johncons

Stikkord: Rimi Kalbakken

  • Kommunisten Knut Mørk, (som jeg kjenner fra Magne Winnem sin bursdag, i 1992), henger fortsatt med, i Norsk Butikkdrift/Rimi

    https://www.purehelp.no/m/company/details/norskbutikkdriftas/931186744

    PS.

    Lars Boye Halvorsen, (som også er i Norsk Butikkdrift sitt styre).

    Han husker jeg godt, fra min tid, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).

    Da jeg jobba som butikksjef på Rimi 3164 Lambertseter/Rimi Nylænde, (noe jeg jobbet som fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var Boye, (som han ble kalt), ansatt i Rimi sin sikkerhetsavdeling.

    Og han hadde min butikk, som en av sine butikker.

    Så hvis det var ran eller ansatte som stjal.

    Så var Boye en av de første, som jeg måtte ringe, da.

    (For å si det sånn).

    Og Boye røyka og bodde på Bjørndal, (noe som jeg ikke syntes, at var, så imponerende, for å si det sånn).

    (‘Svenske tilstander’, sier vi jo nå.

    Og da kunne man nesten like gjerne nevnt Bjørndal, (som jeg ofte hørte, at ble kalt, en ‘ghetto’).

    Så en sikkerhetsansvarlig som bor, i Rinkeby, (eller egentlig Bjørndal), liksom.

    Sammen med ‘pakkisene’ og sigøynerne, (Karoli bor like ved Bjørndal).

    Da kan man kanskje lure litt.

    Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Da jeg seinere jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    (Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).

    Så skulle ‘plutselig’ distriktsjef Anne Neteland ha med Boye, på et møte, om driften, av butikken.

    Og da var det ikke åpenbart, hva Boye sin rolle var.

    (Vil jeg si).

    Men da jeg seinere begynte, som låseansvarlig, (ved siden av studier ved HiO IU), på Rimi Bjørndal, høsten 2002.

    Så var det sånn, at Boye etterhvert, (noen måneder før jeg slutta der, i desember 2003), ble distriktsjef, med ansvar for blant annet Rimi Bjørndal.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og fra da jeg jobba, på Rimi Kalbakken, som butikksjef.

    Så virka det som, at Boye var med på driftsmøtet, som representant for sikkerhetsavdelingen.

    (Noe som vel ikke virker så artig, (for butikksjefen).

    At noen fra sikkerhetsavdelingen skal være med på møtet med distriktsjefen.

    For å si det sånn).

    Men da Boye plutselig var distriktsjef, (et par år seinere), så ble jeg overrasket, (husker jeg).

    For å gå fra sikkerhetsavdelingen til drift.

    Det er vel ikke så vanlig.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så det at Boye var med på det nevnte møtet, til distriktsjef Anne Neteland, (med meg), på Rimi Kalbakken, (i 2000 eller 2001).

    Det kan ha vært på grunn av, at Anne Neteland hadde ansvaret, for Boye sin opplæring, som distriktsjef.

    (Noe sånt).

    Og Boye gjorde også mye rart, som distriktsjef.

    Han gikk blant annet mellom meg, (som da var låseansvarlig), og en butikksjef ved navn Johan.

    (Når det gjaldt hvordan man skulle rydde flaskerommet på Rimi Bjørndal.

    Dette var på en travel lørdag, (som jeg hadde ansvaret for butikken), vel.

    Og Boye var vel egentlig bare innom, for å handle.

    Sånn som jeg husker det).

    Så Boye tok ikke ting ordreveien, da.

    (Som man vel sier)

    Noe jeg klagde på, til Boye, (den nevnte lørdagen), husker jeg.

    For jeg fikk mer enn nok arbeidsoppgaver, fra butikksjef Johan, (i den hektiske butikken).

    (Vil jeg si).

    Men butikksjef Johan, var verre enn Hitler, (må jeg si).

    For han tålte ikke at jeg, (eller noen av de andre ansatte), spurte om noe engang, (husker jeg).

    (Det skulle bare være enveis-kommunikasjon, fra denne Johan, (som var en svær homse fra Telemark/Grenland).

    Husker jeg).

    Så det var ikke sånn, at jeg kunne gitt en beskjed, (til Johan), fra Boye heller.

    (For å si det sånn).

    Så jeg måtte bare si til Boye, at dette måtte han selv ta, med Johan.

    (Husker jeg).

    Siden at jeg hadde mer enn nok arbeidsoppgaver, (som skulle gjøres den dagen), fra før.

    Og hvis Boye og jeg, liksom skulle drevet butikken, bak ryggen, til butikksjef Johan.

    Så ville det bare blitt surr, (vil jeg si).

    Og som en umyndiggjøring, av butikksjef Johan.

    (Må man vel si).

    Noe som kanskje ville vært greit, på en måte.

    Siden at butikksjef Johan var som Hitler.

    (For å si det sånn).

    Men jeg tenkte kanskje ikke så langt, da.

    (På den tida).

    Mitt perspektiv, var fram til våren 2005, da jeg ville vært ferdig, med min bachelor-grad/utdannelse, i IT, (fra HiO IU).

    (Og arbeidsmarkedet/utsiktene for folk med den utdannelsen, var bra, i 2003, osv.

    Så jeg kunne da sett fram til en årslønn, på kanskje 600.000.

    (Som var en del, på den tida).

    Og slutta i Rimi, (med alle sine intriger/trakassering osv., som jeg har om, i en arbeidssak).

    Og mitt perspektiv var også fram til våren 2004, da jeg ville vært ferdig, med høyskolekandidat-delen, av den samme utdannelsen.

    For det var sånn, at man fikk en høyskolekandidat-grad, (i IT), etter to år.

    Og en bachelor-grad, (i IT), etter tre år.

    Hvis alt gikk etter planen. (på HiO IU).

    Og jeg hadde også mange fag/vektall, fra NHI, (fra studier der drøye ti år tidligere), som jeg kunne spe på med.

    (For å få den og den graden).

    Så mitt fokus var ikke egentlig på å drive Rimi-butikken.

    (På den tida).

    For jeg var på vei ut av Rimi.

    Så det siste jeg ønsket, var å bli blandet inn, noen nye intriger/tull.

    (For det hadde det vært nok av, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte bare be Boye, om å ta det, med Johan.

    Men det er klart, (vil jeg si), at det var et problem, at butikksjef Johan, var sånn, at han ikke tålte, at man sa noe til han.

    (Noe lignende har jeg ikke hørt om, hverken før eller siden.

    I arbeidslivet).

    Og det var også et problem, at butikksjef Johan, la for mange arbeidsoppgaver, på de ansatte, i en av Norges mest hektiske butikker, (må man vel si).

    (Snitthandelen var veldig lav.

    Siden at de som bodde, i ‘ghettoen’, ofte hadde dårlig råd.

    For å si det sånn).

    Blant annet så var det sånn, at ‘Rimi Bjørndal-negerdama’, begynte å okke seg, om at vi drevet for hardt.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg hadde tidligere lært, (som sjauer, en jobb jeg ble shanghaiet, (av min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen), til å være med på, noe jeg har skrevet om i Min Bok 2).

    At man ikke skulle _løpe_ og jobbe.

    (Som jeg begynte med.

    Siden at det var så høy timelønn, i denne jobben.

    Som kun varte, i en helg).

    Man skulle _gå_ og jobbe.

    (Lærte jeg, av en sjaue-kollega, som var Tønsberg, vel.

    Noe sånt).

    Men på Rimi Bjørndal, (under butikksjef Johan), så måtte man nesten jogge rundt, for å rekke det man skulle.

    Man måtte stresse rundt ihvertfall, (vil jeg si).

    Og jeg trengte ofte, å slappe av, både søndag og mandag.

    Etter å ha jobba, fra 12 til 19, (var det vel), på Rimi Bjørndal, (som leder), på lørdagene.

    Så hektisk var det.

    Og jeg hadde jo jobba på Rimi Bjørndal, på midten av 90-tallet og, (som assistent).

    Og da gikk det stort sett greit å jobbe der, (jeg måtte ikke hvile i flere dager etter å ha jobba i seks-sju timer liksom).

    Men da var det sånn, at man brukte huet.

    Man tok høyde for, at Rimi Bjørndal var kanskje Norges mest hektiske butikk.

    Og derfor så gikk vi ikke, for hypermarked/Matland-standard, (på alle tørrvare-hyllene), hver dag, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så da butikksjef Johan, (med sine ‘Hitler-krav’), ikke var sjef der.

    Så var det enklere, å jobbe der.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg tenkte mer på det, med Boye, som begynte å kommandere meg, på Rimi Bjørndal, da jeg jobba som låseansvarlig der.

    (Noe jeg jobba som fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Og det var at.

    (Muligens i forbindelse med HMS-arbeidet/feltet, i Rimi).

    Så var det en slags regel, som sa, (muligens bestemt fra myndighetene).

    At det skulle henge et organisasjonskart, (på et bakrom/kontor), i butikken.

    Og det organisasjonskartet, er vel da sånn.

    (For noen butikksjefer/ledere, (muligens Hilde fra Rimi Hellerud), kom så langt, at de fikk laget organisasjonskart.

    Mener jeg å huske).

    At butikksjefen er øverst.

    Og så går det en strek, (på linjeorganisasjon-vis), fra butikksjefen, og ned, til hver og enkelt ansatt, (inkludert de andre lederne).

    (Noe sånt).

    Men på butikkens organisasjonskart.

    Så er ikke distriktsjefen nevnt engang.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så fra det, så kan man tyde, at distriktsjefen ikke har noe ‘business’, med å gå rundt, i butikkene, (på fritiden), og kommandere de forskjellige ansatte.

    (Må man vel si).

    Selv om dette vel må sies, å være, en litt vanskelig sak.

    Mange vil kanskje si, at distriktsjefen er sjefen til butikksjefen.

    Og derfor så bestemmer distriktsjefen.

    Men butikksjefen ble sammenlignet, (av regionssjef Jon Bekkevold), med en administrerende direktør, i et mellomstort (norsk) firma.

    Så butikksjefen er en toppleder.

    Så da gir det ikke noe mening, å ha en sånn distriktsjef, som går rundt, og ‘hersjer’, med de ansatte, (og underminerer butikksjefen), i de forskjellige butikkene.

    (Vil jeg si).

    Da henger det ikke på greip, mye av det, som jeg lærte, i Rimi, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Tullet i Rimi, (grunnen til at jeg har arbeidssak osv.), har jeg skrevet mer om, i Min Bok 5.

    (Som jeg har publisert, (som en slags føljetong), på denne bloggen.

    For noen år tilbake).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

  • Rimi, (hvor jeg blant annet jobbet som butikksjef, fra 1998 til 2002), hadde 590 butikker og en omsetning på seksten milliarder, i 2003

    rimi hadde 590 butikker

    https://web.archive.org/web/20031012032305/http://www.dagligvarehandelen.com:80/hvemerhvem_index_mh.phtml?com=19

    PS.

    Så en Rimi-butikk hadde i gjennomsnitt, cirka 27 millioner, i årsomsetning, (i 2003), regnet jeg ut nå.

    Og Rimi 3164 Lambertseter, (hvor jeg jobbet som butikksjef, fra høsten 1998 til høsten 2000), lå på cirka 18-20 millioner, i årsomsetning, (sånn som jeg husker det).

    Så det var en liten Rimi-butikk.

    Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobbet som butikksjef, fra høsten 2000 til våren 2001), lå på cirka 40 millioner, i årsomsetning, (sånn som jeg husker det).

    Så det var en av de største Rimi-butikkene, i sitt distrikt, (som var Groruddalen vel).

    (Den butikken ble vel kun slått av Rimi Stovner, (som lå på Stovner Senter), i sitt distrikt.

    Noe sånt).

    Og Rimi Langhus, (hvor jeg var butikksjef fra våren 2001 til sommeren 2002), lå vel på cirka 25-30 millioner, i årsomsetning.

    (Noe sånt).

    Så den butikken lå cirka midt på treet omsetningsmessig, (av Rimi-butikkene), da.

    (For å si det sånn).

    Selv om den butikken, var veldig trang/liten areal-messig.

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Facebook

    nhi facebook 2

    PS.

    Her er vedlegget:

    dph nith alumninett

  • Det er ikke bare-bare alltid, å rydde opp, i en ukultur. Da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001), så møtte jeg på, noen lignende problemer

    jagland har vært treg

    https://www.vg.no/nyheter/meninger/europaraadet/vi-har-faatt-nok-naa-jagland/a/24167681/

    PS.

    I denne Rimi-butikken, (Rimi Kalbakken), så hadde de nemlig, en ukultur, som gikk ut på, at de ansatte, pleide å ta med seg, en juice-kartong, (ikke av de billigste), til spiserommet, (uten å betale), når de hadde matpause.

    Og i personalhåndboka, så stod det klart og tydelig, at det eneste som det var lov til, å drikke gratis, (annet enn kaffe vel), var melk, (og da skulle det vel være, en halvliter-kartong).

    (Noe sånt).

    Så her var det snakk om, en ukultur, da.

    (Må man vel si).

    Og jeg tok opp dette, på et personalmøte.

    (Sånn som jeg husker det).

    Med det resultatet, at jeg ble upopulær, (som butikksjef), og etterhvert måtte slutte.

    (Noe sånt).

    Og hvordan hadde nå denne ukulturen oppstått, egentlig?

    Nei, det må nok ha vært, en tidligere butikksjef, som har sagt, (kanskje i en vanskelig periode, hvor det nesten ble drevet rovdrift, på de ansatte), at medarbeiderne nå fikk lov til, å ta gratis juice.

    (Noe sånt).

    Og da har jo egentlig medarbeiderne lov til, å drikke gratis juice.

    (Selv om det står noe annet, i personalhåndboka).

    For da har de fått lov til dette, av en butikksjef.

    Og da går vel den avtalen, (med butikksjefen), foran/over personalhåndboka.

    (For å si det sånn).

    Så for å endre en ukultur, så må man vel også, ha med seg, alle de involverte, liksom.

    Og man må få de, til å forstå, at ‘ditt og datt’, liksom er galt, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og det er heller ikke alle ansatte, som tørr å heve stemmen liksom, på et personalmøte.

    (Og noen er kanskje syke/fraværende, under møtet.

    For å si det sånn).

    Folk er kanskje redde for, å dumme seg ut.

    Og så klager de kanskje seinere på, at det er dumt/dårlig, at de ikke lenger får lov til, å drikke gratis juice, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det med pause-melk, var forresten, en nesten antikvarisk ordning, (mer eller mindre), på den tida, som jeg jobba, i Rimi.

    (Vil jeg nesten si).

    For når man tok med seg denne halvliter-kartongen.

    Så skulle man føre opp den, på svinnlista, for: ‘Diverse’, vel.

    (Noe sånt).

    Men i min tid, i Rimi, (hvor jeg jobba fra 1992 til 2004), så kan jeg ikke huske, å ha sett, sånne melkekartonger skrevet opp, på svinnlistene, en eneste gang.

    (Med litt forbehold, siden at dette jo er, en del år sida nå.

    For å si det sånn).

    Men dette kan ha variert, fra butikk til butikk.

    Og jeg mener vagt å huske, at Magne Winnem, muligens nevnte, denne gratis-ordninga, (da jeg begynte, på Rimi Munkelia, (ved siden av førstegangstjenesten), i desember 1992).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Da kan jo Tore Andre Flo møte sine ungers tidligere barnepike, (når han er i Sunderland). For det sa frisøren min, (i Sunderland), til meg, i 2011, (må det vel ha vært), at Tore Andre Flo, hadde en tidligere barnepike, i Sunderland, som til og med flytta med Flo-familien, til Italia. Noe sånt

    kan møte barnepiken sin

    https://www.dagbladet.no/sport/tore-andr-flo-har-fatt-ny-jobb-rykker-opp-i-chelsea—jeg-har-en-drom/68803827

    PS.

    Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001).

    Så var det sånn, at min distriktsjef Anne Neteland, forklarte meg, at selv enhver ‘lager-slask’, liksom.

    Som bare jobber, et par vakter, i uka, ved siden av ungdomsskolen eller videregående.

    Selv en sånn ‘slask’, (som bare rydder på flaskerommet osv.), er like viktig, som Rimi-Hagen, (eller hvem som helst andre), i firmaet, da.

    (For å si det sånn).

    Så hu barnepiken, til Flo-familien.

    Hu er like viktig, som verdens dyreste fotballspiller Messi, da.

    (I fotball-verdenen).

    Hvis man skal følge Anne Neteland sin tankegang.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Et par år etter, at jeg slutta, på Rimi Kalbakken, (var det vel).

    Så møtte jeg en av ‘lagerslaskene’ derfra, på bussen.

    (Jeg gikk på 37-bussen, på St. Hanshaugen.

    Noe sånt).

    Og han Leif, (som visstnok var polakk), insinuerte at jeg hadde, en sex-dukke, (kunne det virke som).

    Og det må ha vært noe, med den gangen, som jeg hadde nachspiel, og ei fra Ulvøya, kom inn, fra en Rimi/SES-vekter sin hybel, og så hu Malena, fra Lizzis/Drammen, i senga mi.

    Det er mulig at hu så ut, som ei sex-dokke.

    Men jeg synes jeg ser det.

    Sex-dukken Malena, med null hull.

    Og som begynner å klage/ringe politiet, hvis du prøver å ta av den trusa.

    Den sex-dukken tror jeg ikke, at hadde solgt så bra, (for å si det sånn).

    Det må isåfall være, til masochister og andre selvplagere.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På lørdag kveld, så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

    Jeg var litt lei, av han kassereren, som hosta, i hanskene sine, (på Rema Vika).

    Og diverse andre Rema-butikker/ansatte.

    Så jeg tenkte, at jeg kunne jo prøve, å dra, til Rema Kalbakken, (hvor jeg selv var butikksjef, (da den butikken het Rimi Kalbakken), fra høsten 2000 til våren 2001).

    For den butikken, pleide å være, et ICA supermarked.

    Så den butikken, hadde fler hyller, enn ‘vanlige’ Rimi-butikker, (husker jeg).

    Så jeg tenkte, at den butikken kanskje ikke, var så mye utsolgt, som de andre Rema-butikkene.

    (Siden at denne butikken, (Rema Kalbakken), hadde like mye hylleplass, som et ICA supermarked, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg jobba, som butikksjef, i denne butikken.

    Så hadde de, to store frysedisker, rett etter frukta, (som var etter inngangen).

    Men disse frysediskene, hadde de ikke lenger, (la jeg merke til).

    Der disse frysediskene stod, var det nå, fler kjøledisker, (virka det som).

    Men hva som var, der ferskvaredisken til Carolina stod.

    Det fikk jeg ikke helt med meg.

    Og jeg ble ikke så imponert, over størrelsen, på denne butikken nå.

    Det virka nesten, som at de hadde krympa butikken litt, siden at jeg jobba der.

    Men det er kanskje post i butikk-delen, (som vi på Rimi Kalbakken ikke hadde), som tar mye plass.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Denne butikken, hadde noen litt mindre frysere stående, i den delen av butikken, hvor Rimi Kalbakken, hadde kun tørrvarer, vel.

    Så Rema har kutta litt ned, på tørrvare-hylleplassen, siden ICA/Rimi sine dager, da.

    (Virka det som).

    Og ferskvaredisken, har Rema hivd ut, (virka det som).

    (Hvis ikke Rimi gjorde det, før dette ble, en Rema-butikk, da).

    Den ferskvaredisken, burde vært kasta ut, i forbindelse med, at butikken, ble omprofilert, fra ICA til Rimi, (like før årtusenskiftet), mener jeg.

    Men men.

    Og man kan spørre seg, om det var riktig, å bytte, til mindre frysedisker, (var det vel), i denne butikken.

    For jeg klarte ikke, å finne, billige to-pakninger, med frossenpizza, i denne butikken.

    Det ble kanskje mye pauserom-sitting, da assistent Monica, hadde ansvaret, for frysevarene, (da jeg var butikksjef der).

    Men utsolgt for for eksempel Pizza Grandama, (Rimi sin EMV-frossenpizza).

    Det tror jeg ikke, at vi var, en eneste gang.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og denne butikken, var også utsolgt, for billige karbonader, (la jeg merke til).

    Så hva poenget er, med fler kjøledisker, da.

    Det kan man kanskje lure på.

    (Noe sånt).

    Og billig pommes-frites.

    (Som også stod, på handlelappen min).

    Den varen fantes det, kun to pakker av, i frysedisken.

    Og disse pakkene, var liksom bare sluppet ned, i en glippe, (mellom noen esker), da.

    (For å si det sånn).

    Og sånn tror jeg ikke, at hu ‘Pauserom-Monica’, ville ha lagt opp frysevarene.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Da ville nok den andre assistenten, (en ved navn Kjetil Prestegarden), ha klikka, (og prøvd å fått henne sparka), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Rimi hadde forresten både billig pommes frites og billig pommes stripes.

    (Til 12.90, per pakke, eller noe sånt, (var det vel).

    Rundt årtusenskiftet).

    Og disse varene, (billig pommes frites og billig pommes stripes), ble lagt opp, på samme måte, som de litt dyrere varene, (vil jeg si).

    Så Rimi var så og si aldri utsolgt, for sin billige EMV-pommes frites/stripes, (vil jeg si).

    (For å si det sånn).

    Selv om jeg aldri kjøpte denne varen selv, (på den tida, jeg jobba, som butikksjef).

    (For da hadde jeg, litt bedre råd.

    For å si det sånn).

    Da gikk det ofte, i burger eller kebab, til middag.

    (Fra varierende gatekjøkken, som jeg dro innom, på vei hjem, fra jobb).

    Ofte etterfulgt av en frossenpizza, (selv om det var standard pausemat liksom, på Rimi Kalbakken, så der spiste jeg faktisk Pizza Grandiosa, noen ganger, (i spisepausen), etter råd/’nudge-ing’, fra assistent Kjetil Prestegarden).

    Før jeg spiste en pose tortilla chips.

    Og så noe godteri, (helst Søppeldynga, (men den pleide aldri Kjetil Prestegarden, (som var ‘tørrvare-sjef’, da jeg var butikksjef, på Rimi Kalbakken), å bestille/ta inn, av en eller annen grunn).

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Da jeg gikk ut, av butikken, (Rema Kalbakken), så var det også kaos, i handlevognene der.

    For noen hadde satt, en handlevogn, fra Rema Ammerud, (eller noe sånt), sammen med Rema Kalbakken-handlevognene, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170617_205715

    PS 7.

    Fra da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Så husker jeg, at jeg noen ganger drista meg til, å handle der, før jeg skulle hjem.

    (Etter å ha jobba tidligvakt).

    Og jeg husker, at en gang, (som jeg handla der), så satt kassadamene Luly, (fra Somalia vel), og Cecilie, og prata piss, (må man vel si).

    (Cecilie jugde ihvertfall, og sa, at jeg hadde, en ‘liten kone’.

    Da hu Luly, spurte meg, om dette, (i nabo-kassa), av en eller annen grunn).

    Men disse _satt_ ihvertfall, i kassene sine, (mens de prata ‘piss’).

    Men Rema Kalbakken, de hadde to kjemper, (må man vel si).

    (En hvit og en farget).

    Som stod i kassene sine, (istedet for å sitte).

    Og det kan jeg ikke huske, at hverken hu Cecilie, eller hu Luly, (eller noen av de andre Rimi Kalbakken-kassafolka), pleide å gjøre.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Og det var også sånn.

    At siden at han norske kjempen, stod i kassa si.

    Og ingen kunder var der.

    Så var det liksom ikke klart, om han hadde ledig kasse, (eller ikke).

    (Da jeg gikk, mot kassene).

    Så hva han norske kjempen dreiv med, det veit jeg ikke.

    Men hvis man vil signalisere, at det er ledig kasse.

    (Dersom en kunde ikke går, mot den ledige kassa).

    Så kan kassereren, for eksempel starte kassabåndet.

    (Og tråkke litt, på kassabånd-pedalen, liksom).

    For å markere, at kassa er ledig.

    (Og for å få kunden, til å bli oppmerksom, på dette).

    Men det gjorde ikke, han norske ‘kasserer-kjempen’, på Rema Kalbakken, på lørdag.

    (For å si det sånn).

    Så dette var muligens, en litt rar episode, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det var også sånn, at jeg måtte gå en omvei, da jeg skulle, til kassa, (husker jeg).

    For det stod en brei og treig kar, og lagde propp, (må jeg si), mens han holdt, en eller annen vare, i hånda.

    Og han var liksom ikke ‘hjemme’ da, (må man vel si).

    Han forstod liksom ikke, at jeg skulle forbi, (og at han sperret for meg da), for å si det sånn.

    Så jeg måtte gå innover i butikken igjen, og rundt godte-reolen der, siden at han karen/kunden, bare stod der, da.

    (For å si det sånn).

    Så dette var muligens, noe slags ‘teater’, (mistenker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Og etter meg, i kassa, (til han albanske kjempen, eller hva han var).

    Så kom ikke, han breie og treige karen, (som jeg nevnte, i det forrige PS-et).

    Så hvor han ble av, det fikk jeg ikke med meg.

    Men det var sånn, at ei norsk dame, (som jeg lurte litt på, om kan ha vært, for eksempel, hu nevnte Cecilie).

    Hu begynte, å forklare, for han fargede kasserer-kjempen, at hu hadde, så mange poser hjemme, (som hu ikke fikk brukt), at hu ikke trengte pose.

    (Noe sånt).

    Og det var kanskje, litt rart, at hu skulle forklare, i detalj, om kjøkkenskapene sine, liksom.

    (Ihvertfall til en sånn farget kjempe.

    Som stod i kassa, istedet for å sitte).

    Så dette var muligens også, noe slags teater, (mistenker jeg).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Og da jeg kom ut, av butikken.

    (Og skulle sette tilbake handlevogna.

    Og pakke varene mine, litt bedre.

    Siden at jeg bare ‘heiv’ varene, oppi handlevogna.

    For å komme meg bort, fra hu nevnte ‘skrulla’, da).

    Så var det sånn, at man kunne høre, karslige røster, fra den indiske restauranten, (var det vel), på Kalbakken-senteret.

    (Et senter, som faktisk ble grunnlagt, av partiet Høyre, (og derfor har/hadde navnet ‘Høyres Hus’), i sin tid.

    (Noe jeg fant ut, noen år etter, at jeg hadde jobba der).

    For at Høyre-folk, skulle slippe, å bli plaga, (av kommunistiske arbeidere osv.), når de handla, var det vel muligens.

    Noe sånt).

    Og disse karene, (på dette nevnte utestedet), sang karaoke, (litt før klokka 21, om kvelden), kunne det høres ut som.

    Og det gikk i Jahn Teigen og Robbie Williams, (var det vel).

    (Noe sånt).

    Så det var nesten sånn, at jeg først lurte på, om det var Jahn Teigen-konsert der, (eller noe lignende), husker jeg.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170617_205935

    PS 13.

    Enda mer om dette:

    mer om høyres hus

    http://www.nettavisen.no/dittoslo/hyre-ut-av-groruddalen/3422921106.html

    PS 14.

    På t-banen tilbake igjen, til sentrum.

    Så var det, noe bråk, (må jeg si).

    Det var ikke så seint, men det var sånn, at det dukka opp, fire svære tyskere, (som hadde hver sin grønne øl-boks), som satt seg ned, i setegruppen, ovenfor min, på t-banen.

    (Og jeg så også fire negerjenter, (med hijab vel), som løp etterhverandre, ut av t-banen, noen stasjoner før.

    Var det vel).

    Og disse tyskerne, begynte å bråke, (eller noe i den duren), med noen ‘pakkiser’, (som de muligens kjente).

    (Noe sånt).

    Og at alle fire, (av tyskerne), drikker på hver sin grønne ølboks.

    Det tyder kanskje på, at dette var, noe tull.

    Det var lov/’kosher’, i Oslo, å drikke øl, her og der, (sånn som jeg husker det, fra 80/90/00-tallet).

    Men at ikke en i gjengen, liksom skal tøffe/forte seg, og drikke opp øl-en, før han går på t-banen.

    (Fordi at han er vant, med andre regler/lover liksom, enn i Oslo).

    Det virka, litt rart, (må man vel si).

    Og at alle skulle ha grønne øl-bokser, (istedet for at noen, drakk et annet øl/cider/sprit/rusbrus-merke).

    Det var vel kanskje også, litt rart.

    Og disse drakk vel heller ikke, så mye, på t-banen, (sånn som jeg husker det).

    Så dette var vel antagelig, noe teater, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    IMG_20170617_213833

  • Rema har visst laget, en slags TV-serie, fra Rema Fredensborg, (hvor jeg handla litt, for noen måneder/år siden)

    PS.

    Det er flere ting, som man kan reagere på, når man ser, denne serien, (vil jeg si).

    For det første, så prater de, til kamera, mens de ekspederer kunder, i kassa.

    Og da er det ikke kunden, som er kongen, (vil jeg si).

    Da er det film-folka, som er kongene, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Og en annen ting.

    I denne serien, så får vi vite navnene osv., til alle de ansatte, i butikken.

    Men hva med å ha navnskilt, som i gamle dager?

    Da hadde kundene, kunnet rydde opp mer, (ved å klage, til Rema eller butikksjefen/franchise-tageren), hvis det skjedde, rare ting, i butikken, (vil jeg si).

    Og ikke står det navnet, til kassereren, på kassalappen heller.

    (Noe det vel gjorde, for eksempel, på Matland/OBS Triaden, da jeg jobba der, (fra høsten 1990 til høsten 1992).

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her kan man se, at denne butikken, har billig dopapir, på lager.

    Og det dopapiret, har heller ikke, noen holdbarhetsdato.

    Så det dopapiret, kan godt stå, inne på lageret, i mange år.

    Så når Rema-butikker, er utsolgt, for billig dopapir.

    Da tuller de, (vil jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    har billig dopapir på lager

    PS 4.

    Og man kan se, når han Victor, (heter han vel), spør butikksjefen, om forholdet mellom kunde og medarbeider, liksom er, som mellom elev og lærer, (på skolen).

    Så svarer ikke han Kent noe.

    Og han sier ikke, som Gordon Ramsey, at kunden er kongen, liksom.

    Så det er mulig, at han Kent, kunne ha vært, litt tydeligere.

    (Noe sånt).

    Men nå er det vel han, som eier firmaet, (og som er franchise-tager).

    Så han må kanskje få lov til, å lede butikken, som han vil.

    Men dette er, et interessant tema.

    For eksempel, så var det sånn, at kassaleder Helene, (fra Finland), på Matland/OBS Triaden.

    Hu møtte sin kjæreste, (en fra Abildsø vel), mens hu satt, i kassa, (på Matland).

    (Noe sånt).

    Og da lo jeg litt, (husker jeg).

    (Da jeg fikk høre dette).

    For det syntes nok jeg, at ble, litt harry/uprofessjonelt, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Rimi hadde, noen hefter/brosjyrer, som var, for nye medarbeidere, (husker jeg, fra den tida, jeg jobba, som butikksjef).

    Og det var ikke sånn, på den tida, at man bare kunne ansette, de flinkeste elevene, fra handel og kontor, liksom.

    For det var mangel på folk, (på arbeidsmarkedet), rundt årtusenskiftet.

    Og derfor, så lot jeg, de nyansatte, få løse, mange oppgaver, (om kundeservice osv.), som stod, på midtsiden vel, i det nevnte heftet, da.

    Før jeg liksom, slapp de løs, på kundene, i butikken.

    Så da fikk de ansatte, litt ballast liksom, før de begynte, å jobbe, med kundeservice, da.

    (For de ansatte, måtte lese/lære, om kundeservice osv., (som det stod om, i det nevnte heftet), før de kunne løse, de nevnte oppgavene, da).

    Og det svar-arket, skulle sendes inn, til Rimi sitt hovedkontor, (husker jeg).

    Og det ble da oppbevart, i den medarbeideren, sin personalmappe, (het det vel muligens).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det at det er mye svinn, på single bananer.

    Det tror jeg, at det hadde vært mer hensiktsmessig, (av franchise-tageren), å ta, med fruktansvarlig.

    (Istedet for å ta det, med han Victor).

    For ellers så underminerer han jo fruktsansvarlig, som nok har svinn, som sitt ansvarsområde, liksom.

    Så her tuller franchise-tager Kent, (vil jeg nesten si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Men men.

    PS 7.

    Det var også sånn, i Rimi, at jeg lærte litt, om såkalte medarbeidersamtaler, (som ledelsesmetode), av distriktsjef Anne Neteland.

    Og det som stod, om medarbeidersamtaler, (i personalhåndboka, kan det vel ha vært).

    Det var, at det som ble sagt, i en medarbeidersamtale.

    Det skulle ikke brukes, mot en medarbeider, i ettertid.

    Det var vel sånn, at det som ble sagt, i en medarbeidersamtale, liksom skulle være hemmelig.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så det at Rema, har medarbeidersamtaler, i en slags TV-serie.

    Det blir kanskje, litt rart.

    (For å si det sånn).

    Her burde kanskje franchise-tageren, ha brukt medarbeidersamtalen, til å få vite, om det var noe, som Coly, var misfornøyd med, (i jobben sin).

    Franchise-tageren kunne kanskje også, ha prøvd, å lytte mer, (til Coly), må man vel si.

    (Coly sier at ros, (fra franchise-tageren), er veldig viktig for han, når det gjelder, å klare jobben sin.

    Men det er ikke sånn, at franchise-tageren, skriver opp dette, (på et ark), for å huske det, liksom).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Denne Rema-butikken, har visst vekter, (noe jeg ikke har sett, men det er mulig, at det liksom er, en slags sivil vekter der):

    har visst vekter

    PS 9.

    Det at de ansatte, ‘hele tida’, må ha på seg kostymer, osv.

    Det virker nesten som, at franchise-tageren, gjør narr, av sine kollegere, fordi at de er så opptatt, av å gjøre karriere, at de går med, på hva som helst liksom, (når det gjelder jobben sin).

    (Noe sånt).

    Jeg husker, fra da jeg selv jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    (Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren/sommeren 2001).

    Og da var det sånn, (husker jeg), at jeg ble bedt om, (av mine assistenter), å kle meg ut, som julenisse, på julaften, (eller om det var lille julaften), husker jeg.

    (Dette var kun, en liten stund.

    Mest for at de skulle ta bilde, fikk jeg inntrykk av).

    Og en butikksjef, (i en stor butikk, som Rimi Kalbakken), tåler kanskje, å liksom, å bli ‘skøyet’ litt med.

    Men for praktikanter og sånt, så er kanskje ikke dette, like morsomt.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Da jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

    (Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

    Så var det sånn, at alle kassadamene, hadde på seg nisselue, på lille julaften/julaften.

    (Noe sånt).

    Det var liksom, en tradisjon, da.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Og da fikk jeg i oppdrag, en jul, (av butikksjef Kristian Kvehaugen), å få kassadamene, til å ta på seg, disse nisseluene.

    Og det var sånn, (husker jeg), at ei afrikansk ei, (ei fra Marokko vel), dreiv og tok av seg, denne nisselua, ‘hele tida’.

    Så det ble liksom ikke, noe morsomt, da.

    (Må man vel si).

    For det var bare, i annenhver kasse liksom, at kassadama, hadde på seg nisselue.

    Og hva grunnen var, til at hu marokkanske, ikke ville ha på seg, nisselua si.

    Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

    Men det kan man kanskje lure på, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Det er også vanskelig, å forstå poenget, med at denne butikken, (Rema Fredensborg), skal bruke, så mye tid på, å lage, sine egne reklamefilmer, (hver høytid).

    For denne butikken, er med, i Rema-kjeden, som har sentralisert markedsføring.

    Så det blir vel, som noe dobbeltarbeid, (må man vel si), når denne butikken, også lager, sine egne reklamefilmer.

    Da kunne de kanskje heller, ha lojalt fulgt opp, Rema sine sentrale kampanjer.

    (Og hatt, en kjempesvær ‘Æ’ der, for eksempel).

    Da hadde kanskje innsatsen, blitt mer effektiv, og gitt mer resultater.

    (Noe sånt).

    Og da, (når de har sånne ‘tøysete’ reklamefilmer), så blir det ekstra dumt, når de samtidig, er utsolgt, for billig pommes frites, (for eksempel).

    For da kan man si, at istedet for å tøyse, med disse egenproduserte reklamefilmene.

    Så kunne de heller, ha brukt tid på, å få bestillingene sine riktige.

    Og på å fylle opp varer.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det kan være, at franchise-tager Kent kjeder seg.

    Han ville kanskje helst, hatt en butikk, som het: ‘Kents butikk’.

    Men så er det vel sånn, at det ikke finnes, noen uavhengige grossister lenger, i Norge.

    Så derfor må liksom Kent velge, om han vil ha, en Rema-butikk, eller Kiwi/Meny-butikk, da.

    (For å si det sånn).

    Og dermed drive, en butikk, som han egentlig ikke liker selv, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Man kan også lure, på ansettelsene, til Kent.

    (Vil jeg si).

    Han sier i medarbeidersamtalen, (med Coly), at det er viktig, at folk snakker, ‘basic’ norsk.

    ‘Men det kan du jo lære deg’, sier han så, til Coly.

    Men da har jo Kent allerede, sluppet Coly løs, på kundene, (uten at Coly kan grunnleggende norsk), kan det virke som.

    Så hva driver Kent med her, (kan man kanskje lure på).

    For hvorfor ansetter da ikke heller Kent, en annen person, som ikke snakker, dårlig norsk.

    Det er jo ikke sånn, at Coly, er ny, i butikken.

    Coly har helt klart jobba der, i flere måneder.

    Var det ikke Kent, som var franchise-tager der, da Coly begynte?

    Jo, det må det vel ha vært, (hvis man skal tolke dette, fra antallet egenproduserte reklame-filmer, som vi fikk se glimt av, i TV-serien, og på intervjuet med vaktmesteren/låsesmeden, osv.).

    Hm.

    Så Kent later som, at det ikke, er han selv, som har ansatt Coly, (eller dratt Coly, inn i butikken, som praktikant), må man vel si.

    Men for kundene, så er det et fett, om tittelen, til Coly, på et ark, på kontoret, er ‘fast ansatt’ eller ‘praktikant’.

    (Vil jeg si).

    For kundene, ser vel først og fremst, en kar, i Rema-uniform.

    (For å si det sånn).

    Men kundene tenker ikke på, om Coly er praktikant eller fast ansatt, når de leter, en vare.

    (Kundene ser da bare, en kar, i Rema-uniform, må man vel si).

    Dette kan ikke kundene forventes, å holde rede på, (om Coly er praktikant, eller fast ansatt), vil jeg si.

    Så Kent sin jobb, blir her, å sørge for, at alle som får lov til, å gå rundt, med en Rema-uniform, (i butikken), først må klare, å snakke bra/basic norsk, (før de liksom, blir sluppet løs, på kundene).

    Men Kent har tydeligvis ikke, gjort jobben sin her, da han tok inn Coly, som praktikant.

    (Kan det virke som).

    Så her tenker visst ikke Kent, på kundene, (som ‘plutselig’ får, en butikkmedarbeider, som har problemer, med å snakke bra/grunnleggende norsk, å forholde seg til), kan det virke som.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Kent sier også, i medarbeidersamtalen.

    At han selv, skal ut, i ‘pappa-permisjon’, og da blir det, en jobb ledig.

    Så da blir altså Coly franchise-tager.

    Dette virker rart, (vil jeg si).

    Coly jobber jo, i butikken, fra før.

    Så hvis Coly skal slutte, (når praksis-plass tiden, er ferdig).

    Og hvis også Kent, skal ut, i pappa-permisjon.

    Så blir det jo to jobber ledig.

    (Skulle man vel tro).

    Men det kan være, at Kent ikke, er komfortabel, i sin rolle, som leder, her.

    Og så sier han bare, et eller annet, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Det virker også som, at mange av de ansatte, er noen vrak, liksom.

    Viktor, Yanick og Coly.

    De har alle tre, veldig dårlig selvtillit, virker det som.

    Eller det er mulig, at Yanick bare, er veldig profesjonell, (og at han tar karrieren, veldig høytidelig, liksom).

    Yanick ønsker ikke, å bli for personlig, når Viktor snakker, om sitt kjæresteliv.

    Og Viktor ser veldig hardbarka ut, (synes jeg).

    Så kundene må vel tro, at dette, er en, som har blitt tatt inn, fra Plata, liksom.

    Og blant annet Viktor, er veldig usikker, på sin rolle, som butikkmedarbeider.

    Her skilles det ikke mye, på kolleger, venner og kunder.

    Så her er det, veldig lite konformt, (må man vel si).

    Så franchise-tager Kent, er nok, en slags ‘russisk’/hippie-type, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Man kan også se, at mange av butikk-folka, (på Rema Fredensborg), har skjegg.

    Og det er kanskje, et tegn, i tiden.

    Da jeg var ukehavende, på Terningmoen.

    (Noe jeg var, under førstegangstjenesten, som jeg avtjente, fra sommeren 1992 til sommeren 1993).

    Så la jeg merke til, at det hang bilder, av alle de tidligere soldatene, på veggen, i kompani-brakka.

    (For som ukehavende, så hadde jeg rom/kontor, i kompani-brakka.

    Og i helga, så var jeg, mer eller mindre, aleine der.

    For å si det sånn).

    Og et par år, så var det sånn, at omtrent alle soldatene, hadde helskjegg.

    Og det var, under ‘hippie-tida’, på slutten av 60-tallet/begynnelsen av 70-tallet.

    Så det kan kanskje virke som, at vi nå, har fått, en slags ny hippie-tid.

    Og at disse hippiene/marxistene, (fra 60/70-tallet), nå er tilbake igjen, for fullt, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Det er mulig, at disse episodene, (i denne TV-serien), er regiserte.

    Det at han Yanick.

    (Som jeg husker, fra den tida, som jeg handla, i denne butikken, som en ‘overhøflig’ og stressa/hardtarbeidende type liksom, var det vel.

    Men så hadde de heller ikke navnskilt.

    Hvis Yanick hadde hatt, et navnskilt, som det stod: ‘Assisterende butikksjef’ på, (da han betjente meg, i kassa).

    Så hadde jeg kanskje, ikke syntes, at denne svensken, var så spesiell, liksom.

    For å si det sånn).

    Det at han Yanick, skal henge seg opp i, at en liten gutt sier, at han er: ‘Klin kokos’.

    Og så begynne, å løfte, på den gutten.

    Det virker, litt rart, (må jeg si).

    Men det er mulig, at han Yancik, ikke er profesjonell nok liksom, da.

    Og at han liksom glemmer, å være profesjonell, på grunn av, at han har, dårlig selvtillit.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Det at de har hunder, inni butikken.

    (Noe jeg husker at de hadde).

    Er det, en ny EU-lov, liksom.

    (Som sier, at man har lov til, å ha hunder, inne i butikken).

    For han Yanick sa, at de var både butikk og kennel, (mener jeg å huske).

    (En gang, som jeg handla der.

    For noen måneder/år siden).

    Men på den tida, som jeg selv jobba, i butikk.

    (Noe jeg gjorde, fra høsten 1988 til høsten 2004).

    Så var det ikke lov, å ha hunder, i butikken, (sånn som jeg husker det).

    Så hva de driver med, på Fredensborg.

    Det kan man kanskje lure på.

    (For å si det sånn).

    Men samtidig, så ligger jo Fredensborg, i Oslo sentrum.

    Så det burde vel helst ikke, være så mye tull der.

    (For å si det sånn).

    Og dette er jo også, en Rema-butikk, som liksom har Rema sitt rykte, å tenke på, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så at det skal være, så lite konformt der, når det gjelder roller.

    Og også når det gjelder, om dette er, en kennel eller en butikk, liksom.

    Det blir litt rart, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    mer om dette rema fredensborg

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/01/mer-fra-norge_10.html

    PS 20.

    Det var forresten sånn, i Rimi.

    (Da jeg begynte der, i desember 1992).

    At alle liksom, skulle klare, å jobbe, med alt.

    (Sa min tidligere klassekamerat Magne Winnem.

    Som da var butikksjef, på Rimi Munkelia).

    Men dette ble kanskje vanskeligere, når Rimi etterhvert begynte, å legge opp frukta selv.

    (For frukt-leverandørene la opp frukta, en periode, i Rimi.

    Sånn som jeg husker det).

    Men etterhvert, så ble kravene, til ferdigheter, i frukta, rimelig høye.

    (Man måtte for eksempel, bygge opp fruktdisken, på en slags intrikat måte, (må man vel si).

    Og man ble også sendt, på kurs, og lærte, om selgende fargemønstre, osv.).

    Så det at alle, skulle legge opp frukt.

    Da ble det kanskje mye, for ekspertene, (må jeg si), når det etterhvert, ble deres tur, til å legge opp fruktdisken.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    I Rimi, så var jeg ikke bare butikksjef/butikkleder.

    Men jeg var også ekspert, på en del felter, (må man vel si).

    Og det var på ting som bestillinger, frukt, ost/kjølevarer, tipping, kassa-arbeid, ‘shining’/rydding av hyller, drift, (og ledelse).

    (Noe sånt).

    Dette var ting, som jeg hadde lært, mens jeg jobba, i butikk.

    Og jeg var også ekspert, på felter som markedsføring, ledelse og økonomi, (må man vel si).

    (Siden at jeg hadde hatt, disse fagene, på handel og kontor og NHI.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her er Kjetil Prestegarden, som var min assistent, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken, (noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren 2001)

    kjetil prestegarden assistent

    PS.

    Her er Jon Bekkevoll, (som var, en av mine regionsjefer, på den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken):

    en av mine regionsjefer

  • Jeg synes ikke, at Rema tvinger folk, til å bruke ‘Æ’. Jeg har handla, på Rema, kanskje 20-30 ganger, siden de begynte, med ‘Æ’, og det er ingen som har spurt meg, om jeg har ‘Æ’

    ingen som tvinger meg til å bruke æ

    http://www.dagbladet.no/nyheter/rema-virker-som-noen-militante-trondere-som-tvinger-deg-til-a-bruke-ae-appen/67500434

    PS.

    Det er muligens heller sånn, at Rema sine franchise-tagere, er fornøyde, hvis folk _ikke_ bruker ‘Æ’.

    For da tjener butikk-eierne mer penger, (per handel).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om ‘Æ’:

    mer om æ ikke for windows

    http://johncons-mirror.blogspot.no/2017/01/jeg-prvde-installere-pa-laptop-en-min.html

    PS 3.

    Da jeg jobba, på OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra 1990 til 1992).

    Så ble vi kassererne drillet i, (heter det vel), å spørre kundene, om de hadde medlemskort.

    (Siden at OBS, er en del, av Forbrukersamvirket/Coop).

    Og det samme på Rimi, (på den tida, som Domino-kort fantes).

    Kassererne ble drillet i, å spørre kundene, om de hadde Domino-kort.

    (Noe sånt).

    Men hvordan det er på Rema, det veit jeg ikke.

    Det er mulig, at Rema sin kasserer-instruks, ikke nevner noe, om ‘Æ’.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det er mulig, at det som menes, (i artikkelen øverst i bloggposten), er at Rema tvinger folk, til å få seg ‘Æ’, for å få maten billig.

    Og det er en annen ting.

    Men det er jo også sånn, at VG, har sine handlekurver.

    Og der så regner de prisen, som folk som _ikke_ har ‘Æ’ betaler, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så vi nordmenn har jo VG, som en slags ‘vaktbikkje’ der.

    (Noe sånt).

    Men på den andre side.

    Så er det klart, at et sånt lojalitetsprogram, koster penger, å utvikle og drive.

    Noe som vel gjør, at maten, blir dyrere, (siden at Rema blir dyrere å drive), må man vel si.

    (Og ‘Æ’ kræsjer også veldig, (vil jeg si), med Rema sitt tidligere slagord: ‘Enklest er billigst’).

    Men det er mulig, at ‘Æ’-pengene, tas fra markedføringsbudsjettet, til Rema.

    Og at maten derfor ikke, blir noe særlig dyrere, likevel.

    Nå er lojalitetsprogram, muligens et litt defensivt trekk, når det gjelder forretningsdrift.

    Man satser på å få mer ut av sine nåværende kunder, istedet for å prøve, å kapre nye kunder.

    (Noe sånt).

    Så her er Rema muligens redd for, å miste kunder, til Norgesgruppen.

    Og enkelte butikker, som jeg har jobbet i, (som CC Storkjøp og Matland), hadde ikke noe lojalitetsprogram.

    Så her er det sånn, at private konsern, (som Rema/Reitan og Norgesgruppen), har hermet, etter Forbrukersamvirket, (som har sine medlemskort), vil jeg si.

    Men Rema har gjort dette, på en ‘new age’-måte, (må man vel nesten si), siden at man _må_ ha en ‘app’, for å bruke, dette lojalitetsprogrammet.

    Så Olga på 90 år, (som de sa, på Rimi Kalbakken, istedet for å si Ola Nordmann eller Hvermansen, for eksempel), hu blir fryst ut og fremmedgjort da, (må man vel si), av Rema.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Men hvis man sier, at Rema, er som noen ‘militante trøndere’, fordi at de har ‘Æ’.

    Så må man vel også si, at Norgesgruppen/Kiwi, er som noen militante svensker, (Johannson, (som er navnet til de som eier det meste av Norgesgruppen), er vel et svensk navn), siden at de har Trumf.

    Og at Forbrukersamvirket, er som noen militante briter, (eller om man skal si kommunister), siden at de har medlemskort.

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Når det gjelder, disse lojalitetsprogrammene, så er det også sånn, at man for å bli medlem, må gi fra seg, diverse personlige opplysninger.

    (Som navn og adresse, osv.).

    Og selv om jeg går på sosialen, (og også er økonom), for å si det rett fram.

    (Og derfor er interessert i, å spare penger).

    Så er det ikke sånn, at jeg har Trumf-kort, (for eksempel).

    (Og jeg har heller ikke ‘Æ’, selv om jeg har en smart-telefon, (som jeg bruker, som walkman og kamera osv.)).

    Og det er fordi, at jeg har jobbet, nesten en mannsalder, i dagligvarebransjen, i Norge.

    Og jeg vet, at det er mye gærne folk, (må man vel kalle dem), i den bransjen.

    Og spesielt disse franchise-tagerne til Rema.

    De er jeg litt skeptisk til, (må jeg innrømme).

    For de er kanskje veldig snusfornuftige, og angriper kanskje kunder, som kjøper varer, som Reitan har prisa billig, (fra Trondheim), for å ikke se dum ut, når VG handler sine handlekurver.

    (Noe sånt).

    Og å gi navnet og adressen sin, til noen sånne gærninger.

    Det vet jeg ikke, om er, så veldig lurt, (for å si det sånn).

    For disse franchise-tagerne, de sitter kanskje der, med kalkulatoren.

    Og så lurer de på, om det heller lønner seg, (for dem), å betale noen gjenger eller noe mafia, noen penger, for å bli kvitt, en kunde, som de taper penger på, (fordi at denne kunden, handler økonomisk, for å si det sånn).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Og jeg har et ‘slektsforsknings-ark’ foran mer her, (som jeg fortsatte på, da min MyHeritage-konto, ble kapret, (via MyHeritage, var det vel), mens jeg bodde, i England).

    Og når det gjelder, mine tipptipp-oldeforeldre, (som jeg har funnet alle av).

    Så het de: Holbøll, Fog, Gjedde, Nyholm, Werner, Hagerup, Feilberg, Heegaard, Eriksen, X-tensen, Arntdatter, Larsen Dørumsgaard, Baardsdatter, Pedersen, Olsdatter, Olsen, Danielsdatter, Olsen, Danielsdatter, Helgesen, Gulliksdatter, Johnsen, Tostensdatter, Nielsen, Hansdatter, Aslesen, Westerberg, Brunmark, Olsdatter, Olsen, Olsdatter og Madsen.

    Så ikke en eneste av de, hadde son-navn.

    (Unntatt min tipptoppoldefar Brunmark, (kan man si), for han het Olof Brunmark, og hans sønn kalte seg Olsson Brunmark, (til etternavn), siden at disse var, fra Eda/Värmland/Sverige, (var det vel).

    Noe sånt.

    Og Westerberg, var også svenske, (fra ved Stockholm vel), forresten.

    Noe sånt).

    Så Johannson, (som Norgesgruppen sine eiere heter).

    Hvor er det navnet fra, liksom?

    Nei, det høres svensk ut, (med sin son-ending), vil jeg nesten si.

    Og Johann er jo også, et ‘Johanitter-navn’, som i Johannes-losjer og Johanitter-ordenen, (som jeg har, i slekta).

    Så å oppgi navn og adresse, til noen skumle korsfarere, fra Sverige, (eller hvor de er fra).

    Det er kanskje ikke, så fristende, det heller, (for å si det sånn).

    Så derfor, så har jeg ikke Trumf-kort, (for å si det sånn).

    For å ha disse ‘skumlingene’ nærmere, enn man må ha dem.

    Det er vel kanskje ikke så fristende, (må man vel si).

    Så derfor, så må man vel si, at disse lojalitetsprogrammene, er noe ‘klamme greier’.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Datatilsynet kikker visst forresten, på Trumf og Æ, (men ikke på Forbrukersamvirket/Coop sine medlemskort), for å se, om de bryter, med Personvern-lovgivningen, osv.:

    mer om datatilsynet æ trumf

    https://www.nrk.no/norge/datatilsynet-skal-granske-_trumf_-og-_ae_-1.13477484