johncons

Stikkord: Rimi Nylænde

  • Mer fra Norge

    På torsdag 15. august, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Mye rot på Kiwi Sorgenfrigata:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    PS 4.

    Da jeg jobba, på Rimi Nylænde, som vanlig butikkmedarbeider, (noe jeg jobba som fra høsten 1993 til sommeren 1994, (da jeg begynte som leder)).

    Så var det sånn, at assisterende butikksjef Hilde.

    Hu sa en gang, på et personalmøte.

    At vi ansatte, skulle rydde bort handlevogner med papp, hvis noen kolleger, hadde glemt igjen noen sånne vogner, mens de rydda hyller, for eksempel, (tidligere på dagen).

    Og det var for at det ikke skulle bli trangt og jævlig, for kundene, å handle, i butikken.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Og derfra, så kan man vel tolke det som, at at alt det ‘skrotet’, (tomkasse, handelkurver med småvarer, pappeske, og halvpall med mineralvann som er feilplassert, (og som egentlig skulle stått i mineralvann-avdelinga vel)).

    De nevnte tingene burde da også vært fjernet/ryddet, (av de ansatte), må man vel si.

    (At småvarene står i to handlekurver forresten, (som man kan se i det første PS-et).

    Da lurer jeg på om de varene er fra en annen butikk, eller noe lignende.

    For butikkfolk pleide å sette aktivitets-rester osv., oppi banankasser, (for eksempel).

    Og så sette banankassa oppå topphylla.

    Og så tar de kanskje ned den esken, når de rydder topphylla, (noen uker/måneder seinere).

    Og så ser de om det da er plass i hylla, til varene i banankassa.

    (For å si det sånn).

    Men handlekurver er liksom ment for kundene, vil jeg si.

    Så å sette aktivitets-rester i handlekurver, (og så sette handlekurvene oppå topphylla, (som det kanskje kan virke som at har skjedd her, før de så har tatt ned handlekurvene igjen, for eksempel)), det er litt ukonvensjonelt, vil jeg nesten si.

    Noe sånt).

    Tomkassen bruker de kanskje til å stå på.

    Men den kunne kanskje stått oppå topphylla, når den ikke ble brukt.

    Og det samme med handlekurvene med småvarer.

    (Dette er noe som en ansatt har gått fra, (kan det virke som).

    De har kanskje drevet med småvarer, innimellom at de har sitti i kassa, (tidligere på dagen).

    Og så har de telt kassa klokka 16, (og gått hjem).

    Uten å rydde ferdig ‘skrotet’ sitt, da.

    For å si det sånn).

    Og de Farris-brettene/pakkene/trauene/mange-pakkene.

    De burde vel ha stått inne på lageret, hvis de ikke får plass, i brus-avdelinga.

    De selger ikke så mye, sånn som de står, på bildet, ihvertfall.

    For mange-pakningene er ikke åpnet.

    Og i den lave høyden, så selger det mye mindre, enn hvis varene står i skulderhøyde, for eksempel.

    Og uten pris-plakat, så selger det enda mindre.

    Og det ser også ‘russisk’ ut, når halvpallen er så tom.

    (Man kan også se at halvpallen står litt skeivt.

    Og det kan muligens være fordi at noen har kommet borti halvpallen, (med en handlevogn, (eller jekketralle), for eksempel).

    Og så har aktiviteten/’rotet’ flytta på seg, siden at det er så lite varer/vekt, oppå halvpallen, da.

    For å si det sånn).

    Og er det virkelig aktivitetsplass, der Farris-en står.

    Da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (fra 1998 til 2002), så hadde vi faste aktivitetsplasser, (på egnede steder, i butikken, og når vi skulle velge hvor de faste aktivitetsplassene skulle være, så måtte vi tenke på sånt som at det ikke skulle bli for trangt for kundene, å gå forbi, osv).

    Det er kanskje sånn, at Ringnes, har vært, (og stabla opp varer), på Kiwi Sorgenfrigata.

    Også har de glemt å rydde ordentlig etter seg, da.

    For å si det sånn.

    Og det samme med Henning-Olsen Is, muligens.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Han ‘rørleggeren’ i kassa, blogga jeg om, i forrige ‘Mer fra Norge’.

    Og det var sånn, (husker jeg).

    At han ‘rørleggeren’ snakka engelsk med en kunde, (ei gammel dame, et stykke før meg i køen).

    Og da snakka han ‘rørleggeren’ litt merkelig, (husker jeg).

    Han bare oversatte fra norsk til engelsk.

    Ord for ord, liksom.

    (Men med bra uttale, osv.).

    Og det er ikke å snakke engelsk, (vil jeg si).

    Det virka som noe tull, (vil jeg si).

    For når man snakker engelsk, så er det gjengs, å være mer høflig, enn når man snakker norsk.

    ‘Don’t forget the please’, lærte vi vel, (det var vel ei engelsk butikkdame som sa det), på språkreise, til Weymouth, sommeren 1986.

    Man skal si ‘yes please’ og ‘no thanks’, i England.

    Men i Norge så sier vi kanskje bare ‘ja’ og ‘nei’.

    Så når man da oversetter ord for ord, fra norsk til engelsk.

    Så blir det uhøflig på engelsk, (vil jeg si).

    Så det reagerte jeg litt på, (når det gjaldt han ‘rørleggeren’), husker jeg.

    Så dette var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da jeg jobba, i Rimi, (noe jeg gjorde fra 1992 til 2004).

    Så kjøpte jeg meg, et tynt belte, (på tilbud, til 20-30 kroner vel, på Hennes & Mauritz Oslo City), som jeg kun brukte, (til arbeidsbuksene mine), på jobb.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og et lignende belte, burde kanskje også han ‘rørleggeren’ ha skaffa seg.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Jeg la varene mine, på frambåndet.

    Og etter meg, (i køen), så dukka det opp, en ekkel asiat, (var det vel), med en tynn v-genser, uten noe under.

    Og han begynte, å flytte på varene mine, (på frambåndet).

    (Det var ei som skulle kjøpe snus vel, (og som ble spurt om legitimasjon), før meg i køen.

    Og derfor så begynte jeg ikke å legge opp varene, nærme han ‘rørleggeren’, da.

    For å si det sånn).

    Så det var rimelig ekkelt, (må jeg si).

    (At han eldre/homsete asiaten, dreiv og kåla, med varene mine.

    For å si det sånn).

    Så det var muligens noe slags gateteater, (eller noe lignende), hvis jeg skulle tippe.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Enda mer om dette:

    PS 11.

    Det er også, veldig ‘mongo’, (må man vel si).

    Å ha varer, (som på bildet ovenfor), mellom kassene og utgangen.

    Hva tenker butikkfolka på da, (kan man kanskje lure på).

    Er det at de prøver å lokke folk til å stjele, (kan man kanskje lure på).

    Hm.

    Det vil vel skape kaos ofte, hvis folk begynner å snu, etter å ha vært i kassa, for å kjøpe en ting til.

    (Ihvertfall hvis det er snakk om ‘Olga på 90 år-folk’.

    Som de sa, (istedet for Ola Nordmann for eksempel), på Rimi Kalbakken, (hvor jeg jobba, fra høsten 2000 til våren 2001)).

    Da kødder butikkene med folk.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det at det står sykler med reklame for et vekter-firma, på utstilling, (nå og da), i inngangspartiet, til denne Kiwi-butikken.

    Det har jeg blogget om, mange ganger tidligere.

    Og som jeg blogget om, i forrige ‘Mer fra Norge’.

    Så spurte jeg ‘rørleggeren’, om det sykkelstativet, kun var for vektere.

    Og det klarte ikke ‘rørleggeren’ å svare på.

    (Og det var heller ikke sånn, at ‘rørleggeren’ ropte opp en leder, på callinga, (og spurte om dette).

    Sånn som vi ville ha gjort, i Rimi.

    Hvor jeg jobba fra 1992 til 2004).

    Så at jeg, som har jobba en mannsalder, i butikk, (fra 1988 til 2004), blir fremmedgjort, (av disse nevnte vekter-syklene).

    (Og ikke skjønner poenget).

    Da er det noe rimelig merkelig, som foregår, (tørr jeg nesten å si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra høsten 1990 til høsten 1992).

    Så var det sånn, (det var vel Eivind Thorstad som håndhevet dette).

    At vaskefolka, ikke fikk lov til, å begynne å vaske gulvet, i butikken, før alle kundene, hadde gått.

    Og dette har jeg blogget om mange ganger, (i årenes løp), om at det syndes mot, i ‘våre dager’.

    Og på Rema Sporveisgata.

    Så tok dette ‘synderiet’ helt av, (må jeg si).

    Jeg stod i selvbetjeningskassa, og slo inn varene mine.

    Og en slags ‘mafiso-aktig’ kar, (muligens fra eks-Jugoslavia, eller noe lignende), kjørte meg nesten ned.

    Jeg måtte rømme, fra der jeg stod, og slo inn varene.

    Siden at denne mafisoen plutselig kom kjørende rett mot meg.

    (For å si det sånn).

    Så det var jo som noe som oste av kunde/menneske-forakt og mafia, (må jeg si).

    Disse som driver denne butikken, eier ikke et eneste ‘kundeservice-gen’, (kan det virke som).

    Så denne butikken burde muligens ha vært stengt.

    (Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Det butikken må gjøre.

    Hvis vaske-folka vasker der, mens det er kunder i butikken.

    Det er, (husker jeg, fra min tid, som Rimi-leder).

    At de må bytte vaskefirma.

    Og så heller få et vaske-firma, som de kan ha, en dialog med.

    Sånn at det ikke skjer, at noen innvandrere, (som kanskje kommer rett fra jungelen liksom, eller er eks-soldater fra en krig i en annen verdensdel), vasker i butikken, mens det er kunder der.

    Dette må vaskefirmaet forklare om, til sine ansatte, (på et eller annet språk).

    For alle norske butikkledere, er kanskje ikke like tapre, som Eivind Thorstad.

    Så de tørr kanskje ikke, å håndheve, (mot skumle muslimer osv.), at disse må vente med, å begynne å vaske butikken, til at kundene har gjort seg ferdige, i butikk-lokalet.

    (For å si det sånn).

    Og disse utlendingene som vasker, har ofte dårlig norsk-kunnskaper.

    Så det kan være vanskelig, (som butikkleder), å føre, en normal/fruktbar samtale med de, (vil jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    I Rimi, så var det distriktsjefene, som pleide å ansette vaskefirma, (sånn som jeg husker det).

    Så det var de, som hadde en eventuell dialog, med vaskefirmaet ofte.

    (Vil jeg si).

    Og jeg har ikke jobbet som distriktsjef.

    Da hadde jeg kanskje visst mer om vaskebransjen, (for å si det sånn).

    For jeg lærte ikke, som Rimi-leder, hvilken instruks, som vaske-folka hadde, angående når de skulle vaske, osv.

    Det er mulig at vaskefirmaet ba vaske-folka om å vaske, under åpningstida, i noen butikker.

    Sånn at de rakk flere butikker, per dag.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Min tidligere klassekamerat, (og Rimi-butikksjef), Magne Winnem.

    Han ble til slutt så lei av vaske-folk, (fra vaske-firmaet ISS).

    At han fikk sin kusine Kristin Dobinson, til å vaske gulvet, på Rimi Munkelia.

    (Dette var mens jeg avtjente førstegangstjenesten, (noe jeg gjorde fra juli 1992 til juni 1993), og mens jeg jobba annenhver lørdag på Rimi Munkelia, (noe jeg gjorde fra desember 1992).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Etter at jeg gikk tilbake til selvbetjeningskassa igjen.

    Så skjedde det, at den kassa, slo inn to med Mariekjeks, (jeg har blitt matforgifta av First Price-nudler fra Kiwi St. Olavs Plass, (noe jeg har blogget om tidligere), så jeg prøver å finne forskjellige andre ting å spise, (til brunsj), enn nudler, for å si det sånn).

    Og noe lignende skjedde visst samtidig, i en annen kasse.

    (Så det var kanskje noe feil, med datasystemet, til Rema.

    Hva vet jeg).

    Med det paret, som man ser i bakgrunnen, på bildet, i PS 15.

    De ropte på en Rema-neger.

    (På en eller annen måte).

    Og han unge negeren, måtte jeg også be om hjelp fra, for å slå bort, en av Mariekjeks-pakkene.

    (For å si det sånn).

    Jeg holdt på å bare gå bort, til en annen kasse.

    (For å slippe en klam episode, liksom.

    Må man vel kalle det).

    Men da stod han i oransje skjorte, og sperra veien for meg, (må jeg si).

    (For han stod da i kassa ved siden av min, (må man vel si), uten å handle noen varer.

    Mens dama hans stod i kassa bak meg, (og slo inn varene dems)).

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Siden at disse, brukte to kasser samtidig, (selv om de bare slo inn på en kasse).

    For å si det sånn).

    Og han med oransje skjorte, svirra liksom rundt der og.

    Så det var liksom ikke aktuelt, å gå til, den fjerde kassa heller, (for å si det sånn).

    (Noe som kanskje hadde vært mindre klamt, (enn å be han negeren om hjelp).

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Her er mer om dette:

    PS 21.

    Etter at Rema-negeren slo ut, den ene pakka, med Mariekjeks.

    Så kom det etterhvert ut to lapper.

    (En vanlig kvittering.

    Og en annen lapp, som det stod: ‘KORREKSJONS GJENPART’ på).

    Og negeren tok ingen av lappene.

    (For han hadde da forsvunnet).

    Så det endte med at jeg tok med begge lappene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Det var også trangt og jævlig, å handle, i denne butikken:

    PS 23.
    På Majostua t-banestasjon.
    Så var fem av fem stemplingsautomater, (eller ‘validatorer’ som de visst heter i våre dager), ute av drift.

    Så det var muligens noe slags gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    Jeg tror neppe, at noe lignende noen gang skjedde, med de gammeldagse stemplingsautomatene, (på 80/90-tallet).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Her er mer om dette:

    PS 25.

    Enda mer om dette:

    PS 26.

    Og enda mer om dette:

    PS 27.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 28.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 29.

    Det var så mange folk, på t-banen hjem, (klokka 23 om kvelden), at man kunne lure på, om Sissel Kyrkjebø, hadde hatt gratis kvelds-konsert, i Spikersuppa, (eller noe lignende):

    PS 30.

    Enda mer om dette:

    PS 31.

    Grunnen til at jeg husker, at Eivind Thorstad pleide å nekte vaskefolka, (to voksne pakistanere vel), å vaske butikken, før alle kundene var ute av lokalet.

    (På Matland/OBS Triaden).

    Det var fordi at jeg på den tida, (det kan vel ha vært på fredagene, studieåret 1991/92), fikk i oppdrag, av vakthavende kassaleder, (ofte Carmen vel), å sette tilbake varene i gjenglemt-vogna, (ved stengetid).

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Alt av retur og gjenglemte varer, (som ikke var frys/kjøl), stod i en handlevogn, ved kassaleder-bua.

    (Hvis noen glemte igjen frys/kjøl, så ropte kassafolka på en fra gølvet.

    Som så satt tilbake varen, (etter at man først skrev opp varen, i en såkalt glemmebok)).

    Og like før stengetid, så ville Carmen, (eller Helene eller Liss, (eller ‘den femte kassalederen’)), ofte be meg om å sette tilbake varene, i gjenglemt-vogna.

    Og hvis noe var brekkasje, (av varene oppi gjenglemt-vogna), så skulle de varene, inn på lageret, (i en brekkasje-hylle der, (som på CC Storkjøp i Drammen), var det vel).

    (Og hvis varene var hele/fine, så skulle de tilbake igjen, i hylla.

    For å si det sånn).

    Og gulvvask-maskinene, de stod, inne på lageret, (ikke så langt fra brekkasje-hylla).

    Så derfor fikk jeg med meg, en del, av det som skjedde, utafor lageret, (på OBS Triaden), enkelte dager, som jeg jobba, i kassa, (jeg jobba også i ferskvareavdelingen på lørdager det studieåret), for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Hu femte kassalederen, (ei i 20-åra med lyst hår vel), som kom fra OBS Lillestrøm, (var det vel).

    (Etter at Annie, Helene og Carmen slutta).

    Hu het muligens Hege, (tenker jeg nå).

    Men jeg tørr ikke å si det helt sikkert.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Hu Hege, (eller hva hu het), var vel forresten, den sjuende kassalederen egentlig.

    (Og ikke den femte).

    For Marit og jeg, var også kassaledere, (i noen få dager), i forbindelse med at Carmen slutta.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så Annie, Helene, Carmen, Liss, Marit, meg og Hege (eller hva hu het), var kassaledere, da.

    (For å si det sånn).

    Og så ble vel Brit Gagnås også kassaleder der, like etter at hu Hege begynte der, (studieåret 1991/92).

    (Noe sånt).

    Men jeg gikk på NHI, så jeg hadde egentlig ikke som mål, å bli leder, på OBS.

    Det var for å finansiere studier, (først og fremst), at jeg jobba der, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Nå er ikke jeg noe fagforening, (eller noe lignende), så jeg vet ikke hvor mye jeg burde blande meg opp i dette

    PS.

    Det er forresten ikke første gang, som noen har klaget til meg, om Jon Bekkevoll.

    Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som, fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var jeg, på et butikksjef-møte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.

    Og det møtet var i regi, av Rimi-regionsjef Jon Bekkevoll.

    Og noen måneder etter at jeg ble butikksjef.

    Så ble min Rimi Bjørndal-kollega Thomas Kvehaugen, (sønn av Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen), også butikksjef.

    (Thomas Kvehaugen ble butikksjef på Rimi Nylænde sin nabobutikk Rimi Munkelia.

    Og der hadde jeg jobba deltid, i 1993 og 1994, (ved siden av førstegangstjenesten, blant annet).

    Så det hang visst et bilde av meg, fra Osloløpet i 1993, på spiserommet der.

    Ifølge Thomas Kvehaugen).

    Og Thomas Kvehaugen begynte også å ‘sippe’, om Jon Bekkevoll.

    Jon Bekkevoll stod utafor møtelokalet, (et slags bomberom), og trykte alle butikksjefene hardt i hånda, på ‘Donald Trump-vis’, da de dukka opp der.

    Så Thomas Kvehaugen ble skremt, av Jon Bekkevoll, (virka det som).

    (Selv om Thomas Kvehaugen var mer vag, enn han fra Fredrikstad, som skriver på Facebook, øverst i bloggposten.

    Men Thomas Kvehaugen sa dette, inne i selve møtelokalet, (mens Jon Bekkevoll var der).

    Så Thomas Kvehaugen måtte nesten hviske, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Da jeg gikk det første året, på NHI, (studieåret 1989/90).

    Så inviterte min tidligere klassekamerat Magne Winnem meg, på et slags bedriftsbesøk, på Rimi Nadderud, (hvor han jobba, som assisterende butikksjef).

    (Eller om butikken het Rimi Nadderudkroken.

    Noe sånt).

    Og jeg tok buss dit, (fra Oslo sentrum).

    Og mens Magne Winnem og dem, telte kassene.

    (Magne Winnem dro meg også med på Rimi/Hagen Gruppen-bowling, i Nadderudhallen.

    Etter butikkbesøket).

    Så spurte jeg en kar, (som virka som at han bestemte der), om jeg skulle ta flaskebordet.

    (For jeg hadde jobba et år, i butikk, (på CC Storkjøp), i Drammen.

    Skoleåret før).

    Og den karen, har jeg seinere lurt på, om kan ha vært, Jon Bekkevoll.

    (Hvis ikke det var typen til butikksjefen Betina(?).

    Hm).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jon Bekkevoll forklarte vel, på et butikksjef-møte.

    (Rundt årtusenskiftet).

    At han ikke hadde noe særlig bakgrunn, fra høyskoler, osv.

    Men at han ‘bare’ hadde jobba, i butikk, i 15-20 år, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min tidligere kassadame Linn, fra Rimi Nylænde, (hvor jeg jobba som butikksjef, fra høsten 1998 til høsten 2000), har blitt blondine, (kan det virke som)

    PS.

    Linn er forresten eksen, til David Hjort.

    (Som jeg blant annet jobba sammen med, på Rimi Bjørndal, fra 1997 til 1998.

    Var det vel).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er forresten mulig.

    (For alt hva jeg vet).

    At Linn egentlig har vært blondine, hele tida.

    Men at hu farga håret mørkt, mens hu jobba, i Rimi, osv.

    På den tida, (i 1999 og 2000), så ligna hu, på hu med mørkt hår, på platecoveret, til Kent sitt album: ‘Hagnesta Hill’, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Hagnesta_Hill

  • Morgan Lunde var russ 94, (har jeg tidligere blogget om). Men han skriver at han ikke har fylt 30 år, i 2007. Hm

    https://www.facebook.com/groups/2400351872/

    PS.

    Jeg var Russ 89, og jeg fylte nitten år, i 1989.

    (Og jeg hadde ikke bytta linje, eller noe i den duren).

    Så da fylte vel Morgan nitten år, i 1994, (siden at han var Russ 94).

    (Da går jeg ut fra at han ikke ‘surra’, og bytta linje.

    For eksempel).

    Og da var han 29 år, i 2004.

    Så at han ikke har fylt 30, i 2007.

    Det er løgn.

    (Må man nok si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2019/05/morgan-lunde-som-jeg-var-en-av-sjefene_25.html

    PS 3.

    Hu Anette Nielsen.

    (Som er eksdama til Morgan Lunde.

    Virker det som.

    De har to sønner sammen, ettersom jeg har forstått det, (fra Facebook osv.).

    Noe sånt).

    Hu skriver også noe tull ovenfor.

    Nemlig om ‘grønnsei’.

    Det er vel ikke noe som heter grønnsei, (for å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Henning Sanne jobba sammen med Morgan Lunde og meg, på Rimi Nylænde, på midten av 90-tallet.

    Og Henning Sanne hadde ofte med seg, ei ung/sprek brunette, (som alltid holdt på å le seg ihjel, av en eller annen grunn), til Rimi Nylænde.

    Dette var vel da han handla der, på den tida, som jeg var butikksjef der.

    (Noe jeg jobba som, fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Men Morgan Lunde hadde aldri med seg noen dame, til Rimi Nylænde.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men hvor Morgan bodde, da han jobba på Rimi Nylænde, (og spilte håndball på Bækkelaget osv.).

    Det veit jeg ikke.

    Men han handla vel ikke, på Rimi Nylænde.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så derfor tok han kanskje ikke med seg hu Anette, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Mer om kona til Henning, (som kanskje var enda sprekere rundt årtusenskiftet):

  • Jeg sendte en e-post til NRK

    Erik Ribsskog
    Kringkastingsavgift O341334 501807891
    Erik Ribsskog  29. mai 2019 kl. 15:52

    Til: NRK Lisensavdelinga



    Kopi: info@nrk.no, kringkastingsradet , “”Post (Medietilsynet)” >>” , “PFU Pressens faglige utvalg >>” , “post@sivilombudsmannen.no” , Akademikerforbundet , “>> Politikk Høyre” , “sande.vgs” , lisens


    Hei,

    det er ikke en Thomson TV.

    Det er en 32 tommer TCL.

    Jeg har kvitteringa her.

    Og fakturanummeret er: 15013052433.

    Og dato er 7. august 2018.

    Og selger er: Michael S.

    (Dette var en ung nordlending med tatoveringer).

    Mens jeg jobba som butikksjef på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som fra
    1998 til 2000), så kjøpte jeg en Grundig 32 tommer TV på Elkjøp Carl
    Berner.

    Og mens jeg gikk rundt der, så hørte jeg, at selgerne sa til en annen
    kunde, (en middelaldrende mann), at en ‘own brand’ TV hadde bedre lyd,
    enn Grundig TV-en som var på tilbud.

    Men det kjøpte jeg ikke.

    Det var noe de sa for å tjene mer provisjon, (husker jeg, at jeg tenkte).

    Og etter det har jeg tenkt at Elkjøp-selgere er litt sleipe.

    Og støvsugeren fra Elkjøp, (som jeg kjøpte på samme rekvisisjon), virka ikke.

    Og nå har altså Elkjøp sagt til NRK, at jeg kjøpte Thomson TV, når jeg
    jeg faktisk ble prakka på en TCL TV.

    Da lurer jeg litt.

    Og det er ikke sånn, at jeg nekter for, at jeg har TV.

    Men det er sånn, at jeg mener at det er feil, at jeg skal betale dere penger.

    Det er omvendt, (mener jeg).

    Jeg søkte om Anne Kath. Hærland sitt TV-program ‘Bla, bla, bla’, i
    går, på nettet.

    Og produsent var ei Guri Skavland.

    Og spol fram 10-15 år, og så prater Jenny Skavlan dritt om meg, på Tweet4Tweet.

    (Etter at NRK rappa mitt ‘media-navn’ Blablabla, på 90-tallet).

    Så det virker som at Hærland har prata dritt om meg til Guri Skavland,
    og så har hu fått Jenny Skavlan til å prate dritt om meg, på TV, i
    2012.

    Så dette må jeg klage på.

    Det er også sånn, at jeg skylder dere penger, for noen kåserier, (av
    blant annet min morfar Johannes Ribsskog), som dere sendte meg, mens
    jeg bodde, i England, (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

    Disse pengene kan dere også trekke fra på min erstatning, (som burde
    være høy, for det har ødelagt for mine jobb-muligheter, må jeg si).

    Og når jeg da ber dere om å finne de resterende kåseriene, fra min
    morfar, (som døde på 80-tallet), så sier dere, at dere ikke har disse.

    Er det fordi at jeg skyldere dere penger?

    Er det bare tull, lurer jeg.

    Erik Ribsskog

    29.05.2019 skrev NRK Lisensavdelinga <NRKLisensavdelingen@nrk.no>:
    >
    >
    > Hei
    > Vi har nå behandlet din henvendelse, se vedlagte brev.
    > Med vennlig hilsen
    > S. Svartvatn
    > Saksbehandler
    > NRK Lisensavdelinga
    > Direkte: + 47 75 12 22 50
    > Post: NRK Lisensavdelinga, Postboks 600, 8607 Mo i Rana> E-post: lisens@nrk.nolisens@nrk.no

    >
    > nrk.no/lisens
    >
    >
    >
    >
    >
    >

    PS.

    Her er e-brevet fra NRK:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Det jeg tenker nå.

    Det er angående den konserten til Morgan Lunde, (med bandet Svidd Grevling), på utestedet Blue Monk, i 2003.

    Da satt det, en rar ‘gubbe’, og liksom heia fælt, på Morgan.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5.

    Noe sånt).

    Og hvis Morgan er homo.

    Og hu Anette er lesbisk.

    Så kan kanskje han gubben, ha vært hu Anette, i drag, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Hvis Morgan og Anette, er veldig tøysete.

    Så kan det kanskje ha vært Anette, i drag, som rana Morgan, på Rimi Nylænde, høsten 1994.

    (Et ran som jeg har blogget om tidligere).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Morgan Lunde ser jo like ung ut, som på 90-tallet, (må man vel si), så det er mulig at han liksom ‘spiller for det andre laget’, (som folk sier):

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=10152566180746960&set=ecnf.614186959&type=3&theater

    PS 5.

    Morgan liker pikk, (eller hva man skal si):

    PS 6.

    Da jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool, så lagde jeg en enkel Svidd Grevling-video:

  • Morgan Lunde, (som jeg var en av sjefene til, på Rimi Nylænde, i 1994 og 1995), er noen ganger litt negativ, kan det virke som. (Fra Drammens Tidende 30. desember 2017)

    PS.

    Morgan er visst kjent som, en slags døper, i håndballmiljøet, (kan det virke som):

    PS 2.

    Berger-sangen, (til bandet Ingenting): ‘Ape-egg’.

    (En sang Plumbo har covret).

    Den går jo sånn:

    ‘Erte-dynge, moppe-dynge, ape-egg’.

    Så det er nesten som at Morgan tuller, med Berger-sangen, (når han sier at en medspiller kan velge mellom kallenavnene ‘Moppen’ og ‘Egget’).

    Men det er jeg som er fra Berger.

    Morgan er fra Porsgrunn, (mer enn ti mil sør for Berger), for å si det sånn.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Morgan har visst fått en sønn, (fra Gjengangeren 18. april 2017):

    PS 5.

    Mer om at Morgan Lunde er fra Porsgrunn, (fra Varden 12. april 2010):

    PS 6.

    Anette er muligens søstera, (fra Varden 30. juni 1993):

    PS 7.

    Morgan var blåruss, (og muligens i russestyret):

    PS 8.

    Morgan Lunde var visst en slags lederskikkelse på Bækkelaget, (hvor han muligens spilte sammen med våre Rimi Nylænde-kolleger Thomas og Henning Sanne), mens han samtidig jobba deltid på Rimi Nylænde og vel studerte på BI eller NMH, (fra Varden 26. september 1994):

    PS 9.

    Ranet av Morgan, (på Rimi Nylænde), var visst 17. september 1994.

    (https://johncons-blogg.net/2019/05/morgan-lunde-som-jeg-var-en-av-sjefene.html).

    Det vil si, cirka en uke før kampen da Morgan storspilte mot sin gamle klubb.

    (Som man kan lese om, i PS-et ovenfor).

    Så det er mulig at ranet, gjorde Morgan hardere og tøffere.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Etter en sesong på Bækkelaget, så dro visst Morgan tilbake til Skien/Porsgrunn, (fra Varden 26. mai 1995):

    PS 11.

    Rimi sine ‘distrikts/mølje/felles-julebord’, (som ikke var organisert fra hovedkontoret, men av noen ‘random folk’/’lokale helter’, som ringte rundt til kolleger i andre butikker), i 1994 og 1995, var begge, i Bækkelagshuset, (eller om det skrives Bekkelagshuset), på/ved Nordstrand.

    (Husker jeg).

    Men om det var sånn, at det var Sanne-brødrene, som stod bak dette, (ved å liksom trekke i tråder), det veit jeg ikke.

    Men jeg husker at Henning Sanne, var veldig hjemme, på julebordet i 1995.

    (Han visste at de solgte Fjellbekk-drinker der.

    Noe han skrålte/babla om.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Rimi sine ‘felles-julebord’.

    De gikk vel ofte, (eller ihvertfall noen ganger), på tvers av distrikts-grensene.

    Jeg husker ‘felles-julebordet’, på Månefisken, (ved Akerselva, på Øvre Grunerløkka), jula 1999, (var det vel).

    Da var det sånn, at Rimi Skullerud, Rimi Mortensrud, Rimi Munkelia, Rimi Bjørndal, Rimi Ljabru og Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef), var der, (blant flere vel), husker jeg.

    Men butikksjefen, (en Frode), fra Rimi Ljabru, var ikke der.

    Det var vel kun to ansatte, (David Hjort og Erik Dahl vel), fra Rimi Ljabru der.

    Og de hang seg da litt på oss, fra Rimi Nylænde, (husker jeg).

    Så jeg var nesten Rimi Ljabru-butikksjef og, (på det julebordet).

    (For å si det sånn).

    For jeg husker at Rimi Skullerud var der.

    For min assistent Jan Henrik løfta ei blondine, (fra den butikken), opp i lufta.

    Og da klagde butikksjef Sophia fra Rimi Skullerud, (som var min nabo i ‘Rugekassa’), til meg, (husker jeg).

    Og jeg husker at Rimi Munkelia-butikksjef Thomas Kvehaugen satt i en sofa, sammen med to kvinnfolk, (en på hver side vel).

    Og jeg husker at Irene Ottesen, (som da var assistent på Rimi Mortensrud vel), ba meg om å ringe etter drosje, for noen pakistanske damer, (som hu var sjefen til), av en eller annen grunn.

    Og jeg mener at jeg så Sema fra Rimi Bjørndal der.

    Og vi fra Rimi Nylænde var ganske mannsterke, (sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig, at disse ‘felles-julebordene’, kun var for et bestemt Rimi-distrikt.

    (Noe sånt).

    Men ‘felles-julebordet’, i 1998.

    Det var på Bjerke travbane, (husker jeg).

    Så det var muligens for flere distrikt.

    (Det var ‘Audi-Monica’, (som jeg tok over etter, (som butikksjef), på Rimi Nylænde), som hadde meldt oss på.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jula 1993.

    Så var vi fra Rimi Nylænde, på restaurant, (i Kirkegata vel), og åt julemiddag osv., husker jeg.

    (Butikksjef Kristian Kvehaugen ‘babla’ om kaffe avec.

    Noe sånt).

    Så vi var da ikke med på noe felles-julebord.

    Og vi var også, en gang, på et ‘homse-utested’, (som Elisabeth Falkenberg visste om), ved Youngstorget.

    (Ikke langt fra Villa Dancing, vel.

    Noe sånt).

    Og da hadde jeg på meg blå sløyfe, (fra NHI sitt juleball, i 1989), husker jeg.

    Så det var antagelig i 1993 det og.

    (Siden at jeg ikke hadde ‘vanlig’ skjorte.

    Men jeg hadde kun ‘smoking-skjorte’ fra da jeg var forlover for Magne Winnem, sommeren/høsten 1993.

    Den hvite skjorta mi, (fra Cubus Oslo City, høsten 1989), må ha blitt borte mens jeg var i militæret.

    Eller om den hadde blitt for liten.

    Hm).

    Så da var antagelig både Kristian Kvehaugen, (den gamle butikksjefen), og Elisabeth Falkenberg, (den nye butikksjefen), med på det julebordet.

    (Noe sånt).

    Hm.

    Og helt på slutten av kvelden/natta, (etter ‘homse-greiene’), så dro Thomas Sanne, Tone Selvig og jeg, (og muligens Elin), til et utestedet i Karl Johan, (Manhattan/Underhuset), for å liksom få bort ‘homse-lusa’, (fra utestedet til Elisabeth Falkeberg), da.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Den hvite skjorta mi, fra Cubus Oslo City, høsten 1989.

    Den lå vel, hos bestemor Ågot, sommeren 1990.

    (Mens jeg egentlig ikke bodde noe fast sted.

    For jeg bodde i Brighton, Stavern og Lørenskog, (og hos bestemor Ågot).

    Den sommeren.

    For å si det sånn).

    Men jeg fikk også, en ny skjorte, (som også var hvit).

    Av Lill Beate Gustavsen og Pia fra Korea.

    (Av en eller annen grunn).

    Og det var vel høsten 1990, (dette var muligens en bursdaggave, fra juli 1990).

    (Mens jeg jobba i en praksisplass, hos Norsk Hagetidend).

    Så jeg hadde egentlig to hvite skjorter, (som kunne brukes, sammen med slips, (jeg fikk et Carlsberg-slips av Magne Winnem i 1989, (eller jeg maste meg vel til å få det slipset, som var et av Winnem sine mange slips))).

    Men begge disse ‘slips-skjortene’, var visst borte, jula 1993.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Morgan hadde nok likt Malena fra Drammen, (fra Varden 18. mai 1996):

    PS 16.

    Line, (som var sammen med Pål), på Rimi Nylænde.

    Hu sa, (i 1995 eller 1996).

    (Like før jeg slutta der.

    Jeg opererte kneet, på Aker sykehus, våren 1996.

    Og da jeg var innom butikken, for å si hei, (og for å liksom oppdatere meg litt/komme litt på bølgelengde/ha en slags ‘halvveis gjennom sykmeldingen-prat’/vise at jeg var ivrig etter å begynne å jobbe igjen/høre hvordan det gikk), mens jeg var sykmeldt/gikk på krykker.

    (For å være høflig.

    Og fordi at jeg syntes, at det var litt kjedelig, å bare være hjemme, da.

    For å si det sånn.

    Og det hadde også skåret seg, med butikksjef Elisabeth Falkenberg, den dagen jeg skulle opereres.

    For Aker Sykehus bytta om på operasjons-dagen.

    (Av en eller annen grunn).

    Så jeg fikk en dag permisjon.

    Og da dro jeg innom Rimi Nylænde.

    Og da ville Elisabeth Falkenberg at jeg skulle jobbe.

    Men meninga var, at jeg skulle slappe av, før operasjonen, (sånn som jeg forstod det).

    Og det var også mye som kunne gå galt, når det gjaldt en sånn operasjon.

    (Hadde jeg nylig blitt informert om).

    Så jeg hadde fokus på operasjonen, da.

    Og ønska ikke å jobbe, (siden at legene hadde gitt meg ordre, om å ikke jobbe).

    (For å si det sånn).

    Jeg skulle bare si hei, og burde kanskje ikke ha dratt innom butikken.

    Men jeg ble kanskje litt rar/surrete, av det sykehus-greiene.

    For det var første gang jeg skulle være på sykehus.

    For å si det sånn.

    Og jeg hadde ganske nylig fått lappen.

    Og jeg var mest vant til å kjøre til jobben.

    For å si det sånn).

    Så sendte distriktsjef Anne Kathrine Skodvin meg, (hu var vel tilfeldigvis innom butikken), til Rimi Bjørndal, på et slags jobbintervju.

    For hu ville at jeg skulle begynne der, når kneet ble bedre.

    Dette var vel antagelig på grunn av, at de hadde fått noen andre, (Wenche Berntsen muligens), til å ta over mine arbeidsoppgaver, (på Rimi Nylænde).

    (Mens jeg var sykmeldt).

    Og de ønska muligens ikke, å forandre dette tilbake, når jeg kom tilbake, fra sykmelding, (etter et par måneder).

    Og derfor så ville de at jeg skulle begynne på Rimi Bjørndal.

    Og det passa også, med det som var avtalt, (med distriktsjef Anne Kathrine Skodvin), når det gjaldt min ‘karriere-plan’ i Rimi.

    Jeg skulle først jobbe som assistent i en liten butikk, (Rimi Nylænde).

    Og så som assistent i en stor butikk.

    Og så skulle Rimi se an, om jeg fikk bli butikksjef.

    Noe sånt).

    Men Line sa, (dette kan kanskje ha vært i januar/februar/mars, i 1996).

    At hu hadde blitt fotomodell.

    Og hu var jo ei smellvakker blondine, (må man vel si).

    Så det kan vel ha vært sånn.

    Men jeg prøvde å ikke blande jobb og fritid.

    Og jeg vet ikke hvorfor hu skrøyt av, (sammen med Henning Sanne), om at hu hadde blitt fotomodell.

    Men hu ville kanskje at jeg skulle prøve meg på henne, da.

    (Hva vet jeg).

    Men jeg ønsket ikke å blande jobb og fritid.

    Og å fokusere for mye, på utseendet, til de kvinnelige ansatte.

    Det er vel kanskje ikke ‘kosher’, ifølge diverse ledelses-teorier, osv.

    (For å si det sånn):

    Så det var ikke sånn, at jeg spurte og grov, om dette.

    Men hu på bildet, (som Morgan glaner på), ligner litt, på hu Line.

    (Må jeg si).

    Så det kan kanskje ha vært det, som hu Line, (dama til Pål, selv om han slutta), mente.

    At hu dro ned til Grenland, for å bli med Morgan, (og hans kamerater), på en fotomodell-jobb der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her er mer om dette:

    PS 18.

    Morgan begynte visst på BI, (i Grenland), etter Oslo-studier/Norges Markedshøyskole:

    PS 19.

    Morgan mener at: ‘Vakker kan være hva som helst’, (så det blir kanskje litt som den Harald Eia-sketsjen, hvor han sa at ‘rosiner’/gamle damer, var bedre enn ‘druer’/unge damer):

    PS 20.

    En fin kropp skal kun være som en uventet bonus, (når det gjelder damer), mener Morgan:

    PS 21.

    Som jeg har skrevet om, i mine memoar-bøker.

    Så var det sånn, at jeg en gang.

    (Dette var vel etter at jeg begynte å studere igjen, høsten 2002).

    Så var jeg, på utestedet Blue Munk, (som min søster Pia først dro meg med til, en jul, rundt årtusenskiftet).

    Og det var, etter en Blink-date, (Blink var noe sosiale media/dating-greier, fra Dagbladet.no).

    Og det var ei blond litteratur-studine fra Fredrikstad, som jeg hadde møtt.

    Vi så filmen Villmark, (som da var ganske ny), vel.

    Og så tok vi et par halvlitere, (etter date-en), på Blue Monk, (hvor jeg tidligere hadde vært på et par date-er, (med Siri Rognli Olsen og en Inga Marthe Torkildsen-look-a-like)).

    Og et live-band spilte.

    Og en kar satt og digga skikkelig.

    (Like ved oss).

    Og han sa/ropte navnet Morgan.

    (Noe sånt).

    Og jeg lurte på, om det var Morgan Lunde, fra Rimi Nylænde.

    (Siden at jeg hadde vært sjefen hans).

    Og det var det.

    Og jeg kjøpte en øl til Morgan, (etter at bandet var ferdig).

    Og jeg gratulerte han med bra håndball-karriere, osv.

    Og Morgan var likevel ikke mett, på suksess, (sånn som jeg husker det).

    Og han sa vel noe om, (til sine kamerater), at han likte date-dama mi.

    Og hu hørte jeg aldri noe mer fra.

    Men jeg fikk en CD-singel av Morgan, med tre-fire Svidd Grevling-låter på.

    Så om Morgan på en eller annen måte, klarte å rappe, hu litteratur-studina.

    Hm.

    For han sa vel noe sånt, (til sine kamerater), at jeg så sliten ut, (mener jeg at jeg overhørte).

    Men at han likte dama mi.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Morgan kan visst noen ganger være litt respektløs, ovenfor tidligere trenere osv., (fra Telemarksavisa 3. mars 2000):

    PS 23.

    Anette er visst dama, (og ikke søstera):

    PS 24.

    Jeg kan ikke huske å ha sett Anette, på Rimi Nylænde eller Blue Monk.

    Morgan nevnte vel ikke Anette, (sånn som jeg husker det).

    Det var nesten som, at Sanne-brødrene, (Thomas og Henning), hadde adoptert Morgan.

    (Og jeg hadde fått beskjed om, av Hilde fra Rimi Hellerud, at jeg måtte være en streng sjef, sånn at ikke hu og Elisabeth Falkenberg ble upopulære.

    For å si det sånn).

    Så jeg visste ikke mye om Morgan.

    Som nok ikke hadde behov for, så mye sosialt, på jobben, (ved siden av studier, håndball, kjæreste, kamerater og ‘heimbygda/familie-liv’).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 25.

    Her er mer om dette:

    https://www.linkedin.com/in/anette-nielsen-86b64622/?originalSubdomain=no

    PS 26.

    Anette gikk visst på Næringsakademiet, (som kjøpte NHI av Vivendi, mens jeg hadde et friår derfra), mens Morgan jobba på Rimi Nylænde, (med mer):

    (Samme link som ovenfor).

  • Morgan Lunde, (som jeg var en av sjefene til, på Rimi Nylænde, på midten av 90-tallet), har visst begynt i djeveldyrker-band. #sjarmtroll

    PS.

    Her er mer om dette:

    https://www.tb.no/kultur/musikk/kultur/guttedrom-og-fortiarskrise/s/2-2.516-1.8545728

    PS 2.

    Morgan Lunde er også en kjent håndballspiller, (noe jeg har blogget om tidligere).

    Han var vel kanskje den største stjerna, på den norske landslaget, rundt årtusenskiftet.

    (Sånn som jeg husker det.

    For jeg pleide å ha på TV-en i bakgrunnen.

    Når jeg var op på #quiz-show, osv.

    (På fridager.

    Og om kvelden/natta, (etter at jeg kom hjem fra jobb)).

    Og da kjente jeg igjen navnet Morgan Lunde, (når folka på Sportsrevyen osv. nevnte dette navnet).

    Siden at jeg huska det etternavnet, fra en telefon-liste, som hang på kontoret, på Rimi Nylænde, (hvor jeg jobba som leder, i flere år/omganger).

    Noe sånt.

    Og Morgan var fra Telemark/Grenland.

    Noe jeg syntes at var litt morsomt.

    Siden at jeg hadde vokst opp i Larvik, (hos min mor), på 70-tallet.

    Og da pleide min mor å sende meg med min stefar Arne Thomassen, på travbanen, (rundt 1977 og 1978 osv.).

    Og den første travbane-turen som jeg var med på.

    Den var til Klosterskogen travbane.

    I Telemark/Grenland.

    For å si det sånn).

    Og på den tida, som vi jobba sammen, på Rimi Nylænde, (noe vi gjorde i 1994 og 1995 vel).

    Så spilte Morgan på Bækkelaget, (sammen med Thomas og/eller Henning Sanne, (som begge jobba på Rimi Nylænde, og var oppvokst i strøket)).

    (Husker jeg).

    Da var Morgan ‘bare’ 18-19 år, og han var ‘bare’ et talent.

    (Noe sånt).

    Og han var jo fra Telemark/Grenland.

    (Jeg snakka en gang med mora hans, (var det vel), på telefonen, (husker jeg).

    Da jeg prøvde å få noen til å jobbe, på grunn av sykdom, vel.

    Noe sånt).

    Og Morgan flytta muligens til Oslo, fordi at han var student, (eller om det var sånn at han ‘bare’ jobba som deltids-kassamann og spilte håndball).

    Hm.

    Og da jeg var på en rep-øvelse, i mob-hæren, høsten 1994.

    Så leste jeg i VG eller Dagbladet, (eller om det var i Aftenposten).

    At det hadde vært ran, på Rimi på Lambertseter, (stod det vel).

    (Jeg regna med, at det da var en annen Rimi-butikk.

    Siden at det på den tida lå tre Rimi-butikker på Lambertseter, (Rimi Munkelia, Rimi Nylænde og Rimi Karlsrud).

    For å si det sånn).

    Og det viste seg, (da jeg kom tilbake, fra rep-øvelsen, (som varte i to-tre uker)).

    At det var Morgan, som hadde blitt rana.

    (Av en med kniv, vel).

    Og jeg spurte Morgan om hva som hadde skjedd, (en gang det var stille i kassa).

    Og Morgan forklarte at han hadde dytta stolen sin hardt bakover, (han satt i kasse to vel), sånn at han kom unna kniven, (og at Rimi-skjorta hans hadde blitt ødelagt).

    (Noe sånt).

    Men Morgan gjorde det riktig, (ifølge det vi lærte på ranskurs osv.).

    For Rimi ville ikke at butikk-folka skulle forsvare kassabeholdningen, (som var på i gjennomsnitt 2000 kanskje), med sine liv.

    Det var mye verre for Rimi, hvis en ansatt, ble alvorlig skadet.

    Så Rimi rådet de ansatte, til å ikke kjempe mot ranere.

    Man skulle bare forholde seg rolig, og la raneren løpe avgårde, med pengene.

    Men etter dette ranet, (og andre ran), så brukte Rimi Nylænde mye penger, på å bekjempe ran.

    Det var ranskurs, ransalarm, vekter-alarm, trådløs telefon, (privat mobil), drop-safer, ‘alarm/kode-meldinger’ for callinga vel, infrarød-innbruddsalarmer, patruljerende vektere vel, Cashpoint/RFID(?)-alarm-klistremerke-system, utgangskontroller foretatt av vektere, fokus på å følge med på ‘tyveri-utsatte’ varer, personalmøter, eget vekter/sikkerhets-firma (SES) i tillegg til at vi også brukte Securitas vel, butikkdetektiver (fra vekterfirmaene), psykologer som trøstet ransoffere/butikken, kontaktperson (Boye) i Rimi sin sikkerhetsavdeling, ‘hilseplikt’ for kundene (på gølvet), video-overvåking av hele butikken (spesielt kassene og seinere inngangspartiet), at tidligvakta i kassene gikk i følge med en leder inn på tellerommet (når ‘hoved-kassereren’ skulle telle kassa), lederne pakket ut og fylte opp røyk, fokus på kassaområdet de siste ti minuttene (da det var flest ran visstnok), felles utpassering, fokus på å låse røykskap når man gikk fra kassene, fokus på å stenge kassaporten når man gikk fra kassa, fokus på å holde lagerdøra lukket, fokus på å bruke drop-safen, fokus på å se i et ‘sladrespeil’ om kunden har lagt opp alle varene i handlevogna på kassabåndet, osv., osv.

    Så tilslutt så var det nesten synd på ranerne.

    Selv om det kanskje er litt overdrevet.

    For noen ranere ‘dreit i’ om de ble filma.

    Så da rådet kamera-firmaet meg til å sette et blålys oppå monitoren ved inngangen, (i 1999 en gang vel).

    Sånn at ranere skulle se/skjønne at de ble filma, (og kanskje miste motet/ombestemme seg).

    For en raner, (eller om det var snakk om to ran), gikk bare bort og ranet kassene, selv om det var kamera-overvåkning.

    Og kamera-firmaet tulla, for de hadde ikke satt opp kamera ved inngangen.

    Så raneren ble ikke ordentlig filma, (på det først ranet, etter at vi fikk video-overvåking).

    Så det var nesten som at kamera-firmaet var med på ransbølgen.

    (For å si det sånn).

    Og seinere så fikk vi digitalt video-overvåkningssystem, med bedre bildekvalitet, (og med lagring på harddisk (hos hovedkontoret) istedet for VHS-kassetter), hvor man kunne zoome osv. vel.

    Og det var kanskje et år etter at vi fikk det første kamera-overvåkings-systemet.

    (Noe sånt).

    For Rimi brukte så mye tid og penger, på å bekjempe ran.

    At det nok ble vanskeligere og vanskeligere å være raner.

    (For å si det sånn).

    Det ranet av Morgan, var forresten før ‘hoved-ransbølgen’.

    Ransbølgen, (på Lambertseter), var i 1999, vel.

    Og det var først etter det første eller andre ranet, (i 1999), at vi fikk det første video-overvåkings-systemet.

    Så ranet av Morgan ‘trigget’ ikke noe sånt.

    Selv om vi kanskje måtte på ranskurs.

    (Noe sånt).

    Men brorparten av tiltakene mot ran, (på Rimi Nylænde), kom i 1999 deromkring.

    Selv om vi hadde ransknapp alt i 1993, (jeg begynte der høsten 1993, som kassa/butikkmedarbeider).

    Og så fikk vi vekter-knapp, et par-tre år seinere.

    (Noe sånt).

    Og trådløs telefon dukka vel opp der, mens jeg jobba, som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, (før jeg begynte som butikksjef på Rimi Nylænde), fra 1996 til 1998.

    Så trådløs telefon, var det vel ‘Audi-Monica’ som innførte der.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Mer om da Morgan ble ranet:

    PS 4.

    Da Morgan ble ranet, (høsten 1994).

    Så jobba jeg, som aspirant, på Rimi Nylænde.

    Jeg begynte der, i en 60 prosent-stilling, (som butikkmedarbeider), høsten 1993, (noen uker/måneder etter førstegangstjenesten).

    Og jeg hadde samtidig en cirka 15 prosent-stilling, på Rimi Munkelia, (som butikkmedarbeider, annenhver lørdag), en jobb jeg hadde startet i, i desember 1992, (og som jeg hadde som ekstrajobb, mens jeg avtjente den siste halvdelen, av førstegangstjenesten, i infanteriet, i Elverum).

    Og jeg jobba også en del ekstra, på Rimi Karlsrud, (hvor min kamerat Magne Winnem var butikksjef), og i andre Rimi-butikker, (og TG 94), for å prøve å få det til å bli bortimot en hundre prosent-stilling.

    (For jeg hadde jo vært NHI-student, (og hadde også jobba på CC Storkjøp og OBS Triaden), før militæret.

    Og jeg hadde vært gjennom en tøff førstegangstjeneste.

    Så Rimi-jobbinga ble som en lek i forhold, syntes jeg.

    Så det var sånn at jeg ønsket å jobbe mest mulig.

    Og da sparte jeg opp litt sparepenger, som mine kamerater Glenn og Øystein, (som drev automatfirma), fikk låne, (og jeg kjøpte også en bruktbil av de, i januar 1996, (etter å ha tatt lappen)).

    Og så var det sånn, at Rimi-distriktsjef Anne Kathrine Skodvin.

    Hu visste at jeg ønsket å bli assisterende butikksjef/butikksjef.

    (For jeg kom meg ikke til NHI.

    Jeg hadde fått en ‘adoptiv-datter’, (min yngre søster Pia, (som fylte 22 år seinere i 1993)), som flytta inn på mitt Ungbo-rom, sommeren 1993, (noen dager etter dimme-dagen).

    Hu var hjemløs.

    Og for å roe ned henne, så jobba jeg bare, (jeg vurderte ikke å studere mer).

    For å si det sånn.

    For at søstera på 21 bor på rommet til broren på 22/23.

    Det er ikke så vanlig.

    Så dette var en skjør setting, da.

    Og vi hadde ikke noen foreldre osv., som var der for oss.

    Og samtidig så hadde Pia og jeg vokst opp mye hver for oss.

    Så min søster, (og stesøster), kjente meg nok ikke, så bra.

    De forstod kanskje ikke hvor seriøs/ambisiøs jeg var.

    Så hvis jeg dro til NHI, så ville kanskje Pia tro, at jeg ikke forstod alvoret, i situasjonen liksom, (angående at vi trengte penger til mat osv.).

    Og så ville det muligens endt med, at Pia havna på Plata, liksom.

    For å si det sånn.

    Samtidig så var det ikke lett å finne jobber på denne tida, (for det var nedgangstider).

    Så det var en vanskelig tid for meg, (rett etter militæret).

    For å si det sånn).

    Så jeg fikk lov til å ha ansvaret for oste-disken, (jeg fylte opp varer og tok bestillinger), fra rundt årsskiftet 1993/1994.

    (Kan det vel ha vært).

    Og jeg jobba også på gulvet, (en del), når jeg ikke drev med kjølevarer, (eller var andremann i kassa).

    (Da hjalp jeg til med å sette opp tørrvarer.

    Og assisterende butikksjef Hilde, (fra Rimi Hellerud), hu heiv meg ofte inn på melkekjøla, den siste timen, for å rydde (og telle) melka.

    Så hu Hilde delegerte en del arbeids/leder-oppgaver til meg.

    Og butikksjef Elisabeth Falkenberg, var flink til å lære bort å bestille tørr-varer/Ringnes-varer, melk og brød, osv.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Den 60-prosent-stillingen min, på Rimi Nylænde, var muligens ikke helt nødvendig, (for butikken).

    Vi hadde Solveig, (fra Stryn/Sogndal/Vestlandet), i kassa.

    Og Elisabeth eller Hilde kunne jo sitte i kasse to, hvis det ble kø, (og når Solveig hadde spisepause).

    Og hvem som eventuelt hadde den 60-prosent-stillingen før meg.

    Det veit jeg ikke.

    Men det var vel sånn, at jeg jobba, på varedagene.

    For å få opp varene fortest mulig.

    Og det er mulig at Wenche Berntsen fikk den 60-prosent-stillingen etter meg.

    Men den stillingen ble etterhvert til en tredje lederstilling.

    Og da ‘Audi-Monica’ var butikksjef på Rimi Nylænde, (fra cirka 1996 til 1998), så gjorde hu om, sånn at de var to heltids-ledere, en heltid i kassa, og resten studenter, (inkludert en låseansvarlig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da jeg begynte på Rimi Nylænde, høsten 1993.

    Så var Kristian Kvehaugen butikksjef der.

    Og jeg satt mye i kassa, (kasse 1), husker jeg.

    Men så begynte Elisabeth Falkenberg som butikksjef der, rundt årsskiftet 1993/1994, (var det muligens).

    Og da begynte de å bruke meg mer på gulvet.

    Og så måtte hu Solveig, (som var en alenemor i 40-åra), tilbake til kasse 1, (som hovedkasserer).

    Så det var også en konflikt der, mellom Solveig og meg.

    Men det var ikke sånn at vi var uvenner, (for å si det sånn).

    Men begge ville opp og fram.

    Og det var liksom bare mulig at en av oss fikk leder-opplæring/gå på gulvet.

    Selv om det kanskje kunne ha vært løst mer smidig.

    Men Solveig hadde visst klaget til butikksjef Elisabeth, (eller om det var til distriktsjef Anne Kathrine), om at etter at jeg begynte der, så måtte hu sitte så mye i kassa.

    Det fortalte Hilde meg.

    Og Hilde sa, at hvis hu var meg, så ville hu blitt forbanna på Solveig.

    Men jeg var kanskje mer moden, enn Hilde, (som kanskje var en søkende sjel, som hadde latt seg blitt fanget av Jehovas Vitner, (som hu dreiv og rømte fra), osv.).

    Så jeg begynte ikke å kjegle, med Solveig, liksom.

    Og en gang jeg kom på jobb, (før jeg begynte som låseansvarlig, våren 1994), så hadde hu Solveig trykket seg inntil meg.

    Og hu sa noe om at det var så vanskelig å være alenemor.

    Så hu ville ha sex fra meg, (virka det som).

    Men jeg sa ikke noe.

    For jeg syntes vel ikke at Solveig, (som var i 40-åra), var noe for meg, (og det ville også vært useriøst med et jobbforhold).

    Jeg likte heller hu Sophie Gauguin, (og andre damer i 20-åra), som ikke hadde unger, osv.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde da på meg, en skotskrutet tømmerhogger-skjorte, (i fargene svart og hvitt), som jeg hadde fått i julegave, et år eller to tidligere, av Jan Snoghøj, (min fars stesønn).

    Og en grå skinnjakke, som jeg hadde sett på KappAhl i Gøteborg, (på Nordstan-senteret), sommeren 1991, (og som jeg kjøpte i Oslo, da jeg fikk studielånet, høsten 1991).

    (Det husker jeg, for neste gang jeg kom på jobb, med de klærna.

    Så gjorde Solveig et poeng av, (ovenfor butikksjef Elisabeth, (som var lesbisk, noe Solveig kanskje ikke visste da)), at jeg så så hot/sexy/attraktiv ut.

    (Eller om det var til assistent Hilde, (fra Rimi Hellerud), at Solveig klagde.

    Noe sånt).

    Dette hadde ikke jeg tenkt så mye på.

    (Jeg var vant til å gå med en ‘party-dress’ på byen.

    Og det er ikke så lett for meg, å vite hva kvinnfolk tenner på.

    For å si det sånn).

    Men Frode Kølner sa noe dritt om min svarte KappAhl-jakke, (en ‘bomber-jakke’, som han vel sa), sommeren 1990, (i Stavern), kan det vel ha vært.

    Så jeg ville kanskje bytte ut den jakka, da.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Jeg syntes ikke, at hu Solveig, var så attraktiv/åttråverdig.

    Hu var litt feit/fleskete/lubben/dvaskete/stiv/kraftig/svær, og hadde en gammeldags frisyre.

    (Og hu brukte briller).

    Og hu var kanskje 20 år eldre enn meg.

    Og hu snakka ‘grautmål’, liksom.

    Så det var ikke vanskelig for meg, å motstå henne.

    Jeg var vokst opp, som eldste søsken/søskenbarn.

    Og hadde yngre søstre/stesøstre/kusiner.

    Og jeg hadde gått på handel og kontor, sammen med masse pene tenåringsdamer.

    Og jeg hadde vært russ, og student.

    Og vært på masse russe-diskoteker og student-diskoteker.

    Og på ‘militær-diskoteket’ Alexis, i Elverum, (hvor Bekklund visst meg dattera til Mengele, som var ei kjempepen/smekker blondine).

    Så jeg satt nok lista litt høyere, enn hu Solveig.

    Når det gjaldt kvinnfolk.

    Jeg var en slags jappe-type, som var ambisiøs og som ville opp og fram.

    Og jeg ville nok ha mer en trofe-kone, enn å finne meg noe på ‘brukt-markedet’, (som Magne Winnem kalte det).

    (Sånn som hu Tone Selvig, (for eksempel), som også jobba der.

    Men hu var ‘opptatt’, (som Magne Winnem pleide å si).

    For hu sammen med en Magne Selvig, (heter han vel), som også jobba der.

    Noe sånt).

    Da jeg var sammen med Ragnhild fra Stovner, (på slutten av 1990 og begynnelsen av 1991).

    Så ville hu møte mine kamerater, (Magne Winnem og Andre Willassen).

    Og da mobba de meg, for at hu Ragnhild, kanskje ikke var, som Bo Derek i Drømmekvinnen 10, liksom.

    Og hvis hu på toppen av det, hadde vært 40 år gammel, (og hatt en unge).

    Så hadde de nok mobba meg kjempemye, (for å si det sånn).

    Og jeg hadde bare hatt sex. med fire-fem damer, da Solveig ‘antastet’ meg.

    Så jeg hadde liksom ikke fått frest fra meg helt, (når det gjaldt sex), syntes jeg.

    Så jeg ville ha ei dame, som jeg tente på.

    (Etter å ha vokst opp med Christell Humblen som stesøster.

    Som pleide å vise meg hvordan hu gikk ned i dame-spagaten og herre-spagaten, osv.

    For å gjøre en lang historie kort).

    Og jeg tente ikke på Solveig.

    Så det var ikke vanskelig for meg, å motstå hennes tilnærmelser.

    Og samtidig så hadde jeg hatt noe sex, og også dansa en del cheek to cheek osv, med unge damer.

    Så jeg tok det ikke så alvorlig, denne sex-trakasseringen, (må man vel kalle det), fra Solveig.

    For jeg var en ung mann, i begynnelsen av 20-åra.

    Så jeg skjønte hvordan det var, å ha attrå og være tiltrukket av det motsatte kjønn.

    Men jeg prøvde kanskje, å ta sånt, (på diskoteker osv.), på fritiden.

    Istedet for å la det forsure arbeidsmiljøet.

    (For å si det sånn).

    Men det var kanskje ikke så mange diskoteker osv., som hu Solveig, passa inn på, i Oslo.

    (Uten at jeg veit så mye, om hva hu dreiv med, på fritida).

    Så hu hadde det kanskje ikke så lett, når det gjaldt sex-livet, osv.

    (Hu hadde kanskje ikke så mye håp, om å få sex.

    For hu hadde også en datter, i tenåringsalderen.

    Som kanskje mobba henne, hvis hu ville ut på byen, for eksempel.

    Så hu var kanskje litt fanget.

    Og hu ble kanskje veldig desperat, etter sex, da.

    Så dette var nesten som, en personlig tragedie, (for hu Solveig), må man vel si.

    (Så jeg syntes nok litt synd på henne, da.

    For å si det sånn).

    Men jeg var vel nokså moden, så jeg forstod settingen/situasjonen, til Solveig.

    Og det var jo også det hu tok opp, liksom og.

    (Hu sa/hvisket: ‘Du vet ikke hvordan det er’, (da hu pressa seg inntil meg).

    Noe sånt).

    Så det var ikke sånn, at jeg tok opp denne sex-trakasseringen, fra Solveig, med mine kamerater/søsken, osv.

    Mine søsken er yngre enn meg, (og de er begge umodne og i rare miljøer osv.).

    Og det var som noe litt flaut.

    Men en gang Andre Willassen, Magne Winnem og jeg, gikk på utestedet Snorre.

    Så var det ei dame, som tok meg på kuken, (husker jeg).

    Da hu og hennes venninner, gikk forbi oss.

    Og det var ikke sånn, at Solveig tok meg på kuken.

    Hu ‘bare’ pressa seg inntil meg.

    Og hu kom med noen ‘vage’ sex/utseende/kles-kommentarer om meg, (i forbifarten liksom), til butikksjef Elisabeth.

    (Hu gjorde meg liksom, til et sex-objekt.

    Noe sånt).

    Men det ble ikke holdt noen møter om dette.

    Og jeg tenkte vel bare, at dette var noe tull/useriøst/kvinnfolk-prat.

    (Det med de kommentarene).

    Og når det gjaldt at Solveig presset seg inntil meg.

    Så bare ignorerte jeg det.

    Og det var ikke sånn, at hu gjorde dette, noen fler ganger.

    (Og jeg hørte heller ikke, at hu kom, med noen kommentarer, om mitt utseende, noen fler ganger heller.

    For å si det sånn).

    Så dette gikk for det meste i glemmeboka, for min del.

    (For å si det sånn).

    Og på 90-tallet, så var det ingen som hadde hørt om Metoo.

    (For å si det sånn).

    Så derfor var det vel, at denne sex-trakasseringa, (fra hu Solveig), ikke fikk noe etterspill, da.

    (Må man vel si).

    Harald Eia sa i en sketsj en gang, at det er noen som liker druer og noen som liker rosiner.

    (Noe sånt).

    Og jeg liker best druer, da.

    (Hvis det er lov å si ).

    Men egentlig så var ikke dette med druer og rosiner, så veldig aktuelt.

    For jeg satt min fremtid høyt.

    Og jeg var ung og ambisiøs og fremadstormende, (og en karriere-person), liksom.

    Så jeg var ikke interessert, i et jobb-forhold, som kunne ødelagt alt for meg.

    (For å si det sånn).

    Jeg prøvde å være profesjonell og seriøs, da.

    Og ta dette med kvinnfolk, på fritida.

    (Istedet for at det skulle ødelegge på jobben.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Mer om det samme ranet i Aftenposten:

    PS 9.

    Her kan man se, at jeg var på rep-øvelse, da Morgan ble ranet, (selv om jeg trodde at det var en tre ukers-rep, (og ikke en to ukers-rep), for jeg leste om dette ranet, mens jeg var på øvelse, (mener jeg å huske), muligens i VG, (det var felt-kiosker på Øvelse Elg og vi handla også på en bensinstasjon), for jeg tippet at det måtte være snakk om enten Rimi Munkelia eller Rimi Karlsrud, (sånn som jeg husker det), men Aftenposten skriver at det er snakk om Rimi Nylænde, (i PS-et ovenfor), selv om de staver Nylænde litt feil)):

    http://johncons.angelfire.com/attester.html

    PS 10.

    Morgan Lunde jobber visst fortsatt for Rimi-Hagen, men i et annet firma, (det er mulig at Morgan studerte økonomi og/eller markedsføring mens han jobbet på Rimi Nylænde):

    https://www.komplettbedrift.no/kampanje/1320/frigjorde-over-hundre-tusen-kroner-ved-aa-leie

    PS 11.

    Morgan Lunde redda visst livet, (mer eller mindre), til en medspiller, da han kasta seg over en vestlending, (er det vel), som hadde mista vettet:

    https://www.dagsavisen.no/rogalandsavis/det-tok-fyr-i-hodet-mitt-1.656754

    PS 12.

    Da jeg var på Øvelse Elg 94.

    Så var vi på to militærleire.

    Først Sessvollmoen, så Terningmoen, så Øvelse Elg og så Sessvollmoen.

    (Og vi var vel på leir ved Gardermoen, (kan det ha vært Trandum), aller først.

    For å få utdelt utstyr, osv.

    Noe sånt).

    Og det var ei ung jente, som hadde blitt myrda, like ved Sessvollmoen, like før øvelsen.

    Jeg haika med en lokal kar, som kjørte en åpen amerikaner, fra Sessvollmoen til Jessheim, (husker jeg), etter øvelsen.

    (Og han kunne bekrefte, at det var der, som hu unge jenta hadde blitt drept.

    Noe sånt).

    Og så tok jeg toget til Oslo.

    Og så tok jeg trikken vel, til Torshov.

    For en på laget, hadde stikki av, med fotballen ‘min’, (egentlig fra TG94), i bilen.

    (For han kjørte avgårde, i ekspress-fart.

    Da han hørte at vi kunne dra.

    Noe sånt).

    Men jeg fikk telefonnummeret hans, av noen.

    Og så stakk jeg opp til han, og henta fotballen, (før jeg dro hjem til Ellingsrudåsen).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Enda mer om dette, (fra Aftenposten 6. september 1994):

    PS 15.

    Det er mulig, at han i amerikaneren.

    Bare sa noe, når jeg spurte, om det var utafor den siste militærleiren, (som vel var Sessvollmoen), at hu jenta ble drept.

    Det er mulig at hu ble drept, utafor en av de andre militærleirene, ved Gardermoen.

    (For alt hva jeg vet).

    Det var vel om det drapet, på TV-nyhetene, dagen før jeg dro på øvelsen.

    Og da hadde jeg vel sett, litt om det drapet.

    (Noe sånt).

    Men det var ikke sånn, at jeg prata, med mine medsoldater, om dette, (på denne rep-øvelsen).

    For jeg kjente ingen av de fra før.

    Og vi kom vel ikke så langt.

    (Det var litt dårlig miljø, på den rep-øvelsen, vil jeg si.

    Blant annet var det en på toget, (til Gardermoen/rep-øvelsen), som var skikkelig militær-frik, og som prata om at det var å dumme seg ut, å la vannflaska ha korken på, i lang tid.

    Men da må han vel ha spilt Heimevernet.

    For vi i mob-hæren, hadde jo ikke utstyret hjemme.

    For å si det sånn).

    Og han på toget.

    Han minna om en, som hadde begynt å slå meg i trynet, (jeg var for full til å forsvare meg, må jeg si, og slagene var ikke så veldig harde), på Radio 1 Club, (mens vi spilte biljard).

    En gang Magne Winnem og Andre Willassen også var på det utestedet, (i 1991 eller 1992 deromkring).

    (En gang Willassen hadde glemt igjen jakka si.

    Og jeg måtte hente den.

    Selv om han ‘slåsskjempen’, hang der Willassen hadde glemt jakka.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Han møbelhandler Engen, (fra PS 14).

    Han er forresten mest kjent, for å liksom styre Arbeiderpartiet, (i hemmelighet), på 80-tallet.

    (Mener jeg å huske).

    Så det er kanskje litt rart, at Aftenposten ikke nevner det.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Her kan man se at Morgan sin kollega Henning Sanne, (som jeg også var en av sjefene for), drev med håndball:

    PS 18.

    Og det samme med broren Thomas Sanne, (som jeg også var en av sjefene for):

  • Mer fra Norge

    Mandag i forrige uke, så dro jeg, til Ensjø, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Kiwi Ensjø kunne kanskje ha rydda rundt flaskeautomaten litt oftere.

    Og de lukene, til å legge brukte bæreposer i, osv.

    De kunne kanskje ha vært bytta ut, med sånne søppelsekk-stativ, som Rimi hadde, (på 90-tallet).

    For å ta på de ‘luke-dørene’, (for å hive inn en brukt bærepose).

    Det blir som noe litt uhygienisk/grisete, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Denne butikken var utsolgt for billige plastglass:

    PS 3.

    Denne butikken hadde fått tre-bestikk, (istedet for plast-bestikk).

    Og det kjøpte jeg, (for de var utsolgt for plast-gafler osv.).

    Og de tre-gaflene etterlot, en vond smak, i teen osv., (når jeg brukte de til å løse opp noen sukkerbiter).

    Så de er jeg ikke helt fan av, (må jeg innrømme).

    De tre-gaflene og tre-knivene, (av merket Unik, (som vel er en av Norgesgruppen sine merkevarer)), var visst laget i Kina, stod det på pakken.

    Og man kan nesten lure på, om kineserne har brukt noen slags kjemikalier, når de lagde dette bestikket.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    De som jobba i denne butikken, hadde ikke ordentlige ‘butikk-briller’ liksom, siden at de lot det stå plastbrett her og der:

    PS 5.

    Denne butikken, var også utsolgt, for billige papirlommetørkle:

    PS 6.

    Noen nuddel-flerpakninger var åpnet, og da er det vel egentlig snakk om brekkasje, som skal tas ut på lageret, (pluss at det står varer/esker rett på gulvet, noe som visst ikke Næringsmiddelstilsynet er så glad i):

    PS 7.

    Når det gjelder de nøtte-eskene, (i PS-et ovenfor), som står rett på gulvet.

    Så husker jeg, fra da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som, fra 1998 til 2000).

    At jeg pleide å sette brus-tomkasser, med noe de kalte kasseskjørt, (noe man bestilte fra Rimi/ICA sitt grossistlager), under varene.

    (Siden at varene ikke skulle stå rett på gulvet.

    Og varene selger også mer, når de kommer litt opp i høyden.

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at man noen ganger, måtte bytte kasseskjørt, (husker jeg).

    Og det var hvis man hadde revet av pris-plakater, (som var festa med teip).

    For da rev noen ganger teipen med seg noe av den røde ‘bakgrunnsfargen’, på kasse-skjørtet.

    Sånn at det ble hvite flekker på det.

    Og nederst på kasseskjørtene, så ble det også noen ganger ‘falmet’/stygt.

    (Sånn at kasseskjørtet måtte byttes).

    Og det var fordi, at vaskefolka, hadde dyttet moppen sin, (som var fuktig), mot tomkassen/kasseskjørtet.

    Så vaskefolka, (til Kiwi Ensjø), vil da muligens dytte moppen, mot nøtte-eskene.

    Og så vil kartongen, bli litt vassen/falmet, (etter noen uker).

    Og da vil kanskje nøttene bli ‘forurenset’ av fukt/møkk, (fra moppene).

    Siden at kartong, ikke er en såkalt ‘barriere-emballasje’, (som for eksempel plast kan være).

    (Lærte jeg om, da jeg jobba, på vegne av Packaging Europe, (i England).

    Noe jeg gjorde fra 2007 til 2008).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her har ingen med ‘butikk-briller’ vært, på ‘år og dag’, (kan det virke som):

    PS 9.

    En mor med en unge, (disse var fargede), stod lenge og snakka med kassamannen.

    Og klokka var halv elleve om kvelden.

    Så dette var kanskje noe tull/gateteater, (tenkte jeg).

    (For da jeg var liten, så måtte jeg ofte legge meg, før Dagsrevyen, (som på 70-tallet begynte klokka halv åtte), husker jeg.

    For min mor var rimelig streng/gammeldags, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    PS 11.

    Etter at mora og ungen, hadde forlatt butikken.

    Så gikk jeg bort til kassa.

    Og kassamannen, var en ung albaner eller kroat, (eller noe i den duren).

    Og jeg sa, at jeg ville ha to bæreposer.

    Og kassamannen oppførte seg, som om han ikke hadde hørt noe.

    Han hverken la opp poser eller svarte: ‘Det skal bli’, (eller noe lignende).

    Så jeg måtte spørre, om han hadde hørt, hva jeg sa.

    Så det var en litt ekkel episode, (må jeg si).

    Så at de har så innadvente kassafolk, (på Kiwi Ensjø).

    Det er kanskje ikke det helt store.

    (For å si det sånn).

    For da jeg purret på posene, så svarte kassamannen: ‘De kommer’.

    (Noe sånt).

    Men før jeg purret, så var han taus, da.

    (For å si det sånn).

    Men han tenkte kanskje på noe.

    Ofte når jeg kommer hjem, så lekker dusjsåpa, (på de andre varer).

    Men denne gangen, så kjøpte jeg to bæreposer, for å ha dusjsåpe og sjampo osv., (som kan lekke), i en egen pose.

    (Og de andre varene, i en annen pose).

    Så da måtte kanskje kassamannen tenke ut noe annen ‘faenskap’, (enn å åpne dusjsåpa på kødd da).

    (For å si det sånn).

    Hvis ikke det er sånn, at First Price-varer, (som er Norgesgruppen/Kiwi sin egne merkevarer), har veldig dårlig emballasje, da.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det var også sånn, (på Kiwi Ensjø), at jeg tenkte, (når jeg skulle sjekke handlelappen osv.).

    At det var nesten som å handle, i apeburet, på zoo.

    (Hvis det er lov å si).

    For det var ei negerdame, som sendte sønnen sin rundt, i butikken, for å finne ditt og datt.

    (Eller om de var et par).

    Og han unge negeren, fløy rundt, som en robotstøvsuger nesten, (så man fikk liksom ikke stå i fred da).

    (For å si det sånn).

    Så det var som noe slags unaturlig gate-teater der, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    I PS 7, så skriver jeg, om de kasseskjørtene, som Rimi hadde, på den tida jeg jobba som butikksjef der, (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).

    Og de kasseskjørtene var jo, til å tre rundt, sånne halvannen-liter bruskasser.

    Så det var kanskje litt sært.

    (Og Ringnes og Coca-Cola undret seg kanskje litt over dette.

    Hva vet jeg.

    Eller om Bryggeriforeningen, (eller hva de heter), undret seg.

    Hm.

    Rimi burde kanskje heller, produsert sine egne røde kasser, til å ha under varene.

    Noe sånt).

    Jeg kan ikke huske å ha sett, noen lignende kasseskjørt, hos andre butikk-kjeder.

    (Det kan være, at disse kasse-skjørtene oppstod, hos industrien, (som ønsker å ha aktiviteter/vare-eksponeringer i de forskjellige butikkene), i sin tid.

    Og at Rimi så kopierte dette, (muligens etter Minde).

    Hm).

    Men poenget er ikke, at kampanjer/vare-eksponeringer, (eller om man bare sier _varer_), må stå, på brus-kasser som står opp ned, (med kasseskjørt på seg).

    Men det vanligste er nok at varene står på paller, halv-paller, kvart-paller, displayer/sjokkselgere, osv.

    Så poenget er bare, at varene ikke skal stå, rett på gulvet.

    For det er ikke ‘kosher’, (som de sier), i mat-butikker, da.

    (For å si det sånn).

    Og det gjelder alle varer, uansett emballasje, (for å si det sånn).

    Disse reglene gjelder også for Kavli tubeoster, (for eksempel).

    Selv om de varene har metall-emballasje, (det er vel kanskje aluminium).

    For reglene er muligens litt firkanta.

    Og de som jobber, på kjedene sine hovedkontor, kjenner kanskje til skrekk-eksempler, på hva som kan hende, hvis varene blir eksponert, rett på gulv.

    (Det virka ihvertfall litt sånn, på distriktsjef Anne Kathrine Skodvin.

    På slutten av 90-tallet, (på Rimi Nylænde).

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Minde sine kasseskjørt, var vel mer ‘kasse-bokser’, muligens.

    (Det begynner å bli en del år siden, at jeg jobba i butikk nå.

    Så det er mulig at jeg husker litt feil).

    Så det var kanskje litt tøysete av Rimi, å sette varene rett oppå tomkasser.

    Men varene ble jo satt rett oppå halvpaller osv. og.

    Men disse tomkassene ble også brukt, til å stå på, (mens man rydda varer opp eller ned fra topphylla).

    (Fra før jeg begynte i Rimi).

    Så det å seinere bruke, de samme kassene, til å ha varer på.

    Det er vel kanskje litt på kanten.

    Det kan vel være, at bakterier kan feste seg, under disse tomkassene.

    (Når folk står på de.

    Med sko som de kanskje bruker til og fra jobb).

    Som så varene blir satt på.

    Så om det med Rimi kasseskjørt var greit.

    Det kan man kanskje lure på.

    Det hadde kanskje vært bedre, hvis Rimi hadde fått seg, sine egne ‘forvokste Lego-klosser’ liksom, til å ha aktiviteter på.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette: