johncons

Stikkord: Rema

  • Mer fra Slependen

    Nå var jeg og handla, i noen butikker, (Coop Extra og Rema), her på Slependen.

    Det var ikke strødd ordentlig, (må jeg si), det siste stykket, fram mot det tidligere ‘Smart Club-senteret’, (her på Slependen).

    Så jeg holdt på å gå på trynet, på glattisen.

    (Det kunne kanskje ha vært mer gatelys osv. også.

    Rundt det senteret.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Rema her på Slependen, (som er åpent, til klokken 23, på hverdager).

    Har egentlig ikke noen ordentlig kunde-inngang, (må man vel si).

    (Ihvertfall ikke etter at treningsstudioet stenger, klokka 21).

    Man må gå der hvor bilene kjører.

    (Og det er ikke noe fortau).

    Så det var kanskje ikke ment, å være butikk, der hvor Rema Slependen er nå.

    (Hvem vet).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Nå har jeg skrevet mye, på bloggen, i det siste.

    Om at jeg jobba, på OBS Triaden.

    Den første tida, som jeg jobba, på OBS Triaden.

    Så var det Forbrukersamvirket Lørenskog, som eide butikken.

    Og de prøvde å drive, som gamle Matland.

    Med mye av de samme ansatte, (må man vel si).

    Det vil si, at de hadde en forbrukerorientert holdning, (som det stod, i en stillingsannonse, for OBS Triaden, på den tida, som Forbrukersamvirket Lørenskog eide butikken, husker jeg).

    (Og på handel og kontor.

    Så lærte vi jo det, at: ‘Kunder har alltid rett’.

    Så det var omtrent det samme, som var mottoet, til Matland/OBS Triaden, vil jeg si.

    (Ihvertfall før Forbrukersamvirket Øst overtok.

    I 1992, var det vel)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Men på Rema Slependen idag.

    Så ble jeg nesten påkjørt, (må jeg si), av en slags gulvvaskemaskin, (med en innvandrer oppå, som kjørte).

    Og det var cirka klokka 22.

    Og den butikken stenger klokka 23.

    Så Rema har ikke en forbrukerorientert holdning, (vil jeg si).

    Da hadde de venta, til etter at den siste kunden, var ute av butikken, med å begynne å vaske, (vil jeg si).

    Sånn var det ikke, på Forbrukersamvirket Lørenskog, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det var også sånn, på Rema Slependen.

    At kassereren, (en kar i 40-åra vel), stod oppreist, i kassa.

    På den tida, som jeg selv begynte å jobbe, som kasserer, (da jeg jobba deltid, på CC Storkjøp, skoleåret 1988/89).

    Så satt vel så og si alle kasserere, i Norge.

    Jeg husker det, fra da jeg jobba lørdager, som ferskvareavdeling-medarbeider, på OBS Triaden, studieåret 1991/92.

    At det er mer slitsomt, å stå, (istedet for å sitte), hele dagen.

    Så hvorfor kassererne står, (noen av dem), istedet for å sitte, (i kassene), nå for tida.

    Det synes jeg at virker litt rart, (må jeg si).

    Er det noe slags nazisme over det?

    Er det sånn, at disse kassererne, prøver å si, (uten å bruke ord), at: ‘Jeg er supersterk, så jeg skal stå hele dagen, i kassa’.

    Er det noe sånt som foregår?

    Hvem vet.

    Hm.

  • Her kan man se ‘råtassen’, (må man vel kalle han), Jon Bekkevoll. Arbeiderklassens store sønn, (må man vel si). Noe sånt

    WP_20141209_186

    PS.

    Her er mer om dette:

    WP_20141209_185

    WP_20141209_187

    WP_20141209_188

    WP_20141209_189

    WP_20141209_190

    WP_20141209_191

    WP_20141209_192

    WP_20141209_193

    WP_20141209_194

    WP_20141209_195

    WP_20141209_196

    WP_20141209_197

    WP_20141209_198

    WP_20141209_199

    WP_20141209_200

    WP_20141209_201

    WP_20141209_202

    WP_20141209_203

    WP_20141209_204

    WP_20141209_205

    WP_20141209_206

    WP_20141209_207

    WP_20141209_208

    WP_20141209_209

    WP_20141209_210

    WP_20141209_211

    PS 2.

    Det står, på et av bildene ovenfor, at en Rimi-dame, (som heter Trine), ruller en matrest-container, inn på et kjølerom.

    Men sånn var det ikke, i de Rimi-butikkene, som jeg jobba i, (sånn som jeg husker det).

    På Rimi Langhus, (hvor jeg jobba, som butikksjef, fra våren 2001 til sommeren 2002).

    Så var det sånn, at en stor matrest-container, (som var cirka 3-4-5 ganger så stor, som den på bildene ovenfor, vel).

    Den containeren, den stod ved siden av papp-pressa cirka, (inne på et lager, som hadde vanlig romtemperatur, vel).

    I en eller to uker, (var det vel).

    Så når den containeren, var halvfull.

    Så hadde alle grønnsakene, (og det andre svinnet).

    Blandet seg, og blitt til en slags ‘bakterie-suppe’, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Så dette med at matrest-containeren, ble oppbevart, på kjølerom.

    Det er nytt for meg.

    Den svære containeren, (som var laget av noe slags gult plast-materiale, og som var så stor, som en europall cirka, vel), som vi hadde, på Rimi Langhus.

    Den var vel også uten hjul, (mener jeg å huske).

    Og den må vel ha veid en god del kilo.

    (Ihvertfall når den var full).

    Og Rimi Langhus var en trang butikk.

    Så det å få den containeren inn på noe kjølerom.

    Det ble ikke gjort, ihvertfall.

    Og det ville vel vært veldig kronglete og, (i den lille butikken), vil jeg tippe på, ihvertfall.

    Og det var ikke sånn, at Mattilsynet, aldri var innom, i den butikken.

    Så om Rimi Langhus, brøt noen lover, når matrest-containeren, ikke stod, inne på et kjølerom.

    Det veit jeg ikke.

    Jeg tror nok, at det var sånn, at jeg spurte de andre, som jobba der, (på Rimi Langhus).

    Om det var riktig, at grisematen, skulle bli til en suppe, (på den måten).

    Og det var visst meninga, at det skulle være sånn da, (fikk jeg til svar).

    For denne ‘suppa’, skulle uansett kokes, før det ble til grisemat, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer om container

    PS 4.

    Etter å ha lest Arbeiderbladet-artikkelen ovenfor, så reagerer jeg også, på det, som en direktør, i Rema, blir sitert på.

    Rema-direktøren, (en Tom Kristiansen), sier det, at Rema nesten ikke har svinn.

    For de har ikke ferskvareavdelinger, (sier han).

    Men det er tull, (vil jeg si).

    Rema-butikker, er nesten kopier, av Rimi-butikker.

    (Rimi kom først.

    Og så dukket Rema-kjeden opp.

    Som en kopi liksom, av Rimi-kjeden, (må man vel nesten si)).

    Og alle Rema-butikker, har en fruktavdeling, (vil jeg si).

    Og alle Rema-butikker, selger kjøtt, melk, fisk og brød.

    (Alt dette er ferskvarer.

    Det vil si kjøtt, melk, fisk, frukt og brød).

    Dessuten, så skaper frysevarer også noen ganger mye svinn, i butikken.

    For eksempel hvis det er fryse-havari.

    Så dette er tull, (fra Rema), vil jeg si.

    Men det kan kanskje tenkes, at en gjennomsnitlig Rema-butikk, har mindre svinn, enn en gjennomsnitlig Rimi-butikk.

    For Rema, de gjør ikke så mye ‘hokus-pokus’, med frukta, (sånn som det virker som, for meg).

    Rema setter liksom bare, noen tomat-kasser osv., oppå et flatt bord.

    Og blåser liksom i, om det ser litt halvfullt ut, noen ganger.

    Det gjør ikke Rimi.

    Rimi sine fruktdisker, skal ikke være flate.

    De skal være på skrå, mot kunden.

    Og disken skal bygges opp.

    (Sånn at all frukta ligger like høyt, liksom.

    Og fruktdisken skal se liksom ‘alltid’, se velfylt ut).

    Og disken skal ha selgende fargemønstre, osv.

    Så det blir kanskje litt mye hokus-pokus, (noen ganger), i Rimi.

    (Det er mulig).

    Noe som nok antagelig fører til mer frukt-svinn, (hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    (Men dette fokuset, på frukta, (i Rimi), fører nok også, til mer frukt-salg.

    Men da blir det også mer svinn.

    Så en butikksjef, i Rimi.

    Jobber nok i gjennomsnitt en god del mer, med både frukt og frukt-svinn.

    Enn det en Rema-butikksjef gjør.

    Men i Kiwi, så er det kanskje enda verre.

    For Kiwi, de har de jo en garanti, som sier at du får både pengene og ny frukt, hvis du finner en dårlig frukt.

    Så Kiwi-kjøpmenn, de må vel ‘alltid’ ha perfekte frukt-disker, da.

    Så de bruker kanskje enda mer tid, i frukta, enn der Rimi-butikksjefer/ledere gjør.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    WP_20141209_197 paint

    PS 6.

    Hvis man skal sammenligne, Rema og Rimi, når det gjelder frukta.

    Så er det kanskje sånn, i Rimi.

    At de spør: ‘Ser frukta tom ut?’.

    Også svarer en Rimi-kollega, at: ‘Ja, det er bare igjen cirka fem kilo tomater’.

    Og da bestemmer dem seg, for at dem må fylle opp, i frukta, siden at tomat-kassene, ser halvfulle ut.

    Mens i Rema, så hadde de kanskje sagt det.

    At det holder ut dagen, for vi selger bare så og så mange kilo, med tomater, hver dag.

    Og så hadde dem ikke fyllt opp.

    Så i Rema, så lurer dem på, om det _er_ tomt.

    Mens i Rimi, så lurer dem på, om det _ser tomt ut_.

    (Sånn som det virker som, for meg, ihvertfall.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Slependen

    Nå var jeg og handla, på Kiwi, her på Slependen.

    Jeg satt oppe litt lenge, i går.

    Og var litt sliten, (etter mye søking, hos Nasjonalbiblioteket, kan det vel ha vært).

    Så jeg sov rimelig lenge, i dag, (for å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg gikk inn i butikken.

    (Like etter to andre kunder.

    Var det vel).

    Så var klokka cirka 22.50, (vil jeg si), og de stengte elleve.

    (Det stod 22.55, på pantelappen min, husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Den pakistanske, (eller ‘fargede’), lederen, (en ung mann), trillet resten av ‘papir-brøda’, inn mot lageret, (var det vel).

    (Like etter at jeg, hadde gått inn, i butikken).

    Det kunne de kanskje ha ventet med, til den siste kunden, hadde gått ut, av butikken, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og ekspeditøren, (en svensk gutt).

    Han spurte, om jeg ville ha med ‘regningen’.

    Og at noen spørr, om jeg vil ha ‘regningen’.

    Det har jeg aldri hørt før, (når de snakker om kvitteringen), i norske butikker.

    Og jeg har handlet, noe sånt, som ‘ørten’ tusen ganger, i norske butikker, siden jeg var guttunge, (og min mor, første gang, sendte meg, for å handle for henne, (da vi bodde i Storgata, på Østre Halsen), i 1974, var det vel), vil jeg si.

    Så dette var ‘merksnodig’, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4

    Og butikken, hadde bare en flaske igjen, av varen First Price Cola 1.5 liter.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS  5.

    Og jeg fant jo noen stillingsannonser, fra Rimi, (og Anne-Katrine Skodvin), fra 80-tallet, (på Nasjonalbiblioteket, i går).

    Og på noen av disse, så står det, at Rimi 500, har: ‘Begrenset vareutvalg’.

    Og alle disse budsjett-kjedene.

    (Det vil si Rema, Rimi, Prix og Kiwi.

    Og sikkert fler og).

    De går tilbake, til Rimi 500, (og Stein Erik Hagen), må man vel si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Og det er greit, å ha begrenset vareutvalg, hos budsjett-butikkene, (må man vel si, for det har jo men selve konseptet, å gjøre).

    (Eller ‘nummer 2-butikker’, som Magne Winnem vel kalte dem, (som butikksjef, på Rimi Munkelia), på 90-tallet.

    Noe sånt).

    Men var det meningen, at varebeholdningen, også skulle være begrenset, hos budsjett-butikkene?

    (Iforhold til ‘vanlige’ butikker, (eller butikk-kjeder), på den tida.

    Det vil vel si butikk-kjeder, som Jens Evensen og Oluf Lorentzen.

    Noe sånt).

    Det tror jeg ikke.

    Så her bommer nok Kiwi.

    (Når de bare har igjen en flaske, av sin First Price Cola 1.5 liter).

    Vil jeg si.

    Gi nå denne varen, mer plass, (i butikken deres, på Slependen), vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    WP_20141204_167 paint

    PS 8.

    Så det er kanskje et paradoks, (som jeg har skrevet om, på bloggen, tidligere).

    At pressen, så ofte hyller, Rema.

    (For å ha lave priser).

    For Rema-butikkene, de har et begrenset vareutvalg.

    Og man må vel si det, at Rema ‘snylter’, på de andre ‘dagligvare-gruppene’.

    (Nemlig Ica, Norgesgruppen og Coop).

    For Rema kunne ikke ha eksistert, uten ‘nummer 1-butikker’.

    (Det vil si butikker, som _ikke_ har begrenset vareutvalg.

    Det vil si butikker som ICA Supermarked, Maxi, OBS! og Ultra).

    For hvis vi, (i Norge), kun hadde hatt butikker, med begrenset vareutvalg.

    Så hadde det blitt, omtrent som i Jugoslavia, sommeren 1980, (vil jeg si).

    (Altså som bak jernteppet, før muren falt).

    Og da hadde Norge blitt som en Sovjetstat, (må man vel nesten si).

    Hvis vi bare hadde hatt, butikker med begrenset vareutvalg, (som Rema).

    Og Rema/Reitan-gruppen, har ingen butikker, som _ikke_ har et begrenset vareutvalg.

    Derfor kan man si det, at Reitan/Rema snylter, på de dagligvare-gruppene, (som Ica, Norgesgruppen og Coop), som har slike butikker, (som _ikke_ har et begrenset vareutvalg), vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Så for å skøye litt.

    Så kan man kanskje si det.

    At VG, har fulgt etter, en familie, som var ute og handla, i Jugoslavia, sommeren 1980.

    Når de valgte ut hvilke varer, som skulle være med, oppi den kjente handlekurven deres.

    Så handlekurven til VG, den burde kanskje flere lure på, hvordan blir satt sammen.

    Den handlekurven, den styrer jo omtrent landet, (kan det virke som, noen ganger).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    For å skøye litt mer.

    Så kunne kanskje VG, også ha fulgt etter, en amerikansk familie, (som var ute og handla).

    Og så, kunne de, også ha begynt, med VG sin handlevogn.

    Og da kunne den ha vært, for de butikk-kjedene, som _ikke_ hadde begrenset vareutvalg.

    Og så kunne VG ha skrevet, noe sånt som, at:

    ‘Denne måneden, så vant Rema VG sin _handlekurv_-pristest.

    Og Maxi vant VG sin _handlevogn_-pristest’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Vi kan gå videre, fra den stillingsannonsen, i PS 7.

    Der står nemlig Rimi 500 sitt konsept.

    Og i tillegg til ‘begrenset vareutvalg’.

    Så går konseptet ut på:

    – Minipris-profil.

    Og.

    – 100 % selvbetjening.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Lambertseter, i 1999.

    Så sa distriktsjef Jan Graarud, en gang til meg, at de skulle legge ned, Rimi sine grunnsortiment-butikker.

    Så de skulle gå bort fra konseptet, (med begrenset vareutvalg), kan det virke som.

    Og Rimi grunnsortiment-butikkene, skulle bli til ICA Nær-butikker, (husker jeg).

    (Noe sånt).

    Men ICA Nær-butikkene, de hadde ikke en ‘minipris-profil’.

    Så grunnen til, at ICA ‘tryna’, i Norge.

    Det kan ha vært, at de ville fjerne Rimi sine grunnsortiments-butikker.

    Som vel må sies, å ha vært de butikkene, som ligna mest, på de opprinnelige Rimi 500-butikkene.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Og Rimi Kalbakken.

    (Hvor jeg jobba, som butikksjef, fra oktober 2000 til mai 2001, var det vel).

    Den fulgte heller ikke Rimi sitt konsept, (per 1985).

    Når det gjelder 100 % selvbetjening.

    For Rimi Kalbakken, hadde en bemannet ferskvaredisk.

    Hvor ferskvareleder Carolina, og hennes ‘undersotter’, stod og grillet og pakket kylling, (for kundene), osv.

    Så her var ikke ICA tro, mot Rimi-konseptet, (må man vel si).

    Og så lurte de, (altså Rimi sine ‘hovedkontor-folk’), på, (virka det som), hvorfor den butikken, hadde høyere lønnsutgifter, (og mer svinn), enn de andre Rimi-butikkene.

    Og det ble jo som noe latterlig til slutt.

    Siden at Rimi Kalbakken, egentlig var en ICA-butikk, (må man vel si).

    Og at den ble sammenlignet, (når det gjaldt kostnader osv.), med de andre Rimi-butikkene, (i de nærmeste bydelene).

    (Og Rimi Kalbakken sitt hemmelige konsept.

    Var jo: ‘Å ta Meny Kalbakken’, som Jon Bekkevoll, visstnok skal ha sagt det, en tid før jeg begynte å jobbe, i den butikken, (ifølge min assistent, på Rimi Kalbakken, nemlig Kjetil Prestegarden)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Og for å se mer på Rimi sitt konsept, (per 1985).

    ‘Miniprisprofil’.

    Hva er det?

    Betyr det at butikkene, skal fremstå, som å være billige?

    Hvorfor ‘miniprisprofil’, og ikke bare ‘minipris’?

    (Dette kan man lure på, mener jeg).

    Da blir det vel butikker, som _virker_ billige.

    Istedet for butikker, som _er_ billige.

    Mener jeg.

    (Noe sånt).

    Er det noe lureri her?

    Siden at man ‘absolutt’, må ha med dette ‘profil’, etter ‘minipris’, (mener jeg).

    Hm.

    (Dette kan man ihvertfall lure litt på, mener jeg).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Bærum, (og Oslo)

    I dag, så var jeg og handla mat, i Sandvika.

    Og jeg gikk inn, på Ultra-butikken, på Sandvika Storsenter.

    Men der hadde de ikke, det billige kneip-brødet.

    (Som kjedene vel selger, for å ha i annonse-bladene sine.

    Eller om det kan være, for å vinne, VG sine matkurv-konkurranser, (eller noe i den duren).

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Når jeg skriver, ‘det billige kneipbrødet’.

    Så mener jeg en type kneipbrød, som finnes, både på Kiwi, Rema og Coop, (vil jeg si).

    Det er en type billig kneipbrød.

    Som er nesten likt, i disse nevnte butikkene, vel.

    (Selv om jeg vel aldri, har rukket, å få kjøpt med meg, Rema sitt billigste kneipbrød.

    For det er ‘alltid’ utsolgt, vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Dette billige kneipbrødet, (som jeg har skrevet om, ovenfor).

    Det kan jeg kalle ‘billig-brød’.

    Og ‘billig-brød’, det koster cirka 6-7 kroner, per brød, hos Kiwi, Rema og Coop.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Før jeg flytta til England.

    Så var det sånn.

    At, på Rimi, så kunne man kjøpe kneip til 5-6 kroner.

    Eller Rimi-brød, til 8-9 kroner.

    Eller Ladegårdens kneipbrød, til 12-13 kroner.

    (Noe sånt).

    Men nå, i ‘våre dager’, så er det enten ‘billig-brød’, eller ikke noe, for meg, (vil jeg si).

    Og grunnen til det.

    Er: Hvor er Rimi-brødet og Ladegårdens kneipbrød blitt av?

    Jeg skjønner at Rema og Coop og Kiwi ikke selger Rimi-brød.

    Men disse kjedene, (eller ihvertfall noen av dem), hadde vel for eksempel Birkebeinerbrød, (eller noen lignende brød, fra en konkurrent, av Bakers).

    Som kosta 10-12 kroner, kanskje.

    (Noe sånt).

    Hvor er Birkebeinerbrødet, til 12 kroner, blitt av nå, liksom?

    Nei, det er forsvunnet, i et sort hull, (i universet), eller noe i den duren, (virker det som).

    Nå er det enten billig-brød, (til 6-7 kroner).

    Ellers, så må man kjøpe et ‘luksus-brød’, til kanskje 25-40 kroner.

    Så brød i mellompris-klassen, (må man vel kalle det, altså brød som koster 10-15 kroner), har visst forsvunnet, fra hele Norge, (kan det virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Og så var jeg innom den Kiwi-butikken, som er like ved kinoen, i Sandvika.

    Men der hadde de heller ikke ‘billig-brød’.

    Så jeg kjøpte bare noe snacks osv., (mens jeg var der, liksom).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Så gikk jeg innom den Kiwi-butikken, som ligger like ved ‘Sheraton-hotellet’, (som det ble kalt tidligere, det ‘buse-grønne’ hotellet, som kan sees, fra motorveien, mellom Oslo og Drammen).

    (Dette var et hotell, som vel ble bygget, på den tida, som jeg pleide å hjelpe faren min, med å levere køyesenger, (og vannsenger), inne i Oslo.

    (Noe jeg gjorde, (kanskje to-tre ettermiddager, hver måned), fra slutten av 70-tallet og fram til cirka midten av 80-tallet.

    Noe sånt).

    Og faren min pleide ofte, å peke på dette hotellet, (når vi kjørte forbi, på vei hjem, til Drammen/Berger), av en eller annen grunn).

    Og der, så hadde de heller ikke igjen, mer ‘billig-brød’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Når jeg gikk til kassa, (etter å ha plukket med meg noe pære-brus osv., mens jeg var der, liksom).

    Så var ikke betjeningen helt organisert, (i kassa-området), vil jeg si.

    Så jeg tok meg en ekstra sving, (inne i butikken der), da.

    Og da stod det plutselig en vekter, og liksom fleksa, i en midtgang, foran meg, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg tenkte, er dette noe med hu Gulestø-Securitas-dama, (hu kusina til Christell), som ødela vannsenga mi, mot slutten, av 80-tallet?

    (Eller, er dette noe med hu Line Nilsen, som gikk i klassen min, på Svelvik ungdomsskole og Sande videregående.

    Og som nå, er gift, med en kar, (ved navn Refsdal vel), som er en slags ‘høy leder’, i Securitas, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Jeg gikk så til kassa.

    Og så igjen hu svenske kassadama.

    Som hadde et plaster over nesa.

    (Noe jeg også hadde lagt merke til, i butikken, like før jeg så han vekteren.

    For hu kassadama, gikk litt rundt der, (i kassaområdet), og prata, med en kollega, da).

    Og jeg så det, at hu svenske kassadama, også hadde en del sår, (i tillegg til plasteret), i trynet.

    Og jeg spurte henne, om hun hadde falt av, sykkelen sin.

    Og det sa hu, at hu hadde gjort, da.

    Hu sa at det, at det hadde vært ‘halt’.

    Og jeg sa da det, (på veien ut, av butikken), at da jeg bodde i England.

    Så var det en kar, (som var ekspeditør, i en databutikk, i Walton), som også hadde hatt noen lignende sår, i trynet.

    (Og at det var derfor, at jeg tippa, at hu hadde falt av sykkelen sin, da.

    For det hadde han ‘data-butikk-karen’ gjort.

    Husker jeg, at han sa, (rundt nyåret, i år, var det vel).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Da jeg jobbet, som butikksjef, i Rimi.

    (Noe jeg jobba som, fra høsten 1998 til sommeren 2002).

    Så hadde jeg for det meste, ei distriksjef-dame, som het Anne-Katrine Skodvin, (over meg).

    Og hu pleide å si det, (husker jeg), når det gjaldt, det billigste kneipbrødet.

    At dette, var en vare, som ofte ble markedsført, i Rimi sine kundeblader, osv.

    Så Anne-Katrine, hu ville ikke, at Rimi Lambertseter, (som var den første butikken, som jeg jobba, som butikksjef for), skulle bli utsolgt, for dette brød-slaget, (husker jeg).

    (For da ble kundene sure, mente hu.

    Noe sånt).

    Men jeg hadde jo blitt lært opp, i ‘Rimi-systemet’, av Elisabeth Falkenberg, (som var min butikksjef, (på Rimi Lambertseter), fra 1993 til 1996, vel).

    Og hu hadde kanskje sagt noe sånt, som at disse billige kneipbrødene, (med rød og hvit emballasje), var varer, som butikken, tapte penger på.

    Så disse brødene, holdt det, å bestille kanskje 20 av, hver dag da, (ifølge Falkenberg).

    (Noe sånt).

    Og så kunne vi heller holde av et brød, (og legge det i trappa, opp til kontoret), om morgenen.

    Hvis det var en kunde, som absolutt ville ha, dette billig-brødet, (en dag), da.

    (Pleide Falkenberg å si.

    Noe sånt).

    Mens etter at Anne-Katrine Skodvin ‘kjefta’.

    Så bestilte jeg kanskje 40 om dagen, (altså cirka dobbelt så mange), av de ‘røde’ billig-kneip-brøda, (til Bakers), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Så Norgesgruppen, (som eier Kiwi).

    Eller Rema.

    De burde kanskje ha ansatt Anne-Katrine Skodvin, da.

    Siden at disse kjedene, så ofte er utsolgt, for det billigste brød-slaget.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Men i Oslo, så er det enda verre, (må jeg si).

    Før jeg flytta til England.

    Så jobba jeg ganske mye, (i forskjellige Rimi-butikker, i Oslo Øst og Follo).

    Men det hendte noen ganger, at jeg gikk og så litt, i butikkene, i Oslo sentrum.

    Blant annet, så ligger det en Rema-butikk, i Torggata.

    Og hvis jeg, for eksempel var, for å kikke litt, i Claes Ohlson-butikken, i Torggata.

    Så hendte det, at jeg kikka litt, i den Rema-butikken, (som lå i kjelleren, i det samme bygget vel), i ‘samme slengen’.

    Og den butikken, har blitt veldig uoversiktlig, iløpet av de ti årene, (fra 2004 til 2014), som jeg har bodd, i England, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    I går, (tirsdag), så var jeg for eksempel, i denne butikken, (Rema i Torgata).

    Og det var en helt forferdelig opplevelse, (må jeg si).

    Da jeg kom ned trappa, så stod det ei pakistansk kone der.

    (Ved flaskeautomaten).

    Jeg hørte på walkman.

    Og tok en handlekurv.

    (Den ‘vanlige’ typen handlekurv, (uten hjul).

    Var det vel).

    Og disse handlekurvene, stod stablet, ved det jeg trodde, at var inngangen.

    Men det viste seg, å være, der kassene var.

    Så jeg gikk da forbi hu kona, (som stod ved flaskeautomaten).

    Og hu sa noe til meg, (syntes jeg, at det virka som).

    Så jeg tok ut øre-proppene, og spurte henne, hva hu sa.

    Hu sa det, at neste gang, så måtte jeg legge Kiwi-posen, (med varer), i kassa.

    Jeg svarte litt utydelig, at det blir ikke noe neste gang.

    (Etter at jeg hadde gått et stykke, inn i butikken.

    For det, (at jeg må legge andre poser i kassa), det er det første gangen, som jeg har fått høre, i en butikk, (må jeg si).

    Noe sånt).

    Og hu ‘pakkis-kona’, hu hadde et navnskilt, på sin Rema-blazer, (eller hva det var), hvor det stod, ‘Mamma’.

    Så hu het visst ‘Mamma’, da.

    (Noe sånt).

    Noe som firka meg ut litt, (må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Og grunnen til at jeg gikk, til denne Rema-butikken.

    Det var fordi, at jeg ønsket å kjøpe, en ‘vanlig’ en-liter-kartong, med appelsin-juice.

    (Noe de ikke lenger selger, på Kiwi, virker det som).

    Der selger de bare større kartonger.

    (Når det gjelder varer, som har ‘vanlig’ pris, (og ikke ‘luksus-pris’), da.

    For å si det sånn).

    Og de to-liter-kartongene, (til Kiwi/Norgesgruppen), er vanskelige, å helle fra.

    (Det blir en del søl, liksom.

    For å si det sånn).

    Og jeg liker ikke, å sette halv-tomme juice-kartonger, tilbake i kjøleskapet.

    For en gang, som jeg gjorde det, (på Bergeråsen, på 80-tallet).

    Og min stesøster Christell, kom på besøk, for å drikke, av en ‘fontene-dispenser’, (en kopi av ‘Manneken Pis’ vel), som jeg hadde kjøpt, på postordre, (som guttunge, må jeg vel si, at jeg fortsatt var).

    Så var det sånn, at det lå noe grønt mugg, oppi en av de halv-tomme juice-kartongene, (i kjøleskapet ‘mitt’), som jeg lot Christell få drikke appelsin-juice fra, (gjennom dispenseren).

    (Noe sånt).

    Så etter dette, så har jeg vært litt forsiktig, med å sette tilbake, halvtomme forpakninger igjen, i kjøleskapet.

    (Noe sånt).

    Dessuten, så koster disse en liter-kartongene, med appelsin-juice, (hos Rema), kun litt over seks kroner, per pakke.

    Og den appelsin-juice-en, (i disse oransje en-liter-kartongene), smaker også godt, (synes jeg).

    Min ‘lokale’ Rema, (her på Slependen), har kanskje 10-12 ‘faceing-er’, av denne appelsin-juicen, (og er aldri utsolgt, for denne varen, vil jeg si).

    Mens Rema i Torggata, kun har en ‘facing’, (eller noe i den duren), av denne billige juicen.

    (Og det er også et lignende problem, i denne butikken.

    Når det gjelder det billiger dopapiret, (til Rema), mener jeg å huske).

    Så de var utsolgt i går, for denne appelsinjuice-en, da.

    Men jeg plukket med meg noe annet, (mens jeg var der), liksom.

    Og betalte i kassa.

    Og de har fått en ny kassa-type der.

    (Iløpet av den tida, som jeg har bodd, i England.

    Nemlig fra 2004 til 2014).

    Nå står de i kassa der.

    Og de nye kassene, har ikke ‘skille-vegger’.

    (Der hvor kassererne dytter varene).

    Så man får mindre tid, (som kunde), til å pakke, (vil jeg si).

    (Noe jeg vel har klaget på, til Tesco, i England.

    For i England, så bruker de også ofte, sånne kasser.

    Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Jeg kan også ta med, noe om Nasjonalbiblioteket.

    For det første, så står det ‘Universitetsbiblioteket’, (med store bokstaver), hugget inn, i fasaden, på bygget.

    (Noe som er dumt, mener jeg.

    Det er nesten, som at det står et Rema-skilt, på en Rimi-butikk, (vil jeg si).

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Jeg var på Nasjonalbiblioteket, for første gang, i september, (må det vel ha vært).

    Og da var det ikke så kaldt enda, så jeg hadde ikke på meg jakke.

    Men neste gang jeg gikk dit.

    Så fikk jeg kjeft, av en ‘Securitas-neger’.

    Fordi at jeg ville gå opp trappa der, med jakke, på meg.

    For det var ikke lov, sa han ‘Securitas-negeren’.

    (Enda det var andre lånekunder, som hadde jakke på seg, i andre etasje der, den samme dagen, la jeg merke til).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Og ‘garderobe-greiene’, på Nasjonalbiblioteket, er et kapittel, for seg.

    ‘Securitas-negeren’, ba meg om, å henge jakka mi, på en knagg der, (mener jeg å huske).

    Men hvem i Oslo, vil henge fra seg jakka si, på noen knagger.

    Og så gå langt fra jakka?

    Dette gjorde meg stressa.

    (For jeg tenkte på, at jakka mi, kunne bli stjålet.

    Mens jeg satt og leste i noen bygdebøker, for Svelvik og/eller Strømm, (var det vel), i lese-salen, (i andre etasje), på Nasjonalbiblioteket der).

    Så jeg var ikke lenge, på Nasjonalbiblioteket, denne dagen.

    Og jeg klagde, i andre etasje der.

    På at man måtte ha en tier, for å bruke, på garderobe-skapene.

    (For jeg hadde vel bare sedler, (eller Visa-kort), denne dagen, vel.

    Noe sånt).

    Og da sa ei ‘bibliotek-dame’, at man kunne få låne en polett, i resepsjonen.

    Og da klagde jeg igjen, over at dette ikke var skiltet.

    (For ‘Securitas-negeren’, han pekte ikke, på garderoben, (for meg).

    Han pekte bare på noen ‘skrot-skap’, (må jeg si), som de har stående der, ved knaggene, (istedet for å kaste disse ‘skrot-skapene’, eller hive de inn, på et lager).

    (Noe sånt).

    Og disse ‘skrot-skapene’, har ikke skilt, (på seg), om hvordan man får tak i polett).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Så Nasjonalbiblioteket, de er veldig dårlige, på skilting, da.

    De burde ha store skilt, som forklarer, at man må ta av seg jakka si, (for å gå opp, i andre etasje).

    Og angående hvordan man får tak i poletter, da.

    (Og det er latterlig, (vil jeg si), at det står ‘Universitetsbiblioteket’, på bygningen.

    Men men).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Det er også sånn, (på Nasjonalbiblioteket).

    At cirka ti minutter, før de stenger.

    Så går det en Securitas-vakt rundt der.

    Og sier til alle, som sitter og leser mikrofilm, (eller som sitter ved lånekunde-PC-ene).

    At: ‘Nå stenger vi’.

    (Noe sånt).

    Men det er dårlig kundeservice, (mener jeg).

    Her burde de ha sagt dette, over høytaler-anlegget, (mener jeg).

    Securitas-vakter, har sikkerhet, som arbeidsfelt, (og ikke kundeservice), mener jeg.

    Så på Nasjonalbiblioteket.

    Så blir man altså til, en ‘sikkerhets-sak’.

    Om man ikke tar av seg jakka si, (når man går opp en trapp).

    (Noe som er normen, (å ha på seg jakka si), på Hoved-Deichman, for eksempel).

    Eller hvis man er der, (på Nasjonalbiblioteket), til like før de stenger.

    Så vanlig bruk, (må man vel kalle det), av Nasjonalbiblioteket.

    Gjør, at en får oppmerksomhet, fra vektere, da.

    Noe som er feil, mener jeg.

    Vanlig kontakt, mellom Nasjonalbiblioteket og lånekundene.

    Burde vært foretatt, av de bibliotek-utdannede, (og ikke av de sikkerhets-utdannede), mener jeg.

    (For de bibliotek-utdannede, burde vel få opplæring, (på studiestedet sitt og/eller av sin arbeidsgiver), når det gjelder, hvordan de skal behandle kundene, vil jeg nok tippe på).

    Så det er sånn, at man blir trakassert, (av Securitas-vakter), når man går på Nasjonalbiblioteket, (vil jeg si).

    Er dette fordi at Securitas er et svensk firma, (som ikke er så glade i, at Norge, har sine egne nasjonale institusjoner, (for forskjellige ting), osv.).

    Dette kan man lure på, (mener jeg).

    Det er greit, at Nasjonalbiblioteket, har mange gamle, (og verdifulle), bøker.

    (Som de ikke ønsker, at skal bli stjålet).

    Men det er ikke riktig, at ‘vanlige’ nordmenn, skal bli trakassert, (av den grunn).

    (Mener jeg).

    Bare fordi, at man vil gå på, et ‘vanlig’ besøk, på Nasjonalbiblioteket.

    Hva er poenget, med Nasjonalbiblioteket, da?

    Da er dette, (med at de har så fine bøker der), bare en unnskyldning, (vil jeg si), som brukes, for å trakassere folk, (fra det samme landet, som har samlet disse fine bøkene).

    (Da blir det nesten, som i ordtaket, om å hive ut babyen, med badevannet, (vil jeg si).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Den dagen, (i oktober, var det vel antagelig).

    Som jeg klagde, på manglende polett-skilting, (på Nasjonalbiblioteket).

    (Jeg klagde, til en bibliotek-dame, i andre etasje der).

    Så klagde jeg også på, at det var rimelig kaldt, å sitte, i lesesalen der, (husker jeg).

    (Det er som at de ønsker, at de som sitter i lesesalen der.

    Skal bli sjuke, (eller noe i den duren), vil jeg nesten si.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Og på mandag, (må det vel ha vært).

    Så hadde jeg ikke noen tier, (til garderobe-skapet).

    Og da spurte jeg, hu dama, i resepsjonen.

    Om å få låne, en polett.

    Men da hadde de ikke noen poletter, (svarte hu).

    (Og akkurat da, når hu sa det, så dukka det opp, ei ung dame der, med et nøkkelknippe, med en polett i).

    Og da tok bibliotek-dama ut poletten, av nøkkel-knippet, og lånte meg den.

    Samtidig, mens at hu forklarte, at de hadde en veksle-automat der, (for sedler), ‘rett rundt hjørnet’, (som det vel heller ikke, er skiltet om).

    Så jeg gikk bort, for å se, om veksleautomaten virket.

    (Jeg prøvde, med en tohundre-lapp, som jeg hadde, i lommeboka).

    Og da den virket, så ga jeg hu resepsjons-dama, poletten sin, tilbake.

    Men at de kan skilte, (og svare), at de har poletter, i resepsjonen.

    Og så først ikke ha det!

    Det er jo bare at de tuller med meg.

    At det er Securitas, som tuller med meg, (eller noe i den duren), vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Når jeg tenker på poletter, så er det forresten, noe man får.

    Hvis man vinner, på enarmede banditter, i Danmark.

    (For både min mor og min far, (som var skilte), pleide cirka en gang i året kanskje, å dra meg med, på forskjellige typer ferie-reiser, til Danmark, (de årene, som jeg bodde hos dem), under oppveksten.

    Noe sånt).

    Så at de skal ‘mase’, om disse polettene, på Nasjonalbiblioteket, i Norge.

    Er det Nasjonalbiblioteket, på Grønland, eller?

    (Det virker nesten sånn.

    Med disse polettene, de fargede sikkerhetsvaktene, den idiotiske skiltingen, ‘skrot-skapene’ og den kalde lesesalen, osv.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    På den tida, som jeg flytta tilbake igjen, til Liverpool, (fra Sunderland), i 2012.

    Så var jeg en del, i World Museum-bygningen, (eller hva det bygget heter), i Liverpool sentrum.

    Og det var fordi, at City Library, (hoved-biblioteket), for Liverpool, holdt til, i World Museum-bygningen, mens de bygde om.

    (Noe sånt).

    Og der, (hos museumet), så var det sånn.

    At man måtte legge bag-er, i en ‘locker’.

    Men da trengte man hverken poletter eller mynter.

    (Sånn som jeg husker det).

    For å bruke dette skapet.

    Så kanskje disse ‘tomsingene’, hos Nasjonalbiblioteket.

    Burde ta seg en tur, til for eksempel Liverpool, og se hvordan de løser dette problemet, (med bag-er osv.), der.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Og selv i Liverpool, så var det vel lov, å ha på seg jakke, på museumer osv., (mener jeg å huske).

    Så dette.

    (At det ikke er lov, å ha på seg jakke, på Nasjonalbiblioteket).

    Det må vel kalles ‘hysteri’, (mistenker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg lurer på om dette, er den Rema-butikken, hvor Monika Andersen, (fra klassen min, på Sande videregående), jobber som assistent. Hm

    rema hm

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2014/11/fler-bilder-fra-norge_7.html

    PS.

    Men hu Monika Andersen.

    Hu har ikke svart meg.

    (På Facebook, osv.).

    Så derfor, så gadd jeg ikke, å gå innom, den Rema-butikken.

    (For å se om hu Monika Andersen, (fra Selvik vel), var på jobb, da jeg gikk forbi der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Denne butikken, het ikke Rema, på 80-tallet, (hvis jeg husker det riktig).

    Jeg var her en gang, (hvis jeg ikke tar helt feil), på begynnelsen, av 80-tallet.

    Faren min, hadde lest, i Lokalavisen, (må det vel ha vært).

    (Lokalavisen, var en sammenslåing, av Svelviks Tidende, Sandebladet og Jarlsberg.

    Noe sånt).

    Og jeg lurer på, om dette kan ha vært, sommeren 1981.

    (Siden det vel var det siste året, som Lokalavisen, ble gitt ut.

    Noe sånt.

    Og jeg mener å huske det, at jeg bodde, i Leirfaret 4B, (på den tida, som min far absolutt, ville handle slangeagurker, i Sande).

    Og dit flytta ‘vi’, (eller egentlig jeg), i mai 1981, (mener jeg å huske).

    Noe sånt).

    Og da hadde de tilbud, på slangeagurker, (til en krone), i denne butikken.

    (Siden at det var Sande-dagene, (samtidig med at det var agurk-sesong), eller noe i den duren.

    Noe sånt).

    Og dette ville min far gjerne kjøpe, da.

    Og jeg tror jammen, at det var sånn, at vi kjøpte to slangeagurker der og, (i ‘samme slengen’).

    (Siden at disse var så billige, da).

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var også sånn, (ihvertfall det første året, som jeg gikk), på Sande videregående.

    At vi kunne bestille mat/snacks/aviser, fra denne butikken.

    Siden at for eksempel Søren Larsen, (som gikk i klassen min, det første året, (grunnkurs-året), på handel og kontor).

    Han hadde lappen og bil.

    Og da pleide vel han, ofte å kjøre ned, til denne matbutikken, (og handle for en ‘haug’ av elever), i storefri/midt-timen.

    (Men hvorfor Søren Larsen, var et par år eldre, enn oss andre ‘grunnkurs-folka’, det veit jeg ikke.

    Søren Larsen var sønn, av direktøren, på en stor fabrikk, (Sande Paper Mill vel), i Selvik.

    Og han var også sørlending, (husker jeg).

    Det er mulig, at jeg ikke kom så langt, som til å spørre, Søren Larsen, om hva han hadde drevet med, i de to årene, som han var forsinka, (etter ungdomsskolen), liksom.

    Det husker jeg ikke helt nå).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Disse nye ‘lablene’, som man har begynt med, i Norge, er noe tull, vil jeg si

    nye labler tull

    http://www.side2.no/helse/den-trendy-allergimaten-kan-gjre-skade/8491675.html

    PS.

    Grunnen til at jeg mener at den typen labeler, (som jeg har sett i flere norske butikker, (mest Rema-butikker vel), etter at jeg flytta tilbake, fra England), er noe tull.

    Det er fordi, at disse lablene, ikke er koblet opp mot, et butikkdata-system.

    (Sånn som det virker som, for meg, ihvertfall).

    Så disse elektroniske lablene, de viser ganske ofte feil pris, (er mitt inntrykk, fra min lokale Rema, her på Slependen).

    Og en annen ting, er at disse elektroniske lablene, ofte ‘gjemmer’ et tall.

    For eksempel, så kjøpte jeg pizza-saus, (for å bruke som ‘stir-fry’-saus, med kjøttdeig), på min lokale Rema, for 2.90, (trodde jeg), for et glass, (av Rema sin Egne Merke Varer-pizzasaus).

    Og så kom jeg til kassa.

    Og da kosta den pizza-sausen egentlig 12.90, (viste det seg).

    Så den var ikke så billig, likevel.

    Men det var noe feil, på den ‘duste-labelen’, da.

    Så her tuller Rema fælt, må man vel si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Det konkurransetilsynet må se på, (sånn som jeg har forstått det). Det er at en gruppering ikke får for mange prosent, av salget, av dagligvarer, i Norge. Hvis ICA Norge hadde søkt om å få slå seg sammen med ‘dvergen’ Bunnpris, så hadde nok ikke Konkurransetilsynet sagt noe. Men ICA prøver faktisk å slå seg sammen med NorgesGruppen, som jo er den største aktøren, i det norske markedet, fra før. Og da kan det vel bli fare, for monopol-tendenser. Selv om jeg leste det, (på nettet i går), at i Sveits, så har de faktisk bare to store aktører, som har nærmest monopol, tilsammen. (Uten at jeg vet om dette fører til problemer, i det landet)

    se på prosent

    http://www.dagbladet.no/2014/01/26/nyheter/okonomi/handel/ica/rema/31482903/

    PS.

    Bunnpris har jo aldri hatt noen distribusjon selv.

    (Noe som er verdt å nevne, i ‘våre dager’, synes jeg.

    Siden at det nå for tiden, (siden 80/90-tallet vel), ikke finnes noen uavhengige grossister lenger, i Norge.

    Grossist- og detaljist-ledet, har liksom vokst sammen, i Norge.

    Så det finnes vel ikke lenger, noen store grossister, (i dagligvarebransjen), som ikke har butikker selv).

    Så å nevne Bunnpris-kjeden, det blir vel bare som noe tull, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Dessuten, så har Rema og Bunnpris bare ‘Østblokk-butikker’.

    Så de kan nesten ikke regnes med, (vil jeg si).

    For vi kan vel ikke bare ha Østblokk-butikker, her i landet?

    Det ville vel ha blitt veldig kjedelig.

    Nei, hvorfor har ikke Rema en egen supermarked-kjede, lurer jeg.

    Svaret er vel det, at da måtte Rema ha bygget ut alle grossist-lagrene sine.

    Sånn at det ble plass til tre-fire-fem ganger så mange vareslag der, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så det er mulig at det er sånn, at Rema får for mye skryt, (for lave priser), i pressen.

    For hvis vi bare hadde hatt Rema/Bunnpris-butikker, (i Norge).

    Så hadde det blitt nesten som i Jugoslavia, sommeren 1980, (hvor jeg da var på sommerferie).

    Der hadde de bare et slag potetgull, i hele landet.

    (Noe sånt).

    Nei, vi kan vel ikke ha det sånn, at Norge ender opp, som i Warsava-pakt-landene, før murens fall.

    Nei, aviser og tilsyn, (og kommuner), i Norge.

    De må bli flinkere til, å også hylle bra vareutvalg, (vil jeg si).

    Sånn at vi ikke ender opp som i Øst-Europa, før murens fall.

    Nei, vi må nok ha supermarkeder og hypermarkeder også, i Norge.

    (Sånn at vi ikke må dra på harry-handel, til Sverige, hver helg.

    For å unngå å kjede oss ihjel liksom, i Norge, da.

    Siden at vi da liksom bare blir spisende de samme, ensformige matvarene, hver dag.

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Dessuten, så leste jeg det, på nettet, i går.

    At på Grønland, så subsidierer de noen matbutikker.

    Kanskje butikkene i Nord-Norge burde fått subsidier også?

    Distrikts-Norge og Grønland, kan kanskje sammenlignes litt?

    (Siden at ICA har problemer med å drive de butikkene, som de har, ute i distriktene, mener jeg).

    Hvem vet.

    Noe av det dummeste, som ICA Norge gjorde, (mens jeg jobbet der), forresten.

    Det var kanskje det, at de la ned, Rimi sitt grunnsortiment.

    Og så erstattet de det, med ICA Nær, (som vel nå har byttet navn igjen, og nå heter Matkroken), som hadde høyere priser.

    (Men ellers var det ikke så mye forskjell, vel).

    Så hvis ICA hadde hatt Rimi-butikker, som var noe lignende av de gamle grunnsortiment-butikkene, ute i distriktene.

    Så ville kanskje disse butikkene hatt mer omsetning.

    Det er mulig.

    For det er mulig å drive små Rimi-butikker, med lite svinn, har jeg lært.

    (Fra da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Lambertseter, i år 2000.

    En butikk som hadde cirka 20 millioner kroner, i omsetning, i året.

    Og som var en av de 5-10 minste Rimi-butikkene, i Oslo, vel.

    Noe sånt).

    Så det burde vel være mulig, å drive Rimi-butikker lønnsomt, også ute i distriktene.

    (Skulle jeg tro, ihvertfall).

    Også kunne man hatt et supermarked, i nærmeste by/tettsted, da.

    Og så kunne folk kjørt dit, på lørdagene, for å liksom handle litt mer varierte/spennende matvarer der, da.

    (Noe sånt).

    Men folk i Norge har kanskje veldig god råd, (og god tid), nå.

    Sånn at de har råd og tid til det, å dra til Sverige, for å handle.

    Så de tar det kanskje ikke så nøye, om disse nevnte lokal-butikkene, blir lagt ned.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mer om situasjonen innen dagligvarebransjen i Sveits:

    mer om sveits

    http://www.spar-international.com/spar-worldwide/spar-countries/spar-continents—western-europe/switzerland

    PS 4.

    Her kan man se det, at subsidier er et tema, når det gjelder dagligvarebransjen, på Grønland.

    (Vi i Norge, vi har vel noe som heter differensiert arbeidsgiver-avgift, forresten.

    Noe som gjør at det er billigere, å ansette folk, ute i distriktene.

    Noe sånt.

    Så man kan vel kanskje si at vi subsidierer distrikt-butikkene, i Norge også.

    Det er mulig).

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    subsidier tema

    http://en.wikipedia.org/wiki/Pisiffik

    PS 6.

    Etter å ha lest på Spar-kjeden sine engelsk-språklige nettsider.

    Så virker det som at Spar liksom har hengt seg på NorgesGruppen, i Norge.

    (Vel på en lignende måte, av den måten, som Bunnpris liksom har hengt seg på Rema).

    Men Spar regnes som en del av NorgesGruppen, (hvis jeg har forstått det riktig).

    Mens Bunnpris regnes som en egen aktør, (som markedsandelene til ikke plusses sammen med Rema sin andel vel), da.

    Dette synes jeg at kanskje kan virke litt som et paradoks.

    Men det finnes kanskje en ‘forklarings’.

    (Det er mulig).

    Hvem vet.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    spar norgesgruppen

    http://www.spar-int.com/spar-worldwide/spar-countries/spar-continents—western-europe/norway

    PS 8.

    Så Spar Norge er som en misteltein, som henger på ‘treet’ NorgesGruppen.

    Og Bunnpris er som en misteltein, som henger på ‘treet’ Rema.

    Vi har også to andre ‘trær’, i dagligvarebranjen, i Norge.

    Og det er Coop/Forbrukersamvirket og ICA.

    Men nå har ikke ICA Norge lyst til å være et ‘tre’ lenger.

    De har lyst til å heller være en misteltein, som henger, på NorgesGruppen.

    Så dette er at Norge mister en av de få aktørene, som vi har, i dagligvarebransjen.

    (Som er ‘highly concentrated’, fra før, ifølge nettsiden til Spar, i PS-et ovenfor).

    Så det at en misteltein, (nemlig Bunnpris), ‘hopper’ fra NorgesGruppen til Rema.

    Det er ikke så alvorlig liksom, (for vareutvalg og konkurranse, osv.), for det finnes da fortsatt like mange ‘trær’.

    Men hvis ICA går fra å være ‘tre’ til å bli ‘misteltein’.

    Så mister vi et av fire ‘trær’, (eller ‘major players’ som Spar kaller dem), nemlig ICA, Coop, NorgesGruppen og Rema.

    Bunnpris passer ikke inn her, siden de liksom aldri har vært et ‘tre’, (eller en ‘major player’), med egen distribusjon, da.

    For å prøve å forklare det, på den måten.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Man kan vel si det sånn, at vi har fire grupper, (eller ‘major players’), innen dagligvarebransjen, i Norge.

    (Som alle har egen distribusjon).

    Og det er Coop/Forbrukersamvirket, ICA, NorgesGruppen, og Reitan-gruppen.

    Men Bunnpris er ikke en gruppe.

    (Og de har ikke egen distribusjon).

    Bunnpris er som en kjede, i Reitan-gruppen, må man vel nesten si.

    (På cirka samme måte, som at Spar er en kjede, i NorgesGruppen).

    Så hvorfor norsk presse, (og ICA, i artikkelen ovenfor), sammenligner ICA og Bunnpris.

    Det vet jeg ikke.

    Det blir som noe alvorlig tull, vil jeg nesten si.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Altså.

    ICA og NorgesGruppen, de vil henge gruppen ICA, på NorgesGruppen.

    Det blir ikke det samme, som at kjeden Bunnpris, henger på Reitan-gruppen, (mener jeg).

    At Bunnpris henger på Reitan-gruppen.

    Det blir som at ei jente, henger på en mann.

    (Noe sånt).

    Mens at ICA henger på NorgesGruppen.

    Det blir som at en gutt, (eller en lav mann), henger på en mann.

    (Noe sånt).

    Det er kanskje greit, når det gjelder  homser og sånn, i samfunnet.

    Men ICA er altså en mann, som klager, på at de ikke kan henge på en mann, (NorgesGruppen), når ei dame, (Bunnpris), får lov, til å henge, på en mann, (Reitan-gruppen).

    Så her ber ICA om noe annet, enn det Bunnpris driver med, (fra Konkurransetilsynet).

    Og direktoratet for sivil beredskap.

    De burde kanskje ha vært et departement?

    Er ikke disse interessert i det, at hver bygd i Norge, burde ha sin egen matbutikk.

    Avisene kunne kanskje ha spurt det direktoratet, om hva de mener, om å eventuelt nedlegge masse butikker, i Nord-Norge.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om dagligvare-gruppene, i Norge

    I en tidligere blogg-post:

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2014/01/remabunnpris-grupperingen-har-bare.html

    Så har jeg forklart om det, at Rema/Bunnpris-gruppen, ikke er en ‘fullverdig’ aktør, på det norske markedet, siden de ikke har fullsortiments-butikker, (som ICA Supermarked, OBS!, Meny eller Mega).

    Så da har vi altså tre ‘fullverdige’ dagligvare-grupper, i Norge.

    Nemlig Coop, NorgesGruppen og ICA.

    Og la oss se mer på de.

    Coop, (eller Forbrukersamvirket, som de vel også kalles/heter), de er jo forbruker-styrt, (ihvertfall i teorien).

    Så man kan vel ikke si at de har ‘ordentlige’ matbutikker.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Den neste dagligvare-gruppen, det er NorgesGruppen.

    Og de er grossist-styrt, (nemlig av JoJo, som de vel blir kalt).

    Så man kan vel heller ikke si det, at denne aktøren har ‘ordentlige’ matbutikker.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Så de eneste ‘ordentlige’ matbutikkene, som vi har, i Norge.

    (Ihvertfall som er eiet av en av de fire store gruppene/aktørene).

    Det er ICA sine supermarkeder.

    Og muligens Matkroken, (som vel må være en av ICA sine minst kjente kjeder).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det er mulig at Matkroken-butikkene, i ‘våre dager’, er for små, til å kunne kalles ‘ordentlige’ matbutikker.

    (For jeg leste mer om denne kjeden på Wikipedia nå:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Matkroken).

    Isåfall, så er det nok bare ICA sine supermarkeder, (i Norge), som kan kalles ‘ordentlige’ matbutikker.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Rema/Bunnpris-grupperingen har bare ‘nummer to’-butikker

    Et poeng, (som media vel glemmer), som jeg skrev om, i et PS, i den forrige bloggposten.


    Det er at Rema/Bunnpris-grupperingen, (eller om man skal si ‘Reitan’), bare har ‘nummer to’-butikker.

    Disse butikkene har bare cirka to tusen vareslag.

    Og det blir som i Øst-Europa, før murens fall nesten, hvis man bare hadde hatt sånne butikker.

    (Dette fikk jeg kundeklage om, (som butikksjef), på Rimi Langhus, i 2001 eller 2002, ihvertfall.

    Og Rimi Langhus, den butikken hadde ikke plass, til et Rimi mellomsortiment, (som vel var det minste soritmentet, som Rimi hadde, på den tida), så den butikken hadde vel antagelig cirka like mange vareslag, som en Rema/Bunnpris-butikk.

    Noe sånt).

    Så Rema/Bunnpris kan ikke sies å være en ‘fullverdig’ aktør, i dagligvarebransjen, i Norge.

    For de har ingen ‘fullsortiments-matbutikk-kjeder’.

    (Som Mega, ICA Supermarked og Meny).

    For Norge pleide ikke å ha ‘nummer to’-butikker, før Rimi dukket opp, på 70/80-tallet.

    Og sånne ‘nummer to’-kjeder er avhengige av at det også finnes ‘nummer en’-kjeder, (som Mega, Meny, ICA Supermarked og OBS!).

    Så vi kan bare regne tre fullverdige aktører, i dagligvarebransjen, i Norge, (vil jeg si).


    Nemlig ICA, NorgesGruppen og Coop.

    Så hvis vi mister ICA.

    Så har vi bare igjen to grupperinger, (nemlig NorgesGruppen og Coop), som har ‘ordentlige’ dagligvare-butikker.

    Så Konkurransetilsynet må kanskje slutte å skryte så mye, av Rema/Bunnpris, hele tiden.

    For hvis alle konsernene innen matvarebransjen hadde vært som Rema/Bunnrpris, så måtte omtrent alle ha dratt på ‘Harry-handel’.
    (For vi ville da bare ha kunnet velge mellom cirka to tusen vareslag, i Norge.

    De andre kjedene, (enn Rema), må stå for varene, som man kjøper, i helgen, liksom.
    Vi kan ikke bare ha ‘mandags-butikker’.

    Vi må ha ‘lørdags-butikker’ også.

    (Noe sånt).

    Her må man se tilbake til tiden før Rimi dukket opp.

    Hva hadde butikkene i Norge, på den tida.

    (Altså på 70-tallet).


    Som Rimi og Rema ikke har i dag.

    Differansen mister vi, hvis vi bare har konsern som Reitan.

    Og dette glemmer konkurransetilsynet, vil jeg si.

    Når de priser Rema, opp i skyene, på grunn av lave priser).
    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Hvorfor vi må ha ‘nummer en’-butikker.

    Det er kanskje enklere, for folk som har store familier, å forklare.

    (Enn for meg, som er ungkar).

    Men Magne Winnem, han ‘babla’ ihvertfall om ‘nummer en’ og ‘nummer to’-butikker, (eller noe i den duren), husker jeg.

    Rundt årsskiftet 1992/93, (eller noe lignende), må det vel ha vært.

    Mens han jobba, som butikksjef, på Rimi Munkelia.

    (Og jeg dreiv og rydda hyller, (eller noe lignende), da

    En dag, som jeg jobba, mens jeg hadde jule- eller helgeperm, fra førstegangstjenesten i Geværkompaniet, da.

    (Hvis han ikke snakka om det her, en gang han kjørte meg hjem etter jobben, eller noe lignende).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.