johncons

Stikkord: Rimi

  • StatCounter: Hva folk søker på, når de havner på bloggen. (In Norwegian).

    StatCounter: Hva folk søker på, når de havner på bloggen. (In Norwegian).

    PS.

    Noen lurer på hvilket IRC-nett jeg er på.

    Jeg pleide å være på ef-net og undernet.

    Men jeg er ikke så mye på irc nå.

    For noen har bannet meg fra #oslo, #quiz-show, #norge, osv, osv.

    Enda dette var vel før jeg begynte å reklamere for www.johncons.com, ifjor, da jeg hadde det nettstedet oppe.

    Men men.

    Jeg har ihvertfall ikke for vane å ikke oppføre meg ordentlig på nettet.

    Jeg hadde for eksempel det samme nicket, john_cons, på irc, fra 96 til dags dato.

    For jeg var en del på irc, for å koble av fra Rimi-jobbing.

    For jeg pleide å jobbe ganske hardt på jobben, så da jeg kom hjem, så var jeg ofte utkjørt, så da satt jeg mye foran pc-en og var på #quiz-show og sånn.

    Så sånn var det.

    Men jeg får se om jeg stikker innom irc igjen nå snart, å sjekker om det er noe liv der.

    Men jeg er vel bannet fra de fleste kanalene enda, kan jeg tenke meg.

    Men men.

    PS 2.

    Noen tror at jeg har vitnet et drap, på Bjørndal eller på St. Hanshaugen.

    Men det er ikke riktig.

    Jeg overhørte på Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av noe ‘mafian’.

    Det som skjedde på St. Hanshaugen, var at jeg fant en rød skinnsofa, i kjelleren, i bygget, hvor Rimi er, og Rimi-leilighetene, i Waldemar Thranes gt. 5., i Oslo.

    Den skinnsofaen, den lurte jeg fælt på, hvorfor det var en svær bulk i, i det solide læret.

    Og hvorfor det var revner ved siden av bulken.

    Jeg har problem med et kne.

    Men jeg er ganske sterk, etter å ha vært i infanteriet i militæret, og etter mange års stabling av spesielt kjølevarer i Rimi, som kan være en ganske tung jobb, for da stabla jeg en del paller med smør og ost i uka da.

    Som gjerne skulle langt inn i hylla og sånn da.

    Så man ble litt sterk av å løfte alle varene, flere ganger i uke, i årevis.

    Man får sterk rygg, tror jeg.

    For jeg stabla også alle slags andre varer.

    Jeg var i god form, så jeg jobba oftest som en virvelvind i butikken, omtrent.

    Men flinkest var jeg nok med kontorarbeidet.

    For jeg har alltid vært sånn, at jeg har gått for å være den flinkeste i klassen og sånn.

    Kanskje spesielt i Larvik, for på Berger, så hadde vi en i klassen, som het Stig.

    Og han var også flink.

    Og da bodde jeg aleine, da jeg bodde på Berger, så da ble det ofte til at jeg skulka leksene litt og sånn.

    For jeg kunne jo da gjøre hva jeg ville.

    Og da ble det ofte sånn at jeg så på TV, hvis det var noe artig fra 2. verdenskrig og alt mulig, eller dreiv med data, eller elektronikk, eller musikk og hørte på nærradio og sånn.

    Det her var 80-tallet.

    Så det ble ikke alltid like mye tid til lekser.

    Så da var jeg kanskje bare nest best i klassen da, på ungdomsskolen, det er mulig.

    Men jeg var nok best i klassen på Handel og Kontor, i Sande, første og andre året.

    Men i Drammen, så var det ei som var veldig skoleflink, så i Drammen var jeg nok bare nest best.

    Men da jobba jeg så mye, på CC, så jeg fikk ikke gjort så mye lekser da heller.

    Men men.

    Men kontorarbeid, har jeg nok lettere for, enn butikkarbeid, selv om jeg var i veldig bra form, men jeg er så flink i matte og sånn.

    Så jeg har vel høy IQ og sånn da.

    Så det var nok derfor jeg hadde så lett for kontorarbeidet.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, så jeg klarte lett å bære opp en sånn treseter skinnsofa, fra kjelleren opp i heisen og inn i leiligheten.

    Det er bare å sette sofaen på høykant, og liksom ‘rikke’ den fremover da.

    Men da jeg fikk sofaen inn i leiligheten, så så jeg at det mangla bein på sofaen.

    (Det kan ha vært for at ellers så er det vanskelig å få sånne sofaer ut av leiligheten, gjennom dører osv.

    For jeg prøvde å flytte på en sofa jeg har i stua her i dag.

    Og da måtte jeg skru av føttene, elles fikk jeg ikke sofaen ut døra.

    Det er fordi jeg har to 2-seter skinnsofaer her.

    Som stod her da jeg flytta inn.

    Men det er nok noe billig-greier.

    For der man sitter, så blir det skinnet veldig fort stygt da.

    Så jeg må nesten kjøpe nye møbler, før jeg kan invitere folk hit.

    Men det har jeg som sagt ikke råd til.

    Men jeg tenkte at jeg skulle ringe noen for å se på vaskemaskinen her, som ikke virker.

    Sånn vaskemaskin-reperatører, heter det.

    Og da ville jeg ikke ha den styggeste sofaen i stua.

    Så da satt jeg den inn på soverommet.

    Og da merka jeg det, at jeg måtte skru av føttene på sofaen, for å få den gjennom stuedøra.

    Så sånn var det.

    Men den bulken og de flerrene som var i den sofaen.

    Som jeg trengte å sitte på, for å lese til prøver på ingeniørhøyskolen.

    For jeg hadde bare noen dårlige stoler da, som jeg fikk vondt i ryggen av.

    (Faren min, har hatt snekkerverksted og butikker, hvor han har solgt senger og sofaer.

    Så derfor er ikke jeg så flink til å kjøpe møbler og sånn.

    For jeg er så vant fra oppveksten, at faren min har butikk, som selger møbler.

    Så jeg er flink til å kjøpe TV-er og sånn.

    Og mat da.

    Og også etterhvert klær en del.

    Men møbelbutikker, de er jeg nesten aldri i.

    Så jeg sliter litt med å få tak i møbler og sånn, til de stedene jeg bor.

    Så jeg må bli flinkere til det).

    Men jeg tror noen må ha misbrukt noen seksuelt i den sofaen. (Sofaen fra St. Hanshaugen).

    Noen som lå samme sted, hele tiden i sofaen.

    Og den bulken var ikke veldig stor.

    Så den personen må ha vært liten.

    Kanskje en tenåring eller enda yngre, som har blitt misbrukt der.

    Så det kan godt ha vært en tenåringsjente eller et barn, som var blitt drept, som hadde blitt misbrukt i sofaen(?)

    Siden bulken var på det samme stedet, i sofaen liksom(?)

    Noe sånt.

    Rimi-Hagen eide vel Rimi da, våren 2004, så jeg har prøvd å kontakte han.

    Men han svarer ikke.

    Og politiet har ikke gjort noe.

    Men jeg har også hørt, at Rimi-Hagen holdt to gutter, som sex-slaver, antagelig, og med leiligheter i W. Thr. gt. 5.

    Det leste jeg i Natt og Dag, en gratisavis, på 90-tallet.

    Og, jeg ringte i 98, for å høre om jeg kunne få en parkeringsplass, i kjelleren, i W. Thr. gt. 5.

    For et firma fra Drammen, eller Solbergelva, Dokken & Co., de reiv W. Thr. gt. 3.

    Og lagde bulk i bilen min.

    Så da ringte jeg Rimi sitt hovedkontor.

    Og spurte om jeg kunne parkere i kjelleren, til dem var ferdige å rive W. Thr. gt. 3.

    Og det fikk jeg lov til, på en ‘vanskelig’ plass, som var så trang, at man lett ripa opp lakken på bilen.

    Men men.

    Men, da sa hun kona, som hadde ansvaret for de parkeringsplassene, i Hakon/ICA-gruppen.

    Hun sa, at ‘Stein Erik hadde lovt bort to parkeringsplasser, til *to guttenavn, som jeg ikke husker nå*’.

    Så det tror jeg kan ha vært de guttene, som Hagen holdt med leiligheter i Oslo Sentrum, ifølge Natt og Dags ryktespalte.

    Det husker jeg at jeg leste.

    Men det kan jeg ikke si sikkert da.

    Men jeg sier hva hun dama sa.

    Men den sofaen, den tror jeg det kan ha vært noe seksuelt misbruk, eller drap, i forbindelse med.

    Og da vil jeg si det er alvorlig, siden den lå i Rimi sin kjeller.

    For det er Hakon-gruppen, som eier det bygget, i W. Thr. gt. 5.

    Så da burde Rimi ta det alvorlig, når jeg kontakter dem om sånt.

    Men nå kontakta jeg jo Stein Erik Hagen og også politiet da.

    Men Rimi, eller ICA-gruppen, de svarer heller ikke e-poster.

    Og Rimi finner heller ingen papirer om meg, som jobbet der fra 1992 til 2004, i personalarkivet, (sier de).

    Enda jeg var butikksjef i fire år, fra 1998 til 2002, og leder i ti år.

    Så det er noe råttent i det firmaet, vil jeg si.

    Og politiet har heller ikke gjort noe.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Mer fra Rimi Makrellbekken sin Facebook-side. (In Norwegian).

    Frame1

    http://www.facebook.com/group.php?gid=49455208360&ref=mf

  • Jeg driver å tuller litt med noen som jobber på Rimi Makrellbekken i Oslo. (In Norwegian).

    Frame1

    Frame2

    Frame3

    Frame4

    http://www.facebook.com/group.php?gid=49455208360&ref=mf

  • StatCounter: ICA AB i Sverige (eller går internett-trafikken fra ICA Norge gjennom ICA AB i Sverige?), søker på ‘erik ribsskog rimi nylænde’. (N).

    StatCounter: ICA AB i Sverige (eller går internett-trafikken fra ICA Norge gjennom ICA AB i Sverige?), søker på ‘erik ribsskog rimi nylænde’. (N).

    http://www.google.com/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20rimi%20nylænde&btnG=Google-søk&lr=

    PS.

    Jeg har skrevet e-post til administrerende direktør, Kenneth Bengtsson, eller VD da, som det heter på svensk, i ICA AB.

    For å prøve å ta opp de problemene som var, da jeg jobbet på Rimi Kalbakken blant annet.

    Hvor det ble satt opp en felle for meg, virket det som, av sjefer oppover i Rimi-systemet, at de ga meg motstridende ordrer osv., som lagde veldig mye problemer, for meg, som butikksjef der, og det virket også som at det var noe Illuminati/mafia, i butikken.

    Dette har jeg forsøkt å ta opp med driftsdirektør i Rimi, 17. mai-helgen, 2001.

    Og høsten samme år, med distriktsjef Anne Katrine Skodvin, i Rimi.

    Men, ingen av de, ville prate om problemene.

    Så jeg sendte en e-post til Kenneth Bengtsson da, som er VD i ICA AB da.

    ICA AB, kjøpte jo Rimi, fra Stein Erik Hagen, for noen år siden, mener jeg å huske, at de nå har alle aksjene.

    De eier Rimi da, for å si det sånn.

    Og jeg vet jo ikke egentlig hvem han Kenneth Bengtsson er.

    Men jeg tenkte, å vise at jeg ønsket å samarbeide, om å rydde opp i disse problemene da.

    For jeg har egentlig blitt tulla med veldig mye i Rimi, så jeg synes ikke det er riktig, at det skal være sånn, i et sivilisert land som Norge, at hvis du jobber i de store matvarekjedene, så skal folk begynne tulle med deg på jobb, og kanskje også etter jobb.

    Så her vil jeg gjerne stå opp for mine rettigheter.

    Det er egentlig min forpliktelse, som jeg ser det.

    For da står jeg også opp for andre folks rettigheter.

    Hvis ingen folk står opp for sine rettigheter, mot maktmisbruk, fra myndigheter og firmaer da, sånn som ICA/Rimi.

    Så vil de rettighetene bli mindre og mindre verdt, for f.eks. politiet og konserner da, sånn som Rimi/ICA.

    De blir da vant til, at de kan ture fram, omtrent som de vil, uten noe respekt for folks rettigheter.

    For hvis de bli ‘ferska’, at de ‘tuller’ med folk, så kan de bare tilby dem en sånn, hva heter det, bestikkelse nærmest, for at de skal holde kjeft.

    Eller om de bruker mer drastiske metoder, hva vet jeg.

    Så derfor, som jeg har lest på internett, så har folk generelt et ansvar, for å stå opp for sine rettigheter, sånn at disse rettighetene skal forbli faktiske rettigheter, og ikke bare være på papiret.

    Så derfor har jeg skjønt det sånn, at jeg har en forpliktelse, til å stå for mine rettigheter, i forbindelse med det som har skjedd, av problemer, i Rimi, hos Bertelsmann/Microsoft, og også i forbindelse med at jeg har blitt ‘tullet med’, av politiet, og brukt som noe ‘target guy’, eller noe, ved hjelp av såkallt, hva heter det da, ‘mind control’, som de bruker ved overvåking, og så prøve å ‘fucke deg opp’, ved å si ting bak ryggen din osv., som de tror du vil reagere på da.

    Så sånn er det.

    Men jeg har ihvertfall prøvd, tre ganger nå, å ta opp de problemene med Rimi.

    Men driftsdirektøren og Skodvin, i 2001, og jeg sendte e-post til VD i ICA AB, ifjor.

    Så at ICA AB nå driver å søker i timesvis på bloggen min, det synes jeg er rart.

    De kunne jo for eksempel bare ha svart på e-post ifjor da, eller driftsdirektøren kunne ha latt meg hatt et møte, eller noe, og fått forklart om problemene, i 2001 da.

    Men begge de tingene var visst vanskelig.

    Så det er enklere å bare søke i timevis på folks blogger, skjønner jeg.

    Så sånn er det.

    Skal jeg se om jeg finner en link til de e-postene jeg sendte han VD-en i ICA AB da, Kenneth Bengtsson.

    Det skriver jeg i et PS.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er linken til de e-postene, hvor jeg foreslo for VD i ICA AB, Kenneth Bengtsson, å ta opp de problemene som har vært, med noe mafia, eller lignende, da jeg jobbet i Rimi fra 1992 til 2004, og spesielt da jeg jobbet som butikksjef på Rimi Kalbakken, i 2000 og 2001:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Kenneth%20Bengtsson%20(VD/Administrerende%20direktør%20i%20ICA%20Sverige)

    PS 3.

    Nå har jeg jo anmeldt mye av problemene i Rimi, til politiet, mener jeg ihvertfall å huske.

    Det er litt mange saker jeg driver med, for det var tull på Microsoft-aktiveringa, drevet av Bertelsmann, i Liverpool og.

    Og jeg har også problemer med å få rettighetene mine, av myndighetene.

    Men nå må man vel si, at det toget har gått, om å ta det med ICA/Rimi.

    Nå må det bli gjennom domstolene og politiet og sånt eventuelt, selv om jeg tviler på integriteten til politiet og myndighetene nå, som jeg har forklart ellers på bloggen.

    Så sånn er det.

    Og jeg har jo ikke så mye dokumentasjon, på problemene i Rimi, som jeg har på problemene i Bertelsmann/Microsoft-saken.

    Så derfor fokuserer jeg mest på Bertelsmann/Microsoft-saken, når det gjelder å få dette gjennom rettssystemet osv.

    Problemene på Rimi, de har jeg mest skrevet om, i et forsøk, på å få skrive om på bloggen, om problemene i Norge.

    For jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke får rettighetene mine, fra myndighetene.

    Så da har jeg prøvd å også skrive om problemene i Rimi, i et forsøk på å sette lys på min situasjon generelt, iom. at jeg blir tullet med av politiet og andre myndigheter.

    I tilfelle det er noe i forbindelse med Rimi, som gjør at jeg ikke får rettighetene mine, f.eks.

    Selv om jeg alltid har hatt det i bakhodet, de 12 årene jeg jobbet i Rimi, at jeg ikke har så mye familie, og jeg viste det, fra da jeg søkte om sosial-støtte, noen få måneder, det første året jeg bodde i Oslo, for det hadde jeg lest at man hadde rett til å få, selv om det nok var i Gateavisa, hos en av frikevenninnene til søstra mi, eller ei som gikk på Sande VGS, Lill Gustavsen, heter hun vel, som bodde på Grønland, et år vel, første året jeg bodde i Oslo.

    Og der står det, at man hadde rett til det da, hvis man hadde dårlig økonomi osv.

    Men da begynte de å skulle nekte meg dette osv.

    Så, etter det, så har jeg ikke stolt helt på myndighetene heller.

    Og fra før av, så stolte jeg ikke helt på familien min heller.

    Så jeg har i alle år, i Rimi, siden jeg begynte der, i 1992, hatt det i bakhodet, at jeg måtte overholde reglene i firmaet osv.

    Og ikke finne på noe tull.

    (Ikke at jeg ville gjort det vanligvis heller).

    Men jeg har vært nødt til å ta jobben min rimelig alvorlig da.

    Siden jeg ikke har hatt noe back-up, fra familie f.eks., og jeg har også hatt dårlige erfaring med myndighetene og velferdssystemet.

    At velferdssystemet er ikke så bra, som de vil ha det til.

    Det skrev også Gateavisa, husker jeg, at de på sosialkontoret, de kan finne på å nekte folk rettighetene sine, ettersom de får forskjellige innfall f.eks.

    Så da har man egentlig ikke så bra sikkerhetsnett, i samfunnet, så lenge disse på sosialkontorene, og også på arbeidsledighetskontorene,

    (hvor jeg ble tulla med, av en medarbeider, like etter at jeg var ferdig med militæret. En som kalte meg ‘fersk’ på arbeidsmarkedet, (‘fersk’ er et mobbe-uttrykk, fra militæret, på ferske rekrutter, og han mobba meg, fordi jeg var fersk fra militæret da. Enda jeg hadde jobbet i fire jobber allerede da, blant annet et år heltid, på OBS Triaden, så jeg var vel ikke akkurat ‘fersk’ på arbeidsmarkedet. Og han satt meg også opp, i Arbeidsformidlingens datasystem, som ‘ADB-kyndig’ og ikke ‘EDB-kyndig’, som det het da, i 1993).

    Så lenge sosialkontorer og arbeidsformidlingen tuller med folk, på den måten, som jeg og vel også andre har blitt tullet med, så har man egentlig ikke så fint sikkerhetsnett, i samfunnet, synes jeg.

    Og jeg har heller ingen av familie eller venner, som jeg f.eks. kunne kontaktet, og flyttet inn hos, f.eks. i et barndomshjem, i et par måneder, mens jeg fikk meg ny jobb f.eks.

    Det har jeg ikke syntes at jeg har hatt.

    Så, derfor, så har jeg stått på, i alle år, på Rimi.

    Og tatt jobben alvorlig.

    For jeg har ikke hatt noe back-up liksom.

    Så derfor har jeg strevd og tatt jobben rimelig seriøst, i alle år på Rimi.

    Så derfor har jeg ikke heller gjort noe galt de årene jeg jobbet på Rimi.

    Jeg har alltid gjort pliktene mine, osv.

    Og ikke drevet med noe tull, som å stjele og sånt tull, som folk får sparken for.

    (Ikke det at jeg ville ha gjort det uansett

    Men jeg har nok tatt jobben seriøst enn en gjennomsnitts-person da, siden jeg ikke har hatt noe back-up løsning, i tilfelle jeg mistet jobben.

    Så sånn er det.

    Og det sier seg vel også selv.

    Hvis jeg hadde drevet med noe tull på Rimi, så hadde jeg vel ikke fått blitt værende i firmaet, i 12 år?

    Da ville jeg vel har forsvunnet etter et år, eller to år, må man vel regne med.

    Så sånn er det).

    Men da jeg begynte på Bertelsmann sin Microsoft-aktivering, så mistenkte jeg at noe kunne være galt der, helt fra starten.

    Fordi jeg ble spionert på her i byen osv.

    Og jeg ble spionert på, i et ‘shared house’, som jeg bodde i, i Walton.

    Og jeg hadde jo overhørt, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’, i Oslo, i 2003.

    Så jeg ville ikke kaste dokumenter, fra jobben, med navnet på kolleger osv.

    I tilfelle noen gikk gjennom søpla mi, i Liverpool, siden jeg jo hørte noen av mine ‘house-mates’, prate om at de spionerte for meg, Melissa og Janine, for hver sin slags gruppering, skjønte jeg, av det jeg overhørte.

    Og pga. det ‘mafian’-greiene i Oslo, i tilfelle det også var i Liverpool.

    Så derfor ville jeg ikke kaste, f.eks. ark, hvor de damene, som de fleste var, på Microsoft-aktiveringa, hadde skrevet på.

    Eller f.eks. sånne skift-planer.

    I tilfelle noen gikk gjennom søpla mi, så kunne sånne dokumenter lede noe sånn ‘mafian’, eller ‘mob’, eller hva nå de kan ha vært, som de jentene spionerte på osv.

    I tilfelle de papirene kunne ha ledet noen kriminelle e.l., til mine kolleger på jobben da.

    Det ønsket jeg jo ikke, at noen skulle finne navnene på mine kolleger på Microsoft-aktiveringen, f.eks., ved å gå gjennom søpla mi.

    Så derfor kasta jeg ikke noen papirer, fra Microsoft-aktiveringa.

    Jeg bare lot de ligge, i en bag, som jeg hadde papirer og sånt i da, som jeg dro med meg, fram og tilbake til jobb.

    En adidas-sportsbag, som jeg kjøpte på flyplassen i Schipol.

    For politiet der, som jeg pratet med, (om at jeg var bekymret for familien min osv, pga. det her ‘mafian’-greiene’).

    De sa jeg burde kjøpe noen nye klær, for de klærna jeg hadde fra gården i Kvelde, det var olabukse osv., som jeg hadde jobbet i, på gården, og gravd grøfter osv.

    Men, folka så så rart på meg, i Amsterdam osv.

    (Hadde jeg blitt brukt som target-guy, og politiet hadde sagt løgner om meg? Og at dette var spredd blant folk der? Var det derfor alle stirra på meg osv?).

    Så jeg orka ikke å dra ned til Amsterdam, for å kjøpe klær.

    Og på flyplassen, så var det ikke så bra utvalg.

    Men jeg fant en adidas-bag der, ihvertfall, som jeg hadde med meg, da jeg dro til Liverpool, på kvelden samme dag, var det vel.

    (Dette var før Adidas ble Liverpool-sponsor da, for å ta med det).

    Men men.

    Så den bagen, den hadde jeg noen lapper i.

    For det var så mange passord, for å logge seg på Microsoft aktiveringssystemet.

    Så jeg måtte ha noen ark og sånn, som hadde skrevet de passordene og sånn på da.

    Så da bare dro jeg på den bagen, jeg hadde sikkert noe andre greier der og, som jeg ikke ville at folk i det ‘shared house’-et, skulle se da.

    Etterhvert, så kjøpte jeg, på dagen, på nyttårsaften, i 2005, var det vel, den laptop-en, som jeg skriver på nå.

    Og da hadde jeg også den i den adidas-bagen da.

    Men, da jeg flytta hit, hvor jeg bor nå.

    Sommeren 2006.

    Da gadd jeg ikke å dra på den bagen lenger.

    Så da lot jeg den bagen, og laptopen, stå igjen her hjemme, mens jeg var på jobb osv.

    Så sånn var det.

    Så fant jeg fram den bagen igjen da, og scannet de papirene, som lå oppi bagen.

    Som da er fra høsten 2005 til sommeren 2006:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Microsoft’s%20Arvato-run%20Scandinavian%20Product%20Activation%20over%20the%20Phone%20Old%20Files%20(Previously%20Unpublished)

    Og jeg tok også vare på en del dokumenter, fra Arvato, fra høsten 2006.

    For da begynte det å bli så mye problemer der, at jeg fant ut at jeg var nødt til å ta opp problemene der i møter osv.

    For vi ble pålesset strengere og strengere regler.

    Og mer og mer arbeidspress.

    Spesielt jeg som var den enste heltidsansatte norske, og derfor måtte ta telefoner på tre språk.

    Og det var spesielt mangel på danske arbeidere, så jeg måtte ta mest danske samtaler, gjerne i tillegg til mange norske og svenske, og noen ganger også finske til og med, hvis det var få folk.

    Og jeg fikk oversendt samtaler fra mor og datter Morris, som svarte nordiske samtaler på engelsk.

    Så de som ikke skjønte engelsk, de samtalene sendte særlig mor Morris, Viviann Morris, til meg da.

    Så sånn var det.

    Og det var en ting, at det ble mye å gjøre der.

    Men, mobbing fra ledere, kom på toppen av dette.

    Jeg hadde bare den jobben, for å holde meg i livet, så og si, med penger til mat og sånn, mens jeg prøvde å få hjelp av politiet, til det problemet, med at jeg hadde hørt i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt, av noe ‘mafian’.

    Og jeg var litt redd for hva den ‘mafian’, hvem nå de var, kunne gjøre mot folk i familien osv.

    (Hvis de ikke er med i den ‘mafian’ fra før da, som jeg mistenker litt nå, at de nok er med med, mange av dem, i noen sånne greier).

    Så sålenge det var greit å ta telefonene der, og sjefene ikke mobba, så var det helt greit å jobbe der, mens jeg prøvde å få hjelp av Kripos da, og politiet i England, med de nevnte problemene.

    Men, da det begynte å bli så mye problemer på jobben, med mobbing og slave-drift, må man vel kalle det.

    Så, så måtte jeg begynne å ta opp problemene, i møter osv., ellers, så hadde jeg ikke orka å jobba der lengre.

    Så hadde jeg stått på bar bakke da.

    Så det var en livnødvendighet, mer eller mindre, vil jeg si, at jeg begynte på den saken mot Bertelsmann/Microsoft.

    For jeg måtte nesten prøve å få kontroll, hvis jeg skulle orke å jobbe der lengre.

    Så sånn er det.

    Men angående problemen i Rimi.

    Da var det jo ikke sånn, at jeg hadde så mye papirer heller.

    For i en butikk, så er det ikke alltid like mye dokumenter, som på et kontor.

    Så jeg har omtrent bare det jeg har i hue, å støtte meg til, angående problemene i Rimi.

    Men jeg har alikevel tatt opp de problemene, i et forsøk på å varsle da, om hva som foregikk der, de årene jeg jobbet der.

    Nå som jeg alikevel skriver en blogg, om hva som er galt i Norge osv.

    Siden jeg ikke får rettighetene mine der.

    Så sånn har det seg at jeg har skrevet om problemene i Rimi, på bloggen.

    Men jeg har ikke tenkt like mye på det, på hvordan jeg skal gå frem, for å ta opp disse problemene i Rimi, formelt, som jeg har tenkt på Bertelsmann/Microsoft-saken.

    Så jeg får prøve å tenke litt mer på den Rimi arbeidssaken, på hvordan jeg skal gå fram i forbindelse med den fremover.

    Om jeg skal prøve å ta det opp mer formelt osv.

    Jeg har jo sendt e-poster til Stein Erik Hagen osv.

    Og jeg mener å huske at jeg har sent om det her til politiet også.

    Så jeg får heller gå gjennom det jeg har sendt til politiet.

    For det er en del nå, siden det er mye rart som har foregått.

    Og sjekke om hva jeg har sendt angående problemene i Rimi.

    Og så får jeg tenke mer på hvordan jeg bør gå frem, angående disse problemene.

    Vi får se om jeg klarer å få ordnet det.

    Vi får se.

  • Ingvill Storø fra Rimi Langhus får rare mailer fra ‘Kari Nordmann’, som driver å leser på bloggen her. (In Norwegian).

    Ingvill
    Storø

    Add
    as Friend

    Today
    at 12:08pm

    Report
    Message

    Hei
    igjen!

    Jeg fikk en rar melding her fra "Kari Nordmann"
    der det stod at du siterte meg i en eller annen blogg. Det var en
    masse virusmeldinger etc., så jeg har ikke turt å klikke
    på linken. Vet du hva det er snakk om? (eller, det regner jeg
    med du gjør)

    Jeg ble bare litt nysgjerring på hva
    det var.

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 6:03pm

    Hei
    Ingvill,

    ja, jeg glemte kanskje å skrive, at jeg driver
    å skriver blogg, ettersom, som jeg forklarte at rettighetene
    mine blir tullet med av politiet osv. i Norge og England.

    Jeg
    vet ikke om jeg skrev, at jeg overhørte, i 2003, at jeg var
    forfulgt av noe ‘mafian’, da jeg jobbet på Rimi Bjørndal.

    Jeg
    tror det er sånn, at fordi jeg ikke var så flink til å
    danse på linje, etter detaljordrer fra direktører og
    sjefer i Rimi, da jeg var butikksjef, så har frimurere e.l. i
    politiet, drevet og køddet med meg, og brukt meg som noe
    target guy, mot noe mafian osv.

    Så Sten Erik Hagen har
    nok viktige venner, som får politiet til å kødde
    med meg, og bruke meg som noe levende mål, mot noe mafia
    osv.

    Så sånn er det.

    Så skriver jeg
    blogg da, for å prøve å få oppmerksomhet, om
    hva som foregår.

    Fordi, dette er nok knyttet opp mot
    pengekrefter i USA osv.

    (Hvis du så at Stein Erik Hagen
    besøkte Bush osv., så kan man få et bilde av det,
    vil jeg tro).

    Så da skriver jeg om forskjellig ting på
    blogg, for å prøve å få rettighetene
    mine.

    Så hun ‘Kari Nordmann’, det er nok mer sannsynlig
    et dekknavn for noe innen Bilderberger og de 12 familiene som styrer
    verden.

    Rockefeller og Rotschields og de.

    Så Kari
    Rockefeller hadde kanskje vært et riktigere navn på denne
    pesonen enn Kari Nordmann, hvis jeg skulle gjette.

    Jeg skriver
    om alt som skjer på bloggen for jeg regner med at dette er
    ganske viktig.

    Jeg synes ikke at det er riktig at norske folk
    skal bli tulla med i Norge, av noe USA/jødisk-kontrollert
    nettverk/mafia/etterettning, sånn som det virker nå.

    Så
    jeg håper det er greit at jeg skriver om dette på blogg,
    og beklager hvis jeg glemte å si fra om dette.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny anmeldelse til Oslo-politiet. (In Norwegian).







    Google Mail – Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr. gt., ca. 1998 deromkring







    Google Mail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Anmeldelse av nabo for inntrengelse på min balkong, i W. Thr. gt., ca. 1998 deromkring




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Fri, Jan 16, 2009 at 7:36 AM





    To:

    post.oslo@politiet.no



    Hei,

    jeg fikk en Facebook-melding fra fetteren min igår.

    Og da kom jeg på en forbrytelse, som jeg nå tenker på at muligens kan

    være i forbindelse med

    andre ting som har skjedd, av rare ting i Rimi og ellers, at jeg har

    overhørt, i 2003, på Rimi Bjørndal,

    at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’ osv.

    Her er linken til samtalen på Facebook, med fetteren min Ove Christian Olsen:

    http://johncons-mirror.blogspot.com/2009/01/idiot-greier-fra-fetteren-min.html

    Jeg skal forklare bakgrunnen til anmeldelsen:

    Jeg flyttet til Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, i 1996, da jeg

    jobbet som assisterende butikksjef,

    på Rimi Nylænde, på Lambertseter.

    Jeg dro ned dit fra Ungbo på Ellingsrudåsen, og hadde fått beskjed om

    å kontakte Sophia, som da

    jobbet som assisterende butikksjef, på Rimi, i W. Thr. gt. 5.

    Jeg visste fra før, at det var uvanlig, at folk som jobbet i den

    butikken, fikk bo i Rimi-leilighetene i

    samme bygg.

    Det hadde en kamerat fra videregående i Drammen, som fikk meg inn i

    Rimi, i 1992, da jeg var i

    infanteriet, under førstegangstjenesten, fortalt meg da han selv

    jobbet på den Rimi-en og bodde

    i de leilighetene, rundt 1990.

    Så sånn var det.

    Jeg fikk leilighet 303.

    Og Sophia bodde i leilighet 304.

    Jeg tror den leiligheten som Sophia hadde, at den var en

    dobbel-leilighet, iforhold til de små

    leilighetene, som jeg og de andre bodde i der.

    Det var hybelleiligheter.

    Og butikksjef Kvehaugen fra Rimi Bjørndal, han kallte bygget

    ‘rugekassa’, eller noe sånt, i 1997, husker jeg,

    og skjønte ikke hvordan jeg klarte å bo på så liten plass.

    Men men, jeg var glad for å komme ut av Ungbo, og få noe eget, som til

    og med var sentralt i Oslo.

    Men men.

    Dette kan ha vært rundt 1998, vil jeg tippe.

    Så hører jeg en lyd, på balkongen.

    Jeg hadde noen gardiner som jeg ofte hadde trukket for, for det var en

    stygg bygning, som man hadde utsikt

    til, i W. Thr. gt. 3, før den ble revet.

    Men jeg pleide å ha verandadøra litt på gløtt, for det var eneste

    luftemuligheten, og strømmen var gratis, så jeg

    pleide å sove med den døra på gløtt, for å få frisk luft.

    Men men.

    Så kikka jeg ut døra såvidt.

    Og der stod det en mannsperson, helt stille, hvor man stod i flere

    minutter, på samme flekken uten å si noe.

    Ca. 35-40 år, kraftig, kortklipt tror jeg, typisk norsk utseende,

    mener jeg å huske.

    Og med østlandsdialekt.

    Han var tøff, og jeg var litt i sjokk.

    Jeg var i HV, så jeg fikk en tanke om jeg skulle hente AG-en fra HV,

    for den har en kolbe, som er fin å slå

    ned folk med.

    Men, jeg skjønte jo at han kom fra naboen i Rimi, Sophia, som da jobba

    som butikksjef på Rimi Skullerud.

    Så jeg ville ikke ødelegge naboskapet, og forholdet til en

    Rimi-kollega, som jeg tror nok hadde fler kjente

    i Rimi-systemet enn meg.

    Siden hun jo hadde jobba på den butikken i samme bygget, så kjente hun

    nok alle som bodde i bygget, og

    sikkert også mange i Rimi-systemet, tenkte jeg, så jeg lagde ikke noe

    sirkus av dette da, for jeg tenkte

    at jeg ville ikke komme på kant med Sophia.

    Det som skjedde var at fetteren min, Ove Christian Olsen, han var på

    besøk, et år seinere kanskje.

    Og han er litt villstyrlig.

    Så før jeg visste ordet av det, så hadde han hoppet over på balkongen

    til Sophia og dem.

    Han var på et relativt sjeldent besøk hos meg, for å ta et par øl.

    (Han var noen gang tom for drikkevarer, så han fikk en gang noe

    Rimi-vin, som jeg hadde stående, som var

    julegave fra Rimi, til alle Rimi-medarbeidere, julen 1996 eller 97 kanskje.

    For jeg drakk vanligvis øl, så Rimi-vinen ble bare stående.

    Men men).

    Så Ove hadde med 4-5 flasker hjemmelaget vin, på noen rare

    ‘sylteflasker’ som ble stående i barskapet en

    stund, som tak for Rimi-vinen.

    Den hjemmelagde vinen, den tok jeg med til Nevlunghavn, på tante Ellen

    fra Sveits sin 50-årsdag, som kanskje

    var sommeren 2001, eller noe.

    Men den drakk halvbroren min, Axel Thomassen, som er kokk på resturant

    Oskar Bråten på Thorshov opp.

    Så jeg drakk øl som vanlig.

    Men da hadde kusina mi, dattra til Ellen, som var skuespillerinne i

    Berlin, hun hadde noen tyske venner, som

    bodde i telt i hagen til bestemora mi i Nevlunghavn.

    Så de bare gikk bort til meg og spurte om de kunne få øl.

    Så da måtte jeg nesten si ok, siden de kjente kusina mi.

    Men da fikk jeg en flaske Martini av hu, tilbake seinere, siden dem

    tigde øl kanskje.

    Samme det.

    Men men.

    Fetteren min, Ove, han ble hos Sophia og dem, i en halvtime kanskje.

    Så hoppa han over balkongen igjen, eller om han ringte på døra.

    Han virka litt oppskaket.

    Han prøvde å lokke meg til å gjøre det samme.

    ‘Det sitter en dritfin negerdame der inne’, sa han.

    Man kan si mye rart om Sophia.

    Og hun er slett ikke stygg.

    Men ‘dritfin’ er kanskje å ta i litt.

    Så jeg tror det her kan ha vært noe lure-lokking, fra fetter Ove, for

    å lure meg i stry da.

    Men jeg ville ikke gå inn der, hos Sophia og han ‘balkong-hopperen’,

    som tippa var der.

    Men jeg tok opp dette, med butikksjef Sophia, fra Rimi Skullerud.

    Jeg tror det var enten på Rimi julebordet, på Månefisken, heter det

    vel, ved Akerselva,

    julen 1999.

    Ellers så var det på Rimi-butikksjeftur, med distriktet til Per Øyvind

    Fjellhøy, (som gikk

    under kallenavnet PØF, som han ble kallt av alle i Rimi omtrent, og

    som sikkerhetssjef

    Boye sa hadde en frynsete bakgrunn i Rimi, en gang jeg stod ved siden

    av de to da

    prata sammen).

    Men men.

    Jeg var butikksjef på Rimi Nylænde, på Lambertseter, da, høsten 2000,

    og den butikken

    var i samme distrikt, som Rimi Skullerud, hvor Sophia var butikksjef.

    Så jeg og Sophia var naboer, vegg i vegg, og kolleger i samme distriktet.

    Men jeg likte ikke å ha Rimi på fritida.

    Da ville jeg ha litt fri fra Rimi.

    Så jeg hadde ingen kjente i Rimi-bygget, som jeg kjente privat.

    Nei, det ble for nærme.

    Så jeg hadde det som en hovedregel, at jeg holdt meg litt for meg selv

    der, sånn at jeg

    fikk ihvertfall beholde litt pause fra Rimi på fritida.

    Så jeg var aldri på besøk hos hun Sophia, f.eks., selv om hun var

    naboen min der,

    i 4 år, eller noe, kanskje.

    Og jeg var aldri på besøk hos noen andre i bygget heller, faktisk,

    selv om jeg bodde der

    fra 1996 til 2004.

    Så jeg forsøkte å beholde litt privatliv fra Rimi da, så derfor var

    jeg litt ‘usosial’ ovenfor

    naboene mine der.

    Så sånn var det.

    Men Ove ødela litt av det systemet, da han tok den balkong-hoppinga

    si, i 1999, eller

    når det kan ha vært.

    Jeg tror det var på rafting-turen med PØF, til Dagali, eller hva det

    het, vi kjørte buss opp

    Numedalen.

    Da prata jeg med Sophia, og spurte henne hva typen hennes gjorde, da

    han hoppa over på

    min balkong, og fortalte at det var nesten sånn at jeg henta fram

    AG-en fra HV, i bestyrtelsen,

    eller hva man skal kalle det.

    Da ble Sophia bekymret, og sa at (et navn) ble gæern, eller noe, hvis

    han så våpen, så det

    måtte jeg ikke gjøre.

    Så jeg lurte på hvor tøff han karen var, siden den som hadde

    maskingevær måtte være forsiktig.

    Var han noe slags mafia-kriminell, eller noe, jeg husker at jeg lurte

    på det her, om han var noe

    slags gangster.

    At han måtte ha vært noe sånt.

    Men han var også veldig norsk, eller fra Østlandet, vil jeg si.

    Så han var ikke sånn typisk gjengmedlem fra Oslo, som ofte var utlendinger vel.

    Og jeg syntes at Sophia oppførte seg mer norsk, enn som en utenlandsk dame.

    Jeg tror ikke hun Sophia var muslim, f.eks., hun var vel norsk, virka

    det som for meg, selv om

    hun var mørk da.

    Det var gratis øl og sprit og røyk på den rafting-turen til PØF.

    Han hadde leid hytte til oss butikksjefene, med boblebad og badstu osv.

    Så jeg hadde det artig og festa og drakk og spiste god mat og drakk øl

    i boblebadet sammen

    med butikksjef Renate fra Rimi Ryen, og noen andre Rimi butikksjefer da.

    Så det var artig tur.

    Raftingen var artig og, det var sånn at man våkna opp litt.

    Selv om butikksjef Irene, som var med, uten at jeg husker hvor hun jobba da.

    Hun gikk i sjokk, og turte ikke å sitte på med rafting-flåta.

    Så hun var litt spesiell da, husker jeg.

    Så hun bare vassa i land på en rar måte.

    Men men.

    PØF, Fjellhøy, han kommanderte Sophia og ei annen dame, ei som var

    butikksjef på Rimi Oppsal,

    tror jeg det var, til å bli med han i boblebadet.

    Og det reagerte jeg på.

    Men jeg hadde ingen jeg stolte på oppover i Rimi-systemet, så jeg har

    ikke tatt det opp.

    Men jeg har kontaktet ICA AB og sånn nå, for å prøve å ta opp

    problemene, men han svenske

    Adm. Dir-en i ICA AB, han har ikke kontaktet meg tilbake etter at jeg

    har sendt e-poster og

    purringer.

    Så det var et sex-press overtramp, vil jeg si, sånn det virka for meg,

    at Fjellhøy kommanderte

    Sophia og hun fra Oppsal opp i boblebadet sammen med han selv.

    Mens vi andre drakk, lørdag kveld, var det vel.

    Hun fra Oppsal var skjelven etter raftingen, husker jeg, og ville ha

    røyk av meg, husker jeg da,

    men vi gikk jo i våtdrakt, så det hadde jeg ikke.

    Men men.

    Altså, han Fjellhøy, han sa Boye at hadde en frynsete Rimi-bakgrunn.

    Likevel var han distriksjef.

    Han ble kallt PØF.

    Så han var det kanskje noe spesielt med, siden han ikke ble kallt Fjellhøy.

    Han var jo sjefen min, så jeg husker at han hadde ustelte negler, som

    var gule og uklipte.

    Det reagerte jeg på, fra en leder høyt oppe i Rimi systemet i Oslo, husker jeg.

    Men men.

    Da jeg begynte som butikksjef, på Rimi Kalbakken, en måned eller to

    etter rafting-turen.

    Da sa PØF, at jeg skulle drive Rimi Kalbakken som Rimi Nylænde.

    Det hadde ‘vi’ (distriktsjefene og regionsjefene trodde jeg) ønske om, sa PØF.

    Men, det viste seg, etter at jeg hadde slitt på Kalbakken, i kanskje

    tre måneder.

    Da viste det seg, etter mye problemer, siden jeg drev Kalbakken på

    samme måte som Nylænde,

    slik PØF hadde sagt.

    Da viste det seg, at distriktsjefen på Kalbakken, Anne Neteland, hun

    visste ikke om det som PØF

    hadde sagt.

    Hun klagde på at jeg var dårlig til å nullstille meg.

    Og det var jo det motsatte av hva PØF hadde bedt meg gjøre.

    PØF sa driv Kalbakken som Nylænde, flere ganger, og at det var viktig.

    Men Neteland klagde på det samme, i møte, 2-3 måneder seinere.

    Hun sa at jeg var dårlig på å nullstille meg, siden jeg da drev

    Kalbakken på samme måte som Nylænde da.

    Jeg hadde jo ikke engang prøvd å nullstille meg.

    Jeg trodde Neteland visste det, at PØF hadde bedt meg drive Kalbakken

    på samme måte som Rimi Nylænde.

    Men det kom som et sjokk på meg, at det visste ikke Neteland, tydeligvis.

    Så der og da bestemte jeg meg for å slutte i Rimi, det var for mye

    råttenhet oppover i systemet.

    Men men.

    Det skar seg fra omtrent dag 1, mellom meg og Neteland, siden hun ikke

    hadde møte med meg om lønnen,

    siden jeg begynte i en dobbelt så stor butikk, så ville hun ha meg på

    260.000 i lønn, enda Kenneth, han jeg

    tok over etter, på Kalbakken, han hadde hatt 300.000, etter færre år i

    firma og han var også yngre enn meg,

    og jeg hadde glimrende resultater fra Nylænde, i år 2000.

    Så sånn var det.

    Så jeg ville ut av hennes distrikt, for hun gikk jeg dårlig med pga.

    dette og annet.

    Men jeg prøvde å ta opp problemene, med at PØF fikk meg inn i en

    felle, sånn som jeg så det, med at jeg

    fikk beskjed om å drive Kalbakken som Nylænde, fra PØF, uten at han

    hadde klarert det med Neteland,

    som ikke hadde noe møte med meg, om lønn og slikt, før jeg begynte på

    Kalbakken, så hun ga ingen

    instrukser.

    Så derfor forholdt jeg meg til PØF sine instrukser.

    Men men.

    Jeg prøvde å ta dette opp med Rimi driftsdirektør, som var innom Rimi

    Kalbakken, før 17. mai helgen,

    år 2001, men han ville ikke høre om problemene.

    Han sa at jeg hadde jo fått en ny butikk, Rimi Langhus, så jeg burde

    være fornøyd med det.

    Anne Katrine Skodvin, distriksjef Rimi Langhus, ville heller ikke

    snakke om de problemene, med den

    fellen og det, som jeg så det, på Rimi Kalbakken, da jeg ville prate

    med henne om det, høsten 2001.

    Så jeg ble litt oppgitt over Rimi, og jeg bestemte meg for å slutte,

    og begynte å studere heltid, fra

    høsten 2002.

    Bachelor informasjonteknologi, ved HiO, i Oslo.

    Men, leien for Rimi leiligheten, den lå under markedstakst.

    Og jeg var sliten etter problemer fra Rimi Kalbakken, og mye jobbing

    på Langhus og, så jeg ville ha

    et sted for meg selv.

    Jeg var litt nede, så jeg ville ikke bo i bofelleskap, for jeg trengte

    noe tid for meg selv, for å komme

    meg igjen, for det ble som en krig, mellom meg og de andre på Rimi

    Kalbakken, i over et halvt år

    vel, pga. det at jeg prøvde å drive Kalbakken som Rimi Nylænde ble

    drevet, som PØF la stor vekt

    på at ‘de’ ville jeg skulle gjøre, mens distriksjefen der, Neteland,

    ikke var med på det.

    Så jeg fikk problemer med assistentene og de ansatte, på Kalbakken,

    som ikke likte det at jeg

    skulle drive Kalbakken på en ny måte.

    Og Neteland, støttet meg ikke, for hun visste ikke om det som PØF

    hadde beordret meg, må jeg

    vel kalle det, virket det som for meg.

    Så sånn var det.

    Men jeg fortsatte som låseansvarlig, to dager i uka, ved siden av

    studier på HiO ingeniørutdanningen.

    For å beholde leiligheten min, i W. Thr. gt., før jeg fikk meg en

    bedre jobb, etter endt utdannelse.

    I desember 2003, så overhørte jeg, på jobb, på Rimi Bjørndal, som

    låseansvarlig, at jeg var forfulgt

    av noe ‘mafian’.

    Så jeg sluttet på Bjørndal da, for jeg trodde det var noe med noen

    muslimske kolleger antagelig,

    på Bjørndal.

    Men jeg fortsatte å jobbe som låseansvarlig, en dag i uka, på Rimi

    Langhus, som jeg hadde startet

    med, året før, for å betale husleia da.

    Men høsten 2004, så dro jeg for å studere på University of Sunderland,

    siden jeg ville bort fra det

    her ‘mafian’-greiene, som jeg ikke skjønte noe av hva var, eller hvem

    var, eller hvorfor jeg hadde

    fått etter meg.

    Men der fikk jeg problemer med studielånet og lånekassa.

    Så jeg endte etterhvert opp på gården til hun som var sammen med

    onkelen min, Martin Ribsskog,

    da, våren og sommeren 2005.

    Men derfra ble jeg jaget, av noen jeg hørte sa skulle skyte meg, på

    bursdagen min 25. juli 2005.

    Så dro jeg til Liverpool, hvor jeg er ennå.

    Her, så har jeg jobbet for Microsoft sin skandinaviske

    produkt-aktivering, hvor det også har virket

    å være noe ‘mafian’ eller ‘mob’, i firmaet, Bertelsmann Arvato, og jeg

    har en arbeidssak mot dem:

    http://www.scribd.com/groups/view/14830-arvato-services-ltd-s-microsoft-scandinavian-product-activation

    Jeg vet ikke hva det ‘mafian’-greiene er.

    Men, kan det være noe rundt hun Sophia?

    Han typen hennes, eller hva han var, som stod som en skygge på

    balkongen min, i 1998, eller når det var.

    Han var så tøff, så han kan godt ha vært noe ‘mafian’.

    Det samme med PØF, han var det så mye lureri og felle-laging rundt, og

    kommandering av butikksjef-damer

    opp i boblebadet med, så han kan også ha vært noe ‘mafian’, ville jeg

    tro, uten at det virker for usannsynlig.

    Så har fetteren min, på en eller annen måte, kanskje gjennom familien,

    havnet i klørna på denne ‘mafian’.

    Derfor tuller han med meg på Facebook nå.

    Og faren min driver med telefonsjikane.

    Og fetteren min prøvde jo å lokke meg over til Sophia og dem, ved å

    kalle henne en ‘dritfin negerdame’.

    Hun er helt fin og sånn.

    Men hun er litt sånn mutt kanskje, noen ganger, hun er ikke helt sånn

    kjempelivat og full av impulsive

    handlinger.

    Så hun kan godt forsåvidt være under noe ‘mafian’-kontroll, for alt hva jeg vet.

    Kan det være dette nettverket som er denne ‘mafian’, som jeg har

    overhørt at jeg er forfulgt av?

    Og at dette også kan være forbundet med Rimi-Hagen eventuellt, som

    sendte meg et brev med hull i,

    og en Rimi metallkulepenn, da jeg jobbet som butikksjef på Rimi

    Langhus, i 2001, da vi vant en konkurranse

    for Rimi-butikker, som het Rimi Gullårer.

    Jeg lurer ihvertfall på om det kan være noe sånt som foregår.

    Så dere får se på dette hvis dere har sjangsen, for det kan jo være at

    folk i familien min og andre,

    blir holdt under kontroll av de her ‘mafian’-folka, selv om jeg ikke

    er så nære familien min, etter å

    vokst opp mye alene, for de plasserte meg i en leilighet for meg selv,

    da jeg var ni år.

    Uansett, så blir jo jeg etterfulgt av noe ‘mafian’, ettersom jeg

    skjønner, jeg ble jo forsøkt drept,

    på gården til Grethe Ingebrigtsen, som nå er eksdama til Martin

    Ribsskog, onkeln min, men

    de var samboere da, våren og sommeren 2005.

    Så her kan dere kanskje etterforske, hvis det er mulig.

    Så får jeg håpe at dere har muligheten til å gjøre det, og beklager

    hvis jeg har vært i overkant

    krass, ved tidligere kontakt med dere, men jeg har vært under litt

    press her, må jeg vel si,

    men jeg beklager det uansett!

    Så håper jeg dere har muligheten til å se på dette.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog





  • Mer fra Rimi Langhus osv. (In Norwegian).

    Mer fra Rimi Langhus osv. (In Norwegian).

    Hei,

    Between
    Ingvill
    Storø
    and     You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 6:50am

    jeg
    prøver igjen jeg.

    Du dukka opp på Facebook-sida
    mi, siden jeg har Fredrik og Espen Sigmund som Facebook-venner.

    Hva
    skjer da, hvordan går det med jobb osv., og hvordan var det på
    skole i England?

    Og er du noe i Nevlunghavn fremdeles?

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg husker ikke
    om jeg har skrevet det, men jeg overhørte da jeg jobba på
    Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av noe
    ‘mafian’.

    Og da kontaktet jeg blant annet hun Eva Joly.

    For
    jeg husker at jeg tilfeldigvis møtte deg og typen din, var det
    vel, på studenden, en gang i 2002, eller noe.

    Og da sa
    du at han typen din skulle studere anti-korrupsjon, eller noe, i
    Bradford, noe lignende av hva hun Eva Joly dreiv med.

    Det er
    mulig jeg husker feil men.

    Bare noe jeg kom på.

    Det
    var jo litt rart at jeg skulle møte dere tilfeldigvis på
    Studenten, men dere studerte vel i Oslo da, så da var det
    kanskje ikke så rart uansett.

    Det er mulig.

     

    Ingvill
    Storø

    Add
    as Friend

    Today
    at 7:06am

    Report
    Message

    Heisann!

    Det
    går bra med meg. Jobber som grafisk designer i Oslo og trives
    godt. Begynner å bli lenge siden jeg studerte i England nå,
    skal tilbake på besøk neste uke faktisk!

    Jeg var
    i Nevlunghavn en tur i sommer – det ligger rett ved der familien har
    hytte. Koselig sted!

    Martin (eksen) studerte Peace Studies i
    England, så han er ikke akkurat detektiv. Du sendte meg en
    laaaang mail der du skrev om hele mafia-teorien din ja.

    Håper
    du har det fint.

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 7:22am

    Jada,

    jeg
    er i England, hvor jeg har studert på universitet i Sunderland,
    og jobbet på vegne av Microsoft og Packaging Europe i
    Liverpool.

    Jeg har også hørt at jeg har blitt
    brukt som noe ‘target guy’ av politiet, hva nå det betyr.

    Og
    det var litt som slavedrift å jobbe på vegne av
    Microsoft, med mye mobbing fra ledere osv., så de har jeg
    startet en arbeidssak mot.

    Og også politiet i England
    driver å tuller, så det er nok å prøve å
    ordne opp i.

    Men men.

    Jeg skal få over en
    toårsgrad fra HiO nå da, i informasjonsbehandling, så
    får vi se om det blir noe ordentlig jobb på meg og.

    Vi
    får se.

    Husker du forresten da jeg begynte som
    butikksjef på Rimi Langhus, så slutta det to jenter, like
    før jeg begynte, ei lys ei og ei asiatisk ei.

    Hvorfor
    slutta de da, var hun lyse kjæresten til han butikksjefen
    Thomas, jeg husker de oppførte seg som et par omtrent, på
    festen hos Sølvi, til ære for Thomas som skulle slutte
    som butikksjef, og fikk sammen derfra osv., enda han Thomas gifta seg
    med ei dame han bodde sammen med på Langhus, omtrent på
    samme tida.

    Bare synes det var litt snodig.

    Hvordan er
    den nye ICA butikken på Langhus da, jobber det noen gamle
    travere der?

    Med vennlig hilsen

    Erik

     

    Ingvill
    Storø

    Add
    as Friend

    Today
    at 7:28am

    Report
    Message

    Jeg
    vet ingenting om hvorfor de jentene slutta, men de var jo 17 år
    eller noe, så de syntes kanskje det var på tide å
    fokusere mer på skole eller noe. Og det opplegget med han
    Thomas og Anita vet jeg lite om. Husker de flørta litt, men
    tviler på at det skjedde noe mer egentlig.

    Den nye
    ICA-butikken på Langhus er helt fantastisk! Stor og lys med
    masse bra varer (bla. fersk fisk, kjøtt etc.). Jeg har bare
    vært der én gang da, men jeg var veldig imponert. Jeg er
    usikker på hvem som jobber der, jeg så ingen kjente da
    jeg var der ihvertfall.

    Lykke til videre med
    informasjonsbehandling da! 🙂

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 3:12pm

    Hei,

    ok,
    du skjønner Anne Katrine ba meg dra innom Langhus, for å
    kikke på butikken, før jeg begynte som butikksjef
    der.

    Og da fikk jeg litt sjokk, for det var den jævligste
    Rimi-butikken jeg noen gang hadde sett, etter å ha jobbet i
    butikk i ca. 12 år vel.

    Og da var det første man
    så, det var en pall som lå på gulvet, uten
    palletrekk, og med noen kampanjerester, som lå nede på
    gulvet omtrent.

    Og hyllene og avdelingene i butikken var så
    bomba, så jeg gikk gjennom hele butikken uten å få
    lyst til å kjøpe noe.

    Men jeg kjøpte en
    sjokolade i hylla ved kassa da, bare for å prøve å
    komme meg ut av butikken uten å lage noe styr.

    Og da
    satt hun asiatiske jenta som slutta, i en den ene kassa, og hun lyse,
    sikkert hun Anita da, i den andre kassa.

    Så jeg tror de
    ihvertfall må ha vært 18, siden begge satt i kassa.

    Men
    kanskje de hadde 17 år gamle jenter i kassa, det er mulig, men
    det var ikke lov ihvertfall husker jeg, for de måtte være
    18 for å selge øl, det husker jeg enda.

    Men
    men.

    Og da jeg begynte i butikken en uke eller to seinere, så
    hadde begge de to slutta.

    Så jeg bare syntes det var
    litt rart da, for det fikk jeg blant annet høre av han Stian
    Eriksen, som da var butikksjef på Jernbaneveien i Ski, at hun
    asiatiske hadde søkt jobb i den butikken, akkurat som om han
    bebreidet meg for noe, enda hun jo slutta før jeg begynte på
    Langhus, så det syntes jeg var litt rart da, at dem slutta
    akkurat noen dager før jeg begynte, uten at jeg hadde snakka
    med dem engang.

    Og også på grunn av oppførselen
    til han butikksjefen som slutta da, ikke Thomas Bruun, men han Thomas
    som var ICA eller Hakon-trainee.

    For hun Anita møtte
    spørre han Thomas på festen til Sølvi, om hun
    kunne synge en sang, sånn at jeg hørte det.

    At
    hun måtte spørre han om tillatelse til det.

    Enda
    hun var jo ikke på jobb da, og han Thomas hadde jo slutta som
    butikksjef.

    Så jeg synes det virka som at hun Anita var
    nesten slaverinna eller kanskje man skulle si hora til han Thomas,
    fra hva som skjedde på den festen til Sølvi.

    Og
    jeg husker også at de, Anita og Thomas skulle gå sammen
    hjem, til Vevelstadåsen, eller hvor de bodde, for Sølvi
    prata høyt med seg selv, om hvordan det skulle gå.

    For
    han Thomas var jo nygift osv., med en pen lys kone, mener jeg å
    huske, som bodde på Vevelstad/Langhus der vel.

    Så
    jeg synes det var litt rart, at begge de damene slutta da dagene før
    jeg begynte der, pluss at det virket som at hun Anita og han Thomas
    hadde et hersker/slave-forhold, på den festen til Sølvi.

    Pluss
    at jeg også fikk høre det fra han Stian som seinere ble
    butikksjef på Langhus, og som var assistenten min da jeg var
    butikksjef på Nylænde på Lambertseter, i 1999 og
    2000.

    Så jeg lurte på om de damene rett og slett
    var horene til han Thomas, og at det var derfor de måtte
    slutte.

    Nå er jeg ganske direkte her, men jeg ble jo
    klandra av han Stian, for at hun ene slutta, og jeg så jo
    hvordan han Thomas og hun Anita oppførte seg på den
    festen hos Sølvi, så da tar jeg med det, mens jeg kom på
    det her.

    For at jeg skal bli klandra, for at ei jente slutter,
    enda hu slutta før jeg begynte der, det syntes jeg var veldig
    rart.

    Jeg ble paff da han Stian begynte å fiske om det
    her, og han spurte ikke noe ordentlig spørsmål egentlig,
    han bare nesten klagde på meg.

    Men jeg skjønner
    at det her er ting jeg burde ta opp med han Stian Eriksen, og ikke
    med deg, men jeg tenkte at siden du jobba på Langhus da, så
    var det greit å høre med deg og.

    Lykke til selv
    med jobb osv. da, og takk for svar!

    Med vennlig hilsen

    Erik

     

    Ingvill
    Storø

    Add
    as Friend

    Today
    at 4:43pm

    Report
    Message

    For
    min del høres dette helt absurd ut, og jeg er ganske sikker på
    at du har overanalysert og sett ting i situasjoner som ikke har vært
    der i det hele tatt. Hvis du fortsetter å finne frem til disse
    personene, eller han Stian, kan det ende med at flere uskyldige folk
    blir rammet av et falskt rykte/mistanke og det er nok ikke noe
    hyggelig for dem. Jeg tror ingen har gjort noe galt, og jeg VET at
    ikke Thomas hadde et hersker/slaveforhold med noen av de
    jentene.

    Fra utsiden virker det for meg som at du føler
    deg forfulgt, uthengt og mistenkt uten nødvendigvis å
    være det, og det virker som at du overanalyserer folks
    handlinger veldig. I og med at jeg blir blandet inn i situasjoner og
    hendelser du husker, og andre folk jeg har kjent blir innblandet i
    disse teoriene, synes jeg det er litt rart.

    Jeg har aldri lagt
    merke til noe rart eller spesielt med noen av mine kolleger å
    Rimi, så hvis du vil ha folk til å bekrefte noe må
    du nok henvende deg til noen andre enn meg.

    Ingvill

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 6:01pm

    Nei
    nei,

    jeg sier bare hva jeg hørte ble sagt på den
    festen jeg.

    Og hva jeg hørte han Stian sa.

    Jeg
    bare lurte på om du visste hvorfor de slutta, siden du også
    jobbet i butikken.

    Jeg bare spør deg, siden du jobbet
    på Rimi Langhus.

    Dette er ting jeg har tenkt på
    som snodige i ettertid.

    Hvis det er ting som man synes virker
    veldig rart i ettertid, på en arbeidsplass, så må
    det være lov å ta opp det med tidligere kolleger.

    Jeg
    ringte f.eks. Anne Katrine, for noen uker siden, og hun sier at hun
    ikke husker noe fra de 12 årene jeg jobbet i Rimi.

    Så
    da begynner jo jeg å lure på om noe er galt.

    Hvor
    sannsynlig er det, at en sjef du har hatt i ti år i Rimi ikke
    kan gi noe svar på hvordan du jobbet i firmaet.

    Det er
    tydelig at det er noe rart som foregår, synes jeg.

    Så
    prøver jeg å finne ut hva som foregikk da.

    Det
    var også mye rart som foregikk på Rimi Kalbakken, hvor
    jeg jobbet før jeg begynte på Rimi Langhus.

    Men
    jeg skjønner det, hvis du ikke vil bli innblandet, så
    jeg skal ikke plage deg noe mer med det her.

    Men takk for at
    du svarte uansett, og fortsatt lykke til med jobb osv.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik

     

    Ingvill
    Storø

    Add
    as Friend

    Today
    at 8:54pm

    Report
    Message

    Takk
    for det, og lykke til videre du også 🙂

     

    PS.

    Den lørdagen i mai 2001, var det vel, som jeg var innom Rimi Langhus, for å kikke på butikken, etter at Anne Katrine Skodvin hadde foreslått at jeg skulle begynne der.

    For jeg ville ikke jobbe i Anne Netelands distrikt lenger, etter at jeg måtte slutte på Rimi Kalbakken, ikke fordi jeg hadde gjort noe direkte galt, men det var en sånn stor klikk der mot meg da.

    At alle i butikken var mot meg, så enten måtte jeg slutte, eller så måtte alle de andre på Rimi Kalbakken slutte, sa Anne Neteland.

    Så sa hun også at Anne Katrine hadde tilbudt meg Rimi Langhus da.

    Og Neteland tilbydde meg Rimi Ammerud.

    Men det hadde vært såpass store samarbeidsproblemer, mellom meg og Neteland, mens jeg jobbet på Rimi Kalbakken, så jeg tenkte at jeg ville ha gått av å komme meg ut av hennes distrikt.

    Selv om jeg syntes det i for seg hørtes artig ut med Rimi Ammerud, for det var en veldig bra drevet Rema ved siden av, sa Prestegarden, assistent på Rimi Kalbakken, og han butikksjefen på Rema på Ammerud hadde visst slitt ut tre assistenter, ifølge Prestegarden.

    Men jeg vil kanskje ta det han sier med en klype salt, for han sa også veldig mye annet rart.

    Men men.

    Men jeg syntes også at Rimi Langhus virket som en utfordring, for den var den værste Rimi-butikken jeg noensinne hadde sett.

    Men, det var nok ikke så mye som skulle til, for å få det til å virke bedre.

    Den daværende butikksjefen, Ica-trainee Thomas, han var jo som nevnt trainee, så han hadde ikke jobbet seg opp i gradene innen butikkyrket, slik som jeg hadde.

    Neida, han skulle bare lede en butikk i et år, som del av trainee-programmet i Rimi/ICA/Hakon.

    Så han var nok ikke så sterk på det butikkfagelige.

    Og hun assistenten Sølvi, hun hadde jobba på lompefabrikken, hva het den fabrikken igjen da.

    Tja.

    Ja, det navnet kommer jeg ikke på nå, men det var noen som hadde lomper, som ble lagd på Langhus, og som kosta dobbelt så mye som Bakers-lompene, og som ikke var prisa, og som Sølvi hadde dratt inn i butikken, og som likevel solgte like mye som Bakers-lompene.

    Så man kan lure på hva det er i de Bakers-lompene.

    Hm.

    Jeg viste det her til Anne Katrine da.

    At Sølvi hadde dratt inn en sjokk-selger med ‘Langhus’-lomper, inn i butikken, og solgte varer som ikke Rimi var ment å selge.

    Men Anne Katrine bare smilte, eller trakk på skulderne, og ville ikke stoppe dette uregelmenterte salget av ‘Langhus’-lomper.

    Og det var ikke likt Anne Katrine, synes jeg.

    Det var jo landsdekkende avtaler som ble brutt her, av assistent Sølvi.

    Og hun var sånn at hun sykmeldte seg hele tida, og vi hadde ikke noen back-up person for henne da.

    Så jeg behandlet hun Sølvi litt med silkehansker egentlig.

    Så jeg heiv ikke ut Sølvi og Langhus-lompene.

    Neida, men jeg sladra til Anne Katrine.

    Men Anne Katrine heiv heller ikke ut de lompene.

    Så her var det noe muffens, vil jeg nesten si.

    Men Sølvi, hun var sånn at hun var vant til å jobbe på lompe-fabrikken da.

    Eller brød-fabrikken var det kanskje.

    Eller bakeriet heter det vel, med riktige ord.

    Så hun var flink til sånn som kommunikasjon og å ‘coache’ de ansatte.

    Det vil jeg si at hun var veldig flink til.

    Eller hun coachet ikke, hun ledet, vil jeg si.

    Eller sjefet gjorde hun kanskje.

    Det får man spørre medarbeiderne der, hvordan ledelsesstil Sølvi hadde.

    Jeg fikk ikke noen klager på henne, ihvertfall.

    Men Sølvi kjente alle, og sønnen hennes jobba der f.eks., og hun var en lokal dame, som var kjent i lokalmiljøet.

    Så Sølvis stilling var ganske sterk, hun hadde en sterk uformell stilling der.

    Så det var ikke bare bare for meg, å dukke opp fra Oslo, og begynne å sjefe over Sølvi.

    Da hadde det nok blitt sykmelding på a fortere enn svint, vil jeg tippe.

    Og det var heller ikke målet mitt.

    Jeg var sliten av krigingen på Rimi Kalbakken, så jeg fulgte Anne Netelands råd, på Rimi Langhus.

    Og det var å nullstille seg.

    Så jeg nullstilte meg, og bare tok over han ICA-trainee Thomas sine arbeidsoppgaver.

    Men jeg var jo en kar som hadde gått gradene fra kassa og gulvarbeid.

    Med diverse fruktkurs og årevis med kjølevarebestillinger og tørrvarre og melk og brød-bestillinger, på Rimi Nylænde og Rimi Bjørndal.

    Så jeg kunne butikkfaget omtrent helt fra grunnen og også omtrent til fingerspissene.

    Så jeg bare gjorde det samme som han Thomas jeg.

    Men jeg hadde jo mer erfaring fra butikk.

    Så da fikk vi Rimi Gullårer 2001, som en av de tre beste Rimi-butikkene i Stor-Oslo.

    Den herja Rimi-en, noen måneder før, fikk Rimi Gullårer.

    Det synes jeg var artig.

    Og vi fikk vel forandret standarden på butikken.

    Så da jeg slutta som butikksjef der, et års tid seinere, så så Rimi Langhus nesten ut som en matbutikk.

    Kan jeg nesten si.

    Men det gjorde den ikke i mai 2001, synes jeg.

    Da klarte jeg å gå gjennom hele butikken, uten å kjøpe en eneste vare.

    Så at ikke folka ute på Langhus klaga mer på Rimi-butikken sin, enn de etter min viten gjorde, det er ganske bemerkelsesverdig.

    Men, det var alt for lite hylleplass, i den butikken.

    Så hyllene ble for tomme.

    Og det var lite lagerplass og, så det ble et styr hver gang varene kom.

    Og det var et styr å holde orden på lageret, innimellom at varene kom da.

    Så som butikksjef på Rimi Langhus, så måtte man holde tunga rett i munnen, når man tok bestillinger osv.

    Men der hadde vel jeg en fordel da, som var en gammel rev i butikkfaget omtrent, etter mange års arbeid som assistent og butikksjef på Rimi Nylænde, Rimi Bjørndal og Rimi Kalbakken.

    Så det gikk egentlig ikke så værst, butikkfaglig ihvertfall.

    Men for å ta den første dagen jeg var innom der.

    Da kjøpte jeg bare en sånn Hakon-melkesjokolade.

    Jeg hadde egentlig tenkt å gjøre lørdagshandel.

    Men butikken så så jævlig ut.

    Men jeg hadde egentlig tenkt å få kontroll på livet mitt da.

    For da jeg jobbet på Rimi Kalbakken, som butikksjef, så lærte jeg at Rimi-systemet, var fullt av råtne folk, må jeg si.

    Så jeg ville egentlig ut av Rimi.

    Men så overhørte jeg en samtale mellom hun Anita, tror jeg det var, og Anders Karlsson vel, (hun Anita og han Anders Karlsson var kjente, de så jeg prata flere ganger).

    Og da sa hun jenta, Anita tror jeg det var, at nå skulle det bli så bra der, da jeg begynte der.

    Overhørte jeg at hun sa til Anders Karlsson, mener jeg det var.

    Eller om han heter Karlson.

    Noe sånt.

    Så da tenkte jeg, at jeg får vel prøve å gjøre en innsats som butikksjef på Rimi Langhus og, før jeg slutter i Rimi.

    Så da prøvde jeg å heve standarden på butikken da, og stå på, for å få frukta bra, spesiellt.

    Jeg satt opp en ekstra fruktavdeling nesten, ved inngangen, der hvor den pallen, som også vel så ganske gammel og svart ut, og som ikke hadde rødt Rimi-palletrekk på, hadde ligget på gulvet, den første dagen jeg var der.

    Og jeg prøvde også å heve standarden på frukta.

    Og Sølvi og de, de lot meg bare holde på i frukta der, til jeg var ferdig, med å luke bort dårlig frukt fra dagen før osv., for det var ikke de andre der så flinke til.

    Så det var en forrandring fra Rimi Kalbakken, hvor de andre medarbeiderne begynte å tiske om meg, hvis jeg holdt på for lenge i frukta, husker jeg.

    Simone osv.

    Men men.

    Men på Langhus, så gjorde ikke Tove og Sølvi det, hvis jeg prøvde å få fruktavdelinga bra.

    Så det var en forbedring, fra Kalbakken, husker jeg at jeg syntes.

    Mer da.

    Jo, det stod en metall, grå, nesten enorm smågodt-sjokkselger fra Candy King, midt i fruktavdelinga.

    Og i enden av den første gangen man gikk i, da man kom inn i butikken.

    Så den svære metall-sjokkselgeren, i ‘kommunist-grått’, den hindret veldig innsynet i butikken, når man kom noen meter inn i butikken, i tillegg til å ødelegge fruktavdelinga helt.

    Og godteriet var jo i kassaområdet.

    Så den ‘kommunist-sjokkeren’, den ødela hele butikken helt, syntes jeg.

    Sølvi, hun var jo ikke så sterk på det butikkfagelige.

    Selv om hun var god på kommunikasjon, og vel også ledelse tror jeg ihvertfall, fra lompe-fabrikken på Langhus da.

    Men matbutikker, det kunne hun nok ikke så mye om.

    Det var vel ikke sånn at hun hadde hatt butikksjefer over seg, som hadde lært henne det grunnleggende i faget, sånn som jeg hadde hatt, i Magne Winnem og Elisabeth Falkenberg osv.

    Det er nok mulig at Sølvi ikke hadde.

    Han ICA-trainee-en, han kunne nok ikke lære bort sånt, tror jeg, for han visste nok ikke så mye om sånt han heller.

    Noe sånt.

    Og heller ingen av de andre medarbeiderne på Rimi Langhus, var så sterke butikkfagelig.

    Selv om de var flinke med kundene og sånn, så det var ikke noe galt med dem som folk, tror jeg.

    Selv om Trond, sønnen til Sølvi, og kameraten/kollegaen hans, de satt mye på pauserommet.

    Trond skulle egentlig rydde hyllene i butikken, to ganger i uka, var det vel.

    Ihvertfall fredager skulle han rydde hyllene i butikken, før helga, i fire timer, var det vel.

    Men det ble aldri gjort.

    Jeg gikk gjennom det med han, og forklarte hvilke hyller som var viktigst.

    Så kunne han kanskje rydde halvparten av hyllene.

    Men det ble heller aldri gjort.

    Det er mulig det var fordi at mora hans satt han til å gjøre andre ting.

    Det er mulig.

    Men avtalen var at Trond skulle jobbe fredager med å rydde hyller, i en ny lagervakt-stilling, var det vel.

    Men det fungerte aldri.

    Det var fordi at jeg visste, at man kunne føre noen timer i uka, på vaske-budsjettet til butikken.

    Så da frigjorde vi noen penger på lønnsbudsjettet, samtidig som vi fikk butikken mer hygienisk da, med ukentlig renhold.

    Hvis ikke det var oppe å kjøre fra før da.

    Men det frigjorde ihvertfall sånn, at vi fikk frigjort noen timer, på fredager, for en lagerhjelp til å rydde hyller i butikken.

    For det syntes jeg trengtes der.

    Og det var Sølvi enig i.

    Og hun fikk overtalt meg til å gi Trond den vakta.

    Og da huska ikke jeg at Trond var sønnen hennes, for det var en av de første ukene.

    Men seinere, så kom jeg på det, at han trainee-Thomas, han hadde advart meg litt mot det, å gi mer vakter til Trond.

    Men det var første dagen, så det forsvant litt i alt det nye i butikken der.

    Så da Sølvi foreslo det i møte, å gi Trond den vakta på fredager, så hadde jeg ikke det han Thomas sa første dagen, i hue.

    Men for ærlighetens skyld, så må jeg innrømme at han advarte meg mot å gi Trond flere vakter.

    Og det var fordi at Sølvi, mora hans, jobba i butikken.

    Og så nære familiebånd, i en Rimi-butikk, det er ikke alltid gunstig.

    Det blir dobbelt-roller, som det vel heter.

    Det blir både mor-sønn roller og leder-medarbeider roller, på Sølvi og Trond da, så da kan det bli litt surr i rollene da, og da kan det gå ut over butikken, muligens.

    Så det var ikke helt gunstig alltid, ihvertfall ikke som en hovedregel.

    Så sånn var det.

    Men, jeg sørget ihvertfall for at en som het David, fikk en vakt, og ikke Trond, da jeg sluttet som sjef på Rimi Langhus.

    Etter møte med Anne-Katrine.

    For da sa Anne Katrine, at hvis Trond skulle ha flere vakter, så kunne han jobbe i andre Rimi-butikker.

    For hun var obs på den her mor-sønn problematikken, i forbindelse med at både Sølvi og Trond Berget, jobbet i samme Rimi-avdeling.

    Hun hadde vel antagelig pratet med trainee-Thomas om det her, tidligere, vil jeg tro.

    Men men.

    Så jeg kjøpte altså Hakon sjokolade, for jeg ville begynne å spare litt penger osv., så jeg kjøpte ikke Freia sjokolade.

    Og det var fordi at jeg ville prøve å ha noe matbudsjett osv., og prøve å få kontroll på livet mitt, og komme meg ut av Rimi, etter problemene på Rimi Kalbakken, og etter at jeg fant ut at det var masse råtne folk oppover i systemet i Rimi.

    Så jeg ønsket ikke å jobbe i et firma som for meg virket gjennområttent.

    For jeg tenkte sånn, at jeg hadde bedre ting å bruke tiden min på, enn å sløse den bort, i et firma som var gjennområttent, og hvor jeg ikke ville fått noe igjen for innsatsen likevel, slik som jeg skjønte det.

    Men pga. at jeg overhørte den samtalen mellom hun Anita og han Anders Karlsson, så bestemte jeg meg for å ta i et tak, på Rimi Langhus og, før jeg ga meg i Rimi.

    Sånn at jeg ikke skulle gi meg, på en ynkelig måte, i Rimi.

    Jeg ville ikke at jeg skulle ha rykte på meg, på Langhus, for å være en butikksjef som bare jobbet der i et par måneder, og så begynte i en ny jobb.

    Så jeg gjorde et ærlig forsøk på å få Rimi Langhus bedre og, som jeg hadde gjort tidligere på Rimi Nylænde spesiellt, men også Rimi Bjørndal og på Rimi Kalbakken, hadde jeg også prøvd da, men med mindre lykke i de store butikkene, fordi på Bjørndal var jeg ikke butikksjef, så da bare gjorde jeg det butikksjef Kvehaugen satt meg til.

    Og på Kalbakken, så var det problemer da, med assistentene og personalet da, som nevnt tidligere.

    Men på Rimi Nylænde, en butikk som kunne minne litt om Rimi Langhus, iom. at det begge steder hadde blitt drevet butikk, ‘i alle år’, og det var begge steder nedslitte lokaler, og utfordringer i forbindelse med for stort lager på Rimi Nylænde og for lite lager på Rimi Langhus.

    Selv om butikkstandarden, da jeg tok over som butikksjef på Rimi Nylænde, etter butikksjef Monika, i 1998, var mye høyere, enn da jeg tok over Rimi Langhus, etter ICA-trainee Thomas, i 2001.

    Så Nylænde, den butikken fikk jeg og assistent Stian Eriksen, (og også Jan-ern, som han ble kallt, Jan Henrik, som var assistent før Stian, sammen med Wenche Berntsen og en låseansvarlig som het Hilde, og senere låseansvarlige Jørn, Ida og Manzoor).

    Vi fikk Rimi Nylænde ganske strøken, på et par år.

    Sånn at distriktsjef Fjellhøy, han sa i år 2000, at driftsdirektøren i Rimi, selveste driftsdirektøren, (som jeg ikke husker navnet på), han hadde visst høylydt priset butikken vår, Rimi Nylænde, at der var det alltid brillefint, eller noe lignende, ifølge Fjellhøy.

    Så jeg og de andre lederne på Rimi Nylænde, og medarbeiderne da, kunne nok være litt stolte over at vi fikk butikken der til å funke ganske bra.

    Vi fikk svinnet bra i 2000 og, og omsetningen var bra, og lønna var ikke så værst heller.

    Jeg tror alle tallene var bra.

    Men jeg fikk ikke noe bonus, fra Rimi, for år 2000, enda alle tallene var bra.

    Forstå det den som kan.

    Men men.

    Men vi fikk også til en standardheving på Rimi Langhus, vil jeg si.

    Men jeg måtte ta de fleste bestillingene.

    Og problemene fra Rimi Kalbakken, de gnagde fortsatt i bakhodet mitt.

    Og Anne Katrine Skodvin, distriktsjefen, hun ville ikke prate om de problemene på Kalbakken. Og heller ikke driftsdirektøren, han vestlendingen fra Mortensrud vel, ville prate om de problemene, da jeg tok det opp med han og regionsjefen, på Rimi Kalbakken, like før jeg sluttet, i mai 2001, da de var innom Rimi Kalbakken, for å se at standarden var bra før 17. mai 2001, hvis jeg husker riktig.

    Så jeg forklarte Anne Katrine, at jeg måtte ha ferie, for jeg var sliten etter Kalbakken og jeg stod også på ganske bra på Langhus.

    Så jeg tok en uke ferie, før jul 2001.

    I November, var det vel.

    Før julerushet begynte for fullt.

    Og så en uke ferie, igjen, etter nyttår 2002.

    Og da, før den ferien, så hadde Sølvi og verneombudet, Morten Saksgård, tror jeg han heter.

    De hadde hatt møte, dagen før jeg tok ferie, eller noe.

    Noe møte som agendaen for, var hemmelig, for meg.

    Men Sølvi kikka stygt på meg da.

    Så da hadde jeg fått nok.

    Så da orka jeg ikke å gå på jobb igjen, etter ferien, etter nyttår 2002.

    Men jeg gikk til legen, og forklarte at jeg hadde møtt veggen.

    For jeg var veldig overarbeida, og så ut som et lik omtrent, og med store ringer under øya.

    Så noen som skulle ha bryllup, de ville ikke at jeg skulle hente brusen for dem, som dem skulle ha i bryllupet, sommeren 2002, var det vel, for jeg så så jævlig ut, skjønte jeg på dem.

    Jeg var veldig bleik da, pga. overarbeid, og med svære ringer under øya.

    Og da, ved nyttår 2002, så hadde også Rimi Langhus vunnet Rimi Gullårer, for år 2001.

    Og da syntes jeg at jeg kunne gi meg på Langhus, med æren i behold.

    Så da syntes jeg at jeg kunne slutte med god samvittighet da.

    Så da sykmeldte jeg meg, og begynte å planlegge at jeg skulle studere, fra høsten 2002.

    For å få meg en ny karriere innen data da, siden jeg syntes Rimi var litt gjennområttent som firma.

    Så jeg var hjemme i mange uker, for å prøve å komme meg igjen, etter mange års overarbeid.

    Men, jeg ble litt deprimert av å bare være hjemme.

    Og, jeg ville ikke tilbake til Rimi, så fort som legen ville.

    Så jeg forklarte at jeg var litt deprimert, og jeg tenkte jeg kunne bruke tiden, til å finne ut mer om sykdommen som moren min hadde.

    For hun sa alle var sinnsyk.

    Så jeg tenkte jeg kunne prøve å finne ut mer om det.

    Så jeg tok noe tester hos han fastlegen, på Bentsebrugata legesenter.

    Men da forstod jeg hvor latterlig det var, å tro at jeg var manisk-depressiv, fordi jeg var overarbeidet og deprimert.

    Det var nok bare fordi jeg var blitt brukt som noe slags slave, på Rimi, at jeg var overarbeidet.

    Og jeg var deprimert, fordi jeg egentlig ikke hadde noe liv eller noen venner eller familie, som kunne støtte meg hvis jeg fikk problemer da.

    Den støtten gikk mest bare en vei.

    Med unntak av en kamerat som het Magne Winnem, som kunne gi råd osv.

    Men han også hadde jeg merket at det skrantet litt på, de siste årene da.

    Så han var heller ikke noe sånn person jeg hadde full tillit til da.

    Så sånn var det.

    Så jeg var litt deprimert også.

    Søsteren min hadde fortalt meg, at hun hadde venninner, som fikk ny utdannelse på attføring.

    Så jeg prøvde å fiske litt med han legen da.

    For jeg tenkte, at nå hadde jeg jobbet hardt i mange år, så kanskje jeg også kunne få sånn attføring da, og ikke bare venninnene til søsteren min.

    Men det hintet tror jeg ikke han legen tok.

    Så tilslutt, så bare ordnet jeg med studieplass på HiO selv.

    På Informasjonsbehandling, bachelor.

    Eller om det var informasjonsteknologi.

    Og jeg sa jo til hun Anne Katrine, halvveis for spøk, da jeg var deprimert og sånn, at jeg ble litt lenger sykmeldt, for jeg skulle til legen igjen, for jeg var sinnsyk, sa jeg til henne.

    For jeg var deprimert da.

    Hun Anne Katrine skulle alltid være så tøff, så det var sikkert derfor jeg sa sinnsyk istedet for deprimert da.

    Men jeg vet ikke om hun da virkelig trodde at jeg hadde blitt sinnsyk(?)

    Hun sa det, da jeg kom tilbake til Rimi Langhus, for å jobbe to-tre måneder, som butikksjef, før jeg skulle begynne å studere, at ‘alle kan vel bli litt sinnsyke en gang iblant’.

    Så jeg regner med at hun skjønte at jeg egentlig ikke var sinnsyk, det var bare at jeg overdrev litt, det med at jeg var deprimert osv., sånn at hun skulle skjønne det, at det var ikke sånn at jeg kom tilbake på jobb med en gang liksom.

    Men hva hun egentlig trodde, det skal jeg ikke svare på.

    Hun hadde ikke noe ordentlig møte med meg, hvor hun tok opp dette, etter at jeg begynte å jobbe som butikksjef igjen, våren 2002.

    Så jeg får ikke håpe det at hun har gått rundt og trodd jeg har vært sinnsyk da, men man vet aldri med henne.

    Kanskje hun bare fleipa, det er mulig.

    Men jeg får regne med at hun kjente meg såpass bra, etter å ha vært distriktsjefen min i Rimi, i nesten ti år da, sånn at hun skjønte at det ikke var noe mer enn noe depresjon i forbindelse med overarbeid, etter problemene på Rimi Kalbakken osv.

    Jeg regner med at hun skjønte det.

    De testene jeg fikk, av fastlegen, i Oslo, de viste ihvertfall at det var bare tull, så det gadd jeg ikke å bruke mer tid på.

    Jeg bare ordna med skolen, på HiO, og søkte lån hos lånekassa, og kom meg videre.

    Jeg måtte nesten gjøre det sånn, for jeg var så overarbeida, og jeg hadde ikke noen oppsparte midler, så jeg måtte nesten sykmelde meg noen måneder, for å få kontroll på livet mitt, og komme meg ut av Rimi da.

    Men jeg syntes det var greit, for det var rett og slett sånn, at jeg hadde møtt veggen, og hadde fått nok av Rimi, så jeg må si at sykmeldingen var reell, etter at også Sølvi begynte å oppføre seg rart, og se stygt på meg osv.

    Hva det var, som hun og verneombudet hadde møte om da, det fikk jeg ikke funnet ut av, da jeg kom tilbake til jobb, våren 2002.

    Da skulle jeg bare jobbe et par-tre måneder, heltid til, i Rimi, før jeg skulle begynne å studere.

    Og da oppførte alle folka seg mer menneskelig der, syntes jeg det virka som, da jeg kom tilbake fra sykmelding.

    Da var de nesten litt høflige mot meg, noen ganger, eller hva jeg skal tolke oppførselen deres som.

    Men dem syntes kanskje litt synd på meg som hadde vært sykmeldt, hva vet jeg.

    Jeg så ihvertfall framover, og begynte å studere da, høsten 2002.

    Men, jeg leide hybelleilighet av Rimi, i Oslo sentrum, og det passa bra i forhold til skolen, så jeg ville gjerne beholde den.

    Så da ble det til at jeg jobbet som låseansvarlig, to dager i uka, ved siden av studiene, på Rimi Bjørndal.

    Men der var det to ‘Hitler’-butikksjefer, etter hverandre, Irene og Johan, så jobben tok en litt for stor del av oppmerksomheten min, iforhold til studiene, som egentlig skulle vært første-prioritet.

    Men jeg studerte jo på NHI, data, på begynnelsen av 90-tallet.

    Så derfra har jeg 33 vekttall, i mye av de samme fagene som fra HiO.

    Og nå har de funnet den karakterutskriften, fra NHI, hos HiO.

    Jeg ringte i forrige uke, og den lå sammen med Erasmus-søknadene mine, fra 2004, til Sunderland.

    Så nå tror jeg det skal gå greit å få sendt over en Høgskolekandidat-grad, som det heter, i data, fra HiO.

    For jeg gikk jo to år der, før jeg dro til Sunderland.

    Og jeg fikk med de fleste av eksamenene, selv om det var problemer med Hitler-aktige sjefer på Rimi.

    Så jeg har fortsatt en fin toårsgrad, i informasjonsteknologi da, selv om det skjærte seg, i Sunderland.

    Jeg skal se om jeg finner en link til dette:

    http://studiekatalog.hio.no/content/view/full/192

    Så etter alle solemerker, så skal det snart dukke opp en fin formell toårsgrad, med navn Høgskolekandidat i informasjonsteknologi, i postkassen min her.

    Så det er ikke så ille.

    Så jeg må nesten si at jeg landa på beina uansett, selv etter mye problemer i Rimi, og med HiO og Lånekassa, og med Bertelsmann/Microsoft og politiet og myndighetene i Norge og England osv.

    Så det er ikke så ille, må jeg si.

    Så da blir jeg fornøyd, hvis jeg får den graden, som jeg egentlig ikke kan se noe grunn til at jeg ikke skal få.

    Da kan jeg kanskje få meg en ok datajobb, f.eks., vi får se.

    Så det er mye rart, så det blir spennende å se hva som skjer.

    Men jeg tror det er mye rart som foregår, som ikke folk gjør åpent.

    Og det var noe jeg og Sølvi, vi hadde orden på, da vi jobba som team på Rimi Langhus.

    Vi hadde åpen kommunikasjon, for det var Sølvi vant med fra lompe-fabrikken, eller bakeriet da, på Langhus.

    Ihvertfall så hadde vi det en stund der, så da skjønte jeg, fra Sølvi, hva det betydde å ha åpen kommunikasjon.

    For det hadde jeg nok ikke vært så flink til, i mine tidligere stillinger i Rimi.

    Så da lærte jeg noe av Sølvi og, for hun var flink med sånne ting som kommunikasjon osv.

    Så det er ikke sånn at det bare er assistentene som kan lære av butikksjefene, det kan også være sånn at butikksjefene kan snappe opp en ting eller to fra assistentene.

    Og det er jo gull verdt, å ta med seg ofte, vil jeg tro.

    For det spiller jo ingen rolle hvor man snapper opp ting fra, hadde jeg nær sagt, det viktigste er vel at man lærer og forstår ting, vil jeg tro.

    Så det får jeg håpe at jeg har lært, fra årene i Rimi.

    Det tror jeg ihvertfall, så det har ikke bare vært negativt i Rimi, det er ikke sånn jeg mener det.

    Men jeg har alltid hatt det i bakhodet, som leder i Rimi osv., at er det noe problemer, så prøv å gjør noe med dem.

    Så derfor var det litt skuffende, at distriksjef Skodvin og også driftsdirektøren, han fra Mortensrud, som hadde den stillingen i mai 2001, at ingen av de ville ha møte om problemene som var i organisasjonen i Rimi, også oppover i systemet, etter de problemene som var i forbindelse med at jeg jobbet som butikksjef på Rimi Kalbakken i noen måneder i 2000 og 2001.

    For da skjønte jeg at det systemet som var i organisasjonen til Rimi, var nok ganske gjennområttent.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

  • Den siste sommeren jeg jobba på Rimi Langhus, så var den eneste måten å få alle de unga gutta der til å jobbe, å bare tulle og fleipe hele sommeren.

    Dennis
    Libråten’s Photos – grillings

    Photo
    14 of 45    |    Back
    to Album    |Dennis’s
    Profile

    Drag
    the corners of the transparent box below to crop this photo into your
    profile picture.

    Click
    on people’s faces in the photo to tag them.

    From
    the album:
    "grillings"
    by     Dennis
    Libråten

    sambos?

    In
    this photo:
    Susanne
    Ekholm
    (    photos)
    ,
    Camilla
    A

    Share

    Tag
    This PhotoReport This Photo

    Added
    May 31, 2008 – Add Comment

    Camilla
    A
    at 1:07pm June 2

    saaaamboosss♥
    ♥
    ♥

    Susanne
    Ekholm
    at 7:59pm June 17

    vad
    söta vi är 🙂

    Dennis
    Libråten
    at 8:07pm June 17

    ja
    dere er nydlige

    Camilla
    A
    at 5:10pm June 18

    ingen
    er så nydeli som du    ♥

     Erik
    Ribsskog
    at 11:11pm January 2

    Hei
    Dennis,

    jeg så på Facebook-sida mi at det dukka
    opp en del nye bildeserier, siden jeg adda deg og Espen Sigmund på
    Facebook.

    Men det heter vel ikke Grillings vel, det er vel
    Grilling som er riktig på norsk?

    Eller er det jeg som
    har vært for lenge i utlandet?

    Erik

    Dennis
    Libråten
    at 12:08am January 3

    defintivt
    du har vært for lenge i utlandet! 😛

     Erik
    Ribsskog
    at 12:15am January 3

    Ok,

    jeg
    blir litt irriterings jeg vet du når folk hermer etter sånn
    jeg prater.

    Men men.

    Hvem var det som ble butikksjef på
    Rimi Langhus etter den sommeren som jeg og du og Espen Sigmund styre
    da?

    Godt nyttår forresten!

    Erik

    Dennis
    Libråten
    at 1:05pm January 3

    Det
    var en som het svein det, veldig hyggelig kar, godt nyttår til
    deg og!

     Erik
    Ribsskog
    at 1:36pm January 3

    Ok,

    så
    det gikk bra når han Svein begynte altså?

    Det
    høres bra ut.

    Husker du det du sa med at Morgan
    Andersen hadde blitt slått ned av VIF-fansen på Highbury
    fotball-pub, og at du var der, men at det ikke kom i avisa?

    Erik

     Erik
    Ribsskog
    at 1:55pm January 3

    Altså
    selv om journalistene var der, så kom det ikke i avisa.

    Dem
    skreiv ikke om at han ble slått ned, men dem skreiv om noe
    andre greier om Morgan Andersen som skjedde samme dagen, i
    forbindelse med Mikel-saken, eller noe?

    Var det ikke sånn
    det var da.

    Bare prøver å friske opp hukommelsen
    min litt, for jeg er litt tvilsom til avisene i Norge og Oslo noen
    ganger nå.

    Men men.

    Erik

    Dennis
    Libråten
    at 2:29pm January 3

    ja
    han fikk seg en på trynet husker ikke om det stod noe i avisene
    eller noe, er jo en del år sida

     Erik
    Ribsskog
    at 6:25pm January 3

    Hei,

    ja
    det var vel sommeren 2004.

    Men hvorfor var det VIF-folka
    skulle banke han opp da?

    Bare for nysgjerrighetens
    interesse.

    Erik

    Camilla
    A
    at 6:56pm January 3

    kan
    dere ikke heller skrive på veggen til hverandre, i stedet for å
    kommentere her!!!

     Erik
    Ribsskog
    at 8:21pm January 3

    Joda,

    jeg
    prøvde å skrive til Dennis et annet sted, men jeg tenkte
    det var greit å skrive her siden han hadde kommentert på
    bildet før.

    Er det så farlig da?

    Erik

     Erik
    Ribsskog
    at 1:27am January 4

    Åja,
    var det dama til Dennis.

    Er det derfor Dennis er på
    begge bildene altså.

    Ja, du får heller sende
    melding da vet du Dennis, hvis du skal svare, jeg gidder ikke å
    krangle her.

    Erik

  • Det her er Tove fra Rimi Langhus. (In Norwegian).

    Fredrik
    Karlsen’s Photos – rimis sommerfest 07

    Photo
    17 of 30    |    Back
    to Album    |Fredrik’s
    Profile

    Drag
    the corners of the transparent box below to crop this photo into your
    profile picture.

    Click
    on people’s faces in the photo to tag them.

    From
    the album:
    "rimis
    sommerfest 07"
    by     Fredrik
    Karlsen

    Share

    Tag
    This PhotoReport This Photo

    Added
    July 17, 2007 – Add Comment

     Erik
    Ribsskog
    at 12:17am January 3

    Det
    er Tove jo.

    Jobber Tove på Rimi/Ica enda eller?

    Og
    er hu på ferie i USA hvert år enda?

    Jeg husker jeg
    måtte pynte juletre, jula 2001, for at Tove skulle bli fornøyd
    og ikke sykmelde seg.

    Men men, da blei hu ikke sykmeldt i
    hvertfall, som hu hadde vært i åra før, ettersom
    jeg skjønte.

    Tove hadde også nøkkel til
    Rimi Langhus, som jeg ikke veit hvor hu hadde fått fra.

    Men
    hu trengte fler nøkler for å komme inn da.

    Festen
    var hos Sølvi, som var assistent.

    Jeg var på fest
    der selv, sommeren 2001, like etter at jeg begynte som butikksjef
    der, og han Thomas skulle slutte.

    Han gikk hjem sammen med den
    peneste jenta i bygda, som slutta da jeg begynte der.

    Jeg
    husker ikke hva hu het, men hu måtte spørre han Thomas
    om tillatelse hvis hu skulle synge noe greier, eller noe, sånn
    at jeg hørte det.

    Så her var det nok noe
    lurings.

    Også ei asiatisk dame slutta uka før jeg
    begynte, uten at jeg fikk prata med dem engang.

    Men
    men.

     Erik
    Ribsskog
    at 12:17am January 3

    Det
    var også vorspiel her før julebordet med mange Rimier i
    Folkets Hus, i Oslo, jula 2001, hvor fetteren min Øystein også
    var med.

    Og han hadde med noe techno-musikk, som han spillte
    på PC-en til Trond, sønnen til Sølvi, men jeg
    fikk ikke lov å høre.

    Men det var greit, for han
    fetteren min er jo en del yngre enn meg, så det var kanskje
    ikke så artig hvis jeg skulle blande meg i alt han dreiv
    med.

    Men men.

    Sorry at jeg skriver meg litt bort
    her.

    Er det han med flippskjegget som ble Rimi butikksjef i
    2004 eller Fredrik?

    Godt nyttår
    forresten!

    Erik

  • Flashback til da jeg jobba i Rimi. (In Norwegian).

    Altså, da jeg gikk på skolen, på barneskolen og ungdomsskolen og videregående og høyskole, så gikk jeg vel for å være god i matte og programmering og sånn.

    Og også mora mi pleide å si det, at jeg var god i matte.

    Og jeg pleide å få S i matte, og 6-ere i matte og sånn.

    Jeg hadde så lett for det på skolen, at jeg ofte ikke gadd å prøve for hardt, med å lese lekser og sånn.

    Så jeg roa det med karakterene ned litt, og hadde andre interesser også, enn skole, for hvis man var for flink, så ble man kallt pastor osv.

    Og jeg ble nok mobba fra før.

    Så sånn var det.

    Men man må vel si at jeg hadde det i hue da.

    Men jeg var veldig tynn og sånn, for jeg bodde for meg selv fra jeg var ni, og spiste ofte ikke mer enn et ordentlig måltid om dagen.

    Men da jeg kom i infanteriet, i militæret, så var jo dette før infanteriet ble mobilt.

    Så vi måtte gå og løpe og streve hele tida, hver dag i et år.

    Så da ble jeg i god form og fikk litt muskler.

    Så etter militæret, så kan man vel si at jeg hadde det i både hue og beina.

    Men karrieren i Rimi gikk i lusefart.

    Og selv om jeg ble butikksjef der, etter seks år i Rimi, så var det sånn, at jeg selv som butikksjef, fikk kjeft.

    Altså når jeg jobba som assistent i Rimi, så brukte jeg mye beina da, med å løpe rundt og sette opp tørrvarer og kjølevarer og sånn.

    Og jeg trente mye, og holdt formen jeg fikk etter militæret ved like.

    Jeg hadde noe skade i kneet og sånn, etter fotballspilling, men stort sett var jeg i bra form.

    Men, det som skjedde hvis jeg prøvde å bruke hue, og ikke beina, når jeg jobba i Rimi.

    For jeg mente jeg hadde det både i hue og beina.

    Men da, når jeg jobba som butikksjef på Rimi Kalbakken, da fikk jeg kjeft av assistenten min, hvis jeg prøvde å bruke hue i jobben.

    Da fikk jeg kjeft av han Illuminati-assistenten min, som jeg tror han var, Kjetil Prestegarden, for at jeg ikke løpte rundt nok i butikken som en slave da.

    Så tok han det bak ryggen min, med distriktsjef Neteland osv.

    Så Rimi er som en slags Illuminati-felle, for å gjøre vanlige folk i Norge til slaver.

    For i butikker er det alltid mye kroppsarbeid.

    Så du kan gå rundt hele livet og rydde etter kundene i hyllene og legge opp varer.

    Så sånn var det jeg måtte jobbe i Rimi, selv om jeg var butikksjef.

    Spesiellt på Rimi Kaldbakken, men også da jeg var låseansvarlig på Rimi Bjørndal og Rimi Langhus.

    Så det var noe Illuminati-slave greier det.

    Og de har nok noe krig mot blonde.

    For jeg husker hun Cecilie som jobba på Rimi Kalbakken, hun sa det var greit at han Prestegarden satt på kontoret, og så på henne (les: han ronka, jeg tok han på fersken en gang, hvor han satt med lyset av på kontoret, og jeg spurte hva han dreiv med, for han gjorde ikke noe, og da svarte han ikke, men var bare paff).

    Hun Cecilie sa at den her glaninga/ronkinga fra kontoret, fra Prestegarden, at det var greit, siden hun var blond, så likte hun det, sa hun. Det var på personalmøte, mot slutten av år 2000 mener jeg det var ca., hvor Monika og noen andre damer som jobba på Rimi Kalbakken tok opp dette.

    Så Illumanti bruker blonde damer som horer og blonde folk (som meg, som har veldig mørkt blondt hår, så det er nesten umulig å se at det er mørkt blondt noen ganger, at det nesten ser mørkt ut), som slaver.

    Og dette foregår i Norge og Oslo nå som jeg skriver.

    Så her er det en krig mot blonde/norrøne/norske.

    Det er vel ikke lov å si i Norge at man har et intellekt.

    Men jeg tror jeg har det da, fra tilbakemeldingene jeg fikk fra skolegangen osv.

    Men det var strengt forbudt for meg å prøve å bruke det, i jobben som butikksjef eller andre lederstillinger i Rimi.

    Så Rimi er slavegreier.

    Og ungdommene og utlendingene i Rimi, de overhørte jeg, at de brukte begrepet Rimi-slave.

    Jeg trodde det var tull da.

    Men nå skjønner jeg, at det er noe illuminati/mafia-greier.

    Så norske/norrøne folk er slaver i Norge idag, fra noe New World Order/frimurer/mafia-greier.

    (Les sionister/plutokrater/eliten/jøder).

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog