johncons

Stikkord: Rimi Bjørndal

  • Mer fra Facebook

    henden facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    inger henden facebook 2

  • Mer om Kristian Kvehaugen som ansatte meg som deltids-butikkmedarbeider på Rimi Nylænde i 1993 og som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal i 1996. (Fra Nordstrands Blad 13. september 2007)

    IMG_20220819_143758 paint

    PS.

    Her er mer om dette:

    IMG_20220819_143818

    PS 2.

    Etter at jeg flytta/flykta til England, for andre gang, i 2005.

    Så var det sånn, at jeg etter noen år ringte Rimi/ICA, for å få tilsendt kopien av et skryte-brev som jeg fikk (fra Rimi-Hagen) etter å ha vunnet drifts-konkurransen Rimi Gullårer, som butikksjef på Rimi Langhus, i 2001.

    (Siden at original-brevet lå på gården til min mors yngre bror Martin (og de) i Kvelde.

    For å si det sånn).

    Og da fikk jeg snakke med Kristian Kvehaugen sin datter Therese, som da jobba på Rimi/ICA sitt hovedkontor (på Sinsen).

    Men hu begynte bare å tulle, og ville ikke sende meg noe dokumentasjon på at jeg vant den drifts-konkurransen (som var ganske høyt-hengende, sånn som jeg husker det).

    Så hva disse Kvehaugen-folka (som er fra Gudbrandsdalen) driver med.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Som jeg vel har skrevet om i Min Bok 5.

    Så prøvde Kristian Kvehaugen å prakke på meg en Lada (som muligens hadde tilhørt hans mor) da jeg måtte skrote min Toyota HiAce, i 1997.

    Og Kristian Kvehaugen var muligens en av de første som sa, at Rimi-Hagen var homo.

    (Dette var lenge før Rimi-Hagen selv sa noe lignende, i media.

    For å si det sånn).

    Jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998.

    Og et av de første årene, så kom Kristian Kvehaugen og min assistent-kollega Irene Ottesen tilbake fra et butikksjef-seminar (antagelig på Storefjell).

    Og da hadde Rimi-Hagen fornærmet Kvehaugen (som hadde jobba lenge i Rimi/dagligvarebransjen).

    Kristian Kvehaugen hadde sagt hei til Rimi-Hagen, men Rimi-Hagen ville da ikke hilse tilbake.

    (Noe sånt).

    Og Kvehaugen sa, at Rimi-Hagen nok var homo.

    For Rimi-Hagen smilte sånn og sånn, på bildene i avisene/ukebladene, osv.

    (Var det vel).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Mer om Therese Kvehaugen (fra Aftenposten 12. august 2008):

    mer om therese

    PS 5.

    Da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Så fulgte jeg jo ikke med, på dødsannonsene, i Aftenposten, osv.

    (For å si det sånn).

    Så jeg visste vel ikke, at Kristian Kvehaugen var død, når jeg ringte om disse ‘attest-formalitetene’, fra England.

    (For enkelte britiske arbeidsgivere (som Clinton Cards) lurte på hva jeg hadde utrettet i livet.

    Da jeg prøvde å få min tredje jobb der (under finanskrisen).

    Så da ville jeg gjerne ha litt dokumentasjon, angående det jeg nevnte, i jobb-søknadene.

    For å si det sånn).

    Så det er mulig at Therese Kvehaugen ble fornærma.

    Siden at jeg ikke kondolerte, angående at hennes far var død.

    Hm.

    Men man må vel si, at det var uprofesjonelt av henne, hvis det var sånn det var.

    For hu skal vel klare å gjøre jobben sin, selv om en i slekta hennes er død.

    (Jeg ringte jo som en tidligere ansatt/borger.

    For å si det sånn).

    Hvis ikke så burde hu vel sykmelde seg (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Både Therese og hennes storesøster Tonje pleide å jobbe enkelte vakter, på Rimi Bjørndal, på den tida jeg jobba som assisterende butikksjef der.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og Tonje er nå gift med en Morten.

    (Kan man se i dødsannonsen i PS 4.).

    Og han Morten, det er Magne Winnem sin kamerat (og tidligere Bergkrystallen-nabo) Morten Jenker (som også jobba som Rimi-butikksjef og seinere jobba med internkontroll (eller noe lignende) på Rimi/ICA sitt hovedkontor).

    Og jeg husker at Magne Winnem dro meg med, til Morten Jenker sitt 30 års-lag (på Bergkrystallen).

    (I 1993 eller 1994.

    Kan det vel ha vært).

    Så Morten Jenker var 6-7 år eldre, enn Magne Winnem og meg.

    (Og han så enda eldre ut.

    Siden at han var delvis skalla og også var rimelig feit/utrent.

    Må man vel si.

    Hvis man skulle ha laget en film, om tegneserie-figuren Rhesus, fra Pyton.

    Så kunne muligens Morten Jenker ha spilt han.

    For å si det sånn).

    Og Morten Jenker klagde på, at jeg forsynte meg feil, av gryteretten som han hadde laget (husker jeg).

    Det var vel biff stroganoff.

    Og da skulle man legge på ris først på asjetten, og så toppe med gryterett.

    (Husker jeg at Jenker (som tydligvis åt mye strogranoff) sa).

    Og denne gryteretten, ble servert, som en slags buffet.

    (Må man vel si).

    Siden at man skulle forsyne seg, fra to gryter, som stod (og muligens putret litt) på Jenker sin komfyr.

    (Var det vel).

    Og sånn serverte ingen i slekta mi.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.
    På cirka den samme tida, som Jenker hadde 30 års-lag.

    Så dro også Magne Winnem meg med, på en fest (muligens en bursdag-fest) hos sin Rimi Karlsrud-assistent Geir Solberg.

    Og da var også Jenker der.

    Samt Magne Winnem sin ansatte Sophie Gauguin.

    (Som er tippoldebarn av en veldig kjent fransk kunstner.

    Har jeg funnet ut seinere).

    Og da dro jeg hjem først, fra festen.

    (Selv om det hadde blitt ganske seint (for festen varte i mange timer, for å si det sånn).

    Det var ei nord-norsk Rimi Karlsrud-dame på festen også (husker jeg).

    Så det er mulig at jeg gikk hjem som nummer to.

    Noe sånt).

    Og da jeg sa hadet (jeg var ganske pussa).

    Så sa Sophie noe.

    (Jeg pleide å chatte med Sophie på t-banen, siden at vi tok de samme t-bane-linjene til og fra jobb, og jeg kjente henne fra ekstrahjelp-jobbing på Rimi Karlsrud, som jeg dreiv med, ved siden av deltids-jobbing i to andre Rimi-butikker på Lambertseter (før jeg ble forfremmet til Rimi-leder sommeren 1994)).

    Og så hørte jeg ikke hva hu sa.

    Og da sa Jenker, at Sophie (som var ferdig med videregående året før) hadde sagt, at hu skulle suge meg.

    (Noe sånt).

    Og året etter (dette må vel ha vært i 1994 eller 1995).

    Så arrangerte Magne Winnem fotball-sparking (for Rimi Karlsrud-ansatte og bekjente) på Lambertseter (på en slette like ved Lambertseter Gård og de kommunale tennis-banene).

    Og da apet Jenker min morfar sin måte å løpe etter meg på, da jeg var i fem-års-alderen (når min mor dro meg med til sine foreldre i Nevlunghavn).

    Jenker løp som en robot, liksom.

    Beina hans løfta seg ikke fra bakken.

    Men han subba bortover (som en leke-robot, eller noe lignende).

    Og når Jenker da løp meg ned bakfra.

    (Siden at det var en del klynge-fotball, osv.

    Må man vel si).

    Så lurte jeg på, om han prøvde å klippe av akilles-scenene mine (med sin rare løpe/subbe-måte) husker jeg.

    Så da klinte jeg til Jenker (som av en eller annen ‘mongo-grunn’ hadde bøyd seg forover) i ryggen (på ‘Seoul-Øystein-vis’, med armen/albuen) husker jeg.

    For da ble det litt for mye for meg.

    Med både den Sophie-blowjob-pratinga og den bestefar Johannes-subbinga.

    (For å si det sånn).

    Og det var også sånn, at Jenker en gang ville (en gang Winnem dro meg med, til en eller annen fest) at jeg skulle bære øl-en hans.

    (Husker jeg).

    Noe som vel var litt rart.

    (Må man vel si).

    For jeg er vel ikke noen slave heller.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Når det gjelder gryterett.

    (Som Morten Jenker serverte i sitt 30 års-selskap).

    Så er vel det en rett, som var mest moderne, på 70-tallet.

    (Må man vel si).

    Og jeg lurer på om min mor (som hadde vært au-pair, i England).

    Serverte gryterett sånn, at hu la risen, på en siden av tallerkenen, og sjølve gryteretten ved siden av.

    (Noe sånt).

    Men å legge gryteretten sånn.

    Det er kanskje ikke så lett, hvis man må holde asjetten, i hånda.

    (Som man måtte, hjemme hos Jenker.

    Siden at han hadde en slags ‘buffet-aktig’ serverings-løsning.

    For å si det sånn).

    Men hvis man legger man tallerknene på et bord (sammen med bestikk og en serviett).

    (Og har grytene stående, på sånne kork-plater, eller noe lignende.

    For å beskytte bordet).

    Så er det enklere å dandere maten (sånn og sånn) på tallerkenen, da.

    (For å si det sånni).

    Men sånn gjør tydeligvis ikke tyskere det (Jenker er vel et tysk-klingende navn, må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det at Jenker løp rundt på ‘subbe-vis’, når Magne Winnem arrangerte fotball-sparking (på Lambertseter) i 1994/1995.

    Og det at Jenker plutselig bøyde seg forover (som om han var en dame, som ga en avsuging) midt under fotball-sparkinga.

    Det var muligens noe ‘mongo-greier’ (fra Jenker).

    (Må man vel si).

    Og at Jenker muligens lot som, at han var Sophie Gauguin (som visst hadde lovet meg en blowjob (ifølge Jenker) noen måneder tidligere).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.
    Det var forresten sånn, at hu Sophie Gauguin (som var en veldreiet skjønnhet, på den tida, må man vel si).

    Hu hadde noe som nesten må kalles et slags party-triks.

    En gang jeg jobba, som ekstrahjelp, på Rimi Karlsrud.

    (Dette var muligens vinteren 1993/1994.

    Noe sånt).

    Så hadde de felles utpassering (om kvelden).

    (Dette var en regel fra Rimi sin sikkerhetsavdeling.

    For de tenkte at det var mindre fristende for ranere, å angripe, hvis alle gikk ut av butikken samtidig (istedet for å gå ut en og en).

    Noe sånt).

    Og mens Sophie og jeg, stod og hang.

    (Mens vi venta på at Magne Winnem, skulle bli ferdig med dagsoppgjøret.

    Eller noe lignende).

    Så la jeg merke til, at Sophie sin ene kåpe-lomme, ikke var kneppet igjen.

    Jeg var nettopp ferdig med min førstegangstjeneste i infanteriet.

    Og der var det veldig strengt, når det gjaldt sånt.

    Alle lommer skulle til enhver tid være kneppet igjen, når man gikk rundt, i og utenfor leiren.

    (For å si det sånn).

    Og da klarte ikke å Sophie å forklare, om hvorfor hu ikke hadde kneppet igjen lomma.

    Men hu viste meg hva grunnen var.

    Hu knepte igjen knappen.

    Og så stramma hu puppen litt (eller noe lignende).

    Og så spratt knappen opp igjen.

    Så det kunne muligens ha vært et slags party-triks.

    (Må man vel si).

    Hu skyldte på, at det var venninna si kåpe.

    (Så hu venninna hadde tydeligvis litt mindre pupper, da.

    Noe sånt).

    Men det er mulig at hu fleipa.

    Og at det var en kåpe, som hu hadde vokst litt fra.

    (Ettersom at hu fikk større og større pupper.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Sophie klarer nok ikke det party-trikset sitt lenger nå (hvis jeg skulle tippe):

    klarer ikke lenger

    https://www.kreativtforum.no/arbeider/nye-takter-for-piano

    PS 12.

    Når det gjelder hvem den nevnte ‘partytriks-kåpa’ tilhørte.

    Så sa ikke Sophie noe om det.

    Men det kan kanskje ha vært hu Cathrine Eriksen (som var med på en leder-middag, som Rimi Bjørndal (butikksjef Kristian Kvehaugen) og Rimi Karlsrud (butikksjef Cille) arrangerte sammen, på Karlsrud (hos en biff-restaurant i Raschs vei) i 1997).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er Sophie og Cathrine rundt 2008 (man kan se at Cathrine (som vel egentlig er blondine) har mindre ‘fordeler’, for å si det sånn):

    mindre fordeler

  • Mer fra Facebook

    johan facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    butikksjef johan 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    johan facebook 3

  • De ansatte på Rimi Bjørndal var så tøffe, at de skremte vettet av ranerne. (Fra Nordstrands Blad 16. mai 2003)

    skremte vettet

    https://www.nb.no/items/ccb013cad5c72f009fa60b22c1d05a8e?page=5&searchText=”rimi%20bjørndal”~9

    PS.

    Jeg jobba på Rimi Bjørndal på den tida.

    (Noe jeg har skrevet om i Min Bok 5).

    Dette var ved siden av heltidsstudier på HiO sin ingeniørutdanning (i Vika).

    Og jeg jobba to leder-vakter der (som låseansvarlig) i uka.

    (Etter at jeg slutta som butikksjef på Rimi Langhus.

    Noe jeg gjorde sommeren 2002).

    Og det var vel først tirsdager og torsdager.

    Men så bytta jeg til torsdager og lørdager.

    (For å få mer driv over studiene.

    Da var jeg på HiO IU på begynnelsen av uka.

    Og så jobba jeg i Rimi på slutten av uka.

    For jeg jobba også en ledervakt på Rimi Langhus, på fredagene).

    Men jeg kan ikke huske at noen nevnte dette ransforsøket.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    ivan facebook 1

    PS.

    Her er mer om dette:

    ivan facebook 2

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    ivan facebook 3

  • Mer om min Rimi Bjørndal-lederkollega Ivan, fra Min Bok 5. (Fra Nordstrands Blad 4. mai 2006)

    min bok 5

    https://www.nb.no/items/b47574e3807f1aecf2f62ab612955da2?page=105&searchText=”rimi%20bjørndal”~9

    PS.

    Ivan jobbet visst en periode som butikksjef på Rimi Skullerud (fra Aftenposten 16. september 2004):

    skullerud

    http://n247.no/?nyhet=9203&tittel=Krise_i_rekefisket:_Frykter_oppsigelser,_hoyere_priser_og_nedlagte_mottak

    PS 3.

    Ivan minner forresten veldig om min tidligere butikksjef-kollega Leif Jørgensen (som jobba som assisterende butikksjef på Rimi Munkelia, på den tida som jeg begynte der, i desember 1992).

    Begge er skalla (og lave) sørlendinger, som fikk seg jobb, som Rimi-butikkledere i Oslo.

    (Leif bruker nå forresten sin kones etternavn Resvoll (av en eller annen grunn).

    Og jobber vel nå som Maxbo-leder.

    Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    skalla sørlending #2

  • Mer om min tidligere Rimi Bjørndal-lederkollega Irene Ottesen (som sov på sofaen min, etter en Rimi Bjørndal-personalfest, som jeg arrangerte på St. Hanshaugen, i 1997). Fra Bladet Vesterålen 21. juli 2022

    mer om irene

    PS.

    Her er mer om dette:

    mer om dyrebutikk

    PS 2.

    Irene er både daglig leder og styreleder (selv om hu er del av en kjede, så hu får muligens litt hjelp av de, hvis det er noe hu ikke finner ut av):

    både daglig leder og styreleder

    https://www.vol.no/nyheter/i/Bjae2v/irene-er-en-av-vesteraalingene-som-startet-nytt-selskap-i-mai

    PS 3.

    Da vi jobba sammen i Rimi, så var Irene alltid blakk (på slutten av måneden).

    (Sånn som jeg husker det).

    Hu visste på minuttet når lønninga kom inn på kontoen.

    (For å si det sånn).

    Og hu fikk meg til å mate kattene sine (mens hu var på ferie) sommeren 2002.

    (Rett etter at jeg hadde slutta som Rimi Langhus-butikksjef.

    Siden at jeg skulle begynte å studere heltid igjen, på HiO IU).

    Og da fløyt det med Peppes-esker, her og der, i leiligheten hennes.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så jeg husker at jeg tenkte, at Irene brukte alle pengene sine, på bud-pizza.

    (For å si det sånn).

    Men i Nord-Norge så har dem kanskje ikke Peppes.

    Så hu har tydeligvis klart å spare seg opp litt penger der (som hu har brukt på å starte dyrebutikk).

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Irene er muligens Peppes Sortland sin beste kunde (hvis de leverer i Stokmarknes):

    beste kunde hm

    PS 5.

    Det var forresten sånn.

    At da Irene kom hjem fra ferien sin, sommeren 2002.

    Så dukka hu opp, på Rimi Bjørndal, i lag med min tidligere Rimi butikksjef-kollega Arne Risvåg.

    Og de handla sammen.

    Så de var tydeligvis et slags par, da.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig at de pleide å spise Peppes-mat, når de hadde en ‘romlemantisk’ kveld sammen (foran TV-en) hjemme hos Irene.

    (Noe sånt).

    Eller om det var sånn..

    At Irene bare spiste bud-pizza, på søndager.

    (Når Rimi Bjørndal var stengt).

    Og så var hu litt treig, med å hive eskene, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Dette har jeg ikke sett før. Jeg var butikksjef i denne butikken fram til sommeren 2002. (Fra Østlandets Blad 10. januar 2003)

    ikke sett før

    https://www.nb.no/items/cf54bbc46a50fcaeabcfa4dd0f8d1dfb?page=9&searchText=”rimi%20langhus”~5

    PS.

    Kunden sier, at han tror, at butikken har satt ut noe gammelt øl, når juleølet var borte.

    Men jeg husker at noe av de første jeg gjorde, da jeg ble butikksjef der, våren 2001, var å rydde lageret.

    (Og jeg sjekka alltid, hva som var på lageret.

    Før jeg bestilte nye varer).

    Så jeg tørr nesten å påstå, at det ikke stod noen gamle Hakon-øl-varer, på lageret.

    Jeg tror det må ha vært snakk om dårlig rullering.

    (At de som setter opp varene, ikke rullerer).

    Og det er et ‘training-issue’, (noe med opplæringen av de ansatte).

    Jeg var ikke klar over at det var dårlig rullering, av enkelte varer.

    (Jeg kan ikke huske å ha fått noen lignende klager.

    Da jeg var butikksjef der).

    Da kunne jeg ha tatt opp dette, på et personalmøte.

    Vi hadde personalmøter, hvor vi tok opp problemer.

    For eksempel så var vi vel enige om, at vi skulle bli flinkere, til å rydde hyller.

    Men hvis jeg hadde visst om denne saken, (hvis dette hadde skjedd mens jeg fortsatt var butikksjef der), så kunne vi jo heller ha prioritert, å bli flinkere, til å rullere varer.

    (Jeg kunne ha fokusert på dette, på et personalmøte).

    Jeg har jobbet en mannsalder i dagligvarebransjen.

    Og jeg tror ikke at noen butikker, pleier å sjekke datoen, på tørrvarene.

    (De pleier kun å ha dato-kontroll, på kjølevarer, (tørr jeg å påstå).

    Man kan se på fenomenet Kiwi-Bob, som lever/levde av, å finne varer, med utgått dato, i Kiwi sine butikker, på Sørlandet/Østlandet).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg har også vært på språkreise mye, til England, på 80-tallet.

    Og vertsfamilie-faren, (Rick Hudson, fra Shoreham), han kjøpte en fire-pakning, (eller to), på the Off Licence, (av øl-slaget Holsten), når han handla øl.

    (Husker jeg).

    Så at en brite bare kjøper en ølboks.

    (Til helga).

    Jeg vet ikke om det kan være noe tull.

    Jeg husker at det var en historie, om en ølflaske, da jeg var statist, under innspillingen av filmen Secondløitnanten, under førstegangstjenesten.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    øl film

    https://johncons.net/min_bok_3_jub.pdf

    PS 4.

    Han fra Hakon/ICA.

    (Terje Gulbrandsen).

    Han sier at de ansvarlige, ikke har fulgt rutinene.

    Men som jeg nevnte overfor.

    Så var det ingen rutiner, for å sjekke datoen, på tørrvarer.

    Så her tuller Hakon/ICA.

    (Må jeg si).

    Den aktuelle varen.

    Det var en såkalt ‘own-brand’.

    Eller EMV, (egen merkevare).

    (Noe som var ganske nytt, i Rimi/Norge, på den tida.

    For å si det sånn).

    Og den varen, var muligens, en hyllevarmer.

    (Som det heter).

    Denne butikken hadde en spesiell/sær utforming.

    Den hadde fått kjempehøye hyller, sånn at de skulle få plass til Rimi sitt mellomsortiment.

    (Noen år før, så ble Rimi sine grunnsortiment-butikker omprofilert til ICA Nær.

    Og de hadde dyrere priser.

    Så det var ikke så populært.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Men selv om Rimi Langhus hadde kjempehøye hyller.

    Så var det for få hyller, til å få inn hele mellom-sortimentet.

    Så vi kunne ikke bare gjøre om hyllene, etter planogram, (som andre Rimi-butikker).

    Da hadde muligens denne varen fått en mer selgende plass.

    (Sånn at dette problemet ikke ville ha skjedd.

    For å si det sånn).

    Og det er vel grunnen til, at denne butikken, ble nedlagt.

    (At den var for liten, (til å få plass til Rimi sitt etterhvert utvidede sortiment)).

    Og nå er istedet, en Extra-butikk der.

    I et helt nytt lokale.

    (Har jeg sett på nettet).

    Og dette var et prosjekt, (det å bygge en større butikk), som distriktssjef Anne Kathrine Skodvin prata om, allerede i 2001/2002.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og da virka det som, at dette ikke var en ny tanke.

    Så dette pusla/somla Hakon/ICA/Coop med, i mange år.

    (Det å fikse problemet med, at Rimi Langhus, egentlig ikke hadde plass, til mellomsortimentet.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Som jeg også har skrevet om, i memoar-bøkene mine.

    Så er ofte øl/mineralvare-avdelingen, i butikken, en slags slagmark.

    Øl/brus/vann er tunge varer, som butikkfolka nok helst ser, at bryggeri-folka stabler.

    Og bryggeriene kommer med gratis kjøleskap, som selgere fyller opp.

    Men som jeg har blogget om, så ville da for eksempel Ringnes, ofte legge noe søppel, oppå Hansa-varene.

    Osv., osv.

    Så å temme disse selgerne, (fra Ringnes/Coca-Cola/Hansa/Borg og Mack).

    Det var ikke alltid så lett.

    Så jeg må innrømme, at det jeg oftest jobba med, i disse øl/mineralvann-avdelingene.

    Det var å få industrien, (det vil si selgerne), til å ikke breie seg for mye, der hvor handlevognene skulle kjøre osv., i den trange butikken.

    Jeg husker at jeg satt en strek, (eller et kryss), i taket.

    (På Rimi Langhus).

    Og det var for å markere, hvor øl-torget begynte, (dette var rett etter inngangen, i butikken, (cirka der hvor hu Ingvill Storø, (som nå er direktør i Orkla Design), en gang prata om, (når jeg jobba der som ‘sommer-butikksjef’, ved siden av studier), at hu hadde vært på festival, og sett Fuck For Forest)).

    Og da viste jeg en gang det krysset, til en selger, (muligens fra Ringnes), husker jeg.

    (Muligens etter at jeg hadde slutta som butikksjef der.

    Dette kan ha vært sommeren 2003.

    Da jeg jobba som butikksjef-vikar der.

    Når jeg hadde sommerferie, fra heltidsstudier, ved HiO IU).

    Så det kunne være utfordrende, å få kontroll, på brus/øl-avdelingen.

    En løsning kunne kanskje vært, at man også heiv ut industrien, når det gjaldt disse varene.

    Og at butikk-folka heller stabla øl/mineralvann-varene selv.

    (Og fylte opp kjøleskap selv.

    Og ikke bare etterfylte de.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var forresten noe lignende, da jeg drev nettbutikken Posegodt, fra England, (fra 2010 til 2014).

    En kunde mente at isbre-dopsene, (eller Glacier Mints, som de engelske heter), hadde gått ut på dato.

    Og de var fra Home Bargains, (i Walton), husker jeg.

    Men de dropsene, var ikke hyllevarmere.

    (Tørr jeg å si).

    Så om det har skjedd noe rart.

    (Enten hos butikken eller hos kunden).

    Men det er nok ikke sånn i England heller, at butikk-folka går rundt på knærna, og sjekker datoene, på alle tørr-varene.

    (Hver dag/uke).

    Ikke engang på varetellingene, skulle vi sjekke datoene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men etter at jeg fikk klagen, (på nettbutikken).

    Så endret jeg rutinene, sånn at jeg alltid tok bilder, av varene, som jeg postet.

    Sånn at jeg hadde dokumentasjon på, at holdbarhets-datoen, var bra.

    Men dette, (at enkelte varer, går ut på dato, i hylla).

    Det er et kjent problem, fra mat-butikkene.

    (Jeg får nevne han Kiwi-Bob igjen.

    Som alltid fant/finner masse dato-varer, i de fleste Kiwi-butikkene).

    Og det butikkfolka pleide å gjøre da.

    Det var at de tok ut varene, av hylla, når vi fikk klage, (på dårlig dato).

    Og så kasta vi disse varene.

    Og så skrev vi opp disse varene sin pris, på et svinn-registrings-skjema.

    Men kolonial-varer var det som regel lite svinn/dato-problemer med.

    Det var mest svinn, på frukt, kjølevarer og meieri-varer.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var ikke sånn at jeg gjorde om, på hyllene, i øl/mineralvann-avdelingen.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det som jeg prioriterte.

    Det var å flytte smågodt-stativet, til kassene.

    For det var stort og grått.

    Og det stativet stod i frukta.

    Og det ødela en god del, for innsynet, (som det kalles, ifølge min tidligere butikksjef Elisabeth Falchenberg), i denne lille butikken.

    Men dette var som sagt hyller, som var høyere, enn Rimi sine standard-hyller.

    (Det var vel muligens sånn.

    At de hadde senka topphylla litt.

    Og at de brukte den hylla til å selge fra, (istedetfor å bruke den som lager-hylle).

    For å si det sånn).

    Og derfor var de ikke mulig å gjøre om, etter planogram.

    Så det var vanskelig å unngå, at det ble litt harry.

    Og jeg bygde vel ikke om akkurat disse hyllene, (som var tunge å shine/fronte, (noe jeg gjorde en gang, en natt før jeg skulle ha en ‘Gro-uke’, på slutten av 2001), sånn som jeg husker det).

    Men det er mulig, at hvis dette ølet, har sått en i høyden, på den nederste hylla.

    Så ville kanskje få, kjøpe dette ølet.

    (Siden at det var et ukjent EMV-øl).

    Og hvis øl-et har kun en høyde.

    Så er det vanskelig å bestille, sånn at det er lett å rullere.

    (For det er da vanskelig å se.

    Akkurat hvor mye øl.

    Som det er, innerst i hylla).

    Og det er kanskje også vanskelig å rullere.

    Sånn at vare-stablerne, (fra Rimi), bare dytter de nye øl-boksene inn i hylla, (uten å ta ut de gamle, og sette de foran).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Det kan også være, at Rimi Langhus, har fått noen varer, fra en annen Rimi-butikk.

    (Som har blitt bygget om, for eksempel).

    Sånn at dette kan være problemer, som butikken har arvet, fra en annen butikk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Som jeg har blogget om tidligere.

    Så vant jeg driftskonkurransen Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Langhus, for andre halvår av 2001.

    (Denne konkurransen vant jeg, uten å prøve å vinne den.

    Det vanskeligste var frukt-salg-økning-kravet.

    Men frukta ble vi manet til, (av regionsjef Jon Bekkevoll, på butikksjef-møter, på Rimi sitt hovedkontor på Sinsen), å prioritere.

    Og jeg hadde vært på en del frukt-kurs, osv.

    Og jeg flytta jo den nevnte smågodt-sjokkselgeren.

    Og satt istedet frukt-sjokkselgere der).

    Men et av de andre kravene, i Rimi Gullårer-konkurransen.

    Det var, at man skulle selge mer EMV-varer.

    (Vi klarte dette, fordi at Anders Karlsson, gjorde om noen middags-mat-hyller, osv.

    Sånn at de ble tilnærmet planogram.

    Og planogram-ene favoriserte EMV-varene en del.

    Så da fikk vi høyere EMV-andel.

    For å si det sånn).

    Men andre butikker, (for eksempel de stormarkedene, ute i Follo, som jeg aldri fikk besøkt, må jeg innrømme).

    De har da kanskje bestilt inn, masse EMV-øl.

    (For å prøve å vinne Rimi Gullårer-konkurransen).

    Og så har kanskje butikken blitt bygget om eller stengt.

    Og så har de andre Rimi-butikkene, i Follo, fått hver sin del, av denne butikken sine varer.

    (På containere, med plastfolie rundt.

    Eller noe sånt).

    Og så har noen av disse varene, kanskje hatt dårlig dato.

    (Siden at butikkene har tatt inn for mye EMV-varer.

    Siden at de har håpet, at varetrykket, (eller impuls-salget), skulle hjelpe, med å øke EMV/Hakon øl-salget.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Jeg jobbet jo en periode, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal.

    (Ved siden av studier på HiO IU).

    Etter at jeg slutta som Rimi Langhus-butikksjef.

    Og da lurer jeg på, om det var sånn, at vi fikk noen varer, fra Rimi Prinsdal.

    (Eller noe i den duren).

    Hm.

    Så da har kanskje Langhus også fått noen varer derfra.

    (Selv om dette er lenge siden.

    For å si det sånn.

    Så det er mulig at jeg husker feil).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg tror at dette må være min tidligere kollega Thor Arild ‘Toro’ Ødegaard fra Rimi Bjørndal. (Fra Aftenposten 20. februar 1998)

    el toro

    Ellers var Toro en techno-DJ, (noe jeg har blogga om tidligere).

    Jeg søkte litt på ‘Bokhylla’, og det finnes visst også en DJ i Harstad, som kaller seg DJ Toro.

    Men ifølge David Hjort så blir visst DJ Toro (fra Bjørndal), noen ganger til DJ el Toro, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog