![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Personlige opplysninger…
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jul 16, 2008 at 10:59 PM | |||||||||||||||||||||||||||||
|
To: Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> | ||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Personlige opplysninger…
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jul 16, 2008 at 10:59 PM | |||||||||||||||||||||||||||||
|
To: Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> | ||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Personlige opplysninger…
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jul 16, 2008 at 8:51 PM | |||||||||||||||||||||||||||||
|
To: Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> | ||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Personlige opplysninger…
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jul 16, 2008 at 4:33 PM | |||||||||||||||||||||||||||||
|
To: Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> | ||||||||||||||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||||||||||||||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Personlige opplysninger…
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Wed, Jul 16, 2008 at 3:22 PM | |
|
To: Thomas Kvehaugen <thomas.sk@hotmail.com> | ||
| ||
På Rimi Bjørndal, så var det forresten en kar som jobbet, som het Petter, vel, som faren, eller familien, var noe Bandidos, tror jeg.
Det var mulig det var de samme Bandidos, som hadde vært i butikken, rundt 1996.
Jeg ble jo ansatt av Skodvin, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, igjen, i 2002, etter at jeg egentlig hadde fått nok av Rimi, men jeg skulle jobbe der to dager i uka, ved siden av studier, for å beholde rimi-hybelleiligheten, eller ‘bedsit’, som det vel heter på engelsk.
Det var jo kjøkken og stue/soverom, i et rom, og hybelleilighet, er vel kjøkken i eget rom(?)
Samme det.
Men da, så ledet jeg først butikken, i noen uker, om sommeren.
Så om høsten, så var jeg tilbake der, for å jobbe to vakter i uka da.
Og dreiv jeg og rydda noen hyller, sammen med en som het Chris der osv.
Eller Chistoffer kanskje, noe sånt.
Og da, er det mulig at han ikke visste at jeg var såpass gammel som jeg var allerede da, for jeg ser vel kanskje litt yngre ut, enn jeg er.
Og da hadde jeg begynte med ny frisyre osv., for jeg var så bleik, og da så det så rart ut, siden jeg hadde begynt å få noe viker osv., så en frisør, på Oslo City, forrandra frisyren min osv, en gang jeg var der.
Først, så likte jeg det ikke, men etterhvert, så synes jeg det var greit, for det så så rart ut, for jeg var så overarbeida, så da syntes det så bra, at jeg hadde begynt å miste håret osv., men det syntes ikke så bra, med den nye frisyren, som de bytta til, på den frisøren på Oslo City, så da tenkte jeg, at jeg kunne jo like gjerne ha sånn frisyre da.
Så sånn var det.
Men da så jeg kanskje yngre ut da.
Eller kulere kanskje.
Noe sånt.
Og da begynte han Chris, og si noe sånt, at han Petter da, hvis det var noen jeg ville ha drept.
Så måtte jeg prate med han Petter da.
For han hadde visst noe Bandidos osv. i familien da.
Så sånn var det.
Seinere, så spurte han Petter, om jeg kunne lage en cd til han, med sanger, fra 80-tallet.
Det gjorde jeg da.
Noe Bon Jovi, LA Guns, Guns & Roses sikkert, osv.
Selv om den heavy, eller puddel-rocken, aldri var det jeg pleide å høre på egentlig.
Men jeg hadde kamerater som hørte på det, så jeg kunne en del av banda.
Og jeg pleide ofte å brenne musikk cd-er osv, til folka på jobben.
Jeg var vant til det, fra da jeg jobba som butikksjef.
For det var liksom min måte, å prøve å bli kjent med kollegaene osv.
Sånn for å prøve å være på god fot, eller bølgelengde, med dem da.
Sånn, også for å prøve å unngå problemer på jobben, pga. at medarbeiderne ikke likte sjefen (meg) osv.
For da ble det gjerne noe laber arbeidsinnsats, stjeling e.l. da.
Så det ble til at jeg brente ganske mange cd-er, for medarbeidere osv.
Men jeg var så vant til det, det var nesten en del av imaget mitt, etterhvert, eller hva man skal kalle det, at jeg fikk tak i nesten alt mulig, av musikk og filmer, på nettet.
For jeg synes det var artig, at man kunne få tak i nøyaktig den musikken, eller filmene, som man så etter, uten å gå i platebutikken f.eks.
Og det er jo ikke alt av musikk osv., som er så enkelt å få tak i butikken.
Og jeg hadde høy telefonregning, (før adsl kom), osv., så det ble til, at jeg ikke hadde så mye penger, til å kjøpe cd-er for osv.
Så det ble til, at jeg lastet ned mye musikk da, og filmer osv., og etterhvert, lærte en del, om hvilke programmer man kunne bruke osv.
Selv om Frederick på Rimi Bjørndal, også var veldig god på det, han viste meg et program som het Emule osv., og der var det ganske mye musikk osv.
Så sånn var det.
Så hvorfor jeg skriver det her.
Jeg skriver om alt mulig som foregikk, så ta tar jeg med det her og, siden jeg kom på det.
Han begynte å jobbe på en bensinstasjon etterhvert, han Petter, hvis jeg husker riktig, av en eller annen anledning.
Også synes han sånn 80-talls stil, var artig da, sånn heavy-stil kanskje, noe sånt.
Så det synes jeg var rart, som vokste opp på 80-tallet da, men sånn var det.
I Oslo, så er jo folk ganske opptatt av sånn stil og image osv. så.
Broren min, hadde peil på merkeklær osv.
Så da begynte jeg etterhvert, å prøve å skjønne meg litt på sånt og, så jeg gikk en del i sånne merkebutikker og kule klesbutikker og sånn i Oslo, må jeg innrømme.
Men her i Liverpool, så er det en god del mindre fokus på å være kul, eller trendy da, enn i Oslo, må jeg vel si.
Og nå driver jeg jo å skriver så mye på blogg osv., så jeg får ikke gjort noe jobb nesten, så jeg har ikke penger til å kjøpe klær uansett så.
Og, kofferten min, med de klærna jeg hadde igjen, fra da jeg studerte i Sunderland, den lå jo igjen etter meg, etter at jeg ble forsøkt drept, på gården til onkelen min, i Kvelde, i Larvik.
Så da jeg kom til Liverpool, ca. 4 dager, etter dette.
Så hadde jeg bare en olabukse, og en genser, og en t-skjorte.
Som jeg hadde på meg, da de folka kom på gården der, for å skyte meg da.
Og jeg hadde ikke så mye penger egentlig.
Jeg måtte jo få meg et sted å bo osv.
Og jobb.
Så jeg har ikke så mye klær osv., her i Liverpool.
Her har jeg bare et par bukser, og noen t-skjorter, og en jakke, og et par tennis-skjorter osv.
Så jeg vil vel si, at jeg egentlig mer er en flyktning nå.
Siden jeg ikke har klærna mine, eller papirene mine, eller noe som helst, og siden jeg ble jaget fra Norge, og myndighetene ikke gir noe hjelp.
Så da skjønner jeg, at noe er galt i Norge.
Så det er derfor jeg skriver, om ting som har skjedd.
I håp om at det kan være noe i forbindelse med det som er galt da.
Så får man se hva som skjer.
Vi får se.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Sånn, når jeg tenker tilbake på den tiden jeg jobbet på Rimi Bjørndal nå, så kan det jo virke for meg, som at denne butikken, var midt i en slags front, med noe norsk og muslisk undergrunn da, eller hva man skal kalle det, Bandidos og noe muslimsk mafia da, må jeg vel si, at jeg synes det virker som.
Men hvorfor, ville Skodvin i Rimi, plassere meg, en kar fra Vestfold, som bare hadde bodd i Oslo, siden 1989, i en butikk, hvor det var mye mafia, eller hva man skal kalle det da.
Ble jeg brukt som noe ‘target-guy’ eller ‘drone’, av myndighetene, da jeg jobbet der?
Jeg husker jo, at Skodvin, ville ha meg som assistent på Rimi Klemetsrud, som det het før (Nå Rimi Mortensrud), som også ligger i bydel Søndre Nordstrand, i 1993.
Den dagen Johan Jørgen Holst døde, husker jeg.
Men jeg og han som var butikksjef på Rimi Klemetsrud da, (noe med Løvland? Noe sånt)).
Vi kom ikke så bra overens.
Jeg sa at OBS Triaden ikke var det værste stedet å jobbe.
Og det likte ikke han, for han kjente noen som hadde jobbet der, eller i familien hans, og han var sterkt uenig i det da.
Jeg sa det bare, fordi man er jo ikke ment å prate dritt om sine tidligere arbeidsgivere, i jobbintervju osv., hadde i hvertfall jeg lest noe tips om osv.
Men men.
Det ble til, at jeg ble aspirant, på Rimi Nylænde, på Lambertseter, i stedet.
Dette var det Skodvin som bestemte.
Og så, etter at jeg hadde opperert kneet, på Aker, i 1986, så ble jeg assistent, etter Skodvins forslag, på den større butikken, Rimi Bjørndal da.
Også i Søndre Nordstrand bydel.
Så om Skodvin er noe med etterttning, eller Stay Behind, eller noe.
Jeg vet at en med navn Skodvin, er i nyhetene innimellom, fordi han har en høy stilling innen etterettning osv.
Om det kan være en link der.
I 2005, så ble jeg jaget vekk, fra gården, til dama til onkelen min.
Det var noen folk som skulle drepe meg, hørte jeg, skyte meg.
Men jeg kom meg unna.
Jeg hadde flaks.
Hun dama til onkelen min.
Grethe Ingebrigtsen.
Hun bor nå i Østfold, hun flyttet til en gård, eller noe, der, i 2006, var det vel.
Mens onkelen min, ble på Kvelde, i Larvik, på den gamle gården hennes der.
Og hun, hadde en far, eller stefar, som også var noe innen etterettning, eller hadde vært det.
Så om det var en link der, til hvorfor jeg ble forsøkt drept?
Stay Behind, eller noe politi/ettettning, har brukt meg som noe target guy/drone.
Og da, som de ikke hadde bruk for meg lengre.
Så ville de drepe meg.
Og dette kan eventuellt, ha noe med militæret å gjøre, mistenker jeg.
Siden befalet trakasserte meg så mye der.
Jeg tror noe må ha vært galt der.
Jeg mistenker at det kan være noe sånt.
Så hvor folks rettigheter blir av i alt dette ‘phoney’-e greiene, fra myndighetene, eller Stay Behind, eller hvem det er, det kan man lure på.
Jeg husker jeg leste, at Inka-sivilisasjonen, ikke blir ansett å være så høyverdig, lengre.
Etter at de fant ut, at Inkaene ofret mennesker.
Jeg vet ikke hva man skal si om vår vestlige, eller norske, sivilisasjon, da.
Men at den nødvendigvis er så særlig mer høyverdig, enn Inka-sivilisasjonen.
Det er jeg ikke så sikker på.
Jeg synes kanskje de som jobber innen Stay Behind, eller etterettning, kanskje heller skulle risikere sine egne liv, istedet å begynne å tulle, med andres liv, for eksempel mitt, som jeg nok må si, at jeg synes det virker som at, har forekommet.
Så får vi se hva som skjer.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Han her, var visst kunde, på Rimi Bjørndal.
Jeg husker han såvidt, han var ikke noe ovenpå, eller noe, såvidt jeg kan huske.
Det var Thomas, sønnen til butikksjefen Kristian, som fortalte meg at det var Marius Müller osv.
Men jeg var så opptatt av å få butikken bra, så jeg brydde meg ikke så mye om sånt.
Det var bandidos i butikken, og alt mulig der.
Det synes jeg kanskje var litt rart.
Men jeg tenkte bare på å prøve å holde butikken i bra stand jeg da.
Men jeg likte ikke helt det, at folka skulle gå med bandidos-jakker i butikken osv.
Så jeg var kanskje ikke blidest på dem.
Så jeg tror ikke dem følte seg så hjemme der da, så etterhvert så slutta dem vel å handle der, uten at jeg skal si om det var min skyld, eller ikke.
Jeg bare ble litt irritert, vi måtte liksom ha kontroll på butikken vi da, jeg og Irene og Kristian.
Og dem klagde så fælt, da jeg begynte der som assistent, at det var så mye tull med personalet osv.
Så da ble det bare sånn, at man ble irritert, for alle ting, som ikke var som det skulle da.
Så det var vel ikke så kult å være medarbeider der alltid, da jeg jobbet, kan jeg tenke meg, i hvertfall ikke hvis dem tok lange pauser osv.
Selv om jeg var vel sivilisert nok fra før jeg begynte der.
Men Irene og Kristian, var så fortvilte over situasjonen i butikken da, så det ble sånn at man ble veldig engasjert, og ble motivert for å få butikken bra og i orden osv. da.
Noe sånt.
Da jeg begynte å studere igjen, i 2002, så var det i samråd med fastlegen min.
Jeg var veldig overarbeidet, etter mange års nesten slavearbeid, på luselønn, må man vel nesten si, i Rimi, så jeg, ville gjerne ha en ny karriære da, og bli fri fra Rimi åket, må jeg vel nesten kalle det.
Så da tror jeg han legen synes det var en bra ide, at jeg begynte å studere igjen osv.
Søstra mi, hadde fortalt meg, at hun hadde noen venninner, som hadde fått ny utdannelse, på atføring osv., av noe lege da.
Men selv om jeg var veldig sliten og overarbeidet, fra Rimi, så klarte jeg ikke å få meg til å tigge legen om noe sånt.
Men jeg lagde en plan da, mens jeg var sykmeldt, at jeg kunne begynne å studere igjen, fra høsten.
Og få datautdannelsen min i orden.
Jeg hadde jo mange godkjente fag fra datahøyskole fra før, fra begynnelsen av 90-tallet, så da kunne jeg, roe ned litt, og også ha litt fritid osv., og komme meg igjen fra denne slavedriften, fra Rimi, vil jeg kalle det.
Og det husker jeg, at legen var enig i, at det hørtes fornuftig ut osv.
Så da ble det sånn.
Men jeg jobbet noen måneder på våren, på Rimi Langhus, før jeg sluttet.
Og om sommeren, så jobbet jeg på Rimi Bjørndal, når Irene hadde ferie.
Og da dro han ambulerende der, til Trondheim, så da var jeg alene om å lede Rimi Bjørndal, noen uker, sommeren 2002, mens Irene hadde ferie da.
Så begynte jeg å studere.
Men sånn som jeg har skjønt det nå, så har politiet, eller noe sånt, torpedert studie-planene mine, og brukt meg som noe ‘target-guy’, eller ‘drone’, mot noe mafia, eller hvem vet hva, og har ødelagt studie-planene mine.
For jeg ville da gått ut fra datahøyskole, eller HiO da, sommeren 2005, med en bachelor informatikk.
Og da var arbeidsmarkedet veldig bra for folk med slik utdannelse.
Og da ville jeg nok ha fått en veldig bra jobb.
Men istedet så har politiet, eller hvem det er, bare tulla med meg, og risikert livet mitt, eller prøvd å drepe meg, eller hva de har.
Jeg mener at hvis de skal tulle sånn med folk, så må det være frivillig og avtalt i såfall.
Man kan ikke bare ta en person, mot den personens vilje, og tulle rundt med den, og ødelegge livet, og bruke som ‘target guy’ og ‘drone’, og det som er.
Det er fascistisk, og usivilisert og inhumant, mener jeg.
Så om politiet har tatt myteri, og nå er en gjeng med fascister, som ingen har kontroll på.
Hva vet jeg.
Det er mulig.
Jeg ville i hvertfall ikke sett helt bort fra det.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Hei Thomas,
Between Thomas Kvehaugen and You
June 23 at 2:03pm
hvordan går det på Shell osv. da, hvis det var riktig firma igjen?
Det kan se ut som Stabekk vant tippeligaen i år, jeg følger ikke med så bra lengre, siden jeg ikke er i Norge.
Jeg bare lurte på om du hadde giddi å gjort meg en tjeneste eventuelt?
Jeg ringte Rimi, eller ICA-gruppen da, for en uke siden, eller noe, vel.
Og da ble jeg satt over til å prate med en av søstrene dine, som heter Therese vel.
Og hu sa hu skulle sende noen filer fra personarkivet, for det var derfor jeg ringte.
Men jeg har ikke klart å se at det har dukka opp noen dokumenter her enda.
Så jeg lurte på om du hadde hatt mulighet til å eventuelt sjekke om det, om de filene har blitt borte i posten eller noe eventuelt?
Hvis du har muligheten til det da.
På forhånd takk for hjelpen i hvertfall i såfall.
Med vennlig hilsen
Erik
June 23 at 9:57pm
Halla:) Skal høre med søss jeg. Ikke Shell på meg. Driver Rema-butikk jeg nå. Samme driten som alle andre kjeder har jeg funnet ut… så søker på andre jobber for tiden… Håper alt er vel
Thomas
June 23 at 10:22pm
Hei,
takk for svar!
Det høres kult ut, det er noe brev fra Stein Erik Hagen der osv., som jeg fikk da jeg jobba som butikksjef på Rimi Langhus, og vi vant noe sånn gullårekonkurranse, i 2001, vel, som jeg gjerne skulle ha hatt, og lagt ut på bloggen, for det er noe slags mafia-greier, som foregår, har jeg forstått, så kanskje det er mulig å få noe hjelp av myndighetene, hvis man har noen bra papirer, tenkte jeg da.
Rema-butikk var det ja.
Ja, jeg fikk jo nok, etter at jeg etter 8-10 år i Rimi, ble lurt, på lønna, da jeg bytta butikk, fra Rimi Nylænde til Rimi Kalbakken, som jo er dobbelt så stor i omsetning, og jeg distriktsjef Anne Neteland, ikke ville ha noe møte med meg, før jeg byttet butikk, og ikke engang tok opp temaet lønn, før jeg byttet.
Da bestemte jeg meg, for at jeg hadde hatt nok av Rimi, og ville prøve å få en karriære, i en mer sivilisert bransje, eller hva man skal kalle det.
En bransje hvor man ikke blir drevet rovdrift på i samme grad som i butikk da, eller hvordan man skal forklare det.
Da jeg gikk på skole osv., så var det jo ikke sånn, at jeg satt og leste lekser hele tida på fritida, jeg dreiv vel med andre ting som data, fotball og elektronikk osv., så det var vel egentlig aldri meningen min, å jobbe i butikk hele livet, altså, ettersom, at når man jobber i butikk, som butikksjef f.eks., så blir det ofte sånn, synes jeg, at man ikke får så mye tid til å drive med andre ting, og da blir det litt kjedelig for meg egentlig.
Så jeg bestemte meg for å slutte i Rimi da.
Og begynne å studere, men det gikk vel rett vest, det vil si, at jeg tror politiet brukte meg som noe ‘target guy’, mot noe mafia, eller noe.
Så det er vel mektige krefter i sving, hvis man ønsker å forlate butikkyrket, så bare for å advare om det.
Men men.
Ellers, så kom jeg på at Irene, da du måtte slutte som butikksjef, på Rimi Munkelia, fortalte rykter om deg, om at du hadde ‘tulla’ med safen der.
Jeg vet ikke hvorfor Irene fortalte det til meg, men det var vel ikke lov av henne å spre sånne rykter.
Så jeg synes dette var rart, og lurer på hva som har foregått.
Jeg lurer på om jeg legger det her på bloggen jeg, siden det kommer fram noen ting om hva som har foregått i Rimi osv.
Jeg har lagd website da forresten, www.johncons.com.
Du kan jo kikke der, hvis du har tid, så håper jeg det er i orden at jeg legger det her på nettet, og igjen takk for hjelpen med det brevet fra Stein Erik Hagen osv., da skylder jeg deg en tjeneste!
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Source: www.johncons.com
Share
Today at 12:12pm
Hei Thomas,
jeg fikk brev fra søstra di i dag da.
Angående personalarkivet hos Rimi osv.
Dem klarte ikke å finne noen filer da, men takk alikevel, for bryderiet.
Jeg prata med Irene, fra Rimi Bjørndal, her forrige uke også.
Og hu forklarte mer, om hva hun hadde hørt var grunnen til at du fikk sparken på Rimi Munkelia.
Jeg prøvde å ringe deg om det her, men jeg fant ikke telefonnummeret ditt i telefonkatalogen online osv.
Det Irene sa da, var at faren din Kristian, som jo var sjefen min et par år på Bjørndal, da du også jobba der.
Irene sa, at Kristian, hadde sagt, at du fikk sparken der, fordi du hadde noen kamerater, som hadde fått deg til å låne dem penger.
Så hadde du tatt penger fra safen da, så hadde det vært feil i safen lenge, eller noe.
Og at det var hun Charlotte, eller noe, som jeg jobba sammen med på Rimi Nylænde, som hadde finni ut av det her, eller noe.
Men det var ihvertfall hva Irene sa, at Kristian hadde sagt osv.
Men det er vel litt rart, hvis faren din, driver å prater med Irene om sånt.
Og hu andre søstra di, er jo gift med Morten Jenker, skjønte jeg.
Og jeg husker jeg dreiv å sjekka opp litt, en dame, fra Rimi Karlsrud, som het Sophie, vel, og som studerte jus vel.
Så på en fest, hos en som het Geir, fra Rimi Karlsrud, i rimi-leilighetene i W. Thr. gt., så smeller det fra han Jenker, når jeg stakk, noe om han at hu skulle suge pikk, eller noe sånt no.
Så hva det var med han Jenker, det skjønner ikke jeg.
En gang så skulle han ha meg til å bære ølen for han, husker jeg.
Så om han trodde jeg var noe slave eller noe, jeg vet da søren jeg.
Men det er vel ikke mangelvare på litt ujavne folk, i Rimi, eller Ica, må man vel kunne si.
Så hva det er som kan ha skjedd med de papirene, det veit jeg ikke.
Og sorry hvis jeg skriver for detaljert om det som skjedde med safen der osv., men når sånne rykter går, så er det vel like greit å finne ut av det.
Jeg mener at jeg ble vel involvert i det her, da Irene sa fra til meg om det her, rundt år 2001, var det kanskje, uten at jeg skal påstå året nøyaktig.
Så da tenkte jeg, at noe kanskje kunne være galt, siden det gikk sånne rykter da, må man vel si.
Så tenkte jeg, at det kunne være noe løgn da.
At det var noe noen sa, som ikke var sant da, så det er derfor jeg begynte å tenke mer på det her igjen osv.
Så beklager hvis det ble dumt i forbindelse med det, men da er det kanskje noen som har trua deg eller noe, at det var derfor ble tull med safen på Munkelia, så det er vel ikke umulig, og da er vel du unnskyldt da egentlig, for det er vel ikke så kult med trussler osv., hvis man blir truet av noen gangstere osv., så er det kanskje ikke alltid at man har like mye man skulle ha sagt kanskje, uten at jeg kjenner til nøyaktig hva som skjedde.
Men da har jeg prøvd å forklare i hvertfall, så får jeg håpe at det var i orden.
Med vennlig hilsen
Erik Ribsskog
Og noe annet jeg tenkte på nå.
Det er, jeg er jo vant til å drive mye med programmering osv.
Fra to datahøyskoler, og et universitet i England, men også på fritiden, fra jeg var sånn 11-12 år, da jeg fikk sånn Vic-20 datamaskin, av fattern.
Da var de kassett-spillerne, for Vic-20 og C64, de var utsolgt, i et halvt år, eller noe, i Norge, ettersom jeg skjønte, de gangene jeg ringte databutikken i Vika i Oslo.
Så jeg fikk jo ikke lagret eller kjøpt noe spill da.
Men med den datamaskinen, så fulgte det med en bok, hvor det stod noen spill, som man kunne taste inn koden på da.
Fra 10 til 40 linjer kanskje.
Så tastet jeg inn mange av de spillene da.
Men så måtte man jo skru av strømmen på VIC-20, en gang i mellom.
Og da måtte jeg taste inn spillene på nytt.
Og etterhvert, så ble jeg jo ganske vant til dette da.
Samtidig, som jeg fulgte den opplæringen, i Basic-programmering, som også stod i den boka.
Så etterhvert, så skjønte jeg jo mer og mer av Basic programmeringen da.
Og ble vant til å lage spill og sånn selv.
Kronespill, og alarmklokke, noe space-invaders kopi, og senere kryssordprogram, hesteløp-program og tippeprogram osv.
Som alt ble lagd på fritiden, untatt kryssord-kompilerings-programmet, som ble lagd på NHI, som en prosjektoppgave, på 2. året der.
Med rektor Ole Øyen, som rådgiver.
Jeg gikk aldri til han, for jeg likte ikke han så godt.
Men algortimene, og sånn, var veldig kompliserte, vil jeg tro.
Og jeg har senere sett et kryssordprogram, laget av en nordmann, som ble solgt kommersielt.
Som kunne minne kanskje litt om mitt program, som jeg fikk dårlig karakter på.
Men jeg vet ikke hvem som lagde programmet først.
Og Ole Øyen, slutta i 94 på NHI, hørte jeg.
Og jeg skulle egentlig på møte, på NHI, og klage på karakteren på kryssordprogrammet.
Men, det var mens vi var på øvelse i militæret, på Kongsberg, og troppsjefen, ville ikke la meg gå av bussen, og ringe NHI, å forklare at jeg ikke rakk møte, fordi jeg var på øvelse.
Jeg var som forklart, i den forrige posten, veldig pinglete, da jeg dro i infanteriet, så jeg var veldig sliten, og den rekruttperioden der, dominerte såpass mye, av livet mitt, de månedene, på høsten 1992, så jeg glemte helt, det at jeg hadde klaget til NHI.
Før jeg husket det den fredagen da, at jeg måtte ringe.
Jeg burde jo ha spurt om å få fri fra militæret.
Men dette var i begynnelsen av militæret, og visste ikke egentlig om man fikk fri til sånne ting.
I rekrutten så var alt rimelig strengt osv., så det var så mye annet, så jeg fikk ikke ordnet det med NHI-møtet.
Så jeg fikk ikke dratt på klagemøte, rett og slett, for jeg sleit så mye i infanteriet, under rekrutten, at jeg mistet litt kontrollen og oversikten.
Så sånn var det.
Men det var ganske bra egentlig, det kryssord-programmet, vil jeg vel si, hvis jeg har lov å si det selv.
Glenn, viste meg, i VG, at det stod, at noen andre hadde laget et kryssord-program, og tjent masse penger på det.
Men om det kan ha vært Ole Øyen, som rappa programmet mitt da?
Jeg vet ikke jeg.
Det skal jeg ikke si sikkert, i det hele tatt, men jeg har vært inne på tanken noen ganger.
Selv om jeg kanskje driter meg ut nå.
Det er mulig.
Jeg lagde også spilleautomat-firma-program, for Øystein og Glenn, i påsken 93, da jeg hadde vært i militæret, i 7-8 måneder, eller noe.
Da skjønte jeg at det gikk ann å be om permisjon for sånt, så da fikk jeg en eller to dager ekstra påskepermisjon, faktisk, for å lage regnskapsprogram, for spilleautomat-firmaet til Øystein og Glenn.
Og fikk betalt med 3000, i mynter(!), noen uker senere, etter å ha mast på at jeg lurte på pengene ble av, for jeg trengte penger til røyk og godteri/mat, sånne varmeputer fra top-secret, for en øvelse.
(Jeg var litt pinglete som sagt, og måtte forbrede meg veldig for å komme gjennom disse øvelsene i militæret, både fysisk og psykisk, for jeg var vant til å bo aleine, fra jeg var ni, så å bli kommandert over, 24 timer i døgnet, i en eller to uker, det var litt drøyt for meg).
Men hva skreiv jeg om.
Jo, det er ikke umulig, at Rimi kunne ha hatt mer nytte av meg, hvis jeg hadde fått lov, å bruke toppetasjen mer, da jeg jobbet der.
Det ble ofte sånn, i Rimi, at jeg gikk rundt å stablet varer og ryddet hyller osv.
Selv om jeg også tok masse bestillinger osv. da.
Men da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Så var jeg vant til, fra Rimi Nylænde, at jeg tok av meg det meste av tanke-arbeidet, rundt driften av butikken.
Kontorarbeidet, og endring av rutiner i butikken, i forbindelse med svinnreduseringsprogram osv.
Det var fordi, at assistenten min da, Stian, han kom rett fra militæret.
Han hadde vært i kavaleriet, og kjørt tanks.
Så han var omtrent i samme situasjon som meg, da jeg dimma fra militæret, 4-5 år tidligere.
Men da hadde jo jeg i mellomtiden, jobbet en del år i Rimi, og lært alt med butikkdrift fra grunnen omtrent.
Så da ble det vel naturlig sånn, at jeg tok det meste av bestillinger, lønninger, gjennomføring av prosjekter, tippeoppgjør, opplæring, og sånne ting.
Som det var en fordel å ha litt butikkbagrunn fra, for å utføre.
Men, jeg lærte jo Stian mer og mer bestillinger og sånn, så det var ikke sånn, at jeg ikke lærte han noe heller.
Men han var jo rimelig fersk i butikkfaget da, så jeg gjorde mye av tankearbeidet, og jeg må innrømme at Stian gjorde mye av det praktiske arbeidet.
Selv om jeg f.eks. hadde ansvaret for fylle opp kjølevarer, Stabburet-varer, og melka da.
Så jeg hadde noe praktisk arbeid jeg og.
Men Stian hadde nok mer.
Men jeg hadde jo mer bestillinger og sånn da.
Men vi fikk i hvertfall veldig bra kontroll på Rimi Nylænde.
Selv om jeg var litt utkjørt fra alt det praktiske arbeidet, på Rimi Bjørndal.
En dobbelt så stor butikk i omsetning, hvor jeg jobbet som assistent, fra 1996 til 1998, under butikksjef Kristian Kvehaugen.
Og da hadde jeg mye ansvar, og mange arbeidsoppgaver.
Spre alle varene, to-tre ganger i uka.
Ansvaret for å lede alle seinvaktene, pluss hver tredje lørdag.
Ansvaret for tippeoppgjøret.
Ansvaret for alle tørrvare, og kjølevare og frysevare-bestillingene.
Ansvaret for å legge opp alle kjølevarene.
(Selv om en assistent som het Merete, tok over tørrvare-bestillinga, da hu begynte der).
Dette var sånn det var, i ca. et år kanskje, etter at assistent Irene slutta.
I mellom et halvt år og et år, så var vi bare to ledere på Rimi Bjørndal, etter at Irene slutta der, i 1997, kan det vel ha vært.
Og Kristian, han var vel i 60-åra kanskje, og han hadde tidligvaktene.
Og jeg ville jo gjøre karriære i Rimi, og bli butikksjef, å få litt fremgang på livet mitt osv.
Så jeg var jo motivert, på å prøve å få butikken best mulig.
Men jeg hadde nok litt for mye arbeidsoppgaver, så etter 1998, når jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde, så var jeg rimelig overarbeidet.
Og det stammet nok mye fra det året på Rimi Bjørndal, etter at Irene slutta, og jeg og Kristian, var de eneste lederne der, i et halvt år, eller et år, eller hvor lenge det var.
Og dette tok jeg også opp, med Irene og Kristian, en kveld, på butikksjefseminaret, på Storefjell, høsten 1998, da vi satt og drakk ved baren der vel.
At det nok var litt vel mye arbeidsoppgaver på Bjørndal.
Men du ville det selv, sa Kristian.
Det er mulig, jeg var jo veldig motivert, på å få karriære i firma, og gjøre det bra i Rimi da.
Så jeg bremsa vel ikke i det hele tatt.
Så de neste årene, så prøvde jeg å ta det litt roligere.
Men muttern fikk kreft og døde osv. da.
Og å være butikksjef, er jo hektisk i seg selv, selv om man prøver å redusere stresset, siden man er overarbeidet fra Rimi Bjørndal.
Så det ble litt mye.
Det var mange ran på Rimi Nylænde og.
Men da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i år 2000.
Da hadde distriksjef, fra Rimi Nylænde, Fjellhøy, sagt, at jeg skulle drive Kalbakken, på samme måte, som Nylænde da.
Og da tenkte jeg, at jeg skulle ta det meste av tankearbeidet da, gå igjennom rutiner, for å redusere svinnet, som var veldig høyt.
Bestillinger, som jo er viktig for å redusere svinnet.
Og opplæring, siden jeg jo hadde jobbet i Rimi siden 1992, åtte år blir vel det.
Og jeg var vant til å jobbe seinvaktene, både på Bjørndal og Nylænde.
Så døgnrytmen min, fiksa ikke det så bra, å jobbe tidligvakter mandag og tirsdag.
Jeg fikk vel litt problemer med stoffskifte og sånn, tenker jeg, så jeg så vel mer død enn levende ut.
Og jeg fikk ikke lov, av assistenten Kjetil Prestegården, eller Prestegaarden, og fokusere på å bruke knollen, så og si, det vil si tankearbeidet, i jobben.
Fordi, jobben min, skjønte jeg på Prestegarden, det var å fly rundt å jobbe seg vettløs, med å stable varer og rydde hyller osv.
Da var man en god butikksjef, skjønte jeg på Prestegarden.
Men det var jo ikke sånn jeg var vant til å jobbe, fra Nylænde.
Og Fjellhøy, eller PØF, som han ble kallt, etter initialene, i navnet hans.
Han sa jo at jeg skulle drive den butikken, som Nylænde, siden vel Nylænde, nesten alltid så rimelig bra ut, på standarden, for kundene da, og vi fikk også kontroll på svinnet og alt mulig der, må man vel si.
Selv om vi lå litt over på lønn, men jeg var som sagt rimelig overarbeidet fra før, og det var mye ran osv.
Så, det gikk ikke så bra på Kalbakken.
Neteland, den nye distriksjefen, klagde på at jeg var dårlig til å nullstille meg, og hun prøvde også å lure meg på lønna, må man nok si.
Og jeg fikk ikke lov å bruke tiden som jeg ville, jeg måtte gjøre de tingene som assistenten sa, nærmest, ellers så sladra han til Neteland, som jeg oppfattet å være på Prestegardens side, og de fleste av medarbeiderne, var også ganske på bakbeina, og hun andre assistenten der, Monica, eller Monika.
Så det var litt slitsomt å jobbe der, for meg, som butikksjef, i syv-åtte måneder vel, i år 2000 og 2001.
Men, siden jeg er vant til å drive med strukturert programmering.
Og også vant til å tenke abstrakt da.
Og har hatt øknonomi og markedsføring osv., fra høyskole og videregående osv.
Og også har lest til ex-phil, et par ganger, mens jeg var i militæret osv., bare for at jeg var nysgjerrig på hva det var egentlig, og jeg leste også, på ex-phil, det året jeg hadde friår fra NHI, og jobbet på OBS Triaden.
Da fikk jeg låne ex-phil boka, av ei dame fra Svelvik vel, som vel var venninna av hun Lill, fra Svelvik, med mørkt hår, som bodde på Grønland, sammen med hun andre fra Svelvik eller Sande, som var adoptert fra Korea, og som het det samme som søstra mi, Pia vel.
Dem bodde på Grønland, i Oslo, i 1989/90.
Før søstra mi flytta til Oslo.
Og da var jeg en del der, siden dem var fra samme stedet på meg da, og hadde gått på samme skole, noen år før, Sande Videregående, i Vestfold osv.
En gang, så dro søstra mi, og Cecilie Hyde, inn til Oslo, fra Drammen, eller Svelvik/Sand da.
Søstra mi bodde da hos farmora mi, i det gamle huset til hu og farfaren min, på Sand, med postnummer Berger, i Svelvik.
Og da, kasta hu Lill, og venninna hennes vel, ut søstra mi og Cecilie Hyde.
Og mulig hun Camilla Skriung, som nå er redaktør, i universitetsavisen, til universitetet i Oslo.
De sov da ute, i soveposer, på fortauet, utenfor bygården, der hvor Lill og de bodde da.
Jeg vet ikke hvorfor.
Men Pia og Cecilie.
De dro på Blitz de, for å kjøpe hasj.
Og da ble jeg bekymret, for jeg var ganske streit, så jeg likte ikke det her med hasj osv.
Så jeg prøvde å finne dem i Oslo da, en lørdags kveld/natt til søndag vel, for jeg var ganske kjent i Oslo da, og hadde bodd der et snaut år kanskje.
Og jeg var mye på byen, og besøkte de jentene på Grønland osv., så jeg var nesten lommekjent i Oslo, etter noen måneder der, for jeg bodde i Uelands gate, i noen uker og, i leiligheten til dama til fattern der.
Hva skreiv jeg om nå.
Jo, det var Rimi ja.
Jeg lurer på, siden jeg er ganske god til å bruke knollen og, hvis jeg har rett i det, og det er lov å si det om seg selv.
Så lurer jeg på, om ikke Rimi, kanskje hadde kunne hatt like mye bruk for meg, hvis de hadde latt meg gjøre mer ting, som man brukte tankekraft, for å gjøre, og ikke bare sånne ‘slave’-ting, som jeg nesten holdt på å kalle det nå, å stable varer og rydde hyller.
Ikke at det er noe galt i det.
Men noen ganger, ble presset litt høyt, synes jeg, på at jeg skulle gjøre veldig mye sånne ting.
Så jeg lurer på, om kanskje ikke det hadde vært bedre, for både meg og Rimi, om jeg hadde brukt litt mer tid, opp igjennom årene, på mer ting som trenkte abstrakt tenkning og tankekraft da.
Selv om, det var jo mye variert arbeidt, som butikksjef.
Spesiellt på Rimi Nylænde, hvor det omtrent bare var meg, som hadde bakgrunn fra butikk, mer enn noen måneder.
Og det funka jo det.
Men det er kanskje ikke alle som hadde vært enig i at det hadde vært så lurt.
Det er mulig.
Det kan nok tenkes.
Men jeg lurer på hvorfor egentlig, at søstra mi og Cecilie Hyde, og vel også Camilla Skriung, måtte sove på fortaue, den natta til søndag, utenfor den gamle, falleferdige, bygården på Grønland der.
Det kan man jo lure på.
Men jeg spurte om dem ville bli med inn.
Om hvorfor dem skulle sove på fortauet.
Og da ville ikke søstra mi svare.
Dem var bare sure.
Så jeg ville ikke være der, for dem var ikke noe vennlige.
Men hun Lill og de andre, i leiligheten, de var greie.
Og det var også en pen dame fra Sande der, som het Lise, hvis jeg husker riktig.
Selv om jeg aldri var sammen med noen av de her damene, men jeg hang litt med dem, blant annet 17. mai, husker jeg, i 1990, da hang jeg med Linn og hu Pia, som var adoptert fra Korea, og vi var utafor Stortinget, på den plenen der, og leste russeavisa osv.
Så det var bra at de var høflige og hyggelige da, når dette manglet litt fra søstra mi, og Cecilie Hyde, som jeg jo hadde bodd sammen med, i min leilighet, noen måneder, på Bergeråsen, året før.
Så sånn er det.
En annen gang, så gikk jeg og Lill og hun Pia, som var adoptert far Korea da.
Vi gikk på en kafe som het Sjakk Matt, for dem ville dit da.
Og da stoppa en bil, eller det var vel antagelig Pia og/eller Lill, som stoppa bilen, da vi gikk hjemover.
Så sa dem gutta i bilen, fra Østfold eller Akershus, eller noe.
At jeg virka jo som en ålright kar, hvorfor hang jeg sammen med sånne damer.
Sånne dårlige damer, eller hva dem mente.
Jeg skjønte ikke hva dem mente.
Jeg var vant til å henge sammen med søstra mi, og Cecilie Hyde, men også med kamerater, fra Gjerde Videregående i Drammen.
Men søstra mi hang mye sammen med frikete folk da.
Så jeg ble kjent med en del folk som var ganske frikete, fra Drammen og Svelvik osv. da.
Jeg var vel litt lei av de sossete folka og, siden jeg ble mye mobba, på ungdomsskolen osv., og bodde jo for meg selv, fra jeg var ni år, og det tok litt tid før jeg skjønte meg på sosseklær og sånn.
Så jeg var ikke noe soss, som det het da.
Jeg gikk vel i de klærna til fattern, som jeg fant der, mye.
Så jeg var vel litt en outsider da.
Selv om jeg gikk i skjorter og sånn også da, når jeg fant sånne i bunnen av klesskapene osv der, i leiligheten jeg bodde aleine i, i Leirfaret, på Bergeråsen.
Så jeg hadde vel en rimelig streit image, eller hva man skal kalle det.
Jeg begynte ikke å røyke før jeg var sånn 17 år, første gangen jeg testa.
Og alkohol, det var jeg så vant med, så det drakk jeg fra jeg var 9-10 år da, men ikke ofte, og ikke mye.
Så det synes jeg ikke var så spennende egentlig.
Jeg tror vel aldri jeg har vært så full, som jeg var 16. mai, i Svelvik, da jeg hadde brygget vin, i 1985 eller 1986 kanskje, for jeg fant et gammelt vinsett, som fattern hadde liggende da, og en vinballong osv.
Men jeg burde kanskje ha vaska vinballongen bedre, for den vinen var skikkelig krutt.
Alle som drakk av de 25 literne, de ble kanon, og spøy vel
Så den var det skikkelig fart i.
Jeg hadde jo så mye vin, og fortalte det til et par-tre stykker da.
Og da skulle jo andre folk kjøpe osv.
Så da blei de rimelig fulle.
Det var vel en som het Halvor, som var et eller to år yngre enn meg, og vel også Odd Einar i klassen tror jeg.
Jeg drakk så mye, og blei så full, så jeg klarte ikke å røre meg, så søstra mi, måtte at meg med hjem i taxi.
Men jeg satt utafor ungdomsskolen i Svelvik da, så jeg kunne jo egentlig bare ha sitti der til jeg ble edru.
Vi brydde oss egentlig ikke så mye om sånne ting på denne tida.
Det var ikke noe ‘big deal’ liksom, sånn som jeg så det, om søstra mi bestilte taxi, og vi tok taxi hjem, eller om jeg satt der til jeg ble edru og tok bussen hjem dagen etter, det var et fett omtrent, det var liksom ikke sånn man tok så høytidelig, i hvertfall ikke som jeg kan huske nå i hvertfall.
Det morsomste, sett i tilbaketid, var nok det at folk ble så fulle av den vinen, ville jeg vel tro.
Men jeg hadde vel ikke vært drita før da.
Men så drita tror jeg ikke at jeg har vært siden, og det var ganske artig.
Jeg husker Kenneth Sevland, fra parallell-klassen, som jeg kjente fra sjakk og bordtennis valgfag, han kom og advarte, at nå kom lensmannen, så nå måtte jeg kaste flaska osv.
Men jeg gjorde vel ikke det.
Jeg ville ikke kaste flaska, så jeg drakk opp alt, sånn var det ja.
Det var artig ja.
Men men.
Sånn er det.
Så vinsett, det er ganske morsomt, det kan jeg anbefale, men husk å følg oppskriften nøye, ellers så blir vinen ganske sterk.
Men det kan jo også være artig.
Det er mulig.