http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2013/09/magne-winnem-hadde-tipset-noen-om-at.html
Stikkord: Rimi Langhus
-
Etter at jeg fikk skada trynet, overhørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og slutta å jobbe, på Rimi Bjørndal, så begynte jeg å lure på, om jeg skulle prøve å få solgt laptop-en min, siden jeg jo da bare jobba en dag i uka, (på Rimi Langhus), ved siden av studiene, (på HiO IU), og fikk litt dårligere økonomi
PS.
Jeg fikk jo også en studielån-utbetaling, inn på kontoen, hver måned.
Så det var ikke så krise liksom, for meg, (økonomisk), å slutte, på Rimi Bjørndal.
Men jeg fikk litt dårligere råd, (pga. at jeg sluttet, på Rimi Bjørndal), så jeg solgte min ganske nye Ipod og min ganske nye laptop, på QXL, iløpet av de første månedene, av 2004, da.
(Jeg hadde jo også en stasjonær PC, på den her tida, så jeg trengte ikke egentlig å ha en laptop, da.
Men jeg måtte jobbe så mye, på Rimi Langhus, sommeren 2003, (når jeg egentlig hadde planlagt, å ligge en del på stranda. Det var jo fordi at jeg var overarbeidet, at jeg begynte å studere, (i samråd med fastlegen min), liksom).
Så jeg var litt deppa da, sommeren og høsten 2003, (siden jeg ikke fikk slappet av noe, i det fine været), og kjøpte meg Ipod og laptop, for den ekstra lønnen, som jeg fikk, for den ekstra jobbinga, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min Bok 6 – Kapittel 13: Mer fra St. Peters
En av de første dagene, på universitetet.
(Den første dagen som jeg var på St. Peters Campus.Må det vel ha vært).
Så var det sånn ‘seanse’, som alle de nye studentene, måtte gjennom, (husker jeg).
En høy og tynn kar, (var han vel).
I 50-åra, kanskje.
Han ville se på karakterutskriftene mine, fra HiO IU og NHI, (husker jeg).
Og jeg husker det.
At han karen.
Han liksom baksnakket meg, på engelsk, (til en kollega, som var i det samme rommet), da.(Jeg hadde jo vært mye i England før, på språkreiser og ferier, (som jeg har skrevet om, i de tidligere Min Bok-bøkene).
Så jeg skjønte jo hva som ble sagt, da.
For å si det sånn).
Han universitets-karen liksom mistenkeliggjorde meg, da.
Og sa, (på engelsk): ‘Hvorfor vil han studere her, når han har så bra papirer?’.(Til han kollegaen, da).
Noe sånt.Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Grunnen til at jeg begynte å studere igjen.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Det var jo noe jeg gjorde, i samarbeid, med fastlegen min.
Etter at jeg liksom hadde ‘møtt veggen’, i Rimi, da.
For å ha noen rolige år liksom, før jeg begynte å jobbe igjen, (i næringslivet), da.
Og jeg følte meg også dum, siden jeg ikke hadde en grad, (husker jeg).
Så det var også en av grunnene, til at jeg begynte, å studere igjen, i 2002.
At jeg ville ha en grad, da.
(Og ikke bare en cirka ti år gammel karakterutskrift, fra NHI).
Og jeg begynte jo på et Bachelor IT-program, på HiO IU, høsten 2002.
Og det programmet, det varte jo i tre år, da.
Og dette året, i Sunderland.
Det skulle liksom være, som det tredje året, av det Bachelor IT-studiet, (i Norge), da.
Det var ihvertfall sånn jeg hadde tenkt det, da jeg like etter nyttår, (var det vel), i 2004.
Leverte et søknadsskjema, til University of Sunderland.
I resepsjonen, hos HiO IU.
(I Cort Adelers gate der).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så jeg hadde ikke fått noe grad ennå, fra HiO IU, i 2004.
Men HiO IU hadde godkjent et fag, fra NHI, som het ‘algoritmer og datastrukturer’, vel.
For det hadde jeg prøvd å få til, mens jeg gikk fjerde semester, ved HiO IU.
For å liksom vise, at jeg hadde grunnlaget, for å gå det tredje året, (av dette studiet), i England, da.
For det var en veldig kronglete søkeprosess, hos HiO IU, da.
Hvor de hele tiden liksom ‘fant på’ grunner, for å nekte meg, å få Erasmus-stipend, (som var et tilleggsstipend, for utenlandsstudenter), da.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Og til slutt, så kom jeg jo inn, på University of Sunderland, via IEC, (som nå heter Kilroy Education).
(Som på den her tida holdt til, i Nedre Slottsgate, i Oslo.
Ved siden av McDonalds der.
Var det vel).
Så søkeprosessen, før jeg kom inn, ved University of Sunderland, den hadde vært rotete, da.
(Og dette var hundre prosent HiO IU sin feil, (mener jeg).
Siden de saboterte mot meg, (vil jeg si), når søkte, om å studere, det tredje året, (av studiet mitt), i Sunderland, da.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Dette møtet, på St. Peters Campus.
Det må vel ha vært i Goldman-building, (som var data-bygget, på St. Peters), vil jeg tippe på.
Det fantes også flere bygg, på St. Peters, (som var et ganske nytt campus).
‘Økonomistudie-bygget’ het Vardy-building, husker jeg.
Og det var etter firmaet Reg Vardy, (husker jeg).
Og det navnet, det hadde jeg sett før.
For det er jo de som hadde reklame, på Sunderland sine fotball-drakter, (på den her tida ihvertfall), husker jeg.
Og jeg husker at jeg spurte han høye karen, (i 50-åra).
(Han som baksnakket meg, i begynnelsen av det møtet, liksom).
Om hvordan type firma, som Reg Vardy var, da.
(Da han nevnte det, at noen av forelesningene mine, skulle foregå, i Vardy-building, da).
Og da forklarte han det, at Reg Vardy, det var et firma, som solgte biler, da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
På St. Peters Campus, så lå det også et media-bygg, (hvor blant annet Dörte studerte), husker jeg.
Og det var også et fjerde ‘stor-bygg’ der, som var kombinert bibliotek og kantine.
(Eller to kantiner, var det faktisk, i det bygget.
En øvre og en nedre.
Og de solgte vel varmmat, i den nedre kantina.
Og kaldmat liksom, i den øvre kantina, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker det, at jeg en gang satt sammen med Iwo, (og en eller flere av hans tyske kamerater vel), i den nederste kantina, (der hvor de serverte varmmat), da.
(Vanligvis satt jeg aleine, i den øverste kantina.
Og spiste en sandwich, eller noe sånt, da.
Men Iwo må ha dratt meg med ned, til den nederste kantina, en gang, da).
Og akkurat, mens jeg satt der, og spiste, (sammen med Iwo og dem), da.
Så ringte det på mobilen min, (husker jeg).
(Jeg hadde fortsatt min norske mobil.
For jeg hadde abonnement, (fra Nokia), da.
For det var vanskelig for nordmenn, å få ‘engelske mobiler’, med abonnement, (som jeg var vant til å ha), da.
Og det var butikksjefen, fra Meny Langhus, som ringte meg, (husker jeg).
(Den butikken som det seinere har vært i media om.
At det har blitt funnet kjøttvarer, som har gått ut på dato, på fryselageret til).
Rimi Langhus sin konkurrent-butikk, da.
Og jeg visste jo såvidt hvem han Meny Langhus-butikksjefen var.
(Fra den tida, som jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Langhus).
For han hadde vært innom Rimi Langhus en gang, (på den tida), og lånt kremfløte, (var det vel), av assisterende butikksjef Sølvi Berget, (på Rimi Langhus da), husker jeg.
For det var sånn butikkene pleide å gjøre det, (ute i Follo der liksom), forklarte hu Sølvi Berget, da.
(Selv om Rimi og Meny egentlig er konkurrenter, da).
Butikksjefen på Meny Langhus.
Han lurte på om jeg kunne anbefale David Ulriksen.
(Han som hadde sjekket den ekstra kontantkort-mobilen som jeg kjøpte meg, noen uker tidligere, (på Rimi Langhus), så nøye.
Som jeg har skrevet om, i Min Bok 5).
For David Ulriksen, han søkte seg tydeligvis bort, fra Rimi Langhus, da.
(Av en eller annen grunn).
Og man har jo ikke lov til, å si noe negativt, om medarbeiderne, i sånne samtaler.
(Og jeg ble også litt paff, (eller ihvertfall overrasket), siden jeg jo var i England.
Og liksom ikke hadde ventet, å få ‘butikksjef-telefoner’, fra Norge, da.
Og jeg fortalte også det, til han Meny Langhus-butikksjefen.
(Mener jeg å huske).
At jeg var på universitet, i England, da).
Så jeg sa bare det, at jeg kunne anbefale han David Ulriksen, da.
Selv om jeg husker det, at han David Ulriksen, ble rimelig sur, de første vaktene, som han jobba, på Rimi Langhus.
(På den tida, som jeg jobba som butikksjef der.
Noe jeg jo gjorde, fra våren 2001 til sommeren 2002).
For det eneste jeg trengte folk til, (på Rimi Langhus), på den tida, som David Ulriksen var innom, og søkte om jobb der, (som 16-17-åring).
(Våren/sommeren 2001, må vel det her ha vært.
For David Ulriksen var jo seinere med på bedriftsfotball-laget, til Rimi Langhus, mener jeg huske.
For jeg mener å huske det, at han spilte en del bedriftsfotball-kamper, på samme lag, som meg, da.
Og at han var ganske god, som forsvarsspiller, vel.
Og det var vel også muligens David Ulriksen, som spilte keeper, (for Rimi Langhus), mot Follo Taxi, (høsten 2001), mener jeg å huske.
Noe sånt).
Det var for å vaske hyller da, (husker jeg).
Så han fikk jobb der, (på Rimi Langhus), for å vaske hyller da, (husker jeg).
Men likevel så husker jeg det.
At jeg ikke var helt fornøyd, med måten, som han David Ulriksen, utførte den vaskejobben på, da.
(Det virket ihvertfall som at han egentlig ikke likte det, å vaske hyller, husker jeg.
Så det funka ikke så veldig bra da, må man vel si.
Jeg måtte ihvertfall klage litt på han David Ulriksen, (mener jeg å huske), når han dreiv, med den hyllevaskinga, da.
Siden han hadde slurva litt, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
For når man ansetter noen, for å vaske hyller.
Da vil man jo gjerne det, at den jobben, skal bli gjort ordentlig, liksom.
Sånn at man kan se forskjell, ihvertfall.
På hvordan det var før og etter, at den personen, liksom vaska en bestemt hylle, da).
Men dette var jo mange år tidligere.
Og David Ulriksen, han ble vel etterhvert låseansvarlig der, (på Rimi Langhus), mener jeg å huske.
En gang etter at jeg slutta som butikksjef der, (på Rimi Langhus), sommeren 2002.
Men før jeg jobbet som ‘sommer-butikksjef’ der, sommeren 2004, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 6 – Kapittel 3: Mer fra Sunderland
Jeg husker at etter at jeg dukket opp, på the Forge der, med koffertene mine.
Så var det vel ikke så lenge, som jeg ble på rommet mitt der.
Før jeg gikk ut, av campus, (må man vel kalle det), for å se mer på byen, (nemlig Sunderland), som jeg nå bodde i, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg gikk ut fra the Forge.
Og bort noen gater.
Og endte opp i den gaten i Pallion, hvor den bensinstasjonen lå, hvor drosjen hadde stoppet, (og jeg hadde tatt ut penger).
(Men litt nærmere the Forge, enn der bensinstasjonen lå, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den gata heter visst St. Luke’s Terrace, så jeg, på Google Maps nå.
Og jeg gikk inn i en slags storkiosk da, (husker jeg).
Og kjøpte en pose engelsk konfekt, (som jeg syntes at var ganske billig), og noe å drikke antagelig, vel.
Etter dette, så endte jeg opp, på en buss, som gikk ned, til sentrum, da.
Og jeg husker at jeg lurte på om jeg skulle ta en tur til Newcastle, med Metro-en, etter at jeg hadde dukket opp, nede i sentrum.
Jeg kjøpte meg vel et dagskort, (eller noe sånt), som var ganske billig der.
(Jeg hadde jo ganske mange penger.
Siden jeg jo hadde jobbet som en slags ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus.
I månedene før jeg dro til Sunderland).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg gikk av Metro-en, på en stasjon, mellom Sunderland og Newcastle, da.
(Men mye nærmere Sunderland enn Newcastle).
Av en eller annen grunn.
Og på den Metro-stasjonen, så var det et par tenåringsjenter, som spurte om jeg hadde noen ‘tabs’, (var det vel), husker jeg.
Jeg visste ikke hva tabs var.
Men de forklarte at det var slang for sigaretter, da.
(Noe sånt).
Så jeg ga dem et par røyk, da.
(For jeg røyka vel, på den her tida, da).
Og så tok jeg Metro-en videre, enten til Sunderland eller Newcastle, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker at jeg var i Newcastle, på den her tida.
(Altså på den tida, som jeg bodde aleine, i student-leiligheten.
Og det var enten en eller to kvelder).
Jeg gikk på en slags pub til pub-runde, i Newcastle, (husker jeg).
Pubene/utestedene, var nesten som i Soho, (i London), må man vel si.
Det var fine skinnmøbler ofte, på utestedene.
Og man måtte liksom sette ølglasset ned, på den pappbrikken, som lå, på bordene, da.
Og jeg husker at jeg ble sittende ved siden av noen britiske folk, (som jeg ikke kjente), på en av disse pubene, da.
Før jeg gikk videre, til neste pub.
(Uten at jeg kom i snakk, med de her Newcastle-folka, da.
Må jeg innrømme).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også, at jeg var på byen, i Sunderland, på den her tida.
Jeg havnet blant annet, på et harry utested.
Hvor det fantes en elektrisk hest eller okse, som var der, for at noen damer, skulle ri på den, (tror jeg).
(Sånn at det nesten ble som porno, da.
Hvis disse damene hadde skjørt på seg.
Siden dette elektriske dyret, nok svingte og hoppa mye, (vil jeg tippe på, ihvertfall)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg var også utafor et diskotek, (muligens Diva vel), i Sunderland sentrum, (på den her tida), husker jeg.
Og der, så kom jeg i snakk, med ei norsk studinne, (husker jeg).
Dette var ei med lyst hår, vel.
Og hu hadde vel vært i Sunderland, ihvertfall et år allerede, (mener jeg at hu sa).
Og jeg husker at jeg spurte henne, om hvilket mobil-selskap, som var det beste, i England.
Og hu dama, hu mente det, at Virgin var det beste mobil-firmaet da, (husker jeg).
(Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker også at jeg så en slåsskamp, (mens jeg spiste kebab vel), den første tida, som jeg var, i Sunderland.
Politiet stod rett rundt hjørnet, og nesten gjemte seg, (mener jeg å huske).
(Noe sånt).
Mens en kar, som lå på bakken, fikk seg mange på trynet, da.
Av to karer, som virka som at de var på speed, (eller noe sånt), kanskje.
Men han som ble slått, han begynte ikke å blø, (eller noe sånt), mener jeg å huske.
Og de kara som slo, (eller om det var bare en som slo), de løp plutselig videre, da.
Men det var vel ikke så alvorlig, tror jeg.
Og jeg var rimelig full også, vel.
Og jeg har jo et dårlig kne og.
Så det var ikke sånn at jeg gikk imellom, (eller noe sånt), når de her folka, begynte å slåss da, (må jeg innrømme).
(Eller, det var vel mer som et overfall, må man vel si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, i Sunderland.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 6.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
PS.
Grunnen til at jeg dro til Newcastle, den første dagen, (var det vel).
Det var vel fordi at noen folk, på det Everton-forumet, (Blue Kipper).
De sa til meg det, at det var ganske lett å finne ekstrajobber, (siden jeg hadde pleid å jobbe, to-tre dager i uka, mens jeg studerte, i Norge), i Gateshead.
(Som lå mellom Sunderland og Newcastle, da.
Men mye nærmere Newcastle enn Sunderland).
Og da jeg gikk rundt, i Gateshead, for å finne det store senteret, (Metro-senteret, heter det vel), som de folka, på det fotball-forumet, hadde fortalt meg om.
Så kunne jeg se ned til elven Tyne da, (husker jeg).
Det tok bare 5-10 minutter, å gå ned dit da, (husker jeg).
Og da kom jeg ned, til Tyne Bridge, (som var en fin bro da), husker jeg.
Og jeg gikk over den broen, da.
Og plutselig, så var jeg, i Newcastle sentrum.
Og der, så er det mange utesteder, (og et bra uteliv), da.
(Noe som vel også er ganske kjent, i Norge).
Så jeg bestemte meg for å ta noen halvlitere, (mens jeg først var i Newcastle sentrum der), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Noen mobber meg og sier at jeg har funnet på Rimi Gullårer. Men Rimi Langhus fikk mye penger, til å bruke, på sosiale aktiviteter, siden jeg vant Rimi Gullårer, (som butikksjef). Så dette burde være kjent, mener jeg
PS.
Bedriftsfotball-laget, til Rimi Langhus, de dro til Kristiansand, og vant en fotball-turnering der, etter at jeg slutta.
Det er mulig at det var det, som disse pengene, gikk til.
Det var assisterende butikksjef Sølvi Berget, som ga meg brevet, hvor det stod, at jeg hadde vunnet, Rimi Gullårer.
Så hu burde huske dette.
Sølvi Berget tok også opp dette, i 2002, (eller om det var 2003), og spurte om de kunne bruke de pengene.
Dette var mens jeg studerte, men jeg jobba på Rimi Langhus, på en varetelling, må det vel ha vært.
Jeg spurte distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, om de pengene, (for Sølvi Berget).
Skodvin misforstod, og trodde at jeg mente at jeg ville ha pengene selv.
Men jeg skulle bare spørre Skodvin, fra Sølvi Berget, om Rimi Langhus kunne bruke de pengene.
(Jeg hadde jo tatt et opp et forbrukslån, (på cirka 60.000 vel), hos DNB Aker Brygge, like etter at jeg begynte å studere.
Så jeg trengte ikke disse 30-40.000, som var til sosiale formål, siden jeg vant Rimi Gullårer, i 2001, da.
Jeg skjønte at de pengene var ment for butikkens ansatte.
Selv om jeg kanskje ikke skjønte, hvorfor jeg som butikksjef kun fikk en Rimi metall-penn og et pent brev, fra Rimi-Hagen.
Jeg fikk ikke noe penger, som butikksjef.
Men det var vel meningen, at jeg som butikksjef, skulle være med å bruke, disse cirka 35.000 kronene, (eller hva det var), som var til hele butikken, da.
Og vanligvis, så fikk vi bare 500 kroner, per ansatt, å bruke på sosiale formål, hvert år.
Så dette året, (som var 2002, men da var jeg sykmeldt i flere måneder, på begynnelsen av året, så bruken av pengene, ble lagt på is, og gikk i glemmeboka, for jeg slutta like etter at jeg var tilbake igjen, fra sykmelding, nemlig sommeren 2002).
Så fikk butikken mye mer penger, å bruke, på sosiale ting, da.
Kanskje så mye som et par tusen kroner, per ansatt.
Noe sånt.
Men hva pengene ble brukt til, det vet jeg ikke.
Jeg ble ikke invitert, av Rimi Langhus, til å være med, å bruke dem.
Enda det var jeg som hadde vunnet dem, (som butikksjef da), for å si det sånn.
Magne Winnem er ganske god på sånne ting, tror jeg.
Så han hadde kanskje fått Anne-Katrine Skodvin, til å gi han de pengene.
(Hvis han hadde vunnet Rimi Gullårer, og så blitt sykmeldt, og sluttet like etter han kom tilbake, fra sykmelding).
Men jeg var ikke like god på paragrafer og sånn, som Magne Winnem.
Så noe sånne ‘tryllekunster’, det klarte ikke jeg å få til, da.
Og da hadde vel også butikkens ansatte blitt litt sure, tror jeg.
Men jeg fikk en brev, fra Rimi-Hagen ihvertfall, da.
Hvor det stod at jeg var en god leder, osv.
Selv om det var slitt hull, (i bretten), på det brevet, (da jeg fikk det av Sølvi Berget, som pleide å åpne posten, på Rimi Langhus), husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Brevet som jeg fikk, (fra Rimi-Hagen), da jeg vant, Rimi Gullårer, det lå igjen, på gården Løvås, da jeg flykta til England, i 2005.
Jeg fikk også en metall Rimi-penn, (i samme konvolutt, som brevet), og den ligger sammen med tingene mine, hos City Self-Storage.
Jeg leste også om at jeg vant Rimi Gullårer, på intranettet, til Rimi, (mener jeg at det var).
(Hvis det ikke var før intranett begynte.
Da står det i ukes-publikasjonen ‘Rimi-Nytt’).
Så alle som kjenner en Rimi-butikksjef, kan egentlig sjekke dette, på Rimi sitt intranett/Rimi-Nytt.
(Dette var på slutten av år 2001, vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.facebook.com/groups/5368852887/
PS 3.
Irene Ottesen, (som var butikksjef på Rimi Bjørndal, på den tida, som jeg vant Rimi Gullårer).
Hu gratulerte meg, med å ha vunnet.
Og sa at det var artig, at for en gangs skyld, så var det en liten butikk, som vant gullårene.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Jeg har et tracking-cookie-program, som heter StatCounter, på bloggen, og der kan jeg se, hvilke nettsteder, som sender trafikk, til johncons-blogg:
-
Min Bok 5 – Kapittel 255: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVIII
Da jeg jobba på Rimi Langhus, (sommeren 2004).
Så pleide jeg jo å gå av toget, (fra Vevelstad/Ski), på Skøyen stasjon, en del ganger, (husker jeg).
Og da pleide jeg å gå gjennom Frognerparken.
Og så gjennom Bogstadveien/Hegdehaugsveien.
Og så bort Josefine gate, (blir det vel), til Bislett stadion.
Og den ligger bare et steinkast unna der jeg bodde, i Waldemar Thranes gate.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og noen ganger, da jeg gikk mot Bogstadveien.
Etter å ha gått gjennom Frognerparken.
Og kommet ut av den, ikke så langt unna hovedinngangen til Frognerbadet der.
Så overhørte jeg det.
At en gjeng, (må man vel kalle dem), som var på en restaurant, like nedenfor Colosseum kino der, (blir det vel cirka).
Sa noe sånt.
(Om meg, virka det som for meg).
At jeg bare gikk rundt, (og sånn), da.
Og at det kunne jeg gjøre, da jeg var yngre.
Men ikke nå, som jeg begynte å få litt mindre hår osv., (var det vel).
Hvis jeg hørte det riktig, da.
Det virker jo helt sinnsykt at man ikke kan gå gjennom Frognerparken på vei hjem fra jobb, etter å ha overhørt, at man er forfulgt, av ‘mafian’.
Så det er mulig at jeg kan ha hørt feil.
Hvem vet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg kan også ta med om det.
At det var vel mens jeg bodde, på St. Hanshaugen.
(Noe jeg jo gjorde, fram til høsten 2004).
At jeg leste om det, på VGD.
At det fantes et CD/DVD-firma, i England, som delte opp pakkene, som ble sendt til Norge.
Sånn at de gikk under tollgrensen, på 200 kroner.
(Sånn som jeg selv senere har begynt å drive en nettbutikk, som selger Glacier Mints, osv.
Mange år seinere, (nemlig i 2010), her i England).
Så sånn er det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg bodde på Bergeråsen, (fra 1979 til 1989).
Så pleide jeg noen ganger å lese krim-bøker, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok).
Og et uttrykk jeg leste i en av de bøkene, det var ‘hundevakten’.
Og det var den vakten, som var, rundt klokka 3-4, om natta.
Da de flest ønsket å sove.
Og det var forresten i disse hundevakt-timene, (altså seint på natta).
At jeg traff de to unge damene, i krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate, den natten til søndag, (var det vel), som røykeloven begynte.
(Som jeg har skrevet om, i et av de siste kapitlene).Og det var også i disse hundevakt-timene deromkring.
At jeg et par år tidligere, (var det vel), traff de to unge St. Hanshaugen-damene, som sa at de bodde like ved synagogen, forresten.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så sånn er det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og en annen gang, så traff jeg også to damer, i Ullevålsveien, (husker jeg).
(På vei hjem fra byen, en natt til søndag, da).
Og da ble det til at jeg bar hu ene dama, (på ryggen liksom), et stykke oppover, i Ullevålsveien da, (husker jeg).
(I fylla, da).
Som skikken vel muligens er, i Oslo.
(Jeg mener ihvertfall å ha sett det tidligere, at noen damer blir bært på den måten, på vei hjem fra byen, da).
Men dette må nok ha vært, før jeg slo opp kneskaden min igjen.
(Noe jeg jo gjorde på en trening, med IT-akademiet, våren/sommeren 2002, (var det vel)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.Det var også sånn, at jeg en gang traff to damer, som var fra en Østfold-bygd, (eller noe sånt).
Og som bodde, cirka et kvartal nedenfor krysset Ullevålsveien/Waldemar Thranes gate.(Cirka rett over gata for en ‘rar’ blokk, som Elin og Magne Winnem en gang sa at de likte.
Da de var på besøk hos meg, i Rimi-leiligheten min.
Et par år før årtusenskiftet, var det vel antagelig).
Jeg møtte vel også de to damene, nede ved Jernbanetorget, en gang.
(Rundt 1997 eller 1998, kan det vel kanskje ha vært).
Og jeg ringte vel også på hos dem en gang, i fylla, men da var de litt avvisende, vel.
(Noe sånt).
Selv om jeg vel fikk prate med hu ene dama, i trappeoppgangen, eller noe sånt.
(Noe sånt).
Så sånn var det.Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 5 – Kapittel 253: Fler erindringer fra tiden jeg bodde på St. Hanshaugen XXVI
Våren 2004, (var det vel), så fulgte jeg med på Idol, (husker jeg).
Jeg hadde jo overhørt at jeg var forulgt av ‘mafian’ og fått skada trynet.
Og jeg skulle jo flytte, til England, noen måneder seinere.
Så jeg satt mest hjemme for meg selv, i Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen, da.Og Idol det året, hadde et høyt nivå, husker jeg, at jeg syntes.(Muligens fordi at Kurt Nilsen hadde vunnet World Idol, året før, vel).
Jeg husker Sandra Lyng Haugen som var som et slags sjarm-troll, og som fremførte fine sanger, som ‘My Immortal’, av Evanescence, (som jeg ikke hadde hørt før vel).Og ‘Mysteriet Deg’, av Bjørn Eidsvåg.Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei fra Vestlandet, (må det vel ha vært), fremførte en annen fin sang, som jeg ikke hadde hørt før.
Nemlig ‘Tir n’a Noir’, (av Vamp).
(Hvis ikke det var året før, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Ei annen fra Vestlandet, (var det vel), hu fremførte en sang av Mods da, (husker jeg).
Og da ble hu liksom ‘driti ut’, av en av dommerne, (husker jeg).
(En mann i 30-årene, som var skalla og var jovial, vel).
For Mods, hvem var det liksom, mente han dommeren, da.
Mods var jo helt ukjente, virka det som for meg, at han dommeren mente.
Men jeg hadde jo en slags stesøster, ved navn Christell, (på Bergeråsen), som kom hjem fra Stavanger, på 80-tallet, og sang på sangen ‘Tore Tang’, (av Mods), husker jeg.
Og den første gangen, som Axel og jeg, var ute og drakk sammen, på Studenten.
(I 1996, må det vel ha vært.
Ikke så lenge før Axel fylte atten år, vel.
Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så var det ei syngedame der, fra Nederland og Stavanger vel, som spilte et par sanger av Mods, da.
(Mens hu satt ved pianoet i piano-baren).
Og det er vel litt kjent, at popstjernen Morten Abel, var vokalist i Mods.
(Hvis jeg ikke tar helt feil).
Så selv om jeg ikke er fra Vestlandet, så ble jeg litt irritert, av han unge Idol-dommeren, (fra Østlandet), da.
Som ikke hadde hørt om Mods, liksom.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og det var også en ung mann, i dette programmet, som sang en fin sang av Muse, (som jeg ikke hadde hørt før), som het ‘Unintended’, (husker jeg).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Idol ble vel sendt på fredags-kveldene, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Og på den her tida, så jobba jeg jo, på Rimi Langhus, som låseansvarlig, på sein-ledervaktene, på fredagene.
Så jeg måtte betalte noen penger, over nettet, (kanskje 10-20 kroner, eller noe sånt), på TV2.no, (må det vel ha vært), for å få sett dette TV-programmet etterhvert, (i 22/23-tiden, på fredagene, når jeg hadde kommet hjem fra jobb da), mener jeg å huske.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg mener også at jeg overhørte det.
(Gjennom en av veggene, i leiligheten.
Hvis jeg ikke tar helt feil).
At hu nordlandske nabodama, (som jobba som assistent, på Rimi Ringen), ‘babla’ om det, (med ei venninne vel), at jeg fulgte med på Idol, da.
(Noe sånt).
Men jeg var nok ganske deprimert, på den her tida.
Siden jeg jo hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’.
Og siden jeg hadde fått skada trynet.
Så noen fredager, så så jeg meg selv i speilet, (når jeg barberte meg og dusja osv. før jeg skulle på jobb), og syntes at trynet mitt så for jævlig ut, da.
Så da orka jeg noen ganger ikke å gå på jobb.
(Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).
Så jeg ringte Rimi Langhus og sa at jeg syk, og at jeg skulle skrive egenmelding-skjema, da.
(For jeg pleide omtrent aldri å behøve å bruke de egenmeldings-skjemaene, (iløpet av de 12-13 årene, som jeg jobbet, i Rimi).
Så jeg hadde noen av de til gode liksom, da).
Og det kan kanskje ha vært på en sånn dag, at jeg begynte å følge med, på Idol, da.
Hvem vet.
Og da sommeren kom.
Så begynte jeg jo å følge med på fotball-EM.
Og jeg vedda en del, på de forskjellige kampene.
(Når jeg fant et bra medlemstilbud, hos et nytt spilleselskap.
Noe jeg leste om på VGD, eller andre nettfora og nettsteder, da).
Og jeg skrev også en del på VGD, på den her tida, (under nicket ‘cons’), da.
Mest på forumet for engelsk fotball.
Siden jeg holder med Everton, da.
Og siden SirSirSir, (fra #quiz-show), hadde anbefalt meg det, å gå over fra irc, til debattforum, da.
(Hvis ikke det var hele quizzen, som han prata til liksom, da han anbefalte dette, da.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå).
Så jeg var både på irc og på VGD/debattforum, på den her tida da, (husker jeg).
For jeg hadde bredbånd, da.
(Og det hadde jeg vel hatt i tre-fire år allerede vel, på den her tida.
Noe sånt).
Så jeg kunne for eksempel se TV-programmer, over internett, (siden jeg hadde en ADSL bredbånd-linje, fra Nextgentel), da.
Hvis jeg for eksempel gikk glipp av et program, på TV.
(Noe som ikke var så ofte, riktignok.
For jeg var liksom ikke noen TV-slave heller, på den her tida.
For jeg brukte nok en del mer tid, foran PC-en, enn foran TV-en, for å si det sånn.
Men jeg var musikk- og fotball-interessert, da.
Så derfor så fulgte jeg med på ting som Idol og fotball-EM, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til dette.
Vi får se.
-
Mer fra Facebook
PS.Her er mer om dette:
(Samme link som ovenfor).
