johncons

Stikkord: Rimi

  • Eldorado var en vanlig merkevare, i gamle dager. Men så begynte ‘Eldorado-folka’ med Kiwi-butikker, og så ble det en egen merkevare

    ble egen merkevare

    https://www.nettavisen.no/okonomi/har-du-lagt-merke-til-dette-i-butikkhyllene-na-tar-bonde-general-et-oppgjor-med-kiwi/3424052151.html

    PS.

    Også Evergood kaffe, var en vanlig merkevare, i gamle dager.

    Men det er nå en egen merkevare, (må man vel si), siden at Jo-Jo/Norgesgruppen, har begynt, med matbutikker.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    mer om at eldorado er en vanlig merkevare

    https://www.nb.no/items/a833dca101510d5feb3bdd6f9da2b0b8?page=13&searchText=”eldorado%20tomatpure”

    PS 3.

    Enda mer om dette:

    mer om eldorado vanlig merkevare

    https://www.nb.no/items/d871cfa8ac9543d82295f91d146f7e67?page=23&searchText=”eldorado%20tomatpure”

    PS 4.

    Rimi var eiet av Hagen Gruppen/Hakon/ICA og likevel så solgte de Eldorado-produkter, som nå er Norgesgruppen sin egen merkevare.

    (Pluss at CC Mart’n, i Staff-Gruppen vel, også solgte Eldorado.

    Og mange andre butikker solgte nok også Eldorado, hvis jeg skulle tippe).

    Så det viser, at Eldorado, tidligere var, en vanlig merkevare.

    Men så begynte Jo-Jo/Norgesgruppen, med butikker, og da ble det en egen merkevare (EMV).

    Men tomatpureen, er nok antagelig, den samme.

    (Og også Evergood-kaffen).

    Så det viser, at det at en vare, er en egen merkevare (EMV), det har egentlig ikke noe med innholdet i varen, å gjøre.

    (Noe bøndene nå vil ha det til.

    I Nettavisen-artikkelen overfor.

    De sier at EMV-varer er basert på å utnytte hull i importvernet.

    Noe sånt).

    Jeg har tidligere blogget om, hva som kjennetegner EMV.

    Det går tilbake til Samvirkelagene sine Blå-Hvite-varer, i Norge.

    Og det som egentlig kjennetegner disse EMV-varene, (først og fremst), er at kjedene bruker mindre penger, på ting som markedsføring og produktutvikling.

    (Ikke at det er noe med importvernet.

    For å si det sånn).

    Vanlige merkevarer, bruker så mye penger på markedsføring, (tenk på Møllers Tran, for eksempel), at varene ofte blir veldig dyre, ute i butikkene.

    Derfor kan butikkene selge sine EMV-varer billig, og likevel tjene mer penger på disse varene, enn det de tjener, på de ‘vanlige’ merkevarene.

    (Husker jeg fra min tid som Rimi-leder.

    Noe jeg jobbet som fra 1994 til 2004).

    Og jeg er jo nå sosial-klient.

    Så det at EMV-varer ikke er noe særlig billigere, enn andre varer.

    Det nekter jeg for.

    EMV-varene er ofte mye billigere, enn de andre varene.

    Ellers hadde ikke jeg kjøpt de, (for å si det sånn).

    Mye av det bøndene sier, i Nettavisen-artikkelen, er nok gode poenger.

    Men Kiwi har også mange gode poenger.

    Og angående det som egentlig kjennetegner EMV-varer, der bommer bøndene.

    (Må jeg si).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 5.

    La oss si, at Norgesgruppen/Jo-Jo, slutter med butikker igjen.

    Da blir Eldorado og First Price vanlige merkevarer.

    Og så selger Jo-Jo disse varene, til andre butikk-kjeder, (som Rema og Coop).

    Og da er det fortsatt det samme innholdet, i varene.

    Og det er vanlige merkevarer, (og ikke EMV-varer).

    Og da liker ‘plutselig’ bøndene disse varene.

    Siden at det ikke lenger er EMV-varer.

    (For å si det sånn).

    Så det er nok ikke egentlig, en regel som sier, at EMV-varer, må være importerte.

    (Og at vanlige merkevarer ikke er importerte).

    Det er nok de samme import-reglene, for varer, uansett om varene er egne merkevarer (EMV) eller vanlige merkevarer.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Problemet er kanskje, at vi ikke har så mange vanlige merkevarer lenger, (som ikke er eiet av bøndene).

    Det er mulig.
    Men hovedpoenget med EMV-varer, er ihvertfall, at man ikke markedsfører de noe særlig.

    Og at man derfor kan selge de billigere.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    EMV-varer er vel forresten varer, som er direkte fra produsent, (i teorien).

    (Når butikkene kaller dette egne merkevarer.

    Så er det i betydningen, at dette er varer, som butikkene har produsert selv.

    Må man vel si.

    Men selvfølgelig, så har ikke Kiwi laget disse varene, på et bakrom.

    Men de har ringt en fabrikk, og fått de til å lage varer for dem, (på butikk-kjeden sin måte).

    Eller de har kjøpt opp fabrikkene.

    Sånn som Rema/Reitan har kjøpt opp Grans og Nordfjord.

    For å si det sånn.

    Så butikkene blir litt som en gårdsbutikk, (hvor de selger syltetøy som de har laget selv, osv).

    Må man vel si.

    Eller, butikkene har ikke laget syltetøyet selv.

    Men de later som, (ovenfor kundene), at de har laget syltetøyet selv, (må man vel si), når de har disse egne merkevarene.

    Noe sånt.

    Så de later som, at de liksom er litt, som en koselig gårdsbutikk, som har laget syltetøyet sitt selv, og som selger det, fra et utsalg/gårdstun.

    Må man vel si).

    Men det er ikke noe regel om, at man da nødvendigvis, må bruke importerte varer, i produksjonen.

    (Noe bøndene visst vil ha det til).

    Og som jeg har blogget om tidligere.

    Så er det kanskje dumt, at Kiwi må bruke tida si, på å prate om, hvordan de produserer kjøttdeig.

    De burde kanskje heller konsentrert seg om, hvordan de driver butikkene sine.

    (For å si det sånn).

    Så EMV tar kanskje bort spesialiseringen, fra dagligvarebransjen.

    Det hadde kanskje vært bedre, (som bøndene sier), å tatt bort EMV-varene, (fra de store kjedene).

    (Selv om prisene da kanskje, hadde gått opp.

    Selv om det nok hadde blitt, øket konkurranse.

    Så det er vanskelig å si, hva dette, (å kutte ut EMV), ville hatt å si, for matvareprisene.

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Bøndene uttaler seg også, på vegne, av forbrukerne.

    (I artikkelen overfor).

    Og det blir kanskje litt rart.

    De som handler det meste av varene, i butikkene, i Norge.

    Det er kvinnfolk i 30-40-åra.

    (Lærte jeg som Rimi-leder).

    Og de synes vel bare, at det er morsomt, med EMV-varer.

    (Sånn som jeg husker det, fra min tid som Rimi-leder).

    Hvis det er bøndene som skal prate for disse ‘innkjøp-kvinnfolka’, så blir det litt rart, (må man vel si).

    (Men disse kvinnfolka ‘prater’ kanskje, med lommeboka si, når det gjelder, å velge butikker osv., (istedet for å skrive i avisa).

    Men det at det er så få kjeder, (og at kjedene har egne grossist-ledd), gjør at det er vanskelig, for nye aktører, å dukke opp.

    Så man har kanskje ikke, så mye å velge mellom, i Norge.

    Norgesgruppen er jo egentlig en grossist, (som har begynt med butikker).

    Og Rema/Reitan-gruppen har ingen fullsortiments-butikker, (de har bare budsjett-butikker, med forenklet sortiment).

    Og Coop er forbrukereiet.

    Så man har liksom ingen vanlige, (og uavhengige), kjeder/grupperinger i Norge, (som er kjøpmannseide detaljister, fra starten av).

    For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Man kan vel tenke seg, at det er sånn.

    At de små/mellomstore norske produsentene.

    De blir skviset, av dagligvare-kjedene.

    For dagligvare-kjedene bytter nok leverandør, (for sine egne merkevarer), hvis de får disse billigere, et annet sted.

    Og derfor blir det kanskje sånn, at det ofte finnes importerte råvarer, i EMV-varene.

    For de norske produsentene, blir kanskje skviset, av Kiwi, osv.

    Og derfor må de kjøpe råvarene, fra utlandet.

    For de utenlandske råvarene er billigere.

    Og hvis de bruker norske råvarer, så taper de kanskje penger, å produsere EMV-varer, for kjedene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Store Walmart later som at de er en koselig gårdsbutikk, (må man vel si), med sine ‘Our Finest’-varer:

    walmart later som at de er gårdsbutikk

    https://www.walmart.ca/en/our-finest/N-1019620

    PS 10.

    Så Walmart-kjeden, har visst, en bondegård, i Florida, (eller noe lignende), hvor de lager masse god mat, da.

    Det har de selvfølgelig ikke.

    De kjøper nok appelsinjuicen fra et sted, og kjøttbollene fra et annet sted.

    Men hva vil de her, at kundene, skal tenke.

    Vil de at kundene skal tenke: ‘Dette er laget på Walmart-bondegården’.

    Kanskje ikke.

    Dette er grossisten Walmart, som skryter av varene, (må man vel si).

    De vil kanskje, at kundene skal tenke, at her har Walmart kjøpt masse god mat, her og der, i partier.

    Og så har de pakket om denne maten, på et eget pakkeri.

    Eller, kundene ser vel, at dette er varer, som er pakket, på (forskjellige) fabrikker.

    Så kundene ser vel gjennom dette, og syntes nok bare, at maten ser god ut, (for eksempel).

    (Noe sånt).

    Eller, de mener kanskje, at dette er den beste maten, som de har i butikken.

    (Noe som kanskje noen ganger kan være en liten overdrivelse.

    Når man tenker på de ‘vanlige’ merkevarene.

    Som ofte er, av god kvalitet.

    Men disse ‘Our Finest’-varene, er kanskje litt lavere priset, og så har de kanskje cirka like bra kvalitet, som markedslederen.

    For å si det sånn.

    Det er vel noe lignende av merket ‘Jacobs Utvalgte’, hos Meny.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Walmart er jo kjempestore.

    (Walmart har to og en halv million ansatte, (mot Rema sine 20.000).

    Så jeg nå på Wikipedia.

    Og omsetninger var på 5000 milliarder NOK cirka.

    Mens Rema hadde en omsetning på cirka 20 milliarder NOK.

    Så Walmart er cirka 250 ganger større enn Rema, når det gjelder omsetning.

    Får jeg det til å bli).

    Så de eier kanskje disse fabrikkene, som lager maten, på bildet i PS 9.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Så EMV kan enten bli produsert hos kjeden sine egne fabrikker, (som hos Walmart og hos Rema, (som eier halve Grans Bryggeri, og som har en samarbeids-avtale med Nordfjord)).

    Ellers så kan kjeden få eksterne fabrikker, til å produsere deres varer, (på anbud).

    En merkevare, er vel noe som er registrert, og som kan eies.

    Så butikk-kjeden eier rettighetene til merkevaren.

    Det er nok det som menes med egne merkevarer (EMV).

    (For å si det sånn).

    Det betyr nok ikke noe mer enn det.

    Så en EMV-vare kan godt være produsert på Vestlandet.

    (For å si det sånn).

    Det behøver ikke nødvendigvis å være noe hokus-pokus med de, (som bøndene vil ha det til).

    Selv om man kanskje kan lure på, hvorfor butikk-kjedene, ønsker å utvikle sine egne merkevarer.

    Istedet for å bare drive butikk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Man kan kanskje lure på.

    Hvordan butikk-kjedene kom på den ideen, å begynne med, å utvikle sine egne varer.

    Og det er vel kanskje fordi, at de har integrert grossist-ledd, for tida, at de kan gjøre dette.

    Hvis ikke det var sånn, at de trengte en ‘quick-fix’, for å øke fortjenesten.

    Rundt årtusenskiftet, så jobba jeg, som butikksjef, i Rimi.

    Og regionsjef Jon Bekkevoll fortalte, at Ahold hadde kjøpt seg inn, i Hakon-Gruppen/ICA.

    Og Ahold forventet en avkastning, på 10-15 prosent, i året, mente Bekkevoll.

    (Noe sånt).

    Så han, (og noen andre Rimi-sjefer), hadde vært i Sverige, for å finne ut, hvordan de kunne øke fortjenesten.

    Og svaret var, at de skulle hive masse tomesker, oppå på topphyllene, (helt opp til taket), sånn at de så helt fulle ut.

    For det skapte da høyere varetrykk.

    Og det førte til at kundene handlet mer.

    (Noe sånt).

    Men de tenkte kanskje ikke på, at det så rart/lugubert/harry ut, med masse tomesker, oppå topphyllene.

    (For å si det sånn).

    Og det samme kan vel sies, om egne merkevarer.

    De øker kanskje fortjenesten, (på kort sikt).

    Men disse ‘øst-europeiske’ varene.

    De ser kanskje så ‘døve’ ut, at verdien på butikk-kjeden, blir devaluert.

    (Noe sånt).

    På 70-tallet, så var det bare kule/morsomme varer, i de norske butikkene, fra man gikk inn døra til man gikk ut.

    (Må man vel si).

    Men EMV-varene, får det til å se litt ut som, at man er i en butikk, i Nord-Korea, (må man vel nesten si), siden at kjedene ønsker å spare penger på produkt/emballasje-utvikling, (og markedsføring).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nesten det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    mer om blå hvite varer 2

    https://www.nb.no/items/5765fb4d55a19726f0742381f7aa0da9?page=1&searchText=”blå%20hvite%20varer”

  • Mer fra Bekkestua

    På mandag 12. oktober, så gikk jeg, til Mega Bekkestua, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da jeg jobba som Rimi-butikksjef, (noe jeg jobba som fra 1998 til 2002), så lærte jeg, at matvarer, aldri skal ligge, rett på gulvet, (som disse gresskarene), noe Mega visst ikke har lært:

    IMG_20201012_205943

    PS 2.

    Da jeg jobba, på OBS Triaden, (hvor jeg jobba, fra 1990 til 1992).

    Så ble det sagt, på spiserommet, (muligens av min kasserer-kollega Frank), at OBS Triaden, (eller Matland som butikken het før den ble OBS), hadde solgt klementiner, rett fra gulvet, (et kjempestort lass, av noe slag).

    (Noe sånt).

    Så dette hadde jeg kanskje i bakhue, som Rimi-butikksjef.

    Og derfor så tenkte jeg nok, at det hadde tatt seg ut, å ha en potetsekk stående, rett foran potetbingen, (på Rimi Nylænde).

    For å få frukt-avdelinga til å se litt bugnende/velfylt ut.

    Men da begynte Rimi-distriktssjef Anne Kathrine Skodvin å klage, husker jeg.

    (Siden at den potetsekken stod rett på gulvet, (som var nyvaska).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Mega hadde noe slags rot/skrot stående, i utgangspartiet/vindfanget, til butikken:

    IMG_20201012_210613

    PS 4.

    Ledig jobb for ‘lager-slask’ på Meny:

    IMG_20201012_211133 paint

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    IMG_20201012_211335

    PS 6.
    Å ha en skjøteledning liggende sånn på gulvet, må være ny rekord i åndssvakhet, (handlevogn-hjulene, er ikke laget, for å kjøre over sånne ting, vil jeg si):

    IMG_20201012_211408 rotert

    PS 7.

    Her var det tomt:

    IMG_20201012_211604 rotert

  • Henrik Elvestad tulla med en av mine tidligere elskerinner, (den mer eller mindre perverse Siri Rognli Olsen), på TV, rundt årtusenskiftet, (noe jeg har også har blogga om tidligere)

    PS.

    Henrik Elvestad minner meg forresten litt, (når det gjelder utseende), om min Rimi-leder-kollega Alex, fra Rimi Sinsen.

    (En kar som jeg var på fest hos, et par ganger, (på Ullevål), rundt årtusenskiftet.

    For Alex var en kamerat, av min Rimi-kollega David Hjort, (fra Rimi Bjørndal).

    Noe jeg vel har skrevet om i Min Bok 5).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg oppdaterte ‘Om’-siden på johncons-web

    oppdatert om siden 50

    http://johncons.angelfire.com/om.html

    PS.

    Jeg har også oppdatert mobil-siden:

    Screenshot_2020-11-10-06-01-45

    http://johncons.angelfire.com/om_mobil.html

    PS 2.

    Jeg har også oppdatert mirror-nettstedet:

    også oppdatert mirror nettsted

    Jeg har også oppdatert mirror-nettstedet sin mobil-side:

    Screenshot_2020-11-10-05-30-32

    https://www.johncons.net/om_mobil.html

  • Mer fra Bekkestua

    På mandag 21. september, så gikk jeg, til Meny Bekkestua, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Meny har visst ikke giddi, å sette reklame-plakater, på alle handlevognene:

    IMG_20200921_211445

    PS 2.

    Fra da jeg jobba, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som fra 1994 til 2004).

    Så husker jeg forresten, at det var sånn, at vi skulle bytte handlevogn-plakater, hver måned, (eller noe i den duren).

    Og da var det om å gjøre, å få bytta plakater, på alle handlevognene, (sånn at alle handlevognene så like ut), sånn som jeg husker det.

    Men det har visst ikke Meny hørt om.

    Så man må vel si, at de er, noen slags slabbedasker, (eller noe lignende), de som jobber der.

    (Noe sånt).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Meny var utsolgt, for Axa havregryn, (så jeg måtte kjøpe Urkraft havregryn, som har et slags pinup-bilde, av en skjeggete mann, på pakningen):

    IMG_20200921_211906

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    havregryn med ladet bilde

    https://www.mollerens.no/mel-og-gryn/moellerens-urkraft-lettkokte-havregryn/

    PS 5.

    Meny hadde tilbud, på et nytt slag, med tannbørster.

    (Et slag tannbørste, som hadde, en helt rundt bust, var det vel.

    Noe sånt).

    Og den tannbørsten, var ganske billig.

    Så da tenkte jeg, at den passet mitt budsjett.

    (Jeg bruker ‘soft’-tannbørster, av flere grunner.

    Og de er ofte ikke så lette å finne.

    Og de er ofte litt dyrere, enn de billigste ‘medium’-tannbørstene.

    For å si det sånn).

    Men da jeg kom hjem, så så jeg, på kvitteringa.

    At denne nymotens tannbørsten, som det stod på en label, at skulle koste, noe sånt, som 15-20 kroner, (eller noe i den duren).

    Den tannbørsten, hadde gått inn, i kassa, til 48.90.

    Så det var et slags ran, må jeg si.

    50 kroner for en tannbørste.

    Det er på grensen til svindel, (må man vel si).

    Disse tannbørstene, var plassert, på en egen aktivitetsplass, (sammen med en del andre Colgate-varer), (på noen hyller), på enden, av en reol.

    Dette var jo en mandag.

    Så det kan være, at dette var snakk om varer, som hadde vært på tilbud, uka før.

    Og så har Meny slurva, og ikke rydda bort disse aktivitets-varene, før prisene gikk opp igjen.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    IMG_20200921_220719 rotert

    PS 7.
    Den nevnte tannbørsten, var forresten, rimelig tungvinn, å pusse tenna med.

    For den var mindre, enn en vanlig tannbørste.

    Så da tok det lenger tid, å pusse tenna.

    Så dette var muligens, en slags spesial-tannbørste, som det vel var litt rart, at Meny, har hatt på tilbud.

    (Dette var kanskje noe, som et apotek, kunne ha hatt på tilbud.

    Men ikke en matbutikk.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Disse spilleautomatene, (på TG 94, i Rykkinnhallen), var jeg ansvarlig for, et par-tre vakter, påsken 1994, (innimellom jobbing på Rimi). Det var mine tidligere kamerater Glenn og Øystein, som hadde spilleautomat-firma, og så trengte de noen, til å hjelpe de, med å passe på spilleautomatene og la folk veksle til mynter

    https://www.youtube.com/watch?v=oE-rluEYt1k

    PS.

    De vaktene, som jeg jobba, for Glenn og Øystein sitt spilleautomat-firma.

    (Et firma som de vel vekselvis kalte for Arcade Action og Action Arcade.

    Noe sånt).

    De var vel, mot slutten, av TG 94.

    Så folk hadde spilt fra seg litt, (og kanskje brukt opp det meste av lommepengene).

    Så det var ikke kaos, på ‘spilleautomat-balkongen’, når jeg jobba, med å veksle penger der.

    Det meste foregikk, i ordnede former der, (uten slåing på automater osv.), sånn som jeg husker det.

    Det eneste spesielle, som jeg husker.

    Det var at den siste dagen, (var det vel).

    Så dukka det opp, en middelaldrende svenske der.

    Som skulle veksle mye.

    Og det viste seg etterhvert, at det var, en konkurrent.

    Det var en, som hadde med seg, en Virtual Reality-maskin.

    Som han leide ut, i etasjen nedenfor.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det stod også, et air hockey-bord, (som det vel kosta 10 kroner å bruke), i sjølve Rykkinnhallen, (i første etasje der).

    Men om det var Glenn og Øystein sitt.

    Det fikk jeg ikke med meg, (må jeg innrømme).

    (Jeg hadde egentlig lite, med Arcade Action, å gjøre, på denne tida.

    For Øystein hadde kutta meg ut, som kamerat, (på teatralsk vis, foran min lillesøster Pia), sommeren før.

    Så jeg hadde ikke helt oversikten, over hvilke spill de hadde osv., før TG 94, (selv om de hadde satt et nytt Twilight Zone-flipperspill, (som vi kunne bruke gratis), i Ungbo-leiligheten, til Pia, Glenn og meg, (i flere måneder), av en eller annen grunn).

    Men Glenn tagg meg, om å jobbe for de, denne påsken.

    Og jeg hadde jo uansett fri, fra Rimi, (siden at butikkene har stengt, på skjærtorsdag, langfredag og første påskedag, osv).

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Øystein, (som ble adoptert fra Korea av min fars kusine Reidun i sin tid), hadde også ansatt, to unge vietnamesere, (som ble kalt Smile og Fireball), til å jobbe for han.

    Og disse skulle jobbe med, å bære spilleautomatene ut, av Rykkinnhallen, (når TG var ferdig).

    (Husker jeg).

    Men de mista et spill, i bakken, (blant annet), husker jeg.

    Så dette gikk ikke noe særlig bra.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Når jeg jobba, i denne jobben.

    Så satt jeg foran et bord, som det stod masse mynt-stabler på.

    (Det var vel snakk om stabler med ti-kroninger.

    Noe sånt).

    Og jeg hadde også, et stort nøkkelknippe, med nøkler, til alle automatene, (husker jeg).

    Og hvis noen klagde, (på at automaten hadde lurt dem), så skulle jeg vel bare låse opp automaten, og så trykke på en fjær, sånn at de fikk, et nytt spill.

    (Noe sånt).

    Hvis ikke det var sånn, at jeg da bare skulle legge på en ny mynt.

    Hm.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer om Rimi sine egne merkevarer

    https://web.archive.org/web/20010516003330/http://www.rimi.no:80/

    PS.

    Man kan kanskje lure på.

    (Noe jeg har vært innom tidligere, på bloggen).

    At hvis Rimi, (for å bruke den kjeden som eksempel, selv om den nå er nedlagt), hele tida må forhandle, med fabrikker, i distrikene osv., om å produsere Rimi/Delight-syltetøy, osv.

    Så blir det kanskje mindre fokus, på kundeservicen og sjølve butikkdriften, osv.

    (Fra hovedkontoret).

    Og man mister spesialiseringen.

    (Så driften blir kanskje mindre strømlinje-formet).

    Så om dette med EMV er det helt store, det veit jeg ikke.

    (Selv om jeg innrømmer at jeg, (som sosialklient), kjøper mye First Price-varer osv., (som ofte har dårlig emballasje, men er lavt priset), på Kiwi/Meny.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man kan kanskje også si, at de små og mellomstore næringsmiddel-fabrikkene, (i distriktene), har blitt skviset/bondefanget, av dagligvare-gigantene.

    (For de må lage varer billig, for kjedene.

    Og så klistre kjedenes egne etiketter, på disse varene.

    For å si det sånn).

    Rema/Reitan har delvis kjøpt opp to kjente eksempler, på norske næringsmiddel-fabrikker.

    Nemlig Grans og Nordfjord.

    Og nå kan man bare kjøpe Grans og Nordfjord-varer på Rema.

    Og noe lignende har nok skjedd, med mange andre mindre kjente bedrifter, her og der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Dette med EMV, var det Coop/Forbrukersamvirket, som begynte med, i Norge, (på begynnelsen av 80-tallet vel), med sine blå-hvite varer.

    (Sånn som jeg husker det.

    Dette leste jeg om i en avis, (muligens Aftenposten), hos min fars foreldre, (på Sand), husker jeg.

    Og blå-hvite varer, var sånne varer som runde leverpostei-bokser, osv.

    Som var et par kroner billigere kanskje, enn de kjente til Stabburet.

    For å si det sånn).

    Og poenget var, at man ikke skulle bruke så mye penger, på reklame, for blå-hvite varer.

    (Man skulle ha litt reklame, nå og da.

    Hvor man forklarte poenget med de blå-hvite varene, osv.

    Noe sånt).

    Og derfor ble de blå-hvite varene litt billigere, (enn de med mindre traust emballasje).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette, (fra Arbeiderbladet 16. september 1980):

    https://www.nb.no/items/5765fb4d55a19726f0742381f7aa0da9?page=1&searchText=”blå%20hvite%20varer”

    PS 5.

    I Arbeiderbladet-artikkelen, i PS-et overfor.

    Så kan man se, at Forbrukersamvirket kaller de blå-hvite varene, for: ‘Merkeløse’.

    Men egentlig er det det samme som EMV, (vil jeg si).

    Blå-hvite varer hos Forbrukersamvirket, (på 80-tallet), var det samme, som First Price er nå, hos Norgesgruppen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.


    De blå-hvite varene, hadde alle, samme type design, (som skulle være gjenkjennbar), på emballasjen.

    (De hadde blå og hvit emballasje/etiketter.

    Men samme skrift-type, osv.).

    Så blå-hvite varer, var nok, en merkevare.

    Selv om Forbrukersamvirket muligens ikke skjønte dette selv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Da jeg jobba som butikksjef, i Rimi.

    (Noe jeg jobba som, fra 1998 til 2002).

    Så ble vi informert om, (av regionsjef Jon Bekkevold), at engelske kjeder, som Marks & Spencer, (som har vare-magasiner, (med store kles-avdelinger osv.), og som ikke er spesialiserte på kun mat-butikker).

    De solgte mye mer EMV, (i prosent), enn det Rimi gjorde.

    Men hva grunnen til dette var.

    Det veit jeg ikke.

    Det er kanskje noe med Marks & Spencer sin historie.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Rimi hadde kanskje hatt mer suksess, med sine EMV-varer, hvis de hadde gjort, som Forbrukersamvirket og Norgesgruppen, og kun hatt et EMV-merke.

    For eksempel, så kunne Rimi ha droppa Diva, Delight og Albi.

    Og så heller kalt alt for Billi, (eller noe lignende).

    (Noe sånt).

    Da hadde det nok vært enklere, for Rimi, å forklart, om sine EMV-varer, i annonser, (som den til Forbrukersamvirket i PS 4, en del år tidligere).

    (For å si det sånn).

    Og Rema har også noe å lære her, (vil jeg si).

    (De har jo mange forskjellige EMV-merker.

    Som Prima, Best Pris, Rema 1000, Grans og Nordfjord.

    For å si det sånn).

    Selv om Norgesgruppen vel også surrer, for de har også andre EMV-merker, som Eldorado, osv.

    (Og det har vel muligens Forbrukersamvirket/Coop og.

    De har vel Per margarin osv., (hvis de ikke har slutta med den).

    Og også Goman vel.

    (I tillegg til sitt billig-EMV-merke X-tra.

    For å si det sånn)).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    I England så har kjedene også EMV-merker, som: ‘Finest’, og lignende.

    Så EMV er ikke bare, for billig-varer.

    De har også egne EMV-merker, for luksus/kvalitets/’jåle’-varer, da.


    (For å si det sånn).

    Muligens noe lignende av Jacobs-merket, (‘Jacobs Utvalgte’), hos Meny.

    (Noe sånt).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    https://www.tesco.com/groceries/en-GB/zone/tesco-finest

    PS 11.

    Så de norske matbutikkene, så faktisk mindre trauste ut, på 70-tallet.

    (Vil jeg si).

    Før vi fikk alle EMV-varene, (som First Price, X-tra, Prima og Blå Hvite-varer osv.).

    (Nå ser kanskje butikkene, mer øst-europeiske ut.

    Med alle disse kjedelige emballasjene og etikettene, (som EMV-varene har).

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Det er også det.

    At hvis det er noe galt, med en ‘vanlig’ vare.


    Så kan man klage, direkte til produsenten.

    Men hvis det er noe galt, med en EMV-vare.

    Så må man klage, til butikken hvor man kjøpte varen, (eller kjedens hovedkontor).

    Og butikkene, (som først og fremst er butikker), har kanskje ikke den samme yrkes-stoltheten, i sin rolle, som ‘liksom-produsent’.

    (Butikk-kjedene får fabrikker til å produsere varer for de, (som det står øverst i bloggposten).

    Men butikk-kjedene eier ofte ikke disse fabrikkene.

    Det er bare at noen av fabrikkens varer, får butikk-kjeden sin etikett, (istedet for fabrikken sin etikett).

    Som et slags narrespill.

    Må man vel nesten si).

    Det er kanskje ikke så morsomt, å klage, på EMV-varer.

    Da sier kanskje de på gølvet, (og de i kassa), at man er en fattig-Per, (eller noe lignende).

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Rimi-Hagen solgte, (på 90/00-tallet), brorparten av Rimi, til ICA og Ahold, og det var vel gjennom disse, at Rimi ble medlem, i AMS, og derfor begynte å selge Euroshopper-varer, (som nevnt i skjermbildet øverst i bloggposten):

    https://www.ams-sourcing.com/ams/history/

    PS 14.

    Salling Group der.

    (I PS-et overfor).

    Det er vel danske Føtex og Netto.

    Og jeg har lurt på, noe som skjedde, på Netto Edge Hill, i Liverpool.

    (Dette var mens jeg bodde i Leather Lane.

    Hvor jeg bodde, fra 2006 til 2011).

    Mens jeg drev med arbeidssak, mot Arvato, (noe jeg drev med i 2006 og 2007), så hadde jeg ikke så mye, med andre skandinaver å gjøre.

    Så jeg ble ganske engelsk-språklig.

    (Jeg begynte nesten å drømme/tenke på engelsk.

    Før jeg begynte å blogge på norsk.

    Da ble norsk mitt førstespråk igjen.

    For å si det sånn).

    Jeg skulle kjøpe klær, (eller om det var noe til leiligheten), på Matalan Edge Hill.

    Og så dro jeg innom Netto, før jeg tok bussen tilbake til sentrum, (hvor jeg bodde, i Mercantile District).

    Og ei svensk Amanda, (som jobba der), skjønte at jeg var norsk.

    (Når jeg skulle betale i kassa hennes).

    Selv om jeg fikk beste karakter, på engelsk-prøven, ved University of Sunderland, høsten 2004.

    Og selv om jeg da, (når hu Amanda begynte å spørre meg om jeg var norsk), omtrent bare hadde snakka engelsk, i et par års tid.

    Så det stussa jeg over, (at hu Amanda skjønte at jeg var norsk).

    Og jeg spurte etter henne, ved et par seinere anledninger, (husker jeg).

    (For jeg kjente ikke så mange andre skandinaver, på den tida.

    Etter at jeg slutta på Arvato.

    Hvor det jobba ganske mange skandinaver, (som jobba på vegne av Microsoft).

    For å si det sånn).

    Men kan hu Amanda, ha gått på meg liksom, for ICA og Ahold, (som eide Rimi, som jeg også har en arbeidssak mot).

    Gjennom AMS.

    (Hvor både ICA, Ahold og Salling Group/Netto er medlemmer.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Rimi sin maskot, (som min lillesøster Pia mente, at minnet om meg, en gang vi satt og så på TV, på Ungbo Skansen Terrasse), het Billi:

    https://www.youtube.com/watch?v=oxJVQmBxPik

  • At matbutikkene har sluttet å selge corned beef, samtidig med at de har økt prisen på kjøttdeig, er et angrep, på anemikere/blodfattige, (som trenger mye jern i kosten), kan det nesten virke som. Noe sånt

    https://www.facebook.com/meny/posts/have-you-stopped-selling-corned-beef-/10153543750327633/

    PS.

    Han Robert McCormick Beresford.

    (Som lurte på dette, i 2016).

    Det er forresten samboeren, til min tremenning Stine Mogan Olsen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Meny har en funksjon, på sitt nettsted, hvor man kan se alle prisene deres, (men jeg fant ikke noe om corned beef der, selv om dette var en vare, som Rimi fant plass til, i sitt forenklede sortiment, for noen år tilbake):

    https://meny.no

  • Min tidligere Rimi-butikksjef-kollega og ‘Rugekassa’-nabo Leif, har også jobbet i Shell. (Fra Dagsavisen 27. oktober 2003)

    https://www.nb.no/items/eeab655dc37c054cd318b94ccb94e619?page=9&searchText=”leif%20resvoll”

    PS.

    Da Leif jobba i Rimi, så kalte han seg Jørgensen, til etternavn.

    Men etter at han gifta seg, med sin Rugekassa-samboer Hilde Resvoll, (de bodde to sammen, på kanskje 20 kvadrat), så har han visst brukt, sin frues etternavn.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette, (fra Aftenposten 11. juni 1999):

    https://eavis.aftenposten.no/aftenposten/77785/10/?gatoken=dXNlcl9pZD01OTU1OTM1JnVzZXJfaWRfdHlwZT1jdXN0b20%3D&query=leif+georg+jørgensen