johncons

Stikkord: Rimi

  • Mer fra Norge

    Etter å ha vært på Jula Sandvika osv., på fredag 20. september.

    (Noe man kan lese mer om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/11/mer-fra-norge.html).

    Så tok jeg toget, tilbake til Oslo igjen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Siden at det var så klamt/ekkelt/’russisk’, på Cutters Oslo City.

    (Hvor jeg var innom, før jeg dro til Sandvika).

    Så dro jeg heller, til Cutters Hegdehaugsveien, for å klippe meg.

    (Det er nesten sånn i Oslo nå.

    At man må velge mellom Cutters og Cutters, hvis man skal klippe seg.

    Ihvertfall hvis man ikke er millionær/velhavende, (for å si det sånn), og har råd til å klippe seg, på Adam og Eva, (eller Alex, som fantes før, på Oslo City).

    Hvor jeg ikke har hatt råd til å klippe meg, siden jeg jobba som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).

    For å si det sånn).

    Og jeg gikk av toget, på Nasjonalteateret stasjon, (det skrives vel egentlig Nasjonaltheatret, men det synes jeg, at høres litt svensk/gammeldags/merkelig ut, (eller noe lignende), for å si det sånn).

    Og på veien til Cutters Bogstadveien, så ble jeg mer eller mindre gått ned, av to ‘brede bøge’, (hadde jeg nær sagt).

    Så det var muligens noe slags gateteater/’gangland-greier’, (eller noe lignende).

    (Må man vel si).

    For å bruke hele fortauet.

    Det skjønner vel til og med unger, at ikke er greit.

    Men noen tror tydeligvis, at de eier, hele fortauet, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Da jeg kom opp, til ved Lorrys der, så skjedde cirka det samme igjen, (bare at da hadde bøgene liksom blitt, til to kvinnfolk):

    PS 4.

    Jeg hadde bare klipt meg, en gang tidligere, (eller noe sånt), på Cutters Hegdehaugsveien.

    Og jeg huska ikke helt hvor det lå.

    Så jeg trava litt opp og ned i Hegdehaugsveien.

    Før jeg fant ut at det lå, like ved Lorrys.

    Og det var sånn, at en frisør, (som så ‘gay’ ut), klipte en kunde.

    Og ei dame bare satt der.

    Men da jeg begynte å bestille, på ‘nerde-ipad-en’.

    Så gikk dama bort til kunden.

    Og da viste det seg, at hu var med mannen sin, til frisøren.

    (Noe som kanskje ikke var så veldig sannsynlig/dagligdags.

    For å si det sånn).

    Og jeg syntes da, at det ble, rimelig klamt/spesielt/ekkelt/svett der.

    (Siden at de bare hadde en frisør der, blant annet.

    På Oslo City pleier de vel å ha noe sånt som fem frisører.

    For å si det sånn).

    Så jeg bestemte meg, for å heller gå, til Cutters Bogstadveien, (et steinkast unna).

    Men da funka ikke Cutters sitt nettbrett.

    For det var ikke noe valg, for å avslutte/avbryte.

    Og dette var etter at jeg hadde tasta inn mobilnummer, (noe man måtte gjøre).

    (Pressen har angrepet Cutters fordi at man ikke kan være anonym.

    Og så har Cutters liksom blitt anonyme, (har de skrytt av).

    Men når man må taste inn mobilnummer, så er man jo ikke egentlig anonym, (for å si det sånn).

    For det mobilnummeret, kan de jo bare søke opp, på Gule Sider, (for eksempel), på nettet.

    Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    PS 6.

    Cutters Hegdehaugsveien, heter visst egentlig Cutters Parkveien.

    (Fant jeg ut, når jeg sjekket opp dette nå, på nettet).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    På Cutters Bogstadveien, så ble jeg klippet, av ei som var adoptert fra Sør-Korea, (som min ‘tremenning’ Øystein Andersen), eller noe lignende.

    (Noe sånt).

    Og hu maste litt, (vi jeg si).

    Jeg sa at jeg ville ha det kort på siden, (og litt lenger, litt lenger opp), som jeg alltid sier.

    Og hu ville da vite på millimeteren, hvor kort det skulle være (nederst), osv.

    Og hvor mange er det som veit det?

    Dette pleier de vel ikke å spørre om, (i Norge).

    (For å si det sånn).

    Så det må man vel si, at er, noe slags mas.

    (Noe sånt).

    Og jeg pleier alltid å si: ‘Litt lenger enn fingerkort, på toppen’.

    Men det var syntes visst hu frisør-dama, at var veldig vanskelig, å forstå.

    Så hu klipte det først mye lenger.

    Den frisyren min kalles vel, en ‘crew cut’.

    Men på Cutters så skjønner de visst ingenting, når jeg skal klippe meg.

    (Kan det virke som).

    Og frisørdama lurte også på, om jeg ville ha en våtserviett, når hu var ferdig å klippe meg.

    Men det spør de aldri om, på Cutters Oslo City.

    Så det er litt merkelig, (må man vel si).

    Hvis Cutters hadde vært en like gammel kjede, som McDonalds, så kunne man vel kanskje forstått det, hvis de gjorde ting litt annerledes, på en avdeling/restaurant.

    (Kanskje at de hadde ketchup i dispenser/beger, istedet for i ‘kuvert-poser’.

    Noe sånt).

    Men Cutters er en kjede, som har spredd seg, fra ingenting til Oslo/Norges største frisørkjede, (av de som ikke er kun for kvinner, som Nikita), på et par år.

    (Må man vel si).

    Så at de ikke gjør ting, på samme måte, i de forskjellige avdelingene.

    Det virker litt rart, (må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Rema Ensjø hadde dårlig dato, på en del kjøttdeig, (som lå i disken), blant annet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Flaskeautomaten var det vanskelig, å komme seg fram til:

    PS 11.

    På et hjørne, hadde Rema satt, et brett med pastasaus, (er det vel muligens).

    Noe som ikke var så smart, (må man vel si).

    For det kom vel kunde mot meg, akkurat rundt hjørnet der.

    Så det var bare flaks, at varene, ikke falt i gulvet, og knuste.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Jeg vet ikke om jeg kjøpte, disse tre unge tyskerne, som handla på Rema, (rett bak meg i kassakøen), eller om det var noe slags gateteater:

    PS 14.

    Da jeg skulle ta t-banen.

    Så var det sånn, at den nettopp hadde kjørt.

    Så jeg satt meg, på en benk.

    Og mens jeg satt der.

    (Dette var en benk, som var delt opp, i cirka fem ‘seksjoner’).

    Så var det, en utlending, som ‘elga’ på meg.

    (Må jeg si).

    For han satt seg, på den benk-seksjonen, som var, rett ved siden av min.

    Selv om det var mange andre benk-seksjoner, som var ledige, lenger bort.

    Så dette ble som noe klamt/ekkelt/svett, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Enda mer om dette:

    PS 17.

    Det var forresten noe lignende, på fredag kveld.

    Da handla jeg igjen, på Rema Ensjø.

    Og da var det sånn, at det var cirka ti minutter, til Kolsås-banen gikk.

    Og da satt jeg meg, på den nest nærmeste benkseksjonen, (der hvor han utlendingen sitter), på bildet ovenfor.

    Og da dukka det opp, en tynn/homsete asiat, som minna om min tremenning Øystein ‘Adoptert fra Korea’ Andersen, (som tenåring/ung mann).

    Og han satt seg, på den benken, hvor jeg satt, (den nærmeste på bildet ovenfor), på 20. september.

    (Så han ‘elga’, må jeg si).

    Istedet for å sette seg lengst bort, (for eksempel), sånn at det hadde blitt et par benk-seksjoner mellom oss.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Etter å ha vært på Rema, så dro jeg hjem, med alle bæreposene.

    Og så gikk jeg til t-banen igjen, og gjorde ferdig handlerunden, på Kiwi Sorgenfrigata.

    Og der var det noen steder vanskelig, å komme seg fram, med handlevogna, (på grunn av rot).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    Litt tidligere i september.

    Så satt Kiwi ned prisene, på flere hundre First Price-varer.

    (Noe det stod om, i en kundeavis, som jeg fikk i posten.

    For å si det sånn).

    Blant annet så satt Kiwi ned prisen, på First Price Pepperoni-pizza, til 19.90.

    Men på quartz-labelen, (på Kiwi Sorgenfrigata), så står prisen 27.80.

    Men på kvitteringa, (som jeg har her), så står det 19.90.

    Så dette viser, at disse nymoderne quartz-labelene, nok ikke er koblet direkte opp, mot butikkdata-systemet, (på samme måte som kassene).

    (Noe jeg også blogga om, i en bloggpost, her om dagen.

    At disse quartz-labelene nok ikke er koblet til wifi, (og butikkdata-systemet), for eksempel.

    Så hva som er poenget, med disse nymoderne labelene, er kanskje ikke så lett å forstå.

    (På den tida som jeg jobba i butikk, (fra 1988 til 2004), så var sånne label-er laget, av papir/kartong.

    For å si det sånn).

    For det er også sånn, at disse quartz-lablene, er mer utydelige, (de på nederste hylle, er vanskeligere å lese), enn de gammeldagse labelene.

    Må man vel si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Enda mer om dette:

    PS 23.

    Kiwi vil ha spreke kunder, så de har lagt inn ‘slalom-elementer’, i handleturen:

    PS 24.

    Denne butikken var utsolgt, for billig dusjsåpe:

    PS 25.

    Jenny Skavlan har funnet ut at hu er talentløs som programleder, (hu prata dritt om meg på TV-programmet Tweet 4 Tweet, i 2012), og at hu heller burde melke det kjente familienavnet sitt, på andre måter:

    PS 26.

    Her kan man se, at denne butikken, ikke har hengt opp lysrørene sine, sånn at man ikke ser alle labelene osv., (og det var også sånn, at den dagen jeg kjøpte feil lysrør, (noen uker før), så ble jeg angrepet av Taliban, (eller noe lignende), utafor McDonalds, og folk gikk på meg, på hele handlerunden, noe jeg blogga om):

    PS 27.

    Mer rot/kaos, (det er kanskje bedre, å legge papp/plast, i en handlevogn, når man rydder hyller, for da kan kundene lett flytte handlevogna, hvis den står i veiene, mens ‘rydderen’ er heftet, med å gi kassamedarbeideren røyke-pause, eller hva det kan være):

    PS 28.

    Her har Kiwi blanda to slag, med ‘nymoderne’ Firkløver-sjokolader:

    PS 29.

    Det virker som at Kiwi-folka mangler ‘butikk-gener’, (eller hva man skal kalle det).

    Siden at de ikke har ryddet, en ukurant tomflaske, som ligger, oppå panteautomaten.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

    PS 31.

    Jeg var forresten i København, for en drøy uke siden.

    (DFDS hadde tilbud på minicruise, (som de kaller det)).

    Og der havna jeg på en Coop Fakta-butikk, (siden at de dreiv og bygde om på Føtex).

    Og på noen billige selters/kildevann-flasker, (av Coop sitt eget merke).

    Så stod det, på etiketten, at man ikke måtte ta bort strekkoden.

    Men det stod vel ikke hvorfor.

    Så det var kanskje litt fremmedgjørende.

    Men grunnen er, at man da ikke får pant for flasken.

    For de nymoderne panteautomatene, leser strekkoden, for bokser/flasker.

    Mens da brus/øl-flasker var av glass.

    (Og da plastflaskene var av den typen, (de var da av en litt hardere type plast), som bryggeriene vasket og så tappet brus/øl på flere ganger).

    Så kunne man godt ta bort strekkoden.

    For da leste panteautomaten høyden på flasken, (eller noe lignende), ved å bruke lys-sensorer, (som i alarm-systemer), eller noe i den duren.

    Så da de nye panteautomatene kom, (rundt årtusenskiftet).

    Så ble det endret, sånn at man måtte ha strekkoden intakt, på flaskene/boksene som man pantet.

    Og da ranet de jo noen i Sorgenfrigata, for noen få kroner, (for å si det sånn).

    (Når man ser på den ukurante tomflasken, som ligger, oppå panteautomaten, på bildet ovenfor.

    Hvis ikke den er utenlandsk.

    Da sluker bare panteautomaten flasken, og gir null kroner i pant.

    Hvis strekkoden er intakt

    Noe som kanskje ikke er så gjennomtenkt.

    For jeg husker at en tysk bobil-turist, (som bare snakka tysk), en gang klikka, på Rimi Bjørndal.

    Da jeg jobba der, som låseansvarlig, (ved siden at studier ved HiO IU):

    Noe jeg gjorde, fra sommeren 2002 til november/desember 2003.

    Var det vel).

    Så det var kanskje ikke så kundevennlig, at de gikk over til engangsemballasje og strekkode-basert panting, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Det er forresten sånn, at hvis flasken i PS 30, har norsk pantemerke.

    Så kan man ta den med, til en kiosk/bensinstasjon.

    (Selv om strekkoden er revet bort).

    For kiosker/bensinstasjoner har ofte ikke panteautomat.

    Men de leverer flaskene/boksene hele, (i plast-sekker), til sin grossist, (når de kommer med varer).

    (Istedet for å levere flat-klemte bokser/flasker.

    For panteautomatene valser boksene/flaskene flate.

    Samtidig med at kunden panter).

    Og det er jo ikke sånn, at bensinstasjon/kiosk-ansatte, analyserer/leser strek-koden, på flaskene, som folk panter.

    Nei, de kiosk/bensinstasjon-ansatte ser på pantemerket.

    Men det gjør ikke panteautomatene.

    De ser på strekkoden.

    (Lærte jeg, da jeg jobba som Rimi-leder.

    Noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Da jeg gikk på NHI, (Norges Høyskole for Informasjonsteknologi).

    (Hvor jeg gikk studieåret 1989/90.

    Og studieåret 1991/92).

    Så lærte vi, at datasystemet, skulle fungere på samme måte, som det tidligere ‘manuelle’ systemet.

    Så at menneskene ser etter pantemerke.

    Og automatene ser etter strekkoden.

    Da er ikke panteautomatene ‘NHI/handel og kontor’, liksom.

    (Må man vel si).

    For da ville panteautomatene ha sett, etter det samme, som menneskene.

    (Nemlig pantemerket).

    Men man må kanskje gå enda lenger tilbake.

    (Siden at pantemerkene er en ‘nymoderne’ oppfinnelse).

    For eksempel til fru Landhjem, som drev kolonialbutikk, i Larvik sentrum, (et steinkast unna min mors hus), på 70/80-tallet.

    Hu ville nok ikke tatt imot utenlandske flasker, (selv om hu fikk de gratis), hvis jeg skulle tippe.

    (Eller hu ville kanskje ha sett på formen på flaskene.

    Og hvis tomflaskene ikke passet oppi tomkassen.

    Så ville hu nok ikke godtatt de.

    For å si det sånn).

    Så panteautomatene må kanskje spille fru Landhjem.

    (Eller noe i den duren).

    Selv om hu krevde, at man handlet for panten.

    Og det krevde vel ikke supermarkedene, (som Domus for eksempel), sånn som jeg husker det.

    Så det var vel fru Landhjem, (som visst egentlig var en gammel frøken), nokså alene om, å kreve.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Grunnen til at man i Norge, ikke gir pant, for utenlandske bokser/flasker.

    Det er vel fordi, at da ville polakker, (for eksempel), tatt med seg tusenvis av bokser, til Norge.

    Og så ville de tjent seg rike på det.

    Siden at man ikke har pant, i Polen.

    (For å si det sånn).

    Men problemet er vel muligens, at man har pant, på skrot.

    Panten på to kroner, (er det vel), er høyere, enn plastflaskens verdi/produksjonskostnad.

    Mens i gamle dager, så var vel ikke panten høyere enn verdien, på glassflasken.

    Siden at disse var dyrere å lage muligens.

    Man har jo også vrakpant, for biler.

    Kan man ta med polske bilvrak, til Norge, og så få den høye norske vrakpanten.

    Hm.

    Det kan man kanskje lure på.

    Bilvraket har kanskje en verdi, som overstiger vrakpanten, for bilopphuggeren.

    Og glassflasken hadde kanskje en verdi, som oversteg panten, for bryggeriet.

    Men tom-boksen, har vel ikke en verdi, som overstiger panten, (på to kroner), for noen.

    Så da er det vel egentlig ikke snakk om pant, men mer snakk om tull, (må man vel muligens si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Banken gir lån, med pant, i et hus.

    Banken gir kanskje 100.000 i lån, med pant, i et hus, med verdi 200.000.

    (Noe sånt).

    Og så viser det seg, at det huset, egentlig var et skur, (som bare var verdt noen hundrelapper).

    (For å si det sånn).

    Da ville nok banken, ha blitt litt sure.

    Og lånetageren ville muligens havnet i fengsel, for svindel-forsøk.

    Men blir matbutikk-folka fengslet, fordi at kundene må betale to kroner, i pant, for bokser/flasker, (som er mer eller mindre verdiløse).

    Nei, det blir de ikke.

    Men egentlig så kan man muligens si, at dette er snakk om svindel.

    For materialene, i boksene/flaskene, er mindre verdt, (tørr jeg nesten å påstå), enn panten.

    Så her kunne man nesten, ha ropt på politi, (for å fleipe litt).

    Så da er det egentlig ikke snakk om pant, men et søppel-system.

    Og det er vel ikke lett, å få utlendinger til å skjønne noe av.

    (Selv om de har begynt, med pant, også i Tyskland og England, i det siste.

    For å si det sånn).

    Og så sier kanskje noen, at man får pengene igjen, når man panter.

    Og det kan man jo si til banken og, at de skal få pengene igjen, (selv om det egentlig var et skur).

    Men det tror jeg ikke, at banken ville ha hørt på.

    De ville nok ha tatt han med skuret til retten, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Man kan kanskje si, at det blir noe tøys, at man skal gi pant og få tilbake pant, for noe som egentlig er nesten verdiløst.

    Men det er jo det samme, med penger.

    De har heller ikke egentlig, noen særlig verdi, (i seg selv).

    (Når det gjelder selve materialene, som seddelen/mynten er laget av.

    For å si det sånn).

    Men han tyske turisten, (på Rimi Bjørndal), han kom ikke med noen ‘random’ papir-lapper, (eller tyske mark/euro), som han ville betalte med, (istedet for norske sedler), i kassa.

    Det med penger skjønte han.

    Så det var vel heller det, at det med pant på engangsemballasje, var et særnorsk system, (som var umulig for utlendinger å skjønne noe særlig av), rundt årtusenskiftet.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Problemet med tomme bokser fra utlandet, var visst kjent allerede, (i både Norge og Tyskland), på den tida, som jeg jobba, som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal:

    PS 37.

    Før årtusenskiftet cirka.

    Så solgte man lite øl/brus-bokser i Norge.

    For disse boksene hadde en avgift, på en snau femmer, vel.

    (En slags miljøavgift, til staten.

    For å si det sånn).

    Men bryggeri-bransjen klarte å overtale staten, til å fjerne denne avgiften.

    Mot at man fikk en fungerende pante-ordning, på øl/brus-bokser.

    Det er mulig at den tidligere avgiften, ikke var reell, (men at det var noe slags proteksjonisme, som beskyttet norske bryggerier).

    Og det er mulig at danske Carlsberg, (som da ikke hadde kjøpt hele Ringnes, men som var deleier/’kompanjong’ av Ringnes), var en drivkraft, for å få ned avgiften, på ølbokser.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Her er mer om dette:

  • Her må man vel si, at Norgesgruppen/Asko/’JoJo’ har monopol, (som grossist), når det gjelder forbrukermarkedet/matbutikkene, (artikkelen nedenfor er om ‘ståa’ for storhusholdninger). For Reitan/Rema kan vel ikke kalles en fullsortimentsaktør, og Coop sin grossist, (som tidligere het NKL), leverer vel bare, til deres egne ‘samvirkelag’

    https://e24.no/naeringsliv/i/6jdRno/dagligvaregigant-foeler-seg-glemt-av-konkurransetilsynet

    PS.

    Det er også sånn, at det er færre og færre leverandører, som leverer selv, til butikkene.

    For eksempel var det sånn, mens jeg jobba, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004), at kjøttvarene, (fra Finsbråten osv.), gikk over til, å bli levert, sammen med smør/ost, (og andre kjølevarer), fra grossist.

    (For å si det sånn).

    Og Aass bryggeri, har ganske nylig, (dette var vel mens jeg bodde på Høvik, hvor jeg bodde fra 2015 til 2017), sluttet å levere, direkte til butikker.

    De leverer nå bare gjennom grossister, (hvorav Asko vel er den eneste, som uavhengige butikker, kan bestille fra, (hvis de spør pent)).

    Butikkfolka vil gjerne, at mest mulig, skal leveres, via grossist.

    For da slipper de å løpe ut på lageret, for å ta imot varer ‘hele tida’.

    Så det er nesten en avsporing, å nevne de få leverandørene, (som Tine og Ringnes), som leverer varer selv.

    Og når det gjelder Tine, så blir osten levert, via grossist.

    Så det er bare varene i melkedisken, som blir levert, med melkebilen.

    (Noe som muligens er praktisk.

    Siden at melk har kortere holdbarhet, enn for eksempel ost.

    Og det samme med brød.

    Så melk og brød, passer nok, til å bli levert, av egne biler, (samt aviser og muligens frukt).

    Men ellers så blir det meste levert via grossist.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er forresten ikke bare det, at Asko/Norgesgruppen/’JoJo’, har monopol, når det gjelder å være en grossist/fullsortiments-grossist, for matbutikkene, i Norge.

    Men Norgesgruppen/’JoJo’, har jo også sine egne butikkjeder, som Kiwi og Meny.

    Så Asko/Norgesgruppen/’JoJo’ er muligens ‘slemme’, mot folk, som vil starte opp nye butikker/kjeder, (og som da er avhengige av å ha en grossist).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Når det gjelder det, at Coop kun leverer, til sine egne samvirkelag.

    Så er det forresten, en slags ‘bastard’ her, siden ICA Norge forsvant.

    Og det er det som heter Norsk Butikkdrift A/S.

    Som er restene av ICA Norge, (som tidligere var eiet av ICA, Ahold og Rimi-Hagen).

    Og Norsk Butikkdrift A/S er ikke et tradisjonelt samvirkelag/forbrukersamvirke.

    Men de er et datterselskap, av Coop Norge.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Coop har vel tradisjonelt økt i størrelse, ved at nye forbrukersamvirker, har oppstått.

    (Det er mulig at dette var mer i vinden, for hundre år siden, liksom.

    Hva vet jeg).

    Så det at Coop kjøpte ICA Norge, var kanskje noe nytt, (eller nesten noe tull), fra Coop.

    (Noe sånt).

    Og Coop har ikke lykkes med, (må man vel si), å omdanne sine ICA Norge-butikker, til nye samvirkelag/forbrukersamvirker.

    For Norsk Butikkdrift A/S har fortsatt over 300 butikker, (ifølge deres nettsider).

    Og de utgjør vel da, en slags kjempestor ‘bastard’, i Coop.

    (For å si det sånn).

    Og de har sine egne verdier, (og bedriftskultur), osv.

    (Kan det virke som).

    Og de er et slags maktsenter, (må man vel si), for de har vel egne stab-funksjoner, (som sikkerhet), fremdeles, (hvis jeg skulle tippe).

    For de holder til der de alltid har holdt til.

    Nemlig i Rimi/Hakongruppen/ICA Norge sitt tidligere hovedkontor, i Sinsenveien.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    https://coop.no/om-coop/virksomheten/datterselskaper/norsk-butikkdrift-as/

  • Mer fra 90-tallet

    Nå drev jeg og bytta søppelpose, på et par søppelbøtter.

    (Jeg har en søppelbøtte i stua og en på kjøkkenet).

    Og da fikk jeg ‘flashback’ til 90-tallet.

    Min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (som jeg hang sammen med i russetida og som jeg var forlover for, (høsten 1993), blant annet).

    Han bodde i Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gate 5, (på St. Hanshaugen), i cirka et halvt år, fra våren 1991.


    (Noe sånt).

    Og en gang, så dro han meg med, på en slags fest, (var det vel muligens), hvor vaktmesteren, også var med.

    (Vaktmesteren var en kar, som muligens het Jan Terje Syvertsen.

    Og han jobbet også, som altmulig-mann/’handy-man’/snekker, for Rimi.

    Han stod på leverandør-listene, til Rimi-butikkene, i Oslo.

    Som håndverker.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og vaktmester Syvertsen, (het han vel), forklarte på festen/besøket, at en dag, så hadde det ligget kalender-ark, på gulvet, i hele søppelrommet.

    For de brukte da fremdeles søppel-sjakten, i bygget.

    Og Magne Winnem hadde visst ikke knytt igjen søppelposen.

    Før han kasta søpla si, ned i søppelsjakta.


    Så vaktmesteren måtte rydde fælt, da.

    (Klagde han).

    Men Winnem åt da muligens, hos hu Barbro, (eller hva hu het), som bodde, i samme etasje, (i Rimi-leilighetene).

    (De hadde liksom sånn ‘Friends’ der, i sin etasje, i Rimi-leilighet-bygget.

    At alle bodde hos alle liksom, (og hoppa over til naboen, via balkongene osv.).

    Noe sånt.

    Så det var nesten som da jeg var på leirskole, i sjette klasse, (på Barnas gård, i Follo).

    Folk hoppa ut av vinduene, om kvelden.

    Og to jenter fra Grunerløkka, fløy nakne rundt, (på utstilling), i en gang, (med veldig sterkt lys, og uten gardiner), i et jente-bygg, om kvelden).

    Siden at det lå mange kalender-ark, i søppelposen.

    For da tømte vel Winnem nesten aldri søpla.


    Eller om det var sånn, at Winnem glemte kalenderen sin, (i mange uker/måneder).

    Da var vel Magne Winnem litt stressa, (på den tida), må man vel si.

    (Noe sånt).

    Og han må ha skrevet en del rart, på disse lappene.

    For ellers så ville vel ikke vaktmesteren, ha skjønt, at det var Magne Winnem sin søppel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Det kan vel være, at Winnem, var veldig effektiv.

    Og at han komprimerte søpla si, i melkekartonger, (for eksempel).

    (Når han besøkte meg, (i Uelands gate, hvor jeg bodde i snaue to uker, høsten 1989).

    Så pleide han å lage Hatting-rundstykker med ferdig-skivet Norvegia.

    Husker jeg.

    Og da han lånte sin fetter Colin Dobinson sin hybel, på Kringsjå, i juleferien 1989.

    Så lagde han pommes frites.

    Husker jeg).

    Og så kasta han til vanlig, bare tomme melkekartonger, med Norvegia og pommes frites-emballasje i.

    (Noe sånt).

    Og så en gang i måneden, så måtte han tømme søppelbøtta.

    Eller om det var en papirkurv.

    Som bare var til papir.

    (Det var vel ikke plass til noe skrivebord egentlig, i de Rimi-leilighetene, (de var bare på cirka femten kvadrat vel), til å sette en papirkurv under/ved.

    Hm).

    Så da kan det jo ha vært sånn, at det lå, en del titalls kalender-ark, i søppelposen.

    Men hvorfor Winnem ikke knøyt igjen søppelposen sin.

    Det veit jeg ikke.

    Men det burde kanskje ha stått et skilt, på søppelsjaktene.

    Om at man måtte knyte igjen søppelposene.

    For å unngå kaos nede på søppelrommet.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    En papirkurv, behøver det ikke nødvendigvis, å være, en søppelpose i.

    (Mener jeg å huske, fra 70/80-tallet).

    Så det kan være, at Winnem, bare tømte papirkurven sin, rett i søppel-sjakta.

    (Mens han lot døra til leiligheten sin stå ulåst, osv.

    Noe sånt).

    Og så har alt som lå i papirkurven.

    Begynt å flagre rundt, inne i selve søppelsjakta, da.

    Og mye av papiret bommet, på søppeldunken, som stod nedenfor.

    Og vaktmesteren måtte spille 52 plukk opp liksom, (som de sier).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    Etter å vært på Meny Bogstadveien, (og nesten ‘kræsja’ med DJ Donald, på grunn av propp, på fortauet), på fredag 6. september.

    (Noe jeg har blogga om, i denne bloggposten:

    https://johncons-blogg.net/2019/10/mer-fra-norge.html).

    Så skulle jeg videre, til Rema Sporveisgata.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Utafor Rema Sporveisgata så var det noen som hadde, en slags blokade, (som foran handlevognene på Rema Gjettum uka før), eller hva man skal kalle det:

    PS 2.

    Litt harry av Normal, å liksom bruke fortauet som lager, (må man vel si):

    PS 3.

    På Kiwi Hegdehaugsveien, så var de utsolgt, for billig dusjsåpe:

    PS 4.

    Kiwi var også utsolgt, for billige pastaskruer, (av merket First Price):

    PS 5.

    Jeg pleide jo å spise nudler til brunsj, (etter at jeg flytta til Bekkestua, for et drøyt år siden, blant annet).

    Men så ble jeg matforgifta, av noen First Price-nudler, fra Kiwi St. Olavs Plass, for en del uker siden.

    Og da jeg prøvd å heller spise makaroni, til brunsj, (på hverdager, når jeg har gått tom for billig snacks osv).

    Og den makaronien, lager jeg da, som pot-nudler.

    Det vil si, at jeg bare heller makaronien oppi noen plast-glass, (for det er ikke opplegg for oppvaskmaskin her).

    Og så heller jeg kokende vann over.

    (Som når man lager pot-nudler.

    Som kommer ferdig, i plast-kopper.

    For å si det sånn).

    Men de makaroni-rørene, som jeg kjøpte, på 6. september, (siden at Kiwi var utsolgt, for billige pastaskruer).

    De egnet seg ikke, til å lage, på den måten.

    For de ble vasne, (siden at de er hule).

    Så de ble litt uapetittlige å spise, (vil jeg si).

    Så de billige makaroni-tubene, (fra First Price), de måtte jeg bare kaste etterhvert.

    (Etter den neste handleturen, vel).

    Så Kiwi skylder meg egentlig penger, siden at de ikke hadde billige pastaskruer.

    (Vil jeg si).

    Og det var sånn, for noen år tilbake.

    (Mens jeg bodde på Høvik.

    Hvor jeg bodde fra 2015 til 2017).

    At jeg en gang klagde, til han ‘I nøden spiser fanden fluer’, (en teatralsk ansatt), på Rema Sandvika.

    For Rema var utsolgt for billig appelsinjuice.

    Og da spurte jeg, (for å klage, på en moderne måte kanskje), om det var tomt for appelsiner, på verdensmarkedet.

    Og pasta er jo laget, av mel.

    Så man kan da spørre seg/Kiwi, om det er tomt for mel, på verdensmarkedet.

    Har det vært atomkrig, liksom?

    Hva har skjedd her.

    Hm.

    (For både appelsinjuice og makaroni, er varer, med veldig lang holdbarhet.

    Så selv budsjett-butikker burde klare, å ikke bli utsolgt for de.

    For det er ikke snakk om, sånne varer, som har dårlig dato, og som butikkene må være forsiktige, med å bestille mye av, (på grunn av at de kanskje må kaste en del varer, hvis varen går ut på dato).

    Noe sånn risiko, er det egentlig ikke, med å bestille en eske makaroni for mye, (for eksempel), vil jeg si.

    Da setter man bare den esken, på lageret eller på topphylla.

    Så makaroni skal egentlig ikke være, en ‘skummel’ vare, å bestille.

    Så de som bestiller, (hvis ikke Kiwi har automatisk varebestilling), har ingen grunn til, å være forsiktige, med å bestille makaroni, (og appelsinjuice), liksom.

    (Må man vel si).

    For dette er ikke snakk om varer, som har kort holdbarhets-dato.

    Så når det er tomt for sånne ‘basic’ tørrvarer.

    Så er det noe rart.

    Vil jeg nesten si.

    Og hvis vi i Rimi, (hvor jeg jobba som leder, fra 1994 til 2004), ble utsolgt, for sånne ‘basic’ tørrvarer, (og også andre varer, med kortere holdbarhet).

    Så hadde vi, (ihvertfall da ICA Ahold var eiere), en stående ordre, (sånn som jeg husker det), om å da kontakte andre Rimi-butikker, (i samme bydel/distrikt), for å høre, om de kunne låne oss, en eske, (for eksempel), av den utsolgte varen, og så fikk vi en drosje, (eller noe lignende), til å hente).

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Noen ganger, da jeg jobba, som leder, i Rimi.

    Så fikk vi meldinger, via intranett.

    (Regionsjef Jon Bekkevoll var så stolt, av dette systemet, (rundt årtusenskiftet).

    Husker jeg).

    Om at den og den varen, måtte tas ut, av hylla.

    (For så å settes ut på lageret, (og returneres til grossisten).

    Eller kastes).

    Og da var det snakk om produksjonsfeil, (for eksempel).

    Kanskje hadde noen funnet, en glassbit, i en vare.

    Og så ble hele dette partiet, (av den bestemte varen), trukket tilbake, i butikkene, da.

    (For å si det sånn).

    Og noen har kanskje hatt noe ‘matforgiftning’ i First Price pastaskruer.

    Kan man vel kanskje lure på.

    Siden at det kan se ut som, at Kiwi Hegdehaugsveien, har fått en sånn melding, (på intranett), om å ta ut denne varen, av hylla.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    På Nasjonalteateret t-banestasjon.

    (På plattformen for de vestlige banene).

    Så er det sånn, at de har lange tre-benker, med litt mellomrom, (som består av hvite steinfliser), mellom.

    Men på en plass.

    (Hvor jeg tilfeldigvis havna).

    Så har man istedet en kort tre-benk.

    Med lange ‘steinflise-mellomrom’ rundt.

    (Noe sånt).

    Så det er jo bakvendtland, (må man vel si).

    Og pendlerne/trafikantene må sitte, på de kalde steinflisene, (eller hva det er).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    Etter at jeg kom hjem, (med Rema, Kiwi og Meny-varene).

    Så dro jeg, til Extra Bekkestua.

    (For jeg er litt lei av Rema Signaturgården, (hvor jeg har blitt matforgifta X antall ganger).

    For å si det sånn).

    For jeg handla for en uke, (siden at jeg blogger om matbutikker, så har jeg bare hatt en handledag i uka cirka, en stund, for at jeg ikke skal behøve, å blogge om matbutikker hver dag/hele tida, liksom).

    Og jeg ville ikke dra med for mange bæreposer, på t-banen.

    Og på Extra Bekkestua, så var de utsolgt, for billig dopapir, (så jeg måtte kjøpe billig tørkerull, (som kosta nesten dobbelt så mye), istedet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Totenflak, (som var på tilbud), var også utsolgt, (eller om det kun var en pakke igjen).

    Og hvis det er snakk om tilbudsvarer, (som ble annonsert i kundeblader/aviser osv.), så måtte vi huske, å ta inn ekstra mye, av den bestemte varen.

    Når vi bestilte, (på slutten av uka før).

    Husker jeg at jeg lærte, da jeg jobba, som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Det rareste var, at på den hylleplassen, hvor noe Maarud-tilbuds-potetgull skulle stå, (eller om det var snakk om varer som skulle ut av sortimentet, og derfor ble solgt til halv pris).

    (Ifølge label-en).

    Der stod det, Doritos Tortilla Chips.

    Som vel ikke selges, noe særlig, i Norge, (i de senere år), såvidt meg bekjent.

    (De solgte vel Doritos, i Norge, på 80-tallet, (i Prima-butikken på Sand osv.).

    Mener jeg vagt å huske.

    Og på første halvdel av 90-tallet, så var innholdet i Maarud Tortillachips-posene egentlig Doritos.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Før Maarud plutselig endret leverandør.

    (Eller om de begynte å lage tortilla-chips selv).

    Muligens fordi at Doritos inneholder smaksforsterker.

    Så den er nesten avhengighetsdannende.

    For å si det sånn).

    Annet enn på Deli De Luca.

    For jeg mener å huske, at jeg kjøpte, en pose Doritos, (som vel antagelig var spesial-importert), på Deli De Luca, (på/ved Bislett).

    (Deli De Luca er jo del av Norgesgruppen/JoJo.

    Og Norgesgruppen/JoJo/Asko importerte kanskje Doritos, fra utlandet, da.

    Hva vet jeg).

    Ikke så lenge før jeg flytta/flykta til England, høsten 2004.

    Var det vel).

    Og prisen på varen, stod derfor ikke, (på hylla).

    (For det var jo feil label der).

    Så det kunne se ut som, at noen ‘random’ folk, (det hang et staut/robost voksent/middelaldrende ektepar der, som liksom beleiret potetgull-hylla, en god stund), bare hadde hivi, noen Doritos-poser, inn i hylla, (fra en ‘random’ bil), eller noe lignende.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Jeg synes også, at bæreposene lå litt lavt, (sånn at man liksom måtte bøye seg ned/’be til Mekka’, for å fiske de fram), i selvbetjenings-avdelingen, (på Extra Bekkestua):

    PS 16.

    Da jeg gikk inn, på Extra Bekkestua.

    Så var det forresten sånn, at det var som å være i Norgistan, liksom.

    For det var tre ‘pakkiser’ på jobb der.

    Og de herja alle med ei ‘pakkis-hore’, (som min yngre halvbror Axel kalte norske damer, som hora med pakkisene), som også jobba der.

    (For å si det sånn).

    Og det var vel også sånn, at en av pakkisene elga på meg, (han dytta på noen handlekurver), da jeg gikk ut av butikken, (mener jeg å huske).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Sånn var det også å være butikksjef i Rimi. Sommerferiene ble ofte ødelagt, siden at det var vanskelig å få tak i nok folk, til å jobbe, så jeg måtte ofte jobbe selv, (i ferien). Og jeg fikk ikke betalt for overtid, (som butikksjef/butikkleder). Og bonusen ble jeg snytt for, (da jeg begynte å få litt dreisen på det, i år 2000), husker jeg, (for da maste ICA Ahold, (het de vel da), på meg, om å begynne i en annen/større butikk, på slutten av året, og så ‘glemte’ de visst bonusen)

    https://e24.no/naeringsliv/i/awkk7M/espresso-house-avsloering-i-sverige-graat-hysterisk-paa-grunn-av-presset

    PS.

    Da jeg begynte som Rimi-leder, høsten 1994.

    Så var det en kultur, hvor de ønsket, at lederne, (ihvertfall de nye), skulle jobbe ekstra.

    Og det fikk jeg aldri betalt for.

    (Jeg hadde fast månedslønn, fra januar 1995, (var det vel), som assisterende butikksjef, (Rimi hadde forresten bransjens laveste lederlønninger).

    Og jeg fikk kun betalt overtid/ekstra, hvis jeg jobba vakter, i andre Rimi-butikker.

    Husker jeg).

    Da jeg var butikksjef, (fra 1998 til 2002), så sa distriktsjefen, (Anne Kathrine Skodvin), at jeg kunne få avspasering, hvis jeg jobba ekstra.

    Men da jeg slutta som butikksjef, i 2002.

    Så må jeg vel ha hatt noe sånt som, et par tusen timer avspasering, til gode, (fra 1994 til 2002), hvis jeg skulle tippe.

    Og det fikk jeg aldri noen kompensasjon for, (da jeg slutta som butikksjef/butikkleder).

    (For å si det sånn).

    Så det var mye utnytting av ledere, (som ville opp og fram), i Rimi.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Så de jeg har jobba for, innen dagligvarebransjen.

    Det er Staff Gruppen.

    (CC Storkjøp, hvor jeg jobba fra 1988 til 1989).

    Coop/Forbrukersamvirket.

    (Matland/OBS Triaden.

    Hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).

    Hagen Gruppen/Hakon Gruppen/ICA/ICA Ahold.

    (Dette var i diverse Rimi-butikker, i Oslo og Follo.

    Hvor jeg jobba fra 1992 til 2004.

    Som butikkleder fra 1994.

    Og som butikksjef fra 1998 til 2002).

    Og hvis man skal trekke fram en arbeidsgiver.

    Så må man kanskje nevne nederlandske Ahold, (som slo seg sammen med Rimi-Hagen og ICA, på slutten av 90-tallet).

    De er en av verdens største dagligvare-firma, (med butikker i Amerika, blant annet).

    De er vel slått av Walmart, (som blant annet har ASDA, i England/Europa).

    Og muligens også av Tesco.

    Men så kommer vel Ahold, (tror jeg).

    Jeg husker at fru With, (var det vel).

    (Ei kunde-dame, fra Lambertseter).

    Hu snakka til meg, på vei til jobb, (på t-banen), en dag, høsten 1998, var det vel, (like før jeg kjøpte meg Sierra-en).

    Og hu lurte på hva jeg syntes om, at Ahold hadde kjøpt en del av Hakon Gruppen/ICA Norge.

    (Noe sånt).

    Og da prøvde jeg å være positiv, (siden at jeg da på en måte representerte Rimi).

    Og da sa jeg, at da var det kanskje en mulighet, for at oss butikksjefer/butikkledere, kunne få jobbe litt, i Ahold sine butikker, i USA.

    For det syntes jeg, at hørtes, litt artig ut.

    (Dette var muligens tidlig på morningen.

    Så jeg var muligens litt trøtt.

    Og hvem venter å bli utsatt for ‘revolver-interjvu’, på t-banen, liksom.

    For å si det sånn).

    Men noen sånne ‘ringvirkninger’, ble det vel aldri snakk om, (for oss Rimi-ansatte), sånn som jeg husker det.

    (Selv om noen sånne ‘utvekslings-avtaler’, (hvor norske Rimi-medarbeidere ble sendt noen måneder/år for å jobbe i en av Ahold sine butikker i USA), nok hadde vært lærerikt, hvis man ser butikk-faglig på det.

    Hvis jeg skulle tippe).

    Ahold var nesten som, en slags ‘sleeping partner’, (som det vel heter i finansbransjen), i sitt kompani-skap, med Rimi-Hagen og ICA, (i Norden/Nord-Europa), vil jeg si.

    Det var ikke sånn, at vi fikk Ahold-butikker, (eller Albert Heijn-butikker, eller hva Ahold sine kjeder heter igjen), i Norge, (for eksempel).

    (Og de fikk vel heller ikke Rimi/ICA-butikker, i Nederland/Europa, (eller USA).

    For å si det sånn).

    Så Ola Nordmann fikk kanskje ikke helt med seg det, at et nederlandsk kjempefirma, har vært tungt inne, i Rimi og ICA-kjedene, (blant annet), som eier av en tredel, (eller noe lignende), i Norge/Norden/Nord-Europa.

    (For å si det sånn).

    Og Ahold trakk seg vel også ganske stille ut, (av Norge/Norden/Nord-Europa).

    (I forbindelse med at ICA solgte sine Rimi-butikker, (i Norge), til Forbrukersamvirket, osv.

    Var det vel muligens).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg sjekka på Wikipedia nå.

    Og Ahold, (som har blitt Ahold Dehaize).

    De har en omsetning, på drøye 60 milliarder euro, i året.

    Mens Tesco har en omsetning, på drøye 60 milliarder pund, (i året).

    Så Ahold er like bak Tesco, (for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg sjekka angående Walmart, på Wikipedia.

    Og de har en omsetning på drøye 500 milliarder dollar, i året.

    Så de er nesten ti ganger så store, (må man vel si), som Tesco og Ahold.

    (Og det kan også være, at det finnes for eksempel noen kinesiske kjemper, (innen dagligvarebransjen), som jeg ikke har helt oversikt over.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Norgesgruppen har jo sine Jacobs-butikker, for snobber/matsnobber, osv.

    (Eller hva man skal si).

    Så ICA Ahold, kunne kanskje ha begynt, med for eksempel Albert Heijn-butikker, (uten at jeg kjenner den kjeden så bra), for å konkurrere mot Jacobs, (hvis ikke Jacobs har kommet seinere).

    (Min Rimi Nylænde-butikksjef Elisabeth Falkenberg, dro meg med, et par ganger, til den originale Jacobs på Holtet-butikken.

    Som lå noen steinkast unna Rimi Nylænde.

    Mens jeg jobba som aspriant/assisterende butikksjef, på Rimi Nylænde.

    Noe jeg jobba som fra 1994 til 1996).

    Balstad, (som Rimi Nylænde, (hvor jeg var butikksjef fra 1998 til 2000), var før Spar 800 tok over butikken, på første halvdel av 80-tallet).

    De kunne kanskje ha vært ICA Ahold sitt svar på Jacobs, (for Balstad hadde visst veldig bra rykte/renomme).

    (Sånn at vi fikk en Balstad eller Albert Heijn-butikk, (med varer/utvalg cirka som Jacobs, (og som konkurrerte mot Jacobs)), i hver by, for eksempel.

    Men så lang tenkte visst ikke ICA Ahold.

    Kan det virke som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Det var også sånn.

    At etter at jeg ble utsatt for, et mordforsøk, i Kvelde, (på Løvås gård), sommeren 2005.

    Så rømte jeg til Liverpool.

    Og der kontaktet jeg et vikarbyrå, som heter Reed.

    (Som hadde satt opp en lapp, (om at de kunne skaffe jobber), på en oppslagstavle.

    Som hang, på det hostellet, (International Inn), som jeg bodde på, på den tida).

    Og de sendte meg etterhvert, til et annet vikarbyrå, som heter Randstad.

    Og de skaffa meg jobb, hos Berterlsmann Arvato sin Microsoft Scandinavian Product Activation-avdeling.

    Jeg jobbet det første snaue året, i den jobben, som ansatt, av Randstad.

    (Og jeg jobbet da hos Bertelsmann Arvato, (i the Cunard Building).

    På vegne av Microsoft.

    Før jeg ble ansatt direkte av Bertelsmann Arvato, (i den samme jobben/rollen), sommeren 2006.

    Som et slags ‘karriere-move’, (ble det vel presentert som).

    For jeg ble da lovet fast ansettelse, (var det vel).

    Noe som var lureri, for det var kun snakk om løpende/etterfølgende tre måneders-kontrakter.

    For å si det sånn).

    Og Randstad er også, (som Ahold), et nederlandsk firma.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og min mor og mormor arvet jo den siste baron Adeler, (Holger baron Adeler, som var den siste etterkommer etter Cort Adeler, fra Brevik).

    Og Cort Adeler var delvis nederlandsk.

    Hans mor, (eller om det var hans far), var fra nederlandsk adel, (eller noe lignende).

    Og navnet Adeler betyr visst egentlig, noe sånt som ørn, på nederlandsk.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Europa

    Etter at jeg var innom Burger King Klingenberg blant annet, på vei til Kiel-ferja.

    (Noe man kan lese mer om her:

    https://johncons-blogg.net/2019/09/mer-fra-europa_9.html).

    Så tok jeg toget til Sandvika, for å levere et par kvitteringer, (strøm-regning og husleie-regning), til Nav Bærum.

    Siden at jeg leier kommunal bolig og går på sosialen, (og får støtte til livsopphold).

    (Siden at jeg er arbeidsledig.

    Men ikke får arbeidsledighetstrygd.

    Siden at jeg flytta til England, for å studere i 2004, (etter å ha jobba som Rimi-butikksjef blant annet, i mange år)).

    Så får jeg dekket disse regningene, av Nav.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Frelsesarmeen klarer aldri å sette skiltet sitt riktig, i/utafor Løkketangen Senter:

    PS 2.

    Inne på Nav, så skulle jeg bare ha en sånn ‘russisk skjema-konvolutt’, til å legge de nevnte regningene oppi.

    (En som heter Steinar der, har bedt meg om å levere bilag til de, i en ‘russisk’ postkasse, (noe jeg har blogget om mange ganger tidligere).

    Og ikke i resepsjonen, (på normalt/vestlig vis).

    For å si det sånn).

    Men disse skjema-konvoluttene, lå ikke, i noe display, (på veggen).

    Neida, alle disse konvoluttene, lå bak noen brede utlendinger, (for å si det sånn).

    Og jeg hadde litt dårlig tid til Kiel-ferja.

    Men å elge på noen ‘svartinger’, det ønska jeg ikke, (for det hadde blitt litt klamt/ekkelt, syntes jeg).

    (Det er liksom neger-landsby hver gang jeg drar på Nav.

    Og jeg vet at Norge har tatt inn mange utlendinger.

    Men på Nav i Sandvika, så er det så mange utlendinger alltid.

    At jeg lurer på om det er noe tull.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    PS 4.

    Enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 8.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 9.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 10.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 11.

    Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 12.

    På vei til Kiel-ferja, så dro jeg også innom Kiwi Solli Plass, og handla en del dagligvarer som sjampo, balsam og dusjsåpe, osv.

    For det var utbetalingsdag for bostøtte.

    Så det var liksom lønningsdag, da.

    Så det var en del sånt, som jeg bare hadde noen rester igjen av, (for å si det sånn).

    (For man handler jo bare det man trenger ofte, på slutten av måneden/’bostøtte-perioden’, liksom.

    Så da blir alt tomt, på en gang, liksom.

    For å si det sånn).

    Og den tannpastaen jeg kjøpte der, (Colgate Maxfresh Blå).

    Den var ikke så bra, (den var liksom for tjukk), fant jeg ut, da jeg kjøpte ny tannpasta, (av samme slag), på Kiwi Hegdehaugsveien, 6. september.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Kiwi Solli Plass har også noen lignende skilt, av de til Frelsesarmeen, (i det første PS-et), men disse skiltene har visst bare skrift, på en side, noe som virker litt ‘mongo’/uprofesjonelt, (må man vel si):

    PS 14.

    På boarding card-et, til Kiel-ferja, så står det visst: ‘Lift 4-7’, osv.

    Men for oss landkrabber, så sier ikke det så mye.

    Når man går på ferja, så står det to ‘svensker’ liksom, (en mann og en dame, fra Color Line), rett foran modellen/skiltet, hvor det står forklart, hvor man kan gå.

    Men hvem ønsker å prate med disse stive/anspente folka, liksom.

    (Og også få halve køen, (de som kommer bak en), i ræva, liksom.

    For å si det sånn).

    Nei, da er det bedre å ikke lage noen scene, og heller finne veien selv, (tenkte jeg).

    Men da gikk jeg feil vei, (viste det seg).

    For de har heiser/trapper, både hvis man går til venstre og hvis man går til høyre.

    (Akter og forut, heter det kanskje, på ‘båt-språket’.

    Noe sånt).

    Så det er lett å gå feil.

    Og ‘russere’ lagde også propper overalt, (når jeg gikk for å finne de andre heisene/trappene), husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Enda mer om dette:

    PS 17.

    Og enda mer om dette:

    PS 18.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 19.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 20.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 21.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 22.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 23.

    Og enda enda enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 24.

    Det lå noe plast, (eller noe lignende), på gulvet, på lugaren:

    PS 25.

    Hylla på badet hadde samme feil som forrige gang, (det var vel Color Magic i juni), og det virka ikke som at vaskefolka hadde prøvd engang:

    PS 26.

    Det var også noe mer feil med den nevnte hylla, (for å si det sånn):

    PS 27.

    På dekk, så var det et par, (antagelig tyskere), som stod og ‘elget’, på en dør, (like ved burger-restauranten), sånn at man måtte gå rundt, (for at det ikke skulle bli klamt/ekkelt):

    PS 28.

    I burger-restauranten, så var det først ingen ansatte, som betjente kundene.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og mens jeg stod og venta, så dukka det opp, en flokk tyskere der.

    Og disse begynte å gaule, til ei tysk dame, som satt ved et av bordene, osv.

    (Disse reiste kanskje med den samme turist-bussen, eller noe lignende.

    Hva vet jeg).

    Så jeg måtte tilslutt bare flytte meg, for disse tyskerne, var rimelige nærgående/’pinlige’, da.

    (For å si det sånn).

    Og det var også fullt, ved alle bordene, (så det ut som).

    (Den første gangen som jeg dro med de nye Kiel-ferjene, (det var vel i januar 2015, etter at jeg først hadde sett, i en nettavis, at de solgte mange gratis-cruise, noe som fikk meg til å bli litt nysgjerrig på disse ferjene, (selv om jeg ikke rakk å kjøpe gratis-reise), og bussene til Slependen, (hvor jeg bodde på den tida), kjørte også forbi disse ‘gigant-ferjene’, på vei inn til Oslo).

    Så fant jeg også burger-restauranten.

    (Selv om den er litt gjemt, (mange dekk over promenade-dekket), og man noen ganger må gå over dekk liksom, for å finne burger-restauranten, (hvis man ikke jobber på ferja)).

    Men da var det ingen gjester i burger-restauranten, (i 2015), sånn som jeg husker det.

    (Disse ‘gadgetene’ som de har der, som piper, når maten er ferdig, var ekle/grisete, (noe jeg vel blogget om).

    Så det restaurant-besøket husker jeg enda.

    For å si det sånn).

    Så det var muligens noe tull, siden at det var stapp fullt der, (denne gangen), med unntak av ‘barkrakk-plassene’.

    For å si det sånn).

    Og jeg tenkte, at jeg kan jo gå tilbake til burger-restauranten, etter å ha vært i tax free-en.

    Men da jeg kom tilbake igjen, (en time eller to seinere), så var burger-restauranten stengt.

    Så de stenger litt tidlig, (det var klokken 18), må man vel si.

    Men jeg hadde jo spist en Trippel Whopper Cheese-burger, på Burger King, (noen timer tidligere).

    Så jeg klarte meg uten burger og, (for å si det sånn).

    Selv om jeg hadde lyst på en burger-meny med halvliter, (og pommes frites).

    For å liksom få fart på cruise-turen.

    Men det endte med at jeg etterhvert bare sovna, (etter å ha vært i tax free-en, og på to bomturer, til hamburger-restauranten).

    (Men jeg hadde døgna, (mer eller mindre), og lugaren hadde en god seng, så det var også greit, å få litt søvn, (på vei til Kiel), for en gangs skyld.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 29.

    Her er mer om dette:

    PS 30.

    Enda mer om dette:

    PS 31.

    Og enda mer om dette:

    PS 31.

    Hvis man ser på bildet ovenfor.

    Så vil de visst ha det til, at burger-restauranten, er for familier nå.

    (Noe sånt).

    Men hvis man ser på burger-størrelsen, så er de burgerne, for voksne, (vil jeg si).

    Standard-burger i England, er en quarter-pounder, (vil jeg si).

    Og en ‘pound’, er cirka 450 gram.

    Så en quarterpounder er 113 gram.

    (Noe jeg også har sett, på nettstedet, til McDonalds og/eller Burger King).

    Og burgerne til Kiel-ferja er på 180 gram.

    Og en ungkar, kan nesten ikke sitte aleine, i en ‘fransk’ restaurant, å spise biff.

    (Må man vel si).

    Så det er egentlig bare, i burger-restauranten, at ungkarer kan spise, på Kiel-ferja, (vil jeg si).

    Og de selger også øl der.

    Så at de stenger så tidlig.

    Hm.

    Da jeg dro med Kiel-ferja i april og juni, så solgte burger-restauranten øl, til folk som satt på dekk.

    Så det er mulig, at burger-restauranten, egentlig er, en slags ‘dekk-restaurant’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    I tax free-en.

    Så var det, en slags ‘Jon Bekkevoll-lignende’ figur, som liksom gikk meg ned, mens jeg så i kjøledisken.

    Og en homofil ansatt, (virka det som at det var), gikk meg nesten ned, litt seinere.

    Og den ene spekeskinke-pakka, (en spansk ‘tapas-vare’ som de selger billig der), som jeg kjøpte, ble jeg litt kvalm av.

    (De spekeskinke-pakkene lå der han ‘Jon Bekkevoll’ gikk på meg.

    Så jeg fikk ikke studert de så nøye.

    Før jeg la de i handlekurven.

    For å si det sånn).

    Så det er mulig, at jeg ble matforgifta.

    (I januar 2015, så solgte denne tax free-butikken, en chorizo-skinke, (heter det vel), som smakte helt jævlig.

    Noe jeg klagde på, til Color Line, (i en mail).

    Og de hadde også hjemmelagde marsipan-figurer, som de solgte, i denne butikken, (på tilbaketuren).

    Noe jeg vel blogget om, (og som muligens var noe tull)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Her er mer om dette:

    PS 34.

    Enda mer om dette:

    PS 35.

    Den marsipan-sjokoladen, (fra Ritter Sport).

    (Som jeg ble vant til å spise, da jeg bodde noen dager i Frankfurt, (på hotell), våren 2005.

    Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 7).

    Den kosta 17,90, (i norske), på ferja.

    Men på Rewe, (dagen etter), så kosta den 65 cent, (heter det vel).

    Det vil si cirka seks kroner.

    Så man får tre sånne sjokolader, i Tyskland, for prisen for en, på ferja.

    Da er det nesten en vits, å kalle det tax free, (må man vel si).

    (Selv om prisen på brus-bokser, øl og sprit, er mye lavere, enn i Norge.

    Og også prisen på spekeskinke er vel lavere.

    Potetgullet kosta 29.90.

    Så det er vel heller ikke, noen vare, som man sparer så mye på, å kjøpe, i tax free-butikker, (for å si det sånn).

    Så det er mest røyk og alkohol, som er billigere, (til sjøs), kan det virke som.

    Noe sånt.

    Og jeg kjøpte bare en halvliter med sprit, (en halvliter whiskey).

    Jeg pleier å kjøpe en halvliter Jägermeister og.

    Men den kosta 139, (var det vel), på ferja.

    Og 0.7 liter ‘tulle-jäger’, (‘EMV-Jägermeister’), koster 4.99 euro, (cirka en femtilapp), på Lidl, (i Tyskland).

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så da sparte jeg en hundrelapp nesten, dagen etter.

    Pluss at jeg fikk to desiliter ‘gratis’, (som jeg drakk opp, før jeg var i nattklubben på tilbakereisen), for å ikke gå over toll-kvota, (som er på en liter sprit vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Her er mer om dette:

    PS 37.

    Dusjen, (på lugaren), har visst aldri sett Plumbo, (for å si det sånn):

    PS 38.

    Da jeg gikk av ferja, så var det sånn, at en krøpling, (med dårlige bein), og ei gammel dame lagde propp foran meg, (mens en politibil stod og ‘snuste på’, for å si det sånn):

    PS 39.

    Det var forresten en episode, inne i ferje-terminalen også.

    De hadde moderne rotasjonsporter, (cirka som i Oslo).

    Men den til venstre, var kun for Color Line-ansatte.

    (Stod det på en uprofilert/’amatør-aktig’ lapp.

    Som man ikke så, før man var nesten framme, ved rotasjonsportene.

    For å si det sånn).

    Så jeg så ‘plutselig’, at jeg måtte bruke rotasjonsporten nest til venstre.

    (Og ikke den lengst til venstre.

    Som jeg hadde gått mot).

    Og disse rotasjonsportene, stod tett i tett.

    Så da jeg scanna boarding card-et.

    Så åpna rotasjonsporten til høyre for min seg, (var det vel).

    (Den tredd til venstre.

    For å si det sånn).

    For det var da scannere, både på høyre og venstre side, av rotasjonsporten.

    Og det gikk ingen foran meg, som jeg kunne ‘herme’ etter.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så disse ‘nerde-rotasjonsportene’, er ikke så veldig brukervennlige, (må jeg si).

    Og ei Color Line-dame, skreik etter meg, (på tysk vel), at jeg måtte gå der og der, (for å komme meg ut av ‘gate-en’).

    Så det var som noe slags trakassering, (eller patronisering), må jeg si.

    (For jeg hadde ikke bedt om noe hjelp, (jeg pleier å finne veien ut av ferjeterminal-bygget selv).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Når det gjaldt krøplingen og gamla.

    Så var det forresten sånn.

    At gamla gikk vekk fra krøplingen, nå og da.

    (Det var trafikklys osv., som gjorde at jeg ikke kom meg så langt bort fra disse).

    Og da ble det vanskelig, å gå rundt de.

    Så de lagde svære/lange propper, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    Her er mer om dette:

    PS 42.

    Enda mer om dette:

    PS 43.

    Da jeg var i Kiel i juni.

    Så la jeg merke til, at McDonalds hadde tilbud, på Royal-burgere, (to for fem euro, det vil si cirka en femtilapp).

    Og i filmen Pulp Fiction, (er det vel), så forklarer de, at det er snakk om Quarter Pounder-burgere.

    (Noe sånt.

    De prater da egentlig om Amsterdam/Nederland, vel.

    Men det er visst det samme i Tyskland og.

    For å si det sånn).

    Og jeg kjøpte to sånne Royal-burgere, (for fem euro), og en stor cola.

    Og da fikk jeg liksom to burgere istedet for burger og pommes frites.

    Og sånne tilbud kunne de godt hatt oftere, (på McDonalds og Burger King), vil jeg si.

    (For jeg er egentlig mer fan av burgere, (enn pommes frites).

    Må jeg si.

    Selv om pommes frites også går ned.

    For å si det sånn).

    Og på vei tilbake, (jeg handla i to Rewe-butikker og i en Lidl).

    Så var det sånn, at jeg kjøpte med meg to Royal-burgere, til å spise, på ferja.

    (For da sparte jeg en hundrelapp til, for å si det sånn.

    For jeg hadde jo kjøleskap/minibar, på lugaren.

    Og jeg hadde kjøpt et brett cola, i tax free-en, dagen før.

    Og menyene i burger sjappa, (på/ved dekk), kosta jo skjorta, (i forhold).

    Som man kan se i PS 31).

    Og da pirka McDonalds-dama på meg, (da stod det minst ei ‘pakkis/hijab-dame’ der), og sa noe om: ‘Quarter Pounder’, på tysk.

    (Noe sånt).

    Men hvordan kunne hu vite, at jeg visste, hva Quarter Pounder var.

    Hva hvis jeg hadde vært fra Nederland, og hadde spist Royal-burgere, hele mitt liv, liksom.

    (For å si det sånn).

    Nei, dette var litt ‘merksnodig’, (må jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Her er mer om dette:

    PS 45.

    Enda mer om dette:

    PS 46.

    Her har de mista hamburgerbrødet nedi pommes frites-gryta, (kan det nesten se ut som, siden at det er noe glinsende, oppå burgeren, for å si det sånn):

    PS 47.

    Da jeg gikk ut av McDonalds.

    (Dette var den restauranten som ligger, på Kiel jernbanestasjon.

    For de har ikke så mange McDonalds og Burger King-restauranter i Kiel, (såvidt meg bekjent ihvertfall).

    Så denne restauranten har nesten monopol på hamburgere, da.

    Må man vel si).

    Så stod det tre tyske politifolk, i et slags kringvern, (som de sa i militæret), ikke langt fra den utgangen, hvor jeg pleier å gå ut.

    Og det var også sånn, at Berlin-toget kom, liksom.

    (Da jeg gikk ut av McDonalds).

    Så jeg måtte la mange folk passere meg.

    Før jeg kunne falle inn bak noen av de.

    For det var plutselig så mange ‘Berlinere’ der, da.

    (For å si det sånn).

    Så dette virka nesten som, noe slags gateteater, (må jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 48.

    De nevnte politifolka, stod en del meter, fra døra på bildet, (men døra har en slags ‘speil-effekt’, så man ser ikke så mye til de, for å si det sånn):

    PS 49.

    Det blir sagt at Vesten vant den kalde krigen, men når man ser hvordan det er i Tyskland nå, så kan man kanskje lure på, om det egentlig var omvendt:

    PS 50.

    Turbojugend er vel fansen til bandet Turboneger, som var bandet til Thomas ‘Happy-Tom’ Seltzer, som prata dritt om meg, på TV-programmet Tweet4Tweet, (i 2012), og på dette klistremerket, kan det se ut som, at Turboneger/Seltzer, er noe ‘homse-greier’:

    PS 51.

    Kiel ‘kommune’ burde kanskje vært flinkere, til å fjerne ‘grafitti-klistremerker’ osv., (som de på bildet ovenfor), og det samme burde vel Førde sparebank være, (for å fleipe litt med navnet):

    PS 52.

    Når det er valg, så henger jo tyskerne, (og danskene), valg-plakater overalt.

    (Som jeg har blogget om tidligere).

    Og det er vel del av ytringsfriheten.

    (For å si det sånn).

    Og det er kanskje disse ‘grafitti/gjeng-klistremerkene’ og.

    Men da kan man vel si det samme, om grafitti og.

    Og grafitti/tagging blir vel fjernet, av Oslo kommune.

    (Mener jeg å huske).

    Men jeg mener å ha sett, ‘grafitti/gjeng-klistremerker’, i Bekkestua sentrum, (mellom t-banen og Nadderud stadion).

    Så hva man skal mene om sånne ‘gjeng-klistremerker’.

    Hm.

    Det er vel muligens noe slags ‘underverden/colors-greier’, (og at gjenger markerer revir).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Nå er ikke jeg noe fagforening, (eller noe lignende), så jeg vet ikke hvor mye jeg burde blande meg opp i dette

    PS.

    Det er forresten ikke første gang, som noen har klaget til meg, om Jon Bekkevoll.

    Da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Nylænde, (noe jeg jobba som, fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var jeg, på et butikksjef-møte, på Rimi sitt hovedkontor, på Sinsen.

    Og det møtet var i regi, av Rimi-regionsjef Jon Bekkevoll.

    Og noen måneder etter at jeg ble butikksjef.

    Så ble min Rimi Bjørndal-kollega Thomas Kvehaugen, (sønn av Rimi Bjørndal-butikksjef Kristian Kvehaugen), også butikksjef.

    (Thomas Kvehaugen ble butikksjef på Rimi Nylænde sin nabobutikk Rimi Munkelia.

    Og der hadde jeg jobba deltid, i 1993 og 1994, (ved siden av førstegangstjenesten, blant annet).

    Så det hang visst et bilde av meg, fra Osloløpet i 1993, på spiserommet der.

    Ifølge Thomas Kvehaugen).

    Og Thomas Kvehaugen begynte også å ‘sippe’, om Jon Bekkevoll.

    Jon Bekkevoll stod utafor møtelokalet, (et slags bomberom), og trykte alle butikksjefene hardt i hånda, på ‘Donald Trump-vis’, da de dukka opp der.

    Så Thomas Kvehaugen ble skremt, av Jon Bekkevoll, (virka det som).

    (Selv om Thomas Kvehaugen var mer vag, enn han fra Fredrikstad, som skriver på Facebook, øverst i bloggposten.

    Men Thomas Kvehaugen sa dette, inne i selve møtelokalet, (mens Jon Bekkevoll var der).

    Så Thomas Kvehaugen måtte nesten hviske, da.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Da jeg gikk det første året, på NHI, (studieåret 1989/90).

    Så inviterte min tidligere klassekamerat Magne Winnem meg, på et slags bedriftsbesøk, på Rimi Nadderud, (hvor han jobba, som assisterende butikksjef).

    (Eller om butikken het Rimi Nadderudkroken.

    Noe sånt).

    Og jeg tok buss dit, (fra Oslo sentrum).

    Og mens Magne Winnem og dem, telte kassene.

    (Magne Winnem dro meg også med på Rimi/Hagen Gruppen-bowling, i Nadderudhallen.

    Etter butikkbesøket).

    Så spurte jeg en kar, (som virka som at han bestemte der), om jeg skulle ta flaskebordet.

    (For jeg hadde jobba et år, i butikk, (på CC Storkjøp), i Drammen.

    Skoleåret før).

    Og den karen, har jeg seinere lurt på, om kan ha vært, Jon Bekkevoll.

    (Hvis ikke det var typen til butikksjefen Betina(?).

    Hm).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jon Bekkevoll forklarte vel, på et butikksjef-møte.

    (Rundt årtusenskiftet).

    At han ikke hadde noe særlig bakgrunn, fra høyskoler, osv.

    Men at han ‘bare’ hadde jobba, i butikk, i 15-20 år, liksom.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Enda mer fra Facebook

    https://www.facebook.com/ICA/posts/10157461566152938?comment_id=10157461605647938&reply_comment_id=10157464096267938&notif_id=1563890283961506&notif_t=feed_comment&ref=notif

  • Enda mer fra Facebook

    https://www.facebook.com/ICA/posts/10157461566152938?comment_id=10157461605647938&notif_id=1563890283961506&notif_t=feed_comment