johncons

Stikkord: Rimi Langhus

  • Min Bok 5 – Kapittel 221: Høsten 2004

    Studiene mine i Sunderland, de begynte først i midten av september-måned, i 2004.


    Så jeg jobba ut august-måned, (mener jeg å huske), på Rimi Langhus, da.
    Og før jeg jobba min siste dag der, så lagde jeg vaktlister, (både for ledere og vanlige medarbeidere vel), sånn at den nye butikksjefen, hadde en grei bemanning, når han begynte, på Rimi Langhus, i september 2004 da, (må det vel ha vært).
    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.


    Men men.

    Og så, når jeg fikk ferie, så ringte jeg den nye butikksjefen, på Rimi Langhus, (fra Rimi-leiligheten min på St. Hanshaugen), da.

    (En butikksjef, som jeg aldri møtte.

    Og som jeg ikke husker navnet på nå, forresten).

    Og på telefonen, så forklarte jeg det, at jeg slutta, i jobben min, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, da.

    Og det mente jeg, at jeg kunne gjøre, over telefonen, (og på dagen).

    For jeg hadde jo mye ferie til gode.
    Og jeg hadde jo bare en vakt i uka, som fast vakt der, (nemlig ledervaktene, på fredags-ettermiddagene).
    Og jeg hadde jo jobba mye ekstra der, (som ‘sommerbutikksjef’), sommeren 2004, da.

    Og jeg var i jo begynnelsen av ferien min, som varte i hele september, (og muligens også oktober), vel.

    (For jeg hadde vel krysset av, på en tavle, som stod nede på spiserommet, (på Rimi Langhus), mener jeg å huske.

    Når det gjaldt hvilke uker jeg skulle ha ferie, da).


    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Før jeg dro til Sunderland, så var det mye jeg måtte ordne, (husker jeg).

    For dette var jo egentlig sånn, at jeg flykta, til utlandet.

    Og jeg skulle jo ta fly, til England.

    Så jeg bestemte meg for å selge ting som TV, stereoanlegg, DVD-spiller, oppvaskmaskin, hybelkonfyr og kjøleskap, da.

    Dette solgte jeg til en brukthandel, på Bislett, (husker jeg).

    Han brukthandleren dukka opp på døra mi, (etter at jeg hadde ringt det firmaet vel), og jeg hjalp han å bære tingene ned, i varebilen hans, (husker jeg).

    Og han brukthandleren spurte meg hvor mye jeg regnet med å få for disse tingene.

    Og da svarte jeg noe sånt som, at jeg regna med å få tilbake cirka halvparten, av det jeg hadde betalt.

    Men da svarte han brukthandleren det.

    At det var det han fikk for tingene.

    (Når han seinere skulle selge de, i bruktbutikken sin).

    Så jeg kunne bare få cirka en fjerdedel, av det jeg selv hadde betalt, (for disse tingene da), husker jeg.

    Men jeg sa at det var greit, da.

    For jeg tenkte sånn, at jeg kunne jo bare kjøpe meg nye hvite- og brunevarer seinere.

    Så dette ble bare som noe slags rydding, for meg, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg bestilte også flybilletter, til England, (på nettet).

    Jeg bestilte en billett, med Norwegian, (var det vel muligens), fra Gardermoen og til Heathrow.

    Og så en billett, med et britisk selskap, (må det vel ha vært), fra Heathrow og til Newcastle, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den ‘pervo-sofaen’ og den rammemadrass-senga, (som jeg hadde kjøpt av Magne Winnem, i sin tid).

    De visste jeg ikke hvor jeg skulle gjøre av, da.

    Men den pervo-sofaen, den hadde jeg jo funnet, i kjelleren, i Rimi-bygget, (bare noen få måneder tidligere).

    Så jeg ringte vaktmester Karl Fredrik, (som jobbet i Ica vel), og spurte han, om det var greit, at jeg satt den sofaen tilbake, ned i kjelleren, da.

    Og jeg spurte vel også om det var greit, at jeg satt den senga der, (som jeg hadde kjøpt av Magne Winnem, i sin tid), da.

    Og det sa han vaktmester Karl Fredrik, at var greit da, (husker jeg).

    (Og det brune salongbordet, som jeg hadde fått av svigerforeldrene til Magne Winnem, (på den tida, som jeg flytta inn, i Rimi-bygget), det må jeg vel også ha satt ned i kjelleren der, forresten).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida om jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , ,

  • Min Bok 5 – Kapittel 220: Mer fra sommeren 2004

    På Rimi Langhus, så var det sånn, sommeren 2004, (husker jeg).

    At medarbeider Dennis Libråten en gang ville leikeslåss med meg, (husker jeg).

    (Mens Espen Sigmund Nornes så på).

    Og Dennis Libråten, han er en svær kar, da.

    Og jeg har en kneskade.

    Så det gikk ikke så bra, (husker jeg).

    Jeg måtte skylde på kneskaden min og gi meg, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også sånn, at når jeg skulle hjem, fra jobben, (denne sommeren).

    Så pleide jeg å gå noen litt ‘rare’ veier, (husker jeg).

    (Siden jeg hadde overhørt det, at jeg var forfulgt, av ‘mafian’).

    Jeg tok for eksempel toget til Nasjonalteateret, (istedet for til Oslo S.).

    Og på den togstasjonen, så fant jeg ut det, at det fantes en ‘rar’ utgang, som endte oppe ved den amerikanske ambassaden cirka.

    Og så pleide jeg å gå den veien hjem, da.

    Og det ble jo da cirka den samme veien, som jeg noen ganger hadde pleid å gå hjem, fra ingeniørhøyskolen.

    (Hvor jeg jo studerte, fram til våren 2004).

    Og jeg pleide noen ganger, (denne sommeren), å kjøpe med meg mat, på den McDonalds-restauranten, som lå i Frognerveien, (blir det vel).

    Men det slutta jeg med, etter at en av de burgerne, som jeg kjøpte med meg derfra, var helt uspiselig, (når jeg kom hjem), må jeg si.

    Og etter det, så pleide jeg å kjøpe noen slags kylling-nuggets, på forskjellige 7-Eleven kiosker, i Oslo Vest, (etter jobben), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg mener også å huske at hu unge Kine, som jeg ansatte, som lagerhjelp, da jeg jobbet som butikksjef der, to-tre år tidligere, var innom, for å si hei, (eller noe sånt), denne sommeren.

    Og Ingvill Storø var også innom, (mener jeg å huske), og fortalte det, at hu hadde vært på Quart-festivalen, og sett på the Cumshots, (med Christoffer Schaug), og Fuck For Forest.

    Og hu Ingvill Storø sa at det hadde vært litt ‘far out’ da, (eller noe sånt).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, (denne sommeren), så begynte jeg å dra en enda rarere vei, hjem fra jobben, (husker jeg).

    For jeg begynte istedet, å gå av toget, på Skøyen stasjon, (husker jeg).

    Og så gikk jeg gjennom Frognerparken.

    Og så gjennom Bogstadveien.

    Og så bort Josefinegate, (blir det vel).

    Og så var jeg ved Bislett stadion, (som lå bare cirka et steinkast, fra der jeg bodde), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg begynte også å handle mat, (noen ganger ihvertfall), i en Bunnpris-butikk, (var det vel muligens), som lå like ved Skøyen togstasjon, da.

    Og jeg husker at jeg denne sommeren, en gang så en Saab cabroilet, (med to unge, norske karer i vel), som stod utafor denne butikken, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, da jeg gikk av toget, (etter jobben), på Skøyen togstasjon.

    Så var det to albanere, (tror jeg at det må ha vært), i 20-åra, som prata om meg, (husker jeg).

    De ‘babla’ om, (seg imellom), om jeg hadde noe våpen, (mener jeg å huske at det var).

    (Noe sånt).

    Og de smalt også med døra, til trappa, som gikk ned til bakkenivå, (husker jeg).

    Og da ble jeg veldig sint, (husker jeg).

    For jeg var veldig anspent, på den her tida.

    Så da de to albanerne gikk en annen vei.

    Så fulgte jeg etter dem, etter et minutt eller to, da.

    For jeg var så forferdelig sinna, på den her tida, (husker jeg).

    For jeg syntes ikke at det var riktig, at jeg som nordmann, i Norge, skulle bli forfulgt av noe ‘mafian’, da.

    (Bare fordi at jeg var norsk, liksom.

    Eller hva grunnen kan ha vært).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og en annen gang, da jeg gikk fra Skøyen togstasjon og hjem, etter jobben.

    Så så jeg det, at det stod fire karer, (var det vel), nede på parkeringsplassen, der Waldemar Thranes gate 3 hadde vært, (før den bygningen ble revet, på slutten av 90-tallet, var det vel)

    (Dette var et stykke ut på kvelden.

    Så det begynte å bli litt mørkt, da).

    Og disse karene, de speida opp mot Waldemar Thranes gate 5, (nemlig bygget som jeg bodde i), da.

    (Hvis jeg skjønte det riktig, ihvertfall).

    Jeg ble ihvertfall nysgjerrig, og lurte på hva de her folka dreiv med, (husker jeg).

    Og det viste seg det, at disse karene, de var noen svære albanere da, (hvis jeg skjønte det riktig).

    Og de begynte å gå ganske sakte etter meg, da.

    Og da ble det jo fire mot en, (må man vel si).

    Og han ene av disse karene sa ‘vent’, (eller noe sånt vel), til de andre karene, da.

    (Noe sånt).

    Men jeg vet ikke om de andre venta.

    Jeg bare låste meg inn, (i Rimi-bygget), og snudde meg ikke for å se, liksom.

    For jeg var litt i sjokk, da.

    For hele situasjonen ble liksom så uvirkelig.

    Hele situasjonen ble som noe rart da, (må man vel si).

    (Eller hvordan man skal forklare det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

    , , , , , , , ,

  • Min Bok 5 – Kapittel 219: Enda mer fra Nevlunghavn

    Dagen etter den lørdagen, som jeg dukket opp, i Nevlunghavn, sommeren 2004.

    Så var det å dra hjem til Oslo igjen, da.

    For jeg skulle jo jobbe, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, dagen etter, (nemlig mandagen).

    Så jeg tok buss til Larvik, da.

    Og så tog fra Larvik til Oslo.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da toget kom til Tønsberg, (eller noe sånt).

    Så skulle det plutselig være buss for tog, (husker jeg).

    Så jeg måtte flytte meg over i en buss da, (husker jeg).

    Og jeg satt ganske langt bak i bussen, (husker jeg).

    Og ovenfor midtgangen så satt det seg ei veldig pen ungjente, (husker jeg).

    (Og det satt også et par, som var litt eldre enn meg vel, et par seter foran meg.

    Som kommenterte litt om meg, (eller noe sånt), tror jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da bussen stoppa ved Nasjonalteateret, så hadde jeg tenkt å gå av der.

    Men hu pene ungjenta, hu gikk av der, da.

    Så jeg tenkte at det ville kanskje sett litt rart ut, å gå av bussen, rett bak henne.

    Så jeg ble med bussen til Jernbanetorget, da.

    Og på den strekningen, så kikka jeg ut av bussvinduet, (jeg satt på venstre side av bussen), og i en av gatene, i Kvadraturen, så fikk jeg øye på to kurdiske jenter, (eller noe sånt), da.

    Hvorav hu ene hadde veldig tettsittende klær.

    Og hu kunne kanskje minne litt om, hu Sema Özgyr, fra Rimi Bjørndal.

    Jeg hadde jo fått i meg noe slags rar middag, hos bestemor Ingeborg.

    (Noe skikkelig krydret mat).

    Og jeg hadde jo fått et veldig fint, antikk sølv-ølkrus.

    Og masse penger.

    Og hu ungjenta, som satt like ovenfor meg, på bussen, var veldig pen, og litt sexy kledd, vel.

    Så jeg ble litt gæern da, (må man vel si).

    Og tenkte at jeg kunne jo bruke de lommepengene, som jeg hadde fått, av bestemor Ingeborg, på å kjøpe hu pene mørkhudede hora, som jeg hadde sett, fra bussen.

    Så jeg la bagen min, i en oppbevaringsboks, på Østbanehallen.

    Og fikk etterhvert med meg hu hora, inn i en taxi, da.

    Og fikk så den taxi-en til å kjøre, til Rimi-leiligheten min, på St. Hanshaugen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I Rimi-leiligheten min, så lå AG3-en min på gulvet, (husker jeg).

    Men hu hora reagerte ikke på det, da.

    Jeg måtte gå på do, (husker jeg), og det lukta veldig vondt.

    (På grunn av den middagen, som bestemor Ingeborg hadde laget, da).

    Og det prøvde jeg å forklare, til hu hora.

    Da hu også ville bruke doen.

    Men hu så ut som at hu ikke brydde seg noe særlig om det, liksom.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg husker at hu hora gikk rundt, i leiligheten min, i bare BH-en.

    Og den nakne underkroppen hennes, så veldig sexy ut, mens hu gikk rundt i leiligheten min, (husker jeg).

    Jeg sa at hu ikke fikk gå på baksiden av den ‘pervo-sofaen’, (må det vel ha vært).

    For jeg ville ikke at hu skulle gå i nærheten av der AG-en min lå, da.

    Og så begynte hu hora å suge pikken min, (husker jeg), mens jeg drakk en øl, (fra kjøleskapet), da.

    Jeg syntes ikke at hu hora sugde så utrolig bra.

    Så etterhvert så ba jeg hu hora om å komme seg opp i senga mi, da.

    Og så ba jeg hu hora om å legge seg på ryggen der da, (husker jeg).

    Og jeg syntes at hu jenta var litt tynn.

    Så jeg hadde utstrakte armer, mens jeg liksom lå over henne, og pulte henne, da.

    (Husker jeg).

    I tilfelle vekten min ble litt for mye for henne.

    Så det var nesten som å ta armhevinger da, å pule hu hora da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hu hora fant ikke veien, ned til sentrum selv.

    Så jeg måtte følge henne da, (husker jeg).

    Og det var nesten sånn, at jeg dro henne med på bussen, (ned til sentrum), husker jeg.

    (For jeg var kanskje litt likeglad.

    Siden jeg jo skulle flytte til England snart uansett, liksom).

    Men vi rakk akkurat ikke bussen da, (husker jeg).

    Så jeg stoppa en drosje.

    Og da vi kom fram, til der hu ‘hore-kollegaen’, til hu hora stod.

    Så var det sånn, at taxi-sjåføren, (en pakistaner vel), klinte taxi-døra inn i meg, like etter at jeg hadde gått ut, av drosjen.

    Men jeg falt ikke, da.

    For jeg klarte på en eller annen måte å gjenvinne balansen, før jeg gikk i bakken.

    Og jeg bare gikk fra der han drosjesjåføren og de to horene var.

    For det er så mange utlendinger, i Oslo.

    Så det er vanskelig å gjøre noe, hvis de begynner å tulle med en, (for å si det sånn).

    Så jeg orka ikke å starte noen slåsskamp, med han drosjesjåføren, da.

    For jeg skulle jo hente det sølv-ølkruset mitt, (som lå i bagen min).

    Før Østbanehallen stengte.

    Så jeg hadde en del andre ting i tankene da, (enn å være med på slåsskamp), for å si det sånn.

    Jeg henta bagen min, (som jeg hadde lagt i en oppbevaringsboks, i Østbanehallen), og gikk mot Oslo City.

    Og akkurat mens jeg gikk forbi hovedinngangen, til Oslo City.

    Så gikk to pakistanske tenåringsguttter forbi meg, (husker jeg).

    Og han ene av disse tenåringsguttene, han gikk rett inn i bagen min, da.

    Sånn at det sa ‘klung’, (eller noe sånt), i det nevnte sølv-ølkruset, da.

    Og da jeg kom hjem.

    Så så jeg det, at en av taggene, på kronen, til løven, (som var på toppen av sølv-ølkruset), var bøyd.

    Så jeg tenkte at dette var på grunn av at han pakistanske unggutten, hadde gått rett inn i bagen min, da.

    Så jeg prøvde jo da å bøye tilbake den taggen, da.

    Men da røyk den taggen, (husker jeg).

    Men det var ikke en så veldig stor tag, da.

    (Den var på et par millimeter, kanskje).

    Men dette var jo et sølv-ølkrus, som var fra 1700-tallet.

    Så jeg ble liksom litt ‘vonbråten’, over at den taggen ble ødelagt, da.

    Men jeg tenkte vel det, at det var ikke noe, som jeg kunne få gjort, med dette.

    (Og den skaden, på kruset, var rimelig vanskelig, å få øye på, og).

    Så jeg la bare den brukne taggen, oppi sølv-ølkruset, da.

    (Sammen med postkortet av Højris, som lå oppi kruset, fra før.

    Sammen med et brev, fra en som hadde taksert kruset, vel.

    På 80-tallet, (eller noe sånt), må det vel ha vært).

    Så jeg satt bare det sølv-ølkruset i reolen min, da.

    (Sammen med blant annet den blomstervasen, som jeg hadde fått, da jeg var ferdig, på NHI, (i 1992).

    Og det sølv-askebeger, (uten sølvstempel), som jeg tidligere hadde fått, av bestemor Ingeborg. da.

    Sånne ting).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

    , , , , , , , ,

  • Mer fra Facebook

    berle facebook

    , , ,

  • Mer fra Facebook


      • Erik Ribsskog

      Hei,
      ok, fiskeoppdrett ja.
      Nei, jeg vet ikke om man skal kalle det kurs.
      Det er vel fag, eller ‘modules’ som de sier i Sunderland.

      Men jeg får heller mase mer på NITH etterhvert.
      Og se om jeg finner Anders Berle på Facebook, for å få han til å bekrefte det med Rimi Gullårer.

      Du sier du ikke jobba på Rimi Langhus etter 2001.

      Men jeg mener å huske at du var innom der ihvertfall, i 2004, og prata med folka i kassa osv.
      Du prata om meg, virka det som.

      Du snakka om at det ikke var noen som var like sterke og smarte som meg, eller noe?
      Hvis jeg hørte det riktig.
      Hva var det om da?

      Mvh.
      Erik Ribsskog

      • Anders Karlsson

      Hei,
      Husker ikke alle samtalene jeg har hatt med andre på Rimi, men jeg har vært innom en drøss ganger også etter at jeg slutta. Det kan jo også hende jeg jobba en vakt eller to i løpet av 2002 eller 2003, men det husker jeg ikke.

      Hvis du slutta i 2002 (som du nevnte over) så vil jeg anta at du ikke var tilstede der i 2004 når du mener jeg var innom. Hvordan hørte du da hva jeg eventuelt sa om deg?

      Mvh Anders

    • Erik Ribsskog

      Hei,
      jeg jobbet jo som ‘sommer-butikksjef’ der både sommeren 2003 og sommeren 2004.
      Og som låseansvarlig på fredags-seinvaktene, fra våren 2003 til sommeren 2003.

      Så jeg undres litt om du skaper deg nå, når du skriver at jeg sluttet i 2002.
      Men men.
      Jeg skal skrive mer om det i memoarene mine, som jeg publiserer på min blogg, etterhvert som jeg skriver dem.

      Mvh.
      Erik Ribsskog

      • Erik Ribsskog

      Hei igjen,
      låseansvarlig fra våren 2003 til sommeren 2004, skulle det være.
      Mvh.

      Erik Ribsskog

    , ,

  • Mer fra Facebook


      • 12:52

      Anders Karlsson

      Hei igjen,
      Jepp, jeg jobber på UiT som forsker, har vært her et år nå.
      Har ikke noen minner om at du vant eller festen etterpå, men jeg begynte jo på Ås sommeren/høsten 2001, så jeg var vel sågodt som ferdig på rimi den sommeren.. Tror ikke jeg var med på festen året etter, men man vet jo aldri..

      Mvh Anders

    • I dag

      • 01:24

      Erik Ribsskog

      Hei,
      nei, jeg husker ikke når du sluttet, men det var Anders Berle, som ringte meg, fra festen deres, (i 2002, vel).
      (Mener jeg å huske).

      Så jeg får høre med han.
      Ga hu dama på the Jobcentre utskrift av den Facebook-meldingen din med den linken i, forresten.
      Håper det var i orden.

      Er det fiskeoppdrett du studerer?
      Min onkel Martin, (i Kvelde), har forresten jobbet med merking av dyr osv., for Landbrukshøyskolen i Ås.

      Men det var kanskje før din tid.

      Hans datter Liv Kristin Sundheim er også fra Ås.
      Og før jeg begynte på Matland/OBS Triaden og Rimi, (i 1990), så jobba jeg for Norsk Hagetiden, på praksisplass, et par måneder, til jeg fikk jobb på Matland, i Lørenskog.

      Og på Norsk Tidend, så hadde en kollega ved navn Bergljot Gundersen studert på landbrukshøyskolen, (husker jeg).
      Da lo jeg nesten litt, (husker jeg), for jeg hadde jo studert ved NHI.

      Men Gundersen forklarte at landbrukshøyskolen var bra, da.
      Husker vi spilte fotball mot landbrukshøyskolen og, (på gressbane i Ås), og tapte vel, med Rimi Langhus, selv om din bror Espen scorte.

      Jeg har studert ved tre høskoler/universitet.
      Nemlig NHI, (nå NITH), HiO ingeniørutdanningen og Univesity of Sunderland.
      Men har bare fått en høgskolekandidat-grad fra HiO.

      NITH og University of Sunderland er sære.
      Hvordan er det med universitetet i Tromsø?
      Er de sære?

      Kan jeg sende papirene til dem, også lager de en bachelor-grad ihvertfall ut av det?

      (Regner med det ikke er sånn, men jeg er litt irritert på NITH osv. , da).

      Igjen takk for svar!

      Mvh.
      Erik Ribsskog

    • 01:27

      Erik Ribsskog

      Hei igjen,
      jeg mente, er fiskeoppdrett du forsker på?
      Mvh.

      Erik Ribsskog

      , ,

    • Enda mer fra Facebook

      enda mer fra facebook

      , ,

    • Min Bok 5 – Kapittel 216: Enda mer fra sommeren 2004

      Like før jeg begynte å jobbe, som ‘sommer-butikksjef’, på Rimi Langhus, sommeren 2004.


      Så husker jeg at jeg leste noe, i en nettavis, (eller om det var en ‘vanlig’ avis), om at humor, var den ledelses-metoden, som ga best resultater, da.

      Så jeg tenkte at jeg kunne prøve å tulle litt, med den her ‘flokken’ med ‘guttunger’, som jeg skulle sjefe over, på Rimi Langhus, (sommeren 2004).

      Og Langhus, det ligger jo litt utafor Oslo.

      (Hvor jeg selv jo bodde, på St. Hanshaugen).

      Så jeg tenkte at jeg skulle skøye, og liksom late som at jeg jobba, i Arendal, (eller noe sånt), da.

      Og si sånn ‘blandings’ osv., som de sa, i Harald Eia og Bård Tufte Johansen sin TV-serie, Lille Lørdag, (på 90-tallet), husker jeg.

      Så sånn var det.

      Bare noe jeg tenkte på.

      Men men.

      Så jeg gikk rundt og sa ‘møtings’, ‘tullings’ og ‘irriterings’ og sånn, (hele sommeren 2004 da), husker jeg.

      Og det var også sånn, at jeg satsa på, å ha møter, med alle de ansatte, på gølvet, som jobba, på mine seinvakter, da.

      (Noe jeg hadde begynt med, rundt våren 2004, vel.

      Når jeg jobba disse sein-ledervaktene mine, på fredagene, på Rimi Langhus.

      For jeg hadde mindre bemanning, enn det jeg selv hadde latt låseansvarlig Eivind Danielsen ha, på disse sein-ledervaktene, på fredagene, i 2001 og 2002, (da jeg selv jobbet som butikksjef, på Rimi Langhus).

      Men han som var butikksjef, i 2003 og 2004, på Rimi Langhus.

      Nemlig Stian Eriksen.

      (Min tildigere assistent.

      Fra den tida jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, på Lamberseter.

      (Noe jeg gjorde fra 1998 til år 2000)).

      Han lot meg bare få en kasserer, på disse sein-ledervaktene, på fredager, på Rimi Langhus.

      Mens jeg selv hadde latt låseansvarlig Eivind Danielsen, få ha to kasserere, på de samme fredags-seinvaktene, da.

      (For Espen Danielsen sa vel at han trengte så mange kasserere, mener jeg å huske.

      Eivind Danielsen var jo ny som leder også, da han begynte, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, rundt sommeren 2001, vel).

      Og butikksjef ‘Trainee-Thomas’ hadde vel også to kasserere, på seinvaktene, på fredagene, før jeg begynte som butikksjef, (på Rimi Langhus).

      Men Stian Eriksen, han lot meg bare få ha en kasserer, når jeg jobba disse sein-ledervaktene, på fredagene, (på Rimi Langhus), da.

      Så det ble til at jeg måtte planlegge dagen nøye, for at det ikke skulle bli kaos, i kassene, osv.

      (For det var ganske mange kunder, som handla, i den butikken, på fredags-ettermiddagene.

      Så jeg ble sittende mye i kassa selv, (på disse sein-ledervaktene, på fredagene, på Rimi Langhus), som ‘andremann’, i kassa, eller for å avløse pause, til ‘hoved-kassereren’ da, (som var ei vietnamesisk dame, fra Ski, eller noe sånt vel, mener jeg å huske).

      Så derfor, så pleide jeg å ha et møte, med han lagerhjelpen, (som var en tenåringsgutt fra Vietnam, vel).

      For da ble vi enige, om hva det var, som skulle gjøres igjen, på den lagerhjelp-vakta, da.

      (Blant annet, så tok vel han lagerhjelpen tippinga, mener jeg å huske.

      For tippinga heftet meg en del, på disse vaktene.

      For jeg pleide å ta frukta nøye, på disse vaktene.

      Og det lå en del råtten frukt, (må man vel si), i fruktdisken, som jeg pleide å liksom luke bort, før jeg sa meg fornøyd, med fruktavdelingen, da.

      For det var liksom sånn jeg pleide å ta frukta, i Rimi.

      At jeg gikk gjennom all frukta, og tok bort den dårlige frukta, (mens jeg var der), da.

      Og det var ikke lett å sitte i kassa, ta tipping og drive med frukta samtidig, (for å si det sånn).

      Så derfor, så syntes jeg at det var bra, at han lagerhjelpen, kunne ta tippinga, da).

      Og når han lagerhjelpen etterhvert spurte, om han kunne få gå hjem.

      (Like etter stengetid, vel).

      Så trengte jeg bare å spørre, om han lagerhjelpen hadde gjort alt som stod på den lappen, som jeg skreiv, på det nevnte møtet, da.

      Og hvis han vietnamesiske gutten, da svarte ‘ja’, så lot jeg han bare få gå hjem, da.

      Og da gikk disse vaktene ganske greit, (mener jeg å huske), selv om vi var rimelig underbemannet da, (må man vel si).

      (Og uten at jeg vet hvor Stian Eriksen ikke lot meg få ha to kasserere, på disse vaktene.

      Men det var sjelden sånn, at Stian Eriksen og jeg, prata noe særlig sammen, om disse vaktene.

      Men det ble kanskje litt dumt, at Stian Eriksen og jeg, jobbet sammen, i den samme butikken, etter at jeg jo hadde sluttet, å jobbe heltid, i Rimi.

      For Stian Eriksen, han ble jo ansatt, som leder, (nemlig som assistent), i Rimi, av meg.

      Da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, i 1999, (må det vel ha vært).

      Og jeg hadde jo begynt, som låseansvarlig, på Rimi Langhus, våren 2003.

      Altså før Stian Eriksen begynte å jobbe der.

      Og det er mulig at det var Stian Eriksen sin butikksjef-forgjenger, (nemlig Thomas Brun), som hadde gjort det sånn, at fredags-seinvaktene, kun skulle ha en kasserer.

      Det husker jeg ikke helt nøyaktig, (hvordan det var igjen), for å være ærlig.

      Men Stian Eriksen, han prøvde vel forresten, (ihvertfall i begynnelsen, da han jobba som butikksjef, på Rimi Langhus).

      (Må man vel si).

      For jeg husker at han sa til meg det, at det ikke var første gangen, at vi to, hadde jobba sammen, i en gammel og sliten butikk, da.

      (Og da, så må nok Stian Eriksen ha tenkt på Rimi Nylænde, tror jeg).

      Men jeg syntes at jeg fikk den butikken, (Rimi Nylænde), til å se rimelig bra ut, da.

      Så jeg ble kanskje litt fornærmet, da Stian Eriksen poengterte det, at den butikken, (Rimi Nylænde), var så gammel og slitt, (da vi jobbet der), da.

      For jeg syntes nok det, at Rimi Nylænde, ikke var så ille, (når det gjaldt butikkstandard osv.), som Rimi Langhus, da.

      Men så hadde jo jeg jobbet der, (på Rimi Langhus), rett etter at ‘trainee-Thomas’, hadde vært butikksjef der.

      Og det hadde jo ikke Stian Eriksen da, (for å si det sånn)).

      Så sånn var det.

      Bare noe jeg tenkte på.

      Men men.

      Og hva nå grunnen kunne være.

      Så må jeg innrømme det, at jeg aldri har sett Rimi Langhus se bedre ut, når det gjaldt butikkstandard, (altså sett fra et kunde-perspektiv da), enn akkurat denne sommeren, (nemlig sommeren 2004), da.

      Så om grunnen var, at jeg tulla og tøysa så mye.

      Og at den artikkelen jeg hadde lest, om at humor var den ledelsesmetoden som ga best resultater, virkelig stemte.

      Det er mulig.

      Det kunne nok virke sånn ihvertfall, (må jeg vel si).

      Så sånn var det.

      Bare noe jeg tenkte på.

      Men men.

      Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

      Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

      Så vi får se om jeg klarer å få til det.

      Vi får se.

      , , , , , , , , ,

    • Min Bok 5 – Kapittel 215: Mer fra sommeren 2004

      Jeg husker at det var sånn, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

      At assistent Sølvi Berget, var sykmeldt, (mener jeg å huske, ihvertfall).

      Likevel så satt hu nede på spiserommet.

      Like etter at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, hadde spurt meg, om jeg kunne ta vare på butikken, (var det vel), denne sommeren, da.

      (Siden Rimi Langhus ikke hadde noen butikksjef, sommeren 2004).

      Og jeg hadde jo bare jobbet leder-seinvaktene, på fredager, på Rimi Langhus.

      (Siden sommeren før, (altså sommeren 2003).

      Da jeg også jobbet som en slags ‘sommer-butikksjef’ der.

      Mens daværende butikksjef Thomas Bruun, hadde sommerferie).

      Og Sølvi Berget hu spurte meg, om ikke Dennis kunne få jobbe, denne sommeren.

      Og jeg visste ærlig talt ikke hvem denne Dennis var.

      Men jeg hadde respekt for Sølvi Berget, (må jeg vel si).

      For jeg huska jo det, fra min tid som ‘ordentlig’ butikksjef, på Rimi Langhus.

      (Noe jeg jobbet som, fra våren 2001 til sommeren 2002).

      At Sølvi Berget liksom var en slags klikk-leder da, i butikken.

      (I tillegg til at hun var assistent der).

      For Sølvi Berget hadde jo fått en hel ‘bøling’ med Rimi Langhus-folk, til å sitte inne på røykerommet.

      Under det siste personalmøtet mitt, som butikksjef, der.

      (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

      Så jeg var vel kanskje litt redd for, at assistent Sølvi Berget, kunne lage et helvete for meg, på Rimi Langhus, sommeren 2004.

      Hvis jeg liksom ‘kræsja’ med henne, da.

      (Ved å liksom tulle med meg gjennom nettverket sitt, da.

      Eller ved å liksom prate ‘dritt’ om meg).

      Så jeg sa vel bare det, at han Dennis kunne få jobbe, da.

      For jeg hadde jo jobbet i ti år, som leder, i Rimi, denne sommeren.

      Så jeg hadde litt erfaring, da.

      Og jeg tenkte vel det, at det var viktig, at folka som jobba, i denne butikken, var rolige.

      Spesielt siden det ikke var noen ‘ordentlig’ butikksjef der, denne sommeren.

      Så da forestilte jeg meg det, at de ansatte, lett kunne bli urolige, da.

      (Siden butikksjef Stian Eriksen hadde slutta.

      Og det ikke hadde begynt noen ny butikksjef).

      Så jeg hadde ikke noe ønske om å ha noen konflikter der akkurat, (på Rimi Langhus), denne sommeren.

      Siden det ikke var noen butikksjef der.

      Og jeg visste det, at distriktsjef Anne-Katrine Skodvin.

      Hu pleide å skru av mobilen sin, når hu dro på sommerferie.

      Og jeg hadde jo hatt så store problemer, med de høye sjefene, i Rimi, siden 2001.

      (Da jeg klagde til driftsdirektør Rune Hestenes, på problemene, på Rimi Kalbakken.

      Noe som liksom ble feiet under teppet, da).

      Så jeg hadde ikke noe lyst til å ringe regionsjefen, (hvem nå det var igjen, på den her tiden), eller noen andre høye ledere, i Rimi, på grunn av at jeg hadde for få ansatte, (på grunn av sykemeldinger, for eksempel), denne sommeren.

      Så jeg bare satset på å prøve å få folka i butikken, til å være rolige, da.

      Så jeg satset på å unngå konflikter og uro, liksom.

      Og jeg var jo ikke en ‘ordentlig’ butikksjef.

      (På den her tida).

      Så jeg satset bare på å få butikken gjennom denne sommeren, uten for mye konflikter og sykemeldinger osv., da.

      (Sånn at kundene, ikke ble for misfornøyde, med butikken, da.

      Selv om butikken ikke hadde noen butikksjef.

      For hvis det hadde vært mye sykemeldinger.

      Så hadde det vært mye vanskeligere for meg, å klare å få butikken til å ha en akseptabel standard, sett fra kundenes synspunkt.

      Og det var dette Anne-Katrine Skodvin ville at jeg skulle gjøre.

      Når hun ba meg om å ta meg av butikken, (denne sommeren), sånn som jeg skjønte det).

      Og så fikk den nye butikksjefen ta tak i det han fant av problemer der, (med medarbeiderne), når han overtok, når skoleferien var ferdig, (var det vel), tenkte jeg.

      (Noe sånt).

      Så sånn var det.

      Bare noe jeg tenkte på.

      Men men.

      Han Dennis, han viste seg å være en kraftig bygget Vålerenga-supporter, (husker jeg).

      Jeg husker at han prata om at han hadde sett det, at Morgan Andersen, (som på den her tiden jobbet som direktør, i fotballklubben Lyn vel), hadde fått seg en på trynet, på en pub, i Oslo, (denne sommeren).

      Men at dette ikke hadde blitt skrevet om, i avisene.

      Selv om pressen var på denne puben, da denne slåssinga foregikk, da.

      (Noe sånt).

      Men hva han Dennis hadde drevet med, før denne sommeren.

      Det er jeg ikke helt sikker på, hvis jeg skal være ærlig.

      Så sånn var det.

      Bare noe jeg tenkte på.

      Men men.

      Thomas Brun, han hadde jo ansatt assistent Espen Sigmund Nordnes, (som assistent), et drøyt år, før det her, (var det vel).

      Men Espen Sigmund Nornes, han klarte liksom ingenting, (husker jeg).

      Ikke klarte han å ta bestillinger.

      (Så jeg måtte ta alle bestillingene selv).

      Og ikke klarte han å ta imot varer og sånn.

      Ihvertfall så var det sånn, at han assistent Espen Sigmund Nordnes.

      Han sa til meg det.

      At han trengte hjelp av han Dennis, på tidlig-ledervaktene sine.

      For å klare å få gjort det han skulle gjøre, (på disse vaktene), da.

      Men tidlig-ledervaktene, på Rimi Langhus.

      Det er egentlig bare jobb, for en person.

      (Altså en leder, da).

      Så assistent Espen Sigmund Nordnes og Dennis.

      De måtte liksom være to personer, for å gjøre en persons jobb, da.

      (De hadde en tredje person der og.

      For å ta med om det.

      Nemlig kassadama Tove, vel.

      Eller en ferievikar, (som muligens kan ha vært hun Christina Brynteson, vel).

      Ihvertfall så hadde de en kasserer der i tillegg da, (på tidligvaktene), for å ta med om det.

      Så det var ikke sånn, at han Dennis, (som heter Libråten til etternavn vel), skulle sitte i kassa, da.

      (For å ta med om det).

      Espen Sigmund Nordnes sa ta han trengte hjelp av Dennis for å gjøre pliktene sine, som leder, da.

      Nemlig for å gjøre sånne ting, som å ta imot varer og sette opp brøda og legge opp frukta, osv.).

      Men igjen, så ville jeg ikke ha noen konflikter, på Rimi Langhus, denne sommeren.

      Så jeg bare sa det, at det var greit, at han Dennis, hjalp Espen Sigmund Nornes, på ledervaktene hans, da.

      For jeg tenkte vel det, at det var alt for seint, å begynne med noen lederopplæring, for Espen Sigmund Nordnes, sommeren 2004.

      (For å jobbe som Rimi-leder, i denne sommerferien, da).

      Det var butikksjefene Thomas Brun og hans etterfølger, nemlig Stian Eriksen, som skulle ha lært opp assistent Espen Sigmund Nornes, i leder-arbeidsoppgavene.

      Og hvorfor de ikke hadde gjort det, det veit jeg ikke.

      For jeg hadde jo bare jobba sein-ledervaktene, på Rimi Langhus, på fredagene.

      På den tida, som assistent Espen Sigmund Nordnes, hadde jobba, på Rimi Langhus.

      Så jeg veit ikke hva som hadde gått galt der.

      Og Thomas Brun og Stian Eriksen.

      De var vel ute av Rimi.

      (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

      Og jeg hadde nok å gjøre, når det gjaldt å drive butikken, denne sommeren.

      Når det gjaldt å holde butikken bra, sånn at kundene ikke fikk et dårlig inntrykk, av butikken, da.

      Og at jeg som låseansvarlig, skulle drive lederopplæring, av assistent Espen Sigmund Nordnes.

      Det er jeg ikke sikker på om hadde funka.

      (Og jeg måtte da ha hatt en leder til der, som kunne ha jobbet min ledervakt.

      Mens jeg liksom lærte opp Espen Sigmund Nordnes, (til å ta bestillinger osv.), da.

      Men jeg kjente ikke assistent Espen Sigmund Nordnes så bra.

      Og vi skulle jo liksom lede butikken sammen.

      Så det var et følsomt jobb-forhold, mellom assistent Espen Sigmund Nordnes og meg.

      (Må man vel kanskje si).

      Så jeg prøvde å ikke gå for nærme, da.

      Og jeg var litt redd for at assistent Espen Sigmund Nordnes, var litt sånn som ambulerende butikksjef Njål hadde vært.

      Sommeren 2002, (på Rimi Bjørndal).

      For han Njål, han sykmeldte seg jo bare, og dro opp til Trøndelag, den sommeren.

      Og jeg syntes det var vanskelig å forstå meg på, han assistent Espen Sigmund Nordnes, da.

      Og jeg visste ikke hva han hadde av utdannelse og arbeidserfaring, osv.

      Og sommeren før, (må det vel ha vært).

      Så måtte han Espen Sigmund Nordnes låne penger av meg, til mat, osv.

      (Penger som han aldri betalte tilbake, vel).

      Og Espen Sigmund Nordnes, han hadde vel problemer med dama si, (som fremdeles var i tenårene vel, og som stadig var innom butikken da), mener jeg å huske.

      Så han var kanskje litt som Eminem, (han Espen Sigmund Nordnes), da.

      Nemlig ved at han var litt sånn ‘white trash’, eller arbeiderklasse, da.

      (Noe sånt).

      Så jeg hadde problemer med å ta assistent Espen Sigmund Nordnes, helt på alvor, som leder, i Rimi-systemet da, (må jeg innrømme).

      Og jeg hadde jo ikke skjønt, hvorfor daværende butikksjef Thomas Bruun, egentlig hadde ansatt Espen Sigmund Nordnes, (som assistent), i sin tid.

      For Thomas Brun, han ansatte også ei Kolbotn-dame, (som assistent), mener jeg å huske.

      (Våren 2003, vel).

      Og Thomas Brun hadde jo også Sølvi Berget, som assistent.

      Og jeg selv, jeg hadde jo vært butikksjef, på det tidligere ICA-supermarkedet Rimi Kalbakken.

      Som var en mye større butikk, enn Rimi Langhus.

      Og på Rimi Kalbakken, så hadde jeg bare to assistenter, (husker jeg).

      Og det var bare ment å være en assistent, på Rimi Langhus.

      (Det visste jeg jo, for jeg hadde jo vært butikksjef der og.

      Nemlig fra våren 2001 til sommeren 2002).

      Så noe var galt, da Thomas Brun plutselig ansatte to nye assistenter, våren 2003, (var det vel), vil jeg si.

      Men Thomas Brun, han kjente jeg jo heller ikke så godt.

      Jeg kjente ikke CV-en hans, liksom.

      Og jeg var jo ikke selv butikksjef i Rimi, på den her tiden.

      Så jeg fikk ikke spurt mine butikksjef-kolleger, (som Irene Ottesen eller Arne Risvåg, for eksempel), om hvem han Thomas Brun egentlig var, og hva han hadde drevet med, i Rimi; (og andre steder), da.

      Så jeg famla meg nesten litt fram i blinde, (billedlig talt), på den her tiden, (som ‘sommer-butikksjef’), da.

      Så jeg visste egentlig ikke hva annet jeg kunne gjøre.

      Enn å la assistent Espen Sigmund Nordnes, få vilja si, da.

      Og liksom dasse hele sommeren, da.

      Og sitte nede på spiserommet, og chatte, med han Dennis, da.

      Istedet for å liksom jobbe, som en mann, da.

      (For å overdrive litt, men likvel).

      Så jeg lot jeg han Espen Sigmund Nordnes jobbe, som en skravle-kjærring, eller unge, (eller hva man skal si), da.

      For å liksom prate rett fra levra, da.

      For hvis assistent Espen Sigmund Nordnes, hadde sykmeldt seg.

      Så hadde jo jeg omtrent måttet jobbe meg ihjel, denne sommeren.

      Og det var ikke sånn, at det var jeg, som hadde bedt om, å få jobbe kjempemye, (på Rimi Langhus), denne sommeren.

      Det var Rimi, (altså distriktsjef Anne-Katrine Skodvin da), som liksom hadde tigget meg, om jeg kunne være ansvarlig, for denne Rimi-butikken, denne sommeren, da.

      (Siden Rimi tydeligvis ikke hadde noen ‘ordentlig’ butikksjef.

      Som de kunne ha der.

      Denne sommeren, da).

      Og jeg hadde jo hørt det, (fra hu ‘frike-dama’, på HiO’s internasjonale kontor, på Bislett), at det var lave levekostnader, i Sunderland.

      Hvor jeg jo skulle flytte til, etter denne sommerferien.

      Så for meg, så var det nesten hipp som happ, om jeg jobbet mye eller lite, denne sommeren.

      (Må jeg si).

      For jeg regnet med, at jeg ville nok klare meg, på studielånet mitt, (fra høsten av), uansett.

      (Og jeg hadde egentlig ikke trodd, at jeg ville få så mye ansvar, (av distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), denne sommeren.

      Siden hu jo hadde et sånt rart klagemøte, (som jeg har skrevet om, i et av de forrige kapitlene).

      Hvor hu, daværende butikksjef Stian Eriksen og meg.

      Kun satt nede ved spisebordet, (på spiserommet), på Rimi Langhus.

      I 5-10 minutter.

      Uten at det nesten ble sagt noen ting, da.

      Og uten jeg egentlig forstod ikke noe særlig, (av det møtet), for å si det sånn.

      Så fra det rare møtet, til at jeg skulle få ansvaret, for hele butikken, hele sommeren.

      Nei, det var en stor forandring, (vil jeg si).

      (Når det gjaldt tilliten som ble vist meg, fra distriktsjef Anne-Katrine Skodvin, da.

      Syntes jeg, at det virka som, da)).

      Og jeg måtte jo også dra innom IEC, og ordne med studiene mine, i Sunderland, (ved et par anledninger, denne sommeren), osv.

      Og assistent Espen Sigmund Nordnes, han skulle vel også ha ferie.

      Så det er mulig at assistent Sølvi Berget jobbet litt og, denne sommeren)..

      Det husker jeg ikke helt.

      Men jeg husker at låseansvarlig Simen, kunne jobbe noen vakter, denne sommeren.

      (Selv om han hadde fått store problemer, med kviser, (i trynet), på den her tida, (husker jeg, at jeg la merke til).

      Men han Simen stilte opp likevel da, (husker jeg).

      Så det var ikke sånn at alle ledervaktene var i boks, heller.

      Jeg måtte liksom få tak i folk, til å jobbe ledervakter osv. da, (denne sommeren), mener jeg å huske.

      Så det ble til at jeg bare dulla med assistent Espen Sigmund Nordnes, for at han ikke skulle sykmelde seg, (for eksempel).

      Eller bli urolig, (denne sommeren), da.

      Siden det ikke var noen butikksjef der, (denne sommeren).

      I denne skoleferien, var det vel cirka.

      (Eller ut august-måned var det vel.

      Jeg tror ikke at den nye butikksjefen begynte, før første september.

      men det husker jeg ikke helt sikkert.

      Og den tidligere butikksjefen, (Stian Eriksen), han slutta vel i mai eller juni måned, en gang, da.

      Så jeg jobba som en slags butikksjef, i to-tre måneder, på Rimi Langhus, sommeren 2004, da).

      Så sånn var det.

      Bare noe jeg tenkte på.

      Men men.

      Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

      Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

      Så vi får se om jeg klarer å få til det.

      Vi får se.

      , , , , , , ,

    • Min Bok 5 – Kapittel 213: Mer fra fjerde semester ved HiO IU

      Når det gjaldt faget Relasjonsdatabaser.

      (Som var et andre semester-fag).

      Så bare sendte jeg en e-post, til foreleseren, i dette faget.

      Og forklarte det, at jeg hadde hatt dette faget, året før, og også gjort de obligatoriske oppgavene, vel.

      (Mener jeg å huske, ihvertfall).

      Jeg mener ihvertfall å huske at jeg spurte om det var greit, at jeg bare tok eksamen, (og ikke behøvde å gjøre de obligatoriske oppgavene), i dette faget, (våren 2004).

      (I en e-post til foreleseren, i faget Relasjonsdatabaser, våren 2004, da).

      Og han foreleseren svarte at det var greit, da.

      Og jeg hadde jo hatt bra karakter, i dette faget, på NHI, (10-12 år tidligere).

      (For der lærte vi om relasjonsdatabaser, i et fag, som het ‘O21 Databaser og Datamodeller’.

      Og jeg mener også å huske det, at vi lærte om relasjonsdatabaser, på datalinja, på Gjerdes videregående, (hvor jeg jo gikk russeåret på handel og kontor, nemlig skoleåret 1988/89).

      Hvis jeg ikke tar helt feil).

      Men likevel så fikk jeg bare ‘E’, på eksamenen i Relasjonsdatabaser, (på HiO IU), husker jeg.

      Men jeg leste mest til eksamenene i fjerde semester-fagene, da.

      Så jeg fikk vel ikke lest noe, før relasjonsdatabaser-eksamenen, tror jeg.

      Så jeg tok liksom den eksamenen, på ‘kondisen’, da.

      Selv om jeg husker at jeg ble skuffa, da jeg så det, at jeg bare fikk en ‘E’, i det faget.

      (Og jeg er fortsatt ikke sikker på om det var rettferdig).

      Men jeg tenkte vel som så, at ‘E’ ble ihvertfall regnet som stå-karakter.

      (Selv om det var den laveste stå-karakteren).

      Så jeg fikk ihvertfall bestått, i dette faget, da.

      (Som på resten av eksamene, som jeg tok, dette halvåret).

      Så jeg klarte å komme meg under grensen, på et års forsinkelse, i studietid.

      (Når man regnet både NHI og HiO IU, til sammen.

      Selv om jeg hadde jobbet mye, ved siden av studiene, på begge disse høyskolene).

      Så derfor var jeg fornøyd, da jeg fikk vite det, at jeg hadde bestått, på alle de eksamenene, som jeg tok, i fjerde semester.

      For ellers så ville jeg vel ikke vært berettiget, til studielån, i femte og sjette semester, da.

      (Sånn som jeg forstod reglene, ihvertfall).

      Så jeg kom meg gjennom fjerde semester.

      Og tok til og med et ekstra fag.

      Selv om jeg fikk skada trynet, (noen uker før dette semesteret begynte).

      Og selv om jeg hadde overhørt, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, (også noen uker før dette semester begynte).

      (Og selv om jeg jobba, som låseansvarlig, (en dag i uka), på Rimi Langhus, da).

      Og jeg var også ganske aktiv, på VG’s debattforum VGD, (under nicket ‘cons’), dette halvåret, (husker jeg).

      (Jeg skrev vel mest på fotball-forumet der.

      Men jeg var også innom andre forum, da).

      Så sånn var det.

      Bare noe jeg tenkte på.

      Men men.

      Når det gjaldt trynet mitt, så søkte jeg vel på nettet, (må det vel ha vært), og bestilte en time, hos en hudlege, som holdt til i Drammensveien, (hvis det ikke var Bygdøy Alle).

      Men han legen, (som visste seg å være nesten en olding), han sa det, at det ikke var noe galt med trynet mitt, da.

      For jeg syntes det var flaut å jobbe, når huden i trynet mitt, så så stram og tynn ut, da.

      Så jeg prøvde å få sykemelding, (mest på grunn av jobben), da.

      (Og også for å prøve å finne noe som kunne hjelpe, for at trynet skulle se mer normalt ut, da).

      Men det virka ikke som at det var noen mulighet, for at jeg kunne få, en sånn sykmelding, da.

      Så sånn var det.

      Bare noe jeg tenkte på.

      Men men.

      Etter dette, (var det vel), så bestilte jeg en time, hos ei russisk hudlege, i enten Bogstadveien eller Hegdehaugsveien.

      (Hu som jeg hadde gått til, for å få noe middel mot kviser, noen år før det her.

      Som jeg har skrevet om, i et tidligere kapittel).

      Men jeg fikk ikke sove, natta før jeg skulle på den timen.

      Og etter den timen, så var det vel den prøven, i System- og Nettverksadministrasjon, hvor han ‘filmviser-studenten’, dro med Dagga og meg, på en sånn ‘jukse-seanse’, hvor han filmviser-studenten liksom pumpa, ei innvandrer-jente, om innholdet, på den prøven, da.

      (Og det møtet mitt med Frode Eika Sandnes, (og hans kamerat fra Sunderland).

      Det var vel muligens også den dagen.

      Noe sånt).

      Og siden jeg ikke fikk sove.

      Så tenkte jeg det, at den prøven, ville gå dårlig.

      Så jeg sendte hu hudlege-dama en tekstmelding, om at jeg avbestilte den timen, da.

      (For jeg var litt lei av hudleger, (og sånn), fra før.

      For å si det sånn).

      Og så fikk jeg sove noen få timer, før jeg skulle på skolen, da.

      Så sånn var det.

      Bare noe jeg tenkte på.

      Men men.

      Sommeren 2004.

      (Like før jeg dro til Sunderland, vel).

      Så hadde jeg søkt mer på nettet.

      Og funnet ut at en hudlege, som het Ole Fyrand, gikk for å være veldig flink, da.

      Og jeg ringte for å bestille time.

      Og de ringte tilbake, og sa at jeg kunne få time, (i Stortingsgata,  hvor han holdt til), den samme dagen, da.

      Og jeg dro dit.

      Og han Ole Fyrand sa også at det ikke var noe galt, med trynet mitt, da.

      Og på venteværelset der, så satt det et middelaldrende par, og ventet, samtidig med meg, (husker jeg).

      Men de ble vel ikke ropt inn.

      Og nå lurer jeg på om det kan ha vært Rimi-Hagen og Mille Marie.

      Men jeg er ikke helt sikker.

      Men disse kunne ihverfall minne om disse kjendisene, (vil jeg si).

      Så sånn var det.

      Bare noe jeg tenkte på.

      Men men.

      Det var også sånn, at Heimevernet ringte meg, (husker jeg), like før jeg skulle ha eksamenen mine, ved HiO IU.

      De ville at jeg skulle dra på en slags rar rep-øvelse, som bare varte, i en dag, (eller noe sånt).

      (Noe sånt).

      Men det syntes jeg at hørtes ut som en dårlig ide, da.

      For dette passet meg dårlig, siden jeg hadde så mange eksamener, (jeg hadde jo til og med en ekstra eksamen), dette semesteret.

      (Og dette var midt i eksamesstria, (mer eller mindre ihvertfall), mener jeg å huske).

      Så jeg sa at det passa dårlig, da.

      Og da slapp jeg å dra på denne merkelige rep-øvelsen, (husker jeg).

      (Og jeg var vel også litt flau, siden jeg hadde fått skada trynet mitt.

      Så jeg var ganske glad, siden jeg slapp å dra, på noen rep-øvelse, dette året, må jeg innrømme).

      Så sånn var det.

      Bare noe jeg tenkte på.

      Men men.

      Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

      Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

      Så vi får se om jeg klarer å få til det.

      Vi får se.

      , , , , , , ,