Stikkord: Rimi
-
Telefonsalg er ikke et verdispørsmål
Nå tenkte jeg på det, da jeg var og trente, at hun Annikken Holmsen, har hemmelig nummer, siden hun ikke liker telefonsalg.
Og jeg likte heller ikke telefonsalg, da jeg bodde i Norge, så jeg reserverte meg mot telefonsalg.
For jeg hadde en slitsom jobb, og når jeg hadde fri, da likte jeg å slappe av, for å komme meg til hektene igjen, før en ny, slitsom jobbuke.
Så sånn var det.
Men da jeg fortalte det til Magne Winnem, (en tidligere kamerat), så angrep han meg.
Og sa at da var jeg ikke god.
For jeg hadde jobbet med telefonsalg, som ekstrajobb, for å tjene penger til lappen.
Så da dømte Winnem meg, siden jeg ikke likte å få telefoner fra telefonselger.
Så var jeg dobbeltmoralsk, mente han.
Men, dette tenkte jeg på, da jeg var og trente istad.
At dette med telefonsalg, det er jo ikke et moralsk spørsmål bare.
Nei, for for eksempel, da jeg jobba på OBS Triaden, så hendte det at jeg jobba i ferskvareavdelinga.
Og da kunne jo jeg selge fisk derfra, selv om jeg ikke likte fisk selv.
Og jeg kunne jo stable opp hundematen, når jeg jobba på Rimi, selv om jeg ikke hadde hund selv.
Var jeg liksom dobbeltmoralsk da?
Dette gir ingen mening, mener jeg, det Magne Winnem sa.
Han er nok en moralist, som skal dømmme andre.
Men en dum sådan, som tror han er overdommer, eller Gud.
Så sånn er nok det.
For er det noe galt i å jobbe med telefonsalg, som ekstra jobb, (på vegne av idrettsforeninger), for å få råd til lappen?
Nei, jeg tror ikke det er noe galt.
Det er jo en ganske vanlig jobb vel.
Og er det noe galt å reservere seg mot telefonsalg?
Nei, det er vel ganske vanlig det og.
Og er det noe motsetning, mellom dette?
Nei, det tror jeg ikke.
Dette går vel mer på livssituasjon, tror jeg.
Kanskje hvis jeg hadde hatt et kjedelig liv, og jobbet med noe som ikke var slitsomt i det hele tatt, og hatt masse penger, mer enn jeg klarte å bruke.
Da hadde jeg kanskje syntes at det hadde vært artig, å fått telefoner fra telefonselgere.
Hvis jeg for eksempel ikke klarte å finne ut hvor man kunne kjøpe ting.
Husmødre synes kanskje det er artig at noen ringer, så får de slått av en prat.
Så dette med telefonsalg er ikke nødvendigvis et moralsk spørsmål, mener jeg.
(Selv om Magne Winnem nok mener det).
Så han ble negativ til meg fordi jeg hadde hatt en ekstrajobb, som telefonselger, men ikke likte telefonsalg selv.
Så sånne moralister, kan være litt forstokka, frykter jeg.
Mora hans var også veldig religiøs, som hele slekta hans omtrent.
Så religionen gjør noe med en, tror jeg, sånn at man blir litt sånn moralistisk og dømmende, mot sine bekjente og venner.
Så det syntes jeg er litt ekkelt.
Men men.
Og politiet er også sånn tror jeg.
Eller hvem han egentlig var, han jeg prata med på irc igår, som reagerte på at jeg kjøpte øl.
Men jeg tror at å drikke seg litt pussa, en gang i måneden kanskje, det kan være bra, tror jeg.
Legene sier jo også det, at alkohol i moderate mengder, det kan være sunt for en.
Og jeg tror at hjernen liksom blir fornøyd av å drikke litt en gang i blant.
At man liksom slapper av litt etterpå.
Sånn at man blir litt laid-back kanskje.
Noe sånt?
Magne Winnem sa at han ikke drakk, for han fikk så vondt i hue, dagen etterpå.
Var sannheten at han ikke drakk fordi at alkohol var synd i hans øyne?
Var han blitt hyper-kristen, plutselig, sånn som resten av slekta hans?
Hva vet jeg.
Men man kan lure ihvertfall, vil jeg si.
Moralen får bli at Magne Winnem og politiet og andre, får slutte å bli så dømmende, mot sine samtidige.
Og heller la dommerne i rettsalen, gjøre dømmingen.
Og eventuelt Gud på dommedag, hvis han finnes.
Selv om jeg ikke tror på det.
Vi får se hva som skjer.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Her kan man se hvorfor jeg begynte å jobbe i Rimi. Da jeg var ferdig med militæret, i 1993, så var det nedgangstider og få bra datajobber
PS.
Og på slutten av militæret, så skulle plutselig Lånekassa ha en innbetaling av meg, på flere tusen.
2-3 måneder før militæret var ferdig.
Så jeg måtte dra til Bergeråsen, en lørdag jeg hadde helgeperm, og låne 3-4.000 av faren min og Haldis, for å kunne betale avdrag på studielån.
Så det var helt borti natta.
Jeg fikk ikke fritak for studielån-regning, selv om jeg var i militæret.
Så det var kanskje noe tull fra Lånekassa.
Helt idiotisk virka det ihvertfall.
Så jeg ønsket ikke å påta meg mer studiegjeld, etter militæret, i 1993, for de var sånn at de krevde inn gjelden, selv om man var i militæret, f.eks.
Så det ga avsmak å ta opp mer studielån.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg kunne sikkert ha ordna det med studielånet, på en annen måte.
Men det var så tøft det jeg var igjennom i militæret.
For det var en tøff førstegangstjeneste.
Så jeg glemte litt hvordan det vanlige livet mitt egentlig var.
Jeg tenkte at det sivile livet var bra.
Men jeg huska ikke alltid helt hvordan livet mitt var før militæret.
For den førstegangstjenesten jeg var i, den krevde mye av en, og man ble nesten som en ny person da, vil jeg si.
Jeg holdt jo på å fryse ihjel, på en øvelse, på Terningmoen, høsten 1992.
Så etter det, så glemte jeg litt det gamle livet mitt, tror jeg.
Så militærtjenesten gjorde meg sårbar.
Og jeg gjorde feil i forhold til familien min, (som å låne de pengene til studielånet.
For jeg ville jo også vise fram at jeg var i infanteriet og hadde fått mange merker og sånn, og hadde et sånt birkebeinermerke på skulderen også.
Det var litt gjevt å gå rundt på Bergeråsen, med birkerbeinermerket og masse merker.
For jeg gikk for å være den tynneste gutten i klassen, kanskje.
Så det var bra av meg å klare å komme gjennom Geværkompaniet på Terningmoen, vil jeg si.
Men men.
Den tjenesten gjorde meg litt sårbar da, vil jeg si, mens jeg var i militæret og i tiden etterpå.
For å bli tulla med av familie og Lånekassa osv.
Og også fra NHI, som ga meg dårlig karakter, siden jeg ikke kunne komme på et klage-møte, siden jeg var i militæret.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
-
Det her er min tidligere butikksjef, på Rimi Bjørndal, Kristian Kvehaugen, som brukte meg som noe slags slave vel. Er appelsinene rullert?
PS.
Sønnen til Kristian, Thomas, jobba også etterhvert på Rimi Bjørndal, i kassa, når han var ferdig med FN-tjeneste.
Thomas fortalte at en gang Kristian hadde lagd hjemmebrent, så hadde han brukt noe ketchup, som hadde gått ut på dato, istedet for gjær.
Så hjemmebrenten hadde smakt ketchup.
Jeg og Irene, (som var assistentene til Kristian), ble bedt hjem til Kristian en gang, for å drikke, etter at vi var på biffrestaurant, på Karlsrud først.
Kristian viste oss et bilde fra Hallingdal, tror jeg det var, hvor han var fra da, en gård der.
Hvis jeg ikke tar helt feil.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det her tror jeg nesten må være Irene Ottesen, som var assistent på Rimi Bjørndal, sammen med meg, i 1996 og 1997:
PS 3.
Irene er kapittel for seg, men vi får ta en ting av gangen.
Hun var også butikksjef, på Rimi Bjørndal, i 2002 og 2003, da jeg jobba som låseansvarlig der, ved siden av studier på Ingeniørhøyskolen.
Men hun slutta som butikksjef, i 2003, var det vel, og en ved navn Johan, ble ny butikksjef.
Irene er vanskelig å samarbeide med, synes jeg.
Samtidig er hun kravstor.
Og når hu var på ferie, i 1996 og 1997, så måtte jeg dra til Oppsal, eller hvor hun bodde, for å mate katta hennes, (uten at jeg hadde tilbudt meg å gjøre det, men Irene tvang meg nærmest).
Hun tvang meg også nesten til å låne henne bilen min, i 1997, da hu skulle flytte, og adoptivfaren, (eller støttekontakten hennes), kjørte bilen, (og klagde på styringa, eller noe).
Så sånn var det.
Hu tagg seg også til å ligge over hos meg, etter Rimi Bjørndal-festen, som jeg hadde i Rimi-leiligheten min, i 1997.
(Da sov hu på Ungbo-sofaen, som fetteren min Ove seinere ødela, som jeg har skrevet om på bloggen).
Da lot jeg Irene ligge ifred, på den gamle Ungbo-sofaen, som jeg fant i boden, på Ungbo, før jeg flytta til St. Hanshaugen, for jeg mangla møbler, og den sofaen hadde vel stått i den boden en ti års tid, ihvertfall, så jeg tenkte at ingen trengte den.
For jeg synes Irene er litt vanskelig, og heller ikke noe sex-bombe, i min bok.
Hun er liksom litt sånn dundre nesten, vil jeg si.
Litt som hun Siri Rognli Olsen kanskje, (også fra Trøndelag), som jeg har anmeldt for voldtekt, på Abildsø, i 1990.
Så Irene er ikke helt i min smak, må jeg innrømme.
Men hun har lurt meg til å mate kattene hennes flere ganger, når vi har vært lederkolleger, på Rimi Bjørndal.
Jeg lurer også på om hu hadde noe på gang, med Arne Risvåg, tidligere butikksjef, Rimi Karlsrud.
Det så nesten sånn ut for meg, sommeren 2002, som at de var et par.
Noe sånt.
Bare noe jeg kom på.
Selv om som sagt, at Irene er nok et eget kapittel for seg.
Men jeg har skrevet mer om henne tidligere på bloggen også.
Så sånn er det.
Bare noe jeg kom på.
PS 4.
Irene og Arne Risvåg, de kjørte også meg til Ryen t-banestasjon, eller noe, en gang, som jeg hadde problem med bilen, når det var butikksjefmøte, på Rimis hovedkontor, på Sinsen.
Og da spurte de meg, om David Hjort brukte narkotika.
Da svarte jeg at jeg ikke visste, eller noe.
For det var liksom som spionering, syntes jeg.
Altså, det var vel ikke deres jobb, som butikksjef-kolleger i Rimi, å etterforske sånn, om en annen leder i Rimi?
Men men.
Mer da.
Jo, Irene var også den som fortalte meg, at Thomas Kvehaugen, hadde fått sparken som butikksjef, på Rimi Munkelia, for å tulle med safen.
Irene var også med, på butikksjeftur, med PØF’s distrikt, til Dagali, i Hallingdal/Numedal vel.
Og da vi skulle på rafting, så begynte plutselig Irene å sippe som en liten jente, og ville ikke være med, men bare vassa i land.
Og jeg prøvde vel å spørre henne hva den sippinga kom av, men det har jeg ikke fått noe klart svar på.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
PS 5.
Det her er også Irene:
Hun er vegetarianer.
Man kan se at hu har en sånn pasje-klipp aktig sveis.
(Eller ‘hore-frisyre’, som jeg tenker på det som.
Jeg lurer på om Irene er illuminati-hore?).
At man har panneluggen rett ned, og så klipt av.
Stesøstra mi Christell, hadde også noe lignende frisyre av det en gang, i tenårene, som hu kom opp og viste meg, i Leirfaret.
(For ei dame som jobba i vannsengbutikken, til faren min og Haldis, i Drammen, (og seinere i en møbelbutikk faren min var medeier i, på Billingstad, ved IKEA), hun hadde pasjeklipp, hu var i 20-åra vel, ei pen blondinne, og Christell skulle herme da).
Men man kan se at Christell bytta tilbake igjen til vanlig frisyre, (uten pasjeklipp, eller ‘apache-klipp’ som jeg trodde hu sa):
PS 6.
Her ser vi også, at en Hestenes, jobber på Rimi/ICA Mortensrud:
Det er nok antagelig sønnen, eller noe, til han Rune Hestenes, som var min driftsdirektør, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001.
For han Hestenes har jeg hørt, at bodde ved Mortensrud.
Og han har visst senere blitt distriktsjef, for min tremenning, Stine Mogan Olsen, i Europris, i Drammen, (av alle ting).
Og han Rune Hestenes, er involvert i den arbeidssaken jeg har mot Rimi, som jeg har kalt ‘Rimi-fella’, her på bloggen.
Så om han og Kristian Kvehaugen og Irene Ottesen og andre som har tilknytning til Mortensrud eller Rimi/ICA Mortensrud, driver å tuller med meg?
Det kan kanskje virke som at det er en link der.
Vi får se.
Bare noe jeg tenkte på.
Vi får se.
PS 7.
Og Anne Neteland, som var distriktsjefen min, i samme jobb, (som butikksjef, på Rimi Kalbakken), hun har også jobba som butikksjef på Rimi Mortensrud, et år eller to tidligere.
Så det er tydelig at det er noe med Mortensrud.
Er det min gamle butikksjef, (og ‘slavedriver’), Kristian Kvehaugen som tuller?
Hvem vet.
Vi får se.
PS 8.
Det her synes jeg ligner på hu Liv, fra Rimi Karlsrud, (som siden var butikksjef, Rimi Hasle, eller Løren, eller noe vel, i Grenseveien, men jeg skal ikke si det helt sikkert.
Jeg har ikke sett hu med så mye sminke før, ihvertfall):
-
Skomaker bli ved din lest
Jeg har jo vært aktiv i politikk.
(Jeg var spesialrådgiver, for Unge Høyre, for deres program før kommunevalget i 1991, jeg ble valgt ut til dette, av de som var ansvarlige for programmet, sammen med min kamerat fra skolen Magne Winnem, (selv om jeg sa mest), da jeg var med han, på møte hos Unge Høyre, (et kurs i konservativ politikk, i 1991, må det vel ha vært).
Og jeg har hørt det, at folk klager på, at så få folk, kommer inn i politikken, fra en vanlig jobb.
Og det tror jeg må være pga. undergrunn som opererer i samfunnet, og tuller med de som prøver å forrandre yrkesfelt.
Jeg ble jo tulla med da jeg ville slutte som butikksjef, og overhørte at jeg var forfulgt av ‘mafian’ og ble mobbet på Ingeniørhøyskolen, av noen plageånder/terrorister, som var en gjeng på bakerste rad, under forelesningene, (en gjeng som jeg overhørte at prata dritt om meg da, at de baksnakket og fortalte løgner om meg, til de andre studentene, bl.a. til en ung dame, som jeg overhørte at de sa til, at jeg alltid gikk med samme klær, enda jeg gikk med ny skjorte hver dag, men han ene av de er kanskje fargeblind, har jeg lurt litt på.).
Så er det noe undergrunn i samfunnet som har kontroll på, og utnytter, alle, og har et system som blir sårbart, hvis noen bytter yrkesfelt?
Og derfor angriper disse?
Sånn at alle politikere er ‘broilere’ for tiden.
Grunnet dette at noe undergrunn angriper alle som velger en litt variert karriære?
Er det fordi disse vil ha kontroll på damene tro, som sikkert er lette å skremme/manipulere til å gjøre hva man vil?
Ikke vet jeg.
Er det sionistene, som ikke vil at de nordiske skal reprodusere seg, med andre nordiske.
Fordi de har en agenda, om at alle i verden skal ha en litt gråaktig hud og mørkt hår.
(Som jeg husker at vår lærerinne i samfunnsfag, på Svelvik Ungdomsskole, fru Ness, var inne på).
Jeg vet ikke hvem det kan være.
Kanskje det er forskjellige undergrunnsnettverk som samarbeider om å utnytte de ‘vanlige’ folka?
De som ikke er i eliten kanskje.
Hva vet jeg.
Men jeg merka ikke noe til slike angrep da jeg var butikksjef.
Så det er tydelig at det er nettverk, vil jeg si, som følger med på en, og så angriper en, hvis de ikke liker hva en gjør.
Hemmelige nettverk, som ikke har støtte i lovene våre, og derfor er ulovlige selvfølgelig.
Vi har jo en kjent samfunnsorganisasjon, som vi lærer om på skolen osv., med politi og rettsvesen osv.
Men har vi hemmelige undergrunnsnettverk, som ønsker kontroll over borgerne, i tillegg til dette?
Ikke vet jeg, men jeg synes det virker sånn.
Og at disse nok har kontroll på politiet og slikt også.
Så sånn er nok det, dessverre.
Så sånn er nok det.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg skrev ovenfor, at jeg ikke merka noe til slike angrep, da jeg jobba som butikksjef.
Men det gjorde jeg jo, jeg ble jo angrepet da jeg jobba på Rimi Kalbakken, blant annet, som jeg har skrevet om på bloggen, (som jeg kaller ‘Rimi-fella’).
Så jeg får prøve å våkne opp litt her, det er litt tidlig for meg ennå, klokka er ikke ni på morgenen engang ennå her, så jeg er litt tidlig oppe i dag.
Så sånn er det.
-
Det kan virke som at min tidligere assistent, på Rimi Kalbakken, Kjetil Prestegarden, har søkt seg til Rema, siden Reitan-gruppen ‘googler’ han
PS.
En ting jeg tenker på, når jeg ser dette søket.
Det er det, at når man skal sende e-post til Rema/Reitan-gruppen, så blir man bedt om å sende det til et litt rart firma vel, som heter ‘Gladengen Drift’.
Men man ser jo her, at Reitan-gruppen har egen kontorfunksjon, hvor de sitter og googler butikkfolk, osv.
Og jeg har ikke fått svar, på en klage jeg sendte, på Rema, til det firmaet da, som heter Gladengen Drift.
Så jeg synes at det kanskje er noe litt ‘Lidl-aktig’, over organisasjonen til Rema.
De har liksom ‘outsourcet’ kontorfunksjonen, virker det som.
Men samtidig har de også et ‘ordentlig’ kontor.
Men kundene får ikke lov å klage til det ordentlige kontoret.
Det blir litt som Lidl, synes jeg, i min bok.
Jeg har gitt mye tyn til ICA.
(Det ligger kanskje litt i ryggmargsrefleksen min, siden de er svenske.
(Selv om det meste jo er enkeltepisoder, som jeg har gitt tyn til Rimi om, på bloggen, som ikke har noe med hvilket land som eier firmaet, å gjøre).
Men er Reitan noe bedre?
Hva vet jeg).
Jeg synes det begynner å bli en del, som jeg har funnet ut, om Rema nå.
– Det var problemer, som jeg fikk, på Rema Furuset, i 1993, da Helene og Carmen, tidligere kassasjefer, fra Matland/OBS Triaden, jobba der.
Og jeg fikk en Pizza Grandiosa, som var ‘hjemmelaget’, vil jeg si, med noe kjøtt som lukta vondt på.
Dette var nok noe ‘mafian’-plott, vil jeg si.
Så sånn var nok det.
For hu Helene reagerte på det, når hu satt i kassa, at jeg kjøpte Grandiosa hver dag.
Og så blir det tull med den ene Grandiosaen.
Da er det no gæernt, mener jeg.
Så sånn er det.
Mer da.
Jo, hu assistenten Hilde, fra Haugerud-området, som jobba på Rimi Nylænde, i 1994, før hu begynte som assisterende butikksjef, i Rema.
Hun tok med seg Rimi’s hemmelige varebok, da hun skifta fra Rimi til Rema, husker jeg.
Så sånn var det.
Med butikksjef på Rimi Nylænde, Elisabeth Falkenbergs velsignelse, husker jeg.
Men men.
Og nå også dette, med at Rema har to kontor, og at kundene må klage til et ‘liksom-kontor’ de har, (Gladengen Drift).
Jeg synes dette begynner å bli litt mye.
Nesten som Lidl kanskje?
Eller tar jeg feil?
Vi får se.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Det er nok Bandidos som tuller
Hvorfor tror jeg det?
Jo, for jeg reagerte, da jeg begynte på Rimi Bjørndal, som assisterende butikksjef, i 1996.
Da kom jeg rett fra kneoperasjon, på Aker Sykehus.
Og satt i kassa, de første ukene, for kneet var ikke bra nok til å gå på enda.
Og da reagerte jeg, husker jeg, på at Bandidos pleide å dukke opp der, i samla tropp, en gjeng 30-40 åringer, (familiefedre vel), i fullt Bandidos-utstyr.
De bodde nok i nærheten av Bjørndal da.
Og da bare reagerte jeg, og så kanskje litt stygt på dem, og frøys litt kanskje, for Bandidos, det er ikke stuerent for meg da.
Det var ikke sånne kunder vi ville ha på Rimi Bjørndal, sånn som jeg så det, en hel gjeng som gikk med Bandidos-jakker.
Så jeg bare reagerte litt, og ‘frøys’ litt da.
Men jeg sa ikke noe.
Men de så at jeg reagerte, og prata om det seg imellom, husker jeg.
De mente at de måtte få lov å gå å handle på Rimi Bjørndal, med Bandidos-jakker.
Og da jeg begynte på Rimi Bjørndal igjen, som låseansvarlig ved siden av studier på Ingeniørhøgskolen, så jobba sønnen til en av de Bandidos-folka der.
Og han ba meg om å brenne en CD med 80-talls heavy på, noe jeg gjorde, for det hendte jeg brant musikk for kollegaene på jobben, for jeg prøvde å bli kjent med de da, og jeg var avhengig av at folk gjorde jobben sin, siden jeg var leder der.
Så sånn var det.
Men David Hjort, han fikk jo seg ei dame, Melina, som hadde vært ‘Bandidos-hore’, sa han.
Så det er mulig at Bandidos har prøvd å tatt noe hevn mot meg, siden de ikke likte at jeg reagerte på, at de gikk en hel bøling, med Bandidos-jakker og vester, som om de eide butikken, da jeg jobba på Rimi Bjørndal, i 1996, må det vel ha vært.
Så sånn er kanskje det.
Og politiet er ute og sykler, eller hva de er.
At David Hjort og Toro, Thor Arild Ødegård, begge fra Rimi Bjørndal, og kanskje Frederick derfra, har linker til Bandidos?
Det ville ikke forrundret meg.
Hvem vet.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Og da jeg begynte på Rimi Bjørndal igjen, i 2002, så sa Christoffer aka. Chris der, en av de første dagene.
At ‘hvis det var noen jeg ønsket drept’, så måtte jeg prate med han ‘Bandidos-sønnen’.
Han slutta på Rimi Bjørndal, han Bandidos-sønnen, og begynte å jobbe på bensinstasjon, husker jeg.
Jeg har skrevet så vidt om han på bloggen tidligere.
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på.
PS 2.
Petter, het han ‘Bandidos-sønnen’, som Christoffer aka. Chris sa kunne få folk drept, en av de første dagene jeg jobbet på Rimi Bjørndal, etter at jeg begynte å jobber der på nytt, sommeren 2002, etter at jeg sluttet som butikksjef på Rimi Langhus, for å ta en grad på HiO IU, (som tidligere het Oslo Ingeniørhøgskole, blant annet).
Jeg så et bilde av han, i en nettavis engang.
Jeg skal se om jeg finner det.
Vi får se.
Han så en film jeg hadde med Judie Foster vel, som het ‘Panic Room’, sammen med assistent Frederick, også fra Rimi Bjørndal, i 2002 eller 2003, og han syntes at den filmen var bra, sa han til meg, (som hadde lasta ned filmen og lånt den til han Frederick vel).
Så sånn var det.
PS 3.
Jeg fant ikke det bildet av han Petter nå.
Men her kan man se det, at jeg skreiv om det samme, i 2008 også, for snart to år siden, her på denne bloggen:
https://johncons-blogg.net/2008/07/en-p-rimi-bjrndal-petter-var-i-familie.html
PS 4.
Jeg fant et maleri, malt av Grete Ingebrigtsen, som er, eller var, sammen med onkelen min, Martin Ribsskog.
De var også sånne MC-folk, og de hadde 2-3 motorsykler tilsammen, og to biler vel.
De var nesten som noen sånne 1% folk vil jeg si, (onkelen min Martin Ribsskog og hans tidligere samboer, Grethe Ingebrigtsen, som bodde på Løvås gård i Kvelde, i 2005, hvor jeg ble forsøkt drept).
Så sånn var det.
Her er mer om dette:
-
Jeg sendte en klage til Dagbladet, om at jeg blir angrepet av noen anonyme internettkrigere på deres kommentarsystem
Google Mail – Angrep fra anonyme internettkrigere på Dagbladets kommentarsystem
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Angrep fra anonyme internettkrigere på Dagbladets kommentarsystem
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Tue, Apr 20, 2010 at 1:47 AM
To:
support@db.no
Hei,jeg har lagt merke til at dere ikke har noen varsleknapp, for når man blir angrepet av en anynom mob, på kommentarsystemet deres.Jeg blir stadighet angrepet av de samme anonyme 'internettkrigerne', uansett hva jeg kommenterer om, på deres kommentarsystem.Et eksempel er denne Bjartleif Gudrulfsen.Som har denne profilsiden:Han angrep meg, både under artiklen om e-poster etter kl. 23 og under artikkelen om Løvenskiold-rettsaken.Hvis man ser på min kommentar, om e-poster etter kl. 23., så var det mange som mente noe lignende av meg.Men denne 'Bjartleif Gudrulfsen', angriper kun meg.Og han angrep også meg personlig, forrige gang jeg kommenterte hos dere, om Løvenskiold.Og det er slitsomt, å til stadighet få navnet sitt svertet, av sånne anonyme 'hatere'.Jeg lurer på om dette kan være noe som henger igjen fra tiden jeg jobbet som butikksjef i Rimi, hvor noen av mine butikksjef-kollegaer og andre sjefer oppover i systemet, virka mer som gatebøller noen ganger, enn som forretningsfolk.Kanskje dere burde hatt det sånn, at folk må bruke sitt ekte navn?Hvis jeg sender om dette politiet, så sitter de bare på stumpen sin, og gjør ingen verdens ting.
Så kanskje dere kan gi meg navnet på denne terroristen, (må man vel kalle folk som driver med anonym personforfølgelse og terrorisering og sverting av navn), Bjartleif Gudrulfsen?Mvh.
Erik Ribsskog
-
Hvis jeg skriver noe på Dagbladets kommentarsystem, så blir jeg med en gang terrorisert av en gjeng anonyme bøller. Er dette pga. noe fra Rimi-tiden?
PS.
Altså, for det første, ‘Bjartleif Gudrulfsen’, er jo ikke et ekte navn.
Likevel er det slitsomt, å hele tiden bli angrepet, av tilsynelatende utallige sånne anonyme ‘internettkrigere’.
Her kan man se det, at den samme ‘Bjartleif Gudrulfsen’, angrep meg for noen dager siden, når jeg kommenterte en artikkel om Løvenskiold-skogene:
http://www.dagbladet.no/profil/?op=ViewProfile&userId=1000000464&menu=feed
PS 2.
Men, som jeg skrev om i den forrige bloggposten.
Det var jo fler enn meg, som mente det samme, om det å sende e-poster etter kl. 24.
Likevel angrep denne ‘Bjartleif Gudrulfsen’ bare meg, (som jeg kunne se ihvertfall).
Så denne Bjarleif-en, er nok en anynym internettkriger, som har som agenda, å terrorisere meg.
Antagelig for noe nettverk.
Og det er flere som Bjartleif Gudrulfsen, som angriper meg på samme måte, når jeg skriver på Dagbladets kommentarsystem.
Men jeg får begynne med Bjartleif-en da.
For man må vel begynne et sted.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
