johncons

Stikkord: Rimi Bjørndal

  • En Ribsskog er visst kamerat, med en Ravndal. Jeg kjenner også en Ravndal, (mener jeg å huske), nemlig Mathias Ravndal. Han jobbet som min ‘undersott’, på Rimi Bjørndal, hvor jeg jobbet som låseansvarlig, i år 2002 og 2003

    ribsskog ravndal

    http://www.vaulen.com/somtodrapervanndel1.html

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om ravndal

    https://www.facebook.com/mathias.ravndal

    PS 2.

    Mathias kjenner visst en Wedel Jarlsberg, (det var artig):

    matihas jarlsberg

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    mer fra jarlsberg

    https://www.facebook.com/camilla.wedeljarlsberg

    PS 4.

    Her er vedlegget:

    slektsforskning 18. februar

    PS 5.

    Mathias Ravndal kjenner visst også Jan Terje Syversen, (som pleide å være vaktmester, i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate, på 90-tallet):

    mathias kjenner også syversen

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    vaktmester

    https://www.facebook.com/janterje.syversen 

    PS 7.

    Jon Ribsskog er visst nevø, av Bjørn Ribsskog, (så Jon Ribsskog er vel da min firemenning, eller noe lignende):

    jon ribsskog nevø bjørn ribsskog

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2010/05/en-oversikt-over-slekten-ribsskog.html

  • Fler bilder fra Liverpool

    PIC_5873

    PIC_5874

    PIC_5875

    PIC_5876

    PIC_5877

    PIC_5878

    PIC_5879

    PIC_5880

    PIC_5881

    PIC_5882

    PIC_5883

    PIC_5884

    PIC_5885

    PIC_5886

    PIC_5887

    PIC_5888

    PIC_5889

    PIC_5890

    PIC_5891

    PIC_5892

    PIC_5893

    PIC_5894

    PIC_5895

    PIC_5896

    PIC_5897

    PIC_5898

    PIC_5899

    PIC_5900

    PIC_5901

    PIC_5902

    PIC_5903

    PIC_5904

    PIC_5905

    PIC_5906

    PIC_5907

    PIC_5908

    PIC_5909

    PIC_5910

    PIC_5912

    PIC_5913

    PIC_5914

    PIC_5915

    PIC_5916

    PIC_5917

    PIC_5918

    PIC_5919

    PIC_5920

    PIC_5921

    PIC_5922

    PIC_5923

    PIC_5924

    PIC_5925

    PIC_5926

    PIC_5927

    PIC_5928

    PIC_5929

    PIC_5930

    PIC_5931

    PIC_5932

    PS.

    Nå ble PC-en skikkelig stille her, (virker det som foreløbig, ihvertfall).

    Etter at jeg tok ut prosessor-vifta, (på torsdag, var det vel), og fikk Chris Davenport, (heter han vel), i PC-butikken, til å rense den vifta.

    (Han skrudde fra hverandre CPU-vifta.

    Og renset den med q-tips, osv.

    Han sa at den ikke var så møkkete.

    Men jeg hadde blåst av litt støv av den selv, (før jeg gikk hjemmefra)..

    Og den vifta bråka så mye, den første kvelden.

    At jeg måtte sette en tom mobil-eske, som jeg hadde her, under den ene enden av kabinettet, (til PC-en), for å få den til å slutte å bråke.

    Da ble det mindre bråk, (ihvertfall i perioder).

    Men nå, etter at jeg satt på en ‘harry’ papp-plate, på den sida av kabinettet, som manglet dør, så har den blitt til å leve med, (virker det som foreløbig, ihvertfall).

    (De fant ikke døren, på onsdag, (fortalte de, i PC-butikken, da jeg var innom tidlig, for å høre om jeg kunne få 1024 MB ram-minne, istedet for 512 MB, som jeg hadde bedt om på tirsdag morgen, for det var det jeg hadde, på den laptop-en, som jeg kjøpte, på nyttårsaften 2005, her i Liverpool.

    Så jeg bare sa spesifikasjonene for den laptop-en, som jeg brukte fra 2005 til 2011, (da jeg fikk spørsmål om hvilke spesifikasjoner jeg ønsket), siden jeg er vant til å ha en sånn PC, og siden jeg ikke hadde så mye penger, så sa jeg først 512 MB ram.

    Og da kosta PC-en bare 50 pund.

    Og på onsdag så sa han samme finnen/øst-europeer der, at jeg kunne få ekstra ram gratis, (når jeg spurte om prisen for det), siden de ikke fant en kabinett-dør.

    Han lurte på om det var greit, og jeg savnet å ha PC, (og hadde jo bestilt PC, på tirsdag, og prisen var jo lav), så jeg sa at det var greit, for de PC-en på biblioteket her, de kan man nesten ikke bruke til noe, for de er så trege og dumt satt opp, og man kan bare bruke de et par-tre timer, hver dag.

    Og jeg har ikke nok penger til å kjøpe en ny/bedre PC heller, for å si det sånn, (siden jeg har vært arbeidsledig i mange år, og ikke har noen sparepenger, siden leiligheten jeg bor i nå, var umøblert, da jeg flytta inn her, så jeg må bruke penger på ting som hvitevarer, kurs og møbler, osv.

    Så jeg måtte bli med på denne ‘harry-PC-løsningen’ nå da, (som han finnen, (eller hva han er), foreslo).

    For politiet har stjålet to PC-er av meg, på et drøyt år.

    Så jeg trengte ny PC, da.

    Men jeg hadde ikke så mye penger, å bruke, på dette.

    Og dette med at PC-en bare hadde en side-dør.

    Det ble ikke fortalt til meg, på tirsdag.

    Men først på onsdag.

    Og den døren hadde de heller ikke funnet, på torsdag.

    Sa han Chris Davenport, (som navnet til står på et skilt der).

    Så det var kanskje rart.

    At den PC-butikken ikke klarte å finne et kabinett, som hadde to side-dører.

    Når de liksom skulle snekre sammen, en PC, til meg.

    Men men.

    Man kan kanskje ikke forlange så mye, for 50 pund.

    Men jeg hadde egentlig med 100 pund.

    Men han finnen spurte om spesifikasjoner.

    Og sa så at prisen ble 50 pund.

    Og da sa han ikke noe om at PC-en da ville ha en mangel, som å mangle en side-dør.

    Så det var litt ‘tullball’, må man vel si.

    Jeg innrømmer at jeg tulla, (med RAM-en).

    Men PC-butikken er den profesjonelle part her, vil jeg si.

    Så jeg kan tulle, (som kunde).

    Men PC-en butikken kan ikke tulle, som detaljist, vil jeg si.

    Etter å ha gått handel og kontor, blant annet.

    Og lært om at kunden alltid har rett, blant annet).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og Davenport sa at et tomt kabinett kostet 40 pund, på torsdag.

    (Noe jeg syntes at hørtes mye ut.

    Siden at et kabinett med hovedkort, dvd-brenner og alt, bare kostet 50 pund.

    Altså bare 10 pund mer.

    Da må det vel antagelig ha vært noe som ikke stemmer.

    Hm).

    PS 3.

    Dette blir som PC for folk som er fra et land med bare landsvikere.

    (Noe sånt).

    Siden ingen hjelper meg med noen av de tusenvis av sakene, som jeg har, på bloggen.

    Så dette er for folk som er fra et land, som bare har landsvikere, da.

    (Enten det, eller for folk som blir mobbet av nazister, kverulanter og mobbere.

    Eller noe lignende).

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Da jeg var i PC-butikken, for å hente PC-en, på onsdag.

    Så spurte jeg om noe, som har vært et problem, tidligere.

    For jeg har vært arbeidsledig, siden 2008.

    Og jeg kjøpte en ‘refurbished’ PC, da laptop-en min begynte å streike, rundt 2010, vel.

    (Noe sånt).

    Og så ble den PC-en stjålet, av politiet, i 2012.

    Og da kjøpte jeg meg en andre ‘refurbished’ PC.

    (Siden jeg fortsatt var arbeidsledig).

    Dette var en Acer PC, (heter de vel).

    Og den ble stjålet, av politiet, for cirka to uker siden, (blir det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Det som hendte.

    Det var at jeg spurte Davenport, om PC-en hadde en Windows-lisens.

    Mens han visste at det var et fungerende nettverkskort, på PC-en.

    (Jeg hadde ikke bedt han om å demonstrere nettverks-kortet.

    Men Acer-PC-en hadde ikke noe fungerende nettverkskort.

    Fant jeg ut, da jeg fikk Virgin bredbånd, ifjor, var det vel.

    Så jeg lurte på om jeg måtte kjøpe en Wifi-adaptor, (også til den ‘nye’ PC-en), da.

    Mens jeg var i data-butikken, liksom.

    For den gamle Wifi-adaptoren min.

    Den står i PC-en, som politiet stjal, for cirka to uker siden).

    Og Davenport sa at PC-en hadde en Windows XP Professional-lisens.

    Og så spurte jeg om det fulgte med et ‘media’, med PC-en.

    Da smilte Davenport litt vel, og gjentok ordet ‘media’, på en nedlatende måte, vel.

    Men jeg forklarte at jeg hadde jobbet på vegne av Microsoft sin produkt-aktivering.

    Og der så kalte de Windows CD-ene, for ‘media’, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Davenport sa så det, at det ikke fulgte med noe CD.

    Så sa jeg det, at hva hvis jeg får virus, og må re-installere.

    Da sa Davenport det, at da kunne jeg bare finne en Windows CD, et eller annet sted, og bruke den.

    Da svarte jeg det, at det ikke alltid var så enkelt, å finne disse Windows CD-ene.

    (For det finnes hundrevis, (eller kanskje tusenvis), av forskjellige Windows CD-er, da.

    For det finnes mange forskjellige Windows-versjoner.

    Og mange forskjellige PC-merker.

    Og man må finne akkurat den riktige versjonen, av Windows da, (sånn som det virker som, for meg, etter å ha jobbet med dette, blant annet).

    (For å kunne bruke den produkt-nøkkelen, som står på Window lisens-klistremerket, (på PC-ens kabinett), da)..

    Noe som kan være veldig kronglete, (synes jeg, at det virker som).

    For jeg prøver liksom å få det riktig, da.

    Siden jeg har jobbet, med å aktivere nettopp Windows, da.

    Og jeg har snakket litt, (på telefonen), med Microsoft-kunder, som sliter med lignende problemer, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og da svarte han finnen.

    (Eller om han er polakk, eller noe).

    At det er mulig å ta en system-backup, i Windows.

    (Noe jeg ikke har drevet med før.

    Selv om jeg var på et kurs, i Windows NT server.

    Hos Global Knowledge Network, på Skullerud, i 1998.

    Da jeg hadde en uke ferie, fra min jobb, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og så spurte jeg litt om hvordan man gjorde det.

    Og da svarte han øst-europeeren, at: ‘Google it’.

    Jeg sa at jeg skulle gjøre det.

    Og så gikk jeg ut av butikken.

    (Før jeg måtte tilbake igjen.

    Da jeg så det, at politiet også hadde stjålet strøm-ledningen, til PC-en.

    Så jeg måtte ut med 2 pund til, da.

    For en ny strøm-ledning).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og så Googlet jeg, om å ta system backup, da.

    Og lagde en sånn backup.

    Som jeg brant på en tom DVD, som jeg hadde her.

    Ved å bruke et Nero brenneprogram, (som var på en CD, som egentlig hørte med den Fujitsu-Siemens laptop-en, som jeg kjøpte, mens jeg jobba på vegne av Microsoft, i desember 2005).

    (En laptop som jeg ikke tok med meg, da jeg ble kasta ut, fra Leather Lane, i 2011.

    For politiet stressa meg så mye.

    Og sa at jeg måtte kjappe meg, osv.

    Så jeg tok bare med det jeg absolutt trengte, da.

    Og jeg ville heller ha den stasjonære PC-en med meg.

    Siden laptop-en i perioder ikke hadde funka, da.

    Noe som var grunnen til at jeg kjøpte den brukte, stasjonære PC-en, i 2010, (eller om det var 2011)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om den episoden, som vekket meg, i natt, (filmet fra et vindu, over trappa, (ned til utgangsdøra mi), som det nesten er farlig, å kikke ut av, for man kan falle ned trappa, hvis man ikke holder seg fast):

  • Fine varehyller hos Rimi Bjørndal. Men de kunne kanskje ha vært litt flinkere til å ‘skjære firkanter’, (hvis det er lov å pirke litt)

    fine varehyller bjørndal

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=258239180969420&set=a.258225840970754.60090.258184010974937&type=1&theater

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om firkanter

    PS 2.

    Man kan vel kanskje forresten lure på det.

    Om denne Facebook-siden er godkjent, av Rimi sitt hovedkontor.

    Det tørr jeg ikke å si noe om.

    Men jeg husker det, fra min tid, som Rimi-ansatt, (fra 1992 til 2004), at vi ikke fikk lov, til å prate, med pressen.

    (Hvis pressen lurte på noe, så måtte vi be dem om å kontakte Rimi sitt hovedkontor.

    Fikk vi opplyst).

    Men Facebook var jo ikke kjent, i Norge, på den tida, som jeg slutta, i Rimi, (nemlig i 2004).

    Så dette tørr jeg ikke å uttale meg helt sikker om.

    Men jeg lurer nå litt, ihvertfall.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 6 – Kapittel 21: Sunderland Museum

    En av de første ukene, i Sunderland, så maste Brusk på meg, om at jeg måtte bli med, på en busstur, (arrangert av University of Sunderland), til York, (husker jeg).

    Men jeg husker at jeg så på det, som noe stress, da.

    (For jeg dreiv vel å bygde PC-en min, på den her tida.

    Noe som var litt komplisert da, må man vel si.

    Jeg måtte ihvertfall ned til PC-butikken, (ved Stadium of Light der), flere ganger, husker jeg.

    Og jeg hadde jo liksom flytta til England.

    (Jeg var der ikke bare for noen måneder, liksom).

    Så jeg tenkte vel det, at å se andre engelske byer, det var liksom ikke noe hastverk, da.

    Og jeg hadde jo vært mye på språkreise-turer og ferier, til England, som tenåring, (og seinere).

    Så det var ikke sånn, at jeg drømte, om å dra på en dagstur, til York, liksom.

    For å være ærlig.

    Tankene mine var vel mer i Sunderland.

    For jeg måtte finne de riktige kursene og sånn der.

    Og sende nøkler i posten, til ICA, osv.

    Og ordne med budsjettet mitt, (siden jeg hadde en del smålån), da.

    Sånne ting).

    Så jeg sa derfor til Brusk, at jeg ikke skulle være med, på den her buss-turen, til York, da.

    (Som jeg vel egentlig ikke hadde vært så obs på, at skulle dukke opp.

    Jeg var jo en av de eldste studentene, på the Forge, (vil jeg tippe på, ihvertfall).

    Og Dag Anders Rougseth, (som var på min alder vel), hadde jo sagt det, på HiO IU, et par år tidligere.

    At ungdomstida hans liksom var ferdig.

    Så jeg venta kanskje til jeg ble invitert da, før jeg ble med, på fester, og sånn.

    Men det var vel et eller annet, som gjorde, at jeg ikke hadde lyst, til å bli med, til York, da.

    Det kan vel kanskje ha vært det, at jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’, året før, mens jeg var på jobb, på Rimi Bjørndal.

    Og at jeg derfor liksom ikke hadde lyst, til å farte for mye rundt, i England, da.

    (Noe sånt).

    Siden jeg ikke visste noe om hvilken mafia dette var, og hvor den holdt til, liksom).

    Og jeg hadde jo allerede vært, på en eller to turer, til Newcastle allerede, (med Metro-en), da.

    (På den her tida).

    Så det var ikke sånn, at jeg var så rastløs liksom, når det gjaldt, å farte rundt, i England.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så da noen.

    (Det må vel ha vært Brusk).

    Spurte meg, om jeg skulle bli med, på en søndagstur, til Sunderland Museum.

    (Helgen etter den York-turen, eller noe sånt).

    Så ble jeg med på det, da.

    (Siden jeg ikke hadde blitt med, på den York-turen, da.

    Så syntes jeg vel det, at jeg fikk prøve å bli med, på den neste turen liksom, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at vi gikk rundt på Sunderland Museum der.

    (Det var vel Nelufer, ‘Computing-dama’ og meg, fra ‘min’ leilighet.

    Og så var det var vel Brusk, Julian og Gabriella, fra nabo-leiligheten.

    Og jeg lurer også på om Dominika, (som var fra Polen vel og studerte sport vel), var med, på dette museumsbesøket.

    Noe sånt.

    (Og det var vel enda flere folk, som var med og, tror jeg.

    Men dette var vel folk, som Brusk kjente bedre, enn meg.

    Så jeg husker ikke navnene, på absolutt alle, som var med, på den her turen, da.

    Må jeg innrømme).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg mener å huske, at Brusk gjorde et poeng av, et eller annet, inne på ‘gruve-rommet’, som vi gikk gjennom, da.

    (Noe sånt).

    Og jeg la merke til det, (husker jeg).

    At i enden av ‘gruve-rommet’ (var det vel).

    Så var det malt et veggmaleri, av Peter Reid, hvor han ble presentert, som Sunderland-manager, da.

    (Noe sånt).

    Så det museet var vel kanskje ikke så oppdatert, da.

    For Peter Reid hadde jo slutta, (eller om han fikk sparken), som manager, for Sunderland, et eller to år tidligere, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker også det, at Brusk absolutt ville ta et bilde av meg, øverst i trappa, i vinterhagen, (som lå i samme bygg, som museet), da.

    (Av en eller annen grunn).

    Og jeg husker også det, at jeg vel prata litt, med hu Gabriella, (fra Bulgaria og nabo-leiligheten, på the Forge), mens vi satt, på noen benker vel, i første etasje, i den vinterhagen, da.

    (Mens de andre folka, gikk litt rundt der, (i vinterhagen), vel.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter museums-besøket.

    Så dro en gjeng av oss, til en kina-restaurant.

    Hvor man kunne spise så mye man ville, for cirka fem pund, (husker jeg).

    (For det meste var ganske billig, i Sunderland, da.

    Må man vel si).

    Noe som jeg syntes at hørtes ganske greit ut, vel.

    Siden jeg vel ikke hadde spist frokost, den dagen.

    Og siden jeg vel hadde vært ute på byen, (og drukket en del), dagen før, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På kina-restauranten der.

    Så var jeg så sulten.

    Så jeg gikk og henta mat, tre ganger, (inkludert iskrem til dessert), vel.

    (Noe sånt).

    Og den andre eller tredje gangen, som jeg gikk for å hente mat.

    Så mener jeg at jeg overhørte det, at de som jobba, på den restauranten.

    De baksnakka meg, siden jeg liksom spiste ‘for mye’ mat, da.

    (Enda det liksom skulle være sånn, at man kunne spise, så mye man ville der, (for fire-fem pund), da).

    Og da overhørte jeg det, at en kar som jobba der, sa det, at de skulle plusse på et ekstra glass cola, på regningen vår da, (var del vel).

    Siden jeg liksom spiste for mye mat der, da.

    Så da regningen etterhvert dukka opp.

    Så betalte jeg for det siste glasset, med cola da, (husker jeg).

    Siden jeg liksom skjønte det, at det glasset, hadde blitt plussa på regningen, siden jeg liksom spiste for mye, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var forresten sånn, (mener jeg å huske).

    At Julian, (fra nabo-leiligheten), han spiste cirka like mange asjetter, med mat, (som meg), da.

    Men han spiste bare vegetar-mat da, (mener jeg å huske).

    Så han var vel muligens vegetarianer, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På veien tilbake, til the Forge.

    Så husker jeg det, at jeg ble litt stressa.

    For vi gikk vel de to-tre kilometerne, fra Sunderland sentrum, til the Forge, (mener jeg å huske).

    Og vi begynte å få litt dårlig tid, før the ‘flat-meeting’ begynte, (i ‘vår’ leilighet da), husker jeg.

    Men da jeg nevnte dette, for Nelufer.

    (Mens vi gikk, i retning av the Forge, da.

    Ikke så langt unna the City Campus vel, (til University of Sunderland)).

    Så svarte Nelufer det, (husker jeg).

    At Iwo, Dörte, Federica og Rosario.

    De ville nok vente, på oss, (nemlig ‘Computing-dama’, Nelufer og meg), da.

    (Selv om vi dukka opp, i leiligheten, litt for seint, da).

    Så det var ikke sånn, at vi liksom ‘galopperte’ i full fart, bort til the Forge, da.

    Selv om vi var litt seint ute, til ‘the flat-meeting’ da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 268: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXXI

    På den tida, som jeg fikk skada trynet, på det hudpleiesenteret, på St. Hanshaugen.

    (Nemlig i november/desember, i 2003).

    Så jobba jeg jo som låseansvarlig, på to forskjellige Rimi-butikker.

    Nemlig på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.

    Så sånn var det.


    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og på Rimi Bjørndal, så var det sånn, (i dagene etter at jeg fikk skada trynet), husker jeg.

    At jeg mener at jeg overhørte det.

    At hu ene ‘runde’ pakistanske søstera, som jobba der, (på Rimi Bjørndal), på den tida.
    Liksom snakka om det, at jeg hadde fått skada trynet, da.

    Og sa noe sånt, (til ei annen innvandrer-dame som også jobba der vel), at jeg måtte ha hatt ‘utrolig mye død hud i ansiktet’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Jeg overhørte også noe lignende, på Rimi Langhus, (husker jeg).

    (Noen uker eller måneder seinere, var det vel muligens).

    Og det var fra assisterende butikksjef Sølvi Berget, (mener jeg å huske).

    Og hu sa det, til ei kunde-dame, var det vel, antagelig.

    (Mener jeg at jeg overhørte, ihvertfall).

    At jeg kom til å bli bra igjen i trynet.

    Med unntak av nesa, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Hvis jeg hørte det riktig, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu kunde-dama, (med mørkt, krøllete hår), som liksom var uvenn, med Songül Özgyr, som jobba, på Rimi Bjørndal.

    (Hu kundedama, som det ble sagt om, at var ‘lettøl-dranker’, liksom).

    Hu hadde jo ei blond tenåringsdatter.

    Som hu liksom ‘drassa på’, sammen med meg, (av en eller annen grunn, som jeg ikke husker nå), gjennom butikken, (en gang jeg var på jobb der da), på Rimi Bjørndal, (ikke så lenge, før jeg slutta der, vel).

    Og like etter at jeg fikk skada trynet.

    Så satt jeg i kassa, på Rimi Bjørndal der da, (husker jeg).

    Og da var hu ‘blondinne-dattera’, til hu ‘lettøl-dranker-dama’, innom kassa mi, (husker jeg).

    (Det siste, (at hu ‘blondinne-dattera var innom kassa mi), var kanskje ikke så rart.

    Men det at hu ‘lettøl-dama’, liksom skulle drasse på meg, gjennom butikken, (bort mot der Songül Özgyr i posten stod eller satt, blant annet).

    Det var vel rimelig spesielt, vel.

    (Må jeg vel si).

    Det virka som, (for meg), at denne ‘drassinga’, ikke egentlig hadde så mye med matvarer å gjøre, ihvertfall.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste kvelden, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Så dreiv jeg jo å flytta tingene mine, bort til City Self-Storage, på Majorstua, (husker jeg).

    Og jeg hadde jo da solgt kjøleskapet mitt osv., til en brukthandel, på Bislett, tidligere den samme dagen, (eller om det var dagen før).

    Så jeg kjørte innom Statoil-stasjonen, ved Kiellands Plass, for å kjøpe noen baguetter, (eller noe sånt), og også for å fylle opp den bensinen, som jeg hadde brukt, på den leiebilen, (fra Bislett Bilutleie), da.

    Før jeg parkerte den hvite varebilen, på eiendommen, til bilutleie-firmaet, da.

    Og da jeg gikk hjemover igjen, (mot St. Hanshaugen), fra Bislett.

    Så gikk jeg forbi butikken, til han brukthandleren, som hadde kjøpt hvite- og brunevarene mine, (husker jeg).

    Og da husker jeg at jeg så TV-en og de store høytalerne mine, (som David Hjort hadde ‘prakka på meg’, som nedbetaling på gjelden sin til meg, et par år tidligere), gjennom vinduene, til den bruktbutikken, (som var stengt for dagen), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da var jeg ferdig, med alle notat-arkene, for Min Bok 5.

    Så da skal jeg prøve å få publisert denne boken på Scribd, (som jeg har gjort, med de tidligere Min Bok-bøkene).

    Dette skal jeg se om jeg klarer å få gjort, en av de neste helgene, (nå i oktober 2013).

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 266: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXIX

    I forrige kapittel, så skrev jeg om ei ‘ekstra-Hilde’, som jobba på Rimi Bjørndal, sommeren 1998, (var det vel).

    Men det er mulig at hu kan ha hatt et annet navn.

    Muligens Stine, (eller noe sånt).

    For jeg husker ikke hu ‘ekstra-Hilde’ så godt, da.

    (For jeg jobba vel ikke så lenge, sammen med henne, på Rimi Bjørndal, tror jeg).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På Rimi Bjørndal sitt julebord, i 2003.

    (Som jo var på Triaden-senteret, i Lørenskog.

    Hvor jeg tidligere hadde jobba, på Matland/OBS Triaden).

    Så var det ei medarbeider-dame, fra Rimi Bjørndal.

    Som gikk ute på gangen, utafor Rimi Bjørndal-hotellrommet.

    Mens assistent Ivan, lå på senga, på hotellrommet, med kun en tigermønstret underbukse på seg.

    (Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Og da var det ei som het Stine, (mener jeg å ha kommet på, siden jeg skreiv om den episoden, i et tidligere kapittel).

    Som gikk ute på gangen, utafor hotellrommet, da.

    (Og som vel antagelig må ha fått med seg litt av denne strippe/harry/pervo-seansen, til han Ivan og ‘en bunch’ med Rimi Bjørndal-damer, da.

    En seanse som jeg liksom rømte fra, da.

    (For å si det sånn).

    Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jo jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var det en gang sånn, (husker jeg).

    At mens jeg satt og venta på bussen ned til sentrum, (etter jobben).

    (En gang etter at jeg skrota HiAce-en, må det vel dette ha vært.

    Noe jeg jo gjorde, i februar, i 1997, mener jeg å huske).

    Så satt det et par, (i 20-30-åra vel), som jeg lurte på om var kriminelle, (husker jeg), og venta, på bussen, sammen med meg, da.

    Og plutselig, så kasta hu dama.

    (Som muligens var prostituert, eller noe sånt, vel.

    Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

    Hu kasta noe mat, (som hu først satt og åt på vel), over ‘Bjørndal-veien’, og inn i skogen, da.

    Og da klagde typen hennes, (husker jeg).

    Men da svarte hu dama, at: ‘Stakkars dyra’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, på den tida, som jeg jobba som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jo jobba som, fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Så var det en gang sånn, (husker jeg), at jeg gikk på bussen, fra den bussholdeplassen, som er nedenfor Geviret der, liksom.

    Altså den holdeplassen, som er en holdeplass nærmere sentrum, (eller en holdeplass nærmere Mortensrud), enn den holdeplassen, som er utafor Granberg senter der, (hvor Rimi Bjørndal ligger), da.

    (Jeg hadde kanskje vært og besøkt Kaldoon, oppe ved Geviret der.

    Siden han noen ganger trengte hjelp, med PC-en eller internett, da.

    Noe sånt).

    Og da, når jeg gikk på bussen.

    Så satt hu Songül Özgyr, (fra Rimi Bjørndal), på den bussen, husker jeg.

    Og sa jeg vel ‘hei’, da.

    (Som jeg vel pleide å si, hvis jeg møtte noen, fra jobben

    Noe sånt).

    Og så sa vel hu Songül Özgyr det, at jeg kunne sitte ved siden av henne, (ganske langt foran på bussen), da.

    (Noe sånt).

    Og mens jeg satt der, og liksom skravla med henne, (om jobben), da.

    Så mener jeg å huske, at jeg overhørte det, at han Matias, (fra Rimi Bjørndal), liksom begynte å klage på meg, (lenger bak på bussen), da.

    Og sa noe sånt, som at jeg kun brydde meg, om hu Songül Özgyr, da.

    (Noe sånt).

    Men dette var vel bare sånn det blei, egentlig.

    Da jeg gikk på bussen.

    At jeg ble sittende ved siden av Songül Özgyr, mener jeg.

    For hvis jeg ikke hadde sagt ‘hei’.

    Så hadde vel hu antagelig ment det, at jeg hadde vært uhøflig.

    (Noe sånt).

    Så da hadde det jo blitt feil det og, liksom.

    Så det var ikke alltid så lett, å jobbe som leder, i Rimi, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det er fortsatt en del stikkord igjen, på de to stikkord-arkene, som jeg har igjen, med notater, til denne boken.

    Så jeg regner med at det blir to-tre kapitler til, av denne boken.

    Så vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig de.

    Vi får se.

  • Min Bok 5 – Kapittel 265: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXXVIII

    Da jeg bodde i Norge, så ble jeg noen ganger påvirket, av det som stod i avisene, om hva som var moderne og populært, osv.

    Rundt årtusenskiftet, så stod det, i avisene, at det var så populært, å ha ‘pornopung’, osv.

    (Nemlig å barbere testiklene, da).

    Så jeg prøvde det en gang, bare for moro skyld, (husker jeg).

    Men det var ikke sånn, at det var noe for meg, (husker jeg).

    For det klødde så fælt, (husker jeg), når disse hårene vokste ut igjen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På den tida, som jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jo jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var det sånn, (husker jeg).

    At etter at ‘Bjørndal-Hilde’ slutta, å jobbe, på Rimi Bjørndal.

    (Etter at hu flytta, til ‘Gokk’, liksom).

    Så begynte ei annen Hilde, å jobbe der, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Og jeg jobba jo sammen med ganske mange Hilde-er, i Rimi.

    Det var først ei assistent-dame, på Rimi Munkelia, (som seinere begynte å jobbe, på et eller annet kontor).

    Så var Hilde fra Rimi Hellerud, (som jeg jobba sammen med, på Rimi Lamberseter, i 1993 og 1994).

    Så var det ‘Bjørndal-Hilde’, (som flytta til ‘Gokk’), som jeg jobba sammen med, på Rimi Bjørndal, i 1996 og 1997, vel.

    Og det var også seinere ‘Nordstrand-Hilde’, som jeg jobba sammen med, på Rimi Lambertseter, i 1998 og 1999, vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men hu her ‘ekstra-Hilde’, da.

    Hu var det et eller annet problem med, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).

    Sommeren 1998, (eller noe sånt), vel.

    Angående noe som butikksjef Kristian Kvehaugen også sa noe om, vel.

    (Og jeg måtte vel ringe han, vel.

    For å få han til å si, hvordan ditt og datt var, da.

    Når det var noe, med hu ‘ekstra-Hilde’, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og hu ekstra-Hilde, hu var også innom, på Rimi Lambertseter.

    Etter at jeg ble butikksjef der, høsten 1998.

    (Sammen med en gjeng gutter, på hennes alder, da).

    Og jeg overhørte at hu ‘babla’ om det, til den gjengen sin.

    At hu ikke visste det, at jeg hadde begynt å jobbe der, (på Rimi Lambertseter), da.

    (Noe sånt).

    Og at hu kanskje ikke burde ha dratt innom der, (siden jeg jobba der), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter 11. september, (i 2001), så var folk veldig opptatt av islam, (husker jeg).

    Og jeg husker at jeg skrev noen debatt-poster, om islam, på VGD, (under nicket ‘cons’, var det vel), den siste tida, som jeg bodde, i Norge, da.

    Og det var noe, i forbindelse med at en irakisk forfatter, (var det vel).

    Hadde skrevet i en bok, at det ikke fantes moderate muslimer liksom, da.

    Men at alle liksom var islamister, da.

    (Noe sånt).

    Og så spurte jeg vel, (på VGD), om dette stemte, da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter at jeg gikk, (for andre eller tredje gang vel), til Bentesbrugata Legesenter.

    (I deres nye lokaler, noen steinkast unna Bentsebrugata, vel).

    Etter at jeg fikk skada trynet mitt, i desember, i 2003.

    Så fikk jeg jo en resept, på noe slags krem, (som jeg liksom skulle bruke i trynet), da.

    Og dette var ikke en resept, som jeg fikk, av han fastlegen min, (husker jeg).

    Men det var en yngre kollega av han, som skrev en sånn resept, til meg, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da, så dro jeg på St. Hanshaugen senter, (heter det vel).

    (Det senteret som ligger i Waldemar Thranes gate.

    Cirka midt mellom Uelands gate og Ullevålsveien.

    Et senter som på den her tida, var ganske nytt, vel).

    Og da lagde ei dame, som jobba, på det private apoteket, (jeg husker ikke hvilken apotek-kjede, som dette var, igjen), en slags mikstur, til meg, da.

    Og blandet dette i en slags mix-master, vel.

    Og så helte hu denne ‘salven’, oppi en plastkrukke, (eller noe sånt), da.

    Men jeg syntes det, at hu apotek-dama, hadde sett litt rar ut, i trynet.

    Mens hu lagde den her miksturen, da.

    Så jeg brukte nesten ikke noe av den.

    For jeg mistenkte at det bare var noe tull, da.

    For jeg likte ikke han yngre kollegaen, av fastlegen min, noe særlig, da.

    Så jeg lurte på om det var noe ekkelt, (eller grisete), oppi den kremen, som han skrev en resept på, da.

    (Etter at jeg hadde gått tilbake, til legekontoret der, og mast, (må jeg vel si).

    Etter at jeg ikke fikk noe hjelp liksom, den første gangen, som jeg dro dit, den dagen, da).

    Siden apotek-dama, så så rar og anstrengt ut liksom, (i tryne), mens hu dreiv å lagde den kremen, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå er jeg ferdig, med det første arket, med stikkord-notater, som jeg skriver disse ‘ekstra-kapitlene’, til Min Bok 5 fra.

    Det er fortsatt to ark, med stikkord, igjen.

    Men de fleste av disse stikkordene, har jeg vel skrevet om allerede, i Min Bok 5, (tror jeg).

    Så jeg må se over disse to arkene, og klusse over de stikkordene, som jeg husker, at jeg allerede har skrevet om, da.

    Så får vi se hvor mange stikkord, som blir igjen, etter at jeg har gjort det.

    Og så får vi se, hvor mange fler ekstra-kapitler, som jeg ender opp med.

    Det tørr jeg ikke så si helt nøyaktig nå, dessverre.

    Men vi får se hvor mange fler sånne ekstra-kapitler, som jeg ender opp med.

    Vi får se.

  • Min Bok 6 – Kapittel 17: Enda mer fra de første ukene i Sunderland

    En av de første dagene, som jeg bodde, i Sunderland.

    Så traska jeg rundt, i området like ved Stadium of Light, (husker jeg).

    For å finne den databutikken, som jeg hadde funnet, på Google, en av de siste dagene, som jeg bodde, i Oslo.

    Og i den databutikken, (som jeg brukte litt tid på å finne, for den butikken lå inne i et slags industriområde, må man vel kalle det), da.

    Så kjøpte jeg min første Windows-lisens, (husker jeg).

    (For jeg tenkte vel at jeg burde være litt mer forsiktig, med å bruke, de CD-ene, (med forskjellige Windows-versjoner), som jeg hadde fått, av Magne Winnem, siden jeg nå bodde i England, (og ikke lenger i Norge), da.

    (Jeg tenkte at ting som piratkopiering, kanskje ble sett litt strengere på, i England.

    Mens det liksom er mer kultur, for å piratkopiere, i Norge, da.

    Mener jeg at jeg har lest, i aviser osv., i Norge, noen år før jeg flytta, til England, ihvertfall).

    Jeg kjøpte meg også en ny harddisk, (for jeg hadde jo kasta den gamle harddisken, før jeg flytta til England, i tilfelle det var noen ulovlige programmer osv., på den) og et nytt kabinett.

    (Og sikkert mer, som jeg har glemt, og).

    Og det var en liten ting, som jeg gjorde feil da, da jeg skulle bygge, den nye PC-en.

    Så jeg måtte dra ned enda en gang, (med taxi, husker jeg), ned til den PC-butikken, da.

    Og da forklarte de meg det, (dagen etter, eller noe sånt), at jeg hadde festet en ledning litt feil, (eller noe sånt), da.

    Men jeg var kanskje litt mer utålmodig, i England, (enn i Norge), da.

    For jeg hadde jo oppgradert PC-en, (og bytta kabinett og hovedkort osv.), i Norge, tidligere.

    Uten at jeg hadde så utrolig store problemer med det, vel.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Jeg brukte forresten Windows NT Server 3.0, (eller om det kan ha vært klient-versjonen, eller noe sånt), i en ganske lang periode, i Norge.

    Og det var fordi, at jeg hadde fått en student-utgave, (eller noe sånt), av det operativsystemet, da.

    I forbindelse med at jeg var på et fem dagers-kurs, i NT Server Core Tech, (med Global Knowledge Network), på Skullerud, i en av de første månedene, av 1998.

    (Mens jeg hadde en ukes ferie, fra min jobb, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal).

    Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men).

    De første dagene, som jeg var, i Sunderland, så hadde jeg også tilgang, til internett, fra St. Peter’s Campus, (husker jeg).

    For i den øverste datasalen, (var det vel), i the Goldman Building.

    Så fantes det noen gjeste-PC-er, (husker jeg), som man kunne låne, før man fikk seg student-login, da.

    Og jeg husker at det jobba en kineser, (eller om han var japaner), som et slags orakel, i den øverste datasalen der, (hvor blant annet disse gjeste-PC-ene stod), da.

    (I tillegg til at det også fantes en resepsjon, i den nederste etasjen der, da.

    Eller, det er kanskje riktigere å si ‘det nederste nivået’, (eller noe sånt).

    For the Goldman Building er et moderne bygg, med få vegger og mye luft, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mens jeg satt, ved en av PC-ene, i den øverste datasalen der, (i the Goldman Building), en av de første ukene, som jeg var, i Sunderland, (må det vel ha vært).

    (Jeg husker ikke om det var en gjeste-PC eller om det var en student-PC, som jeg satt da).

    Så så jeg det, at jeg hadde fått en e-post fra Dag Anders Rougseth, (som sa at han ble kalt Dagga), fra HiO IU, (på Hotmail), husker jeg.

    Og han lurte på hvor jeg var, (eller hva jeg drev med da), husker jeg.

    Og jeg svarte vel det.

    (Etter en dag eller to ihvertfall, vel).

    At jeg var i Sunderland, (eller ihvertfall i England), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg kjøpte meg også et trådløst nettverk-kort, til PC-en min, (i Sunderland), husker jeg.

    (Dette var vel et CPU-kort, (som det kalles), mener jeg å huske).

    Og det var fordi, at the Forge, (hvor jeg bodde), jo hadde gratis trådløst bredbånd.

    Og da måtte man ha et sånt WiFi-kort da, (som det vel også heter).

    Og da måtte jeg ta med det nettverkskortet, til andre etasjen, i the Goldman Building der, da.

    Sånn at de oraklene der, (han kineseren og kollegene hans), kunne skrive opp MAC-addressen, til nettverkskortet mitt, da.

    Og så fikk jeg en konto, på det trådløse nettverket, til the Forge, da.

    (Så dette var kanskje en litt tungvint løsning.

    Dette at man måtte registere MAC-adressen sin, i the Golman Building.

    Andre, lignende nettverk, er vel kanskje åpne.

    (Uten at jeg er noen ekspert, på dette).

    Sånn at man da slipper, denne ekstra prosedyren, som det jo er, å registrere seg, (og sine forskjellige nettverkskort), på en slik måte, da.

    Hvis det ble noe feil, med nettverkskortet, (og man trengte et nytt nettverkskort, med en ny MAC-adresse), så måtte man jo da dra innom, disse oraklene igjen, for å få en ny konto, da.

    (For ofte, så måtte studentene på the Forge, kjøpe flere forskjellige nettverkskort, før de fikk tak i et som virket, da.

    (Mener jeg å huske, ihvertfall).

    Selv om jeg ikke hadde dette problemet selv, da.

    Og da måtte de vel også muligens innom oraklene, i the Goldman Building, en gang, for hver gang, som de kjøpte seg et nettverkskort, da).

    Noe sånt.

    Så dette kunne muligens ta litt tid og krefter, da.

    Hvem vet).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.