johncons

Stikkord: Rimi

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Rema var så stolte av Æ-appen, da den dukka opp, (for tre-fire år siden). Men det viser seg, at den appen, visst kan brukes, som et verktøy, for overvåkning. Hva blir det neste? Er ikke dette Datatilsynet sitt bord? Hvorfor har myndighetene godkjent dette?

    https://www.nrk.no/norge/rema-app-kan-misbrukes-til-overvaking-1.15041044

    PS.

    Rema sier, at det ikke finnes noen løsning, for dette problemet, (at app-brukerne taster inn riktig kontonummer).

    Men jeg mener å huske, at PayPal har/hadde en løsning, hvor de satt inn noen få øre, på kontoen ens.

    Og så måtte man bekrefte beløpet, som ble satt inn.

    (Noe sånt).

    Og Rema kunne vel også, ha satset på, en lignende løsning, av Domino-kort, Trumf-kort eller Forbrukersamvirket sine medlemskort.

    Alt dette, (Æ, Domino-kort, Trumf-kort og også delvis Forbrukersamvirket sine medlemskort), er jo lojalitets-programmer, (for å si det sånn).

    (Så man trenger nødvendigvis ikke kontonummeret til folk, for å ha et lojalitetsprogram.

    Det er vel for at man skal slippe bryet, rundt det å spørre om Æ-kort, (og kunden slipper også bryet med å finne fram kortet).

    Men å la noe sånn latskap ødelegge for folks sikkerhet, (ved at folk kan overvåkes, gjennom dette lojalitetsprogrammet).

    Det tar seg ikke ut.

    Vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan også lure på, hvorfor det tar 3-4 år, før en så stor/alvorlig bug, (som den i Æ-appen), blir kjent.

    Man kan nesten lure på, om det snart ikke finnes åndsfriske mennesker lenger.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Rema kunne også ha verifisert kontonummeret til folk, på en annen måte.

    De kunne ha kontaktet banken.

    Og så fått adressen, som tilhørte det aktuelle kontonummeret.

    Og så sendt en verifiseringskode, i posten.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Det er også sånn, i Norge.

    At ethvert register, (som en bedrift/organisasjon har), skal godkjennes, av myndighetene, (jeg lurer på om det var av Datatilsynet).

    Og det er ikke lov å koble sammen to registre, (av personvern-hensyn).

    (Sånn som jeg husker det, fra handel og kontor.

    Hvor jeg gikk, fra høsten 1986 til våren 1989).

    Så dette med lojalitetsprogrammer, er muligens litt som et minefelt, for butikk-kjedene.

    Men Rema gjør det ikke enkelt for seg selv, når de absolutt skal bruke, en sånn ‘nerdete’ app.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Jeg prøvde å teste Æ, da det lojalitetsprogrammet var nytt.

    Men det fantes bare, for smart-telefoner, (med Android-operativsystem og Apple sitt operativsystem).

    Og ikke for PC-er.

    Selv om det programmet godt kunne ha vært på en PC.

    For det er sånn, at man bare skal taste inn et kontonummer.

    Så man trenger jo egentlig ikke, å drasse med, en mobil, til butikken.

    For kontonummeret finner jo Rema, fra Visa-kortet, (siden at kort-automaten er koblet opp mot butikkdata-systemet).

    (For å si det sånn).

    Da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).

    Så var det vel forresten sånn, at kortautomaten brukte, et annet datasystem.

    Sånn at man fikk ut en kvittering, fra kortautomaten.

    Og en annen kvittering, fra kassa-apparatet.

    (Noe sånt).

    Så de seinere løsningene, (hvor butikkdata-systemet er koblet sammen med kort-automaten), er muligens litt på grensen, (i forhold til personvern-lovgivning osv.)

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Da jeg jobba som Rimi-leder.

    (Noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).

    Så hadde vi den siste tida automatisk varebestilling.

    Og da hadde vi et dataprogram, (som jeg ikke ble kurset i, for jeg var sykmeldt, i forbindelse med min arbeidssak, osv.).

    Men vi hadde ikke noe dataprogram, hvor man kunne søke, på hva som de forskjellige kundene, hadde kjøpt, (den dagen).

    (Sånn som jeg husker det).

    Vi kunne vel se, hvor mye vi hadde solgt, av hver vare.

    Men vi kunne ikke søke på et kontonummer.

    Og så få opp alle kjøpene, til en kunde.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det kan tydeligvis Rema sine kunder.

    Og det kan nok Rema, (og de andre kjedene), sine hovedkontor.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så det er muligens rart, at disse systemene, (at kontonummeret lagres i forbindelse med kassalappene), er godkjent, (av myndighetene).

    For det er vel lett, å sitte og søke, på hva en bestemt kunde, da har kjøpt, (i årenes løp), hvis man har kontonummeret, (eller lojalitetsprogram-nummeret), for å si det sånn.

    (Men dette er muligens greit, så lenge, at disse kjøpene, ikke blir lagret, under kunden sitt navn, i et datasystem, (som hovedkontoret sine ansatte, kan sitte og bla i).

    Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2017/01/jeg-prvde-installere-pa-laptop-en-min.html

  • Og enda enda enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

  • Mer fra Bekkestua

    I går kveld, så var jeg, og handla mat, nede i Oslo sentrum.

    (For det er så mye tull på Meny Bekkestua, (noe jeg skal blogge mer om seinere, i ‘Mer fra Norge-bloggpostene’)).

    Og utafor Nasjonalteateret stasjon, så har de noen svære postkasser, hvor jeg har pleid å returnere tulle-post, siden jeg flytta tilbake fra England, høsten 2014.

    Blir det vel).

    Og da jeg kom hjem, (jeg var hjemme ved midnatt, og da jeg dro til sentrum, (et par timer tidligere), så romstere noen i en garasje, med døra åpen, og da jeg kom hjem, så holdt dem fortsatt på).

    Da jeg kom hjem, så begynte jeg å blogge, osv.

    Og jeg huska noen rare talebeskjeder, fra Bærum kommune.

    Om at de skulle bytte lås, i døra mi, (noe som ikke trengtes).

    Og klokka åtte, så var det noen på døra.

    Og det var en ung låsesmed.

    Jeg forklarte at jeg ikke hadde fått noe skriv, om noen ny lås.

    (Kun noen rare talebeskjeder).

    Og låsesmeden, (fra Oslo Låsservice), skyldte på corona-epidemien.

    Og det var muligens grunnen til, at ingen dukka opp, da jeg fikk den første talebeskjeden om dette, for et par måneder siden.

    Men det forklarer jo ikke, hvorfor jeg ikke hadde fått noe brev om dette.

    Jeg har jobbet i store firmaer som Rimi/ICA.

    Og hvis det var noe spesielt, (som skulle skje i butikken), så fikk man alltid dette skriftlig, (vil jeg si).

    Så dette er noe som snik-innføres, (kan det nesten virke som).

    Og det var en sånn Salto-lås, som man har brikker til.

    Og den har RFID og gudene vet hva mer.

    Den er også elektronisk.

    Så man må bytte batteri.

    (For å si det sånn).

    Men hvordan gjør man det.

    Og når skal dette gjøres.

    Og av hvem.

    Dette er ny rekord, i klamhet.

    (Må man vel si).

    Den låsen sender visst noen slags RFID-signaler, sånn at man kan se batteri-styrken.

    (Sånn som jeg forstod nettstedet til Oslo Låsservice/Salto.

    For låssmeden ble lenge borte, for å hente nøkkel-brikkene.

    Så jeg lurte på om han hadde glemt meg, og kjørt avgårde igjen.

    Så jeg lurte på om jeg måtte ringe de, (eller besøke de).

    Eller noe lignende.

    De holdt til i Groruddalen, (ikke langt fra Tveita t-banestasjon).

    Fant jeg ut).

    Jeg vet ikke om den låser sender signaler, (den kunne visst også ha wifi), til en sentral, et sted.

    Sånn at man kan overvåke når jeg går ut døra, osv.

    (Eller om sånt blir lagret, i låsen).

    Jeg så et meme, (som det vel heter), på Facebook, om at ‘1984’ ikke var ment å være en instruksjons-manual.

    (Dette var vel på Facebook-siden til min ‘bonusbror’ Viggo Snoghøj/Viggo Snowhill.

    Noe sånt).

    Og folk i Vesten, vokser vel opp, med Orwell sine bøker, (‘Storebror ser deg’ osv.), som en del av morsmelken nesten.

    Likevel så våkner visst ingen av sånt som dette, (i våre dager).

    Visakortet har også RFID nå, (som muliggjør at man kan tæppe, som det vel heter).

    Men da kan vel muligens banken peile en.

    Hm.

    Og mobilen kan peiles.

    Og det samme med Reisekortet, osv.

    Og nå også nøklene våre.

    Så ‘alle’ har lært om Orwell og personvern, osv.

    Men ‘alle’ har så glemt dette igjen, (kan det nesten virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Dette er kanskje litt for dypt for ‘Hvermansen-folk’:

    PS 3.

    Det var også sånn, at han låsesmeden, sa at det bare ville ta et kvarter cirka, å bytte lås.

    (Etter at jeg hadde prøvd å forklare, at jeg egentlig ikke trengte/ønsket ny lås.

    Og etter at jeg også hadde klaget, på manglende informasjons-skriv, i forkant, av dette tullet.

    For å si det sånn).

    Og så lot jeg låsesmeden få jobbe i fred, (med utgangsdøra), i cirka et kvarter.

    Og så tenkte jeg, at nå har det gått cirka et kvarter, så jeg får stå og vente litt, i nærheten av den ytterste gangen, (på å skriver under kvittering, og få de nye nøklene osv.).

    Men det varte og det rakk.

    Etter cirka tre kvarter, så sa låsesmeden, at han skulle hente brikkene.

    Og så gikk det cirka en halvtime til.

    Og så var det en låsesmed på døra.

    (Muligens en annen låsesmed.

    Selv om jeg hadde døgna, (mer eller mindre).

    Så jeg var litt trøtt.

    Så jeg tørr ikke å si det helt sikkert).

    Så hva de dreiv med, det veit jeg ikke.

    Men da jeg låste døra første gangen innenfra, (ved å vri om en sånn låsedel, i den ytterste gangen).

    (Siden at han låsesmeden brukte så lang tid).

    Så kom det ikke noen lyd.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men etter at jeg fikk brikkene, så lagde låsen en lyd, (når den ble åpnet eller låst).

    Så de har muligens kobla låsen til et slags trådløst nettverk, og så lasta inn programvare i låsen, osv.

    (Noe sånt).

    Og det er noen små vinduer/glass, i utgangsdøra mi.

    Og da jeg flytta inn her, for nærmere to år siden.

    Så mente Bærum kommune, (en Bjørn), at nøkkelen burde stå i, på innsida av døra.

    (Dette ble sagt, på deres ‘bakvendtland-visning’, (som jeg har blogget om tidligere).

    Uten at han Bjørn forklarte, hvorfor han syntes, at dette var en god ide.

    For å si det sånn).

    Men det var bare å knuse ruta da, (og så vri om den nevnte nøkkelen), for å komme seg inn.

    (Tenkte jeg da).

    Så jeg lot ikke nøkkelen stå i utgangsdøra, (på innsiden).

    Men med den nye låsen, så er det, en sånn ‘vriompeis’, (for å låse opp døra innenfra).

    Så nå er det bare, å knuse en rute, i døra, og så låse opp døra/’vriompeisen’, ved å stikke en arm, inn i den knuste ruta.

    Men sånn var det overalt, mente låsesmeden.

    Så det var visst ikke noe å klage om, da.

    (For å si det sånn).

    Men det virker som at det er dårlig sikkerhet, (vil jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Nå er RFID-teknologien, noe jeg først hørte om, for drøye ti år siden.

    (Mens jeg jobba, som Company Researcher, på vegne av Packaging Europe, i Norwich.

    Noe jeg jobba som, fra våren 2007 til høsten 2008.

    Var det vel).

    Og det finnes vel forskjellige typer, med RFID-brikker.

    Noen, (de uten batteri), må man vel være helt inntil, for å scanne/tæppe.

    Så de kan muligens ikke peiles.

    Men de har en primærnøkkel, (det vil si en unik kode, på samme måte som et personnummer cirka, for å si det sånn).

    Så hvis man bruker en nøkkelbrikke, (som har en batteriløs RFID-brikke støpt inn i seg), for å åpne en ‘Mars-søppelkasse’.

    Så kan den søppelkassa, være kobla til, et trådløst nettverk.

    Som så sender informasjon, om at man har kasta søpla si, til en sentral.

    (Eller lagrer denne informasjonen, inni en lås, (som også har noen små PC-deler inni seg).

    For å eksempel).

    Og det er jo så ‘1984’, som det kan bli nesten, (må man vel si).

    Så da kommer det meme-et, lenger opp i bloggposten, (‘1984 wasn’t meant to be an instruction manual’), til sin rett.

    Men dette med RFID-teknologi og ‘1984’/’Storebror ser deg’.

    Det kunne kanskje avisene ha skrevet mer om.

    Når det gjelder ‘Mars-søppelkasser’, ‘tæppe-Visa-kort’ og Reisekort, (av den typen Ruter bruker).

    Og hva med de knappene man må trykke på, hver gang man surfer på internett nå.

    De sier at det er noe med cookies-informasjon, osv.

    Men hvis man må trykke, på en knapp.

    Så blir kanskje ens ip-adresse osv., lagret et sted.

    (Sammen med informasjon, om hvilke typer nettsteder man liker, osv.

    For å si det sånn).

    Det kan man kanskje lure på.

    Og at dette egentlig er, at man snik-innfører, noe slags ‘Ingsoc-greier’.

    Hm.

    (Ihvertfall så ødelegger det, for de, som synes det er artig, å surfe litt, på nettet.

    I motsetning til den ‘tyske’ metoden, (eller hva man skal si), nemlig at man vet nøyaktig hvilket hvilket nettsted man ønsker å besøke, og hvorfor.

    Så det er jo da sånn, at internett, mister litt det, å være ‘laid back’, (må man vel si), med disse nymotens ‘coookie-informasjons-knappene’, (som vel egentlig er noe sånn ‘liten skift-greier’, som ingen gidder å leser, på samme måte, som noe Magne Winnem en gang fortalte meg, nemlig at svært få folk, egentlig leser nøye, angående alt man sier seg enig i, når man installerer Windows, for eksempel).

    Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    På torsdag 2. april, så dro jeg ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Siden at jeg skulle handle, for en uke.

    (Noe jeg begynte med, lenge før det ble corona.

    For å si det sånn).

    Så tenkte jeg, at jeg kunne dra innom McDonalds.

    For å spise litt.

    Før jeg bar, alle disse bæreposene hjem.

    (For å si det sånn).

    Og jeg hadde sjekka på nettet, at McDonalds Klingenberg stengte klokka 22.

    Og jeg gikk inn på restauranten, klokka 21.05.

    Og en svarting, (i McDonalds-uniform), spurte meg hva jeg skulle ha.

    Og så begynte jeg å bestille.

    Og så snudde han svartingen på huet, og henvendte seg til noen andre kunder.

    Så det var veldig uforskammet oppførsel, (må jeg si).

    (Jeg husker en gang, for cirka 30 år siden.

    Da gikk jeg inn i denne McDonalds-restauranten.

    Og en neger jobba der.

    Og han snakka kun engelsk.

    Og han negeren sa, at jeg så så rik ut.

    Så han lurte på, om jeg kunne betale en krone ekstra.

    Siden at kunden før meg, hadde hatt for lite penger.

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Etter å ha betjent noen andre kunder, i en del sekunder.

    Så ber svartingen om min bestilling igjen.

    (Det stod en kar, og hang, foran kassene.

    Da jeg gikk inn der.

    Og ei dame stod enda nærmere disken.

    Så hvem sin tur det var, var ikke så lett for meg, å vite.

    Men jeg måtte gå en omvei, fram til disken.

    På grunn av han mongoen, som stod, og hang der.

    For ellers så ville det blitt sånn ‘nærkontakt av tredje grad’, liksom.

    For mongoen som hang der, var ikke hjemme, liksom.

    Han stod kanskje og tekstet, (eller noe lignende).

    Ihvertfall så stod han, midt i en ‘allfarvei’/hoved-midtgang, liksom.

    (Og proppet igjen denne).

    For å si det sånn.

    Så jeg måtte liksom elge, (mer eller mindre), på noen som satt og åt der, (i en annen midtgang).

    (For å komme fram til disken).

    For å si det sånn.

    Og da jeg gikk ut derfra, så omfavnet kunde-dama han mongoen, på teatralsk vis.

    Så det viste seg, at disse, visst var et par.

    Noe som ikke var åpenbart, da jeg gikk inn der, (siden at disse da stod, flere meter fra hverandre).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Etter å ha bestilt, så spør svartingen, (eller om han var en albaner, eller noe lignende), om jeg skal spise inne eller ta med.

    Og da sier jeg: ‘Spise inne’.

    Og da sier svartingen, at det ikke er lov, for de skal rydde der.

    Men hvorfor sa han ikke det med en gang, (at det ikke var lov å spise inne), før han tok opp bestillingen.

    Og at de trenger en time, på å rydde.

    Da klagde jeg, på at det var dårlig service.

    Og jeg forklarte at jeg hadde sjekka, (på nettet), at de stengte klokka ti, før jeg dro dit.

    Og da sa svartingen, at jeg kunne spise der, hvis jeg åt raskt.

    (Noe sånt).

    Men jeg hadde fått nok.

    (Svartingen var jo også veldig uforskammet, noen minutter tidligere.

    Da han først spurte hva jeg skulle ha.

    For så å vende seg bort fra meg, for å istedet betjene noen andre kunder).

    Og å sitte der på nåde liksom.

    Med en slags stoppeklokke, (med hemmelig tidsfrist), over seg.

    Det virket som noe ekkelt/’russisk’/’dimmi-aktig’/klamt opplegg, (må man vel si).

    Så jeg bare gikk ut derfra, (for å si det sånn).

    (For hvis jeg ikke kunne sitte der, på vanlig/ordentlig måte.

    Så ville jeg ikke sitte der.

    For da ble det som noe nedverdigende/klamt, (og som at jeg liksom skyldte de en tjeneste).

    Må man vel si).

    For å sitte ute og spise.

    Det syntes jeg ikke, at ble det helt store.

    Når jeg hadde sett for meg, å sitte inne, i varmen og lyset, (ved et ordentlig bord), og spise, (på veien ned dit).

    Og å sitte på en benk, å spise, en hel meny, med burger, beger-drikk og pommes frites-beger.

    Det er ikke det helt store.

    Hvis jeg skulle ha sittet, på en benk og spist.

    Så ville jeg nok ha kjøpt kun burgeren, på McDonalds.

    Og så kjøpt en flaske brus, (for eksempel), et annet sted.

    For det blir mye å holde styr på, (med både burger, beger-drikk og pommes frites-beger), på en benk.

    (Må man vel si).

    Og hvem vet, om det da ikke kommer tiggere/pøbler, bort til benken ens, mens man strever, med å holde styr, på alle de nevnte begerne, osv.

    For hvis man sitter på en benk, i Oslo sentrum.

    Så må man liksom ha styr, på det man driver med.

    (Vil jeg si).

    For ellers så blir man hakket på, av gate-pøbler osv. ofte, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Og jeg var vel heller ikke like sulten som den forrige gangen jeg var der, (dette var vel rundt 20. mars).

    For da hadde jeg ikke hadde hatt ordentlig middagsmat i huset, (kun kjedelig spagetti osv.), siden at Meny Bekkestua, hadde vært ‘bombet’, av hamstrere, og kun hadde igjen dyre varer.

    (Noe jeg har blogget om, i en tidligere ‘Mer fra Norge’-bloggpost.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda mer om dette:

    PS 7.

    Denne katten lurte nok på hvor alle menneskene hadde blitt av:

    PS 8.

    Her er mer om dette:

    PS 9.

    McDonalds i Nedre Slottsgate hadde stengt, (klokka 21.20), selv om det vel stod på nettet, at de skulle ha åpent, til klokka 22:

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Jeg droppa å sjekke ut McDonalds Storgata.

    For jeg hadde fått nok av nye landsmenn, (som ofte opererer i gjenger, (og angriper nordmenn osv.), i den delen av sentrum).

    Men jeg dro til Egertorget.

    Og så så jeg inn på Max, for å prøve å skjønne, hvordan de drev, denne kvelden.

    Men jeg hadde ikke lest på nettstedet til Max, (jeg trodde det skulle gå greit å spise på McDonalds).

    Og å skjønne hvilke regler som Max hadde, (denne kvelden).

    Det virka ikke så lett, (fra kun å se inn der).

    Så jeg bare droppa å spise der.

    (Ikke er jeg så glad i Max-burgere heller.

    Etter å ha spist på Max, på Mall of Scandinavia, (i Stockholm), ifjor sommer.

    Hvor burgeren dryppet av fett, og det fløy fluer rundt ketchup-dispenseren.

    Osv.).

    Og det satt to norske karer, (i mørket), på ræva, utafor Max, (på en benk eller en kasse, eller noe lignende), og åt.

    Men jeg var ikke nøden, når det gjaldt mat.

    Så jeg tenkte vel, at jeg spiser heller, når jeg kommer hjem, fra Rema, (eller at jeg kjøper med noe snacks/brus der, som jeg kan spise/drikke på veien hjem).

    (Istedet for å fryse ræva av meg, mens jeg åt, noen vonde/ekle burgere.

    Etter å muligens ha blitt bjeffa på, (om å bruke bestillingsautomatene for eksempel), av noen nye landsmenn, (i Max-uniformer).

    På grunn av Max sine ymse russiske regler, (eller hva man skal kalle det).

    Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Siden at jeg skulle på McDonalds.

    Så hadde jeg med håndgele, (fra Edeka), i bagen min.

    Og på Rema Ensjø, så var det sånn.

    (Dette var enten denne gangen.

    Ellers så var det, rundt den 20. mars.

    Da jeg også var innom McDonalds, før jeg dro på Rema Ensjø).

    At en klam kassamann, spurte først, om man ville ha kvittering.

    Og så sa han, (til alle kundene): ‘Antibac?’.

    Og dama før meg i køen, sa da: ‘Ja’, (husker jeg).

    Og så fikk hu en dusj, med håndgele, i henda.

    (Av kassamannen.

    Som hadde en stor flaske stående.

    På ‘egg-plassen’, i kassa.

    Var det vel).

    Men jeg, (som har jobba en mannsalder, i matbutikker), syntes at dette, ble rimelig klamt/rart.

    Så jeg forta meg da med, å finne fram, min egen håndgele, fra Edeka.

    Og viste at jeg hadde sånn håndgele selv.

    For det får da være måte på.

    Dette må ha vært noe slags gateteater, (fra den Glenn Hesler-lignende kassamannen).

    (Må man vel si).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Litt mye papp i hyllene, på Rema Ensjø:

    PS 15.

    Dårlig plass, på Rema Ensjø:

    PS 16.

    Det er litt som at de bruker butikken som lager, når de ikke setter tomme plast-halvpaller, (fra brus-avdelingen), inn på lageret:

    PS 17.

    Disse folka oppførte seg, som om de eide butikken, (og tok seg veldig god tid, selv om de vel må ha skjønt, at jeg stod og venta på, at de skulle bli ferdige):

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    Enda mer om dette:

    PS 20.

    Og enda mer om dette:

    PS 21.

    Det virker som at det er noen ‘rødruss’, som har laget, dette displayet.

    For når man ser på Rema sin pris-plakat.

    Så viser den prisen, på en mye mindre ‘nerdete’ måte.

    ‘KR 30 FOR 1’.

    Da er det ikke noen butikkfolk, som har laget dette displayet, (vil jeg si).

    Dette er helt klart snakk om Rema sin egen merkevare.

    Men Rema er mye flinkere, (hvis man ser på pris-plakaten, som er teipet på), til å forklare prisen, (de skriver ‘2 FOR 50.00′, (på en morsom måte, med en slags runding/’bombe’), istedet for ‘2 FOR KR 50’.

    Så her er det folk, som ikke har hørt om Varehandelens Høyskole, (eller handel og kontor/BI), som har laget, et display, som har blitt sendt ut, til hundrevis, av Rema-butikker.

    (Kan det virke som).

    Da da lurer jeg på, hva som foregått.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Her er mer om dette:

    PS 23.

    Det at det er to varer for 50 kroner.

    Og en vare, for 30 kroner.

    Fast.

    Det er vel noe nytt, i Norge, (må man vel si).

    (Ihvertfall når det gjelder varer, hos de store butikk-kjedene.

    Sånn som jeg husker det).

    Og tilbudsplakaten gir vel ikke da, noen mening.

    De skryter av, (må man vel si), at selger to sjokolade-plater, (av merket ‘Mjølkeruta’), til 50 kroner, denne påsken.

    Men det er visst den vanlige prisen.

    (Kan det virke som).

    Så da er vel ikke det noe å skryte av.

    (Må man vel si).

    For da er det egentlig ikke snakk om, et påske-tilbud, (siden at tilbudet visst også gjelder, både før og etter påske).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 24.

    Det var visst også sånn, at kassa-personen, ikke la opp bæreposene, når jeg bestilte de, (sånn at jeg måtte stå en stund, og kope, istedet for å begynne å pakke varer), og de hadde også en radio, (som vel spilte musikk), i kassa:

    PS 25.

    Det var også sånn, at Klassekampen, dreiv og leverte noen aviser til meg, som jeg ikke hadde bestilt, på denne tida:

    PS 26.

    Dagen etter, så dro jeg, til Meny Bekkestua, for å handle, (resten av ukens handel), og man måtte fortsatt, gå gjennom et gårdstun:

    PS 27.

    Hva har skjedd her:

    PS 28.

    Meny Bekkestua var utsolgt for universalkluter:

    PS 29.

    Da jeg jobba som Rimi-leder, (fra 1994 til 2004), så var det sånn, at hvis vi gikk tom for en vare, så kontakta vi de nærmeste Rimi-butikkene, og sørget for å få denne varen levert:

    PS 30.

    Det må antagelig være Freia sin melkesjokolade, (eller Nidar sin), som koster 41 kroner, (jeg betalte ihvertfall 18.40, ifølge kvitteringa), så her har nok Meny surra, med labelene sine, (for å si det sånn):

    PS 31.

    Rene Hender har vært helt borte, fra butikkene, siden unntakstilstanden startet, (noe som muligens kan være på grunn av, at firmaet som lager denne varen, er svensk-eiet, (har jeg funnet ut seinere)):

    PS 32.

    Her er mer om dette:

    https://www.midsona.no/rene-hender/

    PS 33.

    Enda mer om dette:

    https://www.midsona.no/om-midsona/

    PS 34.

    Det er en ting, at apotekene selger håndgele.

    Men de tar en pris, som er to-tre ganger høyere, enn butikkene sin pris.

    (Rene Hender pleide vel å koste, cirka 19-20 kroner, på Kiwi.

    Sånn som jeg husker det).

    Og folk er vant til, å kjøpe håndgele, i matbutikkene.

    Så vi har hatt dårlig beredskap, når det gjelder håndgele, (kan det virke som).

    Men håndgele, er kanskje mest for folk, som jobber.

    (Og som spiser, på McDonalds osv., (og som ikke har tilgang, til såpe og vann).

    For å si det sånn).

    Tidligere, (på 70/80-tallet), så hadde man, i butikkene, (i Oddmund Larsen sin kolonial-butikk på Sand), noen slags engangs-servietter, (som solgtes, i pakker, som inneholdt cirka ti kuvert-pakninger).

    Og dette var servietter, som var dyppet, i noe slags sprit, (og som så ble innpakket/forseglet).

    Noe sånt.

    Og de serviettene virka på cirka samme måte, som håndgele.

    Så at man ikke har sånne servietter, (som er mindre klamt enn håndgele-dispensere, må man vel si), på McDonalds, (og i butikkene), osv.

    Det er litt rart, må man vel si.

    Det er snakk om samme slag servietter, som man får, på fly, (i et eget kammer, i flymat-boksen/brettet), når man skal spise der.

    Det er også sånn, (i resten av Europa), at folk nå må gå, med ansiktsmaske.

    Men hvis det er sånne ting, (som håndgele og ansiktsmasker).

    Som man må bruke mye av, (hele tida).

    Så burde butikkene ta inn dette, (mener jeg).

    Jeg gikk litt, og lurte på, om matbutikkene ville begynne, å selge sånne barbermaskiner, som er til å klippe hår med.

    Men det har jeg ikke sett noe til.

    (Må jeg si).

    Men det hadde kanskje solgt bra, i disse Corona-tider, (selv om frisørene nå har åpnet igjen).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 35.

    Det er også sånn.

    At protein-sjokoladen, (av merket Mars), i PS 31.

    Den har ikke en vanlig label.

    Men kun en slags ark/papir-bit, (kan det se ut som).

    Så det virker kanskje litt rart.

    First Price-sjokoladen i PS 30, har en slags vippetass, (som ‘hyper’ First Price-varer), rundt labelen.

    (Selv om prisen, på den labelen, åpenbart er feil.

    Noe jeg blogget om overfor).

    Så her bruker Meny, veldig mange forskjellige løsninger, (kan det virke som).

    (Labeler, labeler med vippetasser/profilering, og ark-biter.

    For å si det sånn).

    Og da blir det kanskje, litt russisk.

    Når de har så mange forskjellige varianter, av labeler.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Stemning fra Bekkestua Senter:

    PS 37.

    Disse avisene, hadde dukka opp, utafor døra mi, siden dagen før, (uten at jeg har bestilt de, for å si det sånn):

    PS 38.

    Omo Color-flaska, (fra Meny), hadde en sprukket kork, (noe jeg ikke så, i butikken, for det hang en eller annen vare ned, fra et slags display, på enden av hylla, og Omo Color-flaskene stod, helt til venstre, på den nevnte hylla, (så man kunne heller ikke se labelen til denne varen, sånn som jeg husker det)):

    PS 39.

    Denne Meny-butikken, har forresten ikke, de billige engangs-glassene, (i hvit plast), som Kiwi selger, (av merket First Price).

    Og det virker litt rart, (vil jeg si).

    For Meny skal vel ha alle varene, som Kiwi selger, pluss en del til.

    (Siden at Meny liksom er storebroren til Kiwi, i ‘Norgesgruppen/Asko-systemet’.

    For å si det sånn.

    Muligens unntatt i Drammens-regionen, hvor de har Kiwi XL, som muligens kan være, et annet navn på Meny, (med litt lavere priser).

    Eller noe lignende).

    For Meny Bekkestua, har bare, noen andre plast-glass-slag, som de selger til ‘blodpris’, (for å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Grunnen til at jeg dro til McDonalds.

    Det kan ha vært fordi, at vannet var stengt her, (i et par dager), i begynnelsen av april.

    I forbindelse med arbeidene, med buss-parkerings-anlegget, like ved der jeg bor.

    (De driver også og sprenger fælt, cirka hver tredje måned.

    I forbindelse med disse arbeidene).

    Og da, (når det ikke var mulig å drikke vannet i springen, (uten å koke det), på et par dager), så tenkte jeg vel, at det var greit, å også spise litt, på McDonalds.

    For vann, (og brus/juice), veier ganske mye, (iforhold til andre matvarer).

    Og når jeg handler for mange dager av gangen.

    Så kjøper jeg ikke, en stor flaske cola, for hver dag, liksom.

    (For det ville blitt rimelig tungt, å bære.

    Jeg må gå med disse varene, i et par kilometer også.

    Etter å ha gått av t-banen).

    Så derfor tenkte jeg vel, at jeg kunne spise på McDonalds.

    For da ble det mindre å bære på, hjem fra Rema.

    (Noe sånt).

    For da, (når McDonalds kødda), så ble det nok sånn, at jeg måtte bære meg ihjel liksom, på veien hjem.

    Siden at jeg nok da, også kjøpte bordvann, osv.

    (Det kjøpte jeg ihvertfall, (en halvliter Isklar), dagen etter, på Meny.

    Ser jeg på kvitteringa).

    Noe jeg ikke ville ha behøvd å kjøpe, (like mye av), hvis jeg hadde spist/drukket, på McDonalds.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 41.

    Her er mer om dette:

    PS 42.

    Det er også sånn, at den handlelappen min, fra Meny.

    Den har en ekstra lapp, på seg.

    (For å si det sånn).

    Og den står det: ‘Transaksjon brutt’ på.

    Men dette var ikke snakk om, en handel, som jeg foretok meg.

    Men denne transaksjonen var, klokka 21.24.

    (Står det, på den nevnte lappen).

    Og jeg tok bilde, av ‘Rene Hender’-hylla, kokka 21.25.

    Så det må ha vært, noe som skjedde, i ‘selvbetjenings-jungelen’, like før jeg gikk bort dit.

    (For å si det sånn).

    Uten at jeg husker, akkurat hva det var nå.

    (Må jeg innrømme).

    Men litt rart, at ingen av betjeningen, da tok bort, den annullerte lappen, (må jeg si).

    De har nesten aldri betjening, i kassaområdet, i denne relativt store butikken, (vil jeg si).

    Selv om de nok muligens, sitter på et kontor, og overvåker alt som skjer, (hvis jeg skulle tippe).

    Selv om det vel var sånn, de siste årene, som jeg jobba, i Rimi.

    At det som blir filmet, i butikken.

    Det blir også sendt, til en slags sentral, hvor noen vektere sittet, og kikker, på X antall skjermer samtidig.

    (For å si det sånn).

    Så det er kanskje derfor, at de ikke har betjening, i kassene.

    For de prøver kanskje å lure/friste folk, til å stjele.

    (Eller noe i den duren).

    Selv om det kanskje er, å gå litt langt, å si, at butikk-folk, liksom er drevet, av en slags ondskap.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 43.

    Her er mer om dette:

    PS 44.

    Enda mer om dette:

    PS 45.

    Denne varen, hadde kanskje vært noe, for norske butikker og McDonalds osv., (for da tørker vel hendene raskere, enn hvis man bruker klissete håndgele):

    https://www.öob.se/skonhet-halsa/hander-fotter/vatservetter/vatservetter-gunry-rena-hander-1600643

    PS 46.

    Våtserviettene overfor, koster visst, et drøyt kronestykke, (‘Jämførpris 1:45’), per stk. , i Sverige.

    Men det er hvis man kjøper en 20-pakning.

    Det store firmaet McDonalds, (og andre lignende firma), ville nok ha kjøpt disse, i paller, (hvis jeg skulle tippe).

    Så de ville kanskje fått kjøpt denne varen, til en brøkdel, av prisen, (direkte fra produsent), for å si det sånn.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 47.

    Gunry, (som selger ‘Rena Händer’ i Sverige).

    Er visst ikke eiet, av Midsona.

    Midsona-navnet derimot, henter visst sine tre første bokstaver, fra det norske firmaet Midelfart, (som de kjøpte opp, for noen år tilbake).

    Så det kan jo ha vært Midelfart sine tidligere fabrikker, som har produsert ‘Rene Hender’, (her i landet).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 48.

    Rene Hender blir visst laget i Norge, (det kan kanskje ha vært en vare, som Midelfart begynte å produsere, noen få år før de ble kjøpt opp):

    https://kolonial.no/produkter/14101-rene-hender-uten-sape-og-vann/

    PS 49.

    Det var forresten sånn.

    En gang rundt årtusenskiftet.

    At min yngre halvbror Axel, (som jobber i restaurant/utelivs-bransjen), dro med meg, (og sin kamerat Marijuano, fra Furuset/Groruddalen, (og Chile), hvor Axel bodde, under mye av oppveksten), til utestedet Baronen og Baronessen, (som etter en stund, skiftet navn, til kun Baronen, sånn som jeg husker det), en natt til søndag.

    (Noe jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).

    Og mens Marijuano satt i baren.

    Så ville Axel at jeg skulle bli med, i restauranten, for å spise, noe nattmat/biff-middag.

    (Vi hadde nettopp fått ubetalt livsforsikringspengene, (drøye 100.000 hver), etter min mor.

    Som døde noen måneder tidligere).

    Og ved nabobordet da, så satt Celina Midelfart og Røkke, (et par som det ofte var om, i nyhetene/på TV), husker jeg.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Det var ikke sånn at jeg spurte Axel om dette.

    For jeg visste ikke om Axel visste, hvem disse var.

    For å si det sånn.

    Og Axel er noen ganger litt ‘touchy’, når det gjelder ting å snakke om.

    Så man må muligens, være litt forsiktig, med han.

    For å si det sånn).

    Resten av klientellet, (i restauranten), bestod ellers, en del, av albansk mafia og thai-horer.

    Og han ene mafisoen, (en svær/kraftig kar), fikk hu ene thai-dama, til å stappe en flasketut, (hu drakk muligens cola), inn i kjeften, (som om hu ga en blow-job).

    (Noe sånt).

    Og det var vel også sånn, at Celina og Røkke, glante litt, på Axel og meg.

    (Sånn som jeg husker det).

    Axel sa, (nesten som en unge), at: ‘Synes du at Marijuano er dust?’.

    (Det er mulig at han sa: ‘Marjiuano er dust’.

    Noe sånt).

    Så Celina, (og Røkke), trodde kanskje, at vi prata, om hasj/marijuana, (og var slags noen kulinger), da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 50.

    Mer om Midsonas historie:

    https://www.midsona.no/om-midsona/historie/

    PS 51.

    Da Axel og jeg åt, på den natt-åpne restauranten, på Baronen og Baronessen, (rundt årtusenskiftet).

    Så var det sånn, at Axel, bestilte biff tartar.

    (Husker jeg).

    Og jeg bestilte ytrefilet med peppersaus.

    (Noe sånt).

    Etter å ha sett på menyen.

    Jeg husker ikke om jeg hadde spist middag, denne dagen.

    Jeg pleide å jobbe hver lørdag, på den tida, (som butikksjef på Rimi Nylænde).

    Siden at det var en ransbølge, på Lambertseter, (på den tida).

    Og jeg tenkte vel sånn, at hvis ranerne så en butikksjef, (nemlig meg), i kassa, på lørdags-ettermiddagene, (da det var flest ran).

    Så ville de kanskje kvie seg litt, for å rane oss.

    (Dette var for å roe ned de ansatte.

    For min butikksjef-kollega Thomas Kvehaugen, (på Rimi Munklia), mente visst at de ansatte led fælt, under/etter ran, osv.

    For å si det sånn).

    Vanligvis så pleide Axel og jeg, å møtes, på utestedet Studenten, (hvor vi drakk halvlitere og sjekka damer), husker jeg, (på slutten av 90-tallet).

    Og jeg husker, at jeg minst en gang, da dro innom Maliks, (i Grensen, blir det vel muligens), for å ete, en burger, på veien til Studenten, (etter jobb).

    Så det var ikke bare øl, (og damer), som jeg likte.

    (På den tida).

    Jeg likte også mat/burgere, (for å si det sånn).

    Men da jeg var yngre, (før jeg begynte å jobbe i butikk, hvor det ofte er mye sjauing/varestabling osv.), så tenkte jeg kanskje mindre på mat, (og enda mer på øl/damer).

    Jeg fikk visst veldig mye brystmelk, da jeg var ung, sa min mor, en gang.

    Så derfor så merka jeg kanskje ikke sult, noe særlig, de første tiårene, som jeg levde.

    (Noe sånt).

    Jeg kunne ihvertfall gå, nesten hele dagen, uten mat, som ungdomsskole-elev osv., (husker jeg).

    Men på den tida, som vår mor døde.

    Så var jeg i slutten av 20-årene.

    Og Axel var i begynnelsen av 20-årene.

    Og at han helst ville ha rått kjøtt/biff tartar, på restaurant.

    Da hadde han kanskje allerede begynt å bli gammel, (tenker jeg nå).

    (Han fikk kanskje ikke like mye brystmelk, av vår mor.

    Det var kanskje ikke så mye igjen, til Pia og Axel, etter meg.

    For å si det sånn).

    Og så var Axel sånn, at han måtte ha rått kjøtt, (som 21-åring), for å komme seg til hektene igjen, mellom øktene, som kokk/kjøkkensjef, på Vertshuset Oskar Bråten, på Torshov.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 52.

    Så hvis jeg da skal snakke, som Mette Holter, (Axel sin stemor).

    Så sier folk, når Pia, Axel og jeg, kommer gående.

    At: ‘Der kommer Erik og de to vraka’.

    (Noe sånt).

    Siden at Pia og Axel ikke fikk noe særlig brystmelk, (og ble tidlig gamle), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Heimevernet kan bare ha pålitelige folk som er spesielt gode nordmenn. Disse er godkjent av Heimevernsnemnda, på både den ene og den andre måten. De kan ikke ha all mulig rask, som noen tilfeldigvis har gitt en jobb en gang

    https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/GGLQKJ/oensker-heimevernet-fritak-for-soldater-som-ikke-er-permittert

    PS.

    Sånn var det, i Rimi også, da jeg jobba som butikksjef der, (noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).

    At næringslivet ikke hadde noen respekt og forståelse for, Heimevernet sin rolle, i samfunnet.

    Rimi-distriktsjef Jan Graarud, sa at den HV-rep-øvelsen, (som var i 1999), måtte jeg prøve å skulke.

    For Rimi hadde ikke noen folk, som kunne jobbe, når jeg var på rep-øvelse.

    Men Jan Graarud hadde en ambulerende butikksjef, (jeg lurer på om han bodde i en av nabo-leilighetene, til min Rimi/firma-leilighet).

    Men Jan Graarud ville heller bruke, denne ambulerende, (som nettopp skal jobbe, hvis butikksjefer og assisterende butikksjefer ikke kan jobbe), i andre butikker.

    Så de hadde ikke noen forståelse for, Heimevernet sin rolle, i samfunnet.

    De tenkte bare på å få bonuser, osv.

    Og jeg, (som Heimeverns-mann), ble da skviset, mellom Heimevernet, (som ville at jeg skulle på rep-øvelse), og Rimi, (som ikke klarte seg uten meg).

    Og avis-artikkelen overfor, viser vel også, at næringslivet mangler forståelse, for Heimevernet sin rolle i samfunnet, (når det gjelder samfunnet sin sikkerhet osv.).

    De bare ser på de som et slags vikarbyrå, (eller noe lignende), kan det virke som.

    Og året etter, (i 2001), så skulle jeg igjen, på HV-rep-øvelse.

    Og da jobba jeg som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    Og jeg hadde to assistenter, (og en låseansvarlig), så det lot seg gjøre, (at jeg dro på rep-øvelse, det året).

    Men jeg tenkte på hu distriktsjefen jeg hadde da, (Anne Neteland).

    Forstod hu noe av dette, (lurer jeg).

    Hadde hu noen kunnskaper, om Heimevernet, (og dets rolle, i forbindelse med forsvaret, av Norge).

    Nei, det er jeg ikke sikker på, at hu hadde.

    Så hu mente kanskje, at jeg sneik meg til, en uke ekstra ferie, (eller noe lignende).

    Så her er det nok mangel, på kunnskap, om Heimevernet sin rolle, (når det gjelder forsvaret av landet), i næringslivet, (og muligens spesielt blant kvinnfolk).

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er mulig, at man i det siste, (på Gardermoen osv.), har brukt Heimevernet, litt som Sivilforsvaret.

    Og at folk, (som NHO-direktør-dama), derfor nå blander, Heimevernet og Sivilforsvaret.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Etter at Laly angrep meg hardt, (må man vel si), og prøvde å frata meg op-statusen, på #quiz-show.

    (Dette kan kanskje ha vært en gang, i 1999.

    Noe sånt).

    Så hoppet de andre, på #blablabla, over på henne, og ble heller ‘kamerat’ med henne, (kan man kanskje si).

    Dette gjaldt visst ikke bare Glenn Hesler aka. Kazuya, som nevnt i Facebook-samtalen overfor.

    Men det gjaldt visst også Janniche ‘Cilla’ Fjellhaug, (kan det virke som).

    Så Glenn og Cilla er liksom, et par ‘judas-er’ da, (eller quislinger), må man vel kanskje si.

    (Siden at de begge svek meg, og heller ville være kamerater, med Laly.

    For å si det sånn).


    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette: