Stikkord: Rimi Munkelia

Rema har visst laget, en slags TV-serie, fra Rema Fredensborg, (hvor jeg handla litt, for noen måneder/år siden)

PS.

Det er flere ting, som man kan reagere på, når man ser, denne serien, (vil jeg si).

For det første, så prater de, til kamera, mens de ekspederer kunder, i kassa.

Og da er det ikke kunden, som er kongen, (vil jeg si).

Da er det film-folka, som er kongene, (må man vel si).

(Noe sånt).

Og en annen ting.

I denne serien, så får vi vite navnene osv., til alle de ansatte, i butikken.

Men hva med å ha navnskilt, som i gamle dager?

Da hadde kundene, kunnet rydde opp mer, (ved å klage, til Rema eller butikksjefen/franchise-tageren), hvis det skjedde, rare ting, i butikken, (vil jeg si).

Og ikke står det navnet, til kassereren, på kassalappen heller.

(Noe det vel gjorde, for eksempel, på Matland/OBS Triaden, da jeg jobba der, (fra høsten 1990 til høsten 1992).

Sånn som jeg husker det).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her kan man se, at denne butikken, har billig dopapir, på lager.

Og det dopapiret, har heller ikke, noen holdbarhetsdato.

Så det dopapiret, kan godt stå, inne på lageret, i mange år.

Så når Rema-butikker, er utsolgt, for billig dopapir.

Da tuller de, (vil jeg nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

PS 4.

Og man kan se, når han Victor, (heter han vel), spør butikksjefen, om forholdet mellom kunde og medarbeider, liksom er, som mellom elev og lærer, (på skolen).

Så svarer ikke han Kent noe.

Og han sier ikke, som Gordon Ramsey, at kunden er kongen, liksom.

Så det er mulig, at han Kent, kunne ha vært, litt tydeligere.

(Noe sånt).

Men nå er det vel han, som eier firmaet, (og som er franchise-tager).

Så han må kanskje få lov til, å lede butikken, som han vil.

Men dette er, et interessant tema.

For eksempel, så var det sånn, at kassaleder Helene, (fra Finland), på Matland/OBS Triaden.

Hu møtte sin kjæreste, (en fra Abildsø vel), mens hu satt, i kassa, (på Matland).

(Noe sånt).

Og da lo jeg litt, (husker jeg).

(Da jeg fikk høre dette).

For det syntes nok jeg, at ble, litt harry/uprofessjonelt, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Rimi hadde, noen hefter/brosjyrer, som var, for nye medarbeidere, (husker jeg, fra den tida, jeg jobba, som butikksjef).

Og det var ikke sånn, på den tida, at man bare kunne ansette, de flinkeste elevene, fra handel og kontor, liksom.

For det var mangel på folk, (på arbeidsmarkedet), rundt årtusenskiftet.

Og derfor, så lot jeg, de nyansatte, få løse, mange oppgaver, (om kundeservice osv.), som stod, på midtsiden vel, i det nevnte heftet, da.

Før jeg liksom, slapp de løs, på kundene, i butikken.

Så da fikk de ansatte, litt ballast liksom, før de begynte, å jobbe, med kundeservice, da.

(For de ansatte, måtte lese/lære, om kundeservice osv., (som det stod om, i det nevnte heftet), før de kunne løse, de nevnte oppgavene, da).

Og det svar-arket, skulle sendes inn, til Rimi sitt hovedkontor, (husker jeg).

Og det ble da oppbevart, i den medarbeideren, sin personalmappe, (het det vel muligens).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Det at det er mye svinn, på single bananer.

Det tror jeg, at det hadde vært mer hensiktsmessig, (av franchise-tageren), å ta, med fruktansvarlig.

(Istedet for å ta det, med han Victor).

For ellers så underminerer han jo fruktsansvarlig, som nok har svinn, som sitt ansvarsområde, liksom.

Så her tuller franchise-tager Kent, (vil jeg nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Men men.

PS 7.

Det var også sånn, i Rimi, at jeg lærte litt, om såkalte medarbeidersamtaler, (som ledelsesmetode), av distriktsjef Anne Neteland.

Og det som stod, om medarbeidersamtaler, (i personalhåndboka, kan det vel ha vært).

Det var, at det som ble sagt, i en medarbeidersamtale.

Det skulle ikke brukes, mot en medarbeider, i ettertid.

Det var vel sånn, at det som ble sagt, i en medarbeidersamtale, liksom skulle være hemmelig.

(Hvis jeg ikke tar helt feil).

Så det at Rema, har medarbeidersamtaler, i en slags TV-serie.

Det blir kanskje, litt rart.

(For å si det sånn).

Her burde kanskje franchise-tageren, ha brukt medarbeidersamtalen, til å få vite, om det var noe, som Coly, var misfornøyd med, (i jobben sin).

Franchise-tageren kunne kanskje også, ha prøvd, å lytte mer, (til Coly), må man vel si.

(Coly sier at ros, (fra franchise-tageren), er veldig viktig for han, når det gjelder, å klare jobben sin.

Men det er ikke sånn, at franchise-tageren, skriver opp dette, (på et ark), for å huske det, liksom).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Denne Rema-butikken, har visst vekter, (noe jeg ikke har sett, men det er mulig, at det liksom er, en slags sivil vekter der):

PS 9.

Det at de ansatte, ‘hele tida’, må ha på seg kostymer, osv.

Det virker nesten som, at franchise-tageren, gjør narr, av sine kollegere, fordi at de er så opptatt, av å gjøre karriere, at de går med, på hva som helst liksom, (når det gjelder jobben sin).

(Noe sånt).

Jeg husker, fra da jeg selv jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

(Noe jeg jobba som, fra høsten 2000 til våren/sommeren 2001).

Og da var det sånn, (husker jeg), at jeg ble bedt om, (av mine assistenter), å kle meg ut, som julenisse, på julaften, (eller om det var lille julaften), husker jeg.

(Dette var kun, en liten stund.

Mest for at de skulle ta bilde, fikk jeg inntrykk av).

Og en butikksjef, (i en stor butikk, som Rimi Kalbakken), tåler kanskje, å liksom, å bli ‘skøyet’ litt med.

Men for praktikanter og sånt, så er kanskje ikke dette, like morsomt.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Da jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.

(Noe jeg jobba som, fra våren 1996 til høsten 1998).

Så var det sånn, at alle kassadamene, hadde på seg nisselue, på lille julaften/julaften.

(Noe sånt).

Det var liksom, en tradisjon, da.

(Sånn som jeg forstod det).

Og da fikk jeg i oppdrag, en jul, (av butikksjef Kristian Kvehaugen), å få kassadamene, til å ta på seg, disse nisseluene.

Og det var sånn, (husker jeg), at ei afrikansk ei, (ei fra Marokko vel), dreiv og tok av seg, denne nisselua, ‘hele tida’.

Så det ble liksom ikke, noe morsomt, da.

(Må man vel si).

For det var bare, i annenhver kasse liksom, at kassadama, hadde på seg nisselue.

Og hva grunnen var, til at hu marokkanske, ikke ville ha på seg, nisselua si.

Det veit jeg ikke, (må jeg innrømme).

Men det kan man kanskje lure på, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Det er også vanskelig, å forstå poenget, med at denne butikken, (Rema Fredensborg), skal bruke, så mye tid på, å lage, sine egne reklamefilmer, (hver høytid).

For denne butikken, er med, i Rema-kjeden, som har sentralisert markedsføring.

Så det blir vel, som noe dobbeltarbeid, (må man vel si), når denne butikken, også lager, sine egne reklamefilmer.

Da kunne de kanskje heller, ha lojalt fulgt opp, Rema sine sentrale kampanjer.

(Og hatt, en kjempesvær ‘Æ’ der, for eksempel).

Da hadde kanskje innsatsen, blitt mer effektiv, og gitt mer resultater.

(Noe sånt).

Og da, (når de har sånne ‘tøysete’ reklamefilmer), så blir det ekstra dumt, når de samtidig, er utsolgt, for billig pommes frites, (for eksempel).

For da kan man si, at istedet for å tøyse, med disse egenproduserte reklamefilmene.

Så kunne de heller, ha brukt tid på, å få bestillingene sine riktige.

Og på å fylle opp varer.

(For å si det sånn).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Det kan være, at franchise-tager Kent kjeder seg.

Han ville kanskje helst, hatt en butikk, som het: ‘Kents butikk’.

Men så er det vel sånn, at det ikke finnes, noen uavhengige grossister lenger, i Norge.

Så derfor må liksom Kent velge, om han vil ha, en Rema-butikk, eller Kiwi/Meny-butikk, da.

(For å si det sånn).

Og dermed drive, en butikk, som han egentlig ikke liker selv, da.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Man kan også lure, på ansettelsene, til Kent.

(Vil jeg si).

Han sier i medarbeidersamtalen, (med Coly), at det er viktig, at folk snakker, ‘basic’ norsk.

‘Men det kan du jo lære deg’, sier han så, til Coly.

Men da har jo Kent allerede, sluppet Coly løs, på kundene, (uten at Coly kan grunnleggende norsk), kan det virke som.

Så hva driver Kent med her, (kan man kanskje lure på).

For hvorfor ansetter da ikke heller Kent, en annen person, som ikke snakker, dårlig norsk.

Det er jo ikke sånn, at Coly, er ny, i butikken.

Coly har helt klart jobba der, i flere måneder.

Var det ikke Kent, som var franchise-tager der, da Coly begynte?

Jo, det må det vel ha vært, (hvis man skal tolke dette, fra antallet egenproduserte reklame-filmer, som vi fikk se glimt av, i TV-serien, og på intervjuet med vaktmesteren/låsesmeden, osv.).

Hm.

Så Kent later som, at det ikke, er han selv, som har ansatt Coly, (eller dratt Coly, inn i butikken, som praktikant), må man vel si.

Men for kundene, så er det et fett, om tittelen, til Coly, på et ark, på kontoret, er ‘fast ansatt’ eller ‘praktikant’.

(Vil jeg si).

For kundene, ser vel først og fremst, en kar, i Rema-uniform.

(For å si det sånn).

Men kundene tenker ikke på, om Coly er praktikant eller fast ansatt, når de leter, en vare.

(Kundene ser da bare, en kar, i Rema-uniform, må man vel si).

Dette kan ikke kundene forventes, å holde rede på, (om Coly er praktikant, eller fast ansatt), vil jeg si.

Så Kent sin jobb, blir her, å sørge for, at alle som får lov til, å gå rundt, med en Rema-uniform, (i butikken), først må klare, å snakke bra/basic norsk, (før de liksom, blir sluppet løs, på kundene).

Men Kent har tydeligvis ikke, gjort jobben sin her, da han tok inn Coly, som praktikant.

(Kan det virke som).

Så her tenker visst ikke Kent, på kundene, (som ‘plutselig’ får, en butikkmedarbeider, som har problemer, med å snakke bra/grunnleggende norsk, å forholde seg til), kan det virke som.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Kent sier også, i medarbeidersamtalen.

At han selv, skal ut, i ‘pappa-permisjon’, og da blir det, en jobb ledig.

Så da blir altså Coly franchise-tager.

Dette virker rart, (vil jeg si).

Coly jobber jo, i butikken, fra før.

Så hvis Coly skal slutte, (når praksis-plass tiden, er ferdig).

Og hvis også Kent, skal ut, i pappa-permisjon.

Så blir det jo to jobber ledig.

(Skulle man vel tro).

Men det kan være, at Kent ikke, er komfortabel, i sin rolle, som leder, her.

Og så sier han bare, et eller annet, da.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Det virker også som, at mange av de ansatte, er noen vrak, liksom.

Viktor, Yanick og Coly.

De har alle tre, veldig dårlig selvtillit, virker det som.

Eller det er mulig, at Yanick bare, er veldig profesjonell, (og at han tar karrieren, veldig høytidelig, liksom).

Yanick ønsker ikke, å bli for personlig, når Viktor snakker, om sitt kjæresteliv.

Og Viktor ser veldig hardbarka ut, (synes jeg).

Så kundene må vel tro, at dette, er en, som har blitt tatt inn, fra Plata, liksom.

Og blant annet Viktor, er veldig usikker, på sin rolle, som butikkmedarbeider.

Her skilles det ikke mye, på kolleger, venner og kunder.

Så her er det, veldig lite konformt, (må man vel si).

Så franchise-tager Kent, er nok, en slags ‘russisk’/hippie-type, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Man kan også se, at mange av butikk-folka, (på Rema Fredensborg), har skjegg.

Og det er kanskje, et tegn, i tiden.

Da jeg var ukehavende, på Terningmoen.

(Noe jeg var, under førstegangstjenesten, som jeg avtjente, fra sommeren 1992 til sommeren 1993).

Så la jeg merke til, at det hang bilder, av alle de tidligere soldatene, på veggen, i kompani-brakka.

(For som ukehavende, så hadde jeg rom/kontor, i kompani-brakka.

Og i helga, så var jeg, mer eller mindre, aleine der.

For å si det sånn).

Og et par år, så var det sånn, at omtrent alle soldatene, hadde helskjegg.

Og det var, under ‘hippie-tida’, på slutten av 60-tallet/begynnelsen av 70-tallet.

Så det kan kanskje virke som, at vi nå, har fått, en slags ny hippie-tid.

Og at disse hippiene/marxistene, (fra 60/70-tallet), nå er tilbake igjen, for fullt, liksom.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Det er mulig, at disse episodene, (i denne TV-serien), er regiserte.

Det at han Yanick.

(Som jeg husker, fra den tida, som jeg handla, i denne butikken, som en ‘overhøflig’ og stressa/hardtarbeidende type liksom, var det vel.

Men så hadde de heller ikke navnskilt.

Hvis Yanick hadde hatt, et navnskilt, som det stod: ‘Assisterende butikksjef’ på, (da han betjente meg, i kassa).

Så hadde jeg kanskje, ikke syntes, at denne svensken, var så spesiell, liksom.

For å si det sånn).

Det at han Yanick, skal henge seg opp i, at en liten gutt sier, at han er: ‘Klin kokos’.

Og så begynne, å løfte, på den gutten.

Det virker, litt rart, (må jeg si).

Men det er mulig, at han Yancik, ikke er profesjonell nok liksom, da.

Og at han liksom glemmer, å være profesjonell, på grunn av, at han har, dårlig selvtillit.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 18.

Det at de har hunder, inni butikken.

(Noe jeg husker at de hadde).

Er det, en ny EU-lov, liksom.

(Som sier, at man har lov til, å ha hunder, inne i butikken).

For han Yanick sa, at de var både butikk og kennel, (mener jeg å huske).

(En gang, som jeg handla der.

For noen måneder/år siden).

Men på den tida, som jeg selv jobba, i butikk.

(Noe jeg gjorde, fra høsten 1988 til høsten 2004).

Så var det ikke lov, å ha hunder, i butikken, (sånn som jeg husker det).

Så hva de driver med, på Fredensborg.

Det kan man kanskje lure på.

(For å si det sånn).

Men samtidig, så ligger jo Fredensborg, i Oslo sentrum.

Så det burde vel helst ikke, være så mye tull der.

(For å si det sånn).

Og dette er jo også, en Rema-butikk, som liksom har Rema sitt rykte, å tenke på, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så at det skal være, så lite konformt der, når det gjelder roller.

Og også når det gjelder, om dette er, en kennel eller en butikk, liksom.

Det blir litt rart, (må man vel si).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 19.

Her er mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/01/mer-fra-norge_10.html

PS 20.

Det var forresten sånn, i Rimi.

(Da jeg begynte der, i desember 1992).

At alle liksom, skulle klare, å jobbe, med alt.

(Sa min tidligere klassekamerat Magne Winnem.

Som da var butikksjef, på Rimi Munkelia).

Men dette ble kanskje vanskeligere, når Rimi etterhvert begynte, å legge opp frukta selv.

(For frukt-leverandørene la opp frukta, en periode, i Rimi.

Sånn som jeg husker det).

Men etterhvert, så ble kravene, til ferdigheter, i frukta, rimelig høye.

(Man måtte for eksempel, bygge opp fruktdisken, på en slags intrikat måte, (må man vel si).

Og man ble også sendt, på kurs, og lærte, om selgende fargemønstre, osv.).

Så det at alle, skulle legge opp frukt.

Da ble det kanskje mye, for ekspertene, (må jeg si), når det etterhvert, ble deres tur, til å legge opp fruktdisken.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

I Rimi, så var jeg ikke bare butikksjef/butikkleder.

Men jeg var også ekspert, på en del felter, (må man vel si).

Og det var på ting som bestillinger, frukt, ost/kjølevarer, tipping, kassa-arbeid, ‘shining’/rydding av hyller, drift, (og ledelse).

(Noe sånt).

Dette var ting, som jeg hadde lært, mens jeg jobba, i butikk.

Og jeg var også ekspert, på felter som markedsføring, ledelse og økonomi, (må man vel si).

(Siden at jeg hadde hatt, disse fagene, på handel og kontor og NHI.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

15. juni 2017
Mer fra Norge

I går, (lørdag kveld), så dro jeg, inn til Oslo, for å handle mat.

Jeg skulle gå ut ‘postkasse-døra’, (som vanlig), her på tidligere Thon hotel Høvik.

Men ei ‘pakkis-dame’, som var kledd, i en sånn ‘kjempe-burka’, gikk inn ‘postkasse-døra’, like etter at jeg hadde havnet, ute i den tidligere hotell-gangen.

Så jeg var litt forsiktig, i tilfelle resten av ‘pakkis-familien’, også skulle dukke opp.

(For da ville det liksom ha blitt, en ‘klam episode’, i ‘postkasse-døra’ der.

Noe sånt).

Og jeg så, at det satt, en ‘haug’ av folk, (på noen plast-stoler), ovenfor postkassene.

(Selv om det var seint.

Jeg var på Rema Lambertseter, klokka 23.55, står det, på kvitteringa).

Så det endte med, at jeg snudde, og heller gikk ut ‘resepsjons-døra’, (etter å ha ‘travet’, gjennom en del titalls meter, med hotell-ganger).

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Jeg rakk akkurat t-banen, som gikk 22.35, (var det vel), fra Haslum.

Og en ‘pakkis’, (med Puma-treningsbukse), satt i sete-gruppen over midtgangen, for meg.

(Og det var også pakkis-gjenger, (må man vel kalle det), som jeg gikk forbi, før jeg satt meg ned.

Så det var liksom, for mange folk, (og for klamme folk), på t-banen, (syntes jeg nesten).

Noe sånt).

Og han ‘Puma-pakkisen’, hadde tatt av seg skoa, og satt og forpesta t-bane-vogna, med de svette sokkene sine, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Her er mer om dette:

PS 4.

Det kom også, et kvinnelig utdrikningslag, på t-banen, (ved Slemdal eller Borgen).

Og de begynte å chatte, med en kar, (med skjegg), som gikk på t-banen, etter meg.

Og de smalt også, en ballong, (husker jeg).

Og ei av dem, skulle ikke være med av t-banen, på Nasjonalteateret.

(Av en eller annen grunn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Jeg gikk av t-banen, på Stortinget.

For jeg hadde tenkt meg, til Rema Lambertseter.

(For disse ‘basar-Rema-butikkene’, i Oslo sentrum, har ikke så bra vareutvalg, må jeg si.

Blant annet, så fører ikke Rema Ensjø billig saft.

Så da sparer man, cirka en tier, bare på en vare, ved å dra, til Rema Lambertseter, da.

For å si det sånn).

Og mens jeg venta, på 4 Bergkrystallen.

Så satt det seg, en pakkis-gjeng, like ved meg.

Og disse, (som virka svette og ekle/jævlige, må jeg si), var ute etter bråk, (vil jeg si, at det virka som).

For de treiga seg, før de skulle gå på t-banen, (som ikke var så lang, så det ble en del gåing, langs plattformen da, for å si det sånn).

Og det at de treiga seg, (foran meg), kan ha vært fordi, at de ville, at jeg liksom, skulle ‘kræsje’ med de.

(Mens jeg gikk, mot t-bane-døra).

Og så ville de nok, ha brukt, en sånn ‘kræsj’, som unnskyldning, for å starte, en slåsskamp da, (cirka fem mot en), mistenker jeg.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

I inngangspartiet, på Rema Lambertseter, så var det kaos, (vil jeg si), for noen hadde tulla, med handlekurvene, (kunne det virke som):

PS 7.

Denne butikken, hadde også begynt, å ta inn frukta, for tidlig, (for det var fortsatt, nesten en halvtime, til stengetid), må man vel si:

PS 8.

Denne butikken, hadde også plassert, en kjempestor gardintrapp, foran safta ‘mi’, (og jeg har jobba, i mange butikker, men vi brukte aldri gardintrapp, når vi satt opp varer, (for å si det sånn), så da handler man, hos ‘b-laget’, må man vel si):

PS 9.

Denne butikken, var også utsolgt, for Rema sitt partymix-potetgull.

Så jeg måtte betale fem kroner mer, for et annet slag potetgull, (Bondens), da.

(For å si det sånn).

Så dette, at disse ‘basar-Rema-butikkene’, jukser på sortimentet, gjør at det blir, en del dyrere, å handle, (på Rema), enn det Rema/Reitan skryter av, i sine annonser da, (for å si det sånn).

(Noe sånt).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Jeg husker, fra da jeg jobba, på Rimi Munkelia, (også på/ved Lambertseter).

(Hvor jeg jobba, fra desember 1992 til våren/sommeren 1994, var det vel).

At butikksjef Magne Winnem, en gang, fikk spørsmål, fra ei butikkdame, (muligens ‘Audi-Monika’).

Om hvorfor, vi ikke kunne begynne, med handlekurver.

(For butikkene, på den tida, hadde ofte bare handlevogner).

Og det ønsket ikke Winnem, (sånn som jeg forstod det).

Og jeg spurte Winnem, om hvorfor han ikke ønsket handlekurver.

(Mest som noe ‘small talk’, må jeg si.

Noe sånt).

Men Winnem klarte ikke, å gjøre rede for seg, (vil jeg si).

(Han ble bare sur og taus, må man vel si.

Noe sånt).

Men jeg husker, fra mine seinere år, som Rimi-ansatt.

At noen kunder, (som regel middelaldrende damer, må man vel si), ofte spør, (de som bare har handlekurv), om: ‘Vil du gå før meg?’.

(Noe sånt).

Og det kan være fordi, at de med handlevogn, synes at de med handlekurv, blir litt klamme/innpåslitne.

(Noe sånt).

Og det kan ha vært derfor, at jeg stilte meg, ved kassa, og leste, i et tegneserie-blad.

Mens jeg venta på, at køen, skulle bli borte.

(Siden at de i køen, hadde handlekurver.

Og jeg hadde handlevogn).

Noe sånt.

Men kassereren ‘dassa’, (kunne det nesten virke som).

Og jeg ble stående der lenge da, (i det trange kassaområdet, i denne ellers ganske store butikken).

Så dette slet meg nesten ut litt, (for jeg måtte være, rimelig årvåken, mens jeg stod der da, må man vel si).

Og det dukket også opp, mange fler ‘handlekurv-kunder’ der, (blant annet, en gjeng, på 5-6 ungdommer, som nesten glante, må man vel si).

(Noe sånt).

Så dette ble, som noe rimelig rart da, (og som en ubehagelig/slitsom situasjon), vil jeg nesten si.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Etterhvert så dukka det opp, en kasserer til der.

Dette var en, som stod i kassa, (istedet for å sitte).

Og jeg likte ikke, den gjengen.

Og derfor, så gikk jeg vekk, fra kassa, til han ‘dassen’, da.

Og han andre kassereren.

(Han som stod, i kassa).

Han hadde ikke på seg Rema-antrekk, (la jeg merke til).

(Det stod ikke Rema, på klærna hans.

For å si det sånn).

Så dette var, som en merkelig/rar episode da, (vil jeg si).

(Noe sånt).

Og det var også sånn, at jeg ba, om tre bæreposer.

Men kassereren la ikke opp posene.

Så jeg måtte purre på de.

(Etter at jeg hadde betalt).

Og så la kassereren, en bunke, på cirka fem bæreposer, i min bås.

(En pose-bunke, som lå, oppå nabo-kassa, (sånn som jeg husker det)).

Selv om kassereren også, hadde en eske, med poser, inni kassa si.

(La jeg merke til).

Men det ble kanskje slitsomt, å ta poser, fra den esken.

(Siden at vedkommende stod i kassa, istedet for å sitte, da).

Og jeg måtte også purre, for å få kvitteringa.

Så dette var, en kasserer/leder, som tulla, (vil jeg nesten si).

(Noe sånt).

Og vedkommende begynte også, å ‘mase’, på han ‘dassen’, om han hadde, mye ‘oppgjør’.

(Noe sånt).

Og noe sånt maste aldri jeg om, da jeg jobba, som butikkleder.

For det var kjent, når kassereren begynte, på jobb.

Og omsetninga, var som regel, cirka den samme, på de forskjellige ukedagene/skiftene, (hvis ikke det var lille julaften, for å si det sånn).

Så dette ble, som noe rart/’merksnodig’, (vil jeg nesten si).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

På Karlsrud t-bane-stasjon.

Så satt jeg meg ned, (på en benk), mens jeg venta, på t-banen.

Men jeg måtte reise meg opp igjen, for det lukta, så jævlig, fra noen søppelkasser, som stod, rett ved siden av benken.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Her er mer om dette:

PS 14.

Jeg tok så t-banen, til Nasjonalteateret.

Og så tok jeg et tog, (Spikkestad-toget), til Stabekk.

Og da jeg skulle gå av, det toget.

Så stod toget, og venta lenge, ved noen fotballbaner.

Og ei full dame, (som satt, på en plaststol, like ved utgangsdøra).

Hu satt seg da, (mens toget venta), ved siden av meg, i trappa, og begynte, å spy.

(For jeg hadde gått, til døra.

Da de opplyste om, (over høytalerne), at neste stasjon, var Stabekk).

Så jeg ble stående lenge, og vente, (siden at toget så, tok seg en pause liksom), da.

Mens hu unge dama spøy, like ved siden av meg.

Og han som hadde sitti, ved siden av henne, (på plast-setene).

Han stakk av, (må man vel si).

Og det samme gjorde, ei blond dame, som stod bak meg, (ved utgangsdøra).

Og jeg sa fra, til konduktøren, (på plattformen, da toget etterhvert kom seg, til Stabekk), at det satt, ei full dame, og spøy, i en trapp, (og at hu kanskje, kunne tenkes, og falle ned, på skinna, (eller noe sånt), etterhvert).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Her er mer om dette:

PS 16.

Og da jeg etterhvert, (klokka var nesten to), var framme, ved tidligere Thon hotel Høvik.

Så stod det, en ‘klam’ gubbe, (må man vel kalle han), og røyka, utafor hovedinngangen.

Så jeg måtte gå ‘bil-veien’, (noe som kan være farlig, hvis folk råkjører), til ‘postkasse-døra’.

(Vil jeg si).

For å unngå, en ‘klam’ episode, med han gubben, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 17.

Det var også sånn, da jeg gikk på toget, på Nasjonalteateret stasjon.

At konduktøren opererte, fra ubetjent-vogna.

Mens da jeg gikk av toget, (på Stabekk stasjon), så opererte konduktøren, fra betjent-vogna.

(Noe sånt).

Så det var litt rart, (må man vel si).

Og det var også sånn, at to ‘pakkiser’, (eller om de var albanere), i Nokas-uniformer.

De dreiv og ‘trava’, gjennom toget, mens toget var, på/ved Skøyen eller Lysaker, (eller noe i den duren).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

7. mai 2017
Kristian Kvehaugen jobbet, som butikksjef, i Rimi, allerede i 1985, (det vil si syv år, før jeg begynte, som ekstrahjelp, på Rimi Munkelia, i 1992)

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html

PS.

I 1985, så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Karlsrud, (som man kan se, i annonsen ovenfor).

Og da jeg var ferdig, med førstegangstjenesten, sommeren 1993.

Så jobbet Kristian Kvehaugen, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (også kjent som Rimi 3164 Lambertseter), husker jeg.

For han ansatte meg, i en 50-60%-stilling der, (var det vel), høsten 1993.

(Noe sånt).

Og det passet meg greit, for jeg jobbet fra før, i en 10-15% stilling, på Rimi Munkelia.

(En lørdagsjobb, som jeg hadde begynt i, mens jeg var cirka halvferdig, med førstegangstjenesten min, (i Elverum)).

Og jeg hadde også programutvikling, som hobby, (etter å ha studert, ved NHI, osv.).

Og min russe-kamerat Magne Winnem, (som ansatte meg, på Rimi Munkelia, i desember 1992), ble etterhvert butikksjef, på Rimi Karlsrud.

Og da ble jeg, en slags fast ringehjelp der, (som den butikken kunne ringe, hvis de slet med sykdom osv., på mine fridager, fra Rimi Munkelia og Rimi Nylænde).

Så jeg jobbet tilnærmet heltid, (i Rimi), fram til sommeren 1994, da jeg begynte, som låseansvarlig, (en stilling som var heltid), på Rimi Nylænde.

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Og da jeg begynte, som låseansvarlig, (som var en lederstilling), sommeren 1994.

Så var det ikke sånn, at Kristian Kvehaugen var butikksjef, på Rimi Nylænde.

Nei, for da hadde Kristian Kvehaugen begynt, som ny butikksjef, på Rimi Munkelia.

(Og Elisabeth Falkenberg, hadde blitt ny butikksjef, på Rimi Nylænde).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Og da jeg opererte kneet mitt, på Aker sykehus, våren 1996.

Så var det sånn, (da cirka halve sykmelding-tiden, etter operasjonen, hadde passert).

At jeg ble sendt, (av distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), til Rimi Bjørndal, for å få erfaring, fra å jobbe, som assisterende butikksjef, i en større butikk.

Og da, så var Kristian Kvehaugen butikksjef, på Rimi Bjørndal, (husker jeg).

Så Kristian Kvehaugen, var butikksjef, på ihvertfall fire Rimi-butikker, (det vil si Rimi Karlsrud, Rimi Nylænde, Rimi Munkelia og Rimi Bjørndal), mellom 1985 og 1996, da.

(Og det kan godt hende, at det var snakk om, enda fler Rimi-butikker, som han jobba, som butikksjef i, (iløpet av de årene), også.

Hva vet jeg).

Men det merket jeg selv, som butikksjef, i Rimi.

(Noe jeg begynte som, høsten 1998, på Rimi Nylænde).

At distriktsjefene og regionsjefene, ikke ønsket å ha folk, som liksom hadde ‘grodd fast’, som butikksjefer, i en bestemt butikk, da.

Rimi lederne, (fra hovedkontoret), de ønsket å ha butikksjefer, som kunne bytte butikk, hvis regionsjefen knipset, liksom.

(Noe sånt).

Og det kunne kræsje, med det som de andre butikksjefene mente, (for eksempel).

(Nemlig at man ikke burde slutte, som butikksjef, i en butikk, før lageret og alt mulig, var skikkelig bra ryddet.

Det overhørte jeg, på et butikksjefmøte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen, en gang).

Og medarbeiderne, de ville noen ganger, at man ikke skulle bytte butikk, (sånn som jeg forstod det).

(Jeg mener å huske, at Hanna Østberg, (på Rimi Bjørndal), sa noe sånt til meg, (at det var kjedelig, å jobbe, i små butikker), da jeg jobbet, på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, fra 1996 til 1998).

Og kundene, hadde vel også en mening, om dette.

(Jeg husker at ei dame, (muligens ei Balstad), en gang sa til meg, i fruktavdelingen, på Rimi Nylænde.

Like etter at jeg begynte, som butikksjef der, høsten 1998.

At: ‘Det er forskjell på folk’.

(Noe sånt).

Og da mente vel hu, at jeg var spesielt flink, med frukta osv. da, (sånn som jeg forstod det).

(Noe sånt)).

Så butikksjefene ble noen ganger skvisa, mellom forskjellige meninger, når det gjaldt det, å bytte butikk, (i Rimi), da.

(Må jeg si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Kristian Kvehaugen har visst også jobba, (før han begynte, i Rimi), som butikksjef, i Stabburet sin tidligere butikk, nederst i Karl Johans gate:

(Samme link som ovenfor).

PS 5.

Dette var visst, i 1979:

(Samme link som ovenfor).

PS 6.

Den Stabburet-butikken, i Karl Johan, var jeg forresten innom, en gang, på midten av 80-tallet, (var det vel antagelig).

(Muligens i forbindelse med et språkreise-besøk, til England, (før jeg skulle ta toget tilbake til Drammen), eller noe sånt.

Hvis ikke dette var studieåret 1989/90, da jeg gikk, på NHI, og bodde, på Abildsø, (i Oslo), og byttet buss, på Jernbanetorget, når jeg skulle, til NHI, og ble derfor gående litt rundt, i Oslo sentrum, noen ganger, før jeg kom meg, på NHI, siden at jeg da ofte, ville være, ganske sulten, og derfor kjøpte meg, en burger for eksempel, før jeg dro videre, til NHI, (på Frysja), fra Oslo sentrum)).

Og den Stabburet-butikken, var litt som en Grans-butikk, (vil jeg nesten si).

Det var liksom ikke så mange vareslag, i butikken.

Og det var ikke noe særlig utvalg, av fristende godteri/snacks der, (sånn som jeg husker det).

(Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Den Stabburet-butikken, i Karl Johans gate.

Den var kanskje ment, for turister, (som ville kjøpe med seg, noen norske matvarer, (som hermetikk og spekemat, var det vel), mens de var, i Norge), tenker jeg nå.

(Noe sånt).

Så denne butikken, var kanskje, som en slags ‘Norway-butikk’, (for matvarer), da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Og da Kristian Kvehaugen jobba, på Rimi Bjørndal.

(Da jeg jobba seinvaktene og han jobba tidligvaktene.

Noe vi gjorde, ganske mye, av tida, som jeg jobba, i den butikken.

Hvor jeg jobba, fra våren 1996 til høsten 1998).

Så var det sånn, at han ganske ofte jobba, i hermetikkhylla, (med å fylle på Stabburet-hermetikk osv.), husker jeg.

Det var vel omtrent, det eneste, som Kristian Kvehaugen jobba med, på Rimi Bjørndal), sånn som jeg husker det.

(Eller Kristian Kvehaugen dreiv også, med å regne lønninger.

Og han satt vel også opp aktiviteter.

Og han pleide også, å legge opp frukta, (uten å fjerne så mye råtten/gammel frukt vel), husker jeg.

Men hvis han satt opp tørrvarer, så befant seg ofte, i/ved hermetikk-hylla, da.

(Sånn som jeg husker det).

Og Kristian Kvehaugen pleide vel også, å noen ganger, fylle opp frysevarer, for eksempel.

(Selv om det vel ikke var, så ofte, sånn som jeg husker det).

Og noen ganger sette opp brøda.

(Men ikke så ofte, vel).

Og ganske ofte sette ut nye label-er, (hvis det var pris-forrandringer, på noen varer).

(Noe sånt).

Og det var også mer kontorarbeid, (enn bare det, å regne lønninger), som skulle gjøres.

Men Kristian Kvehaugen jobba ikke aleine, (som leder), på tidligvaktene.

Han hadde vanligvis også, en assistent, (enten Irene Ottesen eller Merethe fra Follo), som hjalp.

Og også tre-fire-fem-seks heltidsansatte, (det var hans sønn Thomas Kvehaugen, Thor-Arild ‘Toro’ Ødegaard, Gry fra Mortensrud, David Hjort, Rahat og Linda Karlsson, (fra Sverige), vel).

Noe sånt).

Og det var kanskje, fordi at Kristian Kvehaugen var vant til, å jobbe, med (Stabburet) hermetikk, fra denne nevnte Stabburet-butikken, i Oslo sentrum, da.

(Noe sånt).

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Jeg jobba, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, i noen uker/måneder, på Rimi Nylænde, høsten 1993.

Og jeg jobba også, i noen måneder, i samme butikk, (Rimi Munkelia), som Kristian Kvehaugen, våren 1994.

Men på Rimi Nylænde, så gikk det ikke så langt tid, før Kristian Kvehaugen bytta jobb, til Rimi Munkelia.

(Det var vel rett etter julebordet, i 1993.

Noe sånt).

Og på Rimi Munkelia, så jobba jeg bare, annenhver lørdag.

Og den første tida, på Rimi Nylænde, (før Kvehaugen slutta), så satt jeg mest i kassa, (og rydda hyllene, rundt kassaområdet), vel.

(Noe sånt).

Så jeg kjente ikke Kristian Kvehaugen, så bra.

(For han så jo ut, som om han var, cirka 50-60 år gammel, i 1993, (da han ansatte meg, på Rimi Nylænde, vil jeg si).

Selv om han da var, i slutten, av 40-åra, (vet jeg nå, etter å ha funnet dødsannonsen hans, hvor det stod, hvilket år, som han var født)).

Og selv om jeg jobbet, i samme butikk, som Kristian Kvehaugen, (på Rimi Bjørndal), fra 1996 til 1998.

(Og på Rimi sitt butikksjef-seminar, på Storefjell høyfjellshotell, (heter det vel).

Så delte jeg rom, (i to netter), med Kristian Kvehaugen.

Da jeg var med der, som ny Rimi-butikksjef, (fra Rimi Nylænde), høsten 1998, husker jeg).

Men likevel, så visste jeg ikke, før på fredag, (da jeg så dette, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket), at Kristian Kvehaugen hadde jobba, (som butikksjef), i Stabburet-butikken og på Rimi Karlsrud.

Så det var ikke sånn, at Kristian Kvehaugen og jeg, pleide å ‘chatte’ så mye, på jobb.

Vi var nok, rimelig forskjellige, (vil jeg si).

Kristian Kvehaugen var jo fra Gudbrandsdalen.

Så man kan kanskje si, at han var, en litt sær døl, da.

(Noe sånt).

Og jeg var vant med døler, (og syntes at de ofte kunne være, lite sære/merkelige), fra førstegangstjenesten.

Hvor jeg hadde vært, på samme lag, som enkelte ‘døla-folk’, som Odd Sundheim, (fra Valdres), Skjellum, (fra Vågå), Andresen, (fra Vinstra, i Gudbrandsdalen), Pålhaugen, (fra Gudbrandsdalen) og Blekastad, (som jeg forresten ikke var, på samme lag som, men som var, fra et eller annet, mer eller mindre gudsforlatt sted, fortalte Løvenskjold, (fra troppen), noe om, etter at han kom tilbake, fra en påskeferie, (som han hadde vært på, blant annet sammen med Øverland og Nybø i troppen vel), der Blekkastad bodde/var fra, i 1993).

Og sersjant Johansen, (fra Terningmoen), fulgte nøye med, på ‘døla-guttene’, (som han vel kalte dem), nemlig Andresen og Pålhaugen, (husker jeg).

(For de fant visst noen ganger, på litt ‘ugang’ da, mente vel Johansen.

Noe sånt).

Så døler er ikke som andre nordmenn, (fikk jeg inntrykk av, fra førstegangstjenesten).

Så jeg var nok litt skeptisk, når det gjaldt, denne dølen Kvehaugen, da.

Men jeg hadde også respekt for han.

For jeg husket, at Skjellum, (fra Vågå), kunne være veldig ‘hårsår’, når det gjaldt ting, som dialekten hans, osv.

(For vi var på samme lag, i store deler, av førstegangstjenesten).

Og Blekastad var sånn, at han ikke likte, å prate, om personlige ting, (noe vi ble bedt om, å snakke om, på et jobbsøker-kurs, da Blekastad og jeg, ble satt til å samarbeide/havna på samme gruppe, vel).

Så det var ikke sånn, at jeg maste mye, på Kvehaugen, om forskjellig, (må jeg si).

Hvis vi prata sammen, så var det mest, for å si hei, (i forbindelse med vaktskiftet), og for å bli enige om, hvordan arbeidet, i butikken, skulle gjøres, sånn at ikke butikken, skulle bli seende ‘bomba’ ut liksom, (for å si det sånn).

(Og da var det Kristian Kvehaugen, som ga innstrukser liksom.

Siden at det var han, som var ‘sjølveste’ butikksjefen, da.

For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Og det var også sånn, på leder-fest/møtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter), på begynnelsen, av 1997.

At Kristian Kvehaugen visste Irene Ottesten og meg, et bilde/fotografi, som han hadde, på veggen.

Og det var, av en gård, som lå, ‘der ingen skulle tru, at nokon kunne bu’, liksom.

(Oppe i Gudbrandsdalen, da).

Men den gården hadde han vel egentlig solgt, (lurer jeg på ihvertfall), fra det jeg fant, da jeg søkte, hos Nasjonalbiblioteket, (her om dagen).

Så hvorfor Kristian Kvehaugen viste Irene Ottesen og meg, det bilde, av slekts-gården.

Det veit jeg ikke.

Men da tulla han kanskje litt, da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Kristian Kvehaugen solgte visst slektsgården, i år 2000, (drøye tre år etter, det nevnte ledermøtet):

(Samme link som ovenfor).

PS 12.

På det samme leder-møtet, (eller om man skal si leder-festen), i 1997.

Så fortalte Kristian Kvehaugen, at han hadde, så høye telefonregninger, (husker jeg).

Og det var visst, fordi at han ringte mye, til sex-telefonen, (som det stod annonser for, i Dagbladet osv., vel), fortalte Kvehaugen.

(Noe sånt).

Så Kristian Kvehaugen var igjen ungkar, (etter å ha vært gift, med ei lærerinne Skarpsno, og fått tre unger, med henne), og hadde et kjedelig sex-liv, (må man vel si, at det virka som).

(Noe sånt).

Men når jeg ser, på dødsannonsen, til Kristian Kvehaugen, på nytt.

Så står det noe, om ei Kari-Lise der.

Og det må vel ha vært, en kjæreste, (som vel også, noen ganger, var innom Rimi Bjørndal, (på den tida, som Kristian Kvehaugen jobba der), sånn som jeg husker det, (selv om dette er en del år siden nå)), som Kristian Kvehaugen hadde, (men som han ikke bodde sammen med vel).

(Sånn som jeg forstår det, etter å ha jobba sammen, med Kristian Kvehaugen, fra 1996 til 1998.

Og fra å ha vært, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, i 1997).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Her er mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 14.

Denne ‘sex-telefon-pratinga’, til Kristian Kvehaugen, på det nevnte ledermøtet, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia), i 1997.

Det kan muligens ha vært, fordi at min assistent-kollega Irene Ottesen, også var med, på dette møtet, (eller om man skal si festen), tenker jeg nå.

Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, kanskje prøvde, å legge noe slags press, på Irene Ottesen.

For å få henne, til å ha sex, med han.

Siden at han liksom hadde, et så kjedelig sex-liv, da.

(Noe Kristian Kvehaugen vel gjorde et poeng av, da han nevnte, sine høye telefonregninger).

Men Kristian Kvehaugen fortalte vel ikke noe, om sitt forhold, til Kari-Lise, på dette ledermøtet, (sånn som jeg husker det).

Så det er mulig, at Kristian Kvehaugen, var en slags ‘kåt gris’, (eller ‘rundbrenner’), da.

Som ville ned i trusa, på alle damene, som han jobba sammen med.

Hva vet jeg.

(For jeg tror ikke at jeg selv, ville ha begynt, å prate om, mitt sex-liv, på den måten, på et ledermøte, for eksempel. (for å si det sånn).

Det var ikke sånn, at jeg prata med de ansatte, (på Rimi Kalbakken), om mitt sex-liv, på ledermøtene der, (for å si det sånn).

Da ble det vel egentlig, litt for personlig, vil vel kanskje mange mene.

Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 15.

Kristian Kvehaugen hadde visst også, ei hytte.

Så jeg, da jeg søkte, (om Kristian Kvehaugen), hos Nasjonalbiblioteket, på fredag.

(Det er mulig, at det var denne hytta, som det hang bilde av, på veggen, hjemme hos Kristian Kvehaugen, (på Munkelia/Lambertseter).

Det er jeg ikke helt sikker på.

For jeg satt bare, og så på det bildet, (etter at Kristian Kvehaugen, hadde pekt på det vel), fra min plass i sofaen, (jeg satt vel ovenfor Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen, sånn som jeg husker det).

(Og dette er, en del år siden nå).

Så jeg husker ikke det bildet, (av det ‘fjell-bygget’, til Kristian Kvehaugen), så bra da, (for å si det sånn).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 16.

Her er mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 17.

Her står det noe, om en ‘do’, men jeg tror nok, at dette egentlig, er snakk om, en hyttetomt, (hvis jeg skulle tippe):

(Samme link som ovenfor).

PS 18.

Her er mer om denne eiendommen:

http://www.luseterfritidsgrend.no/

PS 19.

Enda mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2016/07/fler-mobilbilder_30.html

PS 20.

Når det gjelder Stabburet-butikken, i Karl Johans gate, så var nok det antagelig, landets eneste Stabburet-butikk, (hvis jeg skulle tippe).

(Hvis de ikke hadde, lignende butikker, i andre store turist-byer, som Bergen og Trondheim, da.

Hva vet jeg).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 21.

Sel kommune, (hvor Kristian Kvehaugen hadde hytte), har bilde av Pillarguri, i kommune-våpenet:

https://no.wikipedia.org/wiki/Sel_(kommune)

PS 22.

I bildet øverst i blogg-posten, så kan man også se, at Rimi Karlsrud, (hvor det nå er Kiwi Karlsrud), har vært, en Rimi 500-butikk.

Og ikke så lenge etter, at jeg var ferdig, med førstegangstjenesten.

(Dette var vel på slutten av 1993 eller begynnelsen av 1994, en gang).

Så var det sånn, at jeg var med.

(Jeg jobbet blant annet med, å sette opp varer, etter planogram).

Da Rimi Karlsrud, ble gjort om, fra Rimi grunnsortiment, til Rimi mellomsortiment.

Så Rimi, de ‘stappa’ mer og mer varer, inn i noen ganske trange butikker da, (må man vel si).

Og min russekamerat Magne Winnem, (som var butikksjef, på Rimi Karlsrud, på den tida, som de gjorde om, til mellomsortiment der).

Han sa seinere, (på den tida, (dette var vel, i 1999), som det var snakk om, (fra min distriktsjef Jan Graarud), å gjøre om Rimi Nylænde, til mellomsortiment).

At han syntes, at: ‘Disse mellomsortiment-butikkene er så trange og upersonlige’.

(Noe sånt).

Så at det ble problemer, med å finne plass, i disse butikkene.

Når sortimentet økte fra 500 til 5000 varelinjer, (eller noe i den duren), var det vel.

Det er vel da ikke, så veldig rart kanskje, (må man vel si).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

30. juli 2016
johncons-blogg var den første norske publikasjonen, som publiserte identiteten, til terroristen, etter 22. juli-angrepene, (for fem år siden)

http://johncons-mirror.blogspot.no/2012/07/johncons-blogg-var-vel-forresten-det.html

PS.

Det kan virke som, at det også har gått noen rykter, (i timene etter terror-angrepet), om at Terje Sjølie og Tommy Tangen, hadde noe, med dette angrepet, å gjøre:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/07/mer-fra-statcounter.html

PS 2.

Her er mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 3.

Terje Sjølie, (som var min kollega, på Rimi Munkelia, (hvor jeg jobbet deltid), fra 1992 til 1994 vel), var ikke enig, i dette:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2011/07/mer-fra-terje-sjlie.html

PS 4.

Her er mer om dette:

(Samme link som ovenfor).

PS 5.

Grunnen til at jeg fikk opp søk, om Hoffsveien, på StatCounter, (se det første PS-et), kan forresten ha vært, at min stesøster Christell Humblen bodde, i nettopp Hoffsveien, på midten av 90-tallet, (og at jeg har blogget om dette, i tida før 2011).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 6.

Jeg har seinere også funnet ut, at min halvbror Axel Nicolai Thomassen, har jobbet i samme firma, som Breivik.

Dette var, på midten/slutten av 90-tallet, da min halvbror Axel hadde, en telefonsalg-jobb, hos et firma, som holdt til, like ved Vika Mat, (rundt hjørnet, for Saga kino).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2013/03/breivik-jobba-visst-samme-sted-som-axel.html

PS 8.

Axel nevnte en gang, (i min Rimi-leilighet, på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004), at på jobben hans, (hvor han jobba, som telefonselger), så var det en kar, som sa ‘fyllen’, (istedet for ‘fylla’).

Og da lurer jeg på, om Axel, kan ha prata, om Breivik.

Men hvorfor Axel gjorde et poeng av, (og lo litt), av Breivik.

Det veit jeg ikke.

Eller, Axel gjorde vel da narr, av Breivik, siden at Breivik var, fra Vestkanten.

(Noe sånt).

Men hvorfor Axel prata om dette, til meg, det veit jeg ikke.

(Hvor ville Axel, med denne ‘fyllen-pratinga’?

Axel var litt vag da, (må man vel si).

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

22. juli 2016
‘Discount-butikker’ er danskene, sitt navn, på kjeder som Kiwi og Rema. Magne Winnem, kalte disse butikkene, for noe lignende, av ‘nummer 2-butikker’, da han jobbet, som butikksjef, på Rimi Munkelia, i 1993, (husker jeg). Noe sånt. En kunde, på Rimi Langhus, kalte disse butikkene, for ‘kommunist/østblokk-butikker’, (en gang, på begynnelsen av 00-tallet), husker jeg

http://www.bt.dk/erhverv/kendt-supermarked-goer-klar-til-discountkrig-saadan-vil-de-vinde-kampen-om-dig

PS.

Discount-kjedene, i Danmark.

Det er forresten Netto, Fakta, Rema, Kiwi, Lidl og Aldi, (hvis jeg ikke tar helt feil).

(Noe sånt).

Og det finnes også, en Spar-kjede, som vel muligens også, må regnes med.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

Her er mer om dette:

https://da.wikipedia.org/wiki/Discountbutik

PS 3.

Det var derfor, at jeg syntes, (som jeg skrev om, på bloggen, for noen måneder siden), at det ville blitt feil, å la Rema, få overta Ica.

For Rema/Reitan har bare lavpris/discount-butikker, (med begrenset varesortiment og fokus på hurtig omsettelige varer).

Så i teorien ihvertfall, så ville det, muligens ødelegge, en god del, for de grisgrendte strøkene, i Norge.

Hvor folk da, ikke ville hatt, noen _vanlige_ butikker lenger, (men kun ‘nummer 2-butikker’), i nærheten, av hjemstedet.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 4.

Så man kan kanskje si, at nummer 2-butikkene, de snylter liksom, på nummer 1-butikkene.

Siden at man nok ikke, (uten at det blir som noe ‘gruff’, for folk), kan ha _bare_ nummer 2/discount-butikker.

Ethvert sted, med respekt for seg selv, må vel da, (i teorien ihvertfall), ha minst en nummer 1-butikk, (vel også kalt: ‘Supermarked’).

(Som Meny, Centra, Mega eller Coop Extra).

Noe sånt.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Og hvis Reitan/Rema, hadde fått kjøpt Ica.

Så ville nok, en del Ica supermarked-butikker, ha blitt, til Rema-butikker.

(For Reitan har jo bare Rema-kjeden.

Og ingen supermarked-kjede, liksom).

Men nå, som Ica-butikkene, har blitt, til Coop.

Så kan ‘lokalbefolkningen’, prøve å mase, på Coop/Norsk Butikkdrift.

Og høre, om de kan få en Mega eller Extra-butikk.

(Istedet for Prix-butikk).

Hvis det er langt, til nærmeste ‘supermarked-by/sted’.

Og hvis butikklokalet, er stort nok.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Man kan også si det, at VG.

De skviser de grisgrendte strøkene, i Norge.

Når de bare hyller Rema/Reitan.

I sin ‘Jugoslavia-handlekurv-pristest’.

For i England, så var det sånn, (husker jeg).

At ‘dedikerte snylter-kjeder’, som Aldi og Lidl, ofte ikke var med, i pris-sammenligningene.

(Det var ofte bare Asda, Tesco, Morrison og Sainsburys, som fikk være med.

Sånn som jeg husker det).

Men i Norge, så får den ‘dedikerte snylter-kjeden’ Rema være med.

Da skviser man supermarkedene, (i forhold til hvordan de gjør det, i England).

Og dette kan føre til, at noen steder, mister sine supermarkeder, (og ender opp, med å istedet ha, en discount/’østblokk’-butikk).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Her er mer om dette:

http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/09/hvordan-rimi-kunne-ha-banket-rema-i.html

PS 8.

I PS-et ovenfor, (som var noe jeg skrev om, på bloggen, ifjor).

Så skrev jeg, at Rimi kunne ha banket Rema, ved å ha Rimi supermarkeder og Rimi hypermarkeder.

Men så var det jo sånn, at mange folk sa det, at Rema og Rimi, var det samme, liksom.

Så dette hadde kanskje ikke funket, (som metode, for å liksom ‘banke’ Rema).

Men Kiwi begynner jo nå, (ihvertfall i Danmark), med Kiwi+.

(Som det står om øverst, i denne bloggposten).

Og Rema kan ikke begynne, med Rema+.

For Rema har ikke store nok distribusjonslagre.

(For de satser rendyrket, på discount-konseptet, med begrenset sortiment.

Og det har de gjort, i en årrekke.

Så hvis Rema skulle hatt Rema+, så måtte de nok, ha utvidet, både her og der, på sine grossist-lagre.

Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så hvis Kiwi fortsetter sånn, (med for eksempel Kiwi supermarkeder/hypermarkeder), i Norge.

Så må muligens Rema, bytte navn, til Kewa.

(Sånn at folk etterhvert, begynner å si, at Kiwi og Kewa, er det samme, liksom.

Noe sånt).

For å liksom ikke, få ‘bank’, av Kiwi, da.

(For å fleipe litt, (må man vel si).

Men likevel).

Så det blir artig, å se fremover, hva som skjer.

(Det er helt sikkert).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Samtidig med at det nok er sånn, (som jeg skrev om ovenfor).

At etterhvert sted, med respekt for seg selv, har ihvertfall et supermarked.

Så er det også sånn, at det er mer eller mindre umulig, (må man vel si), for noen ‘lokale folk’, å bare starte opp, et supermarked.

For alle grossistene, er nå eiet, av kjedene.

Så for grossistene, så vil et sånt supermarked, bli en konkurrent.

Og kjedene ønsker å ha høyest mulig markedsandel selv.

Så de er nok ikke interessert i, å ha så mange uavhengige butikker, med ‘på lasset’.

(Hvis jeg skulle tippe, ihvertfall).

Så hvor er den frie konkurransen her?

Nei, det kan man lure på, (mener jeg).

Her har vel Konkurransetilsynet sviktet, (i årenes løp), må man vel si.

(Mens dagligvarebransjen, har gjennomgått, sine ‘strukturelle endringer’, (eller hva man skal kalle det), og fått seg, et ‘integrert’ grossist-ledd.

Noe sånt).

Så her kan man nok, ikke bare si det sånn, at Rema må få lov til, å ha butikker, hvor de vil.

For det er egentlig ikke, fri konkurranse, på grossistleddet.

Så derfor, så kan man heller ikke late som, at det er fri konkurranse, på detaljistleddet.

Og derfor må Konkurransetilsynet, prøve å regulere det sånn, at Rema ikke får for mange av butikkene, i grisgrendte strøk, (siden at Reitan, ikke har en supermarked-kjede), mener jeg.

Ihvertfall hvis man skal følge teorien, fra Wikipedia-artikkelen ovenfor.

Hvor det står om, hva som kjennetegner disse ‘discount-butikkene’.

Og hvor det forklares om, at dette _ikke_ er snakk om, ‘vanlige’ butikker/supermarkeder.

For eksempel, så er det nesten umulig, å få inn, en vare, (som kundene etterlyser), i en sånn ‘nummer 2-butikk’.

(Husker jeg, fra min tid, som Rimi-leder.

Noe jeg jobbet som, fra 1994 til 2004).

For det begrensede sortimentet, skal være likt, i alle kjedens butikker, da.

Og da må en annen vare ut, før en ny vare, kommer inn.

Så disse ‘discount’/’nummer 2’-butikkene, gjør nok også sitt til, at små leverandører, liksom føler ‘gruff”, når det gjelder dagens situasjon, (i Norge), i dagligvarebransjen.

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Jeg kan også ta med om det, at Rimi, var nesten besatt av, å ha, flere egne merkevarer.

(Noe sånt).

Og det samme, er vel dagens aktører, (som Rema, Kiwi og Prix).

Så på kjedene sine hovedkontor, så driver nok folk, med mye rart, (vil jeg nok tippe på).

Og dess mer ‘rart’, som kjedene driver med.

Dess mindre tid, får de vel, (for å si det sånn), til å drive, med kundeservice, (og det å ta klager osv., på alvor).

(Har jeg ihvertfall tenkt, nå i det siste).

‘Det enkle, er ofte det beste’, sier Rema, i en reklame.

Men er det virkelig enklere, å lage ‘alle’ varene selv, istedet for å bare kjøpe de, fra en leverandør.

Hm, (må man vel nesten si da).

(Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Dette med egne merkevarer.

Det kjenner jeg forresten litt til, fra da jeg jobbet, for min fars slekt, sin møbelfabrikk/forretning, Strømm Trevare, under oppveksten, (på 70 og 80-tallet).

(Min far leverte trevare-senger, direkte fra produsent.

Og jeg var ofte med, og leverte disse sengene, (hovedsakelig i Oslo-området), på 70/80-tallet).

Vi hadde, (husker jeg, at min far fortalte meg, en gang, nede på verkstedet).

En veldig norsk/norrøn, (vil jeg ihvertfall tippe på), dobbeltseng.

(Dette var vel antagelig, en kane-seng, (som jeg mistenker, at er den mest ‘norske’, av dobbelt-seng-typene, som faren min og dem lagde).

Noe sånt).

Og denne ‘norske/norrøne’ dobbeltsenga, den het: ‘Gyda’, (som viking-kona, i tegneserien Hårek), mener jeg å huske.

Men hva køyesenga vår/dems het, det husker jeg ikke.

Det er mulig, at den senga ikke hadde noe merkenavn, (for alt hva jeg vet).

Men det var nok ikke sånn, at min far og dem, tok dette, med merkenavn, så veldig alvorlig.

Så det var nok ikke sånn, at denne senga, (‘Gyda’), ble registrert, som et ‘offisielt’ varemerke, (som ‘Coca-Cola’, for eksempel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

18. mars 2016
Er det arbeiderklassen som tuller

Det som jeg tenkte på, da jeg våkna, i dag.

Er at det med safta, på Rema Fredensborg.

(Det at de bruker brus-industrien sin emballasje, liksom).

Det minnet meg om, at jeg hadde EMV-brus, (EMV betyr (Rimi sine) egne merkevarer), i brus-kasser, på Rimi Lambertseter.

(Da jeg jobba, som butikksjef der, fra 1998 til 2000).

Og da stod det et tårn liksom der, med gule 1.5 liters bruskasser.

(Og Rimi brukte også de bruskassene, til kampanjer.

For de hadde noe som kaltes kasse-skjørt.

Og det var rød papp, (med Rimi-logo på), som skulle tres, utenpå store, gule brus-kasser, (for 1.5 liters brus), da).

Og det minner meg på.

At Magne Winnem, var landets yngste Rimi-butikksjef, i sin tid.

(Noe hans far, sa i hans bryllup, (hvor jeg var forlover), husker jeg).

Og da.

(Etter at Winnem ble landets yngste Rimi-butikksjef).

Så inviterte Winnem meg, til å besøke han, i butikken hans, (på Rimi Munkelia), da.

Og da, så viste Winnem meg brus-avdelinga der, (som jeg har skrevet om tidligere, på blogg og i memoarer), vel.

Og dette var i 1991.

Og der skulle jeg egentlig bli butikksjef, i 1998.

Men så ble det Rimi Lambertseter, istedet.

Og da var det tull med brusen, husker jeg.

‘Audi-Monika’, (som var Winnem sin assistent, i 1991, vel), hadde vært butikksjef før meg, på Rimi Lambertseter.

Og hu hadde fyllt opp inngangspartiet, med halvpaller, med EMV-brus.

Så det hindret innsynet, i butikken, da.

Og på et jobbintervju, som jeg var på, på Rimi Klemetsrud, i 1994, (var det vel).

(Det var den dagen Johan Jørgen Holst døde, mener jeg å huske).

Så var det noe, med en far, på pause-rommet, husker jeg.

Så dette kan være, at noen innen Rimi, (og muligens også innen Coop, siden at Rimi Klemetsrud-butikksjefen Rune Løvdahl, hadde jobbet, i Coop, før han begynte, i Rimi).

Ikke likte det, at jeg besøkte Winnem, på Rimi Munkelia.

Hvem vet.

Hm.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Men så kan man lure på.

Hvorfor inviterte Magne Winnem meg, til å besøke han, på Rimi Munkelia?

Jeg jobba, på den her tida, på Matland/OBS Triaden, i Lørenskog.

Og det var jo en konkurrent, (til Rimi), må man vel si.

Jeg skjønte vel egentlig ikke poenget helt, med dette besøket selv.

Det er mulig.

Det var som noe sosialt da, at jeg var som en slags støttekontakt, for Winnem, kan man vel kanskje si.

At Winnem ville ha skryt, liksom.

Hva vet jeg.

Så sånn var muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Men det blir vel ihvertfall en interessant diskusjon.

Er det greit, å be kamerater, om å besøke en, på jobb?

I ‘gamle dager’, (mens jeg bodde i Oslo, hvor jeg bodde, fra 1989 til 2004).

Så kunne jeg diskutere sånne her ‘handel og kontor-ting’, med Magne Winnem.

Men han gjemmer seg liksom nå, (må man vel si), av en eller annen grunn.

(Etter at jeg begynte å blogge osv., i 2007).

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Nå har jeg skrevet om dette, på blogg, tidligere.

Og Winnem var sånn, (ifølge vår medruss Raymond fra Drammen), at han alltid fant på mye rart.

Så det ble kanskje litt mye, til tider.

Så jeg glemte kanskje, å spørre så grundig alltid, angående Winnem sine forslag, til ting vi skulle gjøre.

(Det var ikke bare det, at Winnem ville, at jeg skulle besøke han, på jobb.

Det var også sånn, at Winnem dro meg med, til Unge Høyre, (i Høyres Hus, i Stortingsgata).

Og også på en generalforsamling, i et aksjefond, (hvor han hadde aksjer).

Og dette var på rundt den samme tida, (nemlig på begynnelsen av 90-tallet), da).

Men hvorfor Winnem fant på så mye rart, (som han ville ha med meg på), det veit jeg ikke.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Men Winnem var også ‘sånn’, da vi gikk i samme klasse, på handel og kontor.

Han ville at vi skulle inspisere matbutikker, (i Drammen sentrum), i storefri, liksom.

Så dette var noe handel og kontor-greier, må jeg si.

Eller, vi gikk jo, på datalinja.

Men det var jo egentlig dataøkonom-linja.

Så om dette var noe handel og kontor/økonom-greier, (fra Winnem), da.

(Noe sånt).

Og vi jobba jo også begge, i matbutikker.

(Winnem jobba, (som leder), på en Rimi-butikk, i Asker.

Og jeg jobba, på CC Storkjøp, i Drammen, (hvor jeg var utvekslingselev, dette skoleåret, da)).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Men jeg husker det, fra russeåret, (på Gjerdes videregående), i Drammen.

At de fleste, i klassen vår, (inkludert meg selv), ønsket å studere, etter at vi var ferdige, med tolv års skolegang.

Men ikke Winnem, da.

Han ville jobbe, som Rimi-leder, (husker jeg).

Så det var kanskje sånn, at Winnem følte seg litt ‘noldus’.

Siden at ‘alle de andre’, liksom skulle studere, da.

Og at han derfor, ønsket å henge litt sammen med meg, som gikk, på NHI osv., da.

Det er mulig.

Men i Rimi, så var det veldig få, som hadde, høyere utdannelse, (som NHI jo er), husker jeg.

Så det er kanskje sånn, at butikkfolk, (både her og der), føler seg litt ‘noldus’, når de møter meg, som har gått, på NHI osv., da.

(Hva vet jeg).

Og at de derfor, tuller med meg, i butikkene osv., da.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Men da Winnem ville, at han og jeg, skulle inspisere en matbutikk, (i Gågata), i Drammen sentrum, (skoleåret 1988/89).

Så syntes jeg, at dette, virka litt merkelig.

(At vi skulle inspisere, en matbutikk, som ingen av oss jobba i, liksom).

Men da var det sånn, at Winnem bare smilte litt kanskje, og ikke ville forklare, da.

(Noe sånt).

Så Winnem kan være litt hemmelighetsfull, (vil jeg si).

Så Winnem er kanskje litt som et mysterium, (noen ganger), må man vel kanskje si.

(Noe sånt).

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

18. oktober 2015
Mer om verv

25. september 2015
Hvordan Rimi kunne ha ‘banket’ Rema, i Norge

Jeg har tidligere skrevet om, (på bloggen), at Rema bare har nummer to-butikker.

(Da siterer jeg egentlig min tidligere klassekamerat Magne Winnem.

Som sa noe lignende, (som min butikksjef), en gang, (til en kunde, husker jeg), på Rimi Munkelia, (hvor jeg jobbet deltid, fra desember 1992 til sommeren 1994).

I England, så har kjeder som Tesco og Sainsburys, forskjellige størrelser, på butikkene.

Og størrelsene går opp, til ‘super-stores’, (altså hypermarkeder).

Hakon/Ica, (som eide Rimi), eide også Ica supermarkeder og Maxi-hypermarkeder, (mener jeg å huske).

Hvis Rimi hadde gjort, som Tesco og Sainsburys, (i England).

Så kunne de hatt Rimi-matbutikker, Rimi-supermarkeder og Rimi-hypermarkeder.

Da hadde Rema fått bank, (må man vel si), siden at de, ikke har noen supermarkeder eller hypermarkeder.

Kanskje dette med ‘nummer to-butikker’, er enklere å forstå da, tenkte jeg.

(Når jeg forklarer om det, på denne måten).

Hvem vet.

Så sånn er muligens det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS.

Og grunnen til, at Rema ikke kunne hatt hypermarkeder.

Det er fordi, at Rema har små grossist-lagre, (må man vel si), med kun plass, til et par tusen varelinjer, vel.

Så Rema måtte nok da, ha brukt mye tid og penger, på grossist-lagrene sine, osv.

Før de kunne ha startet, med hypermarkeder.

Og da ville kanskje prisene ha steget, på Rema.

For Rema har bare ‘østblokk-butikker’, (eller ‘nummer to-butikker’), da.

Og den enkelte kunde, bryr seg kanskje ikke så mye, om det.

(Folk som bor i Oslo, for eksempel).

Men ute på landet, så vil folk kanskje gjerne ha, en butikk, som har større sortement, enn en ‘østblokk-butikk’, da.

(Sånn at de slipper, å dra inn til byen, hver dag, for å handle, liksom.

Noe sånt).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 2.

Hvis jeg skal ta det, ‘med teskje’.

Så kan faktisk Coop, fortsatt ‘banke’ Rema, på denne måten.

(Og det kan også ‘Jo-Jo’, som har Kiwi, Meny og Centra, osv.).

Coop eier nå Rimi-navnet, (sånn som jeg har forstått det).

Og de kan bytte navn, på Mega-supermarkedene, til Rimi supermarkeder.

Og de kan også bytte navn, på OBS-hypermarkedene, til Rimi hypermarkeder.

Og da ville Rema sett kjedelige ut, (må man vel si).

Siden at det bare hadde små butikker.

(Noe sånt).

Eller, man kan bytte ut Rimi med Prix her.

Og så ha Prix matbutikker, Prix supermarkeder og Prix hypermarkeder.

Da ville kanskje kundene lurt på, om ikke Rema også, skulle begynne, med hypermarkeder.

(Noe sånt).

Og vi kan også forestille oss, at ‘Jo-Jo’, gjorde noe lignende.

Og hadde Kiwi matbutikker, Kiwi supermarkeder og Kiwi hypermarkeder.

(For Jo-Jo/Asko, har store grossistlagre.

Så det ville de ganske enkelt ha klart, vil jeg nok tippe på).

Vi får da Rimi/Prix hypermarkeder, Rimi/Prix supermarkeder og Rimi/Prix matbutikker.

Og Kiwi hypermarkeder, Kiwi supermarkeder og Kiwi matbutikker.

Og Rema?

De ville fortsatt bare hatt vanlige matbutikker, (for de har så små grossistlagre, sammenlignet med Coop og Jo-Jo/Asko).

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

16. september 2015
Og enda mer om kurs

PS.

Her er mer om Ihne Vagmo:

http://www.dagbladet.no/kultur/2000/04/09/200606.html

PS 2.

Her er mer om Terje Sjølie:

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/vil-bli-kvitt-nynazist-stempelet/a/101136/

14. september 2015
Denne Narvesen-kiosken, var det, som jeg gikk inn på, en dag, i sommerferien min, sommeren 1997. Jeg hadde nettopp lastet ned, mine første mp3-filer, (blant annet en sang, som het ‘Around the world’ vel, som jeg spilte for Magne Winnem, (over telefonen), husker jeg). Og jeg skulle kjøpe nytt lydkort, var det vel, til PC-en min. Og derfor, så hadde jeg gått, fra Rimi-hybelen min, på St. Hanshaugen, og ned, til Torggata. (Jeg hadde vel tenkt meg, på Komplett, i Møllergata, men jeg lurer på om jeg heller endte opp, på Clas Ohlson, i Torggata, og kjøpte lydkort). På veien, så gikk jeg innom, denne Narvesen-kiosken, (og kjøpte et internett-magasin, husker jeg. (Magne Winnem hadde internett-pocketbøker og sånt, i 1995/96)). Da jeg gikk inn i denne kiosken, så fikk jeg litt sjokk. For der, (rett fram, når jeg gikk inn døra), så satt Terje Sjølie, (fra Rimi Munkelia), i boot boys-uniform, (eller noe sånt noe), i en trapp, (så han og vennene hans, sperret passasjen, mellom Narvesen-kiosken og Glassmagasinet, vil jeg si). Terje Sjølie hang der sammen med to-tre andre kortvokste nazister, (må man vel kalle dem), hvorav en var ei nazi-berte, i slutten av tenårene, (eller noe sånt noe). Terje Sjølie, sa ikke noe til meg, (men bare glante på meg, da jeg gikk inn døra). Leif Jørgensen, (som var butikk-leder, på Rimi Munkelia), hadde sagt til meg det, (en gang, som jeg jobbet, på Rimi Munkelia, hvor jeg jobbet, fra desember 1992 til våren/sommeren 1994), at Terje Sjølie, var på ‘blåbussen’, (noe jeg ikke hadde hørt om før), i VIF-miljøet. Og jeg husker også det, at Terje Sjølie, ville se en treningskamp, (i fotball), mellom Norge og Brasil, (den kampen, som fikk Tore Andre Flo, til å få klengenavnet ‘Flonaldo’), istedet for å være med på assisterende butikksjef-båttur, våren 1997, (var det vel). Så jeg så på Terje Sjølie, som litt rar, fra før av, men visste vel ikke det, at han var nazist, men husker han som det, etter denne ‘Narvesen-episoden’

PS.

Her er mer om dette:

PS 2.

Og da jeg spilte denne sangen, (på telefonen), for Magne Winnem.

(For å demonstrere, den da nye mp3-teknologien, for han).

Så sa Winnem det, at den sangen, hadde litt dårlig kvalitet, på begynnelsen.

Men den sangen, er jo sånn, på YouTube og.

Så det er bare sangen som er sånn liksom, (av en eller annen grunn).

Så det ble litt dumt, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Grunnen til at jeg lastet ned, den Daft Punk-sangen, i 1997.

Det var ikke fordi, at jeg var fan, av Daft Punk.

(For de hadde jeg aldri hørt om før, må jeg innrømme).

Men jeg syntes det, at den nye mp3-teknologien.

(Som folk chattet om, på irc, osv.).

Virket spennende, (eller fascinerende), da.

For jeg var interessert, i både data og musikk.

Og at det gikk an, å komprimere musikkfiler såpass mye, at man kunne laste de ned, (uten å bruke alt for lang tid), over en vanlig telefon-linje.

Og at musikken da fortsatt hadde CD-kvalitet, (mer eller mindre).

Det syntes jeg, at hørtes veldig kult ut da, (må jeg si), i 1997, (da modemene, var veldig trege, sammenlignet med dagens standarder, når det gjelder internett-linjer, osv.).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

3. september 2015