
http://johncons.angelfire.com/om.html
PS.
Jeg har også oppdatert mobil-siden:

http://johncons.angelfire.com/om_mobil.html
PS 2.



http://johncons.angelfire.com/om.html
PS.
Jeg har også oppdatert mobil-siden:

http://johncons.angelfire.com/om_mobil.html
PS 2.


PS.
Sånn var det, i Rimi også, da jeg jobba som butikksjef der, (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).
At næringslivet ikke hadde noen respekt og forståelse for, Heimevernet sin rolle, i samfunnet.
Rimi-distriktsjef Jan Graarud, sa at den HV-rep-øvelsen, (som var i 1999), måtte jeg prøve å skulke.
For Rimi hadde ikke noen folk, som kunne jobbe, når jeg var på rep-øvelse.
Men Jan Graarud hadde en ambulerende butikksjef, (jeg lurer på om han bodde i en av nabo-leilighetene, til min Rimi/firma-leilighet).
Men Jan Graarud ville heller bruke, denne ambulerende, (som nettopp skal jobbe, hvis butikksjefer og assisterende butikksjefer ikke kan jobbe), i andre butikker.
Så de hadde ikke noen forståelse for, Heimevernet sin rolle, i samfunnet.
De tenkte bare på å få bonuser, osv.
Og jeg, (som Heimeverns-mann), ble da skviset, mellom Heimevernet, (som ville at jeg skulle på rep-øvelse), og Rimi, (som ikke klarte seg uten meg).
Og avis-artikkelen overfor, viser vel også, at næringslivet mangler forståelse, for Heimevernet sin rolle i samfunnet, (når det gjelder samfunnet sin sikkerhet osv.).
De bare ser på de som et slags vikarbyrå, (eller noe lignende), kan det virke som.
Og året etter, (i 2001), så skulle jeg igjen, på HV-rep-øvelse.
Og da jobba jeg som butikksjef, på Rimi Kalbakken.
Og jeg hadde to assistenter, (og en låseansvarlig), så det lot seg gjøre, (at jeg dro på rep-øvelse, det året).
Men jeg tenkte på hu distriktsjefen jeg hadde da, (Anne Neteland).
Forstod hu noe av dette, (lurer jeg).
Hadde hu noen kunnskaper, om Heimevernet, (og dets rolle, i forbindelse med forsvaret, av Norge).
Nei, det er jeg ikke sikker på, at hu hadde.
Så hu mente kanskje, at jeg sneik meg til, en uke ekstra ferie, (eller noe lignende).
Så her er det nok mangel, på kunnskap, om Heimevernet sin rolle, (når det gjelder forsvaret av landet), i næringslivet, (og muligens spesielt blant kvinnfolk).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det er mulig, at man i det siste, (på Gardermoen osv.), har brukt Heimevernet, litt som Sivilforsvaret.
Og at folk, (som NHO-direktør-dama), derfor nå blander, Heimevernet og Sivilforsvaret.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/RRBBVA/stoere-tatt-for-sniking-paa-t-banen-ble-en-dyr-tur
PS.
Jeg har allerede laget ‘høyre-sarkasme-humor’, (etterlyst av Kringkastingsrådet), rundt billetter på smarttelefoner, (for noen år tilbake).
Hva når batteriet går tomt?
Støre hører kanskje ikke så mye på musikk, og han husker kanskje å lade mobilen hver dag.
Men smarttelefoner er som små PC-er, så man kan bruke de til mye forskjellig, (noe som kan medføre at batteriet går tomt).
Når man ser bort fra dette med at batteriet kan gå tomt.
(Noe som gjør Ruter-billetter på mobil, til et sårbart system, (sånn at dette muligens er en sak for Direktoratet for sivil beredskap).
Vil jeg si).
Så burde sånne dataprogrammer være brukervennlig/intuitive, sånn at Olga på 90 år, forstår de.
(‘Olga på 90 år’.
Det var noe de sa, på Rimi Kalbakken, (da jeg jobba som butikksjef der, noe jeg gjorde fra høsten 2000 til våren 2001).
Istedet for å si Ola Nordmann, for eksempel).
Det lærte vi om på datalinja og NHI.
At menyene skulle være oversiktlige og brukervennlige, og at det skulle komme opp feilmeldinger.
(Mener jeg å huske).
Vi lærte også, (spesielt på NHI vel).
At det nye data-systemet skulle simulere det gamle systemet.
Man skulle ta hensyn til brukerne av systemet, og spørre de, hvordan de brukte det gamle systemet, (og hva de brukte det til).
Så man kan spørre seg om flere ting her.
Er det smart å flytte alt over på mobil.
Tenker man på brukervennlighet når man lager app-er?
Det virker som, at man ikke har tenkt på brukervennligheten, når man har laget Ruter sin app.
Disse app-ene er laget for Iphone og Android, (hvis jeg skulle tippe).
Så det virker som at mobil-app-er er noe som Apple har fått til å ta av.
(Muligens fordi at det er så vrient å lage webdesign som blir bra både på mobil og PC.
For å si det sånn).
Og man må også være kunde av Telenor, (eller et lignende firma), for å bruke disse mobill-app-ene, (såvidt jeg har forstått det).
Og plutselig så har man brukt opp data-kvoten, for inneværende måned.
Og man får ikke kjøpt billett, (og muligens ikke visst billett).
(Dette at man må ha ha data-kvote, kan være ekskluderende.
For de som har betalingsanmerkning, får ofte ikke mobil-abonnement.
Og de som går på sosialen, har muligens ikke råd til, å ha intenett, både hjemme og på smart-telefonen.
For å si det sånn).
Så jeg lurer på om dette ‘app-hysteriet’, er noe slags ‘Iphone-fascisme’.
Hver gang Apple, (som er et premium brand), kommer med en ny vare, så står folk i kø, rundt kvartalet, (og de ligger også noen ganger i sovepose, utenfor butikken).
Og det var/er som avgudsdyrkelse, hver gang Apple sin nå avdøde sjef Steve Jobs, skulle presentere nye Apple-produkter.
Men når man ser nøkternt på det, så har kanskje ikke Iphone-telefonene, (til 30.000 osv.), så mye mer, enn en Huawei eller Nokia-smarttelefon, til noen få hundrelapper.
(Begge telefonene, (både Iphonen og Huawai/Nokia-mobilen), er små PC-er, liksom.
For å si det sånn).
Så her har samfunnet blitt veldig påvirket av Apple sine dyktige markedsførere, (kan det virke som).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det som ligger under.
Er muligens Instagram.
For det var/er vel sånn, at man måtte ha Iphone for å få en Instagram-konto.
Og alle de vellykkede er/var liksom på Instagram.
Og Instagram ble veldig ‘hypet’.
Sånn at ‘alle’ ville ha Iphone, (for å komme seg på Instagram).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette, (Dagbladet etterlyste høyre-humor i 2015):
https://johncons-blogg.net/2015/11/dagbladetno-skriver-om-satire.html
PS 4.
Jeg kan også ta med om, at Joker-butikken, ved Lysaker togstasjon.
Den pleide å ha en stor plakat, hvor det stod om, at de ladet mobilen for folk gratis, (på den tida), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Jeg husker også at jeg tenkte, våren 2006.
(Mens jeg satt utafor the Cunard Building, (utafor en dør de ‘aldri’ brukte), i Liverpool med min nye Mio-smarttelefon.
I en lunsjpause.
Mens jeg prøvde å få Skype til å virke på Mio-telefonen, over trådløst bredbånd, (fra Genesis).
For å ringe Kripos, (angående grunnen til at jeg måtte flykte fra Norge)).
At det å trykke på de små knappene, (med en sånn liten pinne), ikke var det helt store.
(For å si det sånn).
Det ble noe slags ‘knote-greier’.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg gikk egentlig ikke inn for å vinne Rimi Gullårer.
Men jeg prøvde bare å gjøre en bra jobb, (som jeg hadde lært, under ‘læretida’ mi osv., i Rimi).
(Som vanlig, (må jeg si).
Selv om jeg var på vei ut av Rimi, (etter mye mobbing, (fra sjefene oppover i systemet), på Rimi Kalbakken)).
Fra hovedkontoret.
Og/eller på intranett).
Og da hadde jeg/butikken, to av tre riktige, (vi klarte kravet for frukt-andel-økning og kravet for snitthandel-økning).
Og helt på slutten, så klarte vi også kravet for EMV-andel, (eller om det var EMV-andel-økning).
Så Rimi Langhus ble en av kanskje tre butikker, (av Rimi sine cirka 500 butikker).
Som klarte Rimi Gullårer, for andre halvår, av 2001, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå var det sånn, at jeg tok over en butikk, (Rimi Langhus), våren 2001, som hadde blitt drevet, av en trainee, (ved navn Thomas).
Og ingen i butikken var noe særlig flinke, med frukt.
(Vil jeg si).
Så når jeg da brukte mine kunnskaper, (som jeg hadde lært på kurs osv.), i frukta.
Så økte frukt-andelen.
Og da økte også snitt-handelen.
Og for alt jeg vet, så kan det ha vært, at Rimi regnet noe av frukta, som EMV/egne merkevarer.
Så grunnen til at jeg/butikken vant, skyldtes for det meste, at jeg prøvde å gjøre en ordentlig jobb, i frukta.
(Og jeg flytta også, et stort og grått smågodt-stativ, (sommeren 2001).
Fra frukta, og til ved kassene, (etter å ha bytta til litt kortere hyller, på en reol der, for at det skulle bli plass, til det nevnte smågodt-stativet, på enden av den nevnte reolen).
Og da ble det bedre plass, i frukta.
Og da satt jeg noen frukt-sjokkselgere der, (hvor smågodt-stativet hadde stått).
Så da bidro nok det, til at vi solgte mer frukt.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Rimi Gullårer gikk ut på å ‘overoppfylle måltall’, (som Tvedestrandposten skriver):
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Enda mer om dette:
PS 6.
Og enda mer om dette, (fra Tvedestrandposten 2. november 2000):
PS 7.
Ovenfor så står det, at Rimi sin internpriskonkurranse, var kvartals-vis.
Men den var halvårlig, året etter, (da jeg/Rimi Langhus vant), sånn som jeg husker det.
Og vi hadde ikke fire måltall.
Men vi hadde vel bare tre.
For Domino-kort slutta Rimi med, (hele Domino-kort-programmet ble vel lagt ned), mens jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (det vil si før jeg begynte som butikksjef på Rimi Kalbakken, (høsten 2000), og som butikksjef på Rimi Langhus, (våren 2001)).
Og Mystery Shopper ble bytta ut, med EMV-andel, (når det gjaldt intern-konkurransen).
(Hvis jeg ikke tar helt feil.
Selv om vi nok uansett ble målt/besøkt, av Mystery Shopper.
Men dette var ikke med, i Rimi Gullårer, (i 2001), da.
For å si det sånn).
Og vi vant vel cirka 30.000, (sånn som jeg husker det).
Og det var vel bare tre butikker som klarte gullårene, for andre halvår av 2001.
Sånn som jeg husker det.
(Men om det var for hele landet, det husker jeg ikke helt sikkert.
Det kan ha vært for Rimi region Øst/Østlandet.
Som vel bestod av et par hundre butikker.
Noe sånt).
Men som jeg har skrevet ovenfor, så gikk jeg ikke inn for å vinne gullårene.
Men jeg bare drev butikken som vanlig.
Men jeg fulgte med litt på ‘mellomtidene’, osv.
Og jeg syntes at det var veldig artig, å vinne.
(Selv om dette nok forsvant litt, i forbindelse med at jeg sykmeldte meg, noen uker/måneder seinere.
Siden at jeg hadde planlagt å slutte i Rimi.
Og da trengte jeg litt ro, for å samle meg, sånn at jeg kunne planlegge, en måte, å komme meg ut av Rimi på.
Noe som ikke var så lett, siden at jeg leide hybel-leilighet av Rimi, og siden at Rimi sine butikksjefer hadde tre måneders oppsigelsestid.
For å si det sånn).
Det står at de fikk diplom, når de vant Rimi sin internkonkurranse.
Og jeg fikk et brev, fra Rimi-Hagen, hvor han skrev at jeg var en veldig god leder, og at jeg var veldig hardtarbeidende.
Men noe diplom, (og penger), fikk jeg ikke.
(Rimi Langhus-folka brukte vel disse pengene, etter at jeg slutta.
De dro på fotball-turer, (for jeg grunnla et bedriftsfotball-lag, da jeg var butikksjef der, etter ønske fra de ansatte), til Kristiansand, (og seinere til Innlandet vel, (hvor de vel tapte en finale 10-0, mot krigsskolen)).
Sånn som jeg har forstått det).
Diplom ble ikke nevnt, (såvidt jeg husker).
(Anne Kathrine Skodvin, (distriktssjefen), var kanskje litt misunnelig.
Og ville kanskje derfor ikke gi meg/Rimi Langhus noe diplom.
Dette var nok da snakk om, et diplom, som skulle henge, et eller annet sted, i butikken.
Hvis jeg skulle tippe).
Og da jeg ringte Rimi sitt hovedkontor, (i Sinsenveien), for cirka ti år siden.
Så fikk jeg prate med Therese Kvehaugen, (som er datter av min tidligere Rimi-butikksjef Kristian Kvehaugen, (som er avdød), og søster av tidligere Rimi-butikksjef, (min Rimi Bjørndal-kollega), Thomas Kvehaugen).
Og hu sa, (når jeg ringte): ‘Skal du ha diplomet ditt?’.
(Noe sånt).
Men jeg trodde da, (for jeg var ikke så ‘Rimi Nytt-nerd’ liksom), at hu mente noe i forbindelse med et brannslukningskurs, som jeg/Rimi Langhus var på, utafor Rimi Kolbotn, våren 2002.
Så jeg ble da litt irritert.
For jeg ringte for å få en kopi, av skryte-brevet, fra Rimi-Hagen, (for det ville vært bra å ha på jobbintervjuer osv., tenkte jeg).
(For det brevet vil ikke onkel Martin, (og de), sende meg.
Det brevet ligger sammen med mine vitnemål og attester, på gården Løvås, (hvor jeg ble jaget fra, sommeren 2005), som tidligere ble eiet av Martin sin eks-samboer Grethe Ingebrigtsen).
Men Therese Kvehaugen klarte ikke å sende meg en kopi av dette brevet.
Og Thomas Kvehaugen, mente at min personalmappe måtte befinne seg hos ICA i Sverige.
(Dette var etter at jeg klagde på hu Therese Kvehaugen til Thomas Kvehaugen, siden at jeg kjente begge disse fra Rimi Bjørndal, (hvor jeg jobba som assisterende butikksjef fra 1996 til 1998), og hvor Thomas Kvehaugen jobba heltid i en del måneder, (i 1997 og 1998 vel), og Therese Kvehaugen jobba der innmellom, (noe hu avtalte med sin far Kristian Kvehaugen), og de hadde også enda en søster, (Tonje), som innimellom jobba der).
Men da jeg dro dit, (til ICA sitt hovedkontor i Solna/Stockholm), i sommer, ens ærend, for å få de papirene.
Så klarte ikke ICA å hjelpe meg.
(De begynte bare å kveme, om at jeg måtte ringe resepsjonen/sentralbordet.
Men jeg stod jo da i resepsjonen.
Så det ble jo som en svenske-vits.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Jeg burde kanskje ha fokusert mer, (på bloggen osv.), om at det var Rimi Langhus, (og ikke bare meg, som butikksjef), som vant Rimi Gullårer.
Men på butikksjef-møter, da pleide butikksjefene å si: ‘Min butikk’, osv.
(Sånn som jeg husker det).
Men på personalmøter, så ville jeg nok sagt: ‘Vår butikk’.
(Og at det var Rimi Langhus/alle de ansatte som vant.
Mens på butikksjef-møter/turer/seminarer, så ville kanskje kollegene mine sagt, at det var jeg som vant, (eller at Erik sin butikk vant).
Noe sånt).
Men når jeg skriver på bloggen, så er det jo på min private blogg.
Og det er jo ikke sånn, at det da blir som et personalmøte, (for å si det sånn).
Så jeg har oftest skrevet, at jeg vant Rimi Gullårer.
Men på et personalmøte, så ville jeg nok sagt, at det var Rimi Langhus som vant.
(Og ikke fokusert så mye på meg selv.
Men heller fokusert mer på at det var butikken/alle de ansatte som vant, (for å prøve å motivere de ansatte), da.
For å si det sånn).
Men det riktige blir kanskje å si, (som jeg har pleid å skrive på bloggen tidligere vel), at jeg vant Rimi Gullårer, som butikksjef, på Rimi Langhus.
Eller at jeg vant Rimi Gullårer, med Rimi Langhus.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
I forbindelse med at jeg bestemte meg for å slutte i Rimi.
Så avtalte jeg noen betingelser, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.
Jeg var på visning, ved Frognerparken, (våren 2002), for en liten hybel der, (i et hus eiet av et eldre par, som bodde mye i Syden).
Men den hybelen var som et hamster-bur, liksom.
Så jeg tenkte, at det var muligens ikke så bra for meg, å bo der.
(For jeg hadde fått masse rynker osv., på haka osv., (når jeg brukte en kvisekrem).
Dette var mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.
Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001.
Så jeg hadde litt komplekser, på grunn av det.
Må jeg si.
Og jeg så på dette som en slags skavank, som jeg burde prøve å fikse, før jeg liksom ble kjempe-utadvendt igjen.
For å si det sånn).
Og da, så ble det til, at jeg heller bestemte meg for, å ikke bryte fullstendig, med Rimi.
Jeg tenkte, at andre folk var så flinke, når det gjaldt sånt.
Så jeg fikk til en avtale, med distriktssjef Anne Kathrine Skodvin.
Om at jeg skulle jobbe som Rimi-låseansvarlig, under studietiden, (bachelor i IT, ved HiO IU).
For da kunne jeg beholde min Rimi-leilighet på St. Hanshaugen, under studietida.
Og den leiligheten hadde en husleie, på cirka 3.000 i måneden, (på den tida), inklusiv strøm og vaskekjeller, osv.
Og det var nok en del under markedsleie.
(For å si det sånn).
Og i forbindelse med disse ‘vilkår-diskusjonene’.
Så fikk jeg også innvilget, at jeg bare hadde permisjon, (det første året av studietiden), som butikksjef.
(I tilfelle det ikke funket med studier igjen.
Etter ti år i Rimi.
For Skodvin pleide å si til ledere som ville slutte, (ei Hilde på Rimi Munkelia), at det å jobbe på kontor, var dødskjedelig, osv.
Så jeg var kanskje litt påvirka/programmert av den pratinga.
Og derfor var jeg ikke sikker på at det å jobbe i andre bransjer, (siden at jeg var så vant med å jobbe som sjef for masse unge damer osv., i Rimi, (for eksempel på Rimi Bjørndal, da jeg var assistent der, fra 1996 til 1998)).
Og i forbindelse med at vi diskuterte vilkårene for min studietid.
Så sa Anne Kathrine Skodvin at jeg kunne velge mellom to lønns-ordninger.
Enten 125 kroner i timen uten overtid.
Eller en litt lavere timelønn, med overtid.
Og da valgte jeg den første ordningen.
Og det var egentlig dumt, (kan man vel si).
For jeg likte best å jobbe seinvakter.
Så da fikk jeg egentlig en lavere timelønn, (med den valgte lønnsordningen).
Men da kunne ikke butikksjefene, (i de butikkene Skodvin satt meg til å jobbe i), klage, hvis jeg foretrakk seinvakter osv., (på lørdagene).
(Tenkte jeg vel).
Ellers ville de kanskje nekta meg å jobbe ekstra, (når jeg ønsket det).
For å hindre at overtid-utbetalingene ble ‘trigget’.
Noe den ble hvis man jobba mer enn tjue timer per fjortende dag.
Eller hva det kan ha vært.
(Dette er en del år siden nå.
Så jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det var).
Og da er det mulig, at jeg ved å velge 125 kroners-lønnsordningen.
Ble en slags distriktssjef-assistent, (for Anne Kathrine Skodvin).
(Noe sånt).
For hu sendte meg for å hjelpe butikksjef Irene Ottesen, på Rimi Bjørndal, (ved siden av studiene mine).
Men på en varetelling, (muligens i januar 2003, (hvis ikke det var høsten 2002)).
Så brukte Skodvin meg, som en slags ‘fancy’ assistent, på Rimi Langhus.
Og det var vel antagelig da, at Sølvi Berget, (assisterende butikksjef på Rimi Langhus), spurte meg, om de 30.000, (som var premien, fra Rimi Gullårer).
Og jeg syntes bare at det var artig, hvis Rimi Langhus, gjorde noe morsomt, (uten meg), for de pengene.
(For butikksjefer må uansett være som englebarn.
Hvis de gjør noe sammen med butikken.
Og jeg var da, (som nå), en ungkar.
Og jeg likte egentlig å sjekke damer osv., på byen.
Og det kunne jeg ikke gjøre, hvis jeg var ute, (eller på reise), med jobben.
Så det var helt greit, hvis jeg slapp, å være med på sånt, (som var litt som noe slags pining for meg, som butikksjef), syntes jeg).
Men da var Skodvin avvisende, da jeg spurte om disse pengene, (for Sølvi Berger/Rimi Langhus).
(Skodvin misforstod kanskje, og trodde muligens at jeg ville ha disse pengene selv, (har jeg seinere tenkt).
Og hvis det var sånn, at bare tre butikker vant.
Så skulle vel premien vært 200.000 delt på tre.
Det vil si 66.667 kroner.
Men det ble ganske raskt til 30.000.
Og de pengene forsvant vel muligens, de og, (virka det litt som, på Sølvi Berget, på nyåret, i 2003).
Men sånn var det med bonusen, som jeg skulle fått, (som butikksjef på Rimi Nylænde), for år 2000.
De inviterte meg til en pris-utdeling, som jeg ikke kunne dra på, på grunn av at jeg hadde jobb-vakt.
Og da hadde butikksjef Anne Neteland, (på Rimi Kalbakken), sendt en annen butikksjef, (ei dame fra Rimi Veitvet eller Rimi Refstad, eller hva det kan ha vært), til min butikk.
Og hu, (fra Rimi Veitvet/Rimi Refstad eller noe), skulle på pris-utdelingen.
Og da sa jeg til henne, (hu skulle være i min butikk, i tre dager, eller noe).
At hvis jeg vant, så skulle hu ta med min sjekk.
Men jeg fikk ikke noe sjekk.
Så hvis det var en sånn bonus/premie, på mange tusen kroner, i Rimi.
Så ble visst alle til tatere, og så prøvde de, å lure hverandre, for å få kloa, i disse pengene, da.
(Kunne det virke som).
Så det var veldig ukultur, i Rimi, (de siste årene jeg jobba der), med mobbing og luring/svindel.
(For å si det sånn).
Men for meg så var det bare morsomt, hvis Rimi Langhus-folka, brukte Rimi Gullårer-premien, på noen reiser for eksempel, uten meg, (som begynte å studere igjen).
Det unnet jeg de, (å ha det litt morsomt).
(For å si det sånn).
Det var mange flinke låseansvarlige der.
(Unge, norske karer.
De samme som ville ha bedriftsfotball-lag).
Så det var sånn at man ble bortskjemt, (som butikksjef).
Jeg ville egentlig ikke møte, de høye Rimi-herrer, (Rimi-regionsjef Steinar Ohr og Rimi-driftsdirektør Rune Hestenes), i butikken.
(De pleide å dra innom mange av butikkene på 16. mai og lille julaften).
Etter en episode, på Rimi Kalbakken, på 16. mai, i 2001.
Så da fikk jeg bare de unge låseansvarlig-gutta, til å drive butikken, (Rimi Langhus), på lille julaften, i 2001.
(Mens jeg selv tok avspasering).
Og det funka vel bra, tror jeg.
(Nå var det jo sånn, at jeg prøvde å gjøre en god jobb, som vanlig.
Selv om jeg var på vei ut av Rimi.
Så butikken skulle være full av varer, og alle bestillinger, (for jula), skulle være tatt.
Så det var liksom ikke noe hokus-pokus, som disse behøvde å gjøre, (på Rimi Langhus, på lille julaften i 2001).
For å si det sånn).
Men jeg ser i artikkelen ovenfor, (fra Tvedestrandposten).
At ei Karin Olsen, (som muligens er assisterende butikksjef), gjør et poeng av, at penge-premiene, den hadde de ikke sett noe til.
Men som butikksjef, så var konkurranse-seieren, hoved-tingen, (vil jeg si).
Det vil si æren og berømmelsen.
For et sånt skrytebrev, fra Rimi-Hagen, som var en av Norges/verdens rikeste personer/forretningsmenn.
Det måtte vel være bra å ha, selv hvis man søkte jobber i IT-bransjen, (skulle man vel tro).
Ihvertfall når det gjaldt leder-jobber.
Og hva med styre-jobber.
Kanskje det hadde vært kult, å blitt en direktør-type, som var med i masse styrer, osv.
Det var sånt jeg syntes, at var morsomt, med dette.
(For det kunne lede til suksess og rikdom, (i forbindelse med karriere), seinere i livet).
Men jeg har prøvd å få tak i disse papirene, (om min Rimi Gullårer-seier), i 10-15 år nå.
Etter at jeg måtte rømme fra tingene mine, på Løvås gård i Kvelde, i 2005.
Og det er visst helt umulig, (å få tak i bevis på at jeg, (som butikksjef på Rimi Langhus), vant den konkurransen).
Men ellers hadde det skryte-brevet, (fra Rimi-Hagen), vært det kule, for min karriere osv., (i forbindelse med denne konkurranse-seieren), vil jeg si.
For å dra på julebord osv. med butikkene som jeg var butikksjef i.
Da måtte jeg liksom være veldig disiplinert og spille en etablert mann liksom, (selv om jeg var ungkar), og ikke prøve meg på kvinnfolka, i fylla, (som ‘vanlige’ ansatte, vel tildels kan gjøre, på jobbfester, osv.).
Så jeg syntes bare at det var bra, hvis jeg slapp å være med på festene/reisene, (til Rimi Langhus), for disse pris-pengene.
(Min mormor var fra dansk overklasse, og som barn så var problemet at vi fikk for mye mat, (og ikke for lite mat), syntes jeg, (på søndagsmiddager osv., hos min mors foreldre i Nevlunghavn).
Og min fars slekt, var en industriherre-slekt, (med egen trevarefabrikk), og min farmor hadde alltid fulle matskap, og hu hjalp meg, sånn at jeg alltid fikk penger til mat, av min far, (jeg ble tvunget til å bo aleine fra jeg var ni år).
Og min mor hadde visst gitt meg kjempemye brystmelk, som barn, (fortalte hu meg, ihvertfall en gang, under oppveksten).
Så jeg var ung og sterk, på den tida jeg jobba som butikksjef, (må man vel si).
Og min søster Pia hadde lært meg å lage kjøttdeig-retter, (og jeg lærte meg selv å lage biff-middager osv.), på Ungbo Skansen Terrasse, (hvor jeg bodde fra 1991 til 1996).
Så jeg syntes ikke, at julebord-mat/Peppes Pizza-mat, (som butikksjef med jobben), var så spennende liksom, (selv om det kunne være god/grei mat).
Og jeg hadde alltid øl og sprit hjemme, (i leiligheten min), så gratis alkohol våkna jeg heller ikke så mye av.
Men kvinnfolk/sex syntes jeg, (og synes fortsatt), at var veldig spennende.
(Men som butikksjef, så kunne jeg ikke ta med kassadamene inn på do, og pule de liksom, (som kanskje en kassamann kunne gjøre).
For da ville alle begynt å tiske, og det ville blitt dårlig arbeidsmiljø og sykmeldinger og det ene med det andre.
Så noe sånt ville være veldig uprofesjonelt av meg, (siden at en butikksjef har personalansvar).
Så å ta med kvinnfolk hjem, for one night stand, det kunne jeg gjøre, hvis jeg gikk ut, på en nattklubb, på fritida.
Men helst ikke, hvis det var snakk om et julebord, og en av mine kassadamer/ansatte.
Så jeg måtte legge bånd på meg, (og ikke være så på sjekkern), på julebord osv., (med butikken, som ungkar-butikksjef), da.
Så jeg er kanskje fra overklassen, (siden at jeg synes at kvinnfolk/sex er mer spennende enn mat), da.
Og ikke fra arbeiderklassen, (folk fra den klassen, synes kanskje, som tenåringer/ungdommer, at mat er mer spennende enn kvinnfolk, (men jeg syntes at det var omvendt, (ihvertfall som tenåring/ungdom), husker jeg)).
Spesielt siden at jeg hadde fått problem med, noen rare rynker osv., (på haka), som jeg prøvde å finne en måte, å bli kvitt.
(For jeg leste min fars bøker om selvrealisering, som tenåring.
Og selvrealisering går ut på at man skal prøve å finne løsninger på problemer som kanskje hindrer en, i å bli rik og suksessfull.
Og sånne rare rynker, (og andre skavanker), er muligens hindringer, som kan stoppe folk, fra å bli suksessfulle, da.
For man har jo bare en sjanse til å gjøre et førsteinntrykk, (som de sier).
Så selvrealisering går ut på, å kvitte seg med sine skavanker/uvaner, og så få suksess i livet, da.
Men sånt, (som rynker osv.), kan også være flaut å snakke om, (må man vel si).
Og norske damer, (på hudpleie-salonger osv.), de kan kanskje da bli som gamle gubber, og bli satt ut, (av at en mann ønsker å fikse sine rynker/skavanker).
Og så begynner de kanskje å tulle/sabotere istedet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Denne butikksjefen, (fra Rimi Tvedestrand), har visst blitt roman-forfatter:
PS.
Da jeg begynte som Rimi-leder, høsten 1994.
Så var det en kultur, hvor de ønsket, at lederne, (ihvertfall de nye), skulle jobbe ekstra.
Og det fikk jeg aldri betalt for.
(Jeg hadde fast månedslønn, fra januar 1995, (var det vel), som assisterende butikksjef, (Rimi hadde forresten bransjens laveste lederlønninger).
Og jeg fikk kun betalt overtid/ekstra, hvis jeg jobba vakter, i andre Rimi-butikker.
Husker jeg).
Da jeg var butikksjef, (fra 1998 til 2002), så sa distriktsjefen, (Anne Kathrine Skodvin), at jeg kunne få avspasering, hvis jeg jobba ekstra.
Men da jeg slutta som butikksjef, i 2002.
Så må jeg vel ha hatt noe sånt som, et par tusen timer avspasering, til gode, (fra 1994 til 2002), hvis jeg skulle tippe.
Og det fikk jeg aldri noen kompensasjon for, (da jeg slutta som butikksjef/butikkleder).
(For å si det sånn).
Så det var mye utnytting av ledere, (som ville opp og fram), i Rimi.
(Vil jeg si).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Så de jeg har jobba for, innen dagligvarebransjen.
Det er Staff Gruppen.
(CC Storkjøp, hvor jeg jobba fra 1988 til 1989).
Coop/Forbrukersamvirket.
(Matland/OBS Triaden.
Hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).
Hagen Gruppen/Hakon Gruppen/ICA/ICA Ahold.
(Dette var i diverse Rimi-butikker, i Oslo og Follo.
Hvor jeg jobba fra 1992 til 2004.
Som butikkleder fra 1994.
Og som butikksjef fra 1998 til 2002).
Og hvis man skal trekke fram en arbeidsgiver.
Så må man kanskje nevne nederlandske Ahold, (som slo seg sammen med Rimi-Hagen og ICA, på slutten av 90-tallet).
De er en av verdens største dagligvare-firma, (med butikker i Amerika, blant annet).
De er vel slått av Walmart, (som blant annet har ASDA, i England/Europa).
Og muligens også av Tesco.
Men så kommer vel Ahold, (tror jeg).
Jeg husker at fru With, (var det vel).
(Ei kunde-dame, fra Lambertseter).
Hu snakka til meg, på vei til jobb, (på t-banen), en dag, høsten 1998, var det vel, (like før jeg kjøpte meg Sierra-en).
Og hu lurte på hva jeg syntes om, at Ahold hadde kjøpt en del av Hakon Gruppen/ICA Norge.
(Noe sånt).
Og da prøvde jeg å være positiv, (siden at jeg da på en måte representerte Rimi).
Og da sa jeg, at da var det kanskje en mulighet, for at oss butikksjefer/butikkledere, kunne få jobbe litt, i Ahold sine butikker, i USA.
For det syntes jeg, at hørtes, litt artig ut.
(Dette var muligens tidlig på morningen.
Så jeg var muligens litt trøtt.
Og hvem venter å bli utsatt for ‘revolver-interjvu’, på t-banen, liksom.
For å si det sånn).
Men noen sånne ‘ringvirkninger’, ble det vel aldri snakk om, (for oss Rimi-ansatte), sånn som jeg husker det.
(Selv om noen sånne ‘utvekslings-avtaler’, (hvor norske Rimi-medarbeidere ble sendt noen måneder/år for å jobbe i en av Ahold sine butikker i USA), nok hadde vært lærerikt, hvis man ser butikk-faglig på det.
Hvis jeg skulle tippe).
Ahold var nesten som, en slags ‘sleeping partner’, (som det vel heter i finansbransjen), i sitt kompani-skap, med Rimi-Hagen og ICA, (i Norden/Nord-Europa), vil jeg si.
Det var ikke sånn, at vi fikk Ahold-butikker, (eller Albert Heijn-butikker, eller hva Ahold sine kjeder heter igjen), i Norge, (for eksempel).
(Og de fikk vel heller ikke Rimi/ICA-butikker, i Nederland/Europa, (eller USA).
For å si det sånn).
Så Ola Nordmann fikk kanskje ikke helt med seg det, at et nederlandsk kjempefirma, har vært tungt inne, i Rimi og ICA-kjedene, (blant annet), som eier av en tredel, (eller noe lignende), i Norge/Norden/Nord-Europa.
(For å si det sånn).
Og Ahold trakk seg vel også ganske stille ut, (av Norge/Norden/Nord-Europa).
(I forbindelse med at ICA solgte sine Rimi-butikker, (i Norge), til Forbrukersamvirket, osv.
Var det vel muligens).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg sjekka på Wikipedia nå.
Og Ahold, (som har blitt Ahold Dehaize).
De har en omsetning, på drøye 60 milliarder euro, i året.
Mens Tesco har en omsetning, på drøye 60 milliarder pund, (i året).
Så Ahold er like bak Tesco, (for å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg sjekka angående Walmart, på Wikipedia.
Og de har en omsetning på drøye 500 milliarder dollar, i året.
Så de er nesten ti ganger så store, (må man vel si), som Tesco og Ahold.
(Og det kan også være, at det finnes for eksempel noen kinesiske kjemper, (innen dagligvarebransjen), som jeg ikke har helt oversikt over.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Norgesgruppen har jo sine Jacobs-butikker, for snobber/matsnobber, osv.
(Eller hva man skal si).
Så ICA Ahold, kunne kanskje ha begynt, med for eksempel Albert Heijn-butikker, (uten at jeg kjenner den kjeden så bra), for å konkurrere mot Jacobs, (hvis ikke Jacobs har kommet seinere).
(Min Rimi Nylænde-butikksjef Elisabeth Falkenberg, dro meg med, et par ganger, til den originale Jacobs på Holtet-butikken.
Som lå noen steinkast unna Rimi Nylænde.
Mens jeg jobba som aspriant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.
Noe jeg jobba som fra 1994 til 1996).
Balstad, (som Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef fra 1998 til 2000), var før Spar 800 tok over butikken, på første halvdel av 80-tallet).
De kunne kanskje ha vært ICA Ahold sitt svar på Jacobs, (for Balstad hadde visst veldig bra rykte/renomme).
(Sånn at vi fikk en Balstad eller Albert Heijn-butikk, (med varer/utvalg cirka som Jacobs, (og som konkurrerte mot Jacobs)), i hver by, for eksempel.
Men så lang tenkte visst ikke ICA Ahold.
Kan det virke som).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det var også sånn.
At etter at jeg ble utsatt for, et mordforsøk, i Kvelde, (på Løvås gård), sommeren 2005.
Så rømte jeg til Liverpool.
Og der kontaktet jeg et vikarbyrå, som heter Reed.
(Som hadde satt opp en lapp, (om at de kunne skaffe jobber), på en oppslagstavle.
Som hang, på det hostellet, (International Inn), som jeg bodde på, på den tida).
Og de sendte meg etterhvert, til et annet vikarbyrå, som heter Randstad.
Og de skaffa meg jobb, hos Berterlsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeling.
Jeg jobbet det første snaue året, i den jobben, som ansatt, av Randstad.
(Og jeg jobbet da hos Bertelsmann Arvato, (i the Cunard Building).
På vegne av Microsoft.
Før jeg ble ansatt direkte av Bertelsmann Arvato, (i den samme jobben/rollen), sommeren 2006.
Som et slags ‘karriere-move’, (ble det vel presentert som).
For jeg ble da lovet fast ansettelse, (var det vel).
Noe som var lureri, for det var kun snakk om løpende/etterfølgende tre måneders-kontrakter.
For å si det sånn).
Og Randstad er også, (som Ahold), et nederlandsk firma.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Og min mor og mormor arvet jo den siste baron Adeler, (Holger baron Adeler, som var den siste etterkommer etter Cort Adeler, fra Brevik).
Og Cort Adeler var delvis nederlandsk.
Hans mor, (eller om det var hans far), var fra nederlandsk adel, (eller noe lignende).
Og navnet Adeler betyr visst egentlig, noe sånt som ørn, på nederlandsk.
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Det at hu Linn satt med skaut/hijab på seg, i kassa.
Det var bare et engangstilfelle.
(Sånn som jeg husker det).
Så det var ikke sånn, at jeg fikk tatt det opp.
Men hu Linn var sånn, at hu frøys mye.
Så jeg måtte kjøpe en varmovn, til å ha i kassa, (hvis jeg husker riktig).
Og det hadde jeg ikke hørt om før.
(Jeg hadde jobba et år deltid på CC Storkjøp i Drammen.
Og to år heltid/deltid på Matland/OBS Triaden i Lørenskog.
Og jeg hadde jobbet i 7-8 år i Rimi, (i Oslo).
Så jeg hadde jobba mer enn ti år i dagligvarebransjen, på den tida.
For å si det sånn).
Men det var slitsomt når de ansatte ble sykemeldt.
Så derfor gikk jeg med på at hu Linn kunne ha varmovn i kassa, da.
(Etter å ha rådført meg, med min assistent Stian Eriksen, blant annet.
Var det vel.
Og det ble vel til at jeg kjøpte, en liten oljefylt radiator-ovn, (muligens på Coop, ved Lambertseter Senter).
For den trodde vi, at ikke var så brannfarlig, da.
Men jeg er fortsatt ikke helt overbevist om, at det er så smart, å ha en varmovn, inne i en sånn trang kasse.
For å si det sånn.
Men det var vel sånn, at distriktsjefen, var Jan Graarud.
Og han var rimelig ‘nazi’, (han spionerte på meg, fra bak potetgullet osv., da jeg satt i kassa, den første gangen han var innom butikken, som distriktsjef).
Så det var kanskje ikke så fristende, å ta opp sånne saker, med distriktsjefen.
For å si det sånn.
Og det var også en ransbølge på den tida.
Og min mor døde også, på rundt den samme tida.
Så jeg var nok ikke helt på topp, da.
Så jeg er ikke helt fornøyd med, hvordan beslutningsprosessen ble, rundt det med den varmovnen.
Jeg skulle gjerne ha tatt det opp, høyere opp i Rimi.
Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Min farmor Ågot.
Hu pleide også å gå med skaut.
(Når hu klipte hekken, (rundt hagen hennes), for eksempel).
Men jeg tror ikke at hu var snikislamifisert, liksom.
(Ihvertfall så sa hu til meg at hu stemte KRF.
Sånn som jeg husker det).
Men det er vel sånn, at norske bondekoner, har pleid å gå, med skaut, i alle år.
(Av en eller annen grunn).
Og skaut og hijab er vel mer eller mindre det samme.
(Må man vel si).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Som nevnt ovenfor.
Så hadde jeg jobba i dagligvarebransjen, i cirka ti år, da jeg hadde Linn som kassadame, (Linn var samboeren til min tidligere kollega David Hjort), i 1999, (var det vel).
Og jeg hadde aldri tidligere sett, at noen av mine kolleger, hadde hatt skaut på seg, på jobb.
Så norske damer, pleier ikke å ha skaut på seg, i kassa.
(For å si det sånn).
Men seinere.
Da jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken.
(Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).
Så trengte vi nye ansatte.
Og det lå bare en eller to søknader/CV-er, på kontoret.
(Sånn som jeg husker det).
Og den ene var fra ei muslimsk dame, som jeg prata med på telefonen, (husker jeg).
Og hu sa at hu ønsket å ha hijab på seg, i kassa, (da jeg spurte).
Og jeg ansatte en annen søker, (som hadde mer butikk-erfaring), husker jeg.
Men man kunne ha forestilt seg, at Rimi/ICA sitt hovedkontor, lagde en policy, for dette med hodeplagg, (i kassa).
For det er nok ikke så lett, for butikkledere, å ta avgjørelser om dette, (ofte i en vanskelig situasjon, med mye sykmeldinger).
Og hva synes kundene om dette.
Jeg husker at jeg satt på en trikk, i Oslo sentrum, en gang, (rundt midten av 90-tallet).
Og ei med piercing i nesa, klagde til ei venninne, på at vestkant-fruene mobba henne, (hu jobba som kassadame, eller noe lignende), fordi at hu hadde piercing.
‘Er det en kvise du har der’, hadde visst vestkant-fruene sagt.
Så norske kunder liker ikke piercing, (på de butikkansatte), sånn som jeg har forstått det.
Og de liker nok ikke tatoveringer.
Og da liker de nok ikke hijab/skaut heller, (hvis jeg skulle tippe).
Så hovedkontorene/eierne, (til Rimi og Prix osv.), ønsker nok ikke, å ha folk med hijab/skaut i kassa.
(Hvis jeg skulle tippe).
Men de ønsker kanskje ikke negativ publisitet/bråk med muslimer heller.
Så de trekker seg kanskje.
Og så lar de den enkelte butikksjef bestemme dette.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Da jeg jobba i en kontorjobb i England, (for Bertelsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation), i Liverpool, i 2005 og 2006.
Så hadde de der noe de kalte: ‘Dress-code’.
Det vil si: ‘Kles-kode’.
Og den var rimelig klar.
(Selv om de hadde begynt med noe de kalte: ‘Dress down Friday’.
Noe som betydde at man skulle kle seg mer ‘casual’, på fredager.
Og på lørdager og søndager så var kles-koden enda mer casual.
For å si det sånn).
Og den kles-koden ble ofte terpet på, (når det gjaldt at kvinnfolka ikke skulle ha korte skjørt osv.), av sjefene, (husker jeg).
Men i butikker, så har man jo uniform.
Men det var sånn, at jeg pleide å si fra, til de ansatte, hvis de hadde glemt navnskilt.
(Da måtte jeg ofte lage et nytt.
Og i England måtte nok da de ansatte, ha betalt, for nytt navnskilt selv.
Noe sånt.
For det måtte jeg, en gang, (i England), da mitt ‘mikrofon-munnstykke’ ble stjålet.
For å si det sånn).
Det er mulig, at hvis man leste Rimi sin personalhåndbok nøye, så stod det kanskje, at det ikke var lov, med hodeplagg, (i kassa).
Men dette var et problem som var nytt, rundt årtusenskiftet, vil jeg si.
For de første ti årene jeg jobbet i butikk, så var aldri dette, (med hodeplagg på jobb), noe tema, vil jeg si.
Så hovedkontorene kunne godt sendt et skriv, til butikkene, angående hvordan man skulle håndtere hodeplagg i kassa.
(Vil jeg si).
Siden at dette var et nytt problem, som dukka opp, i forbindelse med den økte innvandringen, osv.
(For å si det sånn).
Og det var også sånn, (på Rimi Kalbakken), at det en gang, satt en sikh, i kassa, med turban.
(En som jobba der fast, før jeg begynte der, (og som hadde perm fra militæret, kan det vel muligens ha vært).
Og som vel var i slekt med ferskvare-medarbeider Gurvinder.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det var vel forresten også sånn, at hu Linn.
En gang satt med en stor pelskåpe på seg, (muligens av ulv, uten at jeg tørr å si det sikkert), i kassa, (på Rimi Nylænde).
Så hu syntes nok, at det var, rimelig kaldt der.
Men det var det vel ingen andre som syntes.
(Sånn som jeg husker det).
Rimi hadde noen jakker, til å ha på seg, inne på kjølerommet, osv.
Men de var litt ‘harry’ å ha på seg, i kassa, (må man vel si).
Og det var vel bare på Rimi Munkelia, at de brukte disse, av de Rimi-butikkene jeg jobba i.
(Noe sånt).
På OBS Triaden så hadde vi, (den første tida etter omprofileringa fra Matland, høsten 1990), en uniform, som bestod av bukse, skjorte og blazer.
Og da kunne man velge, om man ville ha blazeren på seg, (husker jeg), i kassa.
(Jeg syntes at det ble litt varmt med blazer.
Så jeg satt som oftest i hvit skjorte, (med rødt slips vel)).
Men Rimi hadde vel ikke noen sånne blazere, (sånn som jeg husker det).
(Ihvertfall fikk jeg aldri noe annet enn skjorter i Rimi.
For å si det sånn).
Hvis ikke kunne vi ha bestilt en til Linn.
Linn hadde lærevansker, (på skolen osv.), fortalte hu meg, (under opplæringa, som jeg tok selv, etter litt problemer, med kontakten/kommunikasjonen med medarbeiderne, i forbindelse med noen tidligere ansettelser).
Så Linn tok nok ting veldig rolig, på jobb.
Men det var ikke så mange kunder, på formiddagen, på Rimi Nylænde.
Så Linn hadde muligens et veldig rolig tempo.
(Noe sånt).
Så hu hefta muligens assistent Stian Eriksen, (som pleide å ha tidligvaktene), en del.
Og Linn sin samboer David Hjort, han klikka, av å jobbe sammen med Linn, (husker jeg).
(Han prøvde en gang, å liksom stappe en calling, oppi fitta på Linn, (gjennom arbeidsbuksa), inne på tellerommet.
Etter at de hadde jobba sammen en dag, (siden at David Hjort enkelte ganger jobba ekstra på Rimi Nylænde).
Men Linn bare lo av dette, sånn som jeg husker det.
Og det var ikke sånn, at jeg selv, liksom prøvde, å stappe noe opp i fitta, på Linn, etter dette.
For å si det sånn.
Linn Korneliussen og David Hjort var jo samboere.
Så de kunne kanskje tulle litt, på en ‘sex-aktig’ måte, på jobben.
Uten at det var noe, som de selv, ble satt ut av, for å si det sånn.
Og jeg hadde vel sett fitter/kvinnfolk før, jeg og.
Så jeg tålte vel også såvidt, dette ‘pervo-greiene’, (selv om jeg var ungkar).
For å si det sånn.
Og det var ingen andre til stede, i tellerommet, når dette ‘pervo-greiene’ skjedde.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Og da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så var det sånn, at ‘Gokk-Hilde’, (var det vel), mente at det var tradisjon der, på Rimi Bjørndal.
At kassadamene skulle ha nisseluer på seg, på lille julaften.
Og da var det ei marokansk ei, som hele tida tok av seg nisselua si, (husker jeg).
Men det var fordi at ble varmt, (med nisselue), sa hu vel.
(Noe sånt).
Så det var muligens ikke, av religiøse årsaker, at hu ikke ville ha nisselue på seg, i kassa.
(For å si det sånn).
Men et forbud mot religiøse hodeplagg vil muligens også ramme nisseluer, da.
Selv om det kanskje ikke er så vanlig, at kassafolka, har nisseluer på seg, på jobb, (i jula).
Dette er muligens bare noe Rimi Bjørndal hadde som tradisjon, (fra tida før masse-innvandringen).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Det da David Hjort liksom prøvde å voldta sin samboer Linn, med en calling, (utapå arbeidsbuksa hennes), inne på tellerommet, på Rimi Nylænde.
(Rundt årtusenskiftet).
Det minna meg, om en episode, i England.
Min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen og meg.
Vi var to somre, (jeg var der tre somre), hos Hudson-familien, i Shoreham, utafor Brighton.
(Dette var sommeren 1988.
Og sommeren 1990).
Og under et av disse besøkene, så fortale kona i familien, (Tina Hudson), oss.
(Mens hennes ektemann Rick Hudson stod ved siden av henne).
At hu noen ganger, pleide å bli voldtatt, av sin ektemann Rick, (som forresten hadde en eks fra Hamar, fortalte han en gang).
Og det måtte hu bare finne seg i, (mente Tina).
(Siden at de var gift).
Så jeg hadde kanskje denne episoden, i bakhue.
Da David Hjort liksom prøvde, å voldta sin samboer Linn, (som bare lo), med en calling, inne på tellerommet, på Rimi Nylænde, en ettermiddag, rundt årtusenskiftet.
Så jeg er kanskje litt påvirket, av engelsk arbeiderklasse, osv.
Etter flere språkreiser, (med etterfølgende feriebesøk), til Brighton, (og Weymouth).
Og å gå imellom et samboer-par, (som David Hjort og Linn Korneliussen), når det gjelder seksuelle ting.
Det er kanskje ikke noe, som er noe særlig enkelt/populært, (for å si det sånn).
Man kan si at det er feil, at samboere, skal jobbe sammen, i samme butikk.
Men dette var under en oppgangstid-periode, (før årtusenskiftet osv.), når ingen ville jobbe i butikk liksom, (alle skulle jobbe med y2k-data-problemer osv.).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På påskeaften, så dro jeg, til Torshov, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På vei til Majorstua, (med t-banen), så var det sånn, at jeg ‘plutselig’ vurderte sterkt, å flytte meg, for en ung neger, som det lukta møkk av, satt seg ned, et par meter foran meg:
PS 2.
Før han unge negeren satt der.
Så satt det, ei gammel kjærring der.
Og jeg prøvde å åpne vinduet, på gamle-måten.
Men det funka ikke.
For man måtte visst reise seg opp, (og klemme/dra/røske, på to steder), for å åpne vinduet, (kunne det virke som).
Så vinduene på t-banen, har blitt mer ‘russiske’, siden 80/90/00-tallet, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Rimi-distriktsjef Anne Neteland, (som var min distriktsjef, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001), sine slektninger, dreiv visst med et eller annet, på/ved Kiwi Torshov:
PS 4.
Utafor den inngangen, som er nærmest Neteland-bilen, (på bildet ovenfor).
Så stod det, ei slags skrulle, og hang.
(Noe sånt).
Så jeg gikk heller til den ‘russiske’ inngangen, (rundt hjørnet).
(For at det ikke skulle bli rart/klamt.
For å si det sånn).
Og det hang en person, (som var farget), der og.
Og da tenkte jeg, at: ‘En Kiwi-medarbeider tar seg en røyk utafor butikken, i en slags rar/ny uniform’.
For vedkommende hadde en mørk/svart genser, med noe slags gul skrift på vel.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Lakris-karameller har fortsatt feil label/pris, (i denne butikken):
PS 6.
Grunnen til at jeg stod ved godteriet.
Det var muligens på grunn av, at et par, oppførte seg utagerende/brautende, i kassa.
Jeg hørte ikke nøyaktig hva som ble sagt.
(For jeg begynte å høre på musikk/mp3-er, (på mobilen), på t-banen).
Men det var en mann, som seinere fikk selskap, av ei blondine.
Og disse var tydeligvis et par, (muligens narkomane/alkoholikere/bydels-originaler), da.
Og dette var muligens gateteater.
Og det var muligens sånn, at de spilte min far og hans samboer Haldis, (i litt yngre utgaver), tenkte jeg.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Her er mer om dette:
PS 8.
Hu i kassa, (ei feit/rund/lubben/svær/kraftig/tjukk blondine), som man kan se litt av, på bildet ovenfor.
Hu minna litt, om hu Nina, som gikk i klassen min, ihvertfall det andre året, på handel og kontor, (hu pleide å henge sammen med min firemenning Linda Moen vel), på Sande videregående.
Og hu Nina jobba, på Rimi Skjønhaug, (i Svelvik), sommeren 1996, (husker jeg).
(For jeg var på vei hjem fra ferie i Løkken/Nevlunghavn.
Med min Toyota HiAce.
Og så pleide jeg å se litt, på Rimi-butikker, (siden at jeg jobba som Rimi-leder, på den tida).
Og derfor kjørte jeg innom Rimi Skjønhaug, (etter å ha funnet ut at ‘Ågot-huset’, var fraflyttet, noe jeg ikke hadde visst om).
Og der traff jeg onkel Håkon, (som gikk i bar overkropp, i butikken), og han hadde jeg også møtt, noen dager tidligere, i Nevlunghavn, (hvor han ferierte sammen med sin kone Tone).
Men Håkon hadde ikke fortalt meg om det med Ågot.
Selv om han inviterte meg inn i for-teltet deres, (på Oddane Sand vel), og jeg fikk vel også en øl av de.
Noe sånt).
Og da satt hu Nina, (fra økonomi-linje-året), i kassa, (hvis jeg ikke blingsa).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Og da jeg gikk i kassa.
(Da var det også en svær neger, i den andre kassa.
Og både negeren og blondina, stod i kassa, istedet for å sitte).
Jeg kjøpte sånne ‘Jordan-Plackers’, (jeg begynte å kjøpe Plackers, da jeg bodde i England, men før det så brukte jeg tre-tannpirkere, (i samråd med min ‘tannlege-onkel’ Runar), men det er ikke så lett å få tak i den varen alltid, i utlandet).
Hu Nina, dytta ikke ned, mine ‘Jordan-Plackers’.
(Det er sånne kombinerte tannpirkere og tanntråd.
Som er engangs.
Og som jeg er vant til å bruke).
Og jeg tenkte da: ‘Hva skal dette bety?’.
Og jeg så litt på varen.
(Der den lå, cirka øverst på bakbåndet.
Det vil si rett etter scanneren.
Og da lå den varen, kanskje en halv meter, unna de andre varene, som jeg hadde handla).
Og da dytta hu ‘Nina’ den varen ned, (sammen med de andre varene).
(Virka det som).
Men da jeg kom hjem.
Så vaska jeg noen hyller, (som var ganske støvete), på badet.
(Med en av Kiwi sine billige kjøkken-mikrofiberkluter.
Men de klutene vasker bra på andre rom også.
Må man vel si).
Og så tenkte jeg plutselig på de ‘Jordan-Plackersene’.
For det var tomt, der de pleier å ligge, (i hylla, på badet).
Og jeg så på kvitteringa.
Og hu ‘Nina’ hadde ikke slått inn den varen.
Så jeg tenkte, at var det sånn, at de skulle ha fingeravtrykkene mine, (eller noe lignende).
Hm.
Og noe lignende.
(At butikk-folka nekter meg å kjøpe tannpirkere, osv).
Det har jeg aldri opplevd før, (må jeg si).
Så det var som noe helt uhørt.
(Må jeg si).
Så jeg prøvde å søke litt på nettet, for å finne ut hva butikksjefen der heter, osv.
(Men det har jeg ikke klart å finne ut av enda.
For å si det sånn.
Men nå skriver jeg jo om dette, på denne bloggen.
Og det er så mye rart, som skjer, når jeg handler, (for tida), av matforgiftninger osv., (som jeg har blogga om).
Og matvare-kjedene har slutta, å svare, på mine e-poster, for mange måneder/år siden.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
‘Nina’ og negeren.
De stod, i hver sin ‘duo-kasse’, (eller om man skal si speilvendt-kasser).
Og disse to kassene, (som var vendt mot hverandre).
De delte, et felles kø-område.
Og ei gammal kjærring.
Som så ut som, at hu hadde blitt tatt til fange, av indianere.
Og så blitt gravd ned, sånn at bare huet stakk opp av jorda.
Og at hu så hadde stått sånn, flere dager, i ørken-sola.
(For hu så ut som en mumie nesten, i trynet, da.
For å si det sånn).
Hu bytta, fra ‘neger-kassa’ til ‘Nina-kassa’, mens jeg la opp varene mine.
(For det gikk treigt, i ‘neger-kassa’, da.
For å si det sånn).
Så hu ‘elga’ på meg, da.
(Må man vel si).
Og hu var veldig myk/rask/smidig, (i kroppen).
Som om hu var en ung dame, fanget i kroppen, til en mumie.
(Noe sånt).
Og hu ‘mumie-dama’, hu skulle ikke bare elge på meg, (på en ekkel måte, må jeg si).
Men hu sa noe rart, (til ‘Nina’), om at hu skulle gå en runde til, (mens jeg dreiv og pakka varene mine).
(Noe sånt).
Noe som virka rimelig teatralsk/’russisk’.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Da jeg skulle gå ut av butikken.
Så var det fortsatt, noen minutter, (2-3 minutter vel), til stengetid.
Og jeg begynte å gå opp trappa, for å slippe, han ‘røyke-tiggeren’, (eller hva han var).
Og der hadde de stengt, før tida, (på ‘russisk’ vis, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Her er mer om dette:
PS 13.
Jeg gikk derfor ut, den andre veien.
Og der satt ‘røyke-tiggeren’ enda.
Og han, (som var en voksen farget mann).
Han glodde olmt på meg, flere ganger, mens jeg prøvde å skjønne, hva for slags skapning, som dette var.
(For jeg har jo jobba som butikkleder/butikksjef, (i mange år).
Og butikkledere pleier å ha en viss oversikt, også utafor butikken.
For de pleier å følge med litt, på mistenkelige kunder, (som parkerer et stykke unna osv.), husker jeg fra Rimi Nylænde.
Og gå å finne handlevogner osv., (som noen har tatt med langt bort).
For å si det sånn.
Så butikkledere vet nok, hva som foregår, rett utafor butikken, vil jeg si, (kundene sier nok fra, til de i kassa, som så sier fra til butikklederne, for eksempel).
Så hvis det sitter noen, rett utafor butikken.
Så er nok det godkjent, (på en eller annen måte), av butikk-folka, (vil jeg si).
Selv om vi kanskje har fått nye tigger/EU-lover, som har dukket opp, siden jeg jobba i butikk, (noe jeg gjorde fra 1988 til 2004).
Hm).
Så dette var ikke en stakkarslig tigger, (virka det som).
Men muligens en ‘EU-kaffer-spion’, (som svenskene sier).
Eller en sikkerhetsvakt, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Her er mer om dette:
PS 15.
Mens jeg gikk rundt, inne på Kiwi.
Så var det en ung neger, (ihvertfall var han farget), som gikk tett inntil meg.
(Sånn at det ble som et overgrep, (mer eller mindre).
Må man vel nesten si.
Ihvertfall ble det veldig klamt/ekkelt.
For å si det sånn).
Og så stakk han negeren bort til fruktavdelinga, (var det vel).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
Her er mer om dette:
PS 17.
De Fun Light-eskene, som står, på topphylla, (eller topp-pallene, sier de kanskje, i Kiwi).
De er nok tomme esker, som er satt der, for å skape varetrykk, (som er selgende).
Lærte jeg, av regionsjef Jon Bekkevoll, i Rimi.
Da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).
Og det hadde Bekkevoll lært, på en ‘seminar/studie-tur’, til Sverige, (til ICA sine butikker vel, siden at ICA vel da var Rimi sin største eier).
(Noe sånt).
Men det var ikke Rimi-Hagen som drev med dette, (å få oss butikkledere til å sette masse ‘skrot’, på topphyllene).
For Rimi-Hagen hadde kanskje solgt den plassen, som reklame-plass.
Eller laget noen profilerte/spesiallagde bokser/moduler, (med Rimi-logo på osv.), som skulle stå på topp-hyllene.
Istedet for at butikkene, skulle ha noe ‘skrot’ der, som de limte sammen selv, på bakrommet, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Hemmelig pris på havre-lomper på Rema Torshovdalen:
PS 19.
Denne butikken, hadde to par, (var det vel muligens), av typen ‘regnbue-mor’ med ‘regnbue-datter’.
Og et av disse parene, ‘elga’ på meg, inne i butikken.
Sånn at noe påskegodt, som kun stod oppå noen tomme esker, nesten ramla ned.
For handlevogna mi kom borti de nevnte eskene, da jeg prøvde å komme meg unna, disse ‘regnbue-elgerne’, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Her er mer om dette:
PS 21.
Det var sånn, at hver gang, som jeg skulle sjekke handlelista mi.
Så var det sånn, at en ‘elg’, begynte å elge.
(Eller at noen gikk på meg, da.
For å si det sånn).
For eksempel ved Club Soda-hylla.
(Var det vel).
Så jeg måtte kjøre handlevogna, bort til glutenfri-hylla.
For å kunne sjekke handlelista mi, i fred.
Uten at noen begynte å elge/trakassere meg, (ved å være veldig nærgående/klamme osv.), da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Her er mer om dette:
PS 23.
Da jeg skulle i kassa.
Så var det sånn, at jeg bestilte fire poser.
Og så la kassamedarbeideren, (en neger), opp posene.
(Og han slo inn posene, med en gang.
Kan jeg se, på kvitteringa her).
Og da han negeren, var ferdig med å slå inn alle varene.
Så begynte han, å ‘bable’, om poser.
Men det temaet var jo allerede ferdig diskutert osv., (for å si det sånn).
Så her var det ikke en drillet/dreven kassamedarbeider, (virka det som).
Selv om han vel var, i 30/40-åra.
Så her var det en purk eller noe sånt, som spilte kassamedarbeider, (kunne det nesten virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Det var også sånn, at det var noe søl, på den ene posen, som ‘Rema-negeren’ ga meg.
Og det sølet var ikke fra den saft-flaska, som jeg kjøpte.
(Sjekka jeg, på veien hjem).
Men negeren må ha sølt solbærsirup, (eller noe lignende), på en pose, i kassa, (eller på bakrommet, eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Her er mer om dette:
PS 26.
Da jeg skulle pakke.
Så kom ‘regnbue-paret’, (den fargede moren og den fargede datteren), etter meg, i kassa.
Og jeg heiv alle varene oppi vogna.
For sånne unger, er ofte, som hodeløse høns.
(Som flyr rundt, uten oversikten.
For å si det sånn).
Så det blir ofte klamt/merkelig, å være i butikken, samtidig med sånne ‘hodeløse høns-unger’, (som flyr inn i folk), da.
(For å si det sånn).
Og så stod jeg ‘borti der’, og pakka.
Og da kom hu ‘regnbue-datteren’ etter meg.
For hu hadde en sånn handlevogn, for unger.
(Som hu skulle parkere.
Like ved der jeg tilfeldigvis stod og pakka).
Og disse handlevognene, (for unger), fikk jeg litt bakoversveis av, første gang jeg så de.
(Må jeg si).
Dette var vel enten mens jeg jobba som assisterende butikksjef på Rimi Bjørndal, (noe jeg jobba som fra 1996 til 1998).
Eller om det var mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2000).
Det var muligens sånn, at jeg, som butikksjef på Rimi Nylænde, sa noe sånt som, at de vognene for unger, bare er tull.
Og at ungene nok bare vil jage de andre kundene rundt, (for kundene blir da redde for at ungene skal kjøre inn i de).
(For å si det sånn).
Men så var det muligens sånn, at min assistent Wenche Berntsen, mente at de vognene, var så fine.
(Hvis ikke det var min assistent-kollega Merete, på Rimi Bjørndal, (som sa dette).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Her er mer om dette:
PS 28.
Det var forresten også sånn.
(Husker jeg).
At kassabåndet, til hu ‘Nina’, (på Kiwi Torshov), så uvaska ut.
(Det var veldig mye møkk på det.
Som fikk frambåndet til å se mye lysere ut, (i fargen), enn et sånt kassabånd vanligvis/egentlig er.
For å si det sånn.
Så det frambåndet var nok ikke vaska, på en del dager/uker.
Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Jeg tok så t-banen tilbake til Majorstua/’Karachi’.
Og jeg venta på t-banen, (borte ved ‘Harry Potter-sporet’, (hvor t-banene til Kolsås går fra, når det er ‘tunnelarbeid-ferier’)).
Og da en t-bane kom, (på ‘Harry Potter-sporet’), så skulle tre-fire folk absolutt ‘elge’ på meg, der jeg stod, (de gikk på innsida av en søppelkasse).
Noe som jeg lurte på om var noe slags gateteater.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Her er mer om dette:
PS 31.
Under tidligere ‘tunnelarbeid-ferier’, (hvor Ruter har drevet med sine merkelige/mystiske tunnelarbeider).
Så har man gått på ‘Harry Potter-spor-t-banene’, på høyre side.
Men i denne ‘tunnelarbeid-ferien’, (og muligens den forrige), så skal man gå på, ‘Harry Potter-spor-t-banene’, på venstre side.
(Av en eller annen grunn).
Og på grunn av dette, så ble det skummelt, da det også dukket opp, en t-bane, på sporet ved siden av ‘Harry Potter-sporet’.
For det var så mange folk, på plattformen, at den ‘vanlige’ t-banen, begynte å tute.
(Nesten som i India.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 32.
Her er mer om dette:
PS 33.
Enda mer om dette:
PS 34.
Like før dørene åpnet seg, (på t-banen til Kolsås).
Så var det sånn, at en Ruter-ansatt, (med gul refleksvest og solbriller), plutselig stilte seg, rett foran meg, (som vel fortsatt stod, der jeg tok bildene fra), av en eller annen grunn.
(Som for å hevde seg, (eller ‘elge’), eller noe lignende.
Så det ble som noe slags nærgående/klam mobbing/trakassering, må man vel si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
Her er mer om dette:
På fredag, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
I Bekkestua sentrum, så så det ut som, at de hadde hatt, en tsunami.
(For å si det sånn).
Brosteinen/fortauet var ødelagt, og paller hadde flytt iland, fra sunkne skip, (kunne det nesten virke som).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Her er mer om dette:
PS 3.
Enda mer om dette:
PS 4.
Disse julevarene, (på Kiwi St. Olavs Plass), burde vel vært prismerket, (og også vært plassert i et ordentlig display):
PS 5.
Label-listen som dronning Sonja, (for å tulle litt), muligens reiv ned på julaften, (da sjampoen hennes ‘satt fast’ i den litt for lave hylla), lå fortsatt på gulvet, (nesten fjorten dager seinere):
PS 6.
Det er forresten snodig, at Kiwi har sånne hyller, som er litt for lave, (må jeg si).
Allerede på 90-tallet, så hadde Rimi såkalte ‘planogram’.
Og disse lå etterhvert, (rundt årtusenskiftet vel), på intranett.
Og det var bare å bygge om hylla, etter denne tegningen, (som noen på hovedkontoret hadde laget).
Og da var varene plassert, på ‘snedig’ vis, på planogrammet.
Sånn at de varene som det var mest fortjeneste på, var plassert, i de hyllene, (skulderhøyde-hyllene), hvor folk oftest finner varer, (mer eller mindre ubevisst).
Men denne Kiwi-butikken, (Kiwi St. Olavs Plass), har muligens så få hyller, at Kiwi sitt hovedkontor, ikke har laget planogram, som kan brukes.
(Noe som var tilfelle, for Rimi Langhus, (hvor jeg jobbet som butikksjef fra våren 2001 til sommeren 2002).
Husker jeg).
Så dette er muligens en Kiwi XS-butikk, liksom.
(Selv om man da vel, ville ha sett mer, at varer ble tatt ut av esken, og kun hadde en face-ing, liksom).
Man kan også se, at den nederste label-listen, ser litt møkkete/flekkete ut.
I Rimi så kunne man som butikksjef/butikkleder bestille nye label-lister, (for eksempel hvis limet gikk av på baksiden, av de gamle label-listene, (på grunn av at man som butikksjef/assistent hadde ‘arvet’ hyller som var litt for lave)).
Og vi vasket også labellistene, (vi gikk rundt med en klut og en bøtte vann, (med lunka såpevann)).
Det var muligens sånn, at de nederste label-listene, kun var de, som trengtes å vaskes, (som regel).
(Sånn som jeg husker det).
Og hvis man ikke likte å vaske label-lister, så kunne man muligens bare bytte de ut med nye, (med risiko for da å bli beskyld for å sløse penger/label-lister).
(Dette varierte muligens, fra butikk til butikk).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Man kan også se, (på den nederste hylla, på bildet, i PS 5).
At varen Dubbel Dusch mangler label.
(Kan det se ut som).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Man kan også se, på det samme bildet, (det i PS 5).
At First Price sjampo, står på _to_ steder.
Så her har Kiwi-folka festa, på første nyttårsdag og, (og ikke bare på nyttårsaften), kan det virke som.
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Det er muligens de som har satt på ‘alarm-merker’, som har revet ned label-listen:
PS 10.
Kiwi hadde glemt igjen mange ‘alarm-merker’ i hylla, (oppå L’oreal roll-on), så hvis jeg hadde vært litt yngre, så kunne jeg ha gått rundt, og festa de merkene, på klærne til folk, og sett om alarmen startet, når de gikk gjennom kassene:
PS 11.
Kiwi hadde forresten satt en ny kasse, (muligens en ‘stå-kasse’), der hvor de hadde ‘tamponger for pygme-jenter’, (et tampong-display, som lå på gulvet, før ‘jule-sesongen’), for noen uker siden.
Så hvor den sensoren, for de alarm-brikkene, da befinner seg.
Det har ikke jeg lagt merke til der.
Det er mulig at de egentlig ikke har ‘cashpoint-alarm’, i denne butikken.
Hm.
Og det er også nå, et veldig kaos, ved kassene.
Trengte denne butikken virkelig tre kasser?
Hm.
Og to av kassene står _etter_ hverandre.
Så hvis den fremste kassa, (det vil si ‘pygme-tampong-kassa’), blir brukt.
(I tillegg til de to ‘vanlige’/bakerste kassene).
Så må kundene, (fra pygme-tampong-kassa), lirke seg mellom, de ‘vanlige’ kundene, i duo-kassa, (hvor det vel er trangt nok fra før).
(Når de skal ut av butikken.
Etter å ha pakket varene).
Så da trenger man kanskje ikke kjæreste.
Hvis man handler, i denne butikken.
(For å si det sånn).
Jeg hadde valgfaget ‘De britiske øyer’, på Berger skole, på begynnelsen av 80-tallet.
(Med Leif Tangen, (som forresten også er/var SV-lokalpolitiker), som lærer).
Og han sa, at på fotball-banen Anfield, (i Liverpool), så pleide hjemmefansen, å stå så trangt, at hvis man måtte på do, (under kampen), så pissa man visst bare, i lomma, til sidemannen.
Så butikksjefen i denne butikken, er muligens Liverpool-fan, (siden 70/80-tallet).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Det var sånn, (i køen).
(Kun ‘duo-kassene’ var åpne).
At ei farga dame, som stod foran meg, (foran duo-kassene).
Hu venta lenge, før hu gikk i en ‘svarting’ sin kasse.
Så jeg havna da, i ei brunette sin kasse, (selv om det var kortere kø der).
Og hu brunetta, (i kassa), prata med en slags ‘pipe-aktig’ stemme, når hu snakka, (i veldig korte setninger).
(Av en eller annen grunn).
Så det virka som, at det var, noe slags gateteater der, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Utafor butikken, så hadde Kiwi, masse grafitti, på veggen, (som de ikke hadde fjerna), og det var ‘bare’ ellevte dag jul, men likevel så lå det, en haug, med juletrær, (muligens etter en juletre-selger), utafor butikken:
PS 14.
I Rimi, så hadde vi forresten, en annen type alarm-brikker.
(Enn de fra PS 9 og PS 10).
På de butikkene, som jeg jobba, som leder i.
(Det var på Rimi Bjørndal, Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken.
På Rimi Langhus, (hvor jeg var butikksjef fra 2001 til 2002), så hadde vi vel ikke en sånn ‘Checkpoint-alarm’.
Sånn som jeg husker det).
Rimi sine alarm-brikker, var mer som klistremerker.
De var flate, (og hvite), og med en slags tynn micro-chip/krets inni.
(Noe sånt).
Og på Rimi Bjørndal, (hvor jeg jobba som assisterende butikksjef, fra våren 1996 til høsten 1998).
Så pleide forresten min assistent-kollega Follo-Merethe, (ei avskyelig fleskekjærring, ville vel kanskje noen si), å klistre sånne alarm-klistremerker på handlevogner, (som butikkfolka brukte, til å ha papp i, når de satt opp varer/rydda hyller).
(For hu var en slags skøyer da, (selv om hu også kunne være alvorlig).
Hu helte også salt i brusen til folk.
Hvis de satt fra seg brusflaska, inne på kontoret, (for eksempel).
Og hu spente en gang bein på meg, (mens jeg prata, med butikksjef Kristian Kvehaugen, (for å få svar på noen spørsmål om driften av butikken), før han forsvant ut døra).
Så kassadamene, (som ofte var fremmedkulturelle), ville kanskje ikke forstå, hvorfor alarmen starta, når den og den butikkansatte, (som meg), gikk gjennom de ubemannede kassene/inngangen, for å sette på plass en handlevogn.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Hu Follo-Merethe.
Hu kunne kanskje ha vært med i Pondus, liksom.
(Tenker jeg nå).
For i Pondus, så er det sånn, at Pondus sin Leeds-supporter-kamerat, noen ganger, går ut på byen, og sjekker opp, de værste skrekkøglene.
(Ihvertfall før han fikk seg dame.
Var det vel).
Og Follo-Merethe, kunne lett, vært forbilde, for en av de nevnte ‘skrekkøglene’, (fra dette tegneseriebladet).
(Tørr jeg nesten å påstå).
Selv om det kanskje er stygt å si.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 16.
På veien til Rema Lambertseter, (som vanligvis er den Rema-butikken med minst utsolgt-problemer), så så jeg et skilt, om at t-banen skal være stengt, i nesten tre måneder.
Mellom Majorstua og Stortinget.
Det noe lignende, med toget, ifjor, (var det vel muligens), på Skøyen stasjon.
(Noe sånt).
Og det var også buss for tog, hvis man skulle, til Ensjø husker jeg.
(For cirka et år siden.
Var det vel).
Og også mens jeg bodde på Høvik, (hvor jeg bodde fra 2015 til 2017), så var det, en lignende ombygging, (usynlig for folk flest vel), på Nasjonalteateret stasjon, (både når det gjaldt tog og t-bane).
(Sånn som jeg husker det).
Men den tida jeg bodde i selve Oslo kommune.
(Noe jeg gjorde fra 1989 til 2004).
Så var det sjelden/aldri noe lignende.
(Sånn som jeg husker det).
Så dette er, en litt ‘merksnodig’ ombygging, (må man vel nesten si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette:
PS 18.
Jeg har også lest, en Aftenposten-artikkel, (var det vel).
Om at det ‘alltid’ er signalfeil, på/ved Skøyen stasjon.
Uansett hvor mange millioner/milliarder, som man bruker, på å fikse disse problemene.
Så det er mulig, at dette, (med signalfeil på Skøyen osv.), er noe slags ‘gangland-tull/terminologi/språk’.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Her er mer om dette:
PS 20.
På t-banen, (til Karlsrud).
Så ble jeg kvalm, (må jeg si).
For det satt seg etterhvert en ung ‘staner’, ytterst på setet ‘mitt’.
Og han satt, som om han var på utedo liksom, og dreit.
For han krumma ryggen veldig.
(Så han ble minst et hode lavere.
For å si det sånn).
Mens han leste på en smart-telefon.
Og jeg har jobba, i mange år, på Lambertseter.
(Fra 1992 til 1996.
Og fra 1998 til 2000).
Men det er vel ikke pakistanere, som Lambertseter er mest kjent for.
(For å si det sånn).
Pakistanerne tar vel heller Stovner-, Furuset- eller Mortensrud-banen.
(Må man vel si).
Så dette var muligens noe slags gateteater.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og i England/Liverpool, så ville heller ikke utlendingene, drive og ‘elge’ sånn, på de hvite.
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 21.
Jeg har jobbet, en hel lørdag, (fra 9-18), ved flaskebordet, på OBS Triaden.
(Hvor jeg jobba, fra 1990 til 1992).
Og OBS Triaden hadde nokså ofte, mer enn en million, i omsetning, på en ‘vanlig’ lørdag, (på den tida).
Så vi hadde kanskje, cirka ti ganger så mye pant, som en vanlig Rimi/Rema, da.
(For å si det sånn).
Likevel, så hadde vi bare en panteautomat, (som også hadde et bånd for kasser/tomkasser), sånn som jeg husker det.
Men Rema Lambertseter.
(Som vel bare har en brøkdel så høy omsetning.
Som Matland/OBS Triaden hadde).
De har _to_ panteautomater.
Så de er kanskje litt stormannsgale.
(Hva vet jeg).
Ellers så er det kanskje lurt.
Men jeg kan ikke huske, at OBS Triaden, noen gang, hadde stopp, på sin panteautomat.
(Selv om det er en del år siden, at jeg jobba der nå.
Må jeg innrømme).
Men jeg husker, at også flere Føtex-butikker, (og muligens også en Superbrugsen-butikk), i København, hadde to panteautomater, (gjerne i et eget rom/skur, noen meter unna inngangen til butikken).
Så det er kanskje smart, med to flaskeautomater.
Men da sier visst ingen fra, hvis den ene er full.
(Kan det virke som).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
Her er mer om dette:
PS 23.
Jeg syntes også, at denne butikken, rydda handlekurver, på en ‘keitete’/klønete/bøllete måte, (det var liksom som at de lagde, en slags ‘Berlinmur’/veisperring der):
PS 24.
Man kan også se, på bildet ovenfor.
At de har mye kvitteringer, på gulvet.
Og da jeg jobba, på OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).
Så ble vi i kassa, opplært til, å rydde kvitteringer/søppel, som lå på gulvet, (utafor/ved kassene), sånn som jeg husker det.
(Når vi en sjelden gang kom oss ut av kassa, (noe som var nokså vanskelig, ihvertfall på lørdagene, for å si det sånn).
Og dette med å rydde kvitteringer, kom muligens etter det å rydde handlekurver, (og å etterfylle aviser/ukeblader).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Det var ganske høy gjennomtrekk, på Matland/OBS Triaden.
Så etter at jeg hadde jobba der, i cirka et år.
(Og etter at jeg hadde begynt å studere igjen.
Det andre året på NHI).
Så fikk jeg ansvaret, for å etterfylle aviser og ukeblader, på lørdager, (husker jeg).
(Og jeg var også avløser.
Og vikar-kassaleder.
Pluss at jeg også jobbet deltid i ferskvare-avdelingen etterhvert.
Og jeg var en slags rådgiver, for kassafunksjonen, til spesialvareavdelingen sin sommerbutikk der, våren 1992, var det vel).
Men da husker jeg, at jeg satt lørdagsavisene, (som ikke fikk plass, på morgenkvisten), oppi en handlevogn, som liksom stod ‘her og der’, i butikken, (i området foran kassene/ved sjokoladen).
Men det var ganske mye plass, foran kassene, i denne butikken.
(Nesten som på Ikea Slependen, på 70-tallet.
Må man vel si).
Men jeg burde kanskje ha satt den handlevogna, mellom to ubrukte kasser, (for eksempel).
(Da ville den vel stått mindre i veien).
Men jeg var ikke så god på sånt da.
Og det var kanskje ikke så mange ubrukte kasser, (på OBS Triaden), på lørdager.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
De gode og billige Nordfjord-knakkpølsene, hadde gått ut på dato, (noen av de).
Her burde butikken bli flinkere til å fjerne dato-varer.
Og de burde kanskje gitt denne varen mer plass i hylla.
(Man kan se, at den ikke får, en ‘ordentlig’ face-ing engang.
Den har kortsida mot kundene.
Varen hadde kanskje solgt mer, hvis den hadde hatt den lengste sida mot kundene, (og fått litt mer plass i disken, (for på Rema Symra for eksempel, så hadde denne varen 3-4 face-inger/rader, i en stor ‘gulv/torg-kjøledisk’)).
Og varen ligger også litt trangt, i disken.
Så man må nesten kjempe, for å få den løs, (for å overdrive litt, med likevel).
Så da vil kanskje kundene vegre seg litt, for å kjøpe denne varen.
(Uten at jeg har forsket på akkurat dette).
Men når jeg dreiv og rydda hyller osv., på Rimi Nylænde osv., så pleide jeg å noen ganger gjøre om litt, (hvis jeg hadde tid), hvis varene/eskene stod for trangt, i hylla.
Da ble det lettere å jobbe med varene.
For eksempel når det gjelder å trekke fram/fronte/face varer/hyller).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Her er mer om dette:
PS 28.
Man kan forresten se, at disse Nordfjord-kjøttpølsene.
Inneholder mye grønnsaker, (som poteter osv.).
(Selv om det kanskje er bindemiddelet.
Hm).
Og det fører kanskje til, at de ikke smaker så godt, som vanlige wienerpølser.
(For eksempel).
Men jeg pleier å spise pizza, på handledagene.
Så da blir jeg ikke så kresen, når det gjelder den ‘ordentlige’/sunne maten, liksom.
(For å si det sånn).
Så det er liksom pizza, som er favoritt/kose-maten min.
Og disse kjøttpølsene skal liksom være den sunne/fornuftige/billige ‘hverdagsmaten’ da.
(For å si det sånn).
For 800 gram Prima kjøttkaker, koster cirka 45 kroner.
Og da sparer jeg 20 kroner på å kjøpe disse Nordfjord-pølsene, (som også veier 800 gram).
Og da får jeg vel i meg cirka like mye proteiner osv., (fra disse pølsene), hvis jeg ikke tar helt feil.
Så da er det jo mer fornuftig liksom, å heller kjøpe sånne pølser, (istedet for nesten dobbelt så dyre kjøttkaker, for eksempel).
(Selv om det beste kanskje er å variere litt.
Men jeg spiser jo også pizza, osv.
Så det er jo ikke sånn at jeg ikke varierer heller.
For å si det sånn).
Og disse Nordfjord-pølsene, har heller ikke skoltekjøtt/hodekjøtt i seg.
Som for eksempel Prima grillpølser har.
(Så jeg sist jeg var på Rema Sporveisgata.
Var det vel).
For sånn skoltekjøtt/hodekjøtt, høres det litt uappetittlig ut, å spise.
(Vil jeg si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 29.
Til disse pølsene, så kjøpte jeg pølsebrød.
(Og så åt jeg de med kniv og gaffel).
Men pølsebrødene, (av merket Prima), kosta 6.40.
Så det var Rema sin billigste variant.
(Virka det som).
Og de har vært fryst.
Og så tiner Rema de, og plasserer de ved lompene, osv.
Men da kan man ikke fryse de igjen.
Noe som kanskje hadde vært bedre.
For de smakte litt gjær/mugg, (vil jeg si).
Så det å tine de i butikken.
Det er kanskje ikke det helt store.
Man burde kanskje spise sånn ‘små-mat’ ganske raskt, etter at man har tint den.
(Noe sånt).
Og andre Rema-butikkene, har andre pølsebrød.
Rema Parkveien hadde forresten kun pølsebrød med noen slags barnslige tegninger på, (må man vel si).
Så det er mulig at Rema mener, at pølsebrød er for unger, (og at det ikke er så nøye om de smaker litt mugg).
(Noe sånt).
Så jeg får kanskje finne meg noe annet, å spise, til disse knakkpølsene.
(For Rema sin potetsalat faller sammen litt, hvis den står en dag i kjøleskapet, (etter at den er åpnet), er mitt inntrykk.
Og Rema sin pommes frites/frosne potetbåter, har ofte bløte/myke/halvråtne poteter.
Og disse billige pølsebrødene smaker litt mugg.
Og å lage makaroni med gryte og dørslag, er vel ikke så artig, uten oppvaskmaskin, (for å si det sånn).
Men jeg kan kanskje finne noe annet, som passer greit, til disse knakkpølsene, (i tillegg til ketsjup, som jeg også har på de).
Hm).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 30.
Denne Rema-medarbeideren, var også ‘keitete’/irriterende.
For hu så etter en tom eske, i ostedisken, (virka det som).
Og det tok sin tid.
Og hu stod i veien for meg, da.
For jeg så at de hadde, sånne billige seks-pakninger, med halvstekte rundstykker, (i vakum-pakker, er det vel muligens).
På Rema Parkveien.
(Noe jeg kjøpte siden at de kun hadde pølsebrød med barnetegninger på).
Men disse baguettene, egner seg kanskje bedre, som frokost/lunsj, enn som pølsebrød.
(For å si det sånn).
Men skivet ost, kosta nesten 30 kroner, for den minste pakken.
Så da blir det et dyrt pålegg, (med mitt budsjett).
Men Kiwi, (hvor jeg har slutta å handle mat, etter diverse matforgiftninger), har noen billige smøreost-slag, til cirka en tier, per pakke.
Så jeg lurte på, om Rema hadde noe lignende.
Men det fant jeg vel ikke ut av.
For det var hu sånn, at hu Rema-dama gikk i veien for meg, osv.
Og da oppførte hu seg ikke så kunde-vennlig, (syntes jeg).
(Det ble som noe slags gateteater, må man vel si.
For at hu skulle finne en tomeske i ostedisken.
Det høres kanskje litt rart ut.
Må man vel si).
Og denne Rema-butikken hadde heller ikke, de samme billige seks-pakningene med halvstekte rundstykker, (virka det som).
(Som Rema Parkveien hadde ganske mange av.
Og de hadde vel også et slag, med grovere rundstykker, som kosta et par kroner mer for seks-pakningen, men likevel var billigere enn en tier).
På Kiwi så har butikkene stort sett de samme varene.
Men på Rema så er det større forskjell, fra butikk til butikk, (vil jeg si).
Så hvis Rema lurer på hvorfor de taper markedsandeler, (til Kiwi/Norgesgruppen).
Så ligger kanskje noe av svaret i, at Rema-butikkene, ikke har det samme sortimentet, (på samme måte, som Kiwi-butikkene, (med unntak av Kiwi XL i Drammensregionen)), må man vel si.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 31.
Her er mer om dette:
PS 32.
Rema hadde også satt, en slag gardintrapp, foran de nudlene, som jeg pleier å kjøpe.
(De er greie å spise som brunsj, synes jeg.
For de har lang holdbarhet, blant annet.
Og man kan lage de, på samme måte som te, liksom.
Og de smaker ikke kjedelig.
For det følger med en liten pose krydder, med hver nuddel-pakke.
For å si det sånn).
Og med den gardintrappa.
Så blir det det samme, som med den nevnte avis-handlevogna ‘mi’, på OBS Triaden.
(Som jeg skrev om, i PS 25).
At det liksom ikke var noe sted, som det passa, å ha den handlevogna.
Og siden at det vel også er sånn, med gardintrapper.
(Som kunder vel ikke er vant til å flytte på).
Så brukte vi i Rimi, svært sjelden disse gardintrappene, ute i butikken.
Det var hvis vi skulle bytte lysrørene, i taket, at vi brukte gardintrapp.
Ellers stod den, inne på lageret.
Men Rema-folk er kanskje ikke så spreke, som vi Rimi-folka var, da.
(For vi klarte oss som regel, hvis vi hadde, en tomkasse, (for halvannen liters brusflasker), som vi kunne stå på, (når vi satt denne kassen opp/ned).
Når vi skulle hive varer opp og ned fra topphylla.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 33.
Her er mer om dette:
PS 34.
Man kan også se, på bildet, i PS-et ovenfor.
At Rema ikke har label-lister, på bunnhylla.
(De har istedet noen slags ‘rare’ piler, på hylla ovenfor).
Rimi hadde label-lister på bunnhylla.
(Husker jeg.
Selv om det var ‘papir-labeler’ på den tida.
For å si det sånn).
Og det har også Kiwi.
Kiwi ligner veldig, på grønn-fargede Rimi-butikker, (vil jeg nesten si).
Men det er kanskje en tilfeldighet.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 35.
Nå så jeg på bildet i PS 33 igjen.
Og Rema bruker faktisk ikke label-lister.
(Virker det som).
Men de fester istedet label-ene, direkte til hylla, (på en eller annen måte).
Til forskjell fra Kiwi, (og Rimi).
(For å si det sånn).
Så sånn er visst det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 36.
Jeg lurer forresten på, om jeg ‘kjegla’ litt, med Knut Hauge og ‘Dverge-Lene’, på OBS Triaden.
For de mente vel, at de avisene, (fra PS. 25), som det ikke var plass til, (på lørdags-morgenene), skulle ligge, på gulvet.
(Ved de forskjellige avis-stativene).
Men da kom muligens jeg på, noe som hadde skjedd, på Prima, (eller om det da forsatt het Oddmund Larsen), på Sand.
Dette var da jeg var 9-10 år gammel.
(Noe sånt).
Og min far og jeg handla mat.
Og så klarte jeg, (var det vel), å knuse, en cola-flaske, (må det vel ha vært).
Og ei butikkdame, (ei brunette vel), skreik noe om påskeavisene.
For de lå på gulvet, (litt gjemt muligens).
(Under/ved en kasse).
Og colaen hadde rent, bort til de avisene, da.
(For å si det sånn).
Men dette var vel, kanskje en uke, før påskeaften.
Så da var det lett å skjønne, at påskeaften-avisene, (dette var vel snakk om VG og Dagbladet), var noen slags ‘ukeblader’.
(Må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.