Stikkord: Rimi

PS.

I 2003, så studerte jeg heltid, på Ingeniørhøgskolen.

Likevel tjente jeg mer enn 150.000, fra de to låseansvarlig-jobbene jeg hadde, på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.

Det var fordi at Rimi Langhus, de lurte på om jeg kunne styre butikken, mens butikksjefen der hadde ferie.

Så jeg jobba mer enn jeg egentlig hadde planer om, sommeren 2003.

Og derfor fikk jeg egentlig mer lønn enn jeg trengte og.

Så da kjøpte jeg meg ting som laptop og ipod mp3-spiller osv., for ca. 10.000 til sammen kanskje.

For jeg jobba ganske mye, og hadde ganske lang vei til jobben, det var vel over en halvtime, til begge butikkene vel, og jeg måtte bytte buss og.

Så jeg tenkte jeg kunne unne meg en ipod f.eks. da, siden jeg også hadde hatt mp3-samling, i mange år.

Så sånn var det.

Så jeg var faktisk sliten, må jeg si, når skoleåret 2003 begynte.

Og ei jente på gruppa vår, hu dro tilbake til Vestlandet.

Og jeg fikk problem med laptopen, som slutta å virke.

Selv om jeg fikk installert Linux på den og jeg fikk satt opp trådløst nettverk osv.

Som kanskje var litt mer komplisert i 2003 enn i 2010.

Men men.

Så jeg fikk nok jobbing, selv om jeg egentlig var heltidsstudent, det er helt sikkert.

Så høstsemesteret, 2003, så fikk jeg ikke tatt noen eksamener.

Men da hadde jeg jobba for mye, tidligere i 2003.

For da jobba jeg tre dager i uka.

Og det var pga. problemer med han nye sjefen på Rimi Bjørndal.

Så jeg tok på meg en låseansvarlig-jobb til, på Rimi Langhus.

Så jeg jobba på Rimi Bjørndal, på torsdager og lørdager.

Og på Rimi Langhus på fredager.

Og begge steder måtte jeg jobbe som en galeislave, omtrent, så jeg ble egentlig litt utslitt av de her ekstrajobbene og.

Og det var jo egentlig meninga at jeg skulle ta det rolig, de årene jeg studerte, siden jeg møtte veggen, et par år før.

Men, jeg måtte jo ha en jobb, i Rimi, for å betale for min Rimi-leilighet.

(Jeg var litt mer sånn da, at jeg ikke ville miste leiligheten eller jobben, for jeg ville blitt flau, ovenfor familie og slekt osv., som nok ikke forstod hvordan det var å jobbe i Rimi, men bare ville hørt noe sånn halvkvedede viser, og kanskje oppført seg nedlatende pga. det.

Jeg hadde liksom mye forventningspress, fra faren min f.eks., som jeg kanskje led litt under.

Selv om jeg ikke hadde så mye med faren min å gjøre.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men jeg hadde jo mange fag fra før, fra NHI, fra informasjonsbehandlingsstudiet jeg gikk på der, (som var mye likt, av IT-studiene, som jeg gikk på, på HiO IU).

Og jeg møtte jo veggen litt, og ville slutte i Rimi, i 2002, pga. problemer med direktører osv., i Rimi.

Og problemer på Rimi Kalbakken.

Så sånn var det).

Her er mer om dette:

PS 2.

Og i 2004, så tjente jeg over 100.000.

Og det var på tross av at jeg fikk ødelagt trynet, i desember 2003.

Og på tross av at jeg slutta i låseansvarlig-jobben, på Rimi Bjørndal, også i desember 2003.

Men da, så jobba jeg en dag i uka, på Rimi Langhus, nemlig fredager.

Så det halvåret, så fikk jeg tatt en ekstra eksamen, og kom meg innenfor grensen for hvor forsinket man kunne være, og fremdeles beholde studielånet.

(For jeg jobbet også mye, da jeg gikk på NHI, så jeg var litt forsinket allerede før jeg begynte på HiO IU, og hadde det forferdelige høstsemesteret, i 2003, hvor alt gikk helt skeis, og jeg ikke fikk tatt en eneste eksamen.

Men jeg kom meg på rett kjøl igjen da, våren 2004, på tross av ødelagt tryne, så jeg kunne dra for å studere i Sunderland.

Og det året i Sunderland, fikk jeg sosionom i Sandefjord/Larvik, til å forklare om, at jeg hadde problemer med.

(Mest pga. Lånekassa og HiO, men også pga. trynet som var ødelagt).

Så jeg burde fått godkjent at året i Sunderland ikke skulle telle.

Så jeg er egentlig kvalifisert for norsk studielån igjen nå.

Men nå setter Lånekassa seg på bakbeina, og de beina dems har visst gått i noe slags vranglås, sikkert på en lignende måte av huene til de som jobber der.

Virker det som for meg.

Noe sånt).

Grunnen til at jeg tjente mer enn 100.000 i 2004, selv om jeg tok en eksamen ekstra, våren 2004, og bare jobba fredager, da jeg hadde ødelagt tryne.

Det var fordi at jeg jobba veldig mye, sommeren 2004, i ukene før jeg dro til Sunderland.

Så da jeg kom meg til Sunderland, så hadde jeg kanskje 20.000 på kontoen, hvis man tar med et kredittkort osv., som jeg hadde.

Og HiO fortalte meg, våren 2004, at de skulle søke om studielån for meg, (for hu dama på internasjonalt kontor der, hu ville absolutt det).

Så jeg begynte jo å kjøpe klær osv., i Sunderland, og PC-greier osv.

For jeg regna med at studielånet var like rundt hjørnet.

Men det kom aldri.

Eller det kom ca. fire måneder forsinket, var det vel.

Og da hadde jeg brukt så mye tid på økonomien min, og regninger i Norge osv., på å kontakte kreditorer i Norge, og forklare om problemene med Lånekassa, for de.

(Noe som ga meg litt hetta, for sånt var jeg ikke vant med.

Og det som skjedde, var jo at studielånet drøyde og drøyde.

Så jeg måtte ringe alle kreditorene hver måned.

Men jeg trodde jo i september, at jeg kom til å få lånet i oktober.

Og jeg trodde jo i oktober at jeg kom til å få lånet i november.

Og jeg trodde jo i november, at jeg kom til å få lånet i desember.

Så jeg lovte jo alle kreditorene, at pengene kom i oktober, og så i november, osv.

Så dette knakk med litt sammen egentlig, for jeg måtte jo da gi masse brutte løfter.

Og da var det jo ikke noe artig, å måtte ringe disse igjen, måned etter måned.

Så til slutt så ble jeg litt knekt og flau over det, så jeg droppa de regningene, etterhvert, må jeg innrømme.

Det var kronglete å ringe dem fra England og, for det var ikke sånn i bofelleskapet jeg bodde i, i Sunderland, at jeg hadde egen fasttelefon og PC ved siden av liksom.

Det var mye mer kronglete.

Så sånn var det.

Mer da.

Men det var hu dama på HiO, internasjonalt kontor, (hun som pleide å dra til Latin-Amerika, var det vel), som sa hun skulle søke.

Det var hennes feil, vil jeg si, for hun søkte visst ikke.

Og det var også Lånekassa sin feil, for de brukte for lang tid.

Jeg har søkt de sent før, da jeg studerte på NHI, andre året vel, og da var de raske om høsten.

Det er i sommerferien, at de har mye å gjøre, mener jeg.

Ikke i oktober og november.

Så Lånekassa har også tulla med meg, mener jeg.

Så det at jeg er i økonomiske problemer, det er mye pga. Lånekassa og HiO, vil jeg si, som har rota og/eller tulla med meg.

Så sånn er det.

Bare noe jeg tenkte på.

Her er mer om dette: