johncons

Stikkord: Rimi

  • Jeg sendte en ny e-post til Knut A.G. Hauge, (mannen bak ‘Mille’ i Pondus), fra OBS Triaden







    Google Mail – OBS Triaden og LO-møte, i 1991







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    OBS Triaden og LO-møte, i 1991





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Nov 18, 2009 at 12:58 PM





    To:

    kagh@kagh.no



    Hei,

    nå har jeg ikke fått noe svar her.
    Jeg får kanskje holde meg til det jobbmessige.
    Og det var at jeg lurte på hva hu samboeren din, fra da du jobba på OBS Triaden heter igjen.

    Ikke fordi jeg vil snoke i privatlivet ditt, men fordi hu også jo jobba på OBS Triaden.
    Alle vi tre jobba som kassamedarbeidere, i skoleåret 1990/91, husker jeg, (jeg hadde et friår).
    (En av dere hadde tatt opp studielån, men brukte det til noe annet, husker jeg).
    Nå var det jo litt useriøst, på OBS Triaden, iom. at det var så mange par der.
    En ting jeg har lært fra årene i Rimi, var at det helst ikke skulle være for nære bånd, mellom de ansatte i butikken.

    For det gikk ut over mijløet og slikt, ofte.
    (Jeg innrømmer å ha ansatt en ca. ti år yngre fetter, fra Son, på Rimi Langhus, (også i Follo), men han satt bare i kassa, så han fikk ikke gjort så mye ugang, og han behandla jeg som alle andre. For jeg fikk ikke tak i noen andre medarbeidere. Og assistenten Sølvi, hadde sønnen sin jobbende der, så da tenkte jeg det var greit å ansette en litt 'nerdete' vel, fetter, (Øystein Olsen), som ekstrahjelp i kassa, sommeren 2001).

    Men men.
    På OBS Triaden, så var jo du og Lene samboere.
    To trønderdamer, Brit og Elin, var jo et slags par, dvs. søskenpar, som var ca. 20 år vel, hu yngste Britt, var vel knapt 20.

    Hu Britt ble jo sammen med butikksjefen John Ellingsen, som var i 40-åra vel.
    Og hu Britt ble jo seinere kassaleder vel, eller noe slags leder.
    (Hu Elin skulle jo kalle sønnen sin Erik, noe jeg syntes var rart, og de lokale damene i kassa lo av dette, at hu skulle kalle opp sønnen sin etter meg. Men seinere så kjølna hun husker jeg, og spurte meg hvorfor jeg fortsatt jobba der, hu mørkhåra Elin søstra til hu mørkhåra Britt).

    Så sånn var det.
    Mer da.
    Jo, disponenten, en i 40-åra vel, ble jo også sammen med ei kassadame, ei slank, sexy, blond ei, på knapt 20 vel.
    Han fikk jo sparken, da OBS Lillestrøm overtok OBS Triaden, og John Ellingsen ble 'øverstkommanderende', men likevel.

    Så da jeg ville ha referanse, seinere på 90-tallet, så opplevde jeg det, at hu Britt, sa at jeg kunne gå inn til mannen hennes John Ellingsen, og ta'n, en gang jeg var innom OBS Triaden, og klagde siden jeg ikke fikk ordentlig referanse.

    Så OBS Triaden, det var litt som et slags 'innavl'-sted, vil jeg nesten kalle det, så miløet der var ikke helt på topp.
    Det var kanskje hu 'kona' di, (dere virka nesten som et ektepar, synes jeg), dro oss med til LO i Oslo.

    Hva vet jeg.
    Men jeg håper du har tid til å svare nå, på hva hu Lene fra Rælingen het, siden jeg lurer på det LO-greiene.
    (Og det er vel vanlig at man kan spørre tidligere kollegaer, om jobb-ting, så jeg spørr deg som tidligere kollega).

    Håper dette er greit!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/11/11 Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei,

    det var ikke Skjalg fra OBS Triaden jeg mente, det var Claus fra OBS Triaden jeg mente i den forrige e-posten.

    Skjalg var en av kjørelærerne mine i Drammen.
    Det var ei jente fra Svelvik, Line Nilsen, som satt ved siden av meg, i 2. klasse på Sande VGS, som sa at jeg burde bytte kjørelærer, for Skjalg var dust, eller ikke flink, var det vel hun sa.

    Selv om jeg ikke hadde merka noe den ene veien eller den andre veien, på han Skjalg, men jeg gjorde som hu Line Nilsen sa, for hu hadde gått i klassen min i tre år på Svelvik Ungdomsskole og, og Svelvik er jo i samme kommune, som Berger, så da hørte jeg på hu da, siden hu var fra Svelvik, som var nærmere enn Drammen.

    Hu Line Nilsen råda meg sånn halvveis til å gå på høgskole på Sørlandet og, istedet for å gå i Oslo.
    Men planen min var å gå på høgskole i Oslo, sånn som onkelen min Runar hadde gjort på 60 og 70-tallet, så sånn var det at jeg endte opp i Oslo.

    Så var jeg litt skolelei, etter 13 år på skole og høgskole, så derfor var det jeg hadde et friår, da jeg jobba på Matland/OBS Triaden, sammen med deg og Lene og Claus, og en hel gjeng andre.
    Så sånn var det.

    Beklager feilen!

    Mvh.

    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/24
    Subject: OBS Triaden og LO-møte, i 1991
    To: kagh@kagh.no

    Hei Knut,

    jeg så på nettet at du har flytta til Sverige, og pendler til Kongsvinger?

    Jeg har havna i Liverpool, etter at jeg overhørte at jeg var forfulgt av noe 'mafian', i Oslo, i 2003.

    Det som skjer nå, er at jeg har arbeidssaker, mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft, fordi de siste behandler medarbeiderne som dyr, ved å bruke noe som het forsterkning, og Rimi prøvde å lure meg inn i en felle, (kalt Rimi Kalbakken), for å få meg til å slutte.

    Så driver jeg å prøver å få hjelp av LO, men jeg har ikke klart det foreløbig.
    Men jeg husker det, at du og Lene, som du var samboer med, på Ammerud vel, dro oss med til LO, i Oslo, en hel gjeng OBS Triaden-medarbeidere, mens jeg jobba der.

    Men hva var det LO-møtet om igjen, husker du det, (for jeg er helt blank, jeg husker ikke noe av det, jeg var vel ikke så opptatt av det heller men)?
    Og hva var det du sa, da du ringte å vekte meg, da vi skulle på slalomtur, til Storefjell, som du og Lene organiserte, at du skulle drepe meg hvis jeg ikke stod opp, var det seriøst eller?

    Hm.
    Og hu Lene er visst fra Rælingen, husker jeg riktig da?
    Og der fant jeg ut at morfaren min var fra også, Johannes Ribsskog, etter å ha gjort noe research.

    Visste dere at den delen av Ribsskog-familien, som jeg var i, var fra Rælingen, siden hu Lene var derfra?

    Var det i Drammen dere studerte journalistikk, på folkehøyskolen der, kjenner dere til vannsengbutikken til faren min og Haldis på Strømsø, eller CC Storkjøp, der jeg jobba, da jeg gikk på videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89, og var blåruss, på Gjerdes vgs., (jeg fikk en av Vestfolds ti plasser i Buskerud, siden jeg hadde gode karakterer)?

    Beklager hvis det ble mye spørsmål!
    Håper du kan svare!
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en klage på LO, siden de ikke tar meg, og de arbeidssakene jeg har, mot store firma, som Bertelsmann, Microsoft og ICA/Rimi, alvorlig







    Google Mail – Klage/Fwd: Påminnelse/Fwd: Arbeidssak mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft/Fwd: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-ak







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Klage/Fwd: Påminnelse/Fwd: Arbeidssak mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft/Fwd: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-ak





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Tue, Nov 17, 2009 at 12:35 PM





    To:

    lo@lo.no



    Hei,

    jeg sender dette som en klage nå.
    Fordi det at dere ber meg ta dette med Arbeidslivstelefonen, også kjent som Mental Helse.no.
    Det er som at dere sier, at det er meg det er noe galt med, og at dere ikke tar disse arbeidssakene alvorlig.

    Og det er frekt og trakasserende ovenfor meg, uansett om jeg er medlem av LO, eller ikke.
    Dette synes jeg er uverdig oppførsel, (og at man kryper for storkapitalen), for en fagforening, så dette ønsker jeg å klage på.

    Med hilsen
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/11/6
    Subject: Påminnelse/Fwd: Arbeidssak mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft/Fwd: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i

    To: lo@lo.no

    Hei,
    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg prøver å sende en påminnelse.
    Mvh.

    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/10/23

    Subject: Arbeidssak mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft/Fwd: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/F

    To: lo@lo.no

    Hei,

    jeg har vært i kontakt med dere tidligere, angående en arbeidssak jeg har mot Rimi, i Norge, og en arbeidssak jeg har mot Bertelsmann/Microsoft, i England.

    (Jeg har også en arbeidssak, mot militæret, men den har jeg ikke gjort så mye med foreløbig ihvertfall).

    Dere ba meg kontakte Arbeidslivstelefonen, men de kunne ikke gjøre noe sa de.
    Men er dere sikker på at det ikke er noe dere kan gjøre da, for jeg var jo ikke i LO, når jeg jobba i Rimi, men det var heller ingen som spurte.

    Jeg var faktisk hos LO en gang, da jeg jobba på OBS Triaden.
    For da tok hu Lene, som var sammen med Knut der.
    Hu Lene som seinere har begynt i Se og Hør, hu dro med nesten alle fra OBS Triaden, på møte hos LO, i Storgata, tror jeg det var.

    Og da ble jeg med, siden jeg kjente Lene og Knut, (som var et par, som bodde på Ammerud vel), ganske bra, siden vi var kollegaer, som satt i kassa, på heltid, hos OBS Triaden, i Lørenskog, et år som jeg hadde friår, fra høyskolen NHI, for å spare opp penger til det siste studieåret.

    Så jeg har ikke bare vært leder jeg, selv om jeg var det for det meste i Rimi, men jeg har også jobba på gulvet mye, i alle år egentlig, både før og etter jeg ble leder i Rimi.
    Så det er mulig at vi ble noe organiserte da, eller ihvertfall at det ble skrevet opp hvem som var på det LO-møtet, som nok var i 1991 da, vil jeg tippe, uten at jeg husker nøyaktig hva det møtet var om.

    Men men.
    Så da kanskje dere kan se på dette, siden jeg også kjenner hun Liv, som Wenche Berntsen, fra Manglerud, som er organsiert hos dere, sa var kona til Elisabeth Falkenberg, som pleide å være sjefen min på Rimi Nylænde, på Lambertseter, hvor både Wenche og Elisabeth og jeg jobba.

    Og da pleide vi å ha personalmøter, hjemme hos Elisabeth, eller personalfester, var det kanskje.
    Og da, så pleide hu Liv å sitte for seg selv, i en lenestol, mens vi fra Rimi satt i sofaen da, for da skulle hu Liv gjøre noe 'hjemmelekser', før hu skulle på jobb i LO igjen, dagen etter, så hu Liv var aldri med på festivitasen, rundt de Rimi-festene/møtene, men hun satt bare for seg selv, og leste om LO da.

    Men men.
    Men det er jo mulig at hun kanskje husker meg likevel, tenkte jeg.
    Vi får se.
    Så jeg håper dere har tid til å se på dette, det er ganske alvorlig vil jeg si.

    Folk som jobbet på vegne av Microsoft, ble behandlet som dyr, (for vi ble dressert ved bruk av forsterkning), jeg synes ikke dere kan lukke øynene for dette.
    Og det som skjedde i Rimi var heller ikke bra, i det hele tatt.

    Tremenningen min, fra Nordre Vestfold, Stine Mogan Olsen, hun sier det, at sjefen hennes i Spar, sier det, at da han jobbet i Rimi, i Asker og Oslo, så var det sånn, at mange damer, de 'hadde seg med' sjefene og ble forfremmet, så han syntes også at Rimi var råttent, og sluttet der for å begynne i en annen butikkkjede.

    Så her er det om å gjøre for LO å våkne opp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/23
    Subject: Re: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/F

    To: Grace Beathe Mathisen <grace.mathisen@mentalhelse.no>

    Hei,

    dere kan ikke svare på hva dere synes om forsterkning engang?

    Det synes jeg høres rart ut.

    Jeg tror dere må være i lomma på store firmaene.
    Jeg har prøvd å få Fri Rettshjelp, og det får jeg ikke, enda jeg er arbeidsledlig i England, og å legge slik urettferdighet bak seg, nei, det synes jeg ikke passer med hvordan ting burde være i samfunnet.

    Folk har et ansvar for å stå opp og varsle og stå opp for sine rettigheter, når de møter på slik råttenskap i samfunnet.
    Hvorfor ba LO meg kontakte dere da, hvis det ikke er noe dere kan gjøre?

    Men jeg får ta det med LO da.
    Takk for tiden deres, og god helg!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/10/23 Grace Beathe Mathisen <grace.mathisen@mentalhelse.no>

    Hei

    igjen

    Jeg

    har lest gjennom saken din som du sendte oss, og har dessverre ikke noe mer å

    tilføye utover de svarene du fikk fra vår rådgiver i e-post 2. oktober d.å.:



    jeg ser ingen annen løsning enn at du kontakter advokat for å hjelpe deg om det

    er riktig å forfølge saken eller legge den bak deg.”

    VI

    anser med dette din henvendelse som besvart, og du vil ikke få flere svar fra

    oss når det gjelder denne saken.

    Mvh,

    Grace Beathe Mathisen

    daglig leder

    Arbeidslivstelefonen

    www.arbeidslivstelefonen.no

    815 44 544

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 22. oktober 2009 14:15

    Til: Grace Beathe Mathisen

    Emne: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd:

    Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

    Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

    Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd:

    Hei,

    jeg fikk råd fra LO, om å kontakte dere, angående en

    arbeidssak, hvor jeg ble 'tulla med' av ledere oppover i systemet, da jeg jobba

    for Rimi, fram til 2004.

    Jeg begynte å jobbe med denne saken ifjor.

    Grunnen til at jeg ikke drev med den, fra 2004 til 2008, er at jeg har flyttet

    til England, og har hatt mye praktiske ting å ordne, i forbindelse med denne

    flyttingen, til et annet land.

    Så jeg håper at dere kan hjelpe meg, med å få ordnet opp i

    problemene i Rimi, hvor jeg ble satt i en felle, vil jeg si, for å miste jobben

    min der.

    Og min tremenning, fra Nordre Vestfold, Stine Mogan Olsen, hun har hørt det, at

    det er vanlig i Rimi, at kvinner 'har seg med' toppsjefene i Rimi, og blir

    forfremmet.

    Så her er det mye 'råttenskap', i Rimi, vil jeg si.

    Og jeg har også en arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft,

    som jeg trenger råd om, i England, hvor jeg ble mobbet mye av norske ledere,

    som jobbet i England, på jobb.

    Og her brukte de forsterkning, for å lede oss ansatte,

    forsterkning, som jeg har lest at skal brukes til hundeoppdrett!

    Også så bruker de metoder hos Bertelsmann/Microsoft, som er ment for å oppdra

    hunder, det bruker de for å 'oppdra' medarbeidere som sitter og tar imot

    telefoner, fra kunder som ønsker å aktivere Windows og Office, og andre

    Microsoft-programmer, over telefon.

    Jeg ble også mye mobbet i tillegg til dette, der.

    Og dette tror jeg dere har greier på, så nå tenkte jeg at jeg kunne sende det

    til deg, som jeg så var leder, på nettsidene til Arbeidslivstelefonen, og høre

    om jeg kunne få noen råd av dere, om hvordan jeg skal gå videre med disse

    arbeidssakene, som LO rådet meg til, å kontakte dere, når jeg sa at jeg kjente

    hun Liv, fra Nordstrand, som jobber i LO, for hun er kona, eller 'kona', til

    Elisabeth Falkenberg, som var sjefen min på Rimi Nylænde, på Lambertseter, på

    midten av 90-tallet.

    Så sånn henger det sammen, at jeg kontakter dere.

    Beklager hvis jeg var litt drøy, i en av de forrige e-postene, til hun

    representanten deres, men det var ikke noe personlig, jeg bare blitt sendt til

    mye rundt, nesten som en kasteball, så jeg mista litt tålmodligeten, dessverre.

    Så det beklager jeg, så jeg håper ikke at det ødelegger noe, for at dere

    kanskje kan svare meg.

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/9

    Subject: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak

    mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i

    Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS:

    etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    To: Turid.Remme@mentalhelse.no

    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så

    jeg sender en påminnelse om dette.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/2

    Subject: Re: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

    Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

    Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

    fra Svartjenesten

    To: Turid Linda Remme <Turid.Remme@mentalhelse.no>

    Hei,

    altså forsterkning er ikke en ledelsemetode, det er en del

    av psykologien.

    Jeg ble anbefalt av LO å kontakte dere, hvordan kan det være

    at de kan anbefale meg, å kontakte dere, hvis det ikke er noen hensikt, ifølge

    dere?

    Altså, grunnen til at jeg nevner det, at jeg nå har leilighet og bredbånd, (og

    ikke bor i bofelleskap, f.eks., som jeg har gjort), det er at nå så har jeg

    mulighet til å endelig ta opp disse problemene.

    Det er for å forklare forsinkelsen, siden 2004, med å ta opp saken mot Rimi,

    det var grunnet dette, at jeg har flyttet til England, og har jobbet i jobber

    med britisk minstelønn, og jeg har derfor ikke hatt så god mulighet til å

    kontakte dere i Arbeidslivstelefonen.

    Hva mener du med 'andre typer utfordringer i arbeidslivet'.

    Var det riktig eller feil av LO å sende meg til dere, med disse arbeidssakene?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg likte ikke at det står 'Mentalhelse.no', er dere noe for folk med psykiske

    problemer, eller gir dere råd innenfor arbeidslivet, jeg blir litt irritert når

    LO driver å sender meg til sånne 'tullesteder', som dette, eller hva nå dette

    kan være.

    2009/10/2 Turid Linda Remme <Turid.Remme@mentalhelse.no>

    Hei Erik.

    Det som skjedde på Rimi for

    noen år siden er en komplisert sak med mange momenter og jeg ser ingen annen

    løsning enn at du kontakter advokat for å hjelpe deg om det er riktig å

    forfølge saken eller legge den bak deg. Som du skriver har du nå leilighet med

    telefon og bredbånd i England.

    Du spør videre om

    Arbeidslivstelefonen sitt syn på forsterkning som ledelsesmetode. Dette er ikke

    vi eksperter på da vi først og fremst er en telefontjeneste for ansatte og ledere

    som har andre type utfordringer i arbeidslivet. Jeg foreslår at du sjekker ut

    diverse ledelsessider og søker generelt på nettet etter akkurat denne

    ledelsesmetoden.

    Du er velkommen til å kontakte

    oss dersom du har behov for det.

    Mvh

    Turid Remme

    Rådgiver Arbeidslivstelefonen

    Mobil: 483 04 833

    815 44 544

    www.arbeidslivstelefonen.no

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 1. oktober 2009 12:35

    Til: Arbeidslivstelefonen kontakt

    Emne: Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

    Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

    Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

    fra Svartjenesten

    Hei,

    jeg ble rådet av LO, til å kontakte dere.

    Så var det opptatt på linjen deres nå, så jeg sender en e-post.

    Det jeg lurer på, er hva jeg kan gjøre nå, som jeg har kommet meg såpass opp i

    England, at jeg har leilighet og telefon og bredbånd, og ønsker å ta opp det,

    at jeg ble lurt i en felle, da jeg jobbet i Rimi, som butikksjef, på den måten

    av distriktsjefer og andre, satte opp en jobb som butikksjef på Rimi Kalbakken,

    som en slags felle for å få meg til å miste jobben, virker det som, i ettertid.

    Jeg lurer også på en engelsk jobb jeg har hatt, for Bertelsmann Arvatos

    skandinaviske Microsoft-aktivering.

    Her var det mye mobbing, fra ledere, men det jeg la spesielt merke til, var at

    firmaet brukte forsterkning, som ledelsesmetode, (som lederne ble opplært til å

    bruke), har dere noe synspunkt på forsterkning som ledelsesmetode, for jeg

    leser på nettet, at det skal brukes for å dressere hunder mm.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/30

    Subject: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann

    Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da

    jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra

    Svartjenesten

    To: lo@lo.no

    Hei,

    jeg klarer ikke å få noe hjelp av Arbeidstilsynet og heller ikke Fri

    Rettshjelp, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående en arbeidssak, som

    jeg har mot Rimi, etter å ha jobbet som butikksjef og leder i Rimi, i ti år.

    Jeg har også blitt plaget mye på jobb i England, i en sak hvor de brukte

    ulovlig ledelsesmetoder, og det var mye mobbing og trakassering fra leder, hos

    Bertelsmanns Microsoft-aktivering, i Liverpool:

    Jeg var ikke medlem i LO, da jeg bodde i Norge.

    Men jeg samarbeidet ihvertfall med LO, på den måten, at da jeg var ny som

    butikksjef, i 1999, på Rimi Nylænde, så gjorde jeg som LO sa, da en jurist fra

    dere ringte, angående an klage fra assistenten min, Wenche Berntsen, som hun

    hadde sendt til LO, angående at hun hadde fått færre ansvarsoppgaver, når hun

    kom tilbake, etter å ha vært sykemeldt.

    Da lot jeg henne få tilbake de arbeidsoppgavene, som jeg hadde gitt midlertidig

    til Jan Henrik da, som han heter.

    Jeg visste jo ikke at det var så nøye, men jeg regnet med at LO visste det, når

    en jurist derfra ringe, så jeg lot Berntsen få tilbake de arbeidsoppgavene da.

    Det likte nok ikke Jan Henrik da.

    Og heller ikke distriktsjefen, Jan Graarud, likte dette, han kjefta på meg, for

    å ha hørt på LO, husker jeg.

    Jeg trodde nesten at LO visste hva de prata om jeg da, så jeg hørte på dere.

    Men, Berntsen begynte å jobbe på Rimi Manglerud, så da ble Jan Henrik assistent

    da, til han skulle i militæret, seinere samme år vel.

    Så det ordna seg vel på en måte, selv om jeg kanskje burde ha tatt det med

    Graarud, men han var sånn, at det første han gjorde, når han ble den nye

    distriktsjefen min, i 1999, (etter Skodvin), det var å stå bak potetgullhylla,

    og spionere på meg, mens jeg var pauseavløser i kasse, på Rimi Nylænde da, så

    jeg var litt skeptisk til han Graarud, og prøvde å ordne mest mulig selv, siden

    Skodvin også hadde gitt signaler om det, at de likte at butikksjefer ikke ringe

    og ba om å få mer bemanning til butikken og sånt da.

    Men men.

    Dere får se om dere har tid å se på dette, og eventuelt gjøre noe med dette,

    for jeg klarer ikke få noe respons fra noen andre.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/23

    Subject: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

    fra Svartjenesten

    To: oslo@arbeidstilsynet.no

    Hei,

    jeg har litt kommunikasjonsproblemer, med svartjenesten til Arbeidstilsynet.

    Men jeg jobbet i Rimi, fram til 2004 og dro så til England, etter å ha blitt

    forfulgt av noen av Rimi-Hagens lakeier, eller lignende.

    Så jeg ikke hatt så mye penger, og har ikke klart å komme meg opp, og å få egen

    leilighet og bredbånd og telefon, før nå i det siste, men nå har jeg fått meg

    disse tingene, og nå vil jeg gjerne ta opp disse problemene i Rimi.

    Dette er komplisert å ta opp, så nå har jeg laget en tegneserie angående noe av

    det som skjedde.

    Jeg vil at dere etterforsker Rimi pga. disse tingene, (og jeg overhørte i 2003

    at jeg var forfulgt av noe 'mafian', da jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi

    Bjørndal, ved siden av studier på ingeniørhøyskolen i Oslo, kan dette ha vært

    linket til Rimi-Hagen, eller andre gruperinger innen Rimi i Oslo, f.eks?):

    Saturday, 12 September 2009

    Her er rute 1:

    Feil! Filnavn er ikke angitt.

    PS.

    PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde

    fra januar til oktober år 2000.

    (Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

    PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at 'vi' ville dette,

    så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne

    Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om

    dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for

    både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF

    mente, på grunn av måten han sa 'vi' på).

    Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for

    godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg

    husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur,

    høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).

    PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse,

    vestkanttype, men et par ting avslører han:

    1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje,

    ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det

    ihvertfall se ut som, for meg.

    2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var

    innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.

    (Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i

    sikkerhetsavdelingen).

    Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort,

    siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine

    ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.

    Så sånn var det.

    Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    Og her er den videoen, som dette er tatt fra:

    PS 2.

    Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege

    Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som

    PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på

    den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten

    år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.

    Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)

    Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe

    OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.

    Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det

    var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut

    der.

    Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.

    (For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).

    Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.

    Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så

    spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på

    90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.

    Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var

    butikksjef der.

    Det ligner litt ihvertfall.

    Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere

    butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.

    Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.

    Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror

    jeg.

    Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil

    Prestegarden da.

    Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.

    Noe sånt.

    Også tok ei assistent, som heter tja.

    Hva heter hun da.

    Monika ja.

    Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også

    den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi

    Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante

    på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.

    De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie,

    at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var

    'blond', som hu sa, på personalmøtet.

    Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.

    (Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på

    kontoret).

    Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i

    mørket, og glante på hu Cecilie da.

    Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.

    Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så

    på hu Cecilie.

    (Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at

    kundene skulle få se inn der, på kontoret).

    Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun

    Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten

    ned.

    Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde

    det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og

    syntes var artig.

    Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så

    derfor gjorde jeg ikke noe med dette.

    Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt

    tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil

    Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her,

    og tok en 'stille Anders', som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.

    Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.

    Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg

    får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.

    Så sånn var det.

    Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil

    Prestegarden:

    Feil! Filnavn er ikke angitt.

    PS 4.

    Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil

    Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:

    Feil! Filnavn er ikke angitt.

    PS 5.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at

    distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse 'vi', som min forrige

    distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi

    Kalbakken, som Rimi Nylænde.

    Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    PS 6.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og

    arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg

    slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    PS 7.

    Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef

    Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.

    Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble

    likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    PS 8.

    Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han

    driftsdirektøren, Rune Hestenes.

    Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.

    Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så

    kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere

    engang.

    Så sånn var det dessverre.

    Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som

    kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til

    jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.

    Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og

    ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom

    sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på

    Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han

    Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata,

    så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en

    som var veldig mektig i Rimi-systemet da.

    Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden

    han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor,

    når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.

    Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom

    butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som

    for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som

    det skulle være.

    Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.

    Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv

    om jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.

    Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.

    Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.

    (Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da

    jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt

    inntrykk av meg.

    Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.

    Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at

    han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å

    prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han

    avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg

    ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.

    Så sånn var det).

    Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.

    Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin,

    men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.

    Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.

    Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.

    Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller

    noe.

    Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med

    Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel,

    da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde

    vært butikksjef, på Rimi Ryen.

    Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.

    Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein

    Erik Hagen.

    Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i

    bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.

    Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.

    Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.

    Men men.

    Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel

    kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.

    (Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2.

    halvår, 2001, med Rimi Langhus).

    Eller om det var 3. kvartal.

    Noe sånt.

    På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den

    butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et

    drøyt halvår tidligere.

    (Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk

    opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).

    Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var

    så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg

    jobba på Rimi Kalbakken.

    Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg

    bestemt meg for å slutte i Rimi.

    Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på

    Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut

    som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da),

    jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den

    butikken, syntes jeg, med god samvittighet.

    Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var

    grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.

    Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å

    slutte i Rimi.

    For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.

    Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding,

    for jeg var veldig overarbeidet.

    Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang,

    til en annen jobb.

    Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb,

    etter noen uker.

    Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i

    firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.

    Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og

    om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.

    Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på

    Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.

    Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen

    nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.

    Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.

    Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.

    For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.

    Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se

    om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.

    Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det

    var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på

    om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.

    Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg

    skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke

    sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.

    Så jeg bare kutta ut det greiene der.

    Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det,

    at jeg var fremdeles sykmeldt.

    Og hun har sånn tøff tone.

    Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.

    Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg

    hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel

    si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å

    begynne å studere igjen, fra høsten 2002.

    Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og

    folk med utdannelse i data, fremover.

    Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i

    data, våren 2005.

    Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra

    våren 2002.

    Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.

    Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på

    Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

    Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.

    Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder

    forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i

    Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa

    og HiO da.

    Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må

    jeg vel si, når det gjelder karriære osv.

    Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.

    Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra

    Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

    Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.

    Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt

    for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for

    å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å

    tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.

    Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først

    og fremst.

    Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke

    hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og

    hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot

    meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.

    Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å

    finne ut av, etterhvert.

    Vi får se.

    PS 9.

    Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det,

    at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre

    måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske

    Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.

    Det var bare betalt 4000 i måneden.

    Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til

    stebroren min, Axel Thomassen.

    Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.

    Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra

    mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så begynte

    jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga si da,

    på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre

    lillesøster.

    Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.

    (Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.

    Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år

    2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.

    Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.

    Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).

    Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye

    ferdigmat da.

    Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut

    på byen litt.

    Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.

    Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.

    For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem

    fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.

    Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan

    man nesten si.

    Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske

    Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en

    fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.

    Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.

    Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.

    Derfor søkte jeg 'vanlige' jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

    Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS

    Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret

    der.

    Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere,

    skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i

    Drammen.

    På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i

    Ball-genser.

    (Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke

    fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).

    Men men.

    Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.

    Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det

    het da.

    Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.

    For jeg skulle jo studere igjen, året etter.

    Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til

    ca. april-mai måned da.

    Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.

    Hvorav to av månedene var sommerferie.

    Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare

    et seks ukers vikariat.

    Så sånn var det.

    Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så

    hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som

    butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på

    Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på

    en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar

    Thranes gate, på Rimi der.

    (Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi

    Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra

    PS 7 ovenfor.

    Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre

    folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen 'Bad Company', hos Ohr, på

    Bislett.

    Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.

    Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.

    Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg

    tenker på det nå, ihvertfall.

    Så sånn var nok det).

    Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.

    Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

    Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært

    snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/9

    Subject: Re: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    To: Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

    Hei,

    jeg vil at direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette.

    Er dere trege?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/9/9 Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

    Hei, Erik Ribsskog.

    Din henvendelse er allerede besvart 11 august av

    John Holdal. Viser til tidligere e-post nedenfor. Selv om du ikke har kunnet

    kontakte Arbeidstilsynet grunnet et startet utenlandsopphold i 2004, endrer

    ikke det faktum at dine problemstillinger både ligger utenfor Arbeidstilsynets

    og Direktoratet for Arbeidstilsynets myndighetsområde. Hvis du ønsker å

    forfølge saken videre er eneste alternativ å ta kontakt med juridisk

    rådgivning, for eksempel i form av advokat. Saken må således bringes inn for en

    sivil domstol for en endelig avgjørelse.

    Din henvendelse til Arbeidstilsynet/Direktoratet

    for Arbeidstilsynet anses med dette som besvart. Du vil ikke motta flere svar

    fra oss angående denne problemstillingen.

    ”Hei og takk for din henvendelse

    til svartjenesten.

    Beklager sent svar!

    Strid om kursbevis, brev og diplomer fra

    et tidligere arbeidsforhold blir en privatrettslig sak. Dersom du mener at du

    ble sagt opp på usaklig grunnlag er dette også privatrettslig.

    Arbeidstilsynet vil ikke kunne gjøre noe

    med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år siden.

    Hvis du vil gå videre i det private

    rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar kontakt med juridisk

    rådgivning.

    Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/

    (Tlf: 22 84 29 00)

    Vennlig hilsen

    John Holdal

    Rådgiver i Svartjenesten

    Tlf: 815-48222 www.arbeidstilsynet.no

    Svartjenesten er en egen

    informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold

    til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på

    arbeidsmiljøet.

    Vær oppmerksom på at vårt svar

    i denne e-post kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som krever

    saksbehandling på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke besvares

    med e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.”

    Håper dette var oppklarende.

    Med vennlig hilsen

    Svartjenesten

    Svartjenesten: 815 48 222

    Internett: www.arbeidstilsynet.no

    E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    ————————————————————————————

    Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som

    besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til bl.a.

    arbeidsmiljøloven og ferieloven.

    Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun

    er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på

    grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes

    rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 31. august 2009 17:01

    Til: Singsaas, Gry

    Emne: Re: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    Hei,

    ok, jeg kan ikke se at jeg fikk noen e-post fra dere 11. august, når jeg

    sjekka her, men det kan vel ha vært noe misforståelse.

    Altså, dere skriver at dere ikke kan gå inn i et syv år gammelt

    arbeidsforhold.

    Men, nå forklarte jeg jo det, at denne forsinkelsen skyldes at jeg måtte dra

    til England, i 2004, (altså for fem år siden), og ikke har hatt

    fasttelefon og internett osv.

    Så jeg kan altså forklare forsinkelsen rundt min kontakt til dere.

    Så hvis det er dette som gjør at dere ikke kan hjelpe, da synes jeg det er litt

    merkelig.

    Hvem var det som svarte meg nå, var det Arbeidstilsynet, eller var det

    Direktoratet for Arbeidstilsynet?

    Vennligst gi et presist svar på det siste spørsmålet, om hvem som skrev

    svaret fra 11. august, var det noen i Direktoratet for Arbeidstilsynet, for jeg

    ønsker at Direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette, og jeg vil klage

    på at de dikter opp fiktive svar fra 11. august.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Holdal, Jon Abelsen <jon.abelsen.holdal@arbeidstilsynet.no>

    Date: 2009/8/11

    Subject: SV: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi

    To: eribsskog@gmail.com

    Hei og takk for din henvendelse til svartjenesten.

    Beklager sent svar!

    Strid om kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en

    privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er

    dette også privatrettslig.

    Arbeidstilsynet vil ikke kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et

    arbeidsforhold for sju år siden.

    Hvis du vil gå videre i det private rettsystemet med din sak anbefaler vi at

    du tar kontakt med juridisk rådgivning.

    Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)

    Vennlig hilsen

    John Holdal

    Rådgiver i Svartjenesten

    Tlf: 815-48222 www.arbeidstilsynet.no

    Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som

    besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til Arbeidsmiljøloven,

    Ferieloven og andre forskrifter som går på arbeidsmiljøet.

    Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun

    er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som krever saksbehandling på

    grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke besvares med e-post og bes

    rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 10. august 2009 10:57

    Til: Svartjenesten

    Emne: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg

    prøver å sende den igjen.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/7/30

    Subject: Problemer da jeg jobbet i Rimi

    To: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    Hei,

    jeg jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004, og det oppstod noen problemer, som jeg

    har vært

    delvis i kontakt med dere om tidligere, for noen uker siden.

    I Rimi, så jobbet jeg som butikksjef, på tre Rimi-butikker, fra 1998 til

    2002.

    Og grunnen til at jeg sluttet som butikksjef, var at det var mye 'faenskap',

    som ble

    gjort mot meg, fra lederne over meg i firmaet.

    Det virker som at de satte med i en felle, for å få meg til å miste jobben.

    Driftsdirektøren, ville ikke la meg ta opp problemene, ei heller regionsjef,

    eller

    distriktsjef Skodvin.

    Det var også flere problemer, uten at jeg skal gå i detalj om det nå.

    Men disse problemene fortsetter, når jeg nå kontakter firmaet, og spørr om

    de kan

    sende papirer fra arkivet, til meg.

    Men de sier bare at det ikke finnes noen papirer i arkivet på meg, etter 12 års

    jobbing

    i Rimi.

    Og de latterliggjør meg, og kaller et brev jeg fikk, som vinner av en

    internkonkurranse,

    kalt Rimi Gullårer, (som bare en håndfull av butikksjefene klarte å vinne,

    og som var

    en ganske presisjefull konkurranse), det brevet jeg fikk fra Stein Erik

    Hagen da,

    det kaller de bare 'diplom'.

    Og de vil ikke sende meg kursbevis osv.

    Så de bare tuller med meg, og trakasserer meg, hos Ica, når jeg kontakter de

    nå.

    Så disse problemene fortsetter inn i våre dager.

    Og jeg har også måtet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er

    forfulgt av noe

    kalt 'mafian', i Oslo, så jeg dro fra Oslo, uten at jeg vet om dette er

    forbundet med

    problemene i Rimi, men jeg kan ikke skjønne så mange andre ting det kan

    komme

    av, ettersom jeg aldri har vært noen kriminell eller har hatt noe business

    med kriminelle

    å gjøre.

    Men det er altså grunnen til at jeg ikke har hatt mulighet til å ta opp

    disse problemene

    i Rimi, som en arbeidssak, tidligere i Norge, at jeg måtte dra til England,

    i 2004, og

    dermed har vært nødt til å fokusere mest på studier og jobb osv., i England,

    før jeg nå,

    har laptop og telefon og bredbånd i England, noe som jeg ikke hadde de

    første årene,

    så nå prøver jeg å oppdatere meg, og komme ajour igjen, med det som har

    foregått

    i Norge også.

    Så derfor ville jeg gjerne ta opp disse problemene, i Rimi, fra den øvre

    ledelsen der,

    og gjøre dette til en arbeidssak, noe jeg forstår at dere kan har mulighet

    til å gå

    videre med, problemene i Rimi.

    Så vennligst forklar til hvilken e-post adresse, som jeg skal sende en mer

    spesifisert

    e-post, med fler detaljer om problemene i Rimi.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Jeg sendte en påminnelse til LO, angående arbeidssaken(e) jeg har mot Rimi, (og Bertelsmann)







    Google Mail – Påminnelse/Fwd: Arbeidssak mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft/Fwd: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Påminnelse/Fwd: Arbeidssak mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft/Fwd: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Fri, Nov 6, 2009 at 10:04 AM





    To:

    lo@lo.no



    Hei,
    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg prøver å sende en påminnelse.
    Mvh.
    Erik Ribsskog


    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/10/23
    Subject: Arbeidssak mot Rimi og Bertelsmann/Microsoft/Fwd: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/F

    To: lo@lo.no

    Hei,

    jeg har vært i kontakt med dere tidligere, angående en arbeidssak jeg har mot Rimi, i Norge, og en arbeidssak jeg har mot Bertelsmann/Microsoft, i England.

    (Jeg har også en arbeidssak, mot militæret, men den har jeg ikke gjort så mye med foreløbig ihvertfall).

    Dere ba meg kontakte Arbeidslivstelefonen, men de kunne ikke gjøre noe sa de.
    Men er dere sikker på at det ikke er noe dere kan gjøre da, for jeg var jo ikke i LO, når jeg jobba i Rimi, men det var heller ingen som spurte.

    Jeg var faktisk hos LO en gang, da jeg jobba på OBS Triaden.
    For da tok hu Lene, som var sammen med Knut der.
    Hu Lene som seinere har begynt i Se og Hør, hu dro med nesten alle fra OBS Triaden, på møte hos LO, i Storgata, tror jeg det var.

    Og da ble jeg med, siden jeg kjente Lene og Knut, (som var et par, som bodde på Ammerud vel), ganske bra, siden vi var kollegaer, som satt i kassa, på heltid, hos OBS Triaden, i Lørenskog, et år som jeg hadde friår, fra høyskolen NHI, for å spare opp penger til det siste studieåret.

    Så jeg har ikke bare vært leder jeg, selv om jeg var det for det meste i Rimi, men jeg har også jobba på gulvet mye, i alle år egentlig, både før og etter jeg ble leder i Rimi.
    Så det er mulig at vi ble noe organiserte da, eller ihvertfall at det ble skrevet opp hvem som var på det LO-møtet, som nok var i 1991 da, vil jeg tippe, uten at jeg husker nøyaktig hva det møtet var om.

    Men men.
    Så da kanskje dere kan se på dette, siden jeg også kjenner hun Liv, som Wenche Berntsen, fra Manglerud, som er organsiert hos dere, sa var kona til Elisabeth Falkenberg, som pleide å være sjefen min på Rimi Nylænde, på Lambertseter, hvor både Wenche og Elisabeth og jeg jobba.

    Og da pleide vi å ha personalmøter, hjemme hos Elisabeth, eller personalfester, var det kanskje.
    Og da, så pleide hu Liv å sitte for seg selv, i en lenestol, mens vi fra Rimi satt i sofaen da, for da skulle hu Liv gjøre noe 'hjemmelekser', før hu skulle på jobb i LO igjen, dagen etter, så hu Liv var aldri med på festivitasen, rundt de Rimi-festene/møtene, men hun satt bare for seg selv, og leste om LO da.

    Men men.
    Men det er jo mulig at hun kanskje husker meg likevel, tenkte jeg.
    Vi får se.
    Så jeg håper dere har tid til å se på dette, det er ganske alvorlig vil jeg si.

    Folk som jobbet på vegne av Microsoft, ble behandlet som dyr, (for vi ble dressert ved bruk av forsterkning), jeg synes ikke dere kan lukke øynene for dette.
    Og det som skjedde i Rimi var heller ikke bra, i det hele tatt.

    Tremenningen min, fra Nordre Vestfold, Stine Mogan Olsen, hun sier det, at sjefen hennes i Spar, sier det, at da han jobbet i Rimi, i Asker og Oslo, så var det sånn, at mange damer, de 'hadde seg med' sjefene og ble forfremmet, så han syntes også at Rimi var råttent, og sluttet der for å begynne i en annen butikkkjede.

    Så her er det om å gjøre for LO å våkne opp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/23
    Subject: Re: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/F

    To: Grace Beathe Mathisen <grace.mathisen@mentalhelse.no>

    Hei,

    dere kan ikke svare på hva dere synes om forsterkning engang?

    Det synes jeg høres rart ut.

    Jeg tror dere må være i lomma på store firmaene.
    Jeg har prøvd å få Fri Rettshjelp, og det får jeg ikke, enda jeg er arbeidsledlig i England, og å legge slik urettferdighet bak seg, nei, det synes jeg ikke passer med hvordan ting burde være i samfunnet.

    Folk har et ansvar for å stå opp og varsle og stå opp for sine rettigheter, når de møter på slik råttenskap i samfunnet.
    Hvorfor ba LO meg kontakte dere da, hvis det ikke er noe dere kan gjøre?

    Men jeg får ta det med LO da.
    Takk for tiden deres, og god helg!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/10/23 Grace Beathe Mathisen <grace.mathisen@mentalhelse.no>

    Hei

    igjen

    Jeg

    har lest gjennom saken din som du sendte oss, og har dessverre ikke noe mer å

    tilføye utover de svarene du fikk fra vår rådgiver i e-post 2. oktober d.å.:



    jeg ser ingen annen løsning enn at du kontakter advokat for å hjelpe deg om det

    er riktig å forfølge saken eller legge den bak deg.”

    VI

    anser med dette din henvendelse som besvart, og du vil ikke få flere svar fra

    oss når det gjelder denne saken.

    Mvh,

    Grace Beathe Mathisen

    daglig leder

    Arbeidslivstelefonen

    www.arbeidslivstelefonen.no

    815 44 544

     

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 22. oktober 2009 14:15

    Til: Grace Beathe Mathisen

    Emne: Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd:

    Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

    Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

    Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd:

     

    Hei,

     

    jeg fikk råd fra LO, om å kontakte dere, angående en

    arbeidssak, hvor jeg ble 'tulla med' av ledere oppover i systemet, da jeg jobba

    for Rimi, fram til 2004.

    Jeg begynte å jobbe med denne saken ifjor.

    Grunnen til at jeg ikke drev med den, fra 2004 til 2008, er at jeg har flyttet

    til England, og har hatt mye praktiske ting å ordne, i forbindelse med denne

    flyttingen, til et annet land.

     

    Så jeg håper at dere kan hjelpe meg, med å få ordnet opp i

    problemene i Rimi, hvor jeg ble satt i en felle, vil jeg si, for å miste jobben

    min der.

    Og min tremenning, fra Nordre Vestfold, Stine Mogan Olsen, hun har hørt det, at

    det er vanlig i Rimi, at kvinner 'har seg med' toppsjefene i Rimi, og blir

    forfremmet.

     

    Så her er det mye 'råttenskap', i Rimi, vil jeg si.

     

    Og jeg har også en arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft,

    som jeg trenger råd om, i England, hvor jeg ble mobbet mye av norske ledere,

    som jobbet i England, på jobb.

     

    Og her brukte de forsterkning, for å lede oss ansatte,

    forsterkning, som jeg har lest at skal brukes til hundeoppdrett!

    Også så bruker de metoder hos Bertelsmann/Microsoft, som er ment for å oppdra

    hunder, det bruker de for å 'oppdra' medarbeidere som sitter og tar imot

    telefoner, fra kunder som ønsker å aktivere Windows og Office, og andre

    Microsoft-programmer, over telefon.

    Jeg ble også mye mobbet i tillegg til dette, der.

    Og dette tror jeg dere har greier på, så nå tenkte jeg at jeg kunne sende det

    til deg, som jeg så var leder, på nettsidene til Arbeidslivstelefonen, og høre

    om jeg kunne få noen råd av dere, om hvordan jeg skal gå videre med disse

    arbeidssakene, som LO rådet meg til, å kontakte dere, når jeg sa at jeg kjente

    hun Liv, fra Nordstrand, som jobber i LO, for hun er kona, eller 'kona', til

    Elisabeth Falkenberg, som var sjefen min på Rimi Nylænde, på Lambertseter, på

    midten av 90-tallet.

    Så sånn henger det sammen, at jeg kontakter dere.

    Beklager hvis jeg var litt drøy, i en av de forrige e-postene, til hun

    representanten deres, men det var ikke noe personlig, jeg bare blitt sendt til

    mye rundt, nesten som en kasteball, så jeg mista litt tålmodligeten, dessverre.

    Så det beklager jeg, så jeg håper ikke at det ødelegger noe, for at dere

    kanskje kan svare meg.

     

    Håper dette er i orden!

     

    Mvh.

    Erik Ribsskog

     

     

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/9

    Subject: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak

    mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i

    Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS:

    etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    To: Turid.Remme@mentalhelse.no

    Hei,

     

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så

    jeg sender en påminnelse om dette.

     

    Mvh.

    Erik Ribsskog

     

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/2

    Subject: Re: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

    Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

    Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

    fra Svartjenesten

    To: Turid Linda Remme <Turid.Remme@mentalhelse.no>

    Hei,

     

    altså forsterkning er ikke en ledelsemetode, det er en del

    av psykologien.

     

    Jeg ble anbefalt av LO å kontakte dere, hvordan kan det være

    at de kan anbefale meg, å kontakte dere, hvis det ikke er noen hensikt, ifølge

    dere?

    Altså, grunnen til at jeg nevner det, at jeg nå har leilighet og bredbånd, (og

    ikke bor i bofelleskap, f.eks., som jeg har gjort), det er at nå så har jeg

    mulighet til å endelig ta opp disse problemene.

    Det er for å forklare forsinkelsen, siden 2004, med å ta opp saken mot Rimi,

    det var grunnet dette, at jeg har flyttet til England, og har jobbet i jobber

    med britisk minstelønn, og jeg har derfor ikke hatt så god mulighet til å

    kontakte dere i Arbeidslivstelefonen.

     

    Hva mener du med 'andre typer utfordringer i arbeidslivet'.

    Var det riktig eller feil av LO å sende meg til dere, med disse arbeidssakene?

     

    Mvh.

    Erik Ribsskog

     

    PS.

    Jeg likte ikke at det står 'Mentalhelse.no', er dere noe for folk med psykiske

    problemer, eller gir dere råd innenfor arbeidslivet, jeg blir litt irritert når

    LO driver å sender meg til sånne 'tullesteder', som dette, eller hva nå dette

    kan være.

     

    2009/10/2 Turid Linda Remme <Turid.Remme@mentalhelse.no>

     

    Hei Erik.

    Det som skjedde på Rimi for

    noen år siden er en komplisert sak med mange momenter og jeg ser ingen annen

    løsning enn at du kontakter advokat for å hjelpe deg om det er riktig å

    forfølge saken eller legge den bak deg. Som du skriver har du nå leilighet med

    telefon og bredbånd i England.

     

    Du spør videre om

    Arbeidslivstelefonen sitt syn på forsterkning som ledelsesmetode. Dette er ikke

    vi eksperter på da vi først og fremst er en telefontjeneste for ansatte og ledere

    som har andre type utfordringer i arbeidslivet. Jeg foreslår at du sjekker ut

    diverse ledelsessider og søker generelt på nettet etter akkurat denne

    ledelsesmetoden.

     

    Du er velkommen til å kontakte

    oss dersom du har behov for det.

     

    Mvh

    Turid Remme

    Rådgiver Arbeidslivstelefonen

    Mobil: 483 04 833

     

    815 44 544

    www.arbeidslivstelefonen.no

     

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 1. oktober 2009 12:35

    Til: Arbeidslivstelefonen kontakt

    Emne: Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

    Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

    Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

    fra Svartjenesten

     

    Hei,

     

    jeg ble rådet av LO, til å kontakte dere.

    Så var det opptatt på linjen deres nå, så jeg sender en e-post.

    Det jeg lurer på, er hva jeg kan gjøre nå, som jeg har kommet meg såpass opp i

    England, at jeg har leilighet og telefon og bredbånd, og ønsker å ta opp det,

    at jeg ble lurt i en felle, da jeg jobbet i Rimi, som butikksjef, på den måten

    av distriktsjefer og andre, satte opp en jobb som butikksjef på Rimi Kalbakken,

    som en slags felle for å få meg til å miste jobben, virker det som, i ettertid.

     

    Jeg lurer også på en engelsk jobb jeg har hatt, for Bertelsmann Arvatos

    skandinaviske Microsoft-aktivering.

    Her var det mye mobbing, fra ledere, men det jeg la spesielt merke til, var at

    firmaet brukte forsterkning, som ledelsesmetode, (som lederne ble opplært til å

    bruke), har dere noe synspunkt på forsterkning som ledelsesmetode, for jeg

    leser på nettet, at det skal brukes for å dressere hunder mm.

     

    Mvh.

    Erik Ribsskog

     

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/30

    Subject: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann

    Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da

    jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra

    Svartjenesten

    To: lo@lo.no

    Hei,

     

    jeg klarer ikke å få noe hjelp av Arbeidstilsynet og heller ikke Fri

    Rettshjelp, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående en arbeidssak, som

    jeg har mot Rimi, etter å ha jobbet som butikksjef og leder i Rimi, i ti år.

     

    Jeg har også blitt plaget mye på jobb i England, i en sak hvor de brukte

    ulovlig ledelsesmetoder, og det var mye mobbing og trakassering fra leder, hos

    Bertelsmanns Microsoft-aktivering, i Liverpool:

     

     

    Jeg var ikke medlem i LO, da jeg bodde i Norge.

    Men jeg samarbeidet ihvertfall med LO, på den måten, at da jeg var ny som

    butikksjef, i 1999, på Rimi Nylænde, så gjorde jeg som LO sa, da en jurist fra

    dere ringte, angående an klage fra assistenten min, Wenche Berntsen, som hun

    hadde sendt til LO, angående at hun hadde fått færre ansvarsoppgaver, når hun

    kom tilbake, etter å ha vært sykemeldt.

    Da lot jeg henne få tilbake de arbeidsoppgavene, som jeg hadde gitt midlertidig

    til Jan Henrik da, som han heter.

    Jeg visste jo ikke at det var så nøye, men jeg regnet med at LO visste det, når

    en jurist derfra ringe, så jeg lot Berntsen få tilbake de arbeidsoppgavene da.

     

    Det likte nok ikke Jan Henrik da.

    Og heller ikke distriktsjefen, Jan Graarud, likte dette, han kjefta på meg, for

    å ha hørt på LO, husker jeg.

    Jeg trodde nesten at LO visste hva de prata om jeg da, så jeg hørte på dere.

    Men, Berntsen begynte å jobbe på Rimi Manglerud, så da ble Jan Henrik assistent

    da, til han skulle i militæret, seinere samme år vel.

    Så det ordna seg vel på en måte, selv om jeg kanskje burde ha tatt det med

    Graarud, men han var sånn, at det første han gjorde, når han ble den nye

    distriktsjefen min, i 1999, (etter Skodvin), det var å stå bak potetgullhylla,

    og spionere på meg, mens jeg var pauseavløser i kasse, på Rimi Nylænde da, så

    jeg var litt skeptisk til han Graarud, og prøvde å ordne mest mulig selv, siden

    Skodvin også hadde gitt signaler om det, at de likte at butikksjefer ikke ringe

    og ba om å få mer bemanning til butikken og sånt da.

     

    Men men.

     

    Dere får se om dere har tid å se på dette, og eventuelt gjøre noe med dette,

    for jeg klarer ikke få noe respons fra noen andre.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

     

     

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/23

    Subject: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

    fra Svartjenesten

    To: oslo@arbeidstilsynet.no

    Hei,

     

    jeg har litt kommunikasjonsproblemer, med svartjenesten til Arbeidstilsynet.

    Men jeg jobbet i Rimi, fram til 2004 og dro så til England, etter å ha blitt

    forfulgt av noen av Rimi-Hagens lakeier, eller lignende.

    Så jeg ikke hatt så mye penger, og har ikke klart å komme meg opp, og å få egen

    leilighet og bredbånd og telefon, før nå i det siste, men nå har jeg fått meg

    disse tingene, og nå vil jeg gjerne ta opp disse problemene i Rimi.

    Dette er komplisert å ta opp, så nå har jeg laget en tegneserie angående noe av

    det som skjedde.

    Jeg vil at dere etterforsker Rimi pga. disse tingene, (og jeg overhørte i 2003

    at jeg var forfulgt av noe 'mafian', da jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi

    Bjørndal, ved siden av studier på ingeniørhøyskolen i Oslo, kan dette ha vært

    linket til Rimi-Hagen, eller andre gruperinger innen Rimi i Oslo, f.eks?):

     

    Saturday, 12 September 2009

    Her er rute 1:

    Feil! Filnavn er ikke angitt.

    PS.

    PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde

    fra januar til oktober år 2000.

    (Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter. 

    PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at 'vi' ville dette,

    så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne

    Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om

    dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for

    både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF

    mente, på grunn av måten han sa 'vi' på).

    Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for

    godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg

    husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur,

    høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).

    PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse,

    vestkanttype, men et par ting avslører han:

    1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje,

    ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det

    ihvertfall se ut som, for meg.

    2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var

    innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.

    (Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i

    sikkerhetsavdelingen).

    Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort,

    siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine

    ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.

    Så sånn var det.

    Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    Og her er den videoen, som dette er tatt fra:

    PS 2.

    Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege

    Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som

    PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på

    den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten

    år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall. 

    Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)

    Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe

    OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.

    Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det

    var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut

    der.

    Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.

    (For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).

    Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.

    Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så

    spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på

    90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.

    Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var

    butikksjef der.

    Det ligner litt ihvertfall.

    Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere

    butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.

    Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.

    Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror

    jeg.

    Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil

    Prestegarden da.

    Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.

    Noe sånt.

    Også tok ei assistent, som heter tja.

    Hva heter hun da.

    Monika ja.

    Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også

    den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi

    Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante

    på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.

    De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie,

    at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var

    'blond', som hu sa, på personalmøtet.

    Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.

    (Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på

    kontoret).

    Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i

    mørket, og glante på hu Cecilie da.

    Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.

    Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så

    på hu Cecilie.

    (Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at

    kundene skulle få se inn der, på kontoret).

    Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun

    Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten

    ned.

    Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde

    det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og

    syntes var artig.

    Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så

    derfor gjorde jeg ikke noe med dette.

    Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt

    tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil

    Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her,

    og tok en 'stille Anders', som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.

    Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.

    Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg

    får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.

    Så sånn var det.

    Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil

    Prestegarden:

    Feil! Filnavn er ikke angitt.

    PS 4.

    Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil

    Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:

    Feil! Filnavn er ikke angitt.

    PS 5.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at

    distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse 'vi', som min forrige

    distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi

    Kalbakken, som Rimi Nylænde.

    Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    PS 6.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og

    arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg

    slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    PS 7.

    Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef

    Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.

    Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble

    likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:

    Feil! Filnavn

    er ikke angitt.

    PS 8.

    Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han

    driftsdirektøren, Rune Hestenes.

    Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.

    Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så

    kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere

    engang.

    Så sånn var det dessverre.

    Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som

    kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til

    jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.

    Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og

    ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom

    sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på

    Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han

    Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata,

    så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en

    som var veldig mektig i Rimi-systemet da.

    Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden

    han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor,

    når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.

    Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom

    butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som

    for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som

    det skulle være.

    Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.

    Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv

    om jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.

    Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.

    Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.

    (Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da

    jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt

    inntrykk av meg.

    Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.

    Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at

    han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å

    prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han

    avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg

    ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.

    Så sånn var det).

    Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.

    Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin,

    men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.

    Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.

    Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.

    Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller

    noe.

    Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med

    Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel,

    da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde

    vært butikksjef, på Rimi Ryen.

    Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.

    Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein

    Erik Hagen.

    Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i

    bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.

    Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.

    Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.

    Men men.

    Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel

    kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.

    (Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2.

    halvår, 2001, med Rimi Langhus).

    Eller om det var 3. kvartal.

    Noe sånt.

    På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den

    butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et

    drøyt halvår tidligere.

    (Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk

    opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).

    Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var

    så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg

    jobba på Rimi Kalbakken.

    Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg

    bestemt meg for å slutte i Rimi.

    Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på

    Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut

    som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da),

    jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den

    butikken, syntes jeg, med god samvittighet.

    Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var

    grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.

    Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å

    slutte i Rimi.

    For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.

    Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding,

    for jeg var veldig overarbeidet.

    Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang,

    til en annen jobb.

    Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb,

    etter noen uker.

    Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i

    firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.

    Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og

    om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.

    Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på

    Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.

    Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen

    nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.

    Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.

    Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.

    For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.

    Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se

    om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.

    Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det

    var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på

    om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.

    Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg

    skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke

    sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.

    Så jeg bare kutta ut det greiene der.

    Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det,

    at jeg var fremdeles sykmeldt.

    Og hun har sånn tøff tone.

    Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.

    Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg

    hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel

    si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å

    begynne å studere igjen, fra høsten 2002.

    Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og

    folk med utdannelse i data, fremover.

    Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i

    data, våren 2005.

    Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra

    våren 2002.

    Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.

    Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på

    Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

    Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.

    Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder

    forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i

    Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa

    og HiO da.

    Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må

    jeg vel si, når det gjelder karriære osv.

    Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.

    Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra

    Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

    Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.

    Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt

    for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for

    å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å

    tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.

    Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først

    og fremst.

    Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke

    hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og

    hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot

    meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.

    Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å

    finne ut av, etterhvert.

    Vi får se.

    PS 9.

    Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det,

    at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre

    måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske

    Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.

    Det var bare betalt 4000 i måneden.

    Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til

    stebroren min, Axel Thomassen.

    Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.

    Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra

    mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så begynte

    jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga si da,

    på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre

    lillesøster.

    Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.

    (Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.

    Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år

    2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.

    Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.

    Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).

    Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye

    ferdigmat da.

    Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut

    på byen litt.

    Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.

    Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.

    For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem

    fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.

    Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan

    man nesten si.

    Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske

    Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en

    fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.

    Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.

    Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.

    Derfor søkte jeg 'vanlige' jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

    Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS

    Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret

    der.

    Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere,

    skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i

    Drammen.

    På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i

    Ball-genser.

    (Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke

    fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).

    Men men.

    Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.

    Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det

    het da.

    Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.

    For jeg skulle jo studere igjen, året etter.

    Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til

    ca. april-mai måned da.

    Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.

    Hvorav to av månedene var sommerferie.

    Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare

    et seks ukers vikariat.

    Så sånn var det.

    Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så

    hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som

    butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på

    Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på

    en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar

    Thranes gate, på Rimi der.

    (Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi

    Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra

    PS 7 ovenfor.

    Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre

    folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen 'Bad Company', hos Ohr, på

    Bislett.

    Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.

    Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.

    Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg

    tenker på det nå, ihvertfall.

    Så sånn var nok det).

    Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.

    Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

    Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært

    snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

     

     

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/9

    Subject: Re: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    To: Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

    Hei,

     

    jeg vil at direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette.

    Er dere trege?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

     

     

    2009/9/9 Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

     

    Hei, Erik Ribsskog.

     

    Din henvendelse er allerede besvart 11 august av

    John Holdal. Viser til tidligere e-post nedenfor. Selv om du ikke har kunnet

    kontakte Arbeidstilsynet grunnet et startet utenlandsopphold i 2004, endrer

    ikke det faktum at dine problemstillinger både ligger utenfor Arbeidstilsynets

    og Direktoratet for Arbeidstilsynets myndighetsområde. Hvis du ønsker å

    forfølge saken videre er eneste alternativ å ta kontakt med juridisk

    rådgivning, for eksempel i form av advokat. Saken må således bringes inn for en

    sivil domstol for en endelig avgjørelse.

     

    Din henvendelse til Arbeidstilsynet/Direktoratet

    for Arbeidstilsynet anses med dette som besvart. Du vil ikke motta flere svar

    fra oss angående denne problemstillingen.

     

    ”Hei og takk for din henvendelse

    til svartjenesten.

    Beklager sent svar!

    Strid om kursbevis, brev og diplomer fra

    et tidligere arbeidsforhold blir en privatrettslig sak. Dersom du mener at du

    ble sagt opp på usaklig grunnlag er dette også privatrettslig.

    Arbeidstilsynet vil ikke kunne gjøre noe

    med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år siden.

    Hvis du vil gå videre i det private

    rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar kontakt med juridisk

    rådgivning.

    Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/

    (Tlf: 22 84 29 00)

     

    Vennlig hilsen

    John Holdal

    Rådgiver i Svartjenesten

    Tlf: 815-48222   www.arbeidstilsynet.no

    Svartjenesten er en egen

    informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold

    til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på

    arbeidsmiljøet.

    Vær oppmerksom på at vårt svar

    i denne e-post kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som krever

    saksbehandling på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke besvares

    med e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.”

     

     

     

    Håper dette var oppklarende.

     

    Med vennlig hilsen

     

    Svartjenesten

     

     

     

    Svartjenesten: 815 48 222

    Internett: www.arbeidstilsynet.no

    E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    ————————————————————————————

    Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som

    besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til bl.a.

    arbeidsmiljøloven og ferieloven.

     

    Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun

    er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som krever saksbehandling kan på

    grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke besvares per e-post og bes

    rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.

     


    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 31. august 2009 17:01

    Til: Singsaas, Gry

    Emne: Re: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

     

    Hei,

     

    ok, jeg kan ikke se at jeg fikk noen e-post fra dere 11. august, når jeg

    sjekka her, men det kan vel ha vært noe misforståelse.

     

    Altså, dere skriver at dere ikke kan gå inn i et syv år gammelt

    arbeidsforhold.

    Men, nå forklarte jeg jo det, at denne forsinkelsen skyldes at jeg måtte dra

    til England, i 2004, (altså for fem år siden), og ikke har hatt

    fasttelefon og internett osv.

    Så jeg kan altså forklare forsinkelsen rundt min kontakt til dere.

    Så hvis det er dette som gjør at dere ikke kan hjelpe, da synes jeg det er litt

    merkelig.

     

    Hvem var det som svarte meg nå, var det Arbeidstilsynet, eller var det

    Direktoratet for Arbeidstilsynet?

     

    Vennligst gi et presist svar på det siste spørsmålet, om hvem som skrev

    svaret fra 11. august, var det noen i Direktoratet for Arbeidstilsynet, for jeg

    ønsker at Direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette, og jeg vil klage

    på at de dikter opp fiktive svar fra 11. august.

     

    Mvh.

    Erik Ribsskog

     

     

     

    ———- Forwarded message ———-

    From: Holdal, Jon Abelsen <jon.abelsen.holdal@arbeidstilsynet.no>

    Date: 2009/8/11

    Subject: SV: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi

    To: eribsskog@gmail.com

     

    Hei og takk for din henvendelse til svartjenesten.

     

    Beklager sent svar!

     

    Strid om kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en

    privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er

    dette også privatrettslig.

     

    Arbeidstilsynet vil ikke kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et

    arbeidsforhold for sju år siden.

     

    Hvis du vil gå videre i det private rettsystemet med din sak anbefaler vi at

    du tar kontakt med juridisk rådgivning.

     

    Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)

     

     

     

    Vennlig hilsen

    John Holdal

    Rådgiver i Svartjenesten

    Tlf: 815-48222   www.arbeidstilsynet.no

    Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som

    besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til Arbeidsmiljøloven,

    Ferieloven og andre forskrifter som går på arbeidsmiljøet.

    Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun

    er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som krever saksbehandling på

    grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke besvares med e-post og bes

    rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.

     

     

     

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 10. august 2009 10:57

    Til: Svartjenesten

    Emne: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi

     

    Hei,

     

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg

    prøver å sende den igjen.

     

    Mvh.

    Erik Ribsskog

     

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/7/30

    Subject: Problemer da jeg jobbet i Rimi

    To: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    Hei,

     

    jeg jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004, og det oppstod noen problemer, som jeg

    har vært

    delvis i kontakt med dere om tidligere, for noen uker siden.

     

    I Rimi, så jobbet jeg som butikksjef, på tre Rimi-butikker, fra 1998 til

    2002.

     

    Og grunnen til at jeg sluttet som butikksjef, var at det var mye 'faenskap',

    som ble

    gjort mot meg, fra lederne over meg i firmaet.

     

    Det virker som at de satte med i en felle, for å få meg til å miste jobben.

     

    Driftsdirektøren, ville ikke la meg ta opp problemene, ei heller regionsjef,

    eller

    distriktsjef Skodvin.

    Det var også flere problemer, uten at jeg skal gå i detalj om det nå.

     

    Men disse problemene fortsetter, når jeg nå kontakter firmaet, og spørr om

    de kan

    sende papirer fra arkivet, til meg.

    Men de sier bare at det ikke finnes noen papirer i arkivet på meg, etter 12 års

    jobbing

    i Rimi.

     

    Og de latterliggjør meg, og kaller et brev jeg fikk, som vinner av en

    internkonkurranse,

    kalt Rimi Gullårer, (som bare en håndfull av butikksjefene klarte å vinne,

    og som var

    en ganske presisjefull konkurranse), det brevet jeg fikk fra Stein Erik

    Hagen da, 

    det kaller de bare 'diplom'.

     

    Og de vil ikke sende meg kursbevis osv.

    Så de bare tuller med meg, og trakasserer meg, hos Ica, når jeg kontakter de

    nå.

    Så disse problemene fortsetter inn i våre dager.

    Og jeg har også måtet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er

    forfulgt av noe

    kalt 'mafian', i Oslo, så jeg dro fra Oslo, uten at jeg vet om dette er

    forbundet med

    problemene i Rimi, men jeg kan ikke skjønne så mange andre ting det kan

    komme

    av, ettersom jeg aldri har vært noen kriminell eller har hatt noe business

    med kriminelle

    å gjøre.

     

    Men det er altså grunnen til at jeg ikke har hatt mulighet til å ta opp

    disse problemene

    i Rimi, som en arbeidssak, tidligere i Norge, at jeg måtte dra til England,

    i 2004, og

    dermed har vært nødt til å fokusere mest på studier og jobb osv., i England,

    før jeg nå,

    har laptop og telefon og bredbånd i England, noe som jeg ikke hadde de

    første årene,

    så nå prøver jeg å oppdatere meg, og komme ajour igjen, med det som har

    foregått

    i Norge også.

     

    Så derfor ville jeg gjerne ta opp disse problemene, i Rimi, fra den øvre

    ledelsen der,

    og gjøre dette til en arbeidssak, noe jeg forstår at dere kan har mulighet

    til å gå

    videre med, problemene i Rimi.

    Så vennligst forklar til hvilken e-post adresse, som jeg skal sende en mer

    spesifisert

    e-post, med fler detaljer om problemene i Rimi.

     

    Mvh.

    Erik Ribsskog

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     

     






  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til hun tremenningen min, Stine Mogan Olsen, som er i slekta til farmora mi, Ågot Mogan Olsen





    Stine Mogan Olsen 5. november kl. 17:05 Rapporter

    Hei, er visst veldig treg med å svare jeg. Er ikke så mye innom Facebook om dagen, blir litt lei av og til. Og mailen min har vært spammet ned, så da har jeg ikke sett at det var melding til meg heller. Beklager det.

    Jeg satt og tenkte, er det ikke noen måte du kan finne ut om dine foreldre/ besteforeldre faktisk er dine biologiske slektninger? For det kan jo ikke være noe ålreit og gå og lure på hvor man egentlig kommer fra. Har du undersøkt om du kan kreve dna-test eller noe sånt?

    Jeg var ikke i begravelsen til Ågot. Jeg har faktisk bare vært i 3 begravelser i hele mitt liv, det blir til at jeg går hvis det er noen jeg har kjent godt, liksom. Men en ting må jeg si, og det er at det er jo en ære og få være med å bære kista, kanskje Ågot hadde sagt til noen at hun ville at du skulle være med og bære når den tiden kom?

    Jeg har sett på tegneserien din, det som er litt pussig er at jeg kjenner Rune Hestenes som du nevner, for han var distriktssjef for oss et par år. Det må jo være same fyren, han snakker Ålesunds-dialekt, sant? Han sluttet i Europris i fjor da, jeg vet ikke hva han driver med nå. Men han var en av de bedre distriktssjefene vi har hatt, vi hadde han vel i 2 år eller noe så vi ble ganske godt kjent med ham. Han var real og rettferdig, og han hjalp meg med å få høyere lønn for jeg hadde visst feil lønnstrinn. Butikksjefen på den tiden ville ikke høre på meg, men da gikk jeg til Hestenes og spurte, og han ba meg skrive et brev og liste opp hvor lenge jeg hadde jobbet, og hva slags jobber jeg hadde hatt. Så da ble jeg skrudd opp 2 lønnstrinn.

    Jeg kjenner ikke til noen av de andre personene du nevner. Det virker som om Rimi har et ganske komplisert system, det er visst veldig mange personer som er involvert i saker og ting der? Mange sjefer som skal styre og ordne. Da er det ikke noe rart at man føler seg overkjørt, tenker jeg.

    Nå har jeg forresten fått meg en scanner, så da kan jeg jo scanne noen av de gamle familiebildene som jeg nevnte. Hvis du er interessert, da. Men hvordan skal jeg få sendt bildene til deg?

    Hilsen Stine

    Erik Ribsskog 5. november kl. 16:45

    Hei,

    ok, så Rune Hestenes jobba i Europris og ja, det visste jeg ikke.

    Nå jobber han visst i en tredje kjede.

    Hm.

    Men hvis det er noe en underordnede ønsker å ta opp, og han nekter, så er det jo han som blir ansvarlig da, for at dette ikke har blitt ryddet opp.

    Hvis du skjønner hva jeg mener.

    Hvis Hestenes hadde latt meg forklare hva som hadde foregått, så hadde jo dette med de distriktsjefene som tulla med meg, og satt meg i en felle der, det ville jo blitt rydda opp.

    Så dette var feigt av Hestenes, synes jeg.

    Men han har jo slutta i Rimi.

    Men da gjorde ihvertfall jeg mitt, synes jeg, for at dette skulle bli ryddet opp i.

    Hvis jeg skulle tatt det enda høyere, så måtte jeg tatt det med Johannes Hagen og Stein Erik Hagen, og disse hadde jeg aldri prata med en gang.

    Og da hadde nok kollegaene mine på Rimi Langhus, begynt å lure om det hadde klikka for meg, hvis jeg hadde drivi å ringt til dem, for de var nesten som noen konger, så da hadde de nok blitt forskrekka og kanskje sykmeldt og det som er, kjenner jeg f.eks. hun som var assistenten min da, Sølvi, rett, for hu var redd for distriktsjefen til og med.

    Men men.

    Det hadde vært kjempeartig, hvis du kunne sendt bilder av slekta, det er helt sikkert, jeg hadde flaks som så deg på Facebook-sida til Sande videregående, tror jeg.

    Kjenner du fetterne og kusinene min, Ove og Heidi og Susanne fra Son, som var ofte hos Ågot?

    Jeg prøvde å kontakte fetteren min Tommy, men han har ikke svart.

    Tommy har også bilde av sønnen sin tror jeg, på Facebook-sida si, det er vel litt merkelig?

    Kjente du Gøril som bodde på Høyen, og var naboen til Ågot, som jeg jobba sammen med på CC Storkjøp, sommeren 1989, da jeg gikk på Gjerdes VGS. i Drammen?

    Husker du at det var sånn i gamle dager, at Vestfold bare hadde ti skoleplasser, osv., i Buskerud?

    Vet du om Runar og dem leide ut huset til Ågot til noen albanere, etter at Ågot dro til sykehjemmet i Svelvik?

    Sorry at det blir mye spørsmål!

    Jeg fikk en to-årsgrad nå da, høgskolekandidat, fra HiO, siden de godkjente noen fag fra NHI.

    Så NHI var nok en bra høgskole det, vil jeg si.

    Sorry at det blir mye spørsmål her.

    Hvis du har tid til å sende noen bilder av familien til Ågot osv., så er e-post adressen min: eribsskog@gmail.com.

    Jeg legger også ved en YouTube-video jeg lagde i går, om problemene på Bertelsmann/Microsoft.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Sa jeg at familien til Christell Humblen, dattera til Haldis Humblen, dama til faren min, var i noe som heter Malteserordnenen/Johannitterordenen?

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/08/her-kan-vi-se-at-slekta-til-christell.html

    PS 2.

    Her er den YouTube-videoen jeg lagde igår:

    http://www.youtube.com/watch?v=MOM_x-eooRE


    People working on Bertelsmann Arvato's Microsoft Product Activation over the phone-campaigns, are being controled with the use of negative reinforcement, like if they were dogs. I've been having some …

    Erik Ribsskog 5. november kl. 16:49

    Altså, Rune Hestenes jobba som Driftsdirektør i Rimi.

    Atlså to steg høyere enn distriktsjef.

    Først var det distriktsjef, så regionsjef, og så driftsdirektør.

    Og Rune Hestenes var høy og i 50-åra og prata vestlandsdialekt, sånn som jeg husker han.

    To meter høy nesten?

    Men han må kanskje ha fått sparken i Rimi han da, siden han går ned fra direktør i Rimi, til distriksjef i Europris?

    Bare noe jeg så nå, at jeg glemte å skrive i den første meldingen.

    Faren til Christell er også fra Ålesund forresten, og Haldis er også fra Vestlandet, så hvem vet.

    Hm.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Jeg sendte en ny e-post til lederen av Arbeidslivstelefonen, Grace Beathe Mathisen







    Google Mail – Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd:







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Råd fra LO om å kontakte dere angående arbeidssak/Fwd: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd:





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Oct 22, 2009 at 1:14 PM





    To:

    gbm@mentalhelse.no



    Hei,

    jeg fikk råd fra LO, om å kontakte dere, angående en arbeidssak, hvor jeg ble 'tulla med' av ledere oppover i systemet, da jeg jobba for Rimi, fram til 2004.
    Jeg begynte å jobbe med denne saken ifjor.

    Grunnen til at jeg ikke drev med den, fra 2004 til 2008, er at jeg har flyttet til England, og har hatt mye praktiske ting å ordne, i forbindelse med denne flyttingen, til et annet land.

    Så jeg håper at dere kan hjelpe meg, med å få ordnet opp i problemene i Rimi, hvor jeg ble satt i en felle, vil jeg si, for å miste jobben min der.
    Og min tremenning, fra Nordre Vestfold, Stine Mogan Olsen, hun har hørt det, at det er vanlig i Rimi, at kvinner 'har seg med' toppsjefene i Rimi, og blir forfremmet.

    Så her er det mye 'råttenskap', i Rimi, vil jeg si.
    Og jeg har også en arbeidssak, mot Bertelsmann/Microsoft, som jeg trenger råd om, i England, hvor jeg ble mobbet mye av norske ledere, som jobbet i England, på jobb.

    Og her brukte de forsterkning, for å lede oss ansatte, forsterkning, som jeg har lest at skal brukes til hundeoppdrett!
    Også så bruker de metoder hos Bertelsmann/Microsoft, som er ment for å oppdra hunder, det bruker de for å 'oppdra' medarbeidere som sitter og tar imot telefoner, fra kunder som ønsker å aktivere Windows og Office, og andre Microsoft-programmer, over telefon.

    Jeg ble også mye mobbet i tillegg til dette, der.
    Og dette tror jeg dere har greier på, så nå tenkte jeg at jeg kunne sende det til deg, som jeg så var leder, på nettsidene til Arbeidslivstelefonen, og høre om jeg kunne få noen råd av dere, om hvordan jeg skal gå videre med disse arbeidssakene, som LO rådet meg til, å kontakte dere, når jeg sa at jeg kjente hun Liv, fra Nordstrand, som jobber i LO, for hun er kona, eller 'kona', til Elisabeth Falkenberg, som var sjefen min på Rimi Nylænde, på Lambertseter, på midten av 90-tallet.

    Så sånn henger det sammen, at jeg kontakter dere.
    Beklager hvis jeg var litt drøy, i en av de forrige e-postene, til hun representanten deres, men det var ikke noe personlig, jeg bare blitt sendt til mye rundt, nesten som en kasteball, så jeg mista litt tålmodligeten, dessverre.

    Så det beklager jeg, så jeg håper ikke at det ødelegger noe, for at dere kanskje kan svare meg.
    Håper dette er i orden!
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/10/9
    Subject: Purring/Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    To: Turid.Remme@mentalhelse.no

    Hei,

    jeg kan ikke se å ha mottatt noe svar på denne e-posten, så jeg sender en påminnelse om dette.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/10/2
    Subject: Re: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    To: Turid Linda Remme <Turid.Remme@mentalhelse.no>

    Hei,

    altså forsterkning er ikke en ledelsemetode, det er en del av psykologien.

    Jeg ble anbefalt av LO å kontakte dere, hvordan kan det være at de kan anbefale meg, å kontakte dere, hvis det ikke er noen hensikt, ifølge dere?

    Altså, grunnen til at jeg nevner det, at jeg nå har leilighet og bredbånd, (og ikke bor i bofelleskap, f.eks., som jeg har gjort), det er at nå så har jeg mulighet til å endelig ta opp disse problemene.

    Det er for å forklare forsinkelsen, siden 2004, med å ta opp saken mot Rimi, det var grunnet dette, at jeg har flyttet til England, og har jobbet i jobber med britisk minstelønn, og jeg har derfor ikke hatt så god mulighet til å kontakte dere i Arbeidslivstelefonen.

    Hva mener du med 'andre typer utfordringer i arbeidslivet'.
    Var det riktig eller feil av LO å sende meg til dere, med disse arbeidssakene?
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.
    Jeg likte ikke at det står 'Mentalhelse.no', er dere noe for folk med psykiske problemer, eller gir dere råd innenfor arbeidslivet, jeg blir litt irritert når LO driver å sender meg til sånne 'tullesteder', som dette, eller hva nå dette kan være.

    2009/10/2 Turid Linda Remme <Turid.Remme@mentalhelse.no>

    Hei Erik.

    Det som skjedde på Rimi for noen år siden er en komplisert sak

    med mange momenter og jeg ser ingen annen løsning enn at du kontakter advokat for

    å hjelpe deg om det er riktig å forfølge saken eller legge den bak deg. Som du

    skriver har du nå leilighet med telefon og bredbånd i England.

    Du spør videre om Arbeidslivstelefonen sitt syn på forsterkning

    som ledelsesmetode. Dette er ikke vi eksperter på da vi først og fremst er en

    telefontjeneste for ansatte og ledere som har andre type utfordringer i

    arbeidslivet. Jeg foreslår at du sjekker ut diverse ledelsessider og søker generelt

    på nettet etter akkurat denne ledelsesmetoden.

    Du er velkommen til å kontakte oss dersom du har behov for det.

    Mvh

    Turid Remme

    Rådgiver Arbeidslivstelefonen

    Mobil: 483 04 833

    815 44 544

    www.arbeidslivstelefonen.no

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 1. oktober 2009 12:35

    Til: Arbeidslivstelefonen kontakt

    Emne: Fwd: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot

    Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd:

    Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding

    fra Svartjenesten

    Hei,

    jeg ble rådet av LO, til å kontakte dere.

    Så var det opptatt på linjen deres nå, så jeg sender en e-post.

    Det jeg lurer på, er hva jeg kan gjøre nå, som jeg har kommet meg såpass opp i

    England, at jeg har leilighet og telefon og bredbånd, og ønsker å ta opp det,

    at jeg ble lurt i en felle, da jeg jobbet i Rimi, som butikksjef, på den måten

    av distriktsjefer og andre, satte opp en jobb som butikksjef på Rimi Kalbakken,

    som en slags felle for å få meg til å miste jobben, virker det som, i ettertid.

    Jeg lurer også på en engelsk jobb jeg har hatt, for

    Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering.

    Her var det mye mobbing, fra ledere, men det jeg la spesielt merke til, var at

    firmaet brukte forsterkning, som ledelsesmetode, (som lederne ble opplært til å

    bruke), har dere noe synspunkt på forsterkning som ledelsesmetode, for jeg

    leser på nettet, at det skal brukes for å dressere hunder mm.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/30

    Subject: Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann

    Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da

    jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra

    Svartjenesten

    To: lo@lo.no

    Hei,

    jeg klarer ikke å få noe hjelp av Arbeidstilsynet og heller

    ikke Fri Rettshjelp, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående en

    arbeidssak, som jeg har mot Rimi, etter å ha jobbet som butikksjef og leder i

    Rimi, i ti år.

    Jeg har også blitt plaget mye på jobb i England, i en sak

    hvor de brukte ulovlig ledelsesmetoder, og det var mye mobbing og trakassering

    fra leder, hos Bertelsmanns Microsoft-aktivering, i Liverpool:

    Jeg var ikke medlem i LO, da jeg bodde i Norge.

    Men jeg samarbeidet ihvertfall med LO, på den måten, at da jeg var ny som butikksjef,

    i 1999, på Rimi Nylænde, så gjorde jeg som LO sa, da en jurist fra dere ringte,

    angående an klage fra assistenten min, Wenche Berntsen, som hun hadde sendt til

    LO, angående at hun hadde fått færre ansvarsoppgaver, når hun kom tilbake,

    etter å ha vært sykemeldt.

    Da lot jeg henne få tilbake de arbeidsoppgavene, som jeg hadde gitt midlertidig

    til Jan Henrik da, som han heter.

    Jeg visste jo ikke at det var så nøye, men jeg regnet med at LO visste det, når

    en jurist derfra ringe, så jeg lot Berntsen få tilbake de arbeidsoppgavene da.

    Det likte nok ikke Jan Henrik da.

    Og heller ikke distriktsjefen, Jan Graarud, likte dette, han kjefta på meg, for

    å ha hørt på LO, husker jeg.

    Jeg trodde nesten at LO visste hva de prata om jeg da, så jeg hørte på dere.

    Men, Berntsen begynte å jobbe på Rimi Manglerud, så da ble Jan Henrik assistent

    da, til han skulle i militæret, seinere samme år vel.

    Så det ordna seg vel på en måte, selv om jeg kanskje burde ha tatt det med

    Graarud, men han var sånn, at det første han gjorde, når han ble den nye

    distriktsjefen min, i 1999, (etter Skodvin), det var å stå bak potetgullhylla,

    og spionere på meg, mens jeg var pauseavløser i kasse, på Rimi Nylænde da, så

    jeg var litt skeptisk til han Graarud, og prøvde å ordne mest mulig selv, siden

    Skodvin også hadde gitt signaler om det, at de likte at butikksjefer ikke ringe

    og ba om å få mer bemanning til butikken og sånt da.

    Men men.

    Dere får se om dere har tid å se på dette, og eventuelt

    gjøre noe med dette, for jeg klarer ikke få noe respons fra noen andre.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/23

    Subject: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser

    tilbakemelding fra Svartjenesten

    To: oslo@arbeidstilsynet.no

    Hei,

    jeg har litt kommunikasjonsproblemer, med svartjenesten til

    Arbeidstilsynet.

    Men jeg jobbet i Rimi, fram til 2004 og dro så til England, etter å ha blitt

    forfulgt av noen av Rimi-Hagens lakeier, eller lignende.

    Så jeg ikke hatt så mye penger, og har ikke klart å komme meg opp, og å få egen

    leilighet og bredbånd og telefon, før nå i det siste, men nå har jeg fått meg

    disse tingene, og nå vil jeg gjerne ta opp disse problemene i Rimi.

    Dette er komplisert å ta opp, så nå har jeg laget en tegneserie angående noe av

    det som skjedde.

    Jeg vil at dere etterforsker Rimi pga. disse tingene, (og jeg overhørte i 2003

    at jeg var forfulgt av noe 'mafian', da jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi

    Bjørndal, ved siden av studier på ingeniørhøyskolen i Oslo, kan dette ha vært

    linket til Rimi-Hagen, eller andre gruperinger innen Rimi i Oslo, f.eks?):

    Saturday, 12 September 2009

    Her

    er rute 1:

    Bilde er fjernet av sender. rimi kalbakken tegneserie 1

    PS.

    PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde

    fra januar til oktober år 2000.

    (Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

    PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at 'vi' ville dette,

    så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne

    Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om

    dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for

    både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF

    mente, på grunn av måten han sa 'vi' på).

    Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for

    godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg

    husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur,

    høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).

    PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse,

    vestkanttype, men et par ting avslører han:

    1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje,

    ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det

    ihvertfall se ut som, for meg.

    2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var

    innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.

    (Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i

    sikkerhetsavdelingen).

    Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort,

    siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine

    ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.

    Så sånn var det.

    Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:

    Bilde er fjernet av sender. pøf bilde

    Og her er den videoen, som dette er tatt fra:

    PS 2.

    Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege

    Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som

    PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på

    den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten

    år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.

    Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)

    Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe

    OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.

    Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det

    var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut

    der.

    Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.

    (For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).

    Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.

    Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så

    spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på

    90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.

    Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var

    butikksjef der.

    Det ligner litt ihvertfall.

    Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere

    butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.

    Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.

    Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror jeg.

    Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil

    Prestegarden da.

    Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.

    Noe sånt.

    Også tok ei assistent, som heter tja.

    Hva heter hun da.

    Monika ja.

    Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også

    den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi

    Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante

    på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.

    De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie,

    at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var

    'blond', som hu sa, på personalmøtet.

    Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.

    (Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på

    kontoret).

    Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i

    mørket, og glante på hu Cecilie da.

    Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.

    Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så

    på hu Cecilie.

    (Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at

    kundene skulle få se inn der, på kontoret).

    Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun

    Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten

    ned.

    Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde

    det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og

    syntes var artig.

    Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så

    derfor gjorde jeg ikke noe med dette.

    Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt

    tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil

    Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her,

    og tok en 'stille Anders', som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.

    Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.

    Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg

    får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.

    Så sånn var det.

    Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil

    Prestegarden:

    Bilde er fjernet av sender. rimi kalbakken dag 1

    PS 4.

    Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil

    Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:

    Bilde er fjernet av sender. distriksjef anne neteland

    PS 5.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at

    distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse 'vi', som min forrige

    distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi

    Kalbakken, som Rimi Nylænde.

    Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:

    Bilde er fjernet av sender. nullstille

    PS 6.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og

    arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg

    slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:

    Bilde er fjernet av sender. våren 2001

    PS 7.

    Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef

    Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.

    Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble

    likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:

    Bilde er fjernet av sender. rune hestenes

    PS 8.

    Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han

    driftsdirektøren, Rune Hestenes.

    Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.

    Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så

    kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere

    engang.

    Så sånn var det dessverre.

    Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som

    kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til

    jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.

    Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og

    ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom

    sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på

    Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han

    Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata,

    så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en

    som var veldig mektig i Rimi-systemet da.

    Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden

    han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor,

    når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.

    Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom

    butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som

    for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som

    det skulle være.

    Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.

    Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv

    om jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.

    Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.

    Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.

    (Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da

    jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt

    inntrykk av meg.

    Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.

    Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at

    han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å

    prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han

    avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg

    ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.

    Så sånn var det).

    Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.

    Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin,

    men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.

    Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.

    Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.

    Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller

    noe.

    Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med

    Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel,

    da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde

    vært butikksjef, på Rimi Ryen.

    Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.

    Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein

    Erik Hagen.

    Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i

    bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.

    Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.

    Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.

    Men men.

    Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel

    kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.

    (Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2.

    halvår, 2001, med Rimi Langhus).

    Eller om det var 3. kvartal.

    Noe sånt.

    På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den

    butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et

    drøyt halvår tidligere.

    (Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk

    opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).

    Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var

    så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg

    jobba på Rimi Kalbakken.

    Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg

    bestemt meg for å slutte i Rimi.

    Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på

    Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut

    som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da),

    jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den

    butikken, syntes jeg, med god samvittighet.

    Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var

    grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.

    Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å

    slutte i Rimi.

    For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.

    Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding,

    for jeg var veldig overarbeidet.

    Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang,

    til en annen jobb.

    Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb,

    etter noen uker.

    Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i

    firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.

    Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og

    om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.

    Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på

    Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.

    Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen

    nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.

    Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.

    Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.

    For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.

    Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se

    om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.

    Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det

    var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på

    om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.

    Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg

    skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke

    sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.

    Så jeg bare kutta ut det greiene der.

    Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det,

    at jeg var fremdeles sykmeldt.

    Og hun har sånn tøff tone.

    Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.

    Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg

    hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel

    si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å

    begynne å studere igjen, fra høsten 2002.

    Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og

    folk med utdannelse i data, fremover.

    Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i

    data, våren 2005.

    Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra

    våren 2002.

    Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.

    Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på

    Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

    Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.

    Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder

    forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i

    Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa

    og HiO da.

    Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må

    jeg vel si, når det gjelder karriære osv.

    Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.

    Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra

    Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

    Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.

    Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt

    for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for

    å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å

    tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.

    Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først

    og fremst.

    Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke

    hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og

    hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot

    meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.

    Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å

    finne ut av, etterhvert.

    Vi får se.

    PS 9.

    Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det,

    at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre

    måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske

    Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.

    Det var bare betalt 4000 i måneden.

    Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til

    stebroren min, Axel Thomassen.

    Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.

    Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra

    mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så

    begynte jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga

    si da, på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre

    lillesøster.

    Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.

    (Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.

    Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år

    2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.

    Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.

    Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).

    Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye

    ferdigmat da.

    Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut

    på byen litt.

    Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.

    Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.

    For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem

    fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.

    Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan

    man nesten si.

    Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske

    Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en

    fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.

    Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.

    Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.

    Derfor søkte jeg 'vanlige' jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

    Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS

    Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret

    der.

    Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere,

    skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i

    Drammen.

    På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i

    Ball-genser.

    (Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke

    fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).

    Men men.

    Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.

    Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det

    het da.

    Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.

    For jeg skulle jo studere igjen, året etter.

    Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til

    ca. april-mai måned da.

    Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.

    Hvorav to av månedene var sommerferie.

    Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare

    et seks ukers vikariat.

    Så sånn var det.

    Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så

    hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som

    butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på

    Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på

    en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar

    Thranes gate, på Rimi der.

    (Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi

    Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra

    PS 7 ovenfor.

    Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre

    folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen 'Bad Company', hos Ohr, på

    Bislett.

    Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.

    Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.

    Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg

    tenker på det nå, ihvertfall.

    Så sånn var nok det).

    Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.

    Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

    Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært

    snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/9

    Subject: Re: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    To: Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

    Hei,

    jeg vil at direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på

    dette.

    Er dere trege?

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2009/9/9 Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

    Hei,

    Erik Ribsskog.

    Din henvendelse

    er allerede besvart 11 august av John Holdal. Viser til tidligere e-post

    nedenfor. Selv om du ikke har kunnet kontakte Arbeidstilsynet grunnet et

    startet utenlandsopphold i 2004, endrer ikke det faktum at dine

    problemstillinger både ligger utenfor Arbeidstilsynets og Direktoratet for

    Arbeidstilsynets myndighetsområde. Hvis du ønsker å forfølge saken videre er

    eneste alternativ å ta kontakt med juridisk rådgivning, for eksempel i form av

    advokat. Saken må således bringes inn for en sivil domstol for en endelig

    avgjørelse.

    Din henvendelse

    til Arbeidstilsynet/Direktoratet for Arbeidstilsynet anses med dette som

    besvart. Du vil ikke motta flere svar fra oss angående denne problemstillingen.

    ”Hei

    og takk for din henvendelse til svartjenesten.

    Beklager

    sent svar!

    Strid

    om kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en

    privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er

    dette også privatrettslig.

    Arbeidstilsynet

    vil ikke kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju

    år siden.

    Hvis du

    vil gå videre i det private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar

    kontakt med juridisk rådgivning.

    Link

    til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)

    Vennlig hilsen

    John Holdal

    Rådgiver i Svartjenesten

    Tlf: 815-48222 www.arbeidstilsynet.no

    Svartjenesten er en egen informasjonstjeneste som besvarer

    spørsmål om rettigheter og plikter i henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven

    og andre forskrifter som går på arbeidsmiljøet.

    Vær oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en

    kortinformasjon og veiledning. Forespørsel som krever saksbehandling på grunn

    av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke besvares med e-post og bes rettet

    skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt distrikt.”

    Håper dette var

    oppklarende.

    Med vennlig

    hilsen

    Svartjenesten

    Svartjenesten:

    815 48 222

    Internett: www.arbeidstilsynet.no

    E-post: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    ————————————————————————————

    Svartjenesten er

    en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i

    henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.

    Vær oppmerksom på

    at vårt svar i denne e-post kun er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler

    som krever saksbehandling kan på grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven

    ikke besvares per e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt

    distrikt.


    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 31. august 2009 17:01

    Til: Singsaas, Gry

    Emne: Re: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten

    Hei,

    ok, jeg kan ikke se at jeg fikk noen e-post fra dere 11. august, når jeg

    sjekka her, men det kan vel ha vært noe misforståelse.

    Altså, dere skriver at dere ikke kan gå inn i et syv år gammelt

    arbeidsforhold.

    Men, nå forklarte jeg jo det, at denne forsinkelsen skyldes at jeg måtte dra

    til England, i 2004, (altså for fem år siden), og ikke har hatt

    fasttelefon og internett osv.

    Så jeg kan altså forklare forsinkelsen rundt min kontakt til dere.

    Så hvis det er dette som gjør at dere ikke kan hjelpe, da synes jeg det er litt

    merkelig.

    Hvem var det som svarte meg nå, var det Arbeidstilsynet, eller var det

    Direktoratet for Arbeidstilsynet?

    Vennligst gi et presist svar på det siste spørsmålet, om hvem som skrev

    svaret fra 11. august, var det noen i Direktoratet for Arbeidstilsynet, for jeg

    ønsker at Direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette, og jeg vil klage

    på at de dikter opp fiktive svar fra 11. august.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Holdal, Jon Abelsen <jon.abelsen.holdal@arbeidstilsynet.no>

    Date: 2009/8/11

    Subject: SV: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi

    To: eribsskog@gmail.com

    Hei og takk for din

    henvendelse til svartjenesten.

    Beklager sent svar!

    Strid om kursbevis, brev og

    diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en privatrettslig sak. Dersom du

    mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er dette også privatrettslig.

    Arbeidstilsynet vil ikke

    kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år siden.

    Hvis du vil gå videre i det

    private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar kontakt med juridisk

    rådgivning.

    Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/

    (Tlf: 22 84 29 00)

    Vennlig hilsen

    John Holdal

    Rådgiver i

    Svartjenesten

    Tlf:

    815-48222 www.arbeidstilsynet.no

    Svartjenesten

    er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter

    i henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på

    arbeidsmiljøet.

    Vær oppmerksom

    på at vårt svar i denne e-post kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel

    som krever saksbehandling på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan

    ikke besvares med e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt

    distrikt.

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 10. august 2009 10:57

    Til: Svartjenesten

    Emne: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi

    Hei,

    jeg kan ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg

    prøver å sende den igjen.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/7/30

    Subject: Problemer da jeg jobbet i Rimi

    To: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    Hei,

    jeg jobbet i Rimi, fra 1992 til 2004, og det oppstod noen problemer, som jeg

    har vært

    delvis i kontakt med dere om tidligere, for noen uker siden.

    I Rimi, så jobbet jeg som butikksjef, på tre Rimi-butikker, fra 1998 til

    2002.

    Og grunnen til at jeg sluttet som butikksjef, var at det var mye 'faenskap',

    som ble

    gjort mot meg, fra lederne over meg i firmaet.

    Det virker som at de satte med i en felle, for å få meg til å miste jobben.

    Driftsdirektøren, ville ikke la meg ta opp problemene, ei heller regionsjef,

    eller

    distriktsjef Skodvin.

    Det var også flere problemer, uten at jeg skal gå i detalj om det nå.

    Men disse problemene fortsetter, når jeg nå kontakter firmaet, og spørr om

    de kan

    sende papirer fra arkivet, til meg.

    Men de sier bare at det ikke finnes noen papirer i arkivet på meg, etter 12 års

    jobbing

    i Rimi.

    Og de latterliggjør meg, og kaller et brev jeg fikk, som vinner av en

    internkonkurranse,

    kalt Rimi Gullårer, (som bare en håndfull av butikksjefene klarte å vinne,

    og som var

    en ganske presisjefull konkurranse), det brevet jeg fikk fra Stein Erik

    Hagen da,

    det kaller de bare 'diplom'.

    Og de vil ikke sende meg kursbevis osv.

    Så de bare tuller med meg, og trakasserer meg, hos Ica, når jeg kontakter de

    nå.

    Så disse problemene fortsetter inn i våre dager.

    Og jeg har også måtet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er

    forfulgt av noe

    kalt 'mafian', i Oslo, så jeg dro fra Oslo, uten at jeg vet om dette er

    forbundet med

    problemene i Rimi, men jeg kan ikke skjønne så mange andre ting det kan

    komme

    av, ettersom jeg aldri har vært noen kriminell eller har hatt noe business

    med kriminelle

    å gjøre.

    Men det er altså grunnen til at jeg ikke har hatt mulighet til å ta opp

    disse problemene

    i Rimi, som en arbeidssak, tidligere i Norge, at jeg måtte dra til England,

    i 2004, og

    dermed har vært nødt til å fokusere mest på studier og jobb osv., i England,

    før jeg nå,

    har laptop og telefon og bredbånd i England, noe som jeg ikke hadde de

    første årene,

    så nå prøver jeg å oppdatere meg, og komme ajour igjen, med det som har

    foregått

    i Norge også.

    Så derfor ville jeg gjerne ta opp disse problemene, i Rimi, fra den øvre

    ledelsen der,

    og gjøre dette til en arbeidssak, noe jeg forstår at dere kan har mulighet

    til å gå

    videre med, problemene i Rimi.

    Så vennligst forklar til hvilken e-post adresse, som jeg skal sende en mer

    spesifisert

    e-post, med fler detaljer om problemene i Rimi.

    Mvh.

    Erik Ribsskog






  • Hu var hyggelig hu tremenningen min i slekta til Ågot, som jeg fant på Facebook. Men Ågot pleide også å være snill, så det ligger nok i slekta




    Hei,

    Erik Ribsskog 16 October at 11:23

    har du hørt den historia, om da farmora mi, Ågot, ble tulla med av fabrikkeier Jebsen, under krigen, og han bestilte ei flaske brennevin i navnet til Ågot, (som var tjenestepike på Berger gård), uten å si fra til Ågot på forhånd?

    Jeg skreiv om det på blogg, bare i tilfelle du var interessert.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er linken til den bloggposten, i såfall:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/10/nick-ewans-hadde-rett-faren-min-er-nok.html

    Source: johncons-mirror.blog…


    Fordi, jeg har jo skrevet om det, at da faren min hadde 60-årsdag, ringte søstra mi og sa fra om det vel, da jeg studerte i Sunderland.Og det var høsten 2004.Så da ble han født høsten 1944, vil jeg si.Og …

    Stine Mogan Olsen 21 October at 20:33 Report

    Hei, nei det har jeg aldri hørt om. Det er sikkert sant at Ågot ble tulla med av han fabrikksjefen, men jeg vet ikke om jeg tror helt på resten av teorien din der altså. Men hva vet vel jeg, vanskelig å uttale seg om noe som skjedde mange år før jeg ble født.

    Jeg har ikke glemt slektstreet som jeg skulle prøve å skaffe, beklager at det tar sånn tid. Jeg har nevnt det flere ganger for han som skulle ordne det, men han sier at han har noen problemer med å skrive det ut sånn som det skal være. Jeg vet ikke helt hva det vil si.

    En ting som er litt artig, eller litt skremmende, ettersom hvordan man ser på det, er at sjefen min nylig fortalte meg litt om sin fortid i Rimi. Han har vært butikksjef bl.a. i Asker og en butikk i Oslo for en del år siden. Han sier at Rimi-systemet er helt råttent, og at det var mange damer som "plutselig" fikk sjefsstillinger helt ut av det blå. De hadde altså hatt seg med de rette sjefene høyere opp i systemet. Sånt er kvalmt, og han orket ikke å være vitne til hvordan forfremmelsene foregikk. Så da tenkte jeg på det du har fortalt, om at det er mye gærne mennesker i Rimi…

    Hilsen Stine

    Erik Ribsskog 21 October at 15:18

    Hei du,

    hyggelig å høre fra noen fra Sand og Berger igjen osv.

    Du tror ikke at faren min er sønnen til Jebsen altså?

    Det kan jo forklare det, at faren min lot meg bo alene da.

    Faren min er også høyere enn meg, enda vanligvis så er sønnen høyere.

    Og både mora mi og faren min hadde brunt hår, men jeg har mørk blondt hår.

    Men men.

    Det er sikkert at det er mange gærne folk i Rimi ja, det er helt sikkert.

    Jeg har jo en arbeidssak mot Rimi, og prøver å ta det med Arbeidstilsynet og LO.

    Men jeg tror det er fult av kommunist-mafia, eller noe, så man kommer jo ikke noen vei ofte, med myndigheter o.l., ihvertfall gjør ikke jeg det.

    Jeg har skrevet en tegneserie, hvor jeg forklarer litt om hva som skjedde i Rimi:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/09/idag-tar-jeg-det-litt-rolig-sa-jeg.html

    Han som skaffa meg jobb i Rimi, det var en som het Magne Winnem, fra Røyken, som jeg gikk i samme klasse med, på Gjerdes vgs. i Drammen.

    Og han jobba på Rimi Asker, og han fant ei død dame, ei eldre kone, som hadde falt i grøfta og død av hjerte-attack, også ringte han politiet, så kom ikke politiet, og han gadd ikke å vente, for å sjekke om de kom, så hu kona lå der seinere i uka og.

    Men men.

    Men han var sånn, at på et julebord, da han jobba som butikksjef på nabobutikken, Rimi Karlsrud, jula 1994 vel, så satt han og flørta med ei av medarbeiderne hans, som vel knapt var 18, ved utgangen i Bekkelagshuset, tror jeg det het, mens julebordet holdt på i etasjen over da.

    Jeg tenkte jeg skulle ta det rolig, siden jeg var leder, så jeg dro hjem tidlig, og da ferska jeg Winnem med ei 17 år gammal lagerjente, tror jeg det var, ei med mørkt hår, da jeg skulle gå hjem ganske tidlig, enda han var gift.

    Det hadde jeg ikke trodd om han, så da fikk jeg litt sjokk og gikk opp igjen, så dro jeg hjem igjen en time seinere eller noe.

    Men men.

    Bare noe jeg kom på.

    Det jeg lurer på av familie egentlig nå, det er familien til Øivind, som var gift med Ågot.

    Var du i begravelsen til Ågot forresten, jeg måtte bære foran sammen med faren min, og onkel Håkon og Runar, bærte bak.

    Da hadde visst faren min krangla hele natta med Runar og Håkon, sa Susanne, dattera til Runar, om jeg skulle bære foran eller bak, og faren min vant, så jeg bærte foran.

    Men, var ikke det litt rart da, at jeg skulle bære foran, når det var farmora mi, og sønnene hennes skulle bære bak?

    Jeg visste ikke at jeg skulle bære båra engang, så jeg fikk litt sjokk, når dem sa det, midt under begravelsen.

    Men men, bare noe jeg kom på.

    Takk for svar igjen, jeg er ganske glad for at jeg kom meg ut av Rimi ja, selv om jeg er arbeidsledig i England, så slipper jeg ihvertfall det slitet og åket og å bli tulla med av sjefene oppover i systement der, så det er bra at det er noen som holder med meg!

    Takk igjen for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    Source: johncons-mirror.blog…


    Her er rute 1:PS.PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde fra januar til oktober år 2000.(Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.PØF var ikke distriktsjef, på …








  • Ringte biblioteket i Larvik

    De har Nybrott på mikrofilm da, men da må jeg dra til Norge.

    Og det har ikke jeg råd til, som er arbeidsledig i England.

    Så da sliter jeg litt gitt.

    Jeg er vant til å tenke kreativt og sånn, fra jeg var butikksjef i Rimi osv., men å finne noe ‘løsnings’ på det her, det tviler jeg på.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om Nybrott:

    http://no.wikipedia.org/wiki/Nybrott_(Larvik)

  • Jeg sendte en e-post til LO, angående arbeidssakene mot Rimi/ICA og Bertelsmann Arvato/Microsoft







    Google Mail – Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Arbeidssak mot Rimi/ICA i Norge, og også en arbeidssak mot Bertelsmann Arvatos skandinaviske Microsoft-aktivering, i Storbritannia/Fwd: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Wed, Sep 30, 2009 at 10:00 PM





    To:

    lo@lo.no



    Hei,

    jeg klarer ikke å få noe hjelp av Arbeidstilsynet og heller ikke Fri Rettshjelp, fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, angående en arbeidssak, som jeg har mot Rimi, etter å ha jobbet som butikksjef og leder i Rimi, i ti år.

    Jeg har også blitt plaget mye på jobb i England, i en sak hvor de brukte ulovlig ledelsesmetoder, og det var mye mobbing og trakassering fra leder, hos Bertelsmanns Microsoft-aktivering, i Liverpool:

    Jeg var ikke medlem i LO, da jeg bodde i Norge.
    Men jeg samarbeidet ihvertfall med LO, på den måten, at da jeg var ny som butikksjef, i 1999, på Rimi Nylænde, så gjorde jeg som LO sa, da en jurist fra dere ringte, angående an klage fra assistenten min, Wenche Berntsen, som hun hadde sendt til LO, angående at hun hadde fått færre ansvarsoppgaver, når hun kom tilbake, etter å ha vært sykemeldt.

    Da lot jeg henne få tilbake de arbeidsoppgavene, som jeg hadde gitt midlertidig til Jan Henrik da, som han heter.
    Jeg visste jo ikke at det var så nøye, men jeg regnet med at LO visste det, når en jurist derfra ringe, så jeg lot Berntsen få tilbake de arbeidsoppgavene da.

    Det likte nok ikke Jan Henrik da.
    Og heller ikke distriktsjefen, Jan Graarud, likte dette, han kjefta på meg, for å ha hørt på LO, husker jeg.
    Jeg trodde nesten at LO visste hva de prata om jeg da, så jeg hørte på dere.

    Men, Berntsen begynte å jobbe på Rimi Manglerud, så da ble Jan Henrik assistent da, til han skulle i militæret, seinere samme år vel.
    Så det ordna seg vel på en måte, selv om jeg kanskje burde ha tatt det med Graarud, men han var sånn, at det første han gjorde, når han ble den nye distriktsjefen min, i 1999, (etter Skodvin), det var å stå bak potetgullhylla, og spionere på meg, mens jeg var pauseavløser i kasse, på Rimi Nylænde da, så jeg var litt skeptisk til han Graarud, og prøvde å ordne mest mulig selv, siden Skodvin også hadde gitt signaler om det, at de likte at butikksjefer ikke ringe og ba om å få mer bemanning til butikken og sånt da.

    Men men.
    Dere får se om dere har tid å se på dette, og eventuelt gjøre noe med dette, for jeg klarer ikke få noe respons fra noen andre.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/23
    Subject: Problemer da jeg jobba på Rimi Kalbakken/Fwd: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
    To: oslo@arbeidstilsynet.no

    Hei,

    jeg har litt kommunikasjonsproblemer, med svartjenesten til Arbeidstilsynet.
    Men jeg jobbet i Rimi, fram til 2004 og dro så til England, etter å ha blitt forfulgt av noen av Rimi-Hagens lakeier, eller lignende.

    Så jeg ikke hatt så mye penger, og har ikke klart å komme meg opp, og å få egen leilighet og bredbånd og telefon, før nå i det siste, men nå har jeg fått meg disse tingene, og nå vil jeg gjerne ta opp disse problemene i Rimi.

    Dette er komplisert å ta opp, så nå har jeg laget en tegneserie angående noe av det som skjedde.

    Jeg vil at dere etterforsker Rimi pga. disse tingene, (og jeg overhørte i 2003 at jeg var forfulgt av noe 'mafian', da jeg jobbet som låseansvarlig på Rimi Bjørndal, ved siden av studier på ingeniørhøyskolen i Oslo, kan dette ha vært linket til Rimi-Hagen, eller andre gruperinger innen Rimi i Oslo, f.eks?):


    Saturday, 12 September 2009


    Idag tar jeg det litt rolig, så jeg tenkte jeg skulle lage Rimi Kalbakken tegneserie

    Her er rute 1:

    rimi kalbakken tegneserie 1

    PS.

    PØF heter egentlig Per Øivind Fjellhøy, og var en disktriktsjef, som jeg hadde fra januar til oktober år 2000.

    (Dette var på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

    PØF var ikke distriktsjef, på Rimi Kalbakken, så da PØF sa at 'vi' ville dette, så trodde jeg at han også mente distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, (men det skulle det vise seg senere, at hun ikke var informert om dette), og sannsynligvis også regionsjef Jon Bekkevoll, som var regionsjef for både Rimi Nylænde og Rimi Kalbakken, høsten år 2000, han trodde jeg også PØF mente, på grunn av måten han sa 'vi' på).

    Han var en distriksjef som kjente butikksjefene sine godt, (kanskje litt for godt, når det gjaldt et par av damene, Sophia og hu fra Rimi Oppsahl? Jeg husker ihvertfall at PØF beordra de to opp i boblebadet, på en butikksjeftur, høsten år 2000, med distriktet hans, til Dagali).

    PØF kan nesten gå for å være en sånn typisk snobbete, nesten overklasse, vestkanttype, men et par ting avslører han:

    1. Han har uklipte og gule negler, som om han røyker rullings kanskje, ihvertfall så har han ikke stelt negla sine ordentlig, på mange år, kunne det ihvertfall se ut som, for meg.

    2. Sikkerhetssjef Lars Boye, han nevnte, i år 2000, da både PØF og Boye var innom Rimi Nylænde samtidig, at Fjellhøy hadde hatt en frynsete fortid i Rimi.

    (Boye hadde vel tilgang til personalmappa til Fjellhøy, siden Boye jobbet i sikkerhetsavdelingen).

    Boye sa dette sånn at jeg hørte det, noe han vel egentlig ikke skulle ha gjort, siden dette vel var konfidensielt, og ikke ment for PØF sine underordnede sine ører, hvis jeg skulle gjette, og koble dette til organisasjonsteori osv.

    Så sånn var det.

    Her ser vi vedkommende PØF, Per Øivind Fjellhøy:

    pøf bilde

    Og her er den videoen, som dette er tatt fra:

    PS 2.

    Jeg lurer på om hun butikksjefen, som er i den filmen der, (det står Hege Grymyr, på slutten av filmen), jeg lurer på om det var hun fra Rimi Oppsal, som PØF beordra opp i boblebadet, (sammen med hun Sophia fra Rimi Skullerud), på den store hytta, hvor vi var på butikksjef-tur, med PØF sitt distrikt, høsten år 2000, og at den butikken er Rimi Oppsal da kanskje, i såfall.

    Eller Rimi Oppsalstubben, heter vel den butikken, hvis det er den(?)

    Men det skal jeg ikke si helt sikkert, men det ser ut som om det er noe OBOS-blokker og sånn, rundt der, så det er nok ikke helt umulig.

    Jeg var på Oppsal på en fest en gang, med Magne Winnem og noen folk, men det var vel i 1990, eller noe, tror jeg, så jeg husker ikke helt hvordan det ser ut der.

    Og jeg pleide å spille badminton, på Skøyenåsen badmintonklubb, het det vel.

    (For det var omtrent den eneste badmintonklubben, i Groruddalen).

    Men jeg husker ikke helt nøyaktig hvordan det så ut der.

    Jeg var bare der et par ganger og spilte, når jeg var med å spille der, så spilte jeg for det meste i Ekeberghallen og Haugerudhallen, et år eller to på 90-tallet, etter at jeg var ferdig i militæret, i 1993.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Det står at ei av dem som er med der, heter Cecilie.

    Jeg lurer på om det kan være hun Cecilie, fra Rimi Kalbakken, da jeg var butikksjef der.

    Det ligner litt ihvertfall.

    Hun var forresten sterkt knytta, til han assistenten der, og seinere butikksjef, (når jeg slutta, noen måneder seinere), Kjetil Prestegarden.

    Det vil si hun i videoen, med det lyse håret.

    Denne videoen er vel fra 2-3 år etter at jeg slutta på Rimi Kalbakken, tror jeg.

    Det var hun Cecilie, som alltid satt i kassa, på kveldsvaktene, til han Kjetil Prestegarden da.

    Hun jobba vel 2-3 vakter i uka.

    Noe sånt.

    Også tok ei assistent, som heter tja.

    Hva heter hun da.

    Monika ja.

    Hun nevnte på personalmøte, like før jul år 2000 kanskje, at Kjetil, (og også den tidligere butikksjefen der, Kenneth, som også hadde vært butikksjef på Rimi Ljabru, mener jeg å huske), at de satt med lyset av inne på kontoret, og glante på hu Cecilie da, mens hu satt i kassa.

    De må ha hatt noe slags avtale om dette, for på personalmøte, så sa hu Cecilie, at det var så fint så, for hun likte å bli sett på sånn av de, for hun var 'blond', som hu sa, på personalmøtet.

    Og da trodde jeg at det bare var snakk om uskyldig titting, på hun Cecilie.

    (Og jeg pleide alltid å skru på lyset på kontoret der, når jeg var der inne, på kontoret).

    Men, en gang jeg gikk inn på kontoret, så satt han Kjetil Prestegarden der i mørket, og glante på hu Cecilie da.

    Og da ble han så stille og rar, når jeg gikk inn der, og skrudde på lyset.

    Så jeg tror han faktisk må ha sitti og ronka, mens han satt i mørket der, og så på hu Cecilie.

    (Grunnen de sa først, til at de satt i mørket, det var for at de ikke ville at kundene skulle få se inn der, på kontoret).

    Men hvis de hadde sagt det på møtet, at det ikke var snakk om titting på hun Cecilie, men ronking, da hadde jeg ikke tillatt det, da hadde jeg satt foten ned.

    Men dette her var altså da isåfall en misforståelse fra min side, jeg trodde det bare var snakk om uskyldig titting, som hun Cecilie også var med på, og syntes var artig.

    Det var det inntrykket jeg fikk fra hva som ble sagt på personalmøtet, så derfor gjorde jeg ikke noe med dette.

    Og jeg tok det ikke opp seinere heller, for det er først når jeg har tenkt tilbake på det igjen nå, at jeg skjønner det, at han nok satt der, han Kjetil Prestegarden, på kontoret på Rimi Kalbakken, i 2001, var vel kanskje det her, og tok en 'stille Anders', som det pleide å bli kalt i gamle dager, ihvertfall.

    Så det var litt tvilsomt, det opplegget der.

    Jeg var ikke så flink til å ta opp det problemet, i år 2000 og år 2001, så jeg får heller ta det opp nå da, når jeg har blogg osv.

    Så sånn var det.

    Jeg skal se om jeg får laget noe mer tegneserie her og.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil Prestegarden:

    rimi kalbakken dag 1

    PS 4.

    Distriktsjefen på Rimi Kalbakken, Anne Neteland, hun kjente assistenten, Kjetil Prestegarden, fra før, så hun tok hans side i konfliktene:

    distriksjef anne neteland

    PS 5.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i et par måneder, så skjønte jeg at distriktsjef Anne Neteland, nok ikke var med, i disse 'vi', som min forrige distriktsjef, Per Øivind Fjellhøy, hadde sagt at ville at jeg skulle drive Rimi Kalbakken, som Rimi Nylænde.

    Da jeg skjønte dette, så bestemte jeg meg for å slutte i Rimi:

    nullstille

    PS 6.

    Etter å ha jobbet på Rimi Kalbakken, i ca. et halvt år, med alle problemene og arbeidet der, som tæret på meg, så sa distriktsjef Neteland, at enten måtte jeg slutte, ellers så måtte alle de andre slutte:

    våren 2001

    PS 7.

    Like før 17. mai 2001, så dukket driftsdirektør Rune Hestenes og regionsjef Steinar Ohr opp, på Rimi Kalbakken.

    Jeg var veldig sliten, og hadde ikke venta at de skulle dukke opp, men jeg ble likevel skuffet over at de ikke ville høre om hva som hadde foregått:

    rune hestenes

    PS 8.

    Jeg var ikke så flink til å forklare, hva som hadde foregått, til han driftsdirektøren, Rune Hestenes.

    Jeg ville bare markere, at det var mye galt som hadde foregått i firmaet.

    Hvis han hadde latt meg få en sjangse, til å ta opp dette, i et møte f.eks., så kunne jeg ha forklart det mye bedre, men det var ikke snakk om å diskutere engang.

    Så sånn var det dessverre.

    Jeg var nok litt prega, av at han Rune Hestenes, nesten ble som en konge, som kom på besøk, han var innom de forskjellige butikkene, to ganger i året, til jul og 17. mai vel, og da burde alt være i tipp-topp stand.

    Så jeg ble ordknapp, eller at jeg ikke fikk forklart, for han var så myndig, og ville ikke diskutere og jeg hadde litt respekt for han da, for det var liksom sånn, at jeg merka at min tidligere butikksjef, da jeg jobba som assistent, på Rimi Bjørndal, fra 1996 til 1998, Kristian Kvehaugen, reagerte litt på han Hestenes og, og behandla han med respekt da, mens jeg bare så på at de prata, så han var veldig høyt på strå, når man jobbet som butikkleder da, i Rimi, en som var veldig mektig i Rimi-systemet da.

    Det var en begivenhet liksom, når han Rune Hestenes dukka opp i butikken, siden han var så høyt på strå, så da ble man kanskje litt preget av stundens alvor, når han dukket opp i butikken, siden han var så myndig osv.

    Så det skjedde nok med meg, den dagen, i 2001, da han Rune Hestenes, var innom butikken, at jeg ble litt preget av studens alvor, og bare sa noe greier, som for å markere, at det var noe greier som hadde foregått da, og som ikke var som det skulle være.

    Og jeg var ikke vant til å prate med de høyest oppe i Rimi-systemet.

    Det var ikke sånn at jeg prata med Stein Erik Hagen eller Johannes Hagen, selv om jeg jobba som butikksjef i Rimi.

    Nei, de høyeste jeg prata med, det var regionsjefene.

    Og han Steinar Ohr var ny som regionsjef da, hvis jeg ikke husker feil.

    Og jeg hadde aldri prata ordentlig med han Rune Hestenes før.

    (Selv om PØF fortalte meg et par ganger, at Hestenes skrøyt så fælt av meg, da jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, så jeg trodde Hestenes hadde et godt inntrykk av meg.

    Men det kan ha vært meg som misforstod PØF også.

    Det virka ikke da, da jeg prata med Hestenes, på Rimi Kalbakken, på meg, som at han hadde noe bra inntrykk av meg, så jeg trodde ikke det var noe vits i å prøve å prate mer med han seinere heller, for han virka ganske bastant, når han avviste å prate om problemene jeg hadde hatt som butikksjef på Rimi Kalbakken.

    Han skjønte kanskje ikke at det var sjefene jeg ville klage på, men han lot meg ikke forklare heller, så det ble bare veldig dumt, vil jeg si.

    Så sånn var det).

    Høsten 2001, så jobbet jeg på Rimi Langhus, som butikksjef.

    Da prøvde jeg å ta disse problemene opp, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin, men hun ville ikke bli innblandet, sa hun.

    Og Skodvin sa heller ikke hvem jeg burde prate med.

    Men da var jo regionsjefen og driftsdirektøren, involvert, fra før.

    Så da måtte jeg ha tatt det med Johannes Hagen eller Stein Erik Hagen, eller noe.

    Og Johannes Hagen, han huska jeg, at så stygt på meg, da han stod sammen med Morten Jenker vel, i en pause, på et Rimi-møte, på Oslo Plaza, i år 2000 vel, da Stein Erik Hagen holdt tale, om bl.a. hun Kirsten, het hun vel, som hadde vært butikksjef, på Rimi Ryen.

    Så jeg hadde ikke noe bra inntrykk akkurat, av han Johannes Hagen.

    Og folka ville vel trodd at jeg var gal hvis jeg hadde tatt dette med Stein Erik Hagen.

    Han fikk jeg også et brev fra, med et hull, slitt gjennom konvolutten, i bretten på brevet, så hullet så ut som en vagina omtrent.

    Så jeg trodde at kanskje Stein Erik Hagen var sur på meg og.

    Ihvertfall var det hullet i det brevet veldig merkelig.

    Men men.

    Det var Sølvi, assistenten der, som viste meg det brevet, men det hadde vel kommet med posten, jeg vet ikke hvem som hadde tulla med det brevet.

    (Det gjaldt at jeg vant butikkdrifts-konkurransen, Rimi Gullårer, for 2. halvår, 2001, med Rimi Langhus).

    Eller om det var 3. kvartal.

    Noe sånt.

    På nyåret, 2002, så hadde jeg ordna med Rimi Langhus, syntes jeg, sånn at den butikken hadde fått en skikkelig standard-heving, siden jeg begynte der, et drøyt halvår tidligere.

    (Det kan man se på at jeg vant Rimi Gullårer-konkurransen f.eks., at jeg fikk opp resultatene og standarden, på Rimi Langhus).

    Men jeg hadde jo bestemt meg, for å slutte i Rimi, pga. at systemet oppover var så fylt av råtne folk, som jeg hadde blitt utsatt for en felle fra, da jeg jobba på Rimi Kalbakken.

    Så helt siden det møte med Anne Neteland, i PS. 5, ovenfor, så hadde jeg bestemt meg for å slutte i Rimi.

    Og på starten av 2002, så syntes jeg, at jeg hadde fått hevet standarden, på Rimi Langhus, (som var helt jævlig, vil jeg si, da jeg begynte der, det så ut som om ingen med noe butikkfagelig kunnskap, (på annet enn kundeservice da), jobbet i butikken, da jeg begynte der), sånn at jeg kunne slutte i den butikken, syntes jeg, med god samvittighet.

    Men, Anne Katrine Skodvin, hun ville ikke høre om problemene i PS. 5, som var grunnen til at jeg ville slutte i Rimi.

    Så jeg kunne ikke involvere Skodvin, i den prosessen, som det var, for meg, å slutte i Rimi.

    For Skodvin ville ikke bli involvert, i disse problemene.

    Så derfor bestemte jeg meg, for bare å gå til fastlegen min, og få sykmelding, for jeg var veldig overarbeidet.

    Søstra mi hadde fortalt, om noen hun kjente, som hadde fått atføringsovergang, til en annen jobb.

    Jeg prøvde først å hinte litt om det, men legen ville ha meg tilbake til jobb, etter noen uker.

    Jeg var ikke klar for Rimi igjen da, for de problemene var jo der fortsatt i firmaet, og jeg var forsatt overarbeidet.

    Så da sa jeg at jeg var deprimert da, og jeg leste om depresjon på nettet, og om manisk-depresivt syndrom, eller hva det heter.

    Jeg var ganske langt nede, for det var kjedelig, å bare sitte hjemme å se på Ski-VM, selv om det var bedre enn prøvebildet.

    Det som skjedde, var at moren min, hun hadde jo vært på institusjon, pga. noen nerveproblemer, eller hva det var, på 80-tallet.

    Så jeg lurte også på det, hva det egentlig var.

    Om det var sånn, at hvis jeg fikk barn, så kunne de bli sånn som mora mi.

    For jeg tenkte framover, på karriære og på å få kone og familie og sånn da.

    Og da tenkte jeg det, at jeg kunne jo ta noen tester, hos fastlegen, for å se om jeg hadde arva noe sånt fra mora mi.

    Bare for å få tatt opp dette temaet, for jeg var nysgjerrig på det, på hva det var, som hadde feilt mora mi, i tilfelle det var arvelig osv., og jeg lurte på om fastlegen kunne hjelpe meg å finne ut av det.

    Men jeg tok en sånn test da, og da syntes jeg at det bare var dumt, for jeg skjønte jo det, at jeg ikke var manisk-depresiv, eller noe, for det var ikke sånn, at jeg hørte noe stemmer, eller noe.

    Så jeg bare kutta ut det greiene der.

    Men, jeg måtte jo ringe Anne Katrine Skodvin da, distriktsjefen, og si fra det, at jeg var fremdeles sykmeldt.

    Og hun har sånn tøff tone.

    Og jeg var litt flau over å ringe, og si at jeg var sykmeldt lengre.

    Så jeg prøvde å ta en sånn tøff tone da, som hun pleier å ha, og sa at jeg hadde blitt sinnsyk, så jeg var fortsatt sykmeldt, sånn på fleip da, må jeg vel si, jeg var bare litt sliten og deprimert, men jeg hadde bestemt meg for å begynne å studere igjen, fra høsten 2002.

    Jeg hadde studert arbeidsmarkedet, og visste at det ble behov for ingeniører og folk med utdannelse i data, fremover.

    Så jeg regnet med at jeg ville få en bra jobb, hvis jeg fikk en bachelor i data, våren 2005.

    Så derfor meldte jeg meg på bachelor i data, på HiO ingeniørutdanningen, fra våren 2002.

    Og da ville jeg nok ha fått meg en veldig bra jobb, i 2005.

    Men, jeg overhørte, på slutten av 2003, da jeg jobbet som låseansvarlig, på Rimi Bjørndal, at jeg var forfulgt av noe de kalte 'mafian'.

    Så jeg dro til Sunderland, istedet for å bli i Oslo, høsten 2004.

    Men da tulla Lånekassa og HiO med meg, så jeg fikk studielånet, fire måneder forsinket, og mistet kontrollen over studiene der, og over økonomien min, i Norge, fordi jeg måtte bruke mye tid og overskudd, på problemene med Lånekassa og HiO da.

    Så etter det problemet med studielånet, så har alt gått på tverke omtrent, må jeg vel si, når det gjelder karriære osv.

    Nå har jeg blitt tullet med så mye, av så mange.

    Og jeg får ikke rettighetene mine fra politiet og heller ikke advokat fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

    Så hvor dette skal ende, det vet ikke jeg.

    Men det er ihvertfall et komplett kaos nå, og myndighetene har ingen respekt for mine rettigheter, så det er begrenset hva jeg kan klare å utrette selv, for å få rydda opp i alt det tullet som har skjedd mot meg, siden PØF begynte å tulle, da jeg jobbet som butikksjef, på Rimi Nylænde, i år 2000.

    Så sånn er nok det, dessverre.

    Så får vi se om det er mulig å få ryddet noe opp i dette etterhvert, eventuelt.

    Om det er mulig å få rettighetene sine, fra myndighetene, tenker jeg på, først og fremst.

    Rettigheter, som jeg har, ifølge Grunnloven, blant annet, så jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke får rettigheter, som for eksempel advokat/fri rettshjelp og hvorfor jeg ikke får lov til å anmelde kriminalitet, som har blitt begått mot meg, til politiet, og hvorfor politiet driver å mobber og er bøllete mot meg.

    Vi får se om hva disse, (jeg må vel si), forvirrede myndighetene våre klarer å finne ut av, etterhvert.

    Vi får se.

    PS 9.

    Når jeg leser dette igjen nå, om Rimi Oppsalstubben osv., så kommer jeg på det, at jeg var faktisk på jobbintervju der, høsten 1990, mens jeg jobbet på en tre måneders praksisplass, (gjennom Arbeidsformidlingen), hos Det Norske Hageselskap, hos bladet deres, Norsk Hagetidend.

    Det var bare betalt 4000 i måneden.

    Og jeg betalte 1000 kroner i husleie, for å leie et rom, hos familien til stebroren min, Axel Thomassen.

    Så da hadde jeg bare 3000 igjen i måneden.

    Og jeg hadde noen uvaner, som jeg hadde fra å henge for mye sammen med søstra mi, fra vi var på ferie, hos tanta vår i Sveits, i 1987, altså tre år før, så begynte jeg å røyke, siden søstra mi, mer eller mindre, pusha den her røykinga si da, på meg, og jeg ville liksom ikke være mindre tøff, enn min et år yngre lillesøster.

    Så jeg røyka da, fremdeles, i 1990.

    (Jeg slutta å røyke fast, i 1994, var det vel.

    Selv om jeg begynte igjen, da det var mye problemer på jobb osv., rundt år 2001, og så slutta igjen, i 2006, her i Liverpool.

    Så nå har jeg ikke røyka på tre år, er det vel.

    Og jeg har ikke lyst til å begynne igjen heller).

    Men i 1990, så røyka jeg, og ingen hadde lært meg å lage mat, så jeg kjøpte mye ferdigmat da.

    Og jeg var bare 20 år, og jeg hadde vært student året før, så jeg likte å gå ut på byen litt.

    Så 3000 i måneden, etter husleie, det var litt lite.

    Jeg måtte også lage middag til broren min Axel, som da var 12 år, eller noe.

    For foreldrene hans, de var alltid på bingo eller travbanen, når jeg kom hjem fra jobben, hos Det Norske Hageselskap.

    Så jeg var som faren til Axel, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap, kan man nesten si.

    Men, denne jobben varte jo bare i tre måneder, (praksisplassen hos Det Norske Hageselskap), og jeg hadde ikke fått noen signaler om at jeg kom til å få en fast jobb, etter at de tre månedene var utløpt.

    Derfor regnet jeg ikke den jobben, som en ordentlig jobb.

    Siden den var så dårlig betalt, og ikke var fast.

    Derfor søkte jeg 'vanlige' jobber, mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

    Og jeg kom på jobbintervju, på Rimi Oppsalstubben, mener jeg det var, og på OBS Triaden, i Lørenskog, som da het Matland, hvor jeg prata med Klara, på kontoret der.

    Jeg fikk begge jobbene, siden jeg hadde jobba et år i butikk tidligere, skoleåret 1988/89, på CC Storkjøp, mens jeg gikk siste året på videregående, i Drammen.

    På Rimi Oppsalstubben, så var jeg på kontoret der, og prata med en kar i Ball-genser.

    (Som egentlig var populært et par år før, så han jobba nok så mye, at han ikke fikk fulgt med ordentlig, på klesmotene osv).

    Men men.

    Jeg ble tilbudt et 6 ukers vikariat, på Rimi Oppsalstubben.

    Og et 6 måneders vikariat på OBS Triaden, eller Matland, (på Skårer), som det het da.

    Jeg valgte jobben på Matland, for da hadde jeg friåret mitt i boks omtrent.

    For jeg skulle jo studere igjen, året etter.

    Så hvis jeg da fikk et seks måneders vikariat, i oktober, så varte jo det til ca. april-mai måned da.

    Og da var det bare 3-4 måneder, til studiene på NHI begynte igjen.

    Hvorav to av månedene var sommerferie.

    Så derfor valgte jeg heller Matland, enn Rimi Oppsalstubben, for det var bare et seks ukers vikariat.

    Så sånn var det.

    Men hvis jeg hadde fått et seks måneders vikariat, på Rimi Oppsalstubben, så hadde jeg nok valgt det, for jeg kjente jo Magne Winnem, som jobba som butikksjef i Rimi, som han vel ble i 1990 eller 1991, på Rimi Munkelia, på Lambertseter, men han jobba i 1990 som assistent på Rimi Nadderud og seinere på en Rimi ned mot rådhuset der, i Oslo, og også seinere som assistent i Waldemar Thranes gate, på Rimi der.

    (Og da mener jeg at sjefen til Magne Winnem, da han jobba som assistent på Rimi Waldemar Thranes gate, i 1990, var det vel, var Steinar Ohr, regionsjefen, fra PS 7 ovenfor.

    Hvis jeg ikke tar helt feil, så mener jeg at jeg var med Winnem, og noen andre folk, hjem til han Ohr, i 1990, og så filmen 'Bad Company', hos Ohr, på Bislett.

    Men, dette husket nok hverken jeg eller Ohr, i 2001, i PS 7 der.

    Ihvertfall ikke mer enn vagt, husket jeg dette da.

    Men jeg har tenkt mer på dette i mellomtiden, så jeg tror det var sånn, når jeg tenker på det nå, ihvertfall.

    Så sånn var nok det).

    Jeg mener det var Rimi Oppsalstubben, som jeg var på jobbintervju på.

    Så jeg begynte på Rimi Munkelia, i 1992.

    Men jeg kunne faktisk ha begynt i Rimi, allerede i 1990, hvis det hadde vært snakk om mer enn et seks ukers vikariat, som jeg fikk da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2009/9/9
    Subject: Re: VS: VS: etterlyser tilbakemelding fra Svartjenesten
    To: Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

    Hei,

    jeg vil at direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på dette.
    Er dere trege?
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    2009/9/9 Svartjenesten <Svartjenesten@arbeidstilsynet.no>

    Hei, Erik

    Ribsskog.

    Din henvendelse er

    allerede besvart 11 august av John Holdal. Viser til tidligere e-post nedenfor.

    Selv om du ikke har kunnet kontakte

    Arbeidstilsynet grunnet et startet utenlandsopphold i 2004, endrer ikke det

    faktum at dine problemstillinger både ligger utenfor Arbeidstilsynets og

    Direktoratet for Arbeidstilsynets myndighetsområde. Hvis du ønsker å forfølge

    saken videre er eneste alternativ å ta kontakt med juridisk rådgivning, for eksempel i form

    av advokat. Saken må således bringes inn for en sivil domstol for en endelig

    avgjørelse.

    Din henvendelse til

    Arbeidstilsynet/Direktoratet for Arbeidstilsynet anses med dette som besvart. Du

    vil ikke motta flere svar fra oss angående denne

    problemstillingen.

    ”Hei og takk

    for din henvendelse til svartjenesten.

    Beklager sent

    svar!

    Strid om

    kursbevis, brev og diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en

    privatrettslig sak. Dersom du mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er

    dette også privatrettslig.

    Arbeidstilsynet

    vil ikke kunne gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år

    siden.

    Hvis du vil gå

    videre i det private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar

    kontakt med juridisk

    rådgivning.

    Link til fri

    rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)

    Vennlig

    hilsen

    John

    Holdal

    Rådgiver

    i Svartjenesten

    Tlf:

    815-48222 www.arbeidstilsynet.no

    Svartjenesten

    er en egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter

    i henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på

    arbeidsmiljøet.

    Vær

    oppmerksom på at vårt svar i denne e-post kun er en kortinformasjon og

    veiledning. Forespørsel som krever saksbehandling på grunn av bestemmelser i

    Forvaltningsloven, kan ikke besvares med e-post og bes rettet skriftlig til

    Arbeidstilsynet i ditt distrikt.”

    Håper dette var

    oppklarende.

    Med vennlig

    hilsen

    Svartjenesten



    Svartjenesten: 815 48

    222

    Internett:

    www.arbeidstilsynet.no

    E-post:

    svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    ————————————————————————————

    Svartjenesten er en

    egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i

    henhold til bl.a. arbeidsmiljøloven og ferieloven.

    Vær oppmerksom på at

    vårt svar i denne e-post kun er en veiledende kortinformasjon. Forespørsler som

    krever saksbehandling kan på grunn av bestemmelsene i forvaltningsloven ikke

    besvares per e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt

    distrikt.




    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 31. august 2009 17:01
    Til: Singsaas, Gry

    Emne: Re: VS: etterlyser tilbakemelding fra

    Svartjenesten

    Hei,

    ok, jeg kan ikke se at jeg fikk noen e-post fra dere 11.

    august, når jeg sjekka her, men det kan vel ha vært noe

    misforståelse.

    Altså, dere skriver at dere ikke kan gå inn i et syv år

    gammelt arbeidsforhold.


    Men, nå forklarte jeg jo det, at denne forsinkelsen

    skyldes at jeg måtte dra til England, i 2004, (altså for fem år siden), og ikke har hatt fasttelefon

    og internett osv.


    Så jeg kan altså forklare forsinkelsen rundt min

    kontakt til

    dere.


    Så hvis det er dette som gjør at dere ikke kan

    hjelpe, da synes jeg det er litt merkelig.

    Hvem var det som svarte meg nå, var det Arbeidstilsynet,

    eller var det Direktoratet for

    Arbeidstilsynet?

    Vennligst gi et presist svar på det siste spørsmålet, om

    hvem som skrev svaret fra 11. august, var det noen i Direktoratet for

    Arbeidstilsynet, for jeg ønsker at Direktoratet for Arbeidstilsynet skal se på

    dette, og jeg vil klage på at de dikter opp fiktive svar fra 11.

    august.

    Mvh.


    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message

    ———-
    From: Holdal, Jon

    Abelsen
    <jon.abelsen.holdal@arbeidstilsynet.no>
    Date:

    2009/8/11
    Subject: SV: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet i Rimi
    To: eribsskog@gmail.com

    Hei og takk for din henvendelse

    til svartjenesten.

    Beklager sent

    svar!

    Strid om kursbevis, brev og

    diplomer fra et tidligere arbeidsforhold blir en privatrettslig sak. Dersom du

    mener at du ble sagt opp på usaklig grunnlag er dette også privatrettslig.

    Arbeidstilsynet vil ikke kunne

    gjøre noe med problemer som oppsto i et arbeidsforhold for sju år

    siden.

    Hvis du vil gå videre i det

    private rettsystemet med din sak anbefaler vi at du tar kontakt med juridisk

    rådgivning.

    Link til fri rettshjelp: http://www.jussbuss.no/ (Tlf: 22 84 29 00)

    Vennlig

    hilsen

    John

    Holdal

    Rådgiver i

    Svartjenesten

    Tlf:

    815-48222 www.arbeidstilsynet.no

    Svartjenesten er en

    egen informasjonstjeneste som besvarer spørsmål om rettigheter og plikter i

    henhold til Arbeidsmiljøloven, Ferieloven og andre forskrifter som går på

    arbeidsmiljøet.

    Vær oppmerksom på at

    vårt svar i denne e-post kun er en kortinformasjon og veiledning. Forespørsel

    som krever saksbehandling på grunn av bestemmelser i Forvaltningsloven, kan ikke

    besvares med e-post og bes rettet skriftlig til Arbeidstilsynet i ditt

    distrikt.

    Fra: Erik

    Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 10. august 2009 10:57
    Til: Svartjenesten

    Emne: Purring/Fwd: Problemer da jeg jobbet

    i Rimi

    Hei,

    jeg kan

    ikke se at jeg har mottatt noe svar på denne e-posten ennå, så jeg prøver å

    sende den igjen.

    Mvh.


    Erik

    Ribsskog

    ———-

    Forwarded message ———-
    From: Erik

    Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2009/7/30
    Subject:

    Problemer da jeg jobbet i Rimi
    To: svartjenesten@arbeidstilsynet.no

    Hei,

    jeg jobbet

    i Rimi, fra 1992 til 2004, og det oppstod noen problemer, som jeg har

    vært

    delvis i

    kontakt med dere om tidligere, for

    noen uker siden.

    I Rimi, så

    jobbet jeg som butikksjef, på tre Rimi-butikker, fra 1998 til

    2002.

    Og grunnen

    til at jeg sluttet som butikksjef, var at det var mye 'faenskap', som

    ble

    gjort mot

    meg, fra lederne over meg i firmaet.

    Det virker

    som at de satte med i en felle, for å få meg til å miste

    jobben.

    Driftsdirektøren, ville ikke la meg ta opp problemene,

    ei heller regionsjef, eller

    distriktsjef Skodvin.


    Det var

    også flere problemer, uten at jeg skal gå i detalj om det

    nå.

    Men disse

    problemene fortsetter, når jeg nå kontakter firmaet, og spørr om de

    kan

    sende

    papirer fra arkivet, til meg.


    Men de

    sier bare at det ikke finnes noen papirer i arkivet på meg, etter 12 års

    jobbing

    i

    Rimi.

    Og de

    latterliggjør meg, og kaller et brev jeg fikk, som vinner av en

    internkonkurranse,

    kalt Rimi

    Gullårer, (som bare en håndfull av butikksjefene klarte å vinne, og som

    var

    en ganske

    presisjefull konkurranse), det brevet jeg fikk fra Stein Erik Hagen

    da,

    det kaller

    de bare 'diplom'.

    Og de vil

    ikke sende meg kursbevis osv.


    Så de

    bare tuller med meg, og trakasserer meg, hos Ica, når jeg kontakter de nå.




    disse problemene fortsetter inn i våre dager.


    Og jeg

    har også måtet flykte til England, for jeg har overhørt at jeg er forfulgt av

    noe

    kalt

    'mafian', i Oslo, så jeg dro fra Oslo, uten at jeg vet om dette er forbundet

    med

    problemene

    i Rimi, men jeg kan ikke skjønne så mange andre ting det kan

    komme

    av,

    ettersom jeg aldri har vært noen kriminell eller har hatt noe business med

    kriminelle

    å

    gjøre.

    Men det er

    altså grunnen til at jeg ikke har hatt mulighet til å ta opp disse

    problemene

    i Rimi, som

    en arbeidssak, tidligere i Norge, at jeg måtte dra til England, i 2004,

    og

    dermed har

    vært nødt til å fokusere mest på studier og jobb osv., i England, før jeg

    nå,

    har laptop

    og telefon og bredbånd i England, noe som jeg ikke hadde de første

    årene,

    så nå

    prøver jeg å oppdatere meg, og komme ajour igjen, med det som har

    foregått

    i Norge

    også.

    Så derfor

    ville jeg gjerne ta opp disse problemene, i Rimi, fra den øvre ledelsen

    der,

    og gjøre

    dette til en arbeidssak, noe jeg forstår at dere kan har mulighet til å

    videre med,

    problemene i Rimi.




    vennligst forklar til hvilken e-post adresse, som jeg skal sende en mer

    spesifisert

    e-post, med

    fler detaljer om problemene i Rimi.

    Mvh.


    Erik

    Ribsskog






  • Jeg hadde en Everton-blogg, da jeg bodde i Oslo, i 2004

    Det her er en Everton-blogg, som jeg hadde, mens jeg bodde i Oslo, før jeg flyttet til Sunderland, for å studere, høsten 2004.

    Jeg fikk en del penger, da moren min døde, i 1999, (siden hun hadde noe slags livsforsikring, merkelig nok).

    Og da hadde jeg gått nesten hele 90-tallet, uten noe særlig penger, som fattig student, fattig vernepliktig og lavt lønnet Rimi-medarbeider.

    På de samme årene, så hadde jeg bodd i Oslo Sentrum, blant annet, og sett hvor mye penger andre på min alder, brukte på klær og all mulig morro på byen osv. da.

    Så da jeg fikk drøye 100.000, i 1999, etter at moren min døde, siden hun hadde noe slags livsforsikring, (ukjent for meg men, men både søstra mi og broren min, fikk det samme beløpet da).

    Så kjøpte jeg en del datating og ny TV og sånn.

    Og bilen var det alltid noe galt med da, så den brukte jeg vel en 20-30.000 på, ihvertfall.

    Og jeg oppgraderte PC-en da, med nytt hovedkort osv., og lærte å bygge PC-er.

    Jeg kjøpte også TV-kort, så jeg kunne ta opp fra TV-en, med PC-en.

    Så da tok jeg opp Everton-scoringer, siden jeg hadde parabolantenne også, for jeg syntes det var artig å følge med på nyheter og sport da, så jeg hadde canal pluss, het det vel.

    Noe sånt.

    Så da lagde jeg den bloggen her da:

    http://www.angelfire.com/al4/evertonfc/index.html

    Så jeg kunne lage blogg også før jeg flytta til Liverpool, i 2005.

    Denne bloggen jeg lagde i Oslo, den er fra august 2004, altså en måned før jeg flytta til Sunderland da.

    For det finnes fortsatt debattinnlegg, som jeg skrev på VGD, fra tiden før jeg flyttet til Sunderland:

    cons
    Innlegg: 2659
    31.08.04 05:12Del
    Ja så han der jeg og.

    Rykter om at McFadden skal byttes mot å få Michael Ball tilbake nå:

    Everton and Rangers could be set to swap players.

    Striker James McFadden could leave Goodison Park for the Scottish club in a loan deal that would see former Everton left-back Michael Ball return to his former club.

    Both moves would be with a view to permanent transfers.

    http://www.sublimefootball.com/article.php?artid=4225

    Ellers så skulle vi hatt straffe mot manu.

    http://www.angelfire.com/al4/evertonfc/straffe.mpg

    http://vgd.no/sport/fotball-premier-league/tema/633490/tittel/evertons-transferaktiviteter/innlegg/8224892#post8224892

    Så selv om jeg hadde en litt ‘dum’ jobb, (nemlig å jobbe på Rimi), så ville jeg ikke være ‘dum’ på fritiden da.

    Så jeg lærte meg mye data, i alle årene, etter at jeg kjøpte meg min ‘internett-PC’, i 1996 da, fra et datafirma på Bislett, som en kamerat av meg, Glenn Hesler, hadde anbefalt.

    Så selv om jeg f.eks. i 1996 til 1998, mest dreiv med hardt kroppsarbeid, som assistent, på Rimi Bjørndal, så var det ikke sånn, at jeg ikke fikk brukt hue.

    For selv om jeg brukte beina mye mer på Rimi Bjørndal, enn hue, (bortsett fra da jeg tok tippeoppgjøret).

    Så brukte jeg hue hjemme, og lærte meg selv mye data og internett-greier da.

    Jeg hadde nok ikke klart å fått opp en blogg, som denne, på nettet, hvis det ikke hadde vært for den tida der, 1996 til 2004, da jeg bodde i Oslo, og lærte meg litt om data og internett da.

    Så selv om man har en litt ‘dum’ jobb, hvor sjefene ens, ikke lar en bli forfremmet, oftere enn annenhvert år, for eksempel, så kan man jo kompansere for dette, (sånn som jeg gjorde), ved å lære seg nyttige ting hjemme.

    Så derfor var det ikke så ille for meg, å ha en treg karriære, i Rimi, for jeg dreiv og lærte meg masse datating osv., på egenhånd, hjemme.

    Og jeg dreiv også og trente og gjorde andre fornuftige ting, på fritiden.

    Og jeg hadde jo mye plager med kviser og sånn, så jeg var litt nedfor også da, på hele 90-tallet, og hadde litt komplekser for det her da.

    Så jeg prøvde å finne noe som hjalp mot kviser og sånn da.

    Og noen rynker fikk jeg, i 1998.

    Så jeg hadde masse ting, som jeg prøvde å ordne i livet mitt da, sånn at jeg etterhvert kunne fått meg en bra betalt jobb, sånn at jeg kunne fått meg hus og kone og sånn da.

    Men da ville jeg ha alt sånt i orden, at jeg jobbet i en bra jobb, og hadde kommet meg over komplekser for kviser og rynker osv.

    Så jeg kjempet hele tiden, for å få til en slags karriære og sånn da.

    For å få noe ut av livet mitt.

    Jeg prøvde å lære meg om biler og om klær og om alt mulig.

    Så jeg dreiv ikke bare å hadde en ‘dum’ Rimi-jobb.

    Neida, jeg prøvde å få noe ut av livet mitt.

    Men jeg var tålmodig da, og hvis karriæren gikk tregt på jobben, så brukte jeg heller fritiden min, til å lære noe nyttig.

    Sånn at hvis karriæren på jobben, gikk trått, så fikk jeg heller prøve å drive med givende ting på fritiden da, tenkte jeg.

    Så det var ikke sånn at jeg kjeda meg, selv om jobben kanskje i perioder var kjedelig.

    Neida, jeg hadde hele tiden nye utfordringer, som jeg brynte meg mot, og jeg var også sosial, og spilte på tre eller fire vel faktisk, bedriftsfotball-lag, (og jeg gikk også på dater hele tiden, med damer som jeg traff på byen, eller på nettet).

    Det var Rimi Oslo, Rimi Langhus, IT-akademiet, (for Magne Winnem jobba der, og de trengte fler folk, selv om jeg var redusert pga. kneet da), og et lag som jeg og Glenn Hesler trente med, i en hall ved Fjellhamar vel, og jeg spilte en omgang som keeper, for det laget, (som jeg ikke husker hva heter), i en utendørskamp, i Lillestrøm.

    Så sånn var det.

    Men jeg kan nok takke den tiden der, 1996 til 2004, for at jeg klarer å få en blogg opp og kjøre nå.

    For da lærte jeg en del om data og internett.

    Og jeg har hatt veldig mange blogger slettet, med uklare begrunnelser, så det er ikke så lett alltid, å få en blogg opp og kjøre.

    Men Angelfire og Blogger, har jeg stort sett hatt gode erfaringer med, selv om det også har vært tull med de og, til tider, men de har ihverfall ikke slettet bloggene.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog