Jeg foreslår at du sender et skriftlig

krav om kopi av de papirer du etterlyser fra Rimi. Dersom du ikke mottar svar

fra dem kan du kontakte juridisk rådgiver om hvordan du skal gå frem.

Problemet er at de papirer du etterlyser

kan være borte siden det er en ny virksomhet som har overtatt rimi-konsernet

(ICA) og siden dette er en annen juridisk enhet kan det være vanskelig.

Jeg beklager at vi ikke kan hjelpe slik

situasjonen er pr. dato.

Dersom ICA sitter på dine kursbevis etc. i

dag så plikter de å utlever disse. Igjen oppfordrer jeg deg til å henvende deg

skriftlig for å få skriftlig svar. Skriv kortfattet hva du ønsker de skal sende

deg kopi av og spør om dette forefinnes i deres arkiver.

Bengt Eriksson

Seniorinspektør

Arbeidstilsynet Oslo

Tlf.: 90287931

E-post:bengt.eriksson@atil.no

---

Fra: Erik Ribsskog

[mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 24. september 2009 12:02

Til: Eriksson,

Bengt

Emne: Re: Problemer da jeg jobba

på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

Hei,

jeg ser hva du skriver, at dere ikke kan gjøre noe med dette i

ettertid.

Men Rimi nekter også å sende meg ting som kursbevis, og brev fra Stein Erik

Hagen, om at jeg vant Rimis driftskonkurranse, 'Rimi Gullårer', som butikksjef,

i 2001.

Så dette er problemer som går inn i 'våre dager', hadde jeg nær sagt.

Det virker ikke som om 'stridsøksen' er begravet, fra Rimi, men de fortsetter å

plage meg på en usakelig måte, også flere år etter at jeg har slutta der, når

jeg prøver å få de til å sende kursbevis og annet, så nekter de å sende dette.

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/9/24 Eriksson, Bengt

<bengt.eriksson@arbeidstilsynet.no>

Hei, Erik Ribsskog.

Arbeidstilsynet Oslo viser til din henvendelse

vedrørende vanskelige arbeidsforhold ved Rimi for 5-8 år siden. Arbeidstilsynet

har ikke hjemmel til å gå inn i saker av privatrettslig karakter. Dette gjelder

også usaklige oppsigelser. I slike saker kan Arbeidstilsynet kun rådgi de det

gjelder på det aktuelle tidspunkt saken finner sted.

Arbeidstilsynet Oslo må derfor beklageligvis be

deg søke bistand i henhold til tidligere svar fra Arbeidstilsynets

svartjeneste.

Du vil ikke motta flere svar fra oss angående

denne problemstillingen.

Bengt Eriksson

Seniorinspektør

Arbeidstilsynet Oslo

Tlf.: 90287931

E-post:bengt.eriksson@arbeidstilsynet.no

---

Fra: oslo

Sendt: 24. september 2009 08:57

Til: Eriksson,

Bengt

Emne: VS: Problemer da jeg jobba på

Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

Se på denne.

---

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 23. september 2009 15:36

Til: oslo

Emne: Problemer da jeg jobba på

Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

Hei,

jeg har

litt kommunikasjonsproblemer, med svartjenesten til Arbeidstilsynet.

Men jeg jobbet i Rimi, fram til 2004 og dro så til England, etter å ha blitt forfulgt

av noen av Rimi-Hagens lakeier, eller lignende.

Så jeg ikke hatt så mye penger, og har ikke klart å komme meg opp, og å få egen

leilighet og bredbånd og telefon, før nå i det siste, men nå har jeg fått meg

disse tingene, og nå vil jeg gjerne ta opp disse problemene i Rimi.

Dette er komplisert å ta opp, så nå har jeg laget en tegneserie angående noe av

det som skjedde.

Jeg vil at dere etterforsker Rimi pga. disse tingene, (og jeg overhørte i 2003

at jeg var forfulgt av noe 'mafian', da jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi

Bjørndal, ved siden av studier på ingeniørhøyskolen i Oslo, kan dette ha vært

linket til Rimi-Hagen, eller andre gruperinger innen Rimi i Oslo, f.eks?):

Saturday,

12 September 2009

Idag tar jeg det litt rolig, så jeg tenkte jeg skulle lage Rimi Kalbakken

tegneserie

Her

er rute 1:

PS.

PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde

fra januar til oktober år 2000.

(Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at 'vi' ville dette,

så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne

Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om

dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for

både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF

mente, på grunn av måten han sa 'vi' på).

Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for

godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg

husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur,

høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).

PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse,

vestkanttype, men et par ting avslører han:

1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje,

ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det

ihvertfall se ut som, for meg.

2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var

innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.

(Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i

sikkerhetsavdelingen).

Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort,

siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine

ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.

Så sånn var det.

Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:

Og her er den videoen, som dette er tatt fra:

PS 2.

Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege

Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som

PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på

den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten

år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.

Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)

Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe

OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.

Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det

var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut

der.

Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.

(For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).

Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.

Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så

spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på

90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.

Så sånn var det.

PS 3.

Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.

Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var

butikksjef der.

Det ligner litt ihvertfall.

Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere

butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.

Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.

Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror

jeg.

Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil

Prestegarden da.

Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.

Noe sånt.

Også tok ei assistent, som heter tja.

Hva heter hun da.

Monika ja.

Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også

den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi

Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante

på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.

De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie,

at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var

'blond', som hu sa, på personalmøtet.

Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.

(Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på

kontoret).

Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i

mørket, og glante på hu Cecilie da.

Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.

Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så

på hu Cecilie.

(Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at

kundene skulle få se inn der, på kontoret).

Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun

Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten

ned.

Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde

det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og

syntes var artig.

Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så

derfor gjorde jeg ikke noe med dette.

Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt

tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil

Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her,

og tok en 'stille Anders', som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.

Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.

Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg

får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.

Så sånn var det.

Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.

Vi får se.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 3.

Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil

Prestegarden:

PS 4.

Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil

Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:

PS 5.

Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at

distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse 'vi', som min forrige

distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi

Kalbakken, som Rimi Nylænde.

Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:

PS 6.

Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og

arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg

slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:

PS 7.

Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef

Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.

Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble

likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:

PS 8.

Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han

driftsdirektøren, Rune Hestenes.

Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.

Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så

kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere

engang.

Så sånn var det dessverre.

Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som

kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til

jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.

Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og

ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom

sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på

Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han

Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata,

så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en

som var veldig mektig i Rimi-systemet da.

Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden

han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor,

når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.

Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom

butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som

for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som

det skulle være.

Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.

Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv

om jeg jobba som butikksjef i Rimi.

Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.

Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.

Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.

(Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da

jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt

inntrykk av meg.

Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.

Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at

han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å

prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han

avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.

Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg

ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.

Så sånn var det).

Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.

Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin,

men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.

Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.

Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.

Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller

noe.

Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med

Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel,

da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde

vært butikksjef, på Rimi Ryen.

Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.

Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein

Erik Hagen.

Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i

bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.

Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.

Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.

Men men.

Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel

kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.

(Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2.

halvår, 2001, med Rimi Langhus).

Eller om det var 3. kvartal.

Noe sånt.

På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den

butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et

drøyt halvår tidligere.

(Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk

opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).

Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var

så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg

jobba på Rimi Kalbakken.

Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg

bestemt meg for å slutte i Rimi.

Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på

Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut

som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da),

jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den

butikken, syntes jeg, med god samvittighet.

Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var

grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.

Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å

slutte i Rimi.

For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.

Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding,

for jeg var veldig overarbeidet.

Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang,

til en annen jobb.

Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb,

etter noen uker.

Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i

firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.

Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og

om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.

Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på

Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.

Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen

nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.

Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.

Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.

For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.

Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se om

jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.

Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det

var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på

om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.

Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg

skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke

sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.

Så jeg bare kutta ut det greiene der.

Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det,

at jeg var fremdeles sykmeldt.

Og hun har sånn tøff tone.

Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.

Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg

hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel

si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å

begynne å studere igjen, fra høsten 2002.

Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og

folk med utdannelse i data, fremover.

Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i

data, våren 2005.

Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra

våren 2002.

Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.

Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på

Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.

Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder

forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i

Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa

og HiO da.

Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må

jeg vel si, når det gjelder karriære osv.

Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.

Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra

Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.

Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt

for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for

å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å

tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.

Så sånn er nok det, dessverre.

Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.

Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først

og fremst.

Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke

hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og

hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot

meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.

Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å

finne ut av, etterhvert.

Vi får se.

PS 9.

Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det,

at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre

måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske

Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.

Det var bare betalt 4000 i måneden.

Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til

stebroren min, Axel Thomassen.

Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.

Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra

mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så

begynte jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga

si da, på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre

lillesøster.

Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.

(Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.

Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år

2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.

Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.

Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).

Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye

ferdigmat da.

Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut

på byen litt.

Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.

Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.

For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem

fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.

Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan

man nesten si.

Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske

Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en

fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.

Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.

Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.

Derfor søkte jeg 'vanlige' jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS

Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret

der.

Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere,

skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i

Drammen.

På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i

Ball-genser.

(Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke

fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).

Men men.

Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.

Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det

het da.

Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.

For jeg skulle jo studere igjen, året etter.

Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til

ca. april-mai måned da.

Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.

Hvorav to av månedene var sommerferie.

Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare

et seks ukers vikariat.

Så sånn var det.

Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så

hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som

butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på

Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på

en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar

Thranes gate, på Rimi der.

(Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi

Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra

PS 7 ovenfor.

Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre

folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen 'Bad Company', hos Ohr, på

Bislett.

Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.

Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.

Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg

tenker på det nå, ihvertfall.

Så sånn var nok det).

Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.

Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært

snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg kom på.

Posted by johncons at 14:00 0 comments Links to this post

Labels: 'Rimi-fella', Anne Neteland, Kjetil Prestegarden, Lars Boye (Rimi sikkerhet og distriktsjef), Oslo, Per Øivind Fjellhøy (Distriktsjef Rimi), Rimi, Rimi Kalbakken, Rimi Nylænde, Tegneserie

http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/09/idag-tar-jeg-det-litt-rolig-sa-jeg.html

———-

Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/9/9

Subject: Re: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

To: Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

Hei,

jeg vil

at direktoratet for Arbeidstilsynet

skal se på dette.

Er dere trege?

Mvh.

Erik Ribsskog

2009/9/9

Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

Hei, Erik Ribsskog.

Din henvendelse er allerede besvart 11 august av

John Holdal. Viser til tidligere e-post nedenfor. Selv om du ikke har kunnet

kontakte Arbeidstilsynet grunnet et startet utenlandsopphold i 2004, endrer

ikke det faktum at dine problemstillinger både ligger utenfor Arbeidstilsynets

og Direktoratet for Arbeidstilsynets myndighetsområde. Hvis du ønsker å

forfølge saken videre er eneste alternativ å ta kontakt med juridisk

rådgivning, for eksempel i form av advokat. Saken må således bringes inn for en

sivil domstol for en endelig avgjørelse.

Din henvendelse til Arbeidstilsynet/Direktoratet

for Arbeidstilsynet anses med dette som besvart. Du vil ikke motta flere svar

fra oss angående denne problemstillingen.

”Hei og takk for din henvendelse til

svartjenesten.

Beklager sent svar!

Strid om kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere

arbeidsforhold blir en privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp

på usaklig grunnlag er dette også privatrettslig.

Arbeidstilsynet vil ikke kunne gjøre noe med problemer som

oppsto i et arbeidsforhold for sju år siden.

Hvis du vil gå videre i det private rettsystemet med din sak

anbefaler vi at du tar kontakt med juridisk rådgivning.

Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/

(Tlf: 22 84 29 00)

Vennlig hilsen

John Holdal

Rådgiver i Svartjenesten

Tlf: 815-48222 www.arbeidstilsynet.no

Svartjenesten er en egen

informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold

til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på

arbeidsmiljøet.

Vær oppmerksom på at vårt

svar i denne e-post kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som

krever saksbehandling på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke

besvares med e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt

distrikt.”

Håper dette var oppklarende.

Med vennlig hilsen

Svartjenesten

Svartjenesten: 815 48 222

Internett: www.arbeidstilsynet.no

E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

————————————————————————————

Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste

som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til bl.a.

arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post

kun er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling

kan på grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og

bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.

---

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 31. august 2009 17:01

Til: Singsaas, Gry

Emne: Re: VS: etterlyser

tilbakemelding fra Svartjenesten

Hei,

ok, jeg

kan ikke se at jeg fikk noen e-post fra dere 11. august, når jeg sjekka her,

men det kan vel ha vært noe misforståelse.

Altså,

dere skriver at dere ikke kan gå inn i et syv år gammelt arbeidsforhold.

Men, nå forklarte jeg jo det, at denne forsinkelsen skyldes at jeg måtte dra

til England, i 2004, (altså for fem

år siden), og ikke har hatt fasttelefon og internett osv.

Så jeg kan altså forklare forsinkelsen rundt min kontakt til dere.

Så hvis det er dette som gjør at dere ikke kan hjelpe, da synes jeg det er litt

merkelig.

Hvem var

det som svarte meg nå, var det Arbeidstilsynet, eller var det Direktoratet for

Arbeidstilsynet?

Vennligst

gi et presist svar på det siste spørsmålet, om hvem som skrev svaret fra 11.

august, var det noen i Direktoratet for Arbeidstilsynet, for jeg ønsker at

Direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette, og jeg vil klage på at de

dikter opp fiktive svar fra 11. august.

Mvh.

Erik Ribsskog

———- Forwarded message ———-

From: Holdal, Jon Abelsen <jon.abelsen.holdal@arbeidstilsynet.no>

Date: 2009/8/11

Subject: SV: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi

To: eribsskog@gmail.com

Hei

og takk for din henvendelse til svartjenesten.

Beklager

sent svar!

Strid

om kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en

privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er

dette også privatrettslig.

Arbeidstilsynet

vil ikke kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju

år siden.

Hvis

du vil gå videre i det private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar

kontakt med juridisk rådgivning.

Link

til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)

Vennlig hilsen

John Holdal

Rådgiver i Svartjenesten

Tlf: 815-48222 www.arbeidstilsynet.no

Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste

som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til

Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på arbeidsmiljøet.

Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post

kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som krever saksbehandling

på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke besvares med e-post og

bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.

Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

Sendt: 10. august 2009 10:57

Til: Svartjenesten

Emne: Purring/Fwd: Problemer da

jeg jobbet i Rimi

Hei,

jeg kan

ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg prøver å

sende den igjen.

Mvh.

Erik Ribsskog

———-

Forwarded message ———-

From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

Date: 2009/7/30

Subject: Problemer da jeg jobbet i Rimi

To: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

Hei,

jeg

jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004, og det oppstod noen problemer, som jeg har

vært

delvis i

kontakt med dere om tidligere, for noen uker siden.

I Rimi,

så jobbet jeg som butikksjef, på tre Rimi-butikker, fra 1998 til 2002.

Og

grunnen til at jeg sluttet som butikksjef, var at det var mye 'faenskap', som

ble

gjort mot

meg, fra lederne over meg i firmaet.

Det

virker som at de satte med i en felle, for å få meg til å miste jobben.

Driftsdirektøren,

ville ikke la meg ta opp problemene, ei heller regionsjef, eller

distriktsjef

Skodvin.

Det var også flere problemer, uten at jeg skal gå i detalj om det nå.

Men disse

problemene fortsetter, når jeg nå kontakter firmaet, og spørr om de kan

sende

papirer fra arkivet, til meg.

Men de sier bare at det ikke finnes noen papirer i arkivet på meg, etter 12 års

jobbing

i Rimi.

Og de

latterliggjør meg, og kaller et brev jeg fikk, som vinner av en

internkonkurranse,

kalt Rimi

Gullårer, (som bare en håndfull av butikksjefene klarte å vinne, og som var

en ganske

presisjefull konkurranse), det brevet jeg fikk fra Stein Erik Hagen da,

det

kaller de bare 'diplom'.

Og de vil

ikke sende meg kursbevis osv.

Så de bare tuller med meg, og trakasserer meg, hos Ica, når jeg kontakter de

nå.

Så disse problemene fortsetter inn i våre dager.

Og jeg har også måtet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er

forfulgt av noe

kalt

'mafian', i Oslo, så jeg dro fra Oslo, uten at jeg vet om dette er forbundet

med

problemene

i Rimi, men jeg kan ikke skjønne så mange andre ting det kan komme

av,

ettersom jeg aldri har vært noen kriminell eller har hatt noe business med

kriminelle

å gjøre.

Men det

er altså grunnen til at jeg ikke har hatt mulighet til å ta opp disse

problemene

i Rimi,

som en arbeidssak, tidligere i Norge, at jeg måtte dra til England, i 2004, og

dermed

har vært nødt til å fokusere mest på studier og jobb osv., i England, før jeg

nå,

har

laptop og telefon og bredbånd i England, noe som jeg ikke hadde de første

årene,

så nå

prøver jeg å oppdatere meg, og komme ajour igjen, med det som har foregått

i Norge

også.

Så derfor

ville jeg gjerne ta opp disse problemene, i Rimi, fra den øvre ledelsen der,

og gjøre

dette til en arbeidssak, noe jeg forstår at dere kan har mulighet til å gå

videre

med, problemene i Rimi.

Så vennligst forklar til hvilken e-post adresse, som jeg skal sende en mer

spesifisert

e-post,

med fler detaljer om problemene i Rimi.

Mvh.

Erik Ribsskog