johncons

Stikkord: Rimi

  • Mer fra Norge

    På torsdag, så dro jeg ned til Oslo sentrum, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På Kiwi Sorgenfrigata, så hadde de, en kvinnelig vekter, som stod rett opp og ned, (som for å markere seg), i inngangspartiet.

    (Like ved sykkelstativet for vekter-sykler).

    Det at de har et eget sykkel-stativ der, for Skan-Kontroll-sykler.

    Det virker fremmedgjørende, (vil jeg si).

    For det er umulig å forstå, hvorfor en butikk, har et sånt sykkelstativ, (må man vel si).

    Det har jeg aldri sett noe lignende av.

    (Etter å ha jobbet en mannsalder i matbutikker).

    Og hu vekteren, som bare stod der.

    Da ble det enda mer ‘russisk’, (vil jeg si).

    Jeg har sett i nettaviser, at Russland, har satt opp gjerder, rundt Krim, (som de nokså nylig har okkupert).

    Og dette ‘russiske’/teatralske gate-teateret, er kanskje fortroppene til Putin.

    Hva vet jeg.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    På Rema Industrigata, så var panteautomaten i ustand.

    Og hvis det var sånn, på Rimi Nylænde, da jeg var butikksjef der, (noe jeg var fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så ville jeg, ha fått en person, til å stå, ved panteautomaten, og skrive ‘manuelle’ pante-lapper.

    Men så ikke på Rema Industrigata.

    Så det var dårlig kundeservice.

    (Må man vel si).

    Det burde vel ihvertfall ha stått, (på en plakat), at man kunne henvende seg, til betjeningen, hvis man ville pante tomflasker ‘manuelt’.

    Men det stod det ikke.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det var dårlig kundeservice, (må man vel si).

    Da hadde jeg nok fått sparken, som Rimi-leder, (noe jeg jobbet som fra 1994 til 2004), hvis jeg hadde nekta, å ta imot tomflasker.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Denne butikken var også utsolgt, for billige Nordfjord-knakkpølser, (til 25 kroner).

    Og de var også utsolgt, for billige lomper og billige pølsebrød.

    (Det er mulig, at denne butikken, er en slags Rema XS, (extra small).

    Og at de derfor ikke fører disse varene, som andre Rema-butikker fører).

    Jeg la også merke til, at kassabåndet, så ut som, at det ikke hadde vært vaska, på ‘år og dag’.

    (Enda jeg lærte som butikkmedarbeider, at kassene skulle vaskes, hver dag.

    For å si det sånn).

    Og kassadama brukte bare en bås.

    Det lå en bukett, med afrikanske roser, (var det vel), i båsen nærmest inngangen.

    Og den var liksom gjenglemt da.

    (Selv om den lå nederst i båsen.

    Så hvis den var gjenglemt, (av en kunde som kjøpte mye varer), så ville den ha blitt knust, av de andre varene, må man vel si.

    For den varen lå, (pent dandert liksom), ved siden av båndet nederst vel.

    Noe sånt).

    Selv om kassadama vel må ha vært, nesten blind, for å ikke se den buketten, før jeg dukka opp der, (og før hu la ‘elge-kunden’ sine varer, i samme bås, som mine varer).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Siden at jeg skulle ha de billige Nordfjord-kjøttpølsene.

    (Som jeg har blogga mye om tidligere).

    Så gikk jeg også innom Rema Sporveisgata.

    Og der skulle de bygge om, (stod det).

    Og så stod det, at de hadde mindre vare, (på en annen plakat).

    Så først så tenkte jeg, at de skal jo ikke bygge om, før i neste måned.

    Da kan jeg handle der likevel.

    Og så kom plakaten om at de hadde mindre varer.

    Så det ble jo ‘russisk’.

    Det er jo ikke noe automatikk i, at man har mindre varer, fordi at man skal bygge om, (i neste måned).

    (For å si det sånn).

    Man kan jo, (som Rimi pleide å gjøre), sende ‘rest-varene’, til andre butikker, i kjeden.

    (Selv om Rema vel kun har franchise-butikker.

    Og butikkene derfor ikke har samme eier.

    Så Rema-butikkene samarbeider kanskje ikke like mye, som Rimi-butikkene pleide å samarbeide.

    Hva vet jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Enda mer om dette:

    PS 9.

    To ‘teatralske’ håndverkere, stod og ‘murret’ liksom, innerst i butikken, (ved brødavdelingen).

    Disse gjorde egentlig ikke noe arbeid.

    De bare stod rett opp og ned.

    Og gjorde diverse åndssvake ting, (som å studere en Fjordland-middag-pakke).

    Og de var liksom tunet, til meg, (som var kunde der), virka det som.

    (Noe sånt).

    Så jeg fant ut, at de ikke hadde, de nevnte Nordfjord-pølsene.

    (Mens disse håndverkerne, (eller hva de var), hele tida stod rett opp og ned der.

    Sånn at det ble klamt, å stå der, for å si det sånn.

    Siden at disse liksom var ‘på meg’.

    Må man vel si).

    Men om de hadde billige pølsebrød og/eller billige lomper.

    Det veit jeg ikke.

    For disse håndverkerne var ‘mannevonde’, (virka det som).

    Og de lagde propp, og var klamme/nærgående/’elge-aktige’ da, (må man vel si).

    (Og jeg hadde jo også med meg varene, fra Kiwi og Rema XS).

    Så derfor gikk jeg bare ut av butikken.

    (Etter å ha konstatert, at de ikke hadde, de nevnte Nordfjord-pølsene).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    PS 11.

    Jeg har tidligere blogget om, at Kiwi St. Olavs Plass, solgte festival-øl, om vinteren.

    (Noe sånt).

    Dette var vel like etter, at jeg flytta tilbake til Norge igjen, (høsten 2014), etter cirka ti år i England.

    Og da trodde jeg, at festival-øl, var noe, med alle musikk-festivalene, (som Øya osv.), som bla arrangert, (i Norge), om sommeren.

    (For dette med musikk-festivaler, (muligens inspirert av Roskilde-festivalen), har tatt av mer og mer, i Norge, de siste årene.

    Må man vel si.

    Hver by, som Stavern og Tønsberg, (eller om man skal si ‘flekk på kartet’), har jo nå, sin egen musikkfestival.

    Og det er jo også noe som heter ‘Føling i fjæra’, osv.

    For å si det sånn).

    Men da jeg tilfeldigvis så, denne varene, (Festivaløl), på Rema Sporveisgata, på torsdag.

    Så skjønte jeg, at dette ølet, ikke er noe med Øya-festivalen, osv.

    Men det er nok istedet, (hvis man skal tolke emballasjen, (som vel har blitt oppdatert med tegninger siden 2014)), noe med de tyske oktoberfestene, (som også har spredd seg til Norge, etter at jeg flytta til England, i 2004), osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Her er mer om dette:

    PS 13.

    Jeg jobba jo som Rimi-leder, i ti år.

    (fra 1994 til 2004).

    Og da solgte vi ikke Festivaløl, (sånn som jeg husker det).

    (Med et lite forbehold.

    Det kan være at jeg ikke husker alt fra Min Bok 4/Min Bok 5-tida.

    For å si det sånn).

    Men juleøl, (og sommerøl), solgte vi mye av.

    Og det er jo også sesong-varer.

    Og da var det sånn, (mener jeg å huske), at Ringnes ga butikken retur, (at vi fikk pengene tilbake), for den rest-beholdningen, som vi hadde, av jule/sommer-øl.

    (Når sesongen var slutt, for disse øl-slagene).

    Så her har butikksjefen muligens vært slapp.

    For oktober-fest i romjula?

    Det høres vel litt rart ut.

    Her burde muligens Rema bedt Ringnes, om å få retur, på denne sesong-varen, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Og så kunne de heller satt noe som solgte der, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Da jeg gikk ut av butikken.

    Så holdt jeg på å skli.

    Da jeg liksom svingte, (rundt et hjørne), for å gå ut gjennom den åpne duo-kassa.

    For gulvet var glatt/oljete, (virka det som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Da jeg gikk ut av butikken, så var det, sånn.

    At en ‘kjedelig’ neger, stod i køen, (som eneste kunde).

    (Eller han hang der, virka det som).

    Og det var cirka, som med de to nevnte håndverkerne.

    At negeren ‘elga’/var på meg/venta på meg, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så dette var nok noe gateteater, (hvis jeg skulle tippe).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 16.

    Det var også sånn, da jeg gikk inn i butikken.

    At Reitan liksom, (eller om det var butikksjefen), stod og lagde propp, (iført en vindjakke), i inngangspartiet.

    Så jeg måtte venta, til at Reitan, (eller hvem det var), liksom slutta å være tysk veisperring, da.

    (For å si det sånn).

    Så her kan det tenkes, at de bare slapp inn mafia-ofre liksom, i butikken.

    Og så sa de til de andre kundene, (som de ikke ville ha som vitner), at butikken var stengt.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jeg gikk stå til Rema Parkveien.

    Og der var de utsolgt for billige pølsebrød, (av det slaget de selger på Rema Lambertseter).

    Selv om de hadde billige Nordfjord-pølser.

    Men det er litt for ille, at man må gå i tre Rema-butikker.

    Og likevel, så har de ikke alle varene, (på handlelappen), liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Jeg gikk så til Nasjonalteateret t-banestasjon.

    Og der, så var det, ei gammel kjærring, som skreik, (ut i lufta), mens hu så etter tomflasker, vel.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 19.

    Her er mer om dette:

    PS 20.

    På t-banen hjem, så var det en tigger på meg, (eller hva man skal si):

  • Touch-skjermer, (på McDonalds osv.), er visst veldig uhygieniske

    https://metro.co.uk/2018/11/28/poo-found-on-every-mcdonalds-touchscreen-tested-8178486/

    PS.

    På 70/80-tallet, så kunne man kjøpe våtservietter, (som var individuelt innpakket), i butikkene, (mener jeg å huske).

    (Dette var også noe min fars samboer Haldis Humblen hadde med seg, på en bilferie til Jugoslavia, sommeren 1980.

    Sånn som jeg husker det).

    Og på fly, så får man vel noen ganger, med en sånn våtserviett, sammen med lunsjen/middagen.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så jeg tror at det muligens kunne vært en ide, å hatt sånne våt-servietter, (som er ‘singel-wrapped’), på McDonalds, osv.

    For eksempel der hvor sugerørene og ketsjupen ligger.

    For man eter jo chipsen og burgerne osv., med fingrene.

    Og da får man jo i seg disse bakteriene, (nevnt i artikkelen ovenfor), fra touch-skjermer og kort-automater, osv.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    https://www.amazon.com/Wet-Ones-Antibacterial-Singles-24-Count/dp/B0043D68YW?ref_=fsclp_pl_dp_1&th=1

    PS 3.

    Jeg har jobbet, ti år som leder, i Rimi, (mellom 1994 og 2004).

    Og Rimi solgte ikke sånne våt-servietter, (av det slaget vist, i PS-et ovenfor).

    Og Rimi solgte heller ikke ‘Rene Hender’, (sånn som jeg husker det).

    (Jeg slutta i Rimi høsten 2004).

    ‘Rene Hender’ var vel antagelig noe, som dukket opp, i butikkene, i forbindelse med fugleinfluensa-epidemien, på 00-tallet, (mens jeg bodde i England).

    (Noe sånt).

    Og selv ikke i ‘våre dager’, så får man ‘Rene Hender’, i alle butikker.

    Man må nok gå innom, to-tre-fire butikker, for å være sikker på å finne, denne varen.

    (Må man vel si).

    Så det enkleste hadde kanskje vært, hvis hamburger-restaurantene, hadde hatt, sånne ‘Wet Ones’, fra PS-et ovenfor.

    De er visst også mer hygieniske/bakteriedrepende, enn håndgele, (står det i reklamen, i PS 2).

    Og det er også mindre søl, ved å bruke de serviettene, (i forhold til håndgele), sånn som jeg husker det, fra 80-tallet.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Jeg gikk jo på skole, fra 1977 til 1989.

    Og ingen av skolene solgte vel middager.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det gikk i matpakker.

    Og i løpet av dagen, så tok man jo, på dørhåndtak, og alt mulig.

    Men likevel så åt man matpakka si, uten noe særlig rene hender, vel.

    Så det å spise matpakke, blir kanskje noe lignende av, å spise hamburgere og pommes frites, på McDonalds, (uten å vaske hendene).

    (Når det gjelder hygiene/renslighet).

    Selv om noen klasserom, vel hadde vask.

    Men å vaske henda, i klasserommet, (i spise-friminuttet).

    Da ville man kanskje blitt erta.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Når det gjelder å vaske hendene sine, på McDonalds.

    Så kan man jo ikke gjøre det, etter at man har bestilt maten.

    For plutselig så er maten ferdig.

    Og da må man bestille en gang til.

    (Må man vel si).

    Og å sette fra seg maten, for så gå og vaske hendene.

    Da er det fare for, at noen tuller med maten, mens man er borte fra bordet.

    (Vil jeg si).

    Og det lukter ofte vondt, på McDonalds sine doer.

    (Sånn at man mister appetitten).

    Og i Oslo, (som på McDonalds Storgata), så husker jeg det som, (fra 90-tallet), at innvandrergjenger, dominerte restaurantene så mye, at doen, (ihvertfall nede), alltid var opptatt, av ‘bokstavgjeng-folk’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg lurer på om det her er mora mi, (noen måneder før hu døde). Men jeg tørr ikke å si det sikkert

    PS.

    Det at hu er mora mi.

    Det stemmer med, at hu har på seg, en fin/forseggjort kjole.

    Det siste min mor sa til meg, var at hu ville at jeg skulle ta med en bestemt kjole, til Moss sykehus, (hvor hu var pasient).

    Men jeg visste ikke hvilken kjole hu mente.

    Og min lillesøster Pia og onkel Martin, virka helt uinteresserte, i å høre noe, om noen kjole, (som skulle hentes).

    Så det ble ikke noe av, at jeg fant, noen kjole.

    For jeg hadde ikke nøklene, til der mora mi bodde.

    Og det med nøklene, kan kanskje ha vært grunnen til, at Pia og Martin, ikke ville hjelpe meg å hente den kjolen.

    For de ville kanskje ‘snoke’ rundt der, i fred og ro.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Man skulle kanskje tro, at hvis det var noe med en kjole.

    Så ville mora mi ta det, med sin datter, (min lillesøster), Pia.

    Men så ikke.

    Og det var også sånn, at Pia og Axel, plutselig gikk bort fra min mor og meg.

    (Uten å engang si noe).

    Og så dukka det opp en sykepleierske, som begynte å rulle min mor, tilbake til sykehuset.

    Så min mor rakk ikke å forklare noe mer, om den nevnte kjolen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Min mor hadde forresten grått hår, våren 1999.

    (Noen få måneder etter at dette bildet ble tatt).

    For mora mi hadde brystkreft, på den her tida.

    Og hu på bildet har vel ikke fått operert bort puppene.

    Så det er mulig, at mora mi, er hu alvorlige, som står litt lenger bak til venstre på bildet.

    (Noe sånt).

    Eller om det er hu i midten.

    (For hu ligner også litt på min kusine Rahel, (som er min mors niese), må jeg si.

    Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Enda mer om dette:

    PS 6.

    Denne artikkelen var fra Akershus Amtstidende, 18. november 1998.

    Jeg var på Rimi butikksjef-seminar, på Storefjell, i oktober 1998, vel.

    (Dette var bare noen få dager etter jeg ble forfremmet til butikksjef).

    Og da ringte min lillesøster Pia meg, og fortalte at vår mor, (som hadde vært tvangsinnlagt på sinnsykehus, i mange år), hadde fått brystkreft.

    Og mindre enn en et år seinere, så var vår mor død.

    Så når jeg tenker på dette, på nytt, i dag.

    Så er det vel muligens hu i PS 4, som er min mor.

    For hu ser ikke så blid ut, (må man vel si).

    Og det kan passe med min mor.

    For denne feiringen, (på bildet), var i begynnelsen av november, i 1998.

    Det vil si, kun noen få uker etter, at min mor fikk vite, at hu hadde fått brystkreft.

    Så da ville hu antagelig ikke være så blid, (hvis jeg skulle tippe).

    Samtidig så var hennes egen 50 års-feiring, (i juni samme år).

    Den var rimelig mislykka.

    (Må man vel si).

    Siden at min søsters venninne Siv, plutselig stakk av, med sin unge sønn Dennis.

    (Mens hun ‘sippet’/klagde over at noen hadde vært rasister/nedlatende, mot hennes halvt asiatiske sønn Dennis, (som også var litt handicapet vel).

    Uten å si hadet.

    Så det ble drama der, (i mors hage i Drøbak), da.

    For å si det sånn).

    Så min mor ville kanskje dra, på denne ‘ekstra-feiringen’, for å glemme litt, at hennes eget hageselskap/verandaselskap/feiring, ble litt mislykka.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

  • Mer fra Norge

    På mandag kveld, så dro jeg, ned til Oslo, for å handle mat.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg kjøpte nytt 30 dagers-kort.

    (Eller, jeg ladet reisekortet med et nytt 30 dagers-kort.

    Heter det kanskje).

    På Bekkestua stasjon.

    Og da ble det ekkelt, å stå der.

    Først så var det gateteater, (kunne det ihvertfall virke som), fra ei dame med en puddel, (som snakka høyt med puddelen), utafor Extra-butikken.

    (Dette var i 22-tida).

    Og så stod en nordmann og røyka, (og lagde propp), sånn at jeg måtte gå en liten omvei.

    (Mellom Extra-butikken og t-bane-stasjonen).

    Og så var det sånn, at mens jeg kjøpte månedskort, (fra en automat).

    Så var det en pakkis-gjeng der, (som delvis hang, like ved der jeg stod og kjøpte billett), som snakka høyt arabisk, (eller noe lignende).

    Og seinere så var nesten hele den første vogna, på t-banen, fra Stortinget mot Karlsrud/Bergkrystallen, fylt med pakistanske gjengmedlemmer.

    Og det var også sånn, at fire pakkiser, (var det vel), gikk inn på Rema Lambertseter, da jeg gikk ut derfra.

    Så det er mulig, at det var siste dag, i Ramadan, på mandag.

    Det kunne ihvertfall virke sånn, (siden at det var mange høyrøstede/brautende/påtrengende/utagerende/truende pakistanere overalt).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    På Kiwi St. Olavs Plass så var det sånn, at ei norsk dame, stod og lagde propp, ved julebrusen.

    Og jeg vcnta en stund, men dama ville ikke flytte seg.

    (Man kunne kanskje tenke seg, at vedkommende, kunne ha plassert seg, inntil noen varer eller en disk.

    Sånn at det ikke ble klamt, å gå forbi.

    For det er noe som heter intimgrenser, er det vel.

    Mener jeg at vi lærte om, på ungdomsskolen.

    For å si det sånn).

    Men dama manglet visst sosial intelligens.

    For hu ble bare stående og lage propp, (må jeg si).

    Og jeg er vokst opp, med en farmor, som var med, i et slags nettverk, av sladrekjærringer.

    Så å oppføre seg klamt/nærgående, det har jeg ikke for vane, (må jeg si).

    Så jeg fikk meg ikke til å gå forbi hu ‘basket case-dama’.

    Og de hadde fylt opp så mye, med julevarer der.

    At jeg måtte gå en omvei, gjennom halve butikken, for å komme meg fram, til flaskeautomaten.

    (For å si det sånn).

    Da jeg jobba som butikksjef, i Rimi, fra 1998 til 2002.

    Så hadde Rimi faste aktivitetsplasser, som vi hadde aktiviteter på.

    Men Kiwi fyller visst bare opp, sånn at kundene får hjerteattakk til slutt, fordi at det blir for trangt, i butikkene.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    PS 5.

    Denne butikken, var også utsolgt, for Mr. Parker barberblader.

    Eller utsolgt.

    Denne varen hadde ikke engang plass i hylla, (så det ut som).

    Det er noe som heter Kiwi XL.

    Men dette er muligens Kiwi XS.

    Siden at de ikke har alle varene, som Kiwi-butikkene pleier å ha.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg gikk så til Stortinget t-banestasjon, (via Akersgata).

    Og noen hadde skrudd av rulletrappa, (for å si det sånn).

    Det var _to_ rulletrapper som gikk oppover.

    (Av en eller annen grunn).

    Og _en_ som gikk nedover.

    Og den var slått av.

    Og jeg måtte derfor gå ned, den lange rulletrappa.

    Og mens jeg gikk ned rulletrappa, (og tok noen bilder osv).

    Så kom det to folk, som skulle rekke Amerika-båten, liksom.

    Og de lagde ikke en lyd, (vil jeg si).

    Og jeg skvatt skikkelig.

    For plutselig så kjente jeg en hånd, på ryggen min.

    Og det var en som hørte på walkman, som ville forbi meg.

    Og han trippet ned rulletrappa, som om det var noe han pleide å gjøre, på Sats, (eller noe lignende).

    Og t-banene i Oslo, går hvert kvarter.

    (Og dette var om kvelden, (i 23-tida).

    Og ikke på morgenkvisten.

    Når folk skal rekke jobben, osv.).

    Så dette to-spannet.

    (Det var en som hørte på musikk, med en rosa/lilla frakk/kåpe.

    Og en med hvitt hår, som også skulle rekke Titanic, liksom).

    De kjøpte jeg ikke.

    (Må jeg innrømme).

    Og jeg prøvde å ta et bilde, for å dokumentere disse ‘gangland-folka’.

    Men på en eller annen måte, så har min kinesiske smart-telefon, (fra Elkjøp Slependen), fått nytt ‘skin’, på hovedmenyen, osv.

    Så jeg fant ikke riktig ikon, (for kamera), i farta.

    Og den Huawei-mobilen har også et litt tregt operativsystem, (muligens på grunn av litt lite RAM-minne).

    Så jeg rakk ikke å ta bilde, av disse ‘Sats-folka’.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Her kan man se, hvordan ‘skin’, som smart-telefonen min hadde, da jeg kjøpte den, (sommeren/høsten 2015):

    PS 9.

    Og så plutselig, (etter nesten tre og et halvt år), så har smart-telefonen min, fått nytt skin:

    PS 10.

    Jeg fant ut av det nå, forresten.

    Jeg måtte gå på ‘Innstillinger’, og så på ‘Startsidestil’.

    Og så endre der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Når det gjelder, å ta folk, på ryggen.

    Så har jeg lest et sted.

    (Dette er vel noe jeg har lest i et av ukebladene til min farmor Ågot, på 80-tallet.

    Noe sånt).

    At hvis man _må_ berøre noen fremmede, så kan man berøre de, på skulderen.

    For det er visst, det _minst_ intime stedet, på kroppen.

    (Noe sånt).

    Men å ta folk på ryggen sånn, (med hele håndflaten).

    Det blir veldig ekkelt, (må jeg si).

    Det var nok noe gateteater.

    Men den nye bagen min, (som jeg kjøpte, i den ‘russiske’ G-sport-butikken, for noen dager/uker siden).

    Den har en litt rar reim.

    Som fører til, at jeg ikke kan ha den bagen, over skulderen.

    For den reima, er så tjukk, på midten.

    At den ikke gnager noe liksom, (over skulderen min), når jeg har på meg, en vinterjakke.

    (Så bagen faller av, hele tida, liksom.

    For å si det sånn).

    Så jeg må muligens bruke reima, til sandesokningen sin bag.

    (Den Nike-bagen som jeg fant, utafor et massasjeinstitutt, i København.

    Våren 2015).

    For den reima passer, (på den nye bagen), kunne det se ut som.

    Men reima til Pro Touch-bagen min, (som jeg kjøpte, i 2015/2016), den kan ikke brukes, på en annen type bag.

    For den bagen, er litt ‘russisk’, når det gjelder reim-festet, da.

    (Må man vel si).

    Så er spørsmålet, om han nevnte sandesokningen, blir sur, hvis jeg nå begynner å bruke reima, til bagen hans, igjen.

    Hm.

    Han sandesokningen har ikke svart meg, på Facebook.

    Når jeg har spurt, om han vil ha tilbake, sin sportsbag.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Da jeg skulle gå, bortover plattformen.

    (For å ta t-banen, til Rema Lambertseter).

    Så var det en kar, som stod, på ‘elge/homse-plassen’, liksom.

    Midt mellom benkene og skinna.

    Så det ble jo som noe klamt/ekkelt, (igjen!), å ta t-banen, (må jeg si).

    (For vedkommende stod der, som om han var limt fast.

    Og vurderte ikke engang å plassere seg, på en ‘normal’ måte.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    På Rema Lambertseter, så var det, et mareritt, å handle.

    De vaska der, (med en gulvvask-maskin).

    Og de satt også opp varer.

    Og det var sånn, at jeg gikk inn i en annen midtgang, for å slippe å være i samme midtgang som han ‘nye landsmannen’ med gulvvask-maskinen.

    Og så hang det, en tynn Rema-ansatt, i den neste midtgangen, (i ‘krysset’ mellom midtgangene liksom).

    Så jeg gikk tilbake igjen til den første midtgangen.

    Og så venta jeg litt.

    Og så gikk jeg tilbake igjen, til den andre midtgangen.

    Og da var han ‘Rema-spjælingen’ der enda vel.

    (Noe sånt).

    Så det minnet meg etterhvert mest om Pac Man, å handle der.

    Og at han med gulvvask-maskinen, var et sånt spøkelse, (som er med i Pac Man), da.

    (Og at han tynne/unge Rema’n med varene også var det).

    Og fler spøkelser.

    Det var et ‘FN-par’ der, (en norsk dame og en farget mann).

    Og disse gikk rundt, og bar varer, i lanken.

    Og de spredde seg.

    Og de glodde også, (virka det som).

    (De stakk hue inn i en midtgang, og glodde.

    Og så stakk de igjen.

    Noe sånt).

    Så dette var kanskje vektere, som spilte kunder.

    (Noe sånt).

    Men tilsammen, så ble det, så mange ‘spøkelser’, at det ble som, et mareritt, å handle.

    (Vil jeg si).

    Og jeg har jo blogget om det, X antall ganger tidligere.

    At å vaske gulvet, mens det er kunder i butikken.

    Det var synd og skam, på den tida, som jeg jobba i butikk.

    (Blant annet så husker jeg, at det var sånn, på Matland/OBS Triaden, (hvor jeg jobba fra 1990 til 1992).

    At vaskerne fikk skjenn, (av Eivind Thorstad vel), hvis de begynte å vaske, før gitteret var nede.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Enda mer om dette:

    PS 17.

    Da jeg gikk til kassa.

    Så hadde kassa-mannen plassert seg, i ‘Pac Man-gangen’.

    Så jeg kunne jo ikke gå til kassa, likevel.

    Men en neger dukka opp.

    Og da flytta kassa-mannen seg tilbake til kassa.

    Og så gikk jeg til kassa, da negeren, var ferdig, (noe som man såvidt kunne se i et speil der).

    Og kassa-mannen stod i kassa, og hadde ikke navnskilt.

    Han minna litt om Frederick fra Rimi Bjørndal og Bygger’n Bjørndal, (må man vel si).

    Og han sa: ‘Hei-hei’.

    Og så sa jeg: ‘Jeg skal ha fire poser’.

    Og akkurat da, så gikk det, et par ‘Ramadan-folk’, inn i butikken.

    Og de snakka høyt, på arabisk.

    Så kassa-mannen måtte spørre meg igjen, angående hvor mange poser jeg skulle ha.

    (For å si det sånn).

    Og da jeg hadde betalt.

    Så sa kassa-mannen: ‘Du får ha en forsatt fin dag’.

    Og så sa han: ‘Eller kveld’.

    Og så rettet han det, og sa: ‘Du får ha en fortsatt fin kveld’.

    Så det var som at kassamannen, (som var cirka 30 muligens), aldri hadde sitti/stått i kassa før.

    Siden at han hadde, et så dårlig ‘script’, liksom.

    (For dette er noe, som en kassamedarbeider sier, flere hundre ganger, hver dag/uke, liksom.

    Så at kassamedarbeidere roter, (og er usikre), når de kommer med sine konformiteter.

    Da kan man begynne å lure.

    Vil jeg si).

    Og ikke visste når på døgnet det var.

    Og dette brautende/nedlatende ‘hei-hei’.

    Det er vel heller ikke noe, som man lærer å si, på Varehandelens Høyskole, (hvis jeg skulle tippe).

    Og ekstragloser til ungkarer, (om kvelden/natta).

    Det har jeg blogget om X antall ganger tidligere.

    At da burde kanskje Rema sine kassa-menn, holde seg, til det mest nødvendige, (som å si ‘takk’ og ‘værsågod’, når de tar imot penger og gir tilbake veksel).

    Istedet for å komme, med masse ‘ekstra-gloser’, som Tove på Matland, ikke lærte meg å si, da jeg fikk opplæring, som kasamedarbeider der, høsten 1990.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Mer fra Norge

    Da jeg var innom Vika Mat, på tirsdag i forrige uke, (før jeg dro med danskebåten).

    Så dreiv de og satt opp varer der.

    Men det er ikke stort med varer, som den butikken har.

    Den butikken er mer en storkiosk, (må man vel si).

    Og det lukta hest der.

    (Må jeg si).

    Av den unge mannen i kassa, (virka det som).

    Og sånn lukta det også, (hvis ikke verre), av min assistent Stian Eriksen, på Rimi Nylænde.

    (Hvor jeg jobba som butikksjef.

    Fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Men at man skal lukte sånn, av noe kiosk-arbeid, da.

    Kanskje disse på Vika Mat hadde stått i med hverandre.

    (Det var to på jobb der.

    Ei dame som satt opp varer.

    Og en kassamann, (som var frekk forrige gang jeg var der, (da han vel fikk opplæring, av den nevnte butikkdama), noe  jeg vel blogga om)).

    Og da tenker jeg.

    På hu kassadama Linn Korneliussen, (som jeg var butikksjef for, på Rimi Nylænde).

    (Hu var samboer/partner med David Hjort.

    Fra Min Bok 5, blant annet).

    Og hu sa en gang til meg, (på en fest, etter at hu egentlig hadde flytta til Bergen vel), at hu kjente min assistent Stian Erikssen.

    (Noe sånt).

    Hu var litt vag/gåtefull, vel.

    Så om den ‘hestelukta’ til Stian Eriksen, (som distriktssjef Jan Graarud tok opp), kom av, at Stian Eriksen stod i, med kassadama, (Linn Korneliussen), når de jobba sammen, på tidligvaktene.

    (Noe de ofte gjorde.

    For jeg pleide som regel å ha seinvaktene, (på den tida).

    Husker jeg).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Kommunisten Knut Mørk, (som jeg kjenner fra Magne Winnem sin bursdag, i 1992), henger fortsatt med, i Norsk Butikkdrift/Rimi

    https://www.purehelp.no/m/company/details/norskbutikkdriftas/931186744

    PS.

    Lars Boye Halvorsen, (som også er i Norsk Butikkdrift sitt styre).

    Han husker jeg godt, fra min tid, som Rimi-leder, (noe jeg jobba som, fra 1994 til 2004).

    Da jeg jobba som butikksjef på Rimi 3164 Lambertseter/Rimi Nylænde, (noe jeg jobbet som fra høsten 1998 til høsten 2000).

    Så var Boye, (som han ble kalt), ansatt i Rimi sin sikkerhetsavdeling.

    Og han hadde min butikk, som en av sine butikker.

    Så hvis det var ran eller ansatte som stjal.

    Så var Boye en av de første, som jeg måtte ringe, da.

    (For å si det sånn).

    Og Boye røyka og bodde på Bjørndal, (noe som jeg ikke syntes, at var, så imponerende, for å si det sånn).

    (‘Svenske tilstander’, sier vi jo nå.

    Og da kunne man nesten like gjerne nevnt Bjørndal, (som jeg ofte hørte, at ble kalt, en ‘ghetto’).

    Så en sikkerhetsansvarlig som bor, i Rinkeby, (eller egentlig Bjørndal), liksom.

    Sammen med ‘pakkisene’ og sigøynerne, (Karoli bor like ved Bjørndal).

    Da kan man kanskje lure litt.

    Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Da jeg seinere jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    (Noe jeg jobba som fra høsten 2000 til våren 2001).

    Så skulle ‘plutselig’ distriktsjef Anne Neteland ha med Boye, på et møte, om driften, av butikken.

    Og da var det ikke åpenbart, hva Boye sin rolle var.

    (Vil jeg si).

    Men da jeg seinere begynte, som låseansvarlig, (ved siden av studier ved HiO IU), på Rimi Bjørndal, høsten 2002.

    Så var det sånn, at Boye etterhvert, (noen måneder før jeg slutta der, i desember 2003), ble distriktsjef, med ansvar for blant annet Rimi Bjørndal.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og fra da jeg jobba, på Rimi Kalbakken, som butikksjef.

    Så virka det som, at Boye var med på driftsmøtet, som representant for sikkerhetsavdelingen.

    (Noe som vel ikke virker så artig, (for butikksjefen).

    At noen fra sikkerhetsavdelingen skal være med på møtet med distriktsjefen.

    For å si det sånn).

    Men da Boye plutselig var distriktsjef, (et par år seinere), så ble jeg overrasket, (husker jeg).

    For å gå fra sikkerhetsavdelingen til drift.

    Det er vel ikke så vanlig.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så det at Boye var med på det nevnte møtet, til distriktsjef Anne Neteland, (med meg), på Rimi Kalbakken, (i 2000 eller 2001).

    Det kan ha vært på grunn av, at Anne Neteland hadde ansvaret, for Boye sin opplæring, som distriktsjef.

    (Noe sånt).

    Og Boye gjorde også mye rart, som distriktsjef.

    Han gikk blant annet mellom meg, (som da var låseansvarlig), og en butikksjef ved navn Johan.

    (Når det gjaldt hvordan man skulle rydde flaskerommet på Rimi Bjørndal.

    Dette var på en travel lørdag, (som jeg hadde ansvaret for butikken), vel.

    Og Boye var vel egentlig bare innom, for å handle.

    Sånn som jeg husker det).

    Så Boye tok ikke ting ordreveien, da.

    (Som man vel sier)

    Noe jeg klagde på, til Boye, (den nevnte lørdagen), husker jeg.

    For jeg fikk mer enn nok arbeidsoppgaver, fra butikksjef Johan, (i den hektiske butikken).

    (Vil jeg si).

    Men butikksjef Johan, var verre enn Hitler, (må jeg si).

    For han tålte ikke at jeg, (eller noen av de andre ansatte), spurte om noe engang, (husker jeg).

    (Det skulle bare være enveis-kommunikasjon, fra denne Johan, (som var en svær homse fra Telemark/Grenland).

    Husker jeg).

    Så det var ikke sånn, at jeg kunne gitt en beskjed, (til Johan), fra Boye heller.

    (For å si det sånn).

    Så jeg måtte bare si til Boye, at dette måtte han selv ta, med Johan.

    (Husker jeg).

    Siden at jeg hadde mer enn nok arbeidsoppgaver, (som skulle gjøres den dagen), fra før.

    Og hvis Boye og jeg, liksom skulle drevet butikken, bak ryggen, til butikksjef Johan.

    Så ville det bare blitt surr, (vil jeg si).

    Og som en umyndiggjøring, av butikksjef Johan.

    (Må man vel si).

    Noe som kanskje ville vært greit, på en måte.

    Siden at butikksjef Johan var som Hitler.

    (For å si det sånn).

    Men jeg tenkte kanskje ikke så langt, da.

    (På den tida).

    Mitt perspektiv, var fram til våren 2005, da jeg ville vært ferdig, med min bachelor-grad/utdannelse, i IT, (fra HiO IU).

    (Og arbeidsmarkedet/utsiktene for folk med den utdannelsen, var bra, i 2003, osv.

    Så jeg kunne da sett fram til en årslønn, på kanskje 600.000.

    (Som var en del, på den tida).

    Og slutta i Rimi, (med alle sine intriger/trakassering osv., som jeg har om, i en arbeidssak).

    Og mitt perspektiv var også fram til våren 2004, da jeg ville vært ferdig, med høyskolekandidat-delen, av den samme utdannelsen.

    For det var sånn, at man fikk en høyskolekandidat-grad, (i IT), etter to år.

    Og en bachelor-grad, (i IT), etter tre år.

    Hvis alt gikk etter planen. (på HiO IU).

    Og jeg hadde også mange fag/vektall, fra NHI, (fra studier der drøye ti år tidligere), som jeg kunne spe på med.

    (For å få den og den graden).

    Så mitt fokus var ikke egentlig på å drive Rimi-butikken.

    (På den tida).

    For jeg var på vei ut av Rimi.

    Så det siste jeg ønsket, var å bli blandet inn, noen nye intriger/tull.

    (For det hadde det vært nok av, da jeg jobba, som butikksjef, på Rimi Kalbakken.

    For å si det sånn).

    Så jeg måtte bare be Boye, om å ta det, med Johan.

    Men det er klart, (vil jeg si), at det var et problem, at butikksjef Johan, var sånn, at han ikke tålte, at man sa noe til han.

    (Noe lignende har jeg ikke hørt om, hverken før eller siden.

    I arbeidslivet).

    Og det var også et problem, at butikksjef Johan, la for mange arbeidsoppgaver, på de ansatte, i en av Norges mest hektiske butikker, (må man vel si).

    (Snitthandelen var veldig lav.

    Siden at de som bodde, i ‘ghettoen’, ofte hadde dårlig råd.

    For å si det sånn).

    Blant annet så var det sånn, at ‘Rimi Bjørndal-negerdama’, begynte å okke seg, om at vi drevet for hardt.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg hadde tidligere lært, (som sjauer, en jobb jeg ble shanghaiet, (av min tidligere stefar Arne Thormod Thomassen), til å være med på, noe jeg har skrevet om i Min Bok 2).

    At man ikke skulle _løpe_ og jobbe.

    (Som jeg begynte med.

    Siden at det var så høy timelønn, i denne jobben.

    Som kun varte, i en helg).

    Man skulle _gå_ og jobbe.

    (Lærte jeg, av en sjaue-kollega, som var Tønsberg, vel.

    Noe sånt).

    Men på Rimi Bjørndal, (under butikksjef Johan), så måtte man nesten jogge rundt, for å rekke det man skulle.

    Man måtte stresse rundt ihvertfall, (vil jeg si).

    Og jeg trengte ofte, å slappe av, både søndag og mandag.

    Etter å ha jobba, fra 12 til 19, (var det vel), på Rimi Bjørndal, (som leder), på lørdagene.

    Så hektisk var det.

    Og jeg hadde jo jobba på Rimi Bjørndal, på midten av 90-tallet og, (som assistent).

    Og da gikk det stort sett greit å jobbe der, (jeg måtte ikke hvile i flere dager etter å ha jobba i seks-sju timer liksom).

    Men da var det sånn, at man brukte huet.

    Man tok høyde for, at Rimi Bjørndal var kanskje Norges mest hektiske butikk.

    Og derfor så gikk vi ikke, for hypermarked/Matland-standard, (på alle tørrvare-hyllene), hver dag, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så da butikksjef Johan, (med sine ‘Hitler-krav’), ikke var sjef der.

    Så var det enklere, å jobbe der.

    (Vil jeg si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Jeg tenkte mer på det, med Boye, som begynte å kommandere meg, på Rimi Bjørndal, da jeg jobba som låseansvarlig der.

    (Noe jeg jobba som fra sommeren 2002 til desember 2003).

    Og det var at.

    (Muligens i forbindelse med HMS-arbeidet/feltet, i Rimi).

    Så var det en slags regel, som sa, (muligens bestemt fra myndighetene).

    At det skulle henge et organisasjonskart, (på et bakrom/kontor), i butikken.

    Og det organisasjonskartet, er vel da sånn.

    (For noen butikksjefer/ledere, (muligens Hilde fra Rimi Hellerud), kom så langt, at de fikk laget organisasjonskart.

    Mener jeg å huske).

    At butikksjefen er øverst.

    Og så går det en strek, (på linjeorganisasjon-vis), fra butikksjefen, og ned, til hver og enkelt ansatt, (inkludert de andre lederne).

    (Noe sånt).

    Men på butikkens organisasjonskart.

    Så er ikke distriktsjefen nevnt engang.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så fra det, så kan man tyde, at distriktsjefen ikke har noe ‘business’, med å gå rundt, i butikkene, (på fritiden), og kommandere de forskjellige ansatte.

    (Må man vel si).

    Selv om dette vel må sies, å være, en litt vanskelig sak.

    Mange vil kanskje si, at distriktsjefen er sjefen til butikksjefen.

    Og derfor så bestemmer distriktsjefen.

    Men butikksjefen ble sammenlignet, (av regionssjef Jon Bekkevold), med en administrerende direktør, i et mellomstort (norsk) firma.

    Så butikksjefen er en toppleder.

    Så da gir det ikke noe mening, å ha en sånn distriktsjef, som går rundt, og ‘hersjer’, med de ansatte, (og underminerer butikksjefen), i de forskjellige butikkene.

    (Vil jeg si).

    Da henger det ikke på greip, mye av det, som jeg lærte, i Rimi, (vil jeg si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Tullet i Rimi, (grunnen til at jeg har arbeidssak osv.), har jeg skrevet mer om, i Min Bok 5.

    (Som jeg har publisert, (som en slags føljetong), på denne bloggen.

    For noen år tilbake).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Internett er mer enn et medium. Det er også en slags korrespondanse-metode, (må man vel si). Og postvesenet, det har vi nasjonal kontroll på. Mens internett, vel er styrt, fra USA. Så at det offentlige skal ha alt på internett, det er vel ikke alltid helt ideelt, (må man vel si). Her går det bekostning av nasjonal sikkerhet og personvernet til borgerne, (kan det virke som). Noe sånt

    https://www.aftenposten.no/amagasinet/i/m69mXO/Sauebonden-som-aldri-har-brukt-internett

    PS.

    Ting som personvern og nasjonal sikkerhet, må det ikke ‘skusles’ med, (vil jeg si).

    Så her er det offentlige på ville veier, (vil jeg si).

    Vi skal ha internett, og vi skal ha fremskritt.

    (For å bruke tonen til min morfar Johannes, fra hans radiokåserier).

    Men vi må også ha personvern og nasjonal sikkerhet.

    Og selv om borgerne bruker internett, sånn og sånn.

    Så betyr ikke det, at det offentlige, må følge etter, (vil jeg si).

    (Med sine ‘russiske’ nett-postkasser.

    Som er som at de er oppfunnet, av professor Baltazar.

    For å si det sånn).

    Her kan man lure på, om det er fremmede makter, som ønsker, at vi skal legge ned vårt postvesen.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er ikke bare, at internett, er styrt, fra USA.

    (Når det gjelder ip-adresser osv.).

    Men folk i Nigeria, (eller Kina), kan jo sitte, og prøve å hacke, våre ‘Baltazar-postkasser’.

    Så jeg vet ikke hvor gjennomtenkt det er, med disse ‘russiske’ nett-postkassene.

    Her er det kanskje bedre, å bruke vårt nasjonale postvesen.

    For det er jo ikke sånn, at posten blir sendt via Nigeria, (eller Kina), liksom.

    Posten blir kanskje sendt via Otta, (eller noe lignende).

    Men den holder seg vel stort sett innenfor Norges grenser, (hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Når det gjelder posten, så kommer den, i postkassa, 3-6 ganger i uka.

    Og posten kommer innenfor kontortiden, (må man vel si).

    (Unntatt hvis min tidligere klassekamerat Magne Winnem går med posten.

    For han ble alltid seint ferdig, med sine lørdags-postruter, på Lambertseter, (på midten av 90-tallet), klagde han.

    Noe sånt).

    Og da er det, bare 3-6 ganger, som man kan få brev, fra staten, (hver uke).

    Men på nettet, så kan staten sende brev/e-poster, på noen millioner forskjellige tidspunkter, (blir det vel), hver uke.

    Og internett er også et medium, (som det står ovenfor).

    Så om staten har noe å gjøre, på internett.

    (Når det gjelder å sende brev/e-poster, til borgerne, osv.).

    Det veit jeg ikke.

    Det blir som at man blir ufredet, (som borger), kan man kanskje si, når staten kan kontakte en, til alle døgnets tider, (enten per e-post eller mobil).

    Borgerne trenger søvn/hvile.

    Det trenger ikke staten, (staten er en organisasjon, som består av mange ansatte, så de kan holde på natt og dag, 24/7, 365 dager i året).

    Så det er maktmisbruk, fra staten, å kontakte borgere per e-post eller telefon/mobil, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Når man henter posten, så er man, i ‘ærend-modus’.

    Mens når man sitter i stua, og leser nettaviser og e-post, osv.

    Så er man i ‘hjemme-modus’.

    Så det at staten sender e-poster til borgerne.

    Det blir som et slags ‘overgrep’, mot privatlivet, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Da jeg jobba i Rimi.

    Så var det bare, hvis det var noe som hastet, at de ringte folk, på fritiden.

    Så at staten legger opp til, at alt skal være på e-post/mobil.

    Da er de verre enn en arbeidsgiver, (vil jeg si).

    Hvis en Rimi-butikk trengte hjelp til noe, (som de ikke klarte selv).

    Så kunne de ringe en Rimi-distriktsjef, som hadde vakt-helg, (var det vel).

    Og da fikk nok den Rimi-distriktsjefen ekstra penger, for å ha på mobilen.

    Og min ‘vanlige’ distriktsjef, (Anne-Kathrine Skodvin).

    Hu bare skrudde av mobilen, når hu hadde fri.

    Og det var for å slappe av/komme seg, på fritiden.

    For så å være på topp, når hu først var på jobb, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Av verdens 110.000 panteautomater er 82.000 laget av Tomra

    https://www.dt.no/nyhet/naringsliv/lier/pantegiganten-tomra-skal-ansette-opptil-2-000-personer/s/5-57-996587

    PS.

    Så pant er noe som sprer seg fra Norge, (må man vel si).

    Og det som kanskje ikke alle vet.

    Men som jeg vet, siden at jeg jobba som Rimi-butikksjef på den tida.

    (Dette var på slutten av 90-tallet).

    Det er at panteautomaten, var en av de første, i Norge, som fikk internett.

    (For å overdrive litt.

    Men likevel).

    Og det skulle man kanskje ikke tro.

    At panteautomaten fikk internett, før Olga på 90 år.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Olga på 90 år, det var forresten noe Rimi-folk sa istedet for Hvermansen, osv.

    Jeg har sett på noen episoder av Ullared.

    Og der sier de: ‘Asta på 70 år’.

    (Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    På Ullared så sitter forresten alle kassa-folka pent i kassa si.

    Og det er jo sånn, at dette nesten, virker helt utrolig.

    Når man bor i/ved Oslo.

    Hvor de fleste kassafolka nå står i kassa, (av en eller annen grunn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Men Ullared blir noen ganger litt rart, (må jeg si).

    De har en sjef, (han hadde ihvertfall eget kontor, så det ut som, i serien), som heter Boris.

    Og han sa til noen slags russisk-svenske kvinnfolk, (en mor og en datter vel), som lagde skohorn for barn.

    (Som de prøvde å selge til Ullared.

    Ved å vinne en oppfinner-konkurranse).

    At han ikke likte displayer, for de stod i veien overalt.

    Men da har han ikke hørt om (faste) aktivitetsplasser, (vil jeg si).

    I Rimi, (på den tida jeg jobba som butikksjef der, noe jeg jobba som fra 1998 til 2002).

    Så hadde vi faste aktivitetsplasser.

    Og der skulle det noen ganger stå displayer, (sånn som jeg husker det).

    Og det var jo ikke sånn, at disse displayene, da stod noe mer i veien, enn aktiviteter som kun bestod av esker, (som var stabla oppå noen tomkasser, med Rimi-kasseskjørt).

    Nei, det var heller omvendt.

    At displayene tok litt mindre plass.

    Så dette ble kanskje litt svensk for meg.

    Grunnen til at de ikke likte displayer, (som forresten blir kalt ‘sjokk-selgere’, på norsk).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5,

    I Rimi så varte en aktivitetsperiode i to uker.

    Og så stabla vi bort de gamle aktivitetene, (på slutten av uke to).

    Og da satt vi mest mulig varer inn i hylla.

    Og resten på topphylla.

    Så man behøver ikke å ha disse sjokkselgerne stående lenger enn aktivitetsperioden.

    (For å si det sånn).

    Men det er mulig, at Boris, bare skulle teste, hu ‘russisk-svenske’, (eller hva hu var).

    For når Boris sa, at han ikke likte displayer.

    Så skulle hu ‘russisk-svenske’ ha sagt, at varen også kommer i esker.

    (Noe sånt).

    Men da visste ikke hu ‘russisk-svenske’ hva hu skulle si.

    Så hu hadde nok ikke jobba i matbutikk.

    (For å si det sånn).

    Men når Ullared har en sånn konkurranse.

    (Dette var at folk/oppfinnere kunne få sitt produkt inn i butikken deres.

    Men det skulle være et produkt som ikke fantes i andre butikker.

    For å si det sånn).

    Så må de kanskje regne med, at de som selger varen, ikke har så mye kjennskap, til dagligvarebransjen.

    Men de har mye rart for seg, på Ullared.

    Plutselig sitter konserndirektøren ved et bord, inne i butikken.

    (Med et skilt på bordet, om at kundene kan spørre spørsmål).

    Mens en av de faste kundene, (ei gammel dame, som er kjent fra TV-serien), klagde på at de var utsolgt for noe.

    Det var kanskje sånn, at konserndirektøren satt der, på grunn av TV-serien, (kunne det nesten virke som).

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg søkte på nettet, og pant betyr sikkerhet for et lån.

    (Noe sånt).

    Så man låner en tomflaske, og betaler sikkerhet/pant for den.

    Sånn var det i gamle dager.

    Og nå har vi fremdeles tomflasker.

    Men verdien på dagens tomflasker og ‘tom-bokser’ er vel lavere enn selve panten.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så her har pante-systemet endret seg, fra å ha et økonomiske preg, (for bryggeriene ville ikke miste sine flasker/kasser, som muligens var dyre å lage).

    Til å ha preg av et avfalls-system.

    (For våre dagers brus/øl-emballasjer.

    De ville nok ha blitt kalt søppel, for noen tiår siden.

    For å si det sånn.

    Og vi låner nå ikke lenger flasken av bryggeriet.

    Men flasken, (de med pantemerke), blir knust i en maskin, i butikken.

    Og så sendt til et slags avfalls-håndterings-firma via grossisten.

    Sånn som jeg husker det).

    Så her har vi med et ‘forvandlet’ system å gjøre.

    Og dette ‘forvandlede’ systemet, det eksporterer vi nå, til resten av verden.

    (I stor skala).

    Det høres litt ‘merksnodig’ ut for meg.

    (Må jeg si).

    For pante-systemet, (som er et ‘forvandlet’ system).

    Det ville nok ikke ha blitt sånn som det er nå.

    Hvis det hadde vært et nytt system, (som ble funnet opp i år, for eksempel).

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    I hvertfall så er det ikke noe tvil om, at dette med pant, er ‘big business’.

    Her er det snakk om høye pengebeløp, (i disse landene, som skal begynne, med flaskepant).

    Og samtidig, så er det mange historier, i pressen, om hvaler som har mye plast i magen, osv.

    Her kan man kanskje lure, (vil jeg si), om det er noen som eier panteautomat-firma, (for eksempel), som lager ‘fake news’.

    Hm.

    Firma som Tomra, (som tjener penger på å lage panteautomater), har ihvertfall et motiv, for å tulle, med nyhetene, (om at det har blitt så mye plast-søppel osv.), vil jeg si.

    (Noe sånt).

    Og det er også mange arbeidsplasser, (hos Tomra), som har stått på spill.

    (Når man ‘forvandlet’ pante-systemet, (og begynte med engangsflasker/bokser med pantemerke, osv).

    For å si det sånn).

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Når det gjelder hu ‘russisk-svenske’ med de skohorna for barn.

    Så var vel de displayene sånn, at det hang mange varer på de.

    Så hvis man skulle rydde bort aktiviteten/displayet/sjokk-selgeren.

    Så vil det antagelig gått greit, å henge noen varer, på noen pigger, i hylla.

    (Hvis det ikke var fullt, på de piggene, fra før).

    Men resten av varene, måtte da ha ligget, oppi en banan-eske, (eller noe lignende), oppå topphylla.

    (Sånn som det så ut som, for meg.

    Må jeg si).

    Så hvis man lagde sjokk-selgerne/displayene sånn, at det var esker, som stod, oppi sjokk-selgeren.

    Så kunne man bare satt eskene oppå topphylla.

    Når aktiviteten var ferdig.

    (Ihvertfall hvis man gjør det.

    Sånn som vi gjorde det, i Rimi).

    Men om varen, (skohorn for barn), har/hadde noe for seg.

    Det veit jeg ikke.

    Det blir kanskje en litt for spesiell vare.

    (Det er/var vel for eksempel sånn, at det ikke er lov, å lage reklamer, rettet mot barn.

    Noe sånt).

    Og kanskje foreldrene vil, at ungene skal lære seg, å bruke vanlige skohorn.

    (Hva vet jeg).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    På handel og kontor.

    (Hvor jeg gikk, fra høsten 1986 til våren 1989).

    Så brukte vi ikke Olga på 90 år, som eksempel-navn.

    (Og heller ikke Asta på 70 år.

    Eller Hvermansen.

    Eller Ola Nordmann).

    Men det var noen navn som gikk igjen, i oppgavene, i lærebøkene, (sånn som jeg husker det).

    Og en av de var vel Peder Ås, (hvis jeg ikke husker helt feil).

    Men det ble aldri sagt, at Peder Ås var 90 år, (for eksempel), sånn som jeg husker det.

    Vi lærte, (i rettslære var det vel), at vi kunne skrive brev osv., (som kunde), som Ola Nordmann, liksom.

    (For eksempel så behøvde ikke brev fra kunder, å være maskin-skrevne.

    De kunne like godt være skrevet med blyant/penn.

    De var like fine, juridisk sett, liksom.

    For å si det sånn.

    Og språket behøvde heller ikke å være i ‘forfatter-klasse’.

    Man kunne skrive så mange skrivefeil man ville, liksom.

    Brevet var like fint juridisk sett.

    For å si det sånn).

    Men handel og kontor-lærerne sa aldri, noe bestemt alder, på Ola Nordmann, (sånn som jeg husker det).

    Så på handel og kontor.

    Så var det ikke så stort fokus på alder, som i Rimi, (må man vel si).

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Da jeg gikk på handel og kontor, så var Peder Ås en rettskaffen kar, (sånn som jeg husker det), men han har visst skeia litt ut, i det siste:

    https://no.wikipedia.org/wiki/Peder_Ås

  • Erna Solberg sier på Senkveld, at hu har en hemmelig avatar, som folk ikke vet om. Og sånn var det for meg og, da jeg var op, på #quiz-show, (på ef-net, på irc)

    PS.

    Nå var ikke jeg statsminister.

    Men jeg var butikksjef, (i Rimi).

    Så jeg visste ikke, om det var noe særlig, at folk fikk vite, hva mitt irc-nick var.

    (Hva ville min arbeidsgiver si til dette, for eksempel.

    Og irc-inga var jo for å koble av, liksom.

    Så jeg ønsket ikke, at alt skulle være som jobb, hele døgnet.

    For å si det sånn).

    Men da var det sånn, at de andre irc op-ene, mente at jeg burde skrive navnet mitt, på en #quiz-show-nettside.

    Men dette ønsket ikke jeg, da.

    Og da ble det en slags konflikt, (må man vel si), med en med-op, som het Laly, (som var en Trondheims-studine vel).

    (Dette var vel rundt årtusenskiftet).

    Men da jeg begynte som #quiz-show-op, i 1997, (var det vel).

    Så ble det ikke satt som betingelse, at jeg måtte fortelle, hva mitt virkelige navn var, (på en offentlig/søkbar web-side).

    Så det ble litt rart, at #quiz-show, begynte å mase, om dette, etter to-tre år, liksom.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer om min tidligere kamerat Kjetil Holshagen

    https://www.facebook.com/pg/TrendyMessiah-145643108792836/about/

    PS.

    Da jeg bodde i Leirfaret 4B, (hvor min far tvang meg til å bo alene, fra 1981 til 1989).

    Så var det sånn.

    (Dette må nok ha vært etter høsten 1986.

    Siden at Øystein Andersen var der).

    At jeg snakka om, med ‘Leirfaret 4B-gjengen’, (som vel må sies å være Kjetil Holshagen, Øystein Andersen og meg, (og muligens min lillesøster Pia)).

    Om at det hadde vært artig, å sampla noe jeg hadde tatt opp, på en videokassett, (dette var et lydklipp fra et svensk TV-program, hvor en amerikansk tenåringsjente forklarer om hvordan livet med spilleavhengige foreldre er).

    (Noe sånt).

    Og dette var før noen hadde hørt om sampling, nesten.

    Og det som skjedde.

    Var at ‘plutselig’ en helg, (dette kan ha vært i 1988, for eksemel).

    Så hadde Øystein Andersen med seg en sampler, da han skulle på helgebesøk, (med sine foreldre), til Berger/Sand.

    Og så ble ikke ‘Leirfaret 4B-gjengen’ med på å lage en sang.

    Neida.

    De bare forlot meg, med sampleren.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så jeg sampla det aktuelle lydklippet.

    Og lot det klippet gå i loop.

    Og så tok jeg det opp, med kassettspilleren min.

    (Dette var kassettspilleren på stereoanlegget som Kjetil Holshagen sin storebror, hjalp meg med å transportere, (den dagen jeg kjøpte det), fra Oslo til Bergeråsen, våren/sommeren 1988, var det vel).

    Jeg tok opp dette lydklippet, på slutten av en opptaks-kassett, (hvor det ellers var sanger, fra radioen).

    Det var egentlig ikke sånn jeg hadde sett for meg dette.

    Jeg hadde vel bare sagt dette, som noe slags ‘small-talk’.

    Og tenkte vel, at sammen ville vi i ‘Leirfaret 4B-gjengen’, kanskje klart å lage en sang.

    (Noe sånt).

    Så dette ble ikke sånn som jeg hadde tenkt meg det.

    Så dette var litt underlig fra Øystein Andersen, (må man vel si).

    Men det var sånn, at Arve ‘Bergen’ Karlsen, ble sluppet inn, (må jeg si), av min søster Pia, i Leirfaret 4B, påsken 1989.

    Og da skulle han egentlig bare besøke Pia og meg, en kort stund.

    (Sånn som jeg forstod det).

    Men besøket til ‘Bergen’ varte og rakk.

    Og tilslutt så hørte vi tilfeldigvis på den nevnte opptaks-kassetten, da.

    Og da klikka ‘Bergen’, (må jeg si), for han syntes at den ‘loopinga’ mi, var så kul, da.

    (Noe sånt).

    Så jeg var antagelig en av de første, i Norge, som brukte sampler.

    (For å si det sånn).

    Men på den tida, så var nok Kjetil Holshagen mer interessert i å spille spill, enn å lage musikk.

    (Kunne det virke som, ihvertfall).

    Så dette at Kjetil Holshagen, seinere synes, at det var så kult å lage musikk.

    Det er muligens noe han har ‘arvet’, fra meg, da.

    (Må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Men den nevnte sampleren, (fra PS-et ovenfor).

    Den hadde jeg bare, i leiligheten ‘min’, i en helg.

    (Var det vel).

    For så skulle Øystein Andersen tilbake igjen, til Lørenskog, da.

    Og noen bekjente av han, (som jeg ikke vet hvem var), skulle ha tilbake sampleren sin, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Og da jeg leide hybel-leilighet av Rimi, på St. Hanshaugen, fra 1996 til 2004.

    Så var det sånn, at jeg pleide å se på TV-programmet ‘Åpen Post’.

    (Jeg var mest på irc.

    Men jeg pleide å ha på TV-en i bakgrunnen.

    Og det var vel bare når de viste Åpen Post, (og Everton-kamper), at jeg så mer på TV-en enn på dataskjermen, liksom.

    For å si det sånn.

    Og jeg pleide å ta opp disse Åpen Post-programmene.

    På en VHS-video.

    (Som jeg fortsatt hadde, fra ‘Ungbo/Min Bok 4-tida’).

    For jeg syntes at den humoren, til Eia/Johansen, var så artig, (fra ‘Ungbo/Min Bok 4-tida’), da).

    Og Åpen Post hadde ‘alltid’, en populær artist, med i programmet.

    Og Frost sang en cover-versjon av Jørn Hoel sin sang: ‘Elske i sneen’.

    Og jeg pleide å ha på en playliste, (med kanskje 50-100 mp3-er), samtidig med at jeg chatta på irc.

    (For jeg hadde kobla PC-en til stereoanlegget).

    Så jeg tenkte, at den sangen, hadde det vært kult, å hatt, i den nevnte playlist-en.

    Og da nevnte jeg det, (på samme måte som på 80-tallet, når det gjaldt det ‘sample-greiene’), på min irc-kanal #blablabla.

    Og da ble liksom Glenn Hesler som Øystein Andersen.

    For dagen etter, så våkna jeg av, (jeg skulle vel jobbe seinvakt som vanlig), at Glenn Hesler, (som bodde på Skjetten, en del mil unna), var på døra mi.

    Og han hadde en scart til lydkort-ledning, (må man vel kalle det), med seg.

    (Uten at jeg vet hvor han hadde fått den kabelen fra).

    Men det ble liksom ikke på samme måte, som på 80-tallet.

    For en sånn ledning ville jeg nok klart å funnet selv, (på Claes Ohlson for eksempel), på noen dager/uker.

    (For å si det sånn).

    Så Glenn Hesler var underlig på 90-tallet, (når det gjaldt noe med å ta opp sanger/lyd).

    Og Øystein Andersen var underlig, på 80-tallet, (når det gjaldt det samme).

    (Må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    https://tv.nrk.no/serie/aapen-post/FUHA22001099/18-02-1999#t=19m0s

    PS 5.

    Da jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    (Noe jeg gjorde fra 1998 til 2002).

    Så hadde jeg en leder-kollega, (som vel aldri ble butikksjef, men som ble assisterende butikksjef), som het David Hjort.

    Og han fikk ikke Rimi-leilighet like sentralt som meg.

    Så han ønsket å feste hos meg.

    Noe jeg sa var greit.

    (Jeg hadde nok David Hjort for nærme, fra den tida vi jobba sammen, på Rimi Bjørndal.

    Hvor jeg jobba, før jeg ble butikksjef).

    Og David Hjort hadde en Sagene-kamerat som het Roger.

    Og Roger jobba med å leie ut diskotek-utstyr.

    Så han tok med en røykmaskin, på festen.

    Og da fikk jeg kjeft av min Rimi-distriktsjef Jan Graarud, (på jobb).

    Han ville ha det til at jeg hadde røyklagt hele Waldemar Thranes gate.

    Og det sjekka jeg på, på kartet, for noen år tilbake.

    Og Waldemar Thranes gate går ganske langt ‘borti der’.

    Så hvis det hadde vært sant, (det om at jeg hadde røyklagt hele Waldemar Thranes gate), så ville jeg også ha røyklagt Slottsparken og en ganske stor del av indre Oslo by.

    Så hvis Jan Graarud hadde hørt, at jeg hadde testa, en sampler, en gang, på 80-tallet.

    Så ville han nok sagt, at det var jeg som hadde laget ‘the Wall’-albumet til Pink Floyd.

    (Noe sånt).

    For han Rimi-distriktsjef Jan Graarud overdriver fælt, (sånn at en fjær liksom blir til flere høns, (og mere til)), da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2015/10/jeg-har-gatt-pa-university-of.html