johncons

Stikkord: Rimi Bjørndal

  • Min Bok 2 – Kapittel 25: Enda fler ting som skjedde det første året jeg bodde i Oslo

    Fler ting, som jeg husker fra det første året, som jeg bodde i Oslo.

    Det var, at Lill Beate Gustavsen, og Pia fra Korea, de dro meg med på Rockefeller, en fredagskveld vel, for å se filmen ‘The Wall’, med Pink Floyd.

    Den filmen hadde jeg ikke sett før da.

    Og jeg likte dette konseptet, som ble kalt Rock Cinema vel, veldig godt.

    For det var kult syntes jeg, at man kunne sitte der, med en halvliter, mens man så på en kul film da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, som min tremenning Øystein Andersen og jeg, gikk rundt i Oslo Sentrum, for å finne på noe å gjøre, dette studieåret.

    (Vi hadde vel spilt biljard, der hvor det en gang var et bad, (Nedre Torggata bad vel), ved Rockefeller der da).

    Og så var det gratis kino, på Rockefeller husker jeg.

    (Dette la jeg tilfeldigvis merke til, da vi gikk ikke så langt unna inngangspartiet, til det diskoteket der).

    Og det var filmen ‘Apokalypse nå!’, (om Vietnam-krigen), som Rockefeller viste gratis da.

    Så jeg dro med Øystein inn der, for å se på på den filmen da.

    Siden jeg jo hadde vært på Rockefeller og også på Rock Cinema vel, tidligere da.

    Og den filmen virka jo dritkul, (syntes jeg), med helikoptere som fløy i formasjoner, med musikk av the Doors, og med bomber og napalm her og der da.

    Men Øystein ville ut da.

    Han ville ikke så på denne filmen.

    Enda den filmen var gratis.

    Og enda Øystein liksom var film-frik da.

    Jeg spurte Øystein etter at vi hadde gått ut, hva dette kom av, at han ikke ønsket, å se på den filmen.

    Men da svarte ikke Øystein noe klart, (som jeg klarte å forstå, ihvertfall).

    Så det lurer jeg vel på ennå, hvis jeg skal være ærlig.

    Kanskje grunnen var at Øystein var adoptert, fra Sør-Korea, og likte å se på at ‘kinesere’ ble drept, på lerretet?

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Men Øystein dro meg jo seinere dette studieåret, med for å se på filmen ‘Casualties of War’, som også var med handling fra Vietnam-krigen, på Klingenberg kino.

    Så hva som dette skyldes, at min tremenning, Øystein Andersen, ikke ville se på filmen Apocalypse nå!, gratis, på Rockefeller der, dette skoleåret, (enda jeg syntes at den filmen virka rimelig kult), det veit jeg ikke.

    Men men.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998.

    Så var det en kar, som handla der, som ble kalt for Percy.

    Og Vanja Bergersen, som jobba deltid i kassa der, hu sa en gang, til butikksjef Kristian Kvehaugen og meg, (på et personalmøte, var det vel), at han Percy hadde sagt det til henne det, (en gang), at ‘vet du hva jeg kan gjøre med deg?’, (eller noe).

    Så han Percy hadde et veldig dårlig rykte da.

    Og en gang, så rappa han en kurv med mat der.

    Så assistent Irene Ottesen og meg, vi løp etter han, til blokka der han bodde, like ved butikken der da.

    Men jeg lot han slippe unna.

    Percy var en kraftig kar, og kunne nok være farlig å slåss med, (tenkte jeg).

    Og han hadde jo et veldig dårlig rykte.

    Så jeg tenkte at det var ikke noe vits, i at Irene Ottesen og meg, ofra helsen vår, på grunn av en handlekurv med mat, (som hans slektninger seinere betalte), til drøye hundre kroner da.

    Vi visste jo hvem han Percy var liksom.

    Det viktigste var vel at vi sørga for at noe lignende ikke skjedde igjen, tenkte jeg vel kanskje da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg lurer på det, om han Percy, var en kar, som bodde på Abildsø der, på den samme tida, som jeg også bodde der.

    Jeg husker det, at etter jul, dette skoleåret.

    Så fikk jeg mast meg til, å få låne brødristeren, til bestemor Ågot, en gang, som jeg var på besøk hos henne, på Sand der.

    For jeg merka det, at jeg ikke hadde så mye penger igjen, av studielånet, (etterhvert).

    Så jeg tenkte det, at jeg kunne kjøpe sånne ferdig-oppskjærte brød, og så riste dem, i en brødrister, på kjøkkenet, som var ved siden av hybelen min, på Abildsø der da.

    For jeg fikk jo ikke lov til å steike pizza der, av familien Jorås, (som jeg leide av da).

    Men å riste brød, i en brødrister, det hadde dem ikke sagt noe om.

    Også kjøpte jeg også sånne ferdig oppskjært Norvegia-ost-skiver da.

    (Som Magne Winnem hadde tatt med, den gangen, da også Cecilie Hyde var på besøk hos meg, i Uelands gate der).

    Også spiste jeg toast med hvitost da liksom.

    Siden dette var en god del billigere enn burgere da liksom.

    (Selv om jeg merka det, at det liksom mangla noe, når jeg bare spiste de her osteskivene da.

    Det ble jo som at noe mangla, når jeg ikke fikk i meg skikkelig middag, mener jeg.

    Og det merka jeg også, at jeg ble ikke helt fornøyd, av bare brødskiver med ost.

    Man måtte vel ha litt proteiner, som i kjøtt fra okse, svin eller kylling, i kosten også, for å bli fornøyd, skjønner jeg nå ihvertfall.

    Og det skjønte jeg vel også ganske klart på den her tida og.

    Men jeg hadde litt dårlig råd da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og den dagen, som jeg dreiv på, og prøvde hvordan det blei, å bare leve på disse her rista brødskivene, med hvitost da.

    Så dukka plutselig han Percy opp, (lurer jeg på om det var ihvertfall), på døra mi, på Abildsø der da.

    Han hadde jeg vel såvidt møtt, utafor Abildsø-kiosken der en gang før vel.

    Noe sånt.

    Ihvertfall så dukka han opp på døra mi da.

    Og ville inn og si hei da.

    Og han var tydelig opprørt.

    Han hadde krangla, med faren sin, var det vel.

    Percy, (hvis det var han), sa det, husker jeg, at han ville ‘bli som meg’.

    (Eller noe).

    Og ha egen hybel, osv., da.

    Og så fikk han noen rista brødskiver med hvitost da.

    Som vi mekka i den brødristeren til bestemor Ågot der da.

    På hybelkjøkkenet, som jeg delte med den andre hybelen der, i første etasje, i huset til Berit og Gunnar Jorås der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men det er mulig at han karen, som jeg spanderte toast med hvitost på, ikke var han Percy da.

    Det er mulig at jeg roter, og at dette var to forskjellige folk.

    Det er mulig.

    (Det tørr jeg ikke å si helt sikkert).

    Men jeg har lurt på om dette kan ha vært den samme personen seinere.

    (Uten at jeg er helt sikker på det da).

    Som både spiste brødskiver med hvitost, hjemme hos meg, på Abildsø der.

    Og som bodde på Bjørndal, og rappa en handlekurv med mat, mens jeg jobba, som Assisterende Butikksjef, på Rimi Bjørndal der.

    Det er mulig.

    Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Han Kjetil, som pleide å dra på ‘Haleluja-møter’.

    Han var også på besøk hos meg, på hybelen min, på Abildsø der da.

    Og da spilte jeg blant annet et band som het Nitzer Ebb for han, husker jeg.

    For han digga sånn ekstrem musikk, (mener jeg å huske).

    Så jeg syntes at jeg måtte sette på noe ekstremt noe da.

    Og dette var jo musikk som Cecilie Hyde og søstera mi, hadde ‘hypet’, (og ufarliggjort), skoleåret før, da jeg gikk på skole i Drammen.

    Så jeg satt på en maxi med de da.

    Og så begynte vel han Kjetil å høre på det bandet etter dette da.

    Det er mulig.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    For skoleåret etter at jeg bodde på Abildsø.

    Så var jeg sammen med ei dame, (fra Stovner), som het Ragnhild, (i noen uker ihvertfall), som jeg møtte på Radio 1 Club en gang, som Magne Winnem gikk tidlig hjem.

    Like etter at jeg hadde fått meg jobb, på OBS Triaden, i oktober 1990 vel.

    Og en gang, som jeg var ute med hu Ragnhild.

    I Oslo Sentrum der.

    (Fordi hu ville vel hilse på kameratene mine, Magne Winnem og Andre Willassen, som vi møtte på Burger King, nederst i Karl Johan der da).

    Da møtte vi også like etterpå han Kjetil fra Abildsø.

    Ved Jernbanetorget der.

    (Like etter at vi hadde møtt Winnem og Willassen på Burger King der da).

    For hu Ragnhild og jeg skulle vel ta T-banen, tror jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da hadde visst han Kjetil fra Abildsø begynt å vanke på Blitz.

    For han fortalte meg først det, og så fortalte han meg det, at Nitzer Ebb, det var ‘nazi-musikk’.

    Jeg svarte vel det, at det visste jeg.

    Men jeg gikk jo sammen med hu Ragnhild der.

    Så jeg fikk vel ikke forklart meg ordentlig.

    For dette var jo musikk som sosialister og friker, i Lyche-gjengen, i Drammen, (som søstera mi var med i), hadde hørt på, og ufarliggjort da.

    (Skoleåret før).

    For de hørte jo på masse forskjellig ‘sær’ og ekstrem musikk da, (sånn som jeg husker det ihvertfall).

    Og det var jo ikke sånn, at man ble nazist, fordi om man hørte på den og den sangen, mente jeg da.

    Så det er vel diskuterbart, om Nitzer Ebb var nazi-musikk, mener jeg.

    Nazistene hørte vel på hornmusikk og sånn, tror jeg.

    Noe sånt.

    Så sånn var vel antagelig det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg mente ihvertfall det, at selv om jeg hørte på samme musikk, som noen nazister også hørte på.

    Så betydde jo ikke det, at jeg var nazist da.

    Jeg er vel liberal da, (heter det vel).

    Så jeg liker å ha frihet til å gjøre ting liksom.

    Selv om hadde lest i ‘Mein Kampf’, av Adolf Hitler, (for nysgjerrighetens skyld da), så betyr jo ikke det, at jeg er nazist liksom.

    For hvis man skal skjønne hva nazismen egentlig er.

    For å argumentere mot den, for eksempel.

    Så kan det vel kanskje lønne seg, å for eksempel lese Mein Kampf, for å forstå mer om hva dette dreier seg om da.

    Det er jo ikke sånn, at noe musikk eller noe du leser, bare går rett inn i hodet ditt, og programmerer deg, mener jeg.

    Man har jo en dømmekraft, og en kritisk sans, som man kan bruke, når man leser for eksempel Blitz-avisa, Klassekampen eller Mein Kampf da.

    Det er jo ikke sånn at man er blitzer selv om man leser i Blitz-avisa liksom.

    Eller at man er kommunist fordi at man leser i Klassekampen.

    Eller at man er nazist fordi man leser Mein Kampf.

    Det kan jo være at man kjeder seg, eller er nysgjerrig også, (for eksempel).

    Men noen folk er kanskje litt trangsynte da, og ignorante, og tror kanskje at det er sånn, at hvis man leser i en bok, så går det man leser, rett inn i hjernen ens, og programmerer en, sånn at blir kommunist, eller noe.

    Jeg tror ikke at det er sånn.

    Jeg tror at mennesker har en fri vilje, (heter det vel), som gjør at man kan lese i sånne bøker, uten at man blir for eksempel kommunist eller nazist da.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, dette skoleåret, så stoppet noen som jobba for Levis meg, i Karl Johans gate der, husker jeg.

    De lurte på om jeg ville være med på en markedsundersøkelse.

    Levis ville prate med tenåringsgutter/unge menn, i Oslo, om sine nye klær.

    Og man fikk et gavekort da, på hundre kroner, (eller noe sånt).

    Møterommet, som Levis hadde leid, lå i Karl Johans gate der, (husker jeg).

    Ved Egertorget der cirka vel.

    Og i en pause så fant vi som var med på dette ut.

    At Levis også hadde leid nabo-rommet.

    Og der satt det noen og filmet oss da.

    (Fikk vi bekreftet etter pausen da).

    Mens vi var på møte der da.

    Noe som var uvant, i 1989 liksom, at man ble filmet da, når man var på møter, osv.

    Jeg gikk da i en svart bomullsbukse, husker jeg.

    Som jeg hadde kjøpt, i en klesbutikk, som lå i første etasje, på Oslo City der.

    (Carlings muligens, men det husker jeg ikke helt sikkert).

    Dette var nok antagelig i 1990 da.

    Jeg hadde slutta å alltid gå i olabukser.

    Siden de var litt dyrere, enn den bomullsbuksa, (som så nesten ut som en dressbukse), som jeg kjøpte da.

    For jeg hadde vel kanskje funnet ut det, at Hennes & Mauritz ikke var så kult lenger.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så jeg dreit meg nok litt ut, på det Levis-møtet der da.

    For jeg svarte det, at jeg ikke alltid gikk med olabukser, men også med bomullsbukser da, til vanlig.

    (Og når jeg gikk ut på byen, så gikk jeg jo i dress).

    Og jeg sa vel også det, i det møtet, at jeg ikke syntes det var så stor forskjell på hvordan folk, som gikk på de forskjellige utestedene, i Oslo da.

    Jeg syntes vel at jeg måtte si noe, mens jeg var på det møtet, liksom.

    For jeg var ganske vant til å hevde meg, på skolen, ved å svare riktig på ting som lærerne spurte om da.

    Så det var liksom nesten litt min jobb det, (syntes jeg), å prate litt høyt, når jeg var i møter/forsamlinger og sånn liksom da.

    (Av gammel vane, fra skolen nærmest).

    Det var ihvertfall det jeg var vant med, fra da jeg gikk på videregående, (og spesielt på Sande Videregående), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så jeg var altså med på to sånne Levis-markedsførings-møter, dette studieåret.

    En gang aleine, og enda en gang, seinere, sammen med han Kjetil fra Abildsø da.

    Da han dro meg med, på et annet sånt Levis-møte, i Stortingsgata der.

    Hvor man ikke fikk et like bra gavekort, (mener jeg å huske).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt en god del mer, som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.

    Men det får jeg vel skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2, tenkte jeg.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Min Bok – Kapittel 70: CC Storkjøp

    Jeg har jo skrevet om hvordan det hadde seg, at jeg begynte å jobbe, på CC Storkjøp, tidligere i denne boken.

    Det var Arnt Lund, (som tidligere hadde bodd på Øvre, på Bergeråsen), som hadde hengt opp en lapp, like utafor døra til klasserommet vårt, på Gjerdes Videregående.

    Hvor han skrev om at han solgte noen brukte skolebøker.

    Siden han hadde gått på Gjerdes Videregående, året før meg.

    Jeg ringte Lund, på det telefonnummeret som stod på lappen hans.

    Og gikk bort til CC Storkjøp, etter skolen dagen etter vel.

    For å kjøpe et par bøker litt billigere da.

    Disse bøkene var forresten fulle av overstrekninger, med markeringstusj.

    Så jeg skjønte at Lund nok hadde hatt Karlsen som lærer, året før.

    Siden det allerede var markert, i Org.-boka, (var det vel), om ditt og datt da, som Karlsen sa at var viktig da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Lund sa at de kanskje trengte folk, (som svar på mitt spørsmål, som jeg kom på der, på impuls).

    Og jeg fikk møtte butikksjef Karin Hansen der, til jobbintervju, en dag, husker jeg.

    Jeg fortalte at på grunn av nedgangstidene, (det hadde nettopp vært børskrakk, i USA vel, i 1988 eller 1989, tror jeg).

    Så trengte ikke faren min og Haldis min hjelp i Vannsengbutikken lenger.

    (Dette var jo løgn.

    Jeg hadde jo aldri jobba, i Vannsengbutikken.

    Men hvordan skulle jeg forklare det, at faren min hadde latt meg bo alene, fra jeg var ni år, og at jeg var som Askeladden liksom, i familien.

    Nei, det kunne jeg nesten ikke gå i detalj om, i et jobbintervju, syntes jeg.

    Så derfor bare fant jeg på noe da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg hadde kjøpt VG, og hadde den oppå en bag jeg hadde kjøpt, før det skoleåret startet.

    Jeg hadde vært en tur i Oslo, sommeren 1988 vel, og kjøpt en Nike-bag.

    Som var brun med grønn skrift vel, og som det stod ‘Beaverton’, eller noe på vel.

    Jeg syntes at Nike var et kult merke, men jeg var ikke sikker på det med ‘Beaverton’.

    Men ei jente i klassen, hadde en gym-ransel, (eller noe), av samme merke.

    Som det også stod Nike Beaverton på da.

    Men jeg var ikke helt sikker på den bag-en, må jeg innrømme.

    (Faren min og Haldis hadde forresten kjøpt en grå ransel til meg, etter at jeg kom inn på Gjerde.

    Jeg hadde en ransel i lys skinn vel.

    Som jeg hadde hatt på ungdomsskolen, osv.

    Men dette året så kjøpte faren min en ny ransel til meg, uten at jeg hadde nevnt det engang.

    Jeg hadde egentlig ikke ønsket meg noen ny ransel.

    Men faren min bare kjøpte en ny ransel til meg da.

    Som jeg fikk en gang jeg var innom Vannsengbutikken, etter skolen da.

    Og faren min sa at det var den fineste ranselen som de kunne finne, i en butikk, som de hadde vært i da).

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men jeg hadde vel et VG, som lå oppå bag-en, i jobbintervjuet da.

    For å liksom signalisere at jeg var en voksen person som leste avisa da.

    Og at jeg var en som leste VG da, og ikke noe kommunist som leste Klassekampen liksom.

    Noe sånt.

    Og jeg vet ikke hva som funka, men jeg fikk ihvertfall jobben.

    Mye fordi jeg kjente Arnt, og siden Arnt var flink, tror jeg.

    Noe sånt.

    Karin Hansen hadde ei datter, som het Nancy.

    Nancy var afrikaner eller mulatt.

    Henrik, (som jobba på gølvet der), han var det vel, som fortalte meg det, at Nancy var dattera til Karin da.

    Jeg så en gang en afrikaner, inne på kontoret der.

    (Mener jeg å huske ihvertfall).

    Så det var kanskje mannen til Karin.

    Det skal jeg ikke si sikkert.

    Men men.

    Det var fellesgarderobe, på CC Storkjøp.

    Nancy skulle lære meg opp i kassa, og forklare meg om garderobeskapet, osv.

    Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, når vi skulle skifte.

    For jeg stod jo inne i garderoben der, sammen med Nancy.

    Og Heidi vel, som var ei jente fra Drammen, med lyst hår, som gikk med trange, ettersittende stretch-bukser vel, og som var et par år eldre enn meg da.

    Og som jeg noen ganger møtte i Gågata, når vi ikke jobba.

    Siden hu var en del på kafeteriaene, i Drammen Sentrum da.

    (Sånn som f.eks. søstera mi Pia var).

    Og som jeg også var, siden vi ikke hadde kantine, på Gjerdes Videregående da.

    Så sånn var det.

    Nancy ba meg gå ut av garderoben, mens hu skifta.

    Og sa sånn ‘menn altså’, til Heidi vel.

    Om meg da.

    Siden jeg hadde prøvd meg på et ‘sleipt triks’ da, (skjønte jeg).

    Siden jeg stod i garderoben, mens Nancy skulle skifte da.

    Men jeg var jo under opplæring, og helt ny der.

    Så jeg visste jo ikke hva som var vanlig der.

    Jeg trodde kanskje at det var vanlig, at menn og kvinner skifta side om side der.

    Siden det jo var fellesgarderobe der da.

    Det var ikke så lett for meg å vite, fra før, hvordan dette var, mener jeg.

    Når jeg plukka jordbær, for familien Sand, et par-tre år før det her.

    Så var det jo ikke sånn at det var garderober der, for å si det sånn.

    I gymmen på skolen, så hadde vi jo garderober.

    Men der var det en garderobe for herrer og en for damer da.

    Men i mange matbutikker, så er det bare en garderobe, som herrer og damer må dele da.

    Noe som skaffa meg litt problemer en gang, da jeg jobba som Låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, ved siden av studier ved Ingeniørhøyskolen, i Oslo, i 2002 og 2003.

    En gang, når jeg jobba som leder der, en seinvakt, en lørdag.

    Så kom det noen reperatører, som dukka opp der.

    (På en lørdag!).

    De skulle se på noe inne i garderoben.

    Og jeg måtte vise de hvor garderoben var.

    Og da jeg åpna døra, så hørte jeg et skrik.

    Og det var da Fiza, (het hu vel), fra Pakistan vel, som stod og skifta der.

    Men jeg hadde bare åpne døra litt.

    Så det var ikke sånn at jeg så henne naken, eller noe.

    Jeg så henne ikke i det hele tatt, (for å være ærlig).

    Jeg bare hørte henne.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og da hendte det etter dette.

    Et par ganger.

    At Songül, som jobba der, gikk inn i garderoben, mens jeg stod og skifta der.

    Og stod der i bare boksershortsen vel.

    ‘Har du ikke hørt om å banke på’, sa jeg da.

    (Den andre gangen hu gjorde det vel).

    ‘Har du ikke hørt om skrike’, svarte hu da.

    Så det kan bli bare surr, hvis det er fellesgarderobe, i en matbutikk.

    (Vil jeg si).

    Det greieste er nok hvis det er en herregarderobe og en damegarderobe.

    Ihvertfall hvis det er butikk hvor det er muslimske damer og sånn, som jobber, tror jeg.

    Siden de kanskje er nøyere på sånt her, enn nordmenn er da.

    Hva vet jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg satt for det meste i kassa, på CC Storkjøp.

    Det var ikke scanner der.

    Og ikke alle varene var prisa.

    Så jeg måtte lære prisene utenat.

    Og jeg måtte også lære PLU-kodene utenat da.

    Jeg var litt ‘dum’ der, i begynnelsen.

    Jeg fikk kjeft, siden jeg ikke trykte på en ringeklokke, når det var kø.

    Men når jeg tenker over det nå.

    Så hadde ingen lært meg hvor lang kø det skulle være, før man måtte ringe.

    Når jeg jobba i Rimi, så het det seg, at hvis det var mer enn tre kunder, som stod i køen, i en kasse.

    Så skulle man rope, sånn at noen åpnet en ny kasse da.

    Men på CC Storkjøp, så var det aldri noen som fortalte meg noen regel.

    Så jeg visste ikke helt når jeg skulle ringe på ny kasse.

    Og fikk en del kjeft og sure kommentarer for det da.

    Blant annet så stod Karin Hansen og prata ‘dritt’ om meg, til en mann, en gang, utafor kontoret der, husker jeg.

    Om at det var synd på henne, som hadde meg jobbende der, som bare satt i kassa, når det var kø, uten å ringe på ny kasse.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Kassene der var også litt spesielle.

    Man satt liksom vendt bort fra kundene der da.

    En gang, så satt Nancy, i kassa ved siden av meg.

    Og noen ungdommer hadde fylt en vogn med øl.

    Og når jeg så bort, for å finne veksel, til en kunde.

    Så hadde visst de ungdommene kjørt vogna ut av kassa mi.

    Men jeg fulgte ikke så godt med.

    For jeg mente at Nancy jo satt sånn, at hu så hva som skjedde, i min kasse da.

    Siden man liksom satt ‘bakvendt’ der da.

    Så Nancy måtte ha sett det, mente jeg.

    Ei dame, (som stod og pakka varer vel), fortalte meg det, at noen hadde kjørt ut der, med en vogn full av øl.

    Og da måtte jeg bare gå ut av kassa.

    Selv om det var kunder der.

    (Noe som virka veldig rart for meg.

    Som hadde lært på skolen, at ‘kunden har alltid rett’.

    Så dette var liksom et brudd på den regelen da.

    Siden kundene da måtte vente.

    Men jeg måtte liksom gjøre noe, syntes jeg).

    Så jeg gikk inn på kontoret.

    Og hu Førstedama, som bodde på Bergeråsen.

    Hu fikk tak i vakta, som satt i Hallen, utafor CC Storkjøp der.

    (En Securitas-vakt vel).

    Og så løp alle oss tre, ut mot parkeringsplassen der da.

    Ut noen elektriske dører der.

    Men jeg hadde jo masse kunder i kassa.

    Så når jeg skjønte det, at hu Førstedama og Securitas-vakta, visste hvem de ungdommene var.

    Så gikk jeg bare tilbake til kassa mi da.

    Og lot resten av kundene der handle da.

    Jeg tror jeg fikk kjeft for dette, siden jeg hadde latt de ungdommene passere gjennom kassa mi.

    Men jeg mente at Nancy, som hadde jobba der mye lengre, hadde oversikten over kundene i min kasse.

    Siden kassene liksom var ‘bakvendte’ der.

    Så jeg har lurt på seinere, om Nancy egentlig var med på det her.

    (At hu kanskje kjente de her gutta).

    Hvem vet.

    Men jeg syntes selv, at jeg opptredde ansvarlig, ved den her hendelsen.

    For hvis jeg hadde vært uansvarlig.

    Så kunne jeg jo bare ha ignorert det, som hu dama, som så hva disse ungdommene gjorde, sa til meg.

    Og bare latt som ingenting.

    Og begynt på neste kunde.

    Men jeg klarte å bryte rutinen, og liksom oppføre meg ansvarlig da, syntes jeg.

    Selv om jeg var ganske ny der da.

    Så jeg syntes det var urettferdig, at jeg fikk kjeft for det her da.

    Av hu Førstedama, fra Bergeråsen vel.

    Fordi kassene var så ‘dumme’ der, at man ikke hadde noe særlig bra oversikt, over køen, når man satt i de kassene, siden de var liksom ‘bakvendte’ da.

    Det var jo ikke sånn at jeg hadde ‘øyer i raua’ heller.

    Selv om man kanskje skulle tro det, på hu Førstedama da, som kjefta på meg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En gang etter jobben, så hadde vel Winnem ringt dit sikkert, fra Rimi Asker da kanskje.

    Og spurt meg om jeg skulle bli med på La Vita, i Oslo, da sikkert.

    Eller om det var Circus.

    For jeg fortalte ihvertfall Nancy om det, at det hendte at jeg hang med Winnem, på de stedene da.

    (Siden han fikk noen gratisbilletter, (tror jeg det var), til La Vita da, i Møllergata da.

    (Der hvor det senere ble Møllers vel.

    Eller ved siden av der.

    Noe sånt).

    Av en eller annen grunn).

    Jeg lurer på om det var da Nancy sa, at hu satt barnevakt, i helga, eller noe.

    (At dette kanskje var en mandag da.

    Og hu hadde spurt meg om hvorfor jeg var trøtt.

    Også hadde kanskje jeg svart, at jeg var på La Vita og festa i helga, og ikke hadde kommet meg helt enda.

    Kanskje noe sånt?

    Hvem vet).

    Nancy sa at hu hadde vært barnevakt, eller noe.

    Og jeg vet ikke hvorfor jeg sa det, men jeg sa det at ‘har du fått sjokolademus da?’.

    Og da reagerte Nancy litt, husker jeg.

    Jeg tenkte det var sånn, at hvis man var barnevakt, så fikk ungene og barnevakten godteri da, av foreldrene som skulle ut på byen da.

    Og at sjokolademus var vanlig godteri å få, av foreldre da.

    (Sånn som Pia og meg hadde fått av Arne Thomassen, da mora vår hadde møtt han på byen i Larvik, i 1973 eller 1974 da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    (Men sjokolademus kan vel kanskje bety noe annet og.

    Tenkte jeg vel på seinere.

    Men jeg tenkte altså ikke noe ‘koffert’ da jeg sa dette.

    Men det er mulig at Nancy gjorde det.

    Hva vet jeg.

    Hu reagerte ihvertfall, mener jeg ihvertfall, (sånn som jeg skjønte det)).

    Men men.

    Nancy fortalte også det en gang.

    Til noen, mens jeg hørte på.

    At hu hadde vært i Afrika, i juleferien, eller noe.

    Og noe om at hu hadde sagt til noen, at ‘vi bodde ikke i bambushytter der altså’.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Jeg må innrømme at jeg også tenkte litt sånn på bambushytter og sånn, når jeg tenkte på Afrika.

    Dette var jo på 80-tallet, og jeg jo var Berger.

    (Hvor det ikke fantes så mange afrikanere da, for å si det sånn).

    Så når noen sa Afrika, så tenkte ikke jeg på store hus og sånn liksom.

    Da var det mer bambushytte-stilen, som dukka opp i hodet mitt, må jeg nok innrømme.

    Men Nancy og dem hadde visst ikke bodd i sånne bambushytter da, i Afrika.

    Men i ordentlige hus da, skjønte jeg.

    (Fra hva hu prata med ei venninne om, eller noe, vel.

    Før hu gikk inn i garderoben for å skifte, eller noe, en gang vel

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Arnt Lund sin tvillingbror, Eirik, jobba også på CC Storkjøp.

    Disse gutta hadde jo solgt meg luftgeværet sitt, mens jeg gikk i 9. klasse vel.

    Siden de trengte penger til 16-mai-feiring vel.

    Jeg møtte dem på Berger-kafeen.

    Og Eirik lurte på om han kunne få ei pølse i brød også.

    I tillegg til 220 kroner, (eller noe).

    For det luftgeværet da.

    Og det sa jeg at var greit.

    Jeg syntes litt synd på dem, siden faren deres vel hadde gått konkurs.

    (De måtte selge huset på Bergeråsen, og flytta til Sande vel).

    Og jeg skjønte at de måtte ha dårlig råd, siden at Eirik ikke kunne gå inn på kafeen der, uten å tigge penger, til ei pølse i brød med rekesalat vel.

    Han måtte da ha vært utsultet, eller noe, vel, (trodde jeg, ihvertfall).

    Så det var kanskje derfor at jeg ikke var redd for å spørre Arnt Lund, om de hadde jobb der, på CC Storkjøp da.

    Siden den familien kanskje hadde mista litt av æren sin nesten.

    På Berger da.

    (Må man vel si).

    Siden faren hadde gått konkurs da, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Og siden de var så fattige da, at de ikke hadde råd til mat, i perioder, virka det som for meg, ihvertfall.

    Noen år før det her da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Enten Arnt eller Eirik digga Alberto Tomba, i alpint, husker jeg.

    De sa ‘Tomba la bomba’, osv.

    Og syntes at han var kul da.

    Eirik sa også en gang.

    Da han gikk ut av kontoret til Karin Hansen.

    At ‘VG juger’.

    Uten at jeg skjønte hva det var om.

    (Kanskje det var noe med at jeg hadde hatt med meg VG på jobbintervjuet, har jeg lurt på seinere men.

    Hvem vet).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Siden jeg satt så mye i kassa, så fikk jeg lov å ta flaskebordet, innimellom.

    Sånn at jeg kunne ta meg en røyk da, mens jeg rydda flaskene.

    Det funka helt greit.

    Jeg fikk også jobben med å stable pallene på lageret oppå hverandre, husker jeg.

    Den jobben hadde jeg ganske ofte.

    Det var kanskje fordi at jeg var rimelig tynn.

    Det var ganske tungt, å løfte en sånn pall, og slippe den ned igjen, sånn at den landet akkurat oppå de pallen under, husker jeg.

    Men jeg fikk det til da.

    Og det ble lettere etterhvert, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På lørdagene så skulle man dukke opp en halvtime eller time før jobben.

    Og så fikk man en oppgave i butikken gjerne.

    Selv om man satt i kassa.

    Jeg fikk ofte oppgaven å fylle ut potetgull, (Sundnes kanskje?. Noe billig-potetgull, til 8.90, eller noe, for 250 gram vel).

    Da måtte jeg skrive opp hvilke smaker, som mangla, på stablene, i butikken.

    Også måtte jeg balansere bak ved papp-pressa da.

    Hvor det pleide å stå en pall med Sundnes-chips da.

    (Var det vel).

    Så måtte jeg hente en og en eske derfra vel.

    Og jeg måtte passe på at det var ihvertfall 2-3-4 esker da, av hvert smaks-slag, av potetchips, ute i butikken da.

    Sånn at det ikke ble utsolgt da, i løpet av dagen.

    Det var en ganske grei jobb.

    Som jeg kunne klare.

    Selv om jeg hadde for eksempel vært på Fremad, i Selvik, og drikki.

    (Noe Christell pleide å dra meg med på).

    Dagen før da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Henrik der, (var det vel), han likte ikke Førstedame Tove.

    Tove bodde ute i Nesbygda, og var i 40-åra vel, og hadde mørk frisyre og briller vel.

    Hu gikk for å være litt dum da, mente Henrik vel.

    Men men.

    Så sånn var det.

    En gang så sa Tove til meg, at baby-er, det var ikke noe å tulle med.

    Tove hadde overhørt noe som Heidi og jeg hadde prata om.

    Og skulle formane da.

    (Det var vel noe med abort, tror jeg).

    Jeg måtte liksom si noe dumt, syntes jeg.

    Så jeg fleipa det bort, og sa ‘kan man ikke bare lage en ny pudding da’?

    Siden pudding var en fleipebetegnelse på baby da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Faren min og Haldis hadde vært innom butikken der en gang.

    Og da hadde Tove skrytt av meg, husker jeg.

    Det er mulig at faren min og Haldis kjente Tove.

    Det skal jeg ikke si helt sikkert.

    Men men.

    Men Tove sa også det en gang.

    At hvis jeg ikke var flink.

    Så ville hu ikke skryte av meg, neste gang.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nestsjefen der, det var en som het Nils-Egil, eller noe.

    Henrik sa at Nils-Egil bare satt inne på kontoret der og leste Aftenposten.

    Nils-Egil var også fra ute i Tangen/Nesbygda der.

    Det var han som eide matbutikken uti der, mener jeg.

    En butikk som stod ved siden av en kiosk eller gatekjøkken der vel.

    (Hvis jeg ikke skjønte det helt feil da).

    Faren min ville, (som jeg har skrevet om tidligere), bare dukke opp der, for å hente meg etter jobben, de første ukene, som jeg jobba der.

    Jeg hadde ikke bedt faren min om å gjøre det.

    Og jeg måtte ligge baki HiAce-en hans, tilbake til Berger.

    Så jeg syntes det var like greit, å ta bussen, egentlig.

    Faren min ville da få Securitas-vakta, (var det vel), til å slippe han inn i Hallen der.

    Og så ville han mase på meg, om å forte meg, med å telle kassa.

    Enda jeg ikke var av de treigeste der vel, til å telle kassa, vil jeg si.

    Men men.

    Og den butikken var gammeldags drevet, (må man vel si).

    Så noen ganger, hvis butikken var ‘bomba’.

    Så måtte vi jobbe i kanskje et kvarter da, i butikken.

    (Etter at vi var ferdige med å telle kassa).

    Med å fylle ut potetgull, eller is, eller noe da.

    Før vi fikk lov å gå hjem.

    Så lederne der, de ble vel sure på meg, tror jeg.

    Når jeg sa til dem, at faren min venta på meg.

    (Etter at faren min hadde mast på meg da).

    Så det faren min dreiv med der, det var helt hinsides, vil jeg si.

    Jeg ville jo ikke la faren min og Haldis vente.

    Jeg kjente de jo ikke så godt, egentlig.

    Siden jeg jo hadde bodd alene, hele den tiden som faren min hadde vært sammen med Haldis da.

    Så derfor skapte denne masinga fra faren min.

    Den masinga skapte problemer da, på jobben, for meg.

    For da ville jeg bli fort ferdig da, siden faren min og Haldis venta.

    Men jeg hadde jo ikke bedt dem, om å hente meg.

    Men hvordan kunne jeg forklare om det.

    Mens jeg satt og telte kassa, sammen med de andre kassererne der.

    Nei, det ville jo virka dumt.

    Jeg ville jo ikke dumme meg ut heller, og krangle foran kolleger, fra Drammen, som jeg knapt kjente.

    Så det at han vakta der, slapp inn faren min, i Hallen der, etter at CC var stengt.

    Det ødela litt for arbeidsmiljet, og for forholdet mellom meg og sjefene da, på CC Storkjøp.

    Så faren min ødela for meg, på jobben der, (på CC Storkjøp), vil jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Haldis hadde jo jobba på CC Elektro, før hu begynte å jobbe på Cubus, før hu så startet opp egen vannsengbutikk.

    Så det er mulig at faren min kjente vakta der da, (på CC).

    Fra de åra, som Haldis jobba på CC Elektro.

    Det er mulig.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men men.

    I begynnelsen så skulle vi spise på kontoret der.

    Kontoret til Karin Hansen og Nils-Egil og dem da.

    Men det ble litt rart å spise der, mens Karin Hansen prata med selgere og sånn da.

    Så etterhvert så måtte vi spise i spiserommet til CC Matsenter der da.

    Det er mulig at det var fordi at Karin Hansen ikke likte meg.

    For det gjorde hun ikke, skjønte jeg.

    Men ‘kundene liker han’, husker jeg, at hu sa, til han mannen.

    Den gangen hu stod og snakket om meg, og klaget på at jeg ikke ringte på ny kasse.

    Så Karin Hansen dramatiserte nok litt, mener jeg.

    Jeg var flink med kundene.

    Men hu tulla med meg, fordi at ingen hadde lært meg, hvor lang kø vi kunne ha der.

    Jeg måtte ringe når det var ‘kø’, fikk jeg stadig høre.

    Men hva mente de med ‘kø’ liksom.

    Var det to kunder i køen?

    Tre kunder?

    Fire kunder?

    Dette syntes jeg var bedre i Rimi, hvor vi lærte det, at hvis det var mer enn tre kunder, som stod i kø, i kassa, så måtte vi rope på ny kasse.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    CC Brakerøya, det var Norges eldste kjøpesenter.

    Parkeringsplassen der var enorm, (må man vel nesten si).

    Og nesten alle kundene parkerte utafor butikken da.

    Og jeg fikk ofte den jobben da, å samle inn handlevognene der, ved dagens slutt.

    Så jeg fikk en del av ‘møkkajobbene’ der da, må jeg si.

    Sitte i kassa, samle vogner og rydde flasker.

    Det var det jeg for det meste dreiv med der.

    Så det var ikke noen særlig muligheter for meg, å drive dank der, for å si det sånn.

    CC Storkjøp skulle bare samle de vognene, som var mot Drammenselva der liksom da.

    Lenger bort, så skulle CC Matsenter samle vognene.

    Jeg husker ikke om det var forskjellige vogner, for CC Matsenter og CC Storkjøp.

    Det tror jeg ikke.

    Men jeg husker det ikke helt sikkert, for å si det sånn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Når jeg samla vogner, så gjorde jeg det ikke, sånn som dem gjorde det, da jeg seinere jobba, på OBS Triaden.

    Der gikk en flokk, på 3-4 karer, som jobba på gølvet der.

    De gikk ut i parkeringshuset, og henta vogner.

    En lang rekke vogner, som de liksom ‘gjettet’ gjennom Triaden-senteret da.

    Da jeg henta vogner, på CC.

    Så henta jeg 3-4-5 vogner av gangen, og rulla de bort til der de stod klare for kundene da.

    Inne i hallen vel, tror jeg.

    Det var vel en bakke der og, tror jeg.

    Så det var vanskelig å ta så særlig mange fler.

    Men jeg liksom speidet ut over parkeringsplassen der da.

    Og tenkte at nå tar jeg de 3-4-5 vognene der, i en ‘turn’.

    Og delte det liksom inn i henteturer da.

    Etterhvert så gjorde jeg vel det her nesten som i søvne omtrent, vil jeg si.

    Det å henta vognene, på den parkeringsplassen.

    Det tok vel en halvtime cirka kanskje.

    Noe sånt.

    Så jeg ble vel sluppet ut der, cirka halv åtte, eller noe da kanskje, om kvelden da.

    Og da var det også vanligvis roligere i kassa.

    Så da var det ikke så ofte kø da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    På lageret, ikke så langt unna papp-pressa.

    Så lå det en brekkhylle.

    Der pleide Henrik, (var det vel), å ‘lage’ brekk, av en sånn stor, gul Freia Melkesjokolade.

    Også kunne folk spise av den da.

    En gang så sa vel til og med Henrik det, tror jeg.

    At han hadde ‘tulla’, og lagd brekk av en sånn sjokolade da.

    (Som ganske ofte lå der).

    Og at jeg kunne ta sjokolade der da, hvis jeg ville.

    Før jeg skulle rydde flaskebordet, var det vel.

    En ting som var bra der, (husker jeg at jeg syntes).

    Det var at vaskepulver-esker, som det var gått hull på.

    De kunne vi som jobbet der, få lov, til å ta med oss hjem.

    Etter at de var skrevet opp, eller noe, vel.

    Det mener jeg å huske, at Pia også syntes var bra.

    Når hu bodde i Leirfaret 4B.

    Og jeg kom hjem med en sånn skadet eske med Smili Vaskepulver, som egentlig kosta 19.90, eller 29.90, eller noe vel.

    Men som jeg hadde fått gratis da, siden de vanligvis bare kastet sånt.

    Dette var ikke lov i Rimi, forresten.

    Der ble sånt bare kastet.

    Sikkert for å hindre det, at ansatte ‘lagde’ brekk da.

    For eksempel hvis noen ikke hadde vaskepulver, så kunne de jo bare stukket hull på en eske da.

    Noe sånt.

    Og sånn var det vel heller ikke på Matland/OBS Tridaen, at det var lov å ta med brekk hjem.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Karin Hansen sa engang til meg, at jeg måtte huske å si ‘hei’, når jeg kom på jobben.

    (Og henta skrinet mitt sikkert, inne på kontoret der da.

    Et skrin vi måtte telle, tror jeg.

    Før vi satte oss i kassa da).

    Så sånn var det.

    Jeg var vel ofte i opposisjon, til voksne folk, på den her tida.

    Sikkert fordi at jeg var sur på faren min og Haldis, siden jeg måtte bo alene, fra jeg var ni år.

    Så det var kanskje derfor at jeg ikke sa hei til hu Karin da.

    Og det var kanskje også derfor, at jeg ikke sa Arne, til lærer Karlsen, på skolen, som noen Lier-jenter sa til meg, at alle de andre i klassen sa, (unntatt meg da).

    Jeg stolte liksom ikke på noen som var eldre enn meg da, må jeg vel vel si.

    (Kanskje unntatt bestemor Ågot).

    Så jeg var en typisk Generasjon X-er, må jeg vel si.

    (Hvis jeg har skjønt det Generasjon-X-greiene riktig).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    På kontoret der så hang det også en plakat, (som jeg husker ennå), på innsiden av døra da.

    Det stod 10-12 ting, (eller noe), for å tulle med de ansatte da.

    Sånn som at ‘jeg er vel ikke noen fotomodell, så hvorfor skal jeg bry meg om utseendet mitt på jobb’.

    Sånne ting.

    Så Karin Hansen var nok litt gammeldags, når det gjaldt ledelse, vil jeg nok tippe på.

    Jeg hadde jo hatt om ledelse, på skolen, (spesielt skoleåret før, da jeg gikk andre året, på økonomilinja, på Sande Videregående).

    Så jeg kunne jo litt om ledelsesteori.

    En sånn teori, ble kalt X og Y-teorien.

    Den sa det sånn, at man kunne dele inn mennesker, etter hvilket syn, som de hadde, på andre mennesker.

    Y-kategorien, de trodde at andre mennesker var for det meste flinke og arbeidsomme.

    Mens X-kategorien, de trodde at andre mennesker var for det meste late og udyktige da.

    (Hvis jeg ikke har blandet mellom X og Y nå da.

    Dette var jo noe jeg lærte på slutten av 80-tallet.

    Så det er jo over 20 år siden nå, for å si det sånn).

    Men jeg tror at Karin Hansen nok var en av de i X-kategorien.

    Altså at hun nok var sånn da, at hun så på andre mennesker, som å være for det meste late og udyktige da.

    Hvis jeg skjønte det rett.

    Men men, det kan jo være at jeg tok feil.

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Nå er klokka over 21, her på hosteller.

    Jeg skal på noe jobbintervju, her i England, i morgen.

    For en Web Developer-jobb, i Gateshead.

    I morgen tidlig da.

    Så jeg få vel finne fram noe vitnemål og sånn, sånn at jeg husker å ta med disse, til det jobbintervjuet.

    Så jeg får heller prøve å skrive mer, om det som skjedde, da jeg jobba på CC Storkjøp, seinere.

    Vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny lånesøknad til DNB







    Gmail – Lånesøknad/Fwd: Oppdatering/Fwd: Søknad om lån/Fwd: Your CV Critique







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Lånesøknad/Fwd: Oppdatering/Fwd: Søknad om lån/Fwd: Your CV Critique




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, Nov 20, 2011 at 7:50 PM





    To:

    04800@dnbnor.no



    Hei,

    jeg prøver igjen.
    Nå sender jeg med dokumenter, som viser at jeg eier cirka 1/18 av en eiendom verdt mange millioner, i Holmsbu.
    Og jeg kommer antagelig til å arve mer etter min grandonkel Idar Sandersen.

    Da vil jeg eie 1/12.
    Så la oss si at eiendommen pluss løsøre, (min far, Arne Mogan Olsen, sa at det var malerier av Kittelsen der), er verdt 12 millioner.
    Da er min arv verdt en million.

    Taksten, (som er foreldet, sånn som det virker for meg, fra dokumentene), er på 1.5 milioner.
    Så min del er taksert til 1/18 av 1.500.000, sånn som jeg skjønner det.

    Det vil si litt over 83.000, får jeg det til å bli her.

    Men det skal visst være verdt mye mer enn takst da.
    Og jeg kommer nok også til å arve Idar Sandersen antagelig.
    Grunnen til at jeg prøver å få lån på dette er at en engelsk rett kastet meg ut, i Liverpool, etter å ikke ha sendt meg et brev, om en rettshøring.

    Som jeg da ikke fikk vite om.
    Og nå bor jeg på et fælt hostell, for prøveløslatte kriminelle.
    Og jeg har ikke noen slektninger, eller noe, å flytte til.
    Men hvis jeg får låne 100.000 for eksempel, så kan jeg få leid meg en leilighet, hvor det er sikrere å bo, enn her hvor husvertinnen sier at de er 'very though and very friendly', noe som jeg synes at nesten høres ut som en trussel.

    Og en stor homo her driver og kiler meg osv., når jeg står i døra til kontoret her.
    De har ikke resepsjon, bare kontor, så det er ikke noe vanlig hostell, sånn som jeg ser det, men mer nesten som et hjem eller fengsel, vil jeg si.

    Så jeg vil gjerne heller flytte ned til Brighton, hvor jeg har vært på språkskole, og hvor det også er enklere å få jobb, enn her i Sunderland.
    Jeg er også på Ladders, så jeg har bra inntektspotensiale.

    Jeg ble tullet med av Nordea Tveita, som jeg fakset disse dokumentene til, i 2006.
    De ville ikke gi meg noe lån, på disse dokumentene.

    Men jeg mener det, at når taksten står der, så er det bare 'kødding', med meg.

    Jeg har også bedt namsmannen i Røyken og Hurum om å tvangsoppløse sameiet, men nå har ikke Tingretten i Drammen svart meg, på mange måneder, så nå har jeg gitt opp at de skal gjøre jobben sin.

    Og prøver heller å søke om lån.

    Jeg er en kjent butikksjef, i Rimi, fra Oslo.
    Og har en Høgskolekandidatgrad, i IT, fra HiO IU.
    Og er også tidligere Heimevernsmann, fra Oslo.

    Og data/informasjonsbehandlig/markedsførings-økonom, fra Sande Videregående og Gjerdes Videregående, i Drammen.
    På forhån takk for hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.
    Jeg er også tidligere kunde av dere, fra da jeg ble butikksjef i Rimi, i 1998.
    Rimi hadde en deal med DNB om at butikksjefer kunne få billån, fra deres avdeling på Ensjø.

    Noe butikksjef på Rimi Bjørndal, Kristian Kvehaugen gjorde meg oppmerksom på, husker jeg.
    Så da bytter jeg fra Nordea, til DNB, i 1998, og fikk Mastercard og billån., fra dere, da jeg ble butikksjef, i 1998.

    PS 2.
    Sender også med en kopi av min CV, hvor det står mer om hvor jeg jobbet osv., i Oslo.
    (Samt dokumenter om arven min i Holmsbu).

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/4/28

    Subject: Oppdatering/Fwd: Søknad om lån/Fwd: Your CV Critique
    To: 04800@dnbnor.no

    Hei,

    kan dere ikke sende det her til direktøren, forresten.

    Det er noe sånn direktør-greier det her, skjønner dere.

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/4/28

    Subject: Re: Søknad om lån/Fwd: Your CV Critique

    To: "dnbnor.no" <04800@dnbnor.no>br>

    Hei,

    dette var dårlige greier.

    Det minste dere kan gjøre er å skrive en 'forklarings' og en oppdatering.

    Prøv igjen!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2010/4/28 dnbnor.no <04800@dnbnor.no>


    Vi må beklage, men kan dessverre ikke innvilge noe lån til deg.

    Med vennlig hilsen

    Odd Engelien

    DnB NOR Bank ASA
    Tlf: 04800 | Åpent alle dager 08:00-22:00

    Fra Erik Ribsskog [eribsskog@gmail.com]
    Sendt 28. april 2010 11:47
    Emne Søknad om lån/Fwd: Your CV Critique

    Hei,

    da jeg ble butikksjef i Rimi, i 1998, så hadde jeg et møte med en dame hos dere, på DnB Ensjø.

    For Rimi hadde en avtale om billån, med DnB.

    (Som det hang oppslag om, på kontoret på Rimi Bjørndal, mener jeg).

    Så fikk jeg billån og Mastercard, (enda jeg vel bare spurte om billån).

    Så overhørte jeg i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian'.

    Så dro jeg til England.

    HiO og Lånekassa, tulla med meg, og studielånet mitt var fire måneder forsinket.

    Så jeg måtte overtrekke kontoen min hos dere, for å ha til mat.

    Så fikk jeg studielånet, i 2005, og betalte pengene tilbake, til DNB.

    Så havnet jeg hos onkelen min i Larvik, for jeg mistet fokuset på studiene, grunnet tullet fra Lånekassa og HiO.

    Jeg jobbet på gården som han drev.

    Der ble jeg forsøkt drept, i 2005, så jeg flykta til England igjen.

    Og jeg trodde det kunne være den albanske mafiaen, eller noe, så jeg leide en bil i Hirtshals, for jeg så noen albanere i en åpen sportsbil der, som speida etter noen, så jeg tenkte at leiebil var bedre enn tog.

    Men jeg ble også gjennkjent i Lille, på en bensinstasjon, av en amerikansk kar, jeg så i Amsterdam, da jeg fikk valget mellom reise til Amsterdam og Paris, av British Airways, Heathrow, i 2005.

    Da jeg dro fra Sunderland til London, men noe krøll skjedde der, uten at jeg gjorde noe galt.

    Jeg må være jaktet på av sionistene/illumianti/amerikanerne/CIA for å være for norsk, tenker jeg nå.

    Og da er kanskje ikke dere riktig bank, som skriver DNB, med liten 'n', som DnB.

    Dere er vel kanskje ikke så norske da?

    Skitt au, jeg prøver å skrive likevel, så får vi se hva som skjer.

    Mer da.

    Jo, nå er jeg på the Ladders, (og andre lignende steder), og de sier at jeg har erfaring, (jobbet som butikksjef), og utdannelse, (grad i IT), som gjør meg egnet til å få en toppjobb.

    (Og de har bare jobber med over 500.000 i årslønn).

    Og jeg utdannet meg jo, etter å ha sluttet som butikksjef i Rimi, og fikk mer lån av dere, for å spe på studielånet, siden jeg ble litt ertet, syntes jeg på HiO IU i Cort Adelers gate vel.

    Og filialen var vel også DnB Aker Brygge/Cort Adelers gate(?)

    Og jeg er faktisk nærmeste etterkommer etter Cort Adeler, har jeg funnet ut nå, eller en av de nærmeste, siden min mormor arvet Holger baron Adeler.

    Så jeg er mer eller mindre baron og på the Ladders nå.

    (Hvis dere har hørt om the Ladders).

    Jeg har også arvet en god del av et hus i Holmsbu, som har veldig fin beliggenhet, ved Drammensfjorden, med utsikt til mitt gamle hjemsted Berger.

    Etter en grandonkel, og faren min lot meg og søstra mi få hans del.

    Jeg har også arvet min mormor, Ingerborg Ribsskog, men ikke fått noe penger enda.

    Så de 100.000, eller hva det er, som jeg skylder dere, det er bare barnemat for meg, som er i posisjon til å få meg en direktør-karriære her i England nå, (også ifølge hva the Ladders synes, se e-posten som er videresendt med denne e-posten).

    Så jeg lurte på om jeg kunne få låne penger av dere, til å få en professjonelt skrevet CV.

    For da kan jeg lettere få en toppjobb.

    Jeg har også mange verdifulle ting, hos City Self Storage, i Oslo, som jeg skulle lånt noen penger, for å kjøre å hente.

    Blant annet et sølvkrus, som jeg fikk av min mormor, på min 34-års dag, som var en gave fra danskekongen, til min tipptippoldefar, L.C. Nyholm, som var hofjægermester, (ansvarlig for den kongelige jakt), i Danmark.

    For han hadde en del skoger og sånn da, og to-tre slott/herregårder, på Jylland.

    Men men.

    En annen slektning av meg, Anders Christensen Gjedde, var visst bondesønn, og hadde en tønne gull i kjelderen, ifølge en dansk slektning av meg.

    Men tønna har kanskje dere sionister, (hvis dere er det), gitt han, så kanskje jeg burde fått låne litt og?

    Hvem vet.

    Jeg hadde også konto i Sparebanken NOR, sånn som jeg husker det, fra da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, og bodde på Furuset/Høybråten, hvor de hadde en filial, som ble lagt ned, så jeg måtte dra til Tveita, var det vel, for å ta ut penger.

    Før jeg bytta til Kredittkassen, av praktiske hensyn vel.

    Men hvor mange kontoer har jeg hos dere nå, lurer jeg?

    NITO-kortet fikk jeg ikke, på tross av medlemskap i NITO, har dere noe med dette å gjøre?

    Dere skal ha blitt kontaktet av sosionom i Sandefjord, om min øknomiske situasjon, i 2005, (om problemene jeg hadde med økonomi osv., da jeg gikk på University of Sunderland).

    Så dere vet vel det, regner jeg med, at jeg har en avtale med Larvik kommune, nå, om at jeg skal få gjeldsrådgiver hos de, når jeg får meg en fast jobb.

    Så jeg har ikke glemt gjelden til dere her, og jeg vet jeg har overtrukket, men det synes jeg ikke man kan forvente noe annet, av en person som ikke har penger til mat, og som har et VISA-kort, da må kan man ikke forvente at den personen ikke skal overtrekke, når dette er mulig i minibanker, og gå å sulte.

    Men jeg har altså kontroll, siden jeg har det som trengs av erfaring og utdannelse, til å få meg en bra betalt toppjobb.

    Så jeg lurte på om dere kunne hjelpe meg, med de få midlene som trengs, å låne meg disse, sånn at jeg får en bra CV, og få kontroll på tingene mine i Norge, og får meg noen dresser og sånn, sånn at jeg ser ordentlig ut, når jeg skal jobbe innen høyere ledelse og som direktør osv., på tross av denne mafian, som driver å forfølger meg, (hvem nå de egentlig er og jobber for).

    På forhånd takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Tue, Apr 27, 2010 at 9:48 AM
    Subject: Re: Your CV Critique
    To: David Emmerson <DEmmerson@theladders.com>

    Hi,

    ok, I will do that.

    Thank you very much for you help!

    Best regards,

    Erik Ribsskog

    On Tue, Apr 27, 2010 at 9:23 AM, David Emmerson <DEmmerson@theladders.com> wrote:

    Hi Erik,

    Thanks again for your message. Of course, our premium re-write service will always be available to you should you decide to go ahead with it at a later date.

    We do have example CVs, and I have attached one to this message – we don’t automatically provide them because it is never a good idea to create your CV around a template. Our writers never work from templates but create each and every CV from scratch. However, it does illustrate several of the points I raised in my critique and I hope it helps.

    Please let me now if you have any further questions.

    Kind regards,

    David



    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 23 April 2010 17:52


    To: David Emmerson
    Subject: Re: Your CV Critique


    Hi,

    that's very fine.

    Maybe I can get a loan in the bank, or something, we'll see, then I'll most probably contact you back.


    If not sure if you want any feedback, regarding this, but if you do, then I think it could have been fine, to link to eg. link to examples of CV's which are done right.


    Just a thought, in case you want any feedback.


    Regards,


    Erik Ribsskog

    On Fri, Apr 23, 2010 at 3:17 PM, David Emmerson <DEmmerson@theladders.com> wrote:

    Hi Erik,

    Thanks very much for your response. I readily appreciate that £299 can seem a lot when unemployed. I’m glad to hear you are set on improving the CV yourself, since it really doesn’t do you justice in its current state. As I said, the CV is too long, and full of autobiographical information that will be of little account to recruiters since it doesn’t tell them how your experience and skills will deliver the results they need.

    It is important to keep in mind the benefits of working with one of our professional writers. At any level, it can be difficult to write effectively about yourself, and this is especially true when writing a senior-to-executive level CV, which has to perfectly convey the depth of your experience and also compete against many other top-tier candidates.

    With our premium service, rather than improving a document yourself that you hope will prove good enough to get you an interview, you will be working with a specially-selected writer who creates £50k+ CVs for a living and has been doing so for over ten years. We can deliver you an outstanding top-tier CV that does full justice to your career and skills.

    We have a proven success rate. 77% of members who have their CVs rewritten by our writers report immediate contact from recruiters. In this respect, the service is an investment that can very quickly pay for itself.

    However, I fully appreciate your immediate your concerns over the immediate outlay. Ultimately, the decision rests with you, and I completely respect whatever you choose to be best for you and your CV at this time.

    Please feel free to contact me on: 0207 148 7154, or at: Demmerson@theladders.com with any further questions or concerns that you may have.

    With kind regards,

    David



    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 22 April 2010 23:57
    To: David Emmerson
    Subject: Re: Your CV Critique

    Hi,

    I'm unemployed at the moment, unfortunately, so I can't afford to pay as much as £299, for a CV now, unfortunately.


    But I'll try to rewrite my CV myself, and then if I get more founds, I can get back to you later, to get help with my CV, if that's alright.


    Thank you very much for good feedback!

    Yours sincerely,


    Erik Ribsskog

    On Thu, Apr 22, 2010 at 4:28 PM, <cvservicesteam@theladders.co.uk> wrote:

    Professional CV Critique

    Prepared specifically for Erik Ribsskog

    Dear Erik,

    My name is David Emmerson and I thank you for selecting TheLadders for your CV review. I have reviewed your document and prepared some comments that I hope will give you some insight. Keep in mind I am reviewing your document as it relates to the needs and demands of the executive employment market. We stay in tune with what recruiters and hiring managers want and need in a CV and our experience in working with executives is unmatched.

    Before I begin the critique, I do need to warn you about my style since my comments can seem rather direct, though I mean no offence. The reality is that the job market is very competitive now – particularly within the current economic climate – so I find it beneficial to be upfront rather than subtle or agreeable.

    Please go through the critique carefully. You will see at the end that I recommend our premium CV rewrite for you, which can be purchased using this link (details follow after the critique):

    https://www.theladders.co.uk/order-confirmation?billId=20609&sign=y&et_id=84201004&sign=y

    Let's get started! It will help to have a copy of your CV nearby for reference as I make comments.

    SUMMARY/INTRODUCTION

    Let's start right at the top. First, don't open your CV with tags like ‘Personal Profile.' Every recruiter worth his or her salt will know it's your profile statement when they read it. Instead, begin your CV with a career title/tagline to announce yourself and provide a clear focus for your readers. It will present you in a much stronger light.

    Your introductory section is too long – containing far too much information than is necessary to establish a connection with your reader. It gives the impression you are trying to cover all the possible bases, making the document hard to read and digest quickly. This is perhaps the most important section – employers will often make their decision on whether or not to proceed with the CV while reading this section. So you must do better! An effective summary is focused on prospective employer's needs and outlines how your past can benefit their future. It is supposed to provide a quick overview and needs to be streamlined to make the most important facts about you stand out right away.

    Additionally, I recommend pulling some of your higher skills out into a separate Core Competencies subsection underneath the summary. This is a great strategy. It serves as a keyword-rich area that enables your CV to be quickly found on the internet, while showcasing your unique strengths to the reader. Therefore, carefully compile a succinct list of industry-specific individual excellences, and add it to your CV.

    CONTENT

    As I digest your CV, not much is jumping out to announce it is the CV of a high-calibre professional. It is not highlighting your experience level or skill-set as well as it could. I can see you clearly have the impressive experience and credentials, but you must display all you have to offer in a clearer and more accommodating way for your reader. This will become clearer as we continue.

    From the way your work history is worded, you seem to be more of a ‘doer' than an ‘achiever'. Too many of your job descriptions are task-based and not result-based, meaning they describe what you did, not what you achieved. To be effective and create excitement, it needs to be results-based: What was achieved as a result of what you did? Employers are looking for quantified results. They want to know you have solved problems similar to theirs and that you achieved the results for which they are looking. Look at these:

    – I have a Norwegian blog, http://www.johncons-mirror.blogspot.com, that I've been working on, since I started with it, on my spare-time, in the summer of 2007.

    – Working as a freelancer, doing research on Scandinavian companies in the packaging-industry for a database, www.packagingdatabase.com, on behalf of Packaging Europe, Norwich

    – Chinese Food Delivery in Oslo West and Bærum, part-time

    What you have here is just job description, and this is going to be very similar to the CV content of many other qualified candidates. Be proud of your accomplishments and allow them to shine through your job descriptions.

    Another problem is that your work history is not presented properly. The paragraph format or ‘chunks of text' almost assure the reader won't read it. Where are your bullet-points? These will allow the most important accomplishments to be highlighted. Remember, a CV is read differently – the summary is read and then the rest of the document is scanned quickly with job titles, bullet statements, and other highlighted material being read first. Total reading time is about 45 seconds. If a CV can't be read that quickly, it won't be read.

    You have also taken your work history too far back in time by going all the way back to 1979. Employers are generally interested only in the past 10-15 years experience because it is what is most relevant to the challenges they face today. If you are concerned about showing depth, there are ways a professional writer would truncate your older experience while still showing you have good background upon which to draw.

    Further, while a traditional technique, having your referees on the CV is falling from favour. Privacy and identity theft have become significant issues and it is always best to protect the details of your referees. Employers don't need this information at so early in the recruitment process and you are putting private information into circulation that should not be in the public realm without caution. Provide these upon request by the employer.

    MECHANICS

    Moving on, the language of your CV could use extra attention. At the moment, it does not position you as a leader in your area of expertise. The words and adjectives you use are too low-level in tone to successfully promote your abilities and place you above the competition.

    Firstly, I am sorry to say that I did detect some typing errors in your CV, such as: ‘90's' – it is incorrect to have an apostrophe here. There are also numerous syntax errors where you have used commas incorrectly. In most cases, a recruiter will automatically discount any CV that is less than flawless, particularly at executive level. Attention to detail is paramount, and there really is no room for mistakes.

    There is a lower level tone echoing throughout the CV because your writing switches between active voice and passive voice throughout the document. To be effective, a CV should be written in active voice. Indicators of the passive voice are ‘responsibilities included,' ‘responsible for,' ‘duties included,' ‘served as' or noun phrases tied with prepositions such as ‘quality member of' or ‘representative of.' The active voice is more natural, direct, vigorous and emphatic – traits you want your CV to have in tone. The use of passive voice weakens your CV. An example of this in your CV is: ‘I was also responsible for the job of packing the bags of screws'

    Next, I must point out that professional CVs are written in a technique called ‘tight writing', or verb phrases, where the subject is generally understood rather than voiced. Articles (the, a, an) are minimally used in tight writing and only the core message is voiced. You have used these articles and some long phrases to describe your roles and achievements, and sadly you are disguising the very information an employer needs to see! You have to reduce the "clutter" of extra words so that your many credentials can be seen more clearly. This is just not doing you any justice, and it makes your CV appear amateur. Additionally, you use personal pronouns ("I," "me," "my," etc.) which is awkward and incorrect syntax.

    Remember that communication is the number one skill that has the most impact on your promotion, retention and performance. However, there is much more to a great CV than just cataloguing your career history and getting pretty words down on paper. Great communication is knowing what the reader is seeking, knowing how to get your message across succinctly, and knowing how to create clarity in your message. If you are not communicating well in your CV, recruiters will assume you are not a good communicator in person.

    DESIGN

    I think the design of your CV could benefit a lot from a calculated modification. I mentioned the over-usage of chunks of text earlier which is both textually and structurally problematic.

    Within your work history, keep in mind that the ideal job description 1) gives a line of job title and company description; 2) briefly summarises your duties in paragraph format; and then 3) uses bullet-points for your accomplishments and results, so as to maximise their impact. Make sure that the bullets are reserved for the most important, results-based information only.

    Your CV is simply too long to be effective. It's as though you couldn't decide what to include, so you included everything. As a result, your CV runs at an inappropriate six pages. With the use of proper design elements and formatting you can make a succinct and commanding two-page CV. You have some difficult decisions and careful consideration ahead, but you must remember that a two (or at very most three) page CV is the only kind that will be considered.

    On another note, the Times New Roman font you are using is not the most desirable. When hiring managers are reading through dozens of CVs, they will spend more time on one that has an ‘easy-to-read' font. We are constantly polling companies for feedback on what they want in a CV and believe it or not the font you use is a big deal! The preference of most employers is a Sans Serif font such as 'Arial' in size 10.

    Your CV overall lacks the polish and appearance of an executive CV. Using a run-of-the-mill design in your CV hurts your candidacy; you end up fading into the pile of hundreds of others instead of standing out. I highly recommend a more professional look-and-feel to the document to provide a more executive impression. So much can be done with the formatting and design to improve first visual impressions while still maintaining a conservative appearance.

    OVERALL IMPRESSIONS/STRATEGY

    It is clear to me that you possess the quality of skills, experience and qualifications that are required for a job of an executive calibre. However, your CV does not do you justice in reflecting this – it is too long, containing too much unnecessary information and not enough important info about he roles you have had. It is important to consider today's economic climate. Coming out of a recession, job searches are at an all-time high with hundreds of qualified applicants per vacancy. With job hunting so maddeningly competitive, you cannot allow your CV to be anything less than amazing.

    I recommend that you make use of a more executive CV, one that demonstrates your accomplishments and skills in a more strategic way. Give employers what they want to see, and set yourself apart from the hundreds of CVs against which you are competing. Remember that only the best CVs (not candidates) get attention, and eventually an interview.

    Of course, this does not mean that you are not a good candidate. Rather, the way that your CV presents your career is not yet very effective or exciting to the reader (who has typically read 100+ CVs before getting to yours).

    It may be some comfort to know that there are options available in this difficult time. TheLadders offers an outstanding Executive CV re-writing service, allowing you to relax in the knowledge that your CV will dynamically and professionally stand out from the crowd. We have a group of skilled writers who specialise in executive industry-specific CVs. They have extensive experience crafting CVs to best showcase the qualifications that employers consistently look for from top-tier candidates.

    Below, I have listed information that I feel will be of interest to you about our process, the ROI of working with our writers, and pricing. For any further information, please don't hesitate to e-mail me:

    DEmmerson@theladders.com

    GETTING THE INTERVIEW

    There are two things to consider here:

    1. You are a premium member of TheLadders.co.uk because you've got the valuable experience, the superior skills, the unique qualifications and, most importantly, the drive to get to that next level.

    2. On paper, your wording and presentation are not up to standard. Your CV does not generate enough excitement and professionalism for you to be considered a top candidate.

    These elements combine to make you a prime candidate for a CV re-write. We are here to make your job search easy and successful! To this end, it is crucial that your document looks as impressive as you do, and that you do not lose potential interviews in the process.

    Only the best CVS – not candidates – get the most attention and eventually an interview. You are clearly a very strong candidate but this is simply not enough to get the interview. Do not forget that at the application stage, the CV is the only representation of you that employers have.

    A lot of people, like you, struggle to put themselves down on paper effectively – but that's where we come in. We are experts at knowing the best way to present you. Most competing professionals employ the services of professional CV writers, leaving a disadvantage for those who make the attempt alone. It is similar to trying to take on a home improvement project: it is simply far too difficult and time-consuming to do on your own.

    OUR PROCEDURES (simple but highly effective)

    Our team is an elite group of skilled professionals. Each of them is a Certified Professional CV Writer (CPRW) with years of experience in effective executive CV/cover letter preparation, branding, and career marketing strategies. Each has CV expertise in at least one Ladder. We provide customised critiques and CVs based on your specific professional needs. Our CV-writing team has prepared more than 25,000 results-oriented executive CVs with an unparalleled level of success. Our service, credentials, and experience are unmatched in the industry.

    When you decide to take advantage of our CV writing service you can expect the following process:

    1. You will be contacted by a CV writer from TheLadders CV Team within the next 10 business hours. The writer will send you a set of worksheets to fill out. These usually take 1-3 hours to fill out.

    2. Once you have returned the worksheets, the writer will, if needed, schedule a phone call with you to ask for more information.

    3. The writer will then produce a first draft within 5-7 business days, and you will communicate any changes required to the writer.

    4. The writer and you will work together over the email and/or phone until a final draft of documents is produced.

    PRICING AND FREE COVER LETTER OFFER

    The investment to create your CV is £299. Remember, a CV that gets you a position is priceless. If it shortens your job search by one day, or results even in a 1% increase in compensation, it pays for itself. An ineffective CV can cost thousands of pounds in lost time, income, and opportunity.

    Limited-Time Bonus: If you purchase the CV within the next 7 days, we'll write the cover letter for free (worth £70)! This is a limited-time offer so you must click the link to purchase within the allotted 7 day timeframe.

    In order to purchase these services, you must first be signed in to your Ladders account. Click the link below and we will send you the materials to get started.

    https://www.theladders.co.uk/order-confirmation?billId=20609&sign=y&et_id=84201004&sign=y

    TRUST IN OUR CREDENTIALS

    You will be in excellent hands working directly with our team. This is your chance to work with the best executive CV writers in the world, some of whose credentials include:

    • Certified Professional CV Writer (CPRW)
    • Internationally Certified Job and Career Transition Coach (JCTC)
    • More than 200 CVs/cover letters published in 20 career books
    • VIP Contributor to High-Level CVs (Career Press)
    • Master Career Counsellor
    • Licensed Professional Counsellor
    • Certified Personal Brand Strategist
    • Certified Online Identity Strategist
    • Masters of Business Administration
    • Certified Six Sigma Black Belt

    I hope that my critique has given food for thought and helpful advice. Please contact me on: 0207 148 7154 with any questions or concerns you may have.

    Kind regards,

    David Emmerson
    Executive CV Analyst
    TheLadders.co.uk

    134-138 Borough High St
    London SE1 1LB

    TheLadders.co.uk, Inc. | TheLadders.co.uk, Ltd. 134-138 Borough High Street, London SE1 1LB

    If you've forgotten your password, go to
    http://www.theladders.co.uk/ForgotPassword?et_id=84201004

    You are receiving this email because you signed up for GMLadder on Wed Sep 09 08:24:27 EDT 2009 with IP address 81.152.91.205 from eribsskog@gmail.com.

    For technical support and general questions, visit:
    http://theladders-uk.custhelp.com</a></p><p style="margin-bottom:0;">If you have any difficulty clicking on the links above, copy and paste them into your browser.

    		 


    * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *

    This email with attachments is solely for the use of the individual or
    entity to whom it is addressed. Please also be aware that the DnB NOR Group
    

    

    

    cannot accept any payment orders or other legally binding correspondence with
    customers as a part of an email. 

    This email message has been virus checked by the anti virus programs used
    in the DnB NOR Group.
    

    

    


    * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * * *





    5 attachments

    arv1.jpg
    73K
    arv2.jpg
    64K
    arv3.jpg
    40K
    arv4.jpg
    29K
    CV – Erik Ribsskog.doc
    41K



    PS.

    Her er vedleggene:

    arv1

    arv2

    arv3

    arv4

    CV – Erik Ribsskog

  • Jeg proevde aa sende en ny Facebook-melding til Therese Gulliksen fra Rimi Bjoerndal, men hu har visst blokkert meg paa Facebook. Noe saant

    Forresten,

    var ikke du halvt tysk Therese?

    Og Gullik/Gulliksen, er ikke det alkymist/kabalist-navn, (jeg tenker paa at navnet inneholder ordet ‘gull’)?

    Bare noe jeg tenkte paa siden i gaar.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Therese Gulliksen

    31. juliErik Ribsskog

    Hei,

    jeg prøver bare å finne noen tidligere kollegaer, fra Rimi Bjørndal osv., fra den første tida jeg jobba der.

    Var det du som var russ i 1998 vel, og som var grei og tok melka på seinvaktene, da jeg pleide å være sjef osv?

    (Siden det bare var damer der, så var det vanskelig å finne noen, som gadd å gjøre det).

    Venninne av Hanna?

    Jeg har blogg nå, og skriver om mye rart, at jeg har måttet flytte til England, mm:

    https://johncons-blogg.net/

    Håper det var greit at jeg skrev en melding.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    https://johncons-blogg.net/

    johncons-mirror.blogspot.com

    Del

    for 18 timer sidenTherese Gullik

    Hei Erik!

    Det var leeeenge siden! Ja, jeg jobbet på Rimi på 90-tallet sammen med Hanna. He he..ja, jeg likte faktisk å rydde i melkekjøla, gjorde ikke meg noe.. 🙂

    Mamma bor fortsatt på Bjørndal, men jeg har flyttet fra redet for lengst 🙂 Hanna har 1 barn og venter sitt andre om noen uker.

    Hvordan går det med deg?

    Therese Gulliksen

    for 54 minutter sidenErik Ribsskog

    Hei Therese,

    nei det gaar ikke saa bra med meg.

    Jeg har overhoert at jeg er forfulgt av ‘mafian’, paa Rimi Bjoerndal, i 2003, og har flyktet til England.

    Jeg faar ingen hjelp eller informasjon av hverken norske eller engelske myndigheter.

    Jeg ble kastet ut i forrige uke, i Liverpool, etter en urettferdig rettsak, og bor naa paa hostell i Sunderland, uten varmt vann og varmeovn, paa et sted fylt med junkier og kriminelle osv.

    Jeg tror det maa vaere den ‘mafian’ som tuller med meg.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    for 33 minutter sidenTherese Gullik

    Hei,

    det hørtes ikke bra ut.. håper du får hjelp til å løse problemet ditt snart.

    Jeg tok en kikk på bloggen din og der hadde du limt inn teksten som jeg sendte i epost til deg på facebook. Vil du være så snill å slette den? Det er en privat mail som jeg sendte til deg og helst ikke vil dele med resten av verden. På forhånd, takk!

    Mvh

    Therese

    for 2 sekunder sidenErik Ribsskog

    Hei,

    ja jeg skriver om alt paa blogg til jeg faar rettighetene mine.

    Som jeg har sagt til advokat Elden osv. ogsaa.

    Det er jo bare om jobb det her, vi er jo ikke noe kjaerestepar vi.

    Jeg skreiv jo i den foerste meldingen at jeg hadde blogg og, hvor jeg skriver om alt mulig, saa jeg regna med at du skjoente det.

    Jeg har en arbeidssak mot Rimi, (jeg synes butikksjef Kristian Kvehaugen dreiv meg litt vel hardt der, blant mye annet), saa det er mulig at jeg kontakter deg og/eller Hanna og andre igjen seinere angaende dette.

    Vi faar see.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg slutta jo som butikksjef i 2002, og begynte aa studere paa ingenioerhoegskolen, grunnet problemer med sjefene oppover i Rimi.

    Da jobba jeg som laaseansvarlig, for aa beholde Rimi-leiligheten, i W. Thr. gate.

    Lillesoestera di jobba der da, husker jeg, (hu som kjaeresten din, som Hava kalte ‘ape’ vel, pga. moerkt haar vel, var paa, ifoelge deg).

    Men hu slutta med en gang jeg begynte der.

    Saa det var ikke saann at jeg prata noe med henne, saann som jeg husker at jeg noen ganger gjorde med deg og Hanna, at vi prata om Rimi, osv.

    Bare noe jeg tenkte paa.

    Du faar ha en fin helg i Norge etterhvert.

    Jeg prover aa selge en eiendom som jeg sameier, med folk i slekta, (du husker kanskje at det aldri kom noen i slekta mi paa jobben for aa si hei), saa jeg faar kanskje kjoept meg leilighet i utlandet snart, og slipper aa bo paa hostell.

    Vi faar se.

    Du spurte en gang jeg satt i kassa, av en eller annen grunn, om jeg hadde hoert om buskmenn og hottentotter, og det hadde jeg, fordi det pleide mora mi i Larvik, aa prate til meg og lillesoestera mi Pia om, da vi var snoerriser, paa 70-tallet.

    Var det noen av vaare kolleger, (invandrere), som var ‘paa’ deg pga. du visste hva hottentotter var?

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Therese Gulliksen fra Rimi Bjoerndal

    31. juliErik Ribsskog

    Hei,

    jeg prøver bare å finne noen tidligere kollegaer, fra Rimi Bjørndal osv., fra den første tida jeg jobba der.

    Var det du som var russ i 1998 vel, og som var grei og tok melka på seinvaktene, da jeg pleide å være sjef osv?

    (Siden det bare var damer der, så var det vanskelig å finne noen, som gadd å gjøre det).

    Venninne av Hanna?

    Jeg har blogg nå, og skriver om mye rart, at jeg har måttet flytte til England, mm:

    https://johncons-blogg.net/

    Håper det var greit at jeg skrev en melding.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    https://johncons-blogg.net/

    johncons-mirror.blogspot.com

    Del

    for 17 timer sidenTherese Gullik

    Hei Erik!

    Det var leeeenge siden! Ja, jeg jobbet på Rimi på 90-tallet sammen med Hanna. He he..ja, jeg likte faktisk å rydde i melkekjøla, gjorde ikke meg noe.. 🙂

    Mamma bor fortsatt på Bjørndal, men jeg har flyttet fra redet for lengst 🙂 Hanna har 1 barn og venter sitt andre om noen uker.

    Hvordan går det med deg?

    Therese Gulliksen

    for 2 sekunder sidenErik Ribsskog

    Hei Therese,

    nei det gaar ikke saa bra med meg.

    Jeg har overhoert at jeg er forfulgt av ‘mafian’, paa Rimi Bjoerndal, i 2003, og har flyktet til England.

    Jeg faar ingen hjelp eller informasjon av hverken norske eller engelske myndigheter.

    Jeg ble kastet ut i forrige uke, i Liverpool, etter en urettferdig rettsak, og bor naa paa hostell i Sunderland, uten varmt vann og varmeovn, paa et sted fylt med junkier og kriminelle osv.

    Jeg tror det maa vaere den ‘mafian’ som tuller med meg.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til ICA







    Gmail – Oppdatering/Fwd: Påminnelse/Fwd: Deres brev fra 12. juli/Fwd: Fw: Problemer med personalarkiv







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Oppdatering/Fwd: Påminnelse/Fwd: Deres brev fra 12. juli/Fwd: Fw: Problemer med personalarkiv




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Fri, Aug 12, 2011 at 4:47 AM





    To:

    kristine.myhre@ica.no



    Hei,

    takk for Deres arbeidsbekreftelse, som jeg mottok i går.
    Det var kanskje litt dumt, at det ikke stod når jeg jobba som assistent, de første årene i Rimi, på Rimi Bjørndal og Rimi Nylænde, osv., men eller så det greit ut.

    Men jeg lurte fortsatt på det fra intranettet.
    Den konkurransen, Rimi Gullårer, ble sett på som å være prestisjefull.
    Det var kanskje noe av de beste man kunne vinne som butikksjef i Rimi, på den tida.

    Det ble som å få en gullklokke, eller noe, nesten.
    Så det hadde vært artig å hatt dokumentasjon på det.
    For her i England, hvor jeg bor nå, så skal man gjerne kunne dokumentere det man har oppnådd da, og skryte av sine prestasjoner, (mer enn i Norge kanskje).

    Så jeg skulle gjerne hatt noe dokumentasjon, på at jeg vant en sånn driftskonkurranse, for butikksjefer, som ble sett på som å være prestisjefull, (butikksjef-kollega Irene Ottesen gratulerte meg ihvertfall).

    For å vise at jeg også kunne ha suksess, i min tid som leder i Rimi.
    Det hadde vært veldig fint å hatt en utskrift om det, fra intranett, i januar 2002 vel, om at jeg vant Rimi Gullårer, for 2. halvår av 2001.

    Min slekt i Norge, (jeg ble forsøkt myrdet på en gård i en litt fjern slektnings eie, i Kvelde, i 2005, før jeg rømte til England, for andre gang), de sender meg ikke mine papirer, fra høyere utdanning og fra Rimi da.

    Jeg har egentlig et brev, fra Rimi-Hagen, om at jeg vant Rimi Gullårer, (hvor han skrev at jeg var hardarbeidende og var en dyktig leder).
    Men Rimi-Hagen har ikke svart meg på e-post, (jeg tenkte jeg kunne skrive siden han sendte brev til meg, da jeg jobba i Rimi, men likevel), og slekta mi i Norge, jeg vet ikke hva de har gjort med papirene mine, det er jo seks år siden, jeg rømte derfra, og politiet vil ikke etterforske mordforsøk, (jeg overhørte jo, på Rimi Bjørndal, i desember 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', det er derfor jeg slutta der da, som man kan se på det brevet du sendte her om dagen, og bare fortsatte i den jobben jeg hadde, en låseansvarlig-vakt hver fredag, på Rimi Langhus, for jeg fikk også trynet ødelagt, den måneden, som jeg forklarte om til butikksjefen der, Stian Eriksen, i desember 2003, så jeg turte ikke å forsette å jobbe på Rimi Bjørndal, for jeg skjønte at hu Songul Özgyr der, prøvde å finne ut noe informasjon om meg der, i personalmappa osv., hørte jeg at ei pakistansk, litt rund dame der, prata om, på vakta mi. Men men).

    Så hvis dere kan finne om den gangen, som jeg vant Rimi Gullårer, på intranett, så hadde det vært veldig bra.
    Jeg har skrevet om dette på blogg, og synes det er litt ergerlig, at jeg ikke klarer å få dokumentert om dette og.

    Håper dette er i orden, og igjen takk for arbeidsbekreftelse!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/8/4
    Subject: Påminnelse/Fwd: Deres brev fra 12. juli/Fwd: Fw: Problemer med personalarkiv
    To: kristine.myhre@ica.no

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.

    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2011/7/15
    Subject: Deres brev fra 12. juli/Fwd: Fw: Problemer med personalarkiv

    To: kristine.myhre@ica.no
    Cc: post@arbeidstilsynet.no

    Hei,

    jeg viser til Deres brev fra 12. juli, hvor De skriver en arbeidsbekreftelse for meg.

    Den bekreftelsen inneholdt mange feil, så jeg skriver her, hva som er riktig:

    For det første, så skrives etternavnet mitt med to s-er, og ikke en, som i brevet deres.
    For det andre, så er mye av arbeidshistorikken helt feil.
    Her er sånn det riktige er, (sånn som jeg husker det):

    Desember 1992 – september 2003: Rimi Munkelia, Oslo. Butikkmedarbeider, (deltid).
    September 1993 – juni 1994: Rimi Nylænde, Lambertseter. Butikkmedarbeider, (heltid).
    Juni 1994 – Desember 1994: Rimi Nylænde, Lambertseter, Oslo. Aspirant.
    Januar 1995 – mai 1996: Rimi Nylænde, Lambertseter, Oslo. Assisterende Butikksjef
    Mai 1996 – oktober 1998: Rimi Bjørndal, Oslo: Assisterende Butikksjef.

    Oktober 1998 – oktober 2000: Rimi Nylænde, Lambertseter, Oslo: Butikksjef.
    Oktober 2000 – mai 2001: Rimi Kalbakken, Oslo. Butikksjef.
    Mai 2001 – Juni 2002: Rimi Langhus, Ski. Butikksjef.

    Juni 2002 – Desember 2003: Rimi Bjørndal, Oslo. Låseansvarlig, (deltid).
    Mars 2003 – August 2004: Rimi Langhus, Ski. Låseansvarlig, (deltid).
    Håper dere kan rette opp dette!

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    PS.
    Hadde dere kunnet sjekke de første utgavene av Rimi-nytt, i 2002, for der står det nok det, at jeg vant Rimi Gullårer, andre halvår 2001, som butikksjef Rimi Langhus.

    Skulle gjerne hatt papirer på det.

    Hva har skjedd med kursbevis forresten, jeg var på mange kurs, i ledelse, arbeidsrett, frukt, sikkerthet, etc., etc.


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2011/7/5

    Subject: Fwd: Fw: Problemer med personalarkiv

    To: kristine.myhre@ica.no

    Hei igjen,

    forresten, det stod vel i 'Rimi-nytt' at jeg vant Rimi Gullårer, som butikksjef, Rimi Langhus, for andre halvår, 2001.

    Kanskje dere kunne være så snille og funnet det der, siden dere ikke har brevet jeg fikk fra Stein Erik Hagen da jeg vant det konkurransen?

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2011/7/5
    Subject: Re: Fw: Problemer med personalarkiv

    To: kristine.myhre@ica.no

    Hei,


    ja, jeg kan godt få en arbeidsbekreftelse.
    Jeg synes forresten det er rart at dere ikke har de andre papirene.
    Hva kan dette komme av?

    Kanskje dere har noen andre kursbevis, eller lignende, i mappa mi, som dere kan sende?

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    2011/7/5 <kristine.myhre@ica.no>

    Hei.

    Vi har dessverre ikke noe kopi av de

    dokumentene du ber om i din mail. Dette er også dokumenter som vi ikke

    er pålagt å oppbevare i våre arkiver. Hvis du ønsker en arbeidsbekreftelse

    på dine ansettelsesforhold hos oss kan jeg få utarbeidet dette. Attest

    er det kun den nærmeste leder som kan utforme.

    Gi beskjed hvis du ønsker en slik arbeidsbekreftelse.

    ————————————

    Ha en fin dag!!

    Med vennlig hilsen:

    Kristine Myhre

    HR-Konsulent, ICA Norge

    HR-Service

    22891849

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>


    05.07.2011 12:07

    To

    		 kristine.myhre@ica.no

    cc

    Subject

    		 Re: Fw: Problemer med personalarkiv

    Hei,

    personnummeret mitt er 250770 30568.

    (Min ny adresse i England er forresten:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia

    I tilfelle dere trenger den.

    Dere kan eventuelt også bare scanne dokumentene og maile dem hvis det er

    enklere).

    Bare kontakt meg hvis dere trenger noe mer informasjon.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/7/5 <kristine.myhre@ica.no>

    Hei Erik.

    Må be deg om å sende oss fullt personnummer slik at vi kan se om

    vi får søkt deg opp i våre systemer.

    ————————————

    Ha en fin dag!!

    Med vennlig hilsen:

    Kristine Myhre

    HR-Konsulent, ICA Norge

    HR-Service

    22891849

    —– Forwarded by Kristine Myhre/KRM00/ICA/NO/ICA on 05.07.2011 09:19

    —–

    Inkommande e-post 04.07.2011 12:00.

    Till

    hrservice@ica.no

    Kopia

    Dold kopia



    Från

    Tina Mjørud/TMJ00/ICA/NO/ICA

    Ärende

    Fw: Problemer med personalarkiv

    Brevtext

    Tar dere tak i dette? Vennligst svar kunden direkte og ikke via meg.

    Med vennlig hilsen

    Tina Mjørud

    ICA Customer and Store Service Department Norway

    Telefon direkte: +47 22 89 18 09

    —– Forwarded by Tina Mjørud/TMJ00/ICA/NO/ICA on 04.07.2011 11:58 —–

    Inkommande e-post 04.07.2011


    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    2011-06-30 23:27

    To: ica@ica.se

    cc: post@arbeidstilsynet.no

    Subject: Problemer

    med personalarkiv

    Hei,

    jeg ser i Aftenposten.no at mange på ICA's hovedkontor, i Norge, på Sinsen,

    har fått sparken:

    http://www.aftenposten.no/okonomi/article4160852.ece

    Kanskje de som tuller med meg der, har fått sparken, tenker jeg nå.

    Så jeg prøver igjen.

    Kan dere være så snill å sende meg fra min mappe i personalarkivet:

    – Kopi av brev fra Stein Erik Hagen, som jeg fikk da jeg vant Rimi Gullårer,

    som butikksjef, Rimi Langhus, andre halvår 2001.

    – Kopi av kursbevis, (som f.eks. kurs i praktisk butikkledelse og arbeidsrett

    for butikksjefer holdt av Jon Bekkevoll i 2001 vel).

    – Attest for at jeg har jobbet fire år som butikksjef i Rimi, på Rimi Nylænde,

    (1998 til 2000), Rimi Kalbakken, (2000 til 2001) og Rimi Langhus (2001

    og 2002). Og at jeg jobbet seks år som assistent og aspirant/låseansvarlig,

    og at jeg jobbet til sammen fra jula 1992 til høsten 2004, i Rimi, i en

    rekke forskjellige stillinger og butikker, i Oslo og Follo.

    Driver også å prøver å få LO til å ta arbeidssaken min mot ICA, for jeg

    ble tullet med av distriktsjef Fjellhøy, med flere, som butikksjef, så

    mye at jeg måtte slutte, syntes jeg.

    Så sender kopi til LO.

    Og til Arbeidstilsynet, som Jussbuss har anbefalt meg å kontakte, for å

    få dere til å sende disse papirene, (men som ikke svarer).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ATTENTION:

    This e-mail may contain confidential information that is intended solely

    for the addressee. If you are not the intended recipient, you should delete

    this message and are hereby notified that any disclosure, copying, or distribution

    of this message, or the taking of any action based on it, is strictly prohibited.

    ATTENTION:

    This e-mail may contain confidential information that is intended solely

    for the addressee. If you are not the intended recipient, you should delete

    this message and are hereby notified that any disclosure, copying, or distribution

    of this message, or the taking of any action based on it, is strictly prohibited.

    ATTENTION:

    This e-mail may contain confidential information that is intended solely

    for the addressee. If you are not the intended recipient, you should delete

    this message and are hereby notified that any disclosure, copying, or distribution

    of this message, or the taking of any action based on it, is strictly prohibited.





  • Jeg fikk et nytt brev fra ICA

    img114

  • Jeg forstår at det oppstår forargelse mot norsk presse, for avisene skriver for eksempel ikke om at jeg ikke får rettighetene mine og er forfulgt

    pressen skriver ikke et kvekk

    http://www.vg.no/nyheter/innenriks/oslobomben/artikkel.php?artid=10097544

    PS.

    Det norske samfunnet er i disse dager litt som en utro kone, som har blitt tatt på fersken og fått bank av mannen sin, vil jeg kanskje si.

    Og som så vil ha sympati, og late som at hun er en engel.

    Så det er kanskje litt vel mye krokodilletårer osv., når pressen skriver sånn her, vil jeg kanskje si.

    Men men.

    Bare noe jeg tekte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg lurer litt på om hele det terrorangrepet er noe muslimsk plott, forresten.

    For hvis muslimene skal få en kilo gull, for å dra tilbake til hjemlandene sine.

    Så er vel kanskje dette noe som noen muslimer kunne ha funnet på?

    De er jo så glad i gull, (må man vel kanskje si).

    (Husker jeg fra da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, og Sema Özgyr, (fra Tyrkia/Kurdistan, yngre søster av Hava, som fikk sparken fra Rimi Bjørndal, for å ha stjålet sigaretter, den samme sommeren), kom hjem fra ferie, sommeren 1998 vel, fra Dubai, eller Islamabad, eller noe vel, iført en litt sexy vel, tigermønstret topp, samtidig med at hun sa at de, (altså familien hennes, foreldrene hennes pleide å vaske på Rimi Bjørndal, ansatt i firmaet Kvalitetsrengjøring vel, drevet av Viggo og May-Britt vel, fra Nord-Norge og med kontorer i Sannergata, på Øvre Grunerløkka), hadde ‘kjøpt gull’.

    Så sånn var det).

    Noen fra Norge, ville vel kanskje heller sagt 100.000 kroner, eller noe?

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    manifest gull

  • Jeg sende en Facebook-melding til Hanna Østberg fra Rimi Bjørndal

    facebook melding hanna østberg rimi bjørndal

    PS.

    Her er mer om dette:



    Erik Ribsskog

    for 2 sekunder siden

    Erik Ribsskog


    • Hei Hanna,

      det er jeg som var sjefen, på vaktene du jobba, (seinvaktene), på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998.

      (Eller om du begynte der i 1997).

      Jeg husker du fortalte det, at du også jobba noen seinvakter, på Rimi Ryen, hos hu 'gamla' Kjersti vel.

      Men du jobba sammen med en ung assistent.

      Og dere bare tulla og det var ikke så alvorlig der, som på Rimi Bjørndal, når jeg var sjef, sa du.

      Du klagde litt da.

      Men, hu ringte jo meg, hu Kjersti, og ville at jeg skulle hjelpe henne med butikken, for hu sleit fælt, med assistenter osv. vel, etter mange år i Rimi, og enda butikken ikke var så stor.

      Det ble vel mye forrandringer kanskje.

      Jeg hjalp henne på en vakt, men jeg hadde jo min egen butikk og drive, jeg synes ikke det ble riktig, å drive to butikker.

      Og jeg var på møte, på Oslo Plaza, hvor Rimi-Hagen holdt tale, i forbindelse med 25 års jubileet for Rimi, eller hva det var igjen.

      Og da kommenterte han, i den talen om hu fra Rimi Ryen, hu litt eldre dama.

      Noe hadde skjedd, hu måtte pensjonere seg, eller hadde blitt sjuk eller død, eller noe.

      (Jeg hørte ikke helt, for det var ikke høytaler der vel).

      Regionsjef Jon Bekkevoll, stod opp, under talen til Rimi-Hagen, og sa 'hu er ikke det nå lenger', (eller noe), ut i lufta, mot Rimi-Hagen, da Rimi-Hagen sa at hu Kjersti hadde vært butikksjef i mange år.

      Så det var 'krig' mellom Bekkevoll og Rimi-Hagen virka det som for meg.

      Hva het hu Rimi Ryen-dama og hva skjedde med henne, veit du det?

      Dere hadde det visst bare morsomt der, så hu fikk vel masse slit da, siden dere ikke gjorde jobben deres?

      Og til slutt så tok hu sjælmord.

      Var det dette som skjedde?

      Bare lurte.

      Har sent til Therese og, for en del dager siden.

      Fant dere på vår kollega Karl Henrik Burud vel, sin Facebook-side.

      Håper du kan svare, det er ikke meninga å kjefte, er bare nysgjerrig på hva som foregikk i Rimi.

      Jeg hørte en gang Bekkevoll si at jeg var like sær som hu Rimi-Ryen dama.

      Så jeg har kanskje blitt angrepet av han, for jeg har arbeidssak mot Rimi, etter å ha vært butikksjef, på Rimi Kalbakken, etter Rimi Nylænde, og på Kalbakken så ble jeg lurt opp i stry, av sjefene oppover i systemet, i Rimi, vil jeg si.

      Har siden hørt, i 2003 og 2004, at jeg er forfulgt av 'mafian', (hvem nå de er), og ble forsøkt myrdet, i Kvelde, i 2005.

      Politiet gir ingen hjelp, vil ikke etterforske mordforsøk og vil ikke si hvem denne 'mafian' er.

      Så jeg lever som flyktning i England da, siden 2004 først og siden fra 2005 igjen.

      Mvh.

      Erik Ribsskog