de sitter vel på høyre side), ved middagsselskapet, (for bestemor Ingeborg sin 80-års dag).

Og så blir jeg og Axel bedt til Danmark, for å bygge på et sommerhus for dem.

Er ikke det litt uhøflig?

Skulle de ikke ha bedt oss dit, i såfall, for å være på ferie der, en uke?

Men, neida, så ikke.

Så jeg synes hun Sophia, var uhøflig, i 1997, siden hun liksom ignorerte meg, enda jeg aldri kan huske å ha gjort noe galt mot henne, og jeg kjente henne fra hun var sånn tolv år, (jeg husker ca. alderen deres, for Rahel er like gammel som halvbroren min Axel, og han er født i 1978), eller noe, (sommeren 1990 vel, syv år tidligere, så hun var altså 19 år vel, på det bildet øverst i bloggposten, så hun kunne da vel ha sagt hei kanskje, ihvertfall), da hun var med Rahel til bestemor Ingeborg, i Stavern, hvor jeg var hver sommer, og bestemor hadde invitert oss samtidig, Ellen, Rahel, Sophia og meg.

Så sånn var det.

Og jeg synes at foreldrene hennes var uhøflige, da de inviterte meg og Axel, til Danmark, for å hjelpe de å reparere sommerhuset deres.

Det var vel ikke så høflig sagt.

Skulle de ikke heller ha invitert oss dit på ferie, mener jeg, som venner av familien.

Var ikke det å gå litt over streken for vanlig høflighet.

Både jeg og Axel hadde travle jobber, jeg som butikksjef, og Axel hadde en travel jobb som kokk.

Så ekstra sommerjobb, ved siden av, det var litt vel drøyt, syntes jeg.

Det var vel det siste jeg trengte vel, ihvertfall.

Men ferie ved sjøen i Danmark, det hadde vært noe annet, med kanskje jobbing et par dager i uken.

Men så ikke.

Jeg tror heller det greiene der var noe sånn slave-forslag, ala den måten jeg måtte jobbe på, på Løvås gård, og hos onkel Martin og Grete Ingebrigtsen, i 2005.

Det er jeg litt redd for, hvis jeg skal være ærlig.

Så sånn er nok det, er jeg redd.

Så sånn er nok det.

Vi får se.

28. februar 2010
Jeg fant enda et julekort fra bestemor Ingeborg

PS.

Nå skal jeg prøve å tyde det:

Julen 06.

Kjære Erik.

Ikke forstår jeg hvorfor jeg stadig skriver til deg!?

Var for 10 dager siden og badet i sjøen ved Gurvika, hvor du var til min 80 års dag.

Fordi Badstua ikke var ordentlig varm ble jeg forkjølet.

Pia har nettopp vært i Belgia med sitt kontorjobb for de syke folk.

(Norsk handicap-forbund, eller noe sånt).

Pia klarte seg fint med det franske og kunne hjelpe sine venninner, de fleste i Norge kan jo bare engelsk.

Martin har ikke hatt bil i lang tid.

(noe) lånt en bil.

Men endelig selv repareret den store hvite gamle vogn.

Du er altså invitert til Rahel Marias bryllup i Argentina.

Jeg har gått til spansk (noe) min, og jeg skal holde en liten tale på spansk.

Ha det!

Hva har jeg gjort deg siden du ikke liker meg?

Ingeborg

født 13 – 6 – 1917

3. februar 2010
Nå blir sikkert nevøen min Daniel flau. Dette er fra bestemor Ingeborgs 80-års dag, i Gurvika, i Nevlunghavn, i 1997

PS.

Her ser vi at bestemor Ingeborg bruker sitt kunstnernavn Ankerita.

Hun var jo ikke så dårlig til å male akkurat da.

Hun skrev også artikler og ‘petiter’ i Aftenposten, som hun utga også som et hefte kalt ‘De gode år med Ankerita i Nevlunghavn’, eller noe.

Og bestemor Ingeborg fortalte meg en gang at vi var en kunstnerfamilie.

(Noe jeg ikke var helt enig i vel, siden jeg jobba på Rimi, men jeg la det på minnet hva hun sa da.

Selv om jeg ble overrasket, for hun er jo fra generaler og adelige og sånn, egentlig, fra sin egen familie.

Bestefar Johannes sin familie var kanskje en kunstnerfamilie, men de var også en lærerfamilie.

Men det kan ha vært tante Ellen hun mente da kanskje, sin datter.

Og Johannes da, som lagde trefigurer osv.

Men jeg hadde heller venta at hun hadde sagt at vi var fra en adelsfamilie eller offiserfamilie, eller noe i den duren.

Så kunstnerfamilie, det kom litt sånn bardus på meg, å få høre, at vi var.

Men men.

Tante Ellen og Pia og Axel var jo så ramme på å røyke hasj osv., så det passa jo ihvertfall sånn sett.

Selv om at det tror jeg nok at bestemor Ingeborg holdt seg langt unna sånt.

Så sånn var nok det).

Maleriet/tegninger er antagelig fra Mølen, ved Nevlunghavn, som var et motiv bestemor malte mye, hadde jeg inntrykk av.

Selv om jeg vel aldri var på Mølen selv.

Enda så mange søndagsturer jeg har blitt dratt med på, ute i Nevlunghavn.

Vi gikk alltid andre veien, når jeg var med, ut til Oddanesand osv.

Untatt på tante Ellens 50 års dag, i år 2002 vel, da var vi ut mot Mølen der vel.

Men men.

PS 2.

Det bildet er fra bestemor Ingeborgs 80-års dag, i 1997.

Det er min søster Pia til venstre, med sin sønn Daniel, som er født i 1995 vel, mener jeg å huske, som hun har med Keyton fra Somalia og Oslo.

Så er det vår kusine Rahel Maria Savodelli, som er tante Ellen Ribsskogs datter.

Tante Ellen, flytta jo til Sveits, rundt 1970.

Så Rahel er sveitsisk, må man vel si.

Rahel har vel aldri bodd i Norge.

Men hun er kjent skuespillerinne i Berlin, på teater osv.

Og hennes far heter Reto Savoldelli.

De ble skilt, men både Ellen og Reto bodde utafor Basel, i mange år.

Jeg og Pia var og besøkte dem, i Aesch, i Sveits, sommeren 1987.

Så sånn var det.

Dette er fra Gurvika, en camping for funksjonshemmede, eller utviklingshemmede, i Nevlunghavn.

Men bestemor Ingeborg har jo bodd i Nevlunghavn, i mange år, og gått mye turer og sånn der, så hun kjente vel alle omtrent sikkert.

Så hun fikk lov å leie forsamlingslokalet, i Gurvika, til sin bursdag da.

Og noen ganger leide hun biblioteket, og hadde bursdag der, siden hun hadde jo maleriutstillinger, i det nedlagte biblioteket, omtrent hver sommer vel, siden 90-tallet vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Det er vel kanskje litt rart hvordan søstra mi Pia, holder på rampen, til rullestolrenna vel, på Gurvika.

Dette var forresten to år etter at jeg ødela kneet, og et år etter at jeg opererte kneet på Aker Sykehus.

Og tre år etter at Pia hadde med tre afrikanere hjem, en lørdagskveld, på Ungbo, i Skansen Terrasse, og jeg sparka en fotball i veggen, dagen etter.

Og Pia sa, at hennes afrikanske kavalerer, ikke kunne ha tatt juice av meg, siden, som hun sa, ‘vi har jo ikke noen saks’.

PS 4.

Vi ser at bestemor malte på gamle plakater fra en kjøpmann.

Jeg var hos bestemor Ingeborg, sommeren 1996, da jeg også dro til Løkken i Danmark.

(For Irene fra Rimi Bjørndal, sa at det var et fint sted).

Og da kjørte jeg og handla for henne, hos en kjøpmann i Helgeroa.

Som hun likte bedre, enn de i Nevlunghavn, tror jeg.

Det var den kjøpmannen, ved hovedveien, til høyre, når man kjører mot Nevlunghavn.

Så sånn var det.

Jeg klipte vel også plenen for bestemor Ingeborg, i 1996.

Jeg visste ikke hvor bestemor bodde da, men mora mi hadde sagt det.

Jeg kjørte innom mora mi i Tønsberg.

Jeg trengte ferie, fra Rimi Bjørndal, hvor jeg jobba som assistent, sammen med Irene Ottesen, assistent, (det var to assistenter, for det var en stor butikk), og Kristian Kvehaugen, butikksjef.

For de folka var slitsomme å jobbe sammen med, husker jeg at jeg syntes.

Så jeg trengte å komme meg bort.

Så da brukte jeg min Toyota HiAce, som jeg hadde kjøpt brukt av mine kamerater Øystein Andersen og Glenn Hesler, som campingbil, og tok ferja til Danmark, fra Larvik, en superspeed-aktig båt, som gikk der allerede da, i 1996 da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Jeg vet ikke hvorfor bestemor Ingeborg sendte meg bilder, som det står Pia på.

Det var kanskje litt rart.

Jeg pleide ikke å få så mye brev og ting fra bestemor Ingeborg, så det var kanskje litt rart at jeg plutselig fikk det, etter at jeg flytta/flykta til Liverpool, i 2005.

Så sånn var nok det.

PS 5.

Her er mer om dette:

3. februar 2010
Dette var vel det siste brevet jeg fikk fra bestemor Ingeborg, i 2008

PS.

Jeg skal prøve å tyde dette brevet igjen, som jeg vel har postet på bloggen før.

Men jeg tar det med i samme slengen, siden jeg publiserer også de andre brevene fra bestemor Ingeborg nå.

Her er mer om dette:

18 – 2 – 08

16 – 2 – 08

Kjære Erik!

Hvor glad jeg dog ble for ditt brev, at du lever bra, har en god selvstendig stilling (job).

Fortalte strax om ditt gode brev til Pia, Martin og Ellen.

Av nytt dette: for 3 dager siden har Ellens venn og mann Diderik Beichmann kjøpt et Hus, Larviksvei 131, på Agnes, nær Stavern.

3 bad – 4 soverom – båthavn – 2 uthus – de kan flytte inn mars måned – alt er i orden.

Ellen og Diderik og hans søn Joakim har jo bodd hos Martin i 7 måneder – like fra min fine fest, (90 års dag), hvor de ga hverandre gullringer og betraktet seg som rette ektefolk å være.

Martin er oppe kl 5 1/2 hver morgen, og har over 1 år vært vaktmester på Teiroheimen i Larvik.

Diderik gjør intet, utover å vaske opp.

Ellen kan ikke arbeide før hun får sine papirer i orden som norsk statsborger.

Situasjonen har ikke vært lett, hverken for Martin, Ellen & Diderik.

7 måneder er lenge, lenge.

Men nå er vi alle glade.

Rahel Maria fødte en søn på 4 kilo efter jul.

Ellen og Rahel og Rahels gode argentinske mann er så glade.

Gleder meg til å høre mer fra deg.

Har slått mitt ene kne og hatt betendelse men i dag er jeg bra.

dessverre har min høye alder medført at jeg har forkalkning på høyre øye.

Takk for dit brev kjære Erik.

Bestemor

3. februar 2010
Enda et brev fra bestemor Ingeborg

PS.

Det med at jeg skal sagt at jeg syntes ‘mitt gule hår var fint’.

Det må ha vært noe mora mi har funnet på.

Hu pleide noen ganger å være litt ekkel, og liksom mobbe meg, på en voksen måte da.

Som jeg ofte ikke skjønte noe særlig av, da jeg var barn.

Så sånn var det, vil jeg si.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

3. februar 2010
Enda et brev fra bestemor Ingeborg

PS.

Jeg skal prøve å tyde dette:

16 – 2 – 06

Kjære Erik!

Citat: Cirerus første tale til Calilana (meget berømt)

‘Hvor lenge Catilina vil du misbruke vår tålmodighet?

Hva betyr det, at ingen ting gjør inntrykk på deg?

Rma svika 62-61 for Kristus

(Les Catilina av Henrik Ibsen, hans allerførste skuespill)

Altså Erik

I denne måned har jeg vært 7 dager på Tønsberg sykehus for en ubehagelig operasjon i underlivet!

Jeg føler meg noe elendig er uten energi.

Men det jeg er bedrøvet over er at du ennu ikke har sendt den nøkkel til din bankbox i Oslo til Pia.

Jeg vil jo bli lykkelig for igjen å ha og se på mine berømte og dyktige oldeforeldres gamle sølvkrus fra 1710.

Det har aldri vært gjemt eller låst inn!

Kan du dog ikke forstå meg din 88 årige bestemor, som lever i fortiden.

Det skal stå i kruset – ‘Tilhører Erik Ribsskog’

Det er ikke mer verdt enn cirka 20-25.000. Fordi stemplene er utydelige og de er ikke (preget), som det heter.

Ha det bra!

Hvornår kommer du til Norge?

Til sommeren?

PS 2.

Bestemor Ingeborg, pleide nesten aldri å sende meg brev.

Jeg fikk kanskje et kort til bursdagen min, og et til jul.

Så det var så rart, syntes jeg, at jeg fikk så mye brev, når jeg bodde i Walton.

Men men.

Og hun ga meg også papirene etter sin kjente morfar, som var general, Anders Gjedde Nyholm, og hans bror, som var kjent dommer i Haag og Kairo, Didrik Galtrup Gjedde Nyholm.

De fikk jeg av bestemor, i siste halvdel av 80-tallet.

Og de skulle hun også plutselig ha tilbake, på begynnelsen av 90-tallet, var det vel.

(Mener jeg at søstra mi sa, eller om det var farmora mi).

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Til dette brevet fulgte det også med en artikkel.

Som bestemor sikkert har sendt til Aftenposten.

Her er mer om dette:

3. februar 2010
Enda et brev fra bestemor Ingeborg, fra 2006

PS.

Det her brevet skal jeg prøve å tyde:

26 – 10 – 06

Erik!

Hvorfor er du sint, sur på meg.

Jeg tenkte på deg i natt!

Hvordan har du det i Liverpool. Trives du? Har du et godt sted å bo. Spiser du fornuftig?

Altså, min danske familie fra Klampenborg, (tror jeg det skal være), nord for København, bodde 3 dager hos meg i mitt simple gjesteværelse.

De var begeistret for Nevlunghavn.

De var for 25 år siden hos Johannes og meg da vi bodde i det store hus.

Jeg måtte forklare at mitt sølvkrus, fra Højriis på Mors, i Jylland, med min adelige oldeforeldres navn ‘Gjedde’, prentet i lokket, stod i en bankboks i Oslo!

Av nytt:

Martin er glad for sitt arbeide som vaktmester på Teireiheimen, (eller noe), fra 7 – 3 hver dag.

Ellens datter Rahel Maria, din kusine, skal giftes i Buones Aires i Argentina med en mann Adres Caslolai, vært kærester i 2 år, han er grafiker, (noe) arbeids og opphold i Berlin.

Du er også invitert til festen.

Ellen og jeg skal dit.

Jeg har selv tjent penger til det dyre fly ved min maleriutstilling.

Festen skal være mellom jul og nyttår.

Det er vel ikke så dyrt å fly fra England?

Farvel.

Ha det.

din Bestemor

3. februar 2010
Ved å se på bestemor Ingeborgs testamente, i den forrige bloggposten, så fant jeg faktisk det huset hvor tante Ellen bodde, i Sveits

PS.

Det stedet der er faktisk nesten som en slags hjemby for meg, enda vi var der mindre enn to uker.

Man kan se at huset lå like ved en ganske rolig, liten elv.

Der pleide jeg å sykle langs, med en hund som het Moses.

Man kan se tennisklubben, øverst på bildet.

Der jobba tante Ellen, og lagde iste, til meg og Pia.

Jeg mener det var svømmebasseng der, men det er det ikke nå.

De hadde vel bordtennis, tror jeg, men Pia ville ikke spille.

(Som vanlig).

Pia ville bare ligge og slappe av i en solseng, eller noe.

Så sånn var det.

Man kan se togstasjonen, hvor de hadde røykautomat.

Jeg betalte for Marlboro, og vi røyka, jeg og søstra mi og visstnok kusina vår Rahel, som var alt for ung til å røyke.

Vi ble plassert på loftet sammen der, i samme rom.

Jeg hadde aldri røyka før, men søstra mi røyka, (uten at jeg visste om det), og ville sitte på røykeplass, på flya til Basel.

Så jeg måtte liksom være voksen da, og røyke jeg og.

Men det var Pia som fikk Rahel til å røyke, siden de var jenter.

Men Rahel hadde visst rappa av Ellens indiske sigaretter tidligere.

Enda Rahel var vel bare 9-10 år.

Men men.

Derfra tok jeg og Pia også toget til Basel, og jeg dro aleine noen ganger til Basel.

For å se etter videofilmer til min tremenning, Øystein Andersen.

Jeg fant ‘Big trouble in little China’, som han ville ha, men den var for dyr, over tusen norske vel.

Noe sånt.

Men men.

Hvis man følger veien nordover, forbi tennisklubben og videre en kilometer, eller noe, så kommer man til nabolandsbyen(e), hvor det var marked, dvs. tivoli med salgsboder, karuseller og skytebane osv.

Rahel sin far, bodde sørover fra bildet, mener jeg.

(Eller sørvestover muligens, opp noen dalsider og noe sånn vel).

Og jeg hadde med hunden Moses, og gikk tur i byen.

Og slakteren prata til meg.

Og ei dame som var ute med hunden prata med meg, når jeg gikk tur langs elva.

Og da jeg skøyt på skytebanen, på tivoli, så prata en kar til meg.

Men jeg skjønte ikke så mye, skal jeg være ærlig, siden jeg ikke hadde hatt tysk på skolen.

Så jeg så bare litt rart på dem, for det meste.

Så sånn var det.

Men det var en fin ferie, det er helt sikkert.

Så sånn var det.

Sommeren 1987, var det her forresten.

Bare noe jeg kom på nå.

Så sånn var det.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

De hadde ikke hele huset.

Naboen hadde en geit, tror jeg det var, forresten.

Og Rahel, hun gikk rundt og sa ‘saly’, til alle naboer osv., når jeg og Pia dukket opp der.

Noe som jeg tror var det franske ‘salut’.

Så det var kanskje litt uhøflig av Rahel, å bruke et latinsk hilseord, når hennes nordiske fetter og kusine kom på besøk.

Det er mulig.

Hun kunne kanskje ha sagt noe tysk da.

Eller det hadde kanskje vært feil det og.

Hvem vet.

PS 3.

Her spilte vi badminton da.

Tante Ellen hadde en afrikansk venn.

Han forkarte at han spilte like bra med venstre som med høyre.

Han hadde trent på strender i Brasil osv., tror jeg det var, og vært strandløve der da.

Men det skjønte jeg ikke, den sommeren jeg fylte 17, at han da kanskje mente at han var bifil.

Men det mistenker jeg nå da.

Så det var kanskje også et sånt Johanitterorden setup, at jeg skulle spille badminton med han afrikaneren, for å tenne han, siden han var bifil, eller noe.

Hvem vet.

Så det er mye rart.

Vi får se hva som skjer.

Og sånn er hun tante Inger til onkel Runar og, mistenker jeg nå.

Hu skal plutselig ha meg med å spille badminton og sånn.

Hm.

Vi får se hva som skjer.

Vi får se.

PS 4.

Basel ligger midt mellom Frankrike og Tyskland.

Tante Ellen skulle absolutt ha oss med på en sånn elvebåt.

Det hadde nok blitt krøll å finne oss, hvis vi hadde falt i vannet, siden flere land har grense midt i elva.

Jeg hadde ihvertfall ikke noe lyst til å kjøre den gammeldagse elvebåten, men det var vel noe tante Ellen syntes var hyggelig da.

Hvem vet.

Men men.

29. desember 2009

Jeg sendte en sånn ‘baron-epost’ til Rigsarkivet i Danmark

Google Mail – Gjedde

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Gjedde

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Mon, Nov 23, 2009 at 1:13 PM

To:

"Nils G. Bartholdy" <ngb@ra.sa.dk>

Hei,

nå fant jeg ut det, at min mormor Ingeborg Ribsskog, arvet Baron Holger Adeler, fra Adeler-slekten, som døde ut med Holger Adeler, i Danmark, i 1979, siden han var gift med min mormors tante, tror jeg det må ha vært, Magna Nyholm, som sikkert var datter av general Anders Gjedde Nyholm, (chef for generalkommandoen, i Danmark, i mellomkrigstiden).

Min mor, var Ingeborg Ribsskogs eldste datter, og fikk den arven fra Holger Adeler, som ble satt i et hus, i Larvik, som min mors forskudd på arv.

Jeg er min mor, Karen Ribsskog, som døde i 1999, sitt eldste barn.

Kan jeg kalle meg baron da, synes du?

Jeg sender med kopi av min mormors testamente.

Mvh.

Erik 'Baron' Ribsskog

2009/9/17 Nils G. Bartholdy <ngb@ra.sa.dk>

Den adelige slægt Gjedde er uddød.

Nils G.

Bartholdy

Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 16. september 2009 18:01

Til: Nils

G. Bartholdy

Emne: Re: Gjedde

Hei,

mange takk for svar!

Betyr dette at den adelige Gjedde-slekten etter Ove Gjedde osv., er utdødd da,

for jeg har måttet rømme til England, forstår du, for jeg har noe som virker å

være Malteserorden, (i familien til min stemor Haldis Humblen, mor til

Christell Humblen som har norsk far og Viggo og Jan Snoghøj, som har dansk

far), og også kanskje den tyske orden, gjennom min mormor Ingeborg Ribsskog,

som døde nettopp og min søster Pia Charlotte (etter Charlotte von Geideren?)

Ribsskog, mistenker jeg litt.

For i den Gjedde-slekten fra Måns, på Skjælland, så har de en Charlotte von

Geideren som skal være av Kurlands adel, og det er visst det samme, så og si,

som den Tyske Orden, siden de styrte Kurland, som er i dagens Latvia og Litauen

vel.

Så på forhånd takk hvis du kan bekrefte at denne adelige danske

adelsslekt Gjedde er utdødd, og igjen mange takk for brevet fra Rigsarkivet!

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/9/16 Nils G. Bartholdy

<ngb@ra.sa.dk>

<<fesdPacket.xml>>

img139 paint.JPG
681K

PS.

Her er vedlegget, (en side fra min mormor, Ingeborg Ribsskog, sitt testamente):

PS 2.

Her er mer om Magna og Holger Adeler, som min mor, Karen Ribsskog, fikk hele min mormors arv etter, som forskudd på arv. Magna Adeler, var vel da min mors grandtante, vil jeg tippe på:

http://www.roskildehistorie.dk/stamtavler/adel/Adeler/Adeler.htm

PS 3.

Her er mer om Adeler-familien, fra det Store Norske Leksikon:

http://www.snl.no/Adeler

PS 4.

Man kan se, i PS-et overfor, at Adeler-slekten, fortsatt lever i Argentina.

Var det derfor, at min kusine, Rahel Savoldelli, (datter til min tante Ellen), dro til Buenos Aires, og fant seg en ektemann der, for noen få år siden.?

For å tulle med Adeler-slekten i Argentina, slik som muligens tante Ellen, tuller med arvingene av Adeler-slekten, (dvs. Ribsskog-familien, som jeg er i), her i Norge?

Ettersom at man i adelsvåpenet, til Adeler-familen, har en naken, mørkhåret dame(?)

Noe som blir for mye, for Savoldelli-familien, fra Sveits og vel Italia, som tanta mi er i, siden hun giftet seg med Reto Savoldelli, fra Sveits, på slutten av 60-tallet, eller begynnelsen av 70-tallet vel, og fortsatt bruker hans etternavn, og står oppført med det, hos myndighetene, (så jeg fra brevet fra Larvik Tingrett, angående boet etter min bestemor Ingeborg, som døde i sommer).

Så stakkars Adeler-familien i Argentina, mistenker jeg.

Så kanskje noen i Norge, burde kontakte de, og advare de mot Ellen og Rahel Savoldelli & Co?

Og Ellens ny samboer som het noe tysk noe på B.

Beichmann vel.

Diderik Beichmann.

Eller han ble kalt Diderik, av Rahel (Savoldelli), husker jeg.

Men han haddet et annet fornavn og.

Jeg får sjekke det opp.

Vi får se om jeg klarer å finne det.

Vi får se.

PS 5.

Johan Diderik Beichmann, het han nye mannen til tante Ellen, fant jeg igjen nå.

Og de har slått seg ned sammen, i Staverrn, for et par et eller to år siden, var det vel.

Mer kan man se det, i denne linken, fra Telefonkatalogen på nettet:

https://johncons-blogg.net/2009/11/dette-er-den-nye-mannen-til-tante-ellen.html

23. november 2009

Dette er den nye mannen til tante Ellen, som Rahel kalte Diderik. Det virker som han er fra Ålesund, som faren til Christell. Hm

http://www.gulesider.no/tk/search.c?q=larviksveien+131

PS.

Jeg mener de i Ribsskog-familien sa til meg, at Ellen bodde i Stavernveien, i Larvik.

Men kanskje de har flyttet til Larvikveien i Stavern?

Mystisk.

Hm.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Ellen bodde jo i Sveits, fram til ganske nylig, og i 30 år ca. vel.

Så denne Diderik er en ny karakter for meg.

Jeg hadde visst truffet han, i et middagsselskap i Oslo, i 1992.

Men da var jeg i militæret, så da måtte jeg dra tidlig, fra selskapet, for å rekke toget.

For vi skulle på filminnspilling, for Secondløytnanten, på søndagen, så vi fikk bare lørdagen fri, den helgen.

En lyshåret dame med helt råtne tenner, husker jeg enda fra det selskapet, (som om det var en skrekkfilm).

Men jeg klarte ikke å huske navna på folka, for alle bortsett fra mine søsken og meg, og min kusine Rahel, var på min tantes alder, og jeg hadde vel aldri sett noen av de før, og jeg måtte gå tidlig pga. toget til Hamar og videre til Elverum.

Bare noe jeg kom på.

Men dette skal visst ha vært hos han Diderik på Grünerløkka da, hvis jeg ikke tar helt feil.

Så sånn var det.

Jeg måtte skifte til militæruniform, før jeg skulle ta toget, og da kommenterte noen av gjestene det, at han hadde en militær på besøk, til han Diderik, hvis jeg hørte riktig.

Men men.

PS 3.

Den Baichmann-familien, det er en familie med gode kontakter i militæret og blant de kongelige osv., virker det som.

Og jeg leste også at den famillien var adelig, (antagelig noe tysk adel vel).

Så han nye mannen til Ellen, kan meget mulig være i noe Malteserordenen/Johanitterordenen, som de i slekta til Christell og Haldis, f.eks, og at det er den mektige ordenen vel muligens, som tuller med meg(?):

http://no.wikipedia.org/wiki/Johan_Beichmann

20. november 2009