Stikkord: Rimi
-
Det kan virke som at min tidligere assistent, på Rimi Kalbakken, Kjetil Prestegarden, har søkt seg til Rema, siden Reitan-gruppen ‘googler’ han
PS.
En ting jeg tenker på, når jeg ser dette søket.
Det er det, at når man skal sende e-post til Rema/Reitan-gruppen, så blir man bedt om å sende det til et litt rart firma vel, som heter ‘Gladengen Drift’.
Men man ser jo her, at Reitan-gruppen har egen kontorfunksjon, hvor de sitter og googler butikkfolk, osv.
Og jeg har ikke fått svar, på en klage jeg sendte, på Rema, til det firmaet da, som heter Gladengen Drift.
Så jeg synes at det kanskje er noe litt ‘Lidl-aktig’, over organisasjonen til Rema.
De har liksom ‘outsourcet’ kontorfunksjonen, virker det som.
Men samtidig har de også et ‘ordentlig’ kontor.
Men kundene får ikke lov å klage til det ordentlige kontoret.
Det blir litt som Lidl, synes jeg, i min bok.
Jeg har gitt mye tyn til ICA.
(Det ligger kanskje litt i ryggmargsrefleksen min, siden de er svenske.
(Selv om det meste jo er enkeltepisoder, som jeg har gitt tyn til Rimi om, på bloggen, som ikke har noe med hvilket land som eier firmaet, å gjøre).
Men er Reitan noe bedre?
Hva vet jeg).
Jeg synes det begynner å bli en del, som jeg har funnet ut, om Rema nå.
– Det var problemer, som jeg fikk, på Rema Furuset, i 1993, da Helene og Carmen, tidligere kassasjefer, fra Matland/OBS Triaden, jobba der.
Og jeg fikk en Pizza Grandiosa, som var ‘hjemmelaget’, vil jeg si, med noe kjøtt som lukta vondt på.
Dette var nok noe ‘mafian’-plott, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
For hu Helene reagerte på det, når hu satt i kassa, at jeg kjøpte Grandiosa hver dag.
Og så blir det tull med den ene Grandiosaen.
Da er det no gæernt, mener jeg.
Så sånn er det.
Mer da.
Jo, hu assistenten Hilde, fra Haugerud-området, som jobba på Rimi Nylænde, i 1994, før hu begynte som assisterende butikksjef, i Rema.
Hun tok med seg Rimi’s hemmelige varebok, da hun skifta fra Rimi til Rema, husker jeg.
Så sånn var det.
Med butikksjef på Rimi Nylænde, Elisabeth Falkenbergs velsignelse, husker jeg.
Men men.
Og nå også dette, med at Rema har to kontor, og at kundene må klage til et ‘liksom-kontor’ de har, (Gladengen Drift).
Jeg synes dette begynner å bli litt mye.
Nesten som Lidl kanskje?
Eller tar jeg feil?
Vi får se.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det er nok Bandidos som tuller
Hvorfor tror jeg det?
Jo, for jeg reagerte, da jeg begynte på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, i 1996.
Da kom jeg rett fra kneoperasjon, på Aker Sykehus.
Og satt i kassa, de første ukene, for kneet var ikke bra nok til å gå på enda.
Og da reagerte jeg, husker jeg, på at Bandidos pleide å dukke opp der, i samla tropp, en gjeng 30-40 åringer, (familiefedre vel), i fullt Bandidos-utstyr.
De bodde nok i nærheten av Bjørndal da.
Og da bare reagerte jeg, og så kanskje litt stygt på dem, og frøys litt kanskje, for Bandidos, det er ikke stuerent for meg da.
Det var ikke sånne kunder vi ville ha på Rimi Bjørndal, sånn som jeg så det, en hel gjeng som gikk med Bandidos-jakker.
Så jeg bare reagerte litt, og ‘frøys’ litt da.
Men jeg sa ikke noe.
Men de så at jeg reagerte, og prata om det seg imellom, husker jeg.
De mente at de måtte få lov å gå å handle på Rimi Bjørndal, med Bandidos-jakker.
Og da jeg begynte på Rimi Bjørndal igjen, som låseansvarlig ved siden av studier på Ingeniørhøgskolen, så jobba sønnen til en av de Bandidos-folka der.
Og han ba meg om å brenne en CD med 80-talls heavy på, noe jeg gjorde, for det hendte jeg brant musikk for kollegaene på jobben, for jeg prøvde å bli kjent med de da, og jeg var avhengig av at folk gjorde jobben sin, siden jeg var leder der.
Så sånn var det.
Men David Hjort, han fikk jo seg ei dame, Melina, som hadde vært ‘Bandidos-hore’, sa han.
Så det er mulig at Bandidos har prøvd å tatt noe hevn mot meg, siden de ikke likte at jeg reagerte på, at de gikk en hel bøling, med Bandidos-jakker og vester, som om de eide butikken, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i 1996, må det vel ha vært.
Så sånn er kanskje det.
Og politiet er ute og sykler, eller hva de er.
At David Hjort og Toro, Thor Arild Ødegård, begge fra Rimi Bjørndal, og kanskje Frederick derfra, har linker til Bandidos?
Det ville ikke forrundret meg.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og da jeg begynte på Rimi Bjørndal igjen, i 2002, så sa Christoffer aka. Chris der, en av de første dagene.
At ‘hvis det var noen jeg ønsket drept’, så måtte jeg prate med han ‘Bandidos-sønnen’.
Han slutta på Rimi Bjørndal, han Bandidos-sønnen, og begynte å jobbe på bensinstasjon, husker jeg.
Jeg har skrevet så vidt om han på bloggen tidligere.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Petter, het han ‘Bandidos-sønnen’, som Christoffer aka. Chris sa kunne få folk drept, en av de første dagene jeg jobbet på Rimi Bjørndal, etter at jeg begynte å jobber der på nytt, sommeren 2002, etter at jeg sluttet som butikksjef på Rimi Langhus, for å ta en grad på HiO IU, (som tidligere het Oslo Ingeniørhøgskole, blant annet).
Jeg så et bilde av han, i en nettavis engang.
Jeg skal se om jeg finner det.
Vi får se.
Han så en film jeg hadde med Judie Foster vel, som het ‘Panic Room’, sammen med assistent Frederick, også fra Rimi Bjørndal, i 2002 eller 2003, og han syntes at den filmen var bra, sa han til meg, (som hadde lasta ned filmen og lånt den til han Frederick vel).
Så sånn var det.
PS 3.
Jeg fant ikke det bildet av han Petter nå.
Men her kan man se det, at jeg skreiv om det samme, i 2008 også, for snart to år siden, her på denne bloggen:
https://johncons-blogg.net/2008/07/en-p-rimi-bjrndal-petter-var-i-familie.html
PS 4.
Jeg fant et maleri, malt av Grete Ingebrigtsen, som er, eller var, sammen med onkelen min, Martin Ribsskog.
De var også sånne MC-folk, og de hadde 2-3 motorsykler tilsammen, og to biler vel.
De var nesten som noen sånne 1% folk vil jeg si, (onkelen min Martin Ribsskog og hans tidligere samboer, Grethe Ingebrigtsen, som bodde på Løvås gård i Kvelde, i 2005, hvor jeg ble forsøkt drept).
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
-
Jeg sendte en klage til Dagbladet, om at jeg blir angrepet av noen anonyme internettkrigere på deres kommentarsystem
Google Mail – Angrep fra anonyme internettkrigere på Dagbladets kommentarsystem
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Angrep fra anonyme internettkrigere på Dagbladets kommentarsystem
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Apr 20, 2010 at 1:47 AM
To:
support@db.no
Hei,jeg har lagt merke til at dere ikke har noen varsleknapp, for når man blir angrepet av en anynom mob, på kommentarsystemet deres.Jeg blir stadighet angrepet av de samme anonyme 'internettkrigerne', uansett hva jeg kommenterer om, på deres kommentarsystem.Et eksempel er denne Bjartleif Gudrulfsen.Som har denne profilsiden:Han angrep meg, både under artiklen om e-poster etter kl. 23 og under artikkelen om Løvenskiold-rettsaken.Hvis man ser på min kommentar, om e-poster etter kl. 23., så var det mange som mente noe lignende av meg.Men denne 'Bjartleif Gudrulfsen', angriper kun meg.Og han angrep også meg personlig, forrige gang jeg kommenterte hos dere, om Løvenskiold.Og det er slitsomt, å til stadighet få navnet sitt svertet, av sånne anonyme 'hatere'.Jeg lurer på om dette kan være noe som henger igjen fra tiden jeg jobbet som butikksjef i Rimi, hvor noen av mine butikksjef-kollegaer og andre sjefer oppover i systemet, virka mer som gatebøller noen ganger, enn som forretningsfolk.Kanskje dere burde hatt det sånn, at folk må bruke sitt ekte navn?Hvis jeg sender om dette politiet, så sitter de bare på stumpen sin, og gjør ingen verdens ting.
Så kanskje dere kan gi meg navnet på denne terroristen, (må man vel kalle folk som driver med anonym personforfølgelse og terrorisering og sverting av navn), Bjartleif Gudrulfsen?Mvh.
Erik Ribsskog
-
Hvis jeg skriver noe på Dagbladets kommentarsystem, så blir jeg med en gang terrorisert av en gjeng anonyme bøller. Er dette pga. noe fra Rimi-tiden?
PS.
Altså, for det første, ‘Bjartleif Gudrulfsen’, er jo ikke et ekte navn.
Likevel er det slitsomt, å hele tiden bli angrepet, av tilsynelatende utallige sånne anonyme ‘internettkrigere’.
Her kan man se det, at den samme ‘Bjartleif Gudrulfsen’, angrep meg for noen dager siden, når jeg kommenterte en artikkel om Løvenskiold-skogene:
http://www.dagbladet.no/profil/?op=ViewProfile&userId=1000000464&menu=feed
PS 2.
Men, som jeg skrev om i den forrige bloggposten.
Det var jo fler enn meg, som mente det samme, om det å sende e-poster etter kl. 24.
Likevel angrep denne ‘Bjartleif Gudrulfsen’ bare meg, (som jeg kunne se ihvertfall).
Så denne Bjarleif-en, er nok en anynym internettkriger, som har som agenda, å terrorisere meg.
Antagelig for noe nettverk.
Og det er flere som Bjartleif Gudrulfsen, som angriper meg på samme måte, når jeg skriver på Dagbladets kommentarsystem.
Men jeg får begynne med Bjartleif-en da.
For man må vel begynne et sted.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Man kan se at Rimi, (som jeg har en arbeidssak mot), har vært dårlig ledet. Ti år etter at de minste Rimi-ene ble ICA Nær, skal de nå bli Rimi igjen
http://www.aftenposten.no/okonomi/innland/article3611830.ece
PS.
Det står også i artikkelen, at Rimi skal begynne å satse mer på egne merkevarer.
Og det har de snakka om i Rimi, i alle år.
Jeg husker at Magne Winnem, en klassekamerat fra siste året på Gjerdes VGS., i Drammen, snakket om at Rimi skulle begyne å satse på egne merkevarer, allerede i 1993, det første året jeg jobba i Rimi.
Altså for 17 år siden.
Så ting har stått mye på stedet hvil, i Rimi, vil jeg si, de siste 17 årene.
Men men.
Så det er kanskje ikke rart at jeg har slitt, de årene jeg jobbet der.
Det krydde nok av inkompetente folk, kan det virke som at ICA/Rimi innrømmer nå, ved at de nå gjør det stikk motsatte igjen, de forrandrer de minste butikkene tilbake igjen, fra ICA Nær til Rimi.
(Rimi Nylænde, på Lambertseter, hvor jeg bl.a. jobbet som butikksjef, fra 1998 til år 2000, den butikken ble jo til ICA Nær, noen måneder etter at jeg sluttet der, for å begynne som butikksjef på den langt større butikken, Rimi Kalbakken, (som hadde vært ICA Supermarked, og hadde egen ferskvaredisk, mm.)).
Så det virker som at ICA/Rimi nå har våknet til fornuft, og nå innrømmer at de har vært dårlig ledet.
Men det hjelper jo ikke meg så mye det.
Jeg ble jo mobbet ut av Rimi, for åtte-ni år siden nå, da jeg jobbet som butikksjef på Rimi Kalbakken.
Meg svarer de ikke når jeg kontakter de.
Og de nekter å sende meg kursbevis og attester og bevis på at jeg vant en prestisjefull driftskonkurranse, (Rimi Gullårer), og fikk et personlig brev og en penn fra Rimi-Hagen, da jeg var butikksjef på Rimi Langhus, i 2001.
(For mine kopier av disse dokumentene ligger nå på gården til onkelen min i Larvik, Martin Ribsskog, som prøvde å få meg drept, (eller ihverfall var involvert i dette drapsforsøket på meg), i 2005, og som jeg ikke vil ha noe mer med å gjøre).
Så det hjelper jo ikke meg noe, i den situasjonen jeg befinner meg, hvis Rimi nå plutselig har begynt å tenke fornuftig.
Meg som de har tulla så mye med, hjelpes jo ikke av denne helomvendingen.
Men jeg har jo en arbeidsak mot de, hos LO, så kanskje de får ‘ræva i gir’, for de har vel ikke svart ordentlig enda, (enda den arbeidssaken, med flere, har vært hos han Bjørn Kolby, leder juridisk avdeling i LO vel, i flere måneder nå).
Så vi får se om jeg kanskje snart hører noe fra de.
Vi får se.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her er en link til en bloggpost, hvor jeg har skrevet mer om dagligvarebransjen, og om at ICA/Rimi, (i denne bransjen), de siste årene nok har vært mer som ‘klassens klovn’, enn som ‘klassens dux’, (dvs. noe sånt som klassens ener), (hvis man kan bruke disse utrykkene om konsern i dagligvarebransjen):
https://johncons-blogg.net/2010/04/rema-driver-fornuftig-synes-jeg.html
-
Noen skrev denne kommentaren om Arne Risvåg, fra Rimi Karlsrud, bl.a.
Google Mail – [johncons] New comment on Prøvde også å ringe Arne Risvåg, butikksjef Rimi K….
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
[johncons] New comment on Prøvde også å ringe Arne Risvåg, butikksjef Rimi K….
Internett
<noreply-comment@blogger.com>
Wed, Apr 14, 2010 at 6:56 PM
To:
eribsskog@gmail.com
Internett has left a new comment on your post "Prøvde også å ringe Arne Risvåg, butikksjef Rimi K…":Arne Risvåg sluttet i Rimisystemet for flere år siden.
Rimi Karlsrud er nå Kiwi. Rimi Nylænde er nå Bunnpris, Rimi Munkelia er nå Kiwi.
Dette til info.
Publish this comment.
Reject this comment.
Moderate comments for this blog.
Posted by Internett to johncons at 14 April 2010 18:56
PS.
Men kanskje Arne Risvåg tok med seg det kursbeviset hjem til seg.
Hvem vet.
En gang ville han at jeg skulle besøke han, da han bodde på Kolbotn, og hjelpe han med noe data eller internett-greier.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, hvis ikke så vet han vel hva som skjedde med det kursbeviset.
Synes forresten også det er rart, at Rimi har solgt alle de tre butikkene de hadde på Lambertseter.
Ihvertfall Rimi Karlsrud var jo en stor butikk, (selv om den kanskje begynte å slite litt, da Rema åpna der?).
Munkelia hadde jo også grei omsetning.
Dette burde vel ha vært ganske A4-butikker, ihverfall Karlsrud og Munkelia, så at de skulle selge dem til Kiwi var kanskje litt rart.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Nå kom jeg på hun assistenten igjen, på Rimi Karlsrud, Liv.
Som var assistent for han fra Gjerdes VGS., Magne Winnem.
Og hun Liv ble senere butikksjef, i Rimi Grenseveien, blant annet.
Eller ihvertfall.
Og da jeg nettopp var ferdig med Geværkompaniet Terningmoen/Oppland Regiment, i 1993.
Så jobba jeg ikke heltid i Rimi, de første månedene.
(For jeg hadde egentlig tenkt å jobbe som selvstendig næringsdrivende, med system/program-utvikling, og bruke datautdannelsen min, fra NHI).
Men, jeg ble litt stressa den tida etter militæret.
For jeg måtte jobbe i tre Rimi-butikker på Lambertseter, for å få nok timer.
Det var Rimi Munkelia, Rimi Nylænde og også Rimi Karlsrud, hvor Winnem begynte som butikksjef.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, så spurte hun Liv da, om noe spørsmål innen politikk.
Og jeg leste jo aviser, minst en hver dag.
(Og hadde faktisk vært spesialrådgiver, for Unge Høyre, for deres partiprogram, før kommunevalget 1991).
Så jeg hadde lest det, at man burde ikke prate om politikk og religion osv., på jobb, (i flere aviser hadde jeg lest dette).
Så jeg sa ikke noe.
(På samme måte som at man helst ikke bør blande ‘business and pleasure’).
De to tingene her har jeg prøvd, (med hell i en viss grad vel ihvertfall, å huske på, den tida jeg jobba i arbeidslivet:
– Ikke diskuter politikk og religion på jobb.
– Ikke bland ‘business and pleasure’, (altså prøv å ikke bli sammen med en dame fra samme arbeidsplass, for det kommer kanskje til å gjøre ting kompliserte, og muligens også gå ut over jobben).
Men sånn sett, så syntes jeg ikke hun Liv var noen flink leder.
For hun stilte meg et direkte, politisk spørsmål, om noe greier, som jeg ikke husker.
Og forlangte å få et svar da, som min overordnede da.
Men jeg sa ikke noe, for jeg huska at jeg hadde lest det mange ganger da, at man ikke burde diskutere religion og politikk på jobb.
Så jeg prøvde å være litt rund da.
Mens hun Liv kanskje var mer i krig.
Hva vet jeg.
Hun hadde nok ihvertfall ikke lest så mange aviser som meg, tror jeg.
Ihvertfall ikke de samme avisene.
Det virka ihvertfall ikke sånn.
Og hu likte heller ikke utlendinger.
Det var en sånn norsk-skole for innvandrere der.
Så kom det ei utenlandsk dame i kassa, (i 20-årene vel, som sikkert nettopp hadde innvandret til Norge), og ba meg om å forklare veien.
Så kom det bare fra Liv, (over callinga), ‘å deeen skolen der ja’.
Så hun Liv hun var kanskje fascist, vil jeg si.
Hvem vet.
Siden hun var krigersk og rasist, hvis jeg skjønte det riktig.
Hvem vet.
Vi får se.
Bare noe jeg kom på.
(Hu Liv var ei med lyst hår, et par år yngre enn meg kanksje.
Noe sånt).
PS 3.
Og han Magne Winnem, han var sånn at han pleide å dra med kolleger og kamerater osv., på sosiale ting.
Så han dro med meg fra Rimi Nylænde, (som tok med Glenn Hesler, som bodde på Ungbo, og broren min Axel Thomassen).
På fotball, på Lambertseter, enkelte søndager.
Og da var assistent Geir med, (som siden fikk sparken, for han hadde tulla med safen, i en sommerferie vel, ifølge Magne, og han Geir begynte å jobbe i en annen kjede, såvidt jeg husker).
Mer da.
Jo og hu Liv da.
Men da var hun Liv så sur, av en eller annen grunn.
Så det var et eller annet som var galt.
Som jeg ikke skjønte.
Men men.
PS 4.
Og på det første seminaret jeg var på i Rimi.
På Storefjell i 1998 vel.
Så gikk jeg bort til hun Liv, og sa hei, (for jeg så henne i den ene baren der).
Også nevnte jeg navnet til han kameraten min, fra skolen i Drammen, (Gjerdes VGS.), Magne Winnem.
Og da, så klikka hu Liv helt, og fikk sjokk nærmest, virka det som.
Hu likte ikke Magne Winnem, i det hele tatt.
Og ble helt atal vel, eller hva det heter.
Så jeg måtte bare gå derfra.
Så det var tydelig at det nok var noe som hadde foregått, på Rimi Karlsrud, mellom Magne Winnem og hu Liv da.
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg kom på.
-
Prøvde også å ringe Arne Risvåg, butikksjef Rimi Karlsrud, i år 2000
Nå prøvde jeg også å ringe Arne Risvåg, som var butikksjef, Rimi Karlsrud, i år 2000.
Det var også angående et kursbevis.
For jeg hadde vært på et sånt butikksjefkurs, på Rimis hovedkontor, i 1999, eller noe.
Og da havnet det kursbeviset hos Rimi Karlsrud, av en eller annen grunn.
Enda jeg jobbet på Rimi Nylænde.
Kanskje fordi begge butikkene lå på Lambertseter, (Karlsrud ligger vel også på Lambertseter?).
Og da sa jeg til han Risvåg, at det var ikke så nøye.
For jeg hadde ikke tenkt å få meg noe særlig karriære i Rimi, på det tidspunktet, uansett.
Jeg hadde det fortsatt i bakhodet, at jeg ville få meg en data-karriære.
Men, jeg ville gjerne ha det på CV-en, at jeg hadde jobba som butikksjef, siden det så bedre ut, (og det var også lærerikt), enn å ha jobbet i Rimi i mange år, og bare blitt assisterende butikksjef.
Så sånn var det.
Så jeg sa at det var ikke så farlig, med det kursbeviset.
(For dette var ikke de ‘bra’ kursene, som Rimi hadde for butikksjefer, i år 2002, og som jeg ble imponert av.
Det var kurs i arbeidsrett og praktisk ledelse for butikksjefer vel.
Noe sånt het vel de kursene.
Altså videregående kurs for butikksjefer.
Holdt av han Jon Bekkevoll).
Men de kursene, i 1999, var det vel, (eller om det var i år 2000).
De var ikke så imponerende, syntes jeg.
Så jeg tok ikke det så nøye, om jeg fikk det kursbeviset, for jeg regna med at jeg skulle få mye annen dokumentasjon, (som attester osv.), fra Rimi, (og regna med at jeg kom til å havne innen data/økonomi-jobber seinere uansett.
Jeg hadde ikke som mål å bli distriktsjef i Rimi, f.eks.
For jeg syntes det var for stress på hovedkontoret, og det var liksom for lite ‘laid back’, syntes jeg.
Det var liksom veldig ‘strengt’, strengere enn jeg forestilte meg at det var ellers i næringslivet.
(Og de kursene i 2002, de fikk jeg heller ikke noe kursbevis for.
Kanskje de også ble sendt til Rimi Karlsrud?).
Men nå, så synes jeg det hadde vært greit, hvis han Arne Risvåg kunne ha sendt meg det kursbeviset, fra 1999, eller noe.
For nå har jeg _ingen_ papirer fra Rimi, (for de papirene ligger hos onkelen min i Kvelde, hvor jeg ble forsøkt drept, og familien min vil ikke sende meg tingene mine, og Rimi sier at de ikke finner noen papirer, i arkivet sitt, av kursbevis osv., for meg), så nå hadde det eventuelt kommet bra med.
Så kunne folk som leste bloggen sett det selv, at det ikke er noe jeg har funnet på, at jeg har jobbet i fire år som butikksjef i Rimi, (i tre forskjellige butikker, i Oslo og Langhus).
Så vi får se om det er mulig å få tak i han Arne Risvåg.
Jeg sendte en SMS og, men jeg har ikke fått noe svar.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Jeg kontaktet Global Knowledge, om et datakurs for næringslivet, som jeg tok hos dem, i 1998
Google Mail – Kursbevis
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Kursbevis
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Wed, Apr 14, 2010 at 5:45 PM
To:
info@globalknowledge.no
Hei,jeg var på kurs hos dere, i NT Server Core-Tech, på Skullerud, på begynnelsen av 1998, var det vel.(Jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal, og var ganske fastlåst, i en slags 'slave'-jobb der, så jeg var nok liten på kurset, dessverre.Men min mor, som da bodde i Drøbak, lånte meg 10.000 til dette kurset, for å få litt fortgang på karriæren min osv.Det var jo oppgang i databransjen, på slutten av 90-tallet.Så jeg ble butikksjef i Rimi, etter dette kurset, (som jeg måtte ta av ferien min, for å være med på).For jeg sa til butikksjefen Kristian Kvehaugen og distriktsjefen Anne Katrine Skodvin, etter kurset, at jeg ville søke datajobber, og om det var noe mulighet til å bli butikksjef, og da fikk jeg bli butikksjef.Så dette kurset var ikke bortkastet, (selv om jeg ikke begynte å jobbe med data), for det hjalp meg litt å få en bedre forhandlingsposisjon, når det gjaldt karriære i Rimi).Jeg overhørte i 2003, at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, og har flyktet til England.Jeg var noen måneder tilbake i Norge, i 2005, og jobba for onkelen min, på en gård i Larvik, men der ble jeg forsøkt drept, og jeg måtte flykte til England igjen, og alle vitnemål og kursbevis osv., ligger igjen på den gården, (Løvås Gård), men familien min i Norge, (Ribsskog), vil ikke sende meg tingene mine.Så jeg lurer på om dere kan være så snille å sende meg et kopi av kursbevis.For jeg regner ikke med å se de tingene mine igjen, og politiet gjør ingenting, av en eller annen grunn.Min adresse i England er:Erik RibsskogFlat 35 Leather LaneLiverpoolGB-L2 2AEStorbritanniaPå forhånd takk for hjelp!Mvh.Erik RibsskogPS.Dere het Global Knowledge _Network_, i 1998, (hvis jeg ikke tar helt feil), men jeg regner med at det er det samme firmaet(?)
-
Ingar, det er han ambulerende til Anne Neteland, i Rimi, og som vel hadde noe på gang, på dansketur, (arr. av Kjetil), med hun Luly fra Rimi Kalbakken
PS.
Hun het vel egentlig Lul, hun somaliske jenta, (tror jeg hun var), fra Rimi Kalbakken.
Men hu sa hu likte å bli kalt Luly.
Så da en annen Rimi ringte, og spurte om noen kunne jobbe, og jeg ga telefonnummeret til hun Luly, så reagerte han på det navnet, husker jeg, og syntes det hørtes useriøst ut da kanskje.
Men men.
Jeg ansatte hun Luly, fordi Rimi Kalbakken var så rotete.
Og det her var like før jul, år 2000.
Fordi jeg syntes at medarbeiderne der, ikke skjønte at butikken burde være finere enn vanlig, siden det var jul.
Men hun Luly rydda alle hyllene, på Rimi Kalbakken, og la pappen i papp-pressa, sånn at butikken så fin ut til jul, (enda det var første dagen hennes).
Så hun Luly redda nesten Rimi Kalbakken, vil jeg si.
Og hun var alltid hyggelig og jobba også bra, i kassa og på gulvet, vil jeg si.
Så jeg tror at Rimi Kalbakken hadde mista mange kunder, hvis ikke hun hadde begynt der.
En gang, så ville hun sitte på til en fest.
Jeg sa det var greit, (for jeg husker at Magne Winnem, på Rimi Karlsrud, pleide å kjøre folk hjem etter jobb osv).
Og da satt hu Luly seg i baksetet, selv om hu var over 18 år, (må hun vel ha vært).
Så hun var litt sånn barnslig, og sang mens hun jobba og sånn.
Men vi fikk ihverfall rydda butikken til jul da, (jula år 2000), så det var veldig bra.
Det hadde vel ikke vært så artig for kundene hos Rimi Kalbakken, hvis alle hyllene hadde være fulle av papp, når de skulle gjøre julehandelen.
Så det var litt flaks at hun dukka opp der, midt i julestria, må man vel si, og ville jobbe.
Ikke dårlig.
Mvh.
Erik Ribsskog
