http://nb.xiandos.info/Erik_Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
Stikkord: Rimi
-
Mer fra Norge
I dag, (torsdag kveld), så dro jeg igjen, til Sandvika, for å handle mat.
I gangen så lukta det, (også i kveld), stramt/vondt.
(Men ikke når jeg kom tilbake, vel).
Da jeg gikk ut døra.
Så traff jeg delvis, en neger, (en med lyseblå dunjakke, som stod å røyka), med døra, (som jeg dytta opp, for å liksom komme meg ut), da.
Jeg husker at jeg tenkte det, at han negeren, (som stirra på meg, da jeg gikk forbi han), måtte være det motsatte av smart, liksom.
Siden at han stilte seg, akkurat der, hvor døra slo ut, (i mørket), da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Da jeg kom til Kiwi Sandvika Kino.
Så var det sånn, at jeg lurte litt på, ei som jobba der, (husker jeg).
For hu Kiwi-dama, gikk liksom, rett mot meg.
Og hu glemte liksom rollen sin da, (må jeg si).
For siden at jeg, var kunde der, så skulle ikke hu Kiwi-dama, ha gått i veien for meg, (må jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Det var også sånn, at da jeg skulle betale, i kassa.
Så stod det noen varer, ved siden av kassa-båndet.
Og de varene tilhørte, to negre, som gikk fram og tilbake, til kassa, hele tida, (og som liksom ikke, ble ferdige, med å handle, da).
Noe jeg forklarte om, (at disse varene, som stod der, ikke var mine), til en lyshåret kassa-mann, (som satt i kassa, noe som er sjeldent, i våre dager, må man vel si).
Og kassereren sa da, at de som hadde de varene, var og henta noe annet.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
På Rema, så var det en farget kassamann, på jobb, (husker jeg).
(Han var ikke neger.
Men han hadde liksom en grå ansiktsfarge, (eller noe sånt), da.
Så han var kanskje fra Tyrkia eller Albania, (eller noe sånt), da.
Noe sånt).
Og han kassamannen, (som var litt lav, og som så rimelig sliten ut).
Han spurte ikke, om jeg ville ha kvitteringa, (husker jeg).
Og det synes jeg, at er litt dårlig.
For det lærte vi vel, på Matland/OBS Triaden, (og i Rimi).
At vi, (som kassa-folk), alltid skulle spørre kunden, om han ville ha med kvitteringen, da.
(Noe sånt).
Så det var litt dårlig, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Den døra, som jeg nesten traff han negeren, (som hadde blå dunjakke), med.
Det er egentlig en nød-utgang, (fra den tida, da det het Thon hotel Høvik her), vel.
Så den døra, er litt kronglete, å bruke, (vil jeg si).
Men det var den veien, som vaktmesteren gikk, (og det er også der postkassene henger), da han viste meg rundt, på eiendommen.
På den tida, da jeg flytta inn her, (i august), husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
Nå i kveld, så var jeg, i Sandvika, for å handle mat.
Og i gangen, (her på tidligere Thon Hotel Høvik).
Så lukta det, rimelig stramt/harskt, (må jeg si).
Men jeg så ingen ‘stinke-folk’, (for å si det sånn).
Så hva det var.
Det kan man kanskje lure på.
Men lukta var rar ihvertfall, (må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
På Kiwi, i Sandvika sentrum, (ovenfor Sandvika Storsenter der).
Så hadde kassamannen, noen krykker stående, ved den midterste kassa, (hvor han drev med noe avisretur, eller noe sånt, vel).
Og jeg måtte spørre han, hvilken kasse det var, som ble åpen.
Men da jeg selv jobba, i butikk, (på Rimi Nylænde, for eksempel), og var ‘første-mann’, i kassa liksom, så pleide jeg, å si: ‘Det blir ledig kasse her’, (husker jeg).
(Hvis det dukka opp, en kunde, i kassa-området, mens jeg selv holdt på med, å rydde hyller, ved kassa, for eksempel).
Men på Kiwi Sandvika Kino, (heter vel den Kiwi-butikken, som jeg var på, i dag), så er de ansatte, ‘stille som mus’, (må man vel si), når jeg nærmer meg kassaområdet, (og de holder på, med noe ‘surr’, rundt kassene), da.
Så jeg må da selv, ta initiativet, og spørre om, hvilken kasse det er, som blir åpen.
(Må jeg si).
Og det er litt dårlig kundeservice, (vil jeg nok si).
(Når kassa-betjeningen, liksom ikke ‘gidder’ å si, hvilken kasse det er, som blir ledig.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og på Rema i Sandvika sentrum, så var det ikke noe bedre, (må jeg si).
Jeg var der, cirka ti minutter, før stengetid, (som er, klokka 23).
Og da var det masse vann, på gulvet, (må jeg si).
Og det kjørte en elektrisk ‘vaskebil’, rundt i butikken, (med en pakistaner oppå, var det vel).
Så man måtte passe seg, for å ikke falle, på gulvet, og brekke beina, da.
Og man måtte også passe seg, for å ikke bli påkjørt, av den elektriske vaskebilen, (som kjørte rundt der), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg kom til kassa.
Så var det han ‘I nøden spiser fanden fluer’, som jobba der, (husker jeg).
(Han hilste på meg, like etter at jeg gikk inn, i butikken og.
Da oppholdt han seg, i frukta, (eller noe sånt), vel).
Og ‘I nøden spiser fanden fluer’, banna igjen, i kassa, (la jeg merke til).
Han sa: ‘Å dæven’, til ei ung blondinne, som var foran meg, i køen, (i den eneste åpne kassa der).
Og da jeg skulle betale, så spurte jeg, han ‘I nøden spiser fanden fluer’.
Om det ikke var bedre, å vente, til etter stengetid, med å begynne, å vaske, i butikken.
(For folk kunne falle og brekke beina der, sa jeg).
Men det hadde de ikke tid til, sa han ‘I nøden spiser fanden fluer’, da.
Så det er dårlig kundeservice, på Rema og, (i Sandvika), vil jeg si.
For når dem ikke gidder, å vente, til at kundene, er ferdige, med å handle, før de begynner, med å vaske.
Så er det dårlig kundeservice, (vil jeg si).
På den tida, som jeg selv jobba, som butikksjef, (på Rimi Nylænde osv.), så lot jeg ikke vaskefirmaet, begynne å vaske, mens kundene var, i butikken, (sånn som jeg husker det).
Hvis vaskefirmaet, ikke hadde hørt på meg, om dette.
(Noe jeg antagelig lærte om, på Matland/OBS Triaden, at man skulle vente, til kundene var ute av butikken, med å begynne, å vaske gulvet).
Så ville jeg nok, ha prøvd, å tatt dette opp, med distriktsjefen.
Og eventuelt prøvd, å få bytta ut, dette ‘tulle-vaskefirmaet’, som ikke har forståelse, for dette med kundeservice, da.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Etter at jeg begynte, å jobbe, på Rimi Munkelia, (annenhver lørdag, (fra desember 1992, mens jeg var, i militæret)).
Så var det sånn, at Magne Winnem, (min tidligere klassekamerat, fra russeåret, på Gjerdes handelsskole, i Drammen), som ansatte meg, på Rimi Munkelia, (etter at det ble litt krøll, (må man vel si), mellom meg og den femte kassalederen, (var det vel), på Matland/OBS Triaden).
Han fikk sin britiske kusine, (nemlig Kristin Dobinson, heter hu vel), til å vaske gulvet, i butikken der, (på Rimi Munkelia, på Lambertseter), husker jeg.
Og det gjorde hu vel, før butikken åpna, (sånn som jeg husker det).
Men dette problemet, (med at vaskefirmaene begynner, å vaske gulvene, i butikken, under åpningstiden).
Det fikk jeg vel aldri tatt opp, med distriktsjefene, i Rimi, (sånn som jeg husker det).
Men man må vel si, at dette er dårlig kundeservice.
Når man liksom, må ‘subbe’ rundt, i butikken, for å unngå å skli, på alt vannet, som ligger, rundt omkring, i midtgangene der, da.
Så det er en uting, (vil jeg si), at de begynner å vaske gulvet, i butikken, mens butikken fremdeles, holder åpent.
Dette må man nok si, at er dårlig kundeservice, (vil jeg si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Jeg visste ikke, på den tida, som jeg bodde, i Jegersborggate, (som var, fra høsten 1978 til våren 1979), at det fantes, en annen butikk, som liksom var i samme kjede, som Torfinn’s. Mens mora mi bodde, på Stenseth Terrasse, (utafor Drammen), på begynnelsen av 80-tallet, så var jeg, et par ganger, på besøk, hos Frode Kølner og dem, (i Trygves gate, i Larvik), husker jeg. Og de handla også, på Torfinn’s, (husker jeg), for de dro meg med dit, en lørdag, (eller om det var en onsdag før påske), eller noe sånt. Men jeg mener å huske det, (fra da jeg var i Nevlunghavn, (og Danmark), sommeren 1996, var det vel kanskje), at Torfinn’s, etterhvert ble Rimi. Og hvordan butikk, som de har der nå, det veit jeg ikke
PS.
Det har blitt bygget, et nytt bygg, (der hvor det tidligere, pleide å være torg, liksom), utafor Torfinn’s/Rimi, siden 70/80/90-tallet.
Torfinn’s/Rimi, lå liksom bak det rød krysset, som jeg har tegnet, på bildet, i PS-et nedenfor.
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er mer om dette:
-
Sånt her liker ikke Magne Winnem, (at det er en, som driver campingplass, som ikke liker, å dra på camping selv). For jeg husker det, at Magne Winnem mente, (på siste halvdel av 90-tallet, en gang), at jeg ikke kunne reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg hadde jobbet, som telefonselger, (som en ekstrajobb, for å få råd, til kjøretimer), noen år tidligere. Noe sånt
PS.
Så James Bond-skuespillerne, må like, å dra på kino.
Ellers så klikker Magne Winnem.
(Noe sånt).
Men jeg mener, at dette blir, som noe dumt.
For folk er forskjellige.
Noen synes kanskje, at telefonsalg, er morsomt.
Og andre, (som kanskje er yngre, og som kan gå på diskoteker osv.), synes kanskje, at telefonsalg, er kjedelig.
(Noe sånt).
Dette, (telefonsalg-jobben), var forresten, en jobb, som jeg fant, i Aftenposten.
Så det var vel stuerent.
Man må vel si det, at Winnem går for nærme, når han klarer, å si noe sånt, (som at jeg ikke kan reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg har jobbet, som telefonselger.
Siden at det da blir som dobbeltmoral, (mente vel Winnem).
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var dessuten sånn, at jeg jobba skift, på den tida, som jeg reserverte meg, mot telefonsalg.
(Det var vel sånn, at jeg noen ganger, ble vekket, av telefonselgere.
Og at det også var sånn, at jeg hadde litt søvn-underskudd, (på den her tida), kanskje.
Og at jeg derfor likte, å sove ut, på fridagene mine.
Siden at jeg noen ganger, måtte opp, klokka seks deromkring, om morgenene, da.
Noe sånt).
Så det var vel det med søvn, som var hovedgrunnen, til at jeg reserverte meg, mot telefonsalg.
(Noe sånt).
Og ikke det, at jeg hatet telefonselgere.
Selv om det også kunne være, noen telefonselgere, som var veldig sleipe, (husker jeg), fra da jeg jobba selv, som telefonselger.
Og da jeg jobbet som telefonselger, så solgte vi dopapir, for cirka 200 kroner, per sekk.
Men da ble det billigere, å kjøpe det billigste dopapiret, på Rimi, (hadde jeg funnet ut).
For det kosta vel da, cirka 10-12 kroner, per åtte-pakning.
Og da ble det en drøy hundrelapp, per sekk.
Noe sånt.
Og å kjøpe inn en sekk, av alt mulig, når man bor, på hybelleilighet.
Nei, da må man vel tilslutt, sove på gangen, (eller noe sånt).
(Siden at stua nok da, blir mer som et lager.
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Og det var ikke sånn, at dette med å være telefonselger, var som et slags kall, for meg.
Det var tilfeldig, at det var den ekstrajobben, som jeg begynte i.
(Det var fordi, at Norsk Idrettshjelp, annonserte i Aftenposten, på den tida, som jeg så, etter en ekstrajobb).
Jeg husker fra barneskolen, at klasseforstander Tore Allum, en gang sa det, at jobber som politi og sykepleier, var relativt lavt lønnet, siden at samfunnet ønsket, at de som tok på seg disse jobbene, skulle se på jobben sin, som et kall, liksom.
Men at telefonselgere behøver, å se på jobben sin, som et kall.
Nei, det hadde jeg ikke tenkt på, før Magne Winnem fikk denne reaksjonen sin, (på et av sine besøk, hos meg, på St. Hanshaugen).
Jeg er ikke sikker på, om det er åpenbart liksom, at man må se på jobben sin, som et slags kall, for å ha en ekstrajobb, som telefonselger.
Det er det nok delte meninger om, (i så fall), mistenker jeg.
Så jeg må nok si det, at Magne Winnem, dreit seg ut.
Da han sa dette, om at jeg ikke kunne reservere meg, mot telefonsalg, siden at jeg selv, hadde hatt en ekstrajobb, som telefonselger, (i sin tid).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Mer fra Norge
I dag, så var jeg og klipte meg, på St. Hanshaugen.
Jeg fikk liksom, så mange ‘antenner’, i håret, da jeg klipte meg forrige gang, (på Grunerløkka), syntes jeg.
Så nå bytta jeg frisør.
Jeg har ikke så god råd, som arbeidsledig, ellers hadde jeg kanskje gått, til Alex frisørsalong, på Oslo City, (for eksempel), hvor jeg pleide å klippe meg, rundt årtusenskiftet, (hvis den frisøren fortsatt finnes).
Men jeg gikk, til den frisør-salongen, i Waldemar Thranes gate, som ligger like ved ‘Rimi-bygget’, (i Waldemar Thranes gate 5), hvor jeg bodde, fra 1996 til 2004, (mens jeg jobba, som butikkleder, i Rimi).
Det var noen nye folk, som jobba der.
(To utlendinger.
En mann og en dame).
Så jeg spurte etterhvert, om det var den samme frisørsalongen, som jeg hadde klippet meg i, rundt årtusenskiftet.
For jeg varierte litt, (hver måned), hvor jeg klipte meg.
På den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Rundt 1997, så klipte jeg meg, ovenfor Tranen der cirka, ved Alexander Kiellands plass.
Og jeg klipte meg også, en del ganger, på Østbanehallen og på Gunerius, (var det vel).
(Det var samme frisør-firma, som hadde begge disse frisør-salongene, (på Østbanehallen og Gunerius), sånn som jeg husker det.
Og etter at jeg ble butikksjef, i 1998.
(Var det vel).
Så begynte jeg, å klippe meg, hos frisører, hvor det kosta cirka 500 kroner, å klippe seg.
Det var Alex frisørsalong, på Oslo City, (som nevnt).
Og Adam og Eva, i Arkaden, på Aker Brygge og vel også på Bislett.
(Noe sånt).
Og jeg klipte meg også, andre steder, for jeg ble liksom aldri fornøyd, når jeg klipte meg, i Norge.
I England, så sier de ‘number 4’ osv., når det gjelder lengden, på sidene.
Men her i Norge, så sier man bare: ‘Kort’.
Og da blir det opp til frisøren, å bestemme, (må man vel si).
Og noen ganger, så var jeg fornøyd, (med klippen).
Men så gikk jeg dit, neste gang.
Og så ble det ikke like bra da, (ofte), må man vel si.
(Noe sånt).
Hu frisør-dama, (på St. Hanshaugen), som jeg huska, fra rundt årtusenskiftet.
Hu var fra Latin-Amerika, sa han pakistanske frisøren, (som hadde tatt over denne frisør-salongen, i Waldemar Thranes gate, virka det som), i dag.
Og hu har jeg skrevet om, i Min Bok 5.
For kanskje den tredje eller fjerde gangen, som jeg klipte meg der, (rundt årtusenskiftet).
Så spurte hu: ‘Er du Erik?’, (eller noe i den duren).
(Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5).
Så jeg var nesten, litt som en slags kjendis, før jeg flytta til England, (må man vel si).
For en gang, (som jeg vel også har skrevet om, i Min Bok 5), så var det noen, ved bussholdeplassen, utafor regjeringsbygget, (på den tida, som jeg studerte, ved HiO IU, hvor jeg studerte, fra høsten 2002 til våren 2004), som prata om det, at jeg jobba, på Rimi Bjørndal, (husker jeg, at jeg overhørte).
Men det var jo ved siden av studiene.
(Og det var fordi, at folk, på Rimi sitt hovedkontor, (nemlig distriktsjef Anne-Katrine Skodvin), spurte meg, om jeg kunne jobbe der.
Og ikke fordi, at jeg var så fan, av stedet Bjørndal, liksom.
For å si det sånn).
Og dette var en ung mann og en ung dame, (på den bussholdeplassen).
(Som var i begynnelsen av 20-årene, (eller noe sånt), vel).
Så jeg ble liksom baksnakket da, av folk som jeg ikke hadde sett før engang, (husker jeg).
Så jeg var nok ganske kjent, (siden at jeg hadde jobbet, i så mange matbutikker, og siden at jeg hadde vært ganske mye, ute på byen, osv.), også før, jeg begynte, å blogge.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og da jeg skulle ta bussen, (nemlig Rykkinn-bussen), tilbake til Høvik.
(Etter å ha vært på Ikea og Kiwi, osv.).
Så gikk jeg på bussen, og ‘scannet’ reisekortet.
Men det lyste ikke grønt.
Og jeg hørte ingen lyd.
Men det stod noe tekst, på skjermen, til sjåføren, (som var en pakistaner, (eller noe sånt), i 50-60-åra).
Og jeg spurte om det var greit.
Og da måtte jeg lese av kortet på nytt, (sa sjåføren).
Og så sa sjåføren noe om validering, (på sitt gebrokne norsk).
Men jeg gjorde jo unna, det validerings-greiene, i går, (onsdag), etter at jeg hadde ‘ladet’ opp kortet, med penger og reisetid, liksom.
Så buss-sjåføren ‘kvema’, må jeg si.
Og jeg sa det, at vanligvis, så lyser det grønt.
(Når man scanner reisekortet, på bussen).
Og da sa buss-sjåføren, at det hadde lyst grønt.
Og da sa jeg det, at: ‘Da har du sett noe, som jeg ikke har sett’.
(For dette grønne lyset, er ganske stort, da.
Dette er et lys, som kan sees, rundt hele leseplaten, liksom.
Så det er vanskelig, å unngå å se det lyset, når det først lyser, (vil jeg si)).
Så den personen, som hadde den ideen, å gå bort fra, de gamle busskortene.
Og heller ha disse digitale reisekortene.
Den personen, må nok ha vært mindre begavet, (mistenker jeg).
Og de norske folka, aksepterer alt tullet, (rundt disse reisekortene), uten å klage, i avisa, for eksempel.
(Akkurat som de aksepterer, å bli hånet, (som kunder), på Kiwi Mølla.
Siden at den butikken, har sett ut, som noe fra en krigssone, i flere uker, under en såkalt ‘ombygging’).
Min morfars onkel Asbjørn Dørumsgaard sa, i et intervju, med NRK radio, (det var vel Herbjørn Sørebø, som intervjuet han).
At: ‘Mye av ulykka i verden, skyldtes det, at folk ikke turte, å si fra’.
Og sånn er det nok enda, (virker det som).
(Selv om dette kanskje høres litt rart ut, at ‘alle’ nordmenn, liksom er sånn, at de ikke tørr å si fra, hvis noe er galt.
Men man kan lure ihvertfall, mener jeg.
På hva grunnen kan være, til at ingen liksom rydder opp i noe, i dette landet.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og det som skjedde så, var at broren til buss-sjåføren, (eller noe sånt).
Han satt seg, på setet ved siden av meg, (på bussen), mens han leste om Trumf-kort, på sin smart-telefon.
Og han utlendingen, (tror jeg at han var, selv om jeg ikke så, så nøye på han), var nesten like stor, som meg.
Så det ble veldig trangt og intimt, (må man vel si), på den trange bussen.
(Ikea-bussen virka mye mindre trang, må jeg si.
Det var en ny type Ikea-buss i dag, virka det som).
Og selv om det ble ledig, på de andre setene, (når folk gikk av bussen, her og der).
Så ble han klamme utenlanske gubben, bare sittende, ved siden av meg.
Så dette var som noe klamt og ekkelt, må jeg si.
Så heia Bærum, må jeg si da.
Og heia Norge, som ser på, at jeg ikke får rettighetene mine.
Og det er det.
Nordmenn sitter og ser på.
Min søsters venninne Monica Lyngstad, sa en gang det, på den tida, som hu bodde, sammen med min søster Pia, i et bofelleskap, i Christies gate, at: ‘Dykk sit og glor’.
Og det er det visst flere i Norge, som gjør, virker det som.
Men at folk ikke får rettighetene sine, og blir tulla med, på noe slags forskrudd sharia/vendetta-aktig måte, når de går ut døra.
Skal det være underholdning, liksom?
Da er det sånn, at folk, lider av, at de er avstumpede, (som vi vel lærte om på skolen, at betydde kynisk, eller noe i den duren), vil jeg si.
Har nordmenn blitt et avstumpet folkeslag?
(Eller har de vært det, hele tiden.
Og er alt pratet om demokrati osv., bare noe tomt snakk, her i landet?).
Det kan man lure på, mener jeg.
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Norge
I dag, så hadde jeg ventet, å få sosial-pengene, for november-måned.
For jeg har jobbet, blant annet, i tolv år, i Rimi.
Og der, så fikk vi alltid pengene, (inn på konto), den siste, i hver måned.
Dette klarte Rimi, hver måned, i tolv år, (sånn som jeg husker det).
Men Nav klarer aldri dette, da.
Forrige måned, (eller om det var måneden før der).
Så dro jeg til Nav.
(For Nav har bekreftet, at de gjør dette, på ‘Rimi-måten’, i et brev, fra august, vel).
Og da sa ei ‘kone’ der, (ei Anita vel), at: ‘Kjøringa går i dag’.
Men dette var 1. september, (eller noe sånt).
Så Nav skriver en ting, og gjør noe annet, (for å si det sånn).
Og 1. november, er på søndag.
Og hvis den siste, (for eksempel 31. oktober), var på en lørdag eller søndag.
Så ville Rimi sende lønninga, sånn at vi fikk pengene inn på konto, fredagen før den 30./31.
Men dette gjør visst heller ikke Nav, (virker det som).
Så nå må jeg visst vente, til neste uke, før de pengene dukker opp.
Innen data, så er det noe som heter ‘default’.
Og når det gjelder sånne utbetalinger, så er det vel default, å gjøre det, på Rimi-måten.
Så Nav gjør dette, på ‘Molbo-måten’, (må man vel si).
Jeg vet ikke om Nav, er molboer, mot alle sine klienter, liksom.
Eller om det er sånn, at de bare tuller, med meg.
Det veit jeg ikke.
For jeg kjenner ikke, så mange, sosialklienter, liksom.
(For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Den bussen jeg tar, inn til byen, (her fra Høvik), nemlig 151-bussen.
Den går, til Galleri Oslo.
Og i dag, så lukket buss-sjåføren igjen døra, før jeg fikk gått av.
Og han kjørte til ‘baksida’ liksom, av Galleri Oslo.
Og for å gå, fra Galleri Oslo, og til Oslo City, (hvor jeg posta, all ‘tulle-posten’, sånn at denne posten, ble returnert).
Så må man gå, på et rullebånd, inne på Galleri Oslo.
Og ‘hver gang’, som jeg går der, så kommer det noen løpende bak meg, (må jeg si).
Og det er ganske trange rullebånd.
Så man må nesten begynne å ‘løpe’ selv og.
Og jeg har dårlige føtter, siden København-oppholdet, hvor jeg ble sveket, av norske myndigheter, danske myndigeter og slekt.
Så den ‘oppfinnelsen’, (å ha det rullebåndet, inne på Galleri Oslo), det veit jeg ikke, om er så særlig smart.
For folk klarer ikke, å bare stå vanlig, på dette rullebåndet, (virker det som).
De må liksom løpe, som ‘gærninger’, på det, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Og på Kiwi Byporten, så hadde de ikke billig kneip-brød.
Og jeg har jobba, som leder, i Rimi, fra 1994 til 2004.
(Altså i ti år).
Og i de fleste, av disse åra, så hadde jeg en distriktsjef, som het Anne-Katrine Skodvin.
Og hu sa det, at vi ‘alltid’ skulle ha igjen, billig kneip.
(For dette var en vare, som Rimi pleide å skryte av, (i annonser osv.), at de solgte billig, da.
Noe sånt).
Kiwi Byporten, hadde et brød liggende, som var ‘kunde-oppskåret’, og som lå, i en gjennomsiktig plast-pose.
Men det brødet ble jeg bare kvalm av, (må jeg si).
Det hadde ikke jeg latt ligge, i brød-avdelinga, som butikk-leder.
(Selv om vi ikke hadde disse ‘brød-skive-maskinene’, på den tida.).
For det kan jo ha vært, at det var noen uhygeniske folk, som hadde ‘tulla’, med det brødet, for alt hva jeg vet.
Jeg husker at min onkel Håkon, en gang sa det, på 80-tallet.
At han alltid la tre lag, med dopapir, på toalett-setet, hvis han brukte et offentlig toalett.
Så at jeg skulle kjøpe et brød, som en ‘ekkel’ kunde, hadde skåret opp, (og tatt på).
Nei, det er nok ikke noe særlig aktuelt, for å si det sånn.
Og på Kiwi, på St. Hanshaugen, (i Waldemar Thranes gate).
Så var de også utsolgt, for billig kneip, forresten.
(For da dro jeg heller dit for å handle.
Men de var også utsolgt, da.).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Nå blir nok David Hjort sur. For han pleide å kalle seg ‘kong_anus’, på irc osv., rundt årtusenskiftet, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5)
http://www.dagbladet.no/2015/10/24/kultur/kristopher_schau/musikk/the_dogs/fans/41463022/
PS.
‘Admiral Anus’, blir forresten intervjuet, utafor den Kiwi-butikken, som ligger der, hvor Siri Rognli Olsen pleide å bo, (og hvor jeg var, på noen ‘ville nachspiel’, rundt årtusenskiftet, som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 5):
(Samme link som ovenfor).
PS 2.
Jeg pleier forresten å handle en del, i den Kiwi-butikken der, faktisk.
For den er veldig stor og oversiktlig, (vanligvis).
Unntatt den siste uka, når de har drevet, å bygget om der.
Da har butikken sett ut som en krigssone, (vil jeg si).
(I Rimi, så ville de nok ha stengt butikken, mens de drev, med en så stor ombygging.
Eller bygget om, på en søndag, for eksempel.
Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Admiral Anus er forresten også fan, av Thomas Seltzer, (som prata dritt om meg, i TV-programmet ‘Tweet4Tweet), sitt band Turboneger, (kan det se ut som).
(Noe sånt).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
