johncons

Stikkord: Rimi

  • Nedverdigende behandlet av politiet. (In Norwegian)

    Nå tenkte jeg på det, at på slutten av 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, i Oslo, så var jo jeg en ganske suksessfull butikksjef i Rimi og også en soldat i elite-HV.

    Og jeg er også fra blant annet en adels- og generalfamlilie, Gjedde Nyholm, på morssiden, og har fått en streng oppdragelse av besteforeldre på morssiden og mor og stefar.

    Så sånn er det.

    Og jeg har også alltid vært flink på skolen, og prøvd å hevde meg i livet.

    Og hvis noen tuller med meg, som f.eks. Rimi, der jeg ble nedverdiget, av distriktsjefene Fjellhøy og Neteland, i 2000 og 2001, ja da bestemte jeg meg for å forsvinne ut av Rimi.

    Så jeg er ikke en person som finner meg i alt.

    Men jeg har vært på møte i unge Høyre, og lært om fordelen med kontinuitet, i samfunnet.

    Og det kan man også bruke i livet, tror jeg, så da bestemte jeg meg for å slutte i Rimi, men jeg tok det gradvis da, jeg tok det ikke som noe slags bråstopp.

    For da beholder man kontrollen letter da.

    Men noen tror kanskje at jeg er en slags ‘push-over’-person, som de kan tulle med, fordi jeg er en ganske høflig og sindig person.

    Men det mener jeg, at selv om man er høflig og behersket, så betyr ikke det at politiet og andre, kan tulle med meg som de vil.

    Hvis noen behandler meg nedverdigende, så finner jeg meg ikke i det.

    Så derfor synes jeg denne behandlingen jeg får av politiet, er så dårlig, at de ikke vil gi meg noe hjelp, når jeg kontakter dem, enda jeg har hørt, uten å ha gjort noe galt, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.

    Og jeg blir nok også overvåket og tullet med av politiet, mistenker jeg.

    Så dette er noe som jeg ikke er typen til, å bli tullet med sånn, så dette finner jeg meg i, at når jeg krever mine rettigheter, så blir jeg avspist uten å få de.

    Myndighetene er ment å være folks tjener, og ikke deres herskere, som jeg hørte en IPCC-sjef, si om politiet i England, i forrige uke, er det vel.

    Og det er det jeg også alltid har ment og, selv om jeg kanskje ikke har klart å si det samme med like fine ord.

    Men jeg mener at folk har rettigheter, som de kan kreve da.

    Men det mener tydeligvis ikke politiet.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • StatCounter: Noen i India søker på ‘RIMI KALBAKKEN norway’, på Google. (In Norwegian)

    StatCounter: Noen i India søker på ‘RIMI KALBAKKEN norway’, på Google. (In Norwegian)

    http://www.google.com/search?hl=en&client=opera&rls=en&q=RIMI%20KALBAKKEN%20%20%20norway&btnG=Search

    PS.

    Kanskje det kan være noen i slekta til hun Gurvinder, som jobba der, det er mulig.

    Det var forresten også flere i slekta hennes vel, som jobba der.

    Sikher, eller noe, vel.

    Jobba de med sånn turban tro, eller tok de av den på jobben?

    Jeg husker ikke helt nå, men da var det kanskje litt dårlig gjort av meg, å ikke ansette folk som brukte hijab da, isåfall, det er mulig.

    Nei, det skulle nok ha vært regler for sånt her, med religiøse hodeplagg osv., det burde vel vært regler fra Rimi, om det her, mener jeg da.

    Sånn at butikksjefer slapp å gå ut i en sånn hengemyr, eller minefelt, eller hva man skal kalle det.

    Så sånn er det, vil jeg si.

    Får man regne med.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Sånn er det når man har jobba for lenge i Rimi, da blir man sammenligna med Osama Bin Laden av folk på Malta. (In Norwegian)

    Sånn er det når man har jobba for lenge i Rimi, da blir man sammenligna med Osama Bin Laden av folk på Malta. (In Norwegian)




  • Her er hva som skjer, hvis du er fra et kommunistland. Da må du plukke grå hår ut av hue, pga. mangel på rettigheter. Så sånn er det. (In Norwegian)

    Her er hva som skjer, hvis du er fra et kommunistland. Da må du plukke grå hår ut av hue, pga. mangel på rettigheter. Så sånn er det. (In Norwegian)


    PS.

    Nå kan man nesten se, at håret mitt er blondt, tror jeg.

    Det er fordi jeg ikke har vaska det siden igår.

    Og da kommer det noe fett i håret, så da reflekteres lyset i håret, så da ser man det.

    Men f.eks. alle de åra jeg bodde i Oslo, og jobba på Rimi.

    Da dusja jeg alltid, før jeg dro på jobben, siden jeg jobba så hardt, at jeg noen ganger begynte å lukte vondt, hvis jeg ikke var veldig nøye med å dusje og ha reine klær osv., på Rimi.

    Så sånn var det.

    Men når håret mitt er nyvaska, da er det ikke så lett å se det da, at håret egentlig er blondt, har jeg funnet ut.

    Så jeg har lurt litt på det her selv faktisk.

    Men nå blir det jo uansett grått, så nå er det problemet løst, virker det som.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • David Ulriksen fra Rimi Langhus også i en russisk mafia, har jeg lurt på. (In Norwegian)

    Hvorfor står jeg opp for å skrive på pc-en, om en vanlig Rimi-medarbeider er i den russiske mafian?

    Det var flere rare ting, som jeg har hatt i bakhodet, om han David Ulriksen.

    Han var Narvik da, og dem flytta ned til Langhus.

    En gang, da jeg var butikksjef på Langhus.

    Da måtte jeg ta toget, til Langhus, for bilen hadde streika.

    Og det var jeg ikke vant til.

    Så jeg hadde ikke fler reine skjorter.

    Så jeg brukte en gammel skjorte jeg hadde, som jeg hadde brukt på byen.

    Men etter det, så hadde jeg trent en del da.

    Så den så nok ganske ‘porno’ ut den skjorta, som jeg satt i på toget da.

    For det var vel våren 2002 det her, kan jeg tenke meg, før jeg slutta som butikksjef.

    Og da satt jeg på toget med alle ungdommene som skulle på skolen i Ski osv.

    For jeg rakk ikke å se meg i speilet, for jeg var litt overarbeida, på den her tida, så jeg var seint ute til toget.

    Men jeg la merke til han David da, som stod på Vevelstad togstasjon, at han så rart på meg, fordi jeg gikk i den t-skjorta da.

    Som var svart, med sånn glidelås øverst da.

    Så den så nok litt for ‘porno’ ut antagelig, til å bruke på vei til jobben.

    Men jeg var så stressa på den tida her, og jeg måtte bruke vaskekjeller.

    Jeg hadde ikke egen vaskemaskin.

    Så det var den eneste reine skjorta jeg fant, i skapet da.

    Vanligvis, så kunne jeg jo ha brukt Rimi-skjorte, men jeg syntes ikke det var noe artig å sitte med Rimi klær på toget da.

    Og da kikka han David så rart på meg, på Vevelstad togstasjon.

    For han skulle videre med det samme toget på skole i Ski da.

    Og han var vel bare 17 år, eller noe.

    Så jeg husker jeg syntes det var rart, at en 17-åring, skulle se så strengt/rart på meg, som han gjorde.

    Så jeg lurte på hva det var med han.

    Siden han var så flink med klær osv., enda han var fra Narvik, så var han minst like flink til å kle seg, som de som var fra Langhus osv. da.

    Det er mer og.

    Det er at jeg ansatte han, for å vaske hyller, på Langhus, butikk-hyller, da han var sånn 16-17 år.

    For jeg hadde problemer med å få de lagerhjelpene vi hadde, Trond osv., (sønnen til assistenten Sølvi), til å gjøre det.

    Men, jeg tenkte at hvis jeg ansatte en ny kar, da kunne han kanskje gjøre det.

    Eller, han spurte om jobb.

    Og jeg trengte å få de butikkhyllene vasket da.

    Men, det var sånn, at han begynte å somle og småklage/banne for seg selv, fra første dag omtrent, da han skulle vaske de hyllene da.

    Så jeg lurte litt på hvordan folk kunne bli sånn, at de begynte å tulle på jobb, fra omtrent dag en, husker jeg.

    Jeg lurte litt på hva det var med han.

    Mer da.

    Jo, like før jeg dro til Sunderland, i 2004, så hadde dem noen gamle mobiler der, som var prisa ned til halv pris.

    (Sølvi sa at det var godkjent med Rimi hovedkontor).

    Og da jeg skulle kjøpe mobil, (for jeg tenkte det var praktisk å ha en ekstra mobil).

    Da satt David i kassa.

    (Enda han da var låseansvarlig).

    Og han begynte å åpne esken med mobilen, og jeg lurer på om han også så inni mobilen(?)

    Noe sånt.

    Det var mer rart og.

    Da jeg var i Sunderland, og satt på universitetet der, og spiste lunch, sammen med han Iwo, fra studentboligene, og noen tyske damer, som også var plassert i samme leiligheten, som meg.

    Da, så ringte han butikksjefen fra Meny Langhus, og spurte om David Ulriksen da, som hadde søkt seg dit.

    (Det var vel den samme butikksjefen antagelig, som det stod om i avisene, at solgte kjøtt som var gått ut på dato, og hadde mye av det på fryselageret, så Meny måtte overta driften av butikken sentralt, var det vel.

    Noe sånt).

    Her var noe fra Meny på Langhus, men jeg fant ikke noe om det med kjøttet som var dårlig enda, vi får se:

    http://www.meny.no/meny/meny/om_oss/pressesenter/pressearkiv/article6447.ece

    http://www.dagligvarehandelen.com/xp/pub/venstre2/tidligere_utg/12144

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her var det mer om problemene med dårlig kjøtt, på Meny Langhus:

    http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article450932.ece

    PS 2.

    Og broren min Axel, han kan også minne litt om han her David Ulriksen.

    Axel har også greie på klær og sånn, og faren til Axel, eller Axel Nicolay, som broren min egentlig heter, han er også fra Nord-Norge.

    Og Axel, han prøvde å få meg til å virke sinnsyk, i 2005, da jeg var på gården til onkelen min, i Kvelde.

    Axel sa at jeg gjentok meg selv hele tida, når jeg sa det samme til han og søstra mi, som jeg sa på telefonen, til broren min.

    Men det var jo meninga, å si det samme, til begge samlet da.

    Som et slags familieråd.

    Som en slags oppsummering, sånn at alle tre skulle være på bølgelengde, sånn at vi kunne diskutere dette.

    Men da, så sa broren min det, at jeg gjentok meg selv hele tida, på en beskyldende måte, ‘du gjentar deg selv hele tiden’ osv., som om det var noe som noen hadde bedt han om å si.

    Som for å få meg til å virke forvirra eller sinnsyk da.

    (Men egentlig virka han bare veldig dum, syntes jeg.

    Og søstra mi stoppa han også, når han begynte sånn.

    Så sånn var det).

    Noe sånt.

    Så sånn er det.

    Og jeg lurer også litt på han Odd-Einar Pettersen, fra Bergeråsen.

    Han var en sånn tøffing som kom ned fra Nord-Norge, og begynte i klassen min på ungdomsskolen, og tulla med meg der.

    Kan han være noe russisk mafia, for eksempel?

    Hvem vet.

    Så sånn er det.

  • Rimi anno 2002. (Jeg fikk aldri noe bonus i Rimi, enda jeg fikk bra resultater). Ble snytt av regionsjef Jon Bekkevold, når det gjaldt år 2000? (N)

    PS.

    Ja det var Per Øivind Fjellhøy, distriktsjefen min, i år 2000, som man ser i begynnelsen på filmen.

    Også kalt PØF.

    PS 2.

    Fjellhøy kan kanskje virke som en typisk vestkant-type.

    Velfrisert og med fine klær osv.

    Men hvis man kikker på fingra hans, så har han gule og uklipte negler, vil jeg si.

    Og på Rimi butikksjefmøte, på Storefjell, i år 2000, da gikk han bare rundt med t-skjorte, halve fredagen.

    Så han kan noen ganger minne om en som dem har dratt inn fra gata, og putta litt polish på og lært opp da.

    Noe sånt.

    Da jeg var butikksjef, på Rimi Nylænde, fra 1998 til år 2000.

    Så var PØF distriktsjefen min der, i år 2000.

    Og da hadde jeg jo jobba der et par år, som butikksjef, så da begynte jeg og han assistenten jeg hadde da, Stian Eriksen, vi begynte å få skikkelig kontroll, på butikken.

    Så alt PØF ba oss ordne, det fiksa vi.

    Så vi hadde så bra kontroll, at vi kunne justere omsetninga hvis vi ville og.

    Da bare satt vi opp en ekstra vakt, til å rydde hyllene strøkne, så økte omsetninga litt, da Rimi Ryen begynte å nesten ta oss igjen, på omsetning.

    Så vi var ikke så bra på omsetning.

    Men vi hadde så bra kontroll på butikken og svinnet osv.

    Også lå vi på budsjett med omsetninga.

    Og litt høyere på lønn, men så fikk vi heller aldri hjelp av ambulerende.

    Og nesten aldri hjelp av PØF.

    Så de hang mest i de andre butikkene.

    Så da syntes jeg at vi kunne ligge litt høyere på lønn, siden vi jo betalte lønn til ambulerende, som vi aldri fikk hjelp av.

    Og PØF han hjalp mye på Rimi Oppsal og sånn, tror jeg, men var sjelden innom hos oss.

    Men en gang, så var han innom med sikkerhetsmedarbeideren, som het, hm., hva het han da.

    Jo, Boye.

    Boye og PØF var på Rimi Nylænde.

    (Boye ble senere distriktsjef selv forresten, i 2001 eller 2002, eller noe).

    Og da nevnte Boye, sånn at jeg hørte det, at PØF ikke hadde hatt så rent rulleblad selv, i Rimi, fra starten.

    Bare noe jeg kom på.

    Høsten 2000, så mente PØF at jeg burde begynne i en større butikk.

    Og da hadde jeg jobba som butikksjef på Nylænde, siden 1998.

    Og jeg hadde liksom rydda opp hele butikken, fra lageret til butikklokalet og alt mulig.

    Så jeg syntes at jobben min på Rimi Nylænde, var gjort.

    For den butikken funka rimelig bra, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Men da sa PØF, at ‘vi ville, at jeg skulle drive Kalbakken, som Nylænde’.

    Og det sa han flere ganger.

    Så jeg trodde han mente regionsjefen og distriktsjef Neteland, på Kalbakken.

    Men etter et par måneder, (og mye problemer), på Kalbakken.

    Da klagde Neteland, på at jeg var dårlig til å nullstille meg.

    Så Neteland, hun var nok ikke med i disse ‘vi’, som PØF sa ville, at jeg skulle drive Kalbakken som Nylænde.

    Så da skjønte jeg, da Neteland klagde på dette, at jeg hadde blitt lurt opp i noe stry, av PØF.

    Og forholdet til Neteland, var dårlig og, for hun prøvde å lure meg på lønna, og detaljstyre meg osv.

    Så i det øyeblikket, så bestemte jeg meg for, at jeg burde prøve å komme meg ut av Rimi.

    Så derfor begynte jeg å studere informasjonsteknologi, på HiO, i 2002.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Det ble konflikter på Rimi Kalbakken, fra dag 1, med assistent Kjetil Prestegarden:

    rimi kalbakken dag 1

  • Angrepet av fascister? (In Norwegian)

    Nå driver jeg å lurer på om noen fascister har angrepet meg, fordi jeg slutta som butikksjef i Rimi.

    Men men jobb er jo ikke å gjøre det bra i Rimi, min jobb er å gjøre det bra i livet.

    Rimi var et rottereir.

    Det var broren min, Axel, som spurte meg hvorfor jeg ikke fikk meg en bra betalt jobb, sånn 600-700.000 osv.

    Som han trodde jeg burde klare.

    Ja, det tenkte jeg og, at det kunne jeg vel prøve på.

    Jeg hadde jo nådd målet mitt i Rimi, som var å bli butikksjef, så det var på tide å komme seg videre.

    På samme tid, så hadde det vært veldig mye som hadde skjedd, de siste årene i Rimi, av konflikter og feller i dette ‘rottereiret’, som jeg vel vil si at Rimi er.

    Så jeg trengte også noe tid på å komme meg igjen.

    Så å studere noen år, og få en bachlor informasjonsteknologi, på HiO, som jeg ville ha vært ferdig med, i 2005, det hørtes smart ut for meg.

    Så det begynte jeg på.

    Da ville jeg nok fått en bra betalt jobb, siden jeg er god på data, som f.eks. programmering/systemutvikling mm. og også har jobbet med ledelse.

    Men har jeg fått noen fascister på nakken?

    Fra Bergeråsen?

    Hva med Espen Melheim og Kjetil, som var naboen hans, fra Bergeråsen.

    Driver f.eks. de å kødder med meg?

    Hva vet jeg.

    I samarbeid med Christell.

    Noe er det som foregår ihvertfall.

    Dem bør passe seg ihvertfall, hvis dem holder på sånn, for jeg kan komme til å ta igjen, hvis jeg finner ut at noen idioter driver å kødder for mye med meg.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Ringte Rimi. (In Norwegian)

    Nå ringte jeg Rimi.

    På 23055000.

    Og nå er det sånn, at man kommer til det sentralbordet som er ledig.

    Enten til Sinsen, eller Narvik(!)

    Og jeg ringte noen ganger nå, for jeg glemte å spørre om direktenummer osv.

    Og hun jeg prata med på Sinsen, hun bare la på, uten å si hadet(!)

    Fytte katta for mangel på folkeskikk.

    Hun var uhøflig også.

    Jeg sa at jeg glemte å spørre om e-post adressen, så jeg fikk våkne litt.

    Og da gossa hun seg, og sa at jeg hadde nettopp våkna.

    Og så la hun på.

    Er det noe å lage morsomheter av det da.

    Skjønner de ikke at grunnen til at jeg likte å ha seinvakter, når jeg jobba på Rimi, var at jeg var så overarbeida, så jeg måtte ha seinvakt for å komme til kreftene.

    Samtidig som at det var så mye stress på jobben, at jeg måtte roe det ned, før jeg dro på jobben, så jeg fikk ikke sove tidlig på kvelden.

    Men at man skal få det slengt i trynet, når man ringer sentralbordet på Sinsen(!)

    Nei, ærlig talt, det var litt vel uhøflig syntes jeg.

    Så en advarsel mot ICAs hovedkontor på Sinsen, de har glemt bort litt av folkeskikken tror jeg.

    Så sånn er det.

    Mens i Narvik så var de hyggelig og høflige, så ros til de, for der var det bra oppførsel.

    Bare for å ta med det og.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Nå ringte jeg Irene Ottesen. (In Norwegian)

    Irene huska ikke at hun og Arne Risnes hadde spurt meg i bilen, etter møte på Sinsen, om David Hjort brukte narkotika.

    Irene syntes at jeg huska så mye og at det var spesielt.

    Jeg skjønner det er jantelov i Norge, hvis det ikke er lov å ha god hukommelse.

    Da vi prata sammen så huska hu Irene, at vi hadde svømt, over ei elv, når vi var på raftingtur med distriktet til PØF. (Per Øivind Fjellhøy).

    Og da tilta Irene, hu ville ikke ha hue under vann.

    Så hu boikotta raftingturen, og begynte å grine omtrent og var helt utafor, og vassa i land.

    Jeg spurte om hu ikke var oppvokst i Tønsberg, ved vannet.

    Men hu var oppvokst i innlandet først, sa hu.

    Jeg spurte om det var i Brunstad, i Andebu. (Ved det Smiths venner-greiene).

    For jeg vet at Irene har hatt en lignende oppvekst av meg, fortalte hu da vi jobba på Rimi Bjørndal.

    At hu ikke hadde noe foreldre, eller noe.

    Og hu hadde visst flytta mye rundt, under oppveksten.

    (På samme måte som mora mi og stefaren min gjorde).

    Jeg lurer noen ganger på om Irene kan være i det programmet, som han Illuminati-avhopperen prater om.

    For Illuminati-ofre i Norge.

    Det lurer jeg på.

    Irene jobba visst på Nille nå, på vestkanten sa hu.

    Hu ville egentlig ikke at jeg skulle skrive private ting.

    Men det har aldri vært noe privat mellom oss.

    Jeg spurte henne om hun var sammen med Arne Risnes, for de var nesten som et slags radar-par nesten, noen ganger, husker jeg.

    Men de var visst bare veldig gode venner.

    Men men.

    Så hva det er med henne.

    For hun tror jeg ikke er noe vanlig person, så og si, hvis jeg skal gjette.

    Det var ingen av de andre som fikk sjokk av å svømme noen meter i den elva, ihvertfall.

    Så jeg lurer på om hun kan være med på det Illuminati-programmet muligens.

    Til myndighetene visstnok.

    Her er det nok muligens noe muffens.

    Vi får se.

    Jeg skal se om jeg finner link til det han Illuminati-avhopperen skrev om.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her var det sitatet:

    In Norway the sects and all the various cults are so powerful that the government as even created a special society to deal with the victims of the many abuses that take place.

    http://www.illuminati-news.com/2006/1213a.htm

    PS 2.

    Jeg nevnte også det til Irene, om den vareboka som forsvant fra Rimi Nylænde, til Rema, i 1994, med hun assistent Hilde der.

    Så sånn var det.

    PS 3.

    Hun begynte å grine skikkelig, mener jeg å huske nå, at Irene gjorde, på den raftingturen med PØF, høsten år 2000, var det vel.

    At hu ble rød i tryne og grein med åpen munn vel, som en unge omtrent.

    Noe sånt.

    Så det var rimelig merkelig.

    Det er ikke vanlig for en voksen person å miste så beherskelsen, vil jeg si.

    Og Irene har alltid kontrollen, vil jeg si.

    Så her var det noe traumer, som plutselig kom til overflaten.

    Noe sånt.

    PS 4.

    Jeg husker da jeg jobba som låseansvarlig på Rimi Bjørndal nå.

    I 2002, må det ha vært.

    Ved juletider.

    Da fikk jeg gavekort fordi jeg hadde jobba 10 år i Rimi.

    Gavekort på 500 kroner, var det vel.

    Og da ble Irene misunnelig, husker jeg.

    Enda hun var butikksjef, og vel måtte hatt den bra lønna.

    Men det husker jeg at jeg har lurt på.

    Hvor Irene gjorde av alle penga hun fikk som butikksjef.

    Men det er ikke min business da.

    Men når Irene hadde ferie, sommeren 2002, og jeg jobba som ansvarlig på Rimi Bjørndal da.

    Da måtte jeg mate kattene hennes, hver dag etter jobben.

    Så da kunne jeg se på DVD-ene hennes sa hun.

    Og da hadde hun fin sånn, hva heter det, sånn TV som er ekstra brei iforhold til høyden.

    Jeg husker ikke hva det heter jeg.

    Men det heter vel noe.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Jeg ble forbanna på det jævla drittfirmaet Rimi. (In Norwegian)

     

    19
    March 2009

    12:39