Helle gifta seg med en Morten Saugnes, i Jæløy kirke (i 1981) men så flytta hu over Oslofjorden/Drammensfjorden, til min oppvekstkommune Svelvik (hvor hennes Gjøvik-mor fortsatt bor) 3-4 år etter at jeg flytta fra Svelvik/Berger til Oslo (fra DT/BB 12. februar 1993):
Her står det at mora (til Grethe og Helle) flytta til Svelvik i 2010 (men jeg mener å huske, at Martin sa til meg, sommeren 2005, at Grethe sine unger (Andrea, Isa og Risto) skulle være i Svelvik, den sommeren):
Helle (og Grethe) sin mor (Astrid f. Håvelsrud) gifta seg visst på nytt (med Ola Viker) i Villajoyosa (like ved der min morfar døde) i Spania (fra Aftenposten 18. september 1989):
Ola Viker sin mor (Tora Anette Viker f. Høien) var visst fra Søndre Høyen, hvor min farmor hadde hus og min farfar hadde møbelfabrikk (fra Svelviksposten 17. februar 1933):
Han (Christian Bøhmer) som driver/eier gården nå (hvor min farmor sa at jeg kunne stå på ski, på 70/80-tallet) er visst den yngste sønnen, til Maren Bøhmer sitt barnebarn Svein Bøhmer (fra Drammens Tidende 12. februar 2000):
Det var vel sånn, at disse leide ut, til ‘Gøril og de’ (Gøril Mork Kjos) i mange år.
Og Gøril og de hadde ikke frukttrær.
Men de hadde noe slags korn (av noe slag).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Som jeg har blogget om tidligere.
Så sa min far (høsten 1979 deromkring) at Jørgensen var en dårlig familie.
Så jeg ble uvenn, med min klassekamerat Geir Arne Jørgensen.
Og han bodde på sørsida, av min farmors hus.
(Hvor jeg var hver dag, etter skolen, for å spise middag.
Og jeg jobba også en del, på min farfars møbelfabrikk.
I nabo-bygget).
Og på grunn av dette, så prøvde jeg å roe det ned, med Gøril og de (og de andre som bodde på nordsida av min farmors hus).
Så jeg gikk bare litt på ski der (på begynnelsen av 80-tallet).
(Og jeg skøyt litt med luftpistol/luftgevær der, på midten av 80-tallet).
Men jeg var aldri nede hos ‘jentene på gården’ (som min farmor kalte de).
(Jeg ville ikke ha krig på to fronter, liksom.
Som Hitler hadde).
Men min Follo-fetter Ove (og hans lillesøster Heidi) pleide vel noen ganger, å gå ned til disse.
(Sånn som jeg husker det).
Når han (og hans far Runar og de) var på helgebesøk, hos Runar sin mor Ågot (min farmor).
(Runar er Ågot (og Øivind) sin yngste sønn, og Ågot hadde tatt vare på Runar sine tegnebøker (fra oppveksten) som lå i spisskamerset der (heter det vel).
Av en eller annen grunn).
Så jeg hadde ikke så bra oversikt, over det som hendte, på nordsida av min farmors hus (ned mot Høyen/Krok der).
Så jeg husker best, hvordan det var på sørsida der (som også var skoleveien min).
(Må jeg innrømme).
Og Gøril og de, hadde fått lov til å dra med skolebussen til Svelvik (mens jeg gikk på Berger skole).
Selv om de vel ikke bodde så mye som tre kilometer (som var grensen for å få busskort) unna Berger skole.
Mente min farfar (på begynnelsen av 80-tallet).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 25.
Når det gjelder: ‘Jentene på gården’.
(Som min farmor sa).
Så kan det muligens ha vært sånn, at min farmor hadde falt av litt.
For jeg har prøvd å finne ut, hva lillesøstera til Gøril het.
(For Gøril begynte på CC Storkjøp, et snaut år etter meg.
Så jeg pleide noen ganger å sitte med henne (og hennes seinere ektemann) hjem fra jobben.
Og noen ganger var da ‘søstera’ med.
For å si det sånn).
Men det viste seg (jeg søkte på nettet, mens jeg bodde i England) at Gøril visst kun hadde en lillebror.
(Noe sånt).
Så hvis jeg har forstått det riktig, så var det sånn, at Gøril hadde en lillebror, som så ut som ei jente.
(Må man vel si).
Og det var vel også sånn, at Gøril kalte hen for: ‘Søstera’.
Og dagen etter jeg dimma (var det vel) sommeren 1993.
Så hadde min lillesøster Pia flytta inn hos meg, på Ungbo Skansen Terrasse.
Og Pia var hjemløs, arbeidsløs og pengelens.
Så Pia hadde lyst til å bli med meg ut på byen.
(For jeg skulle liksom feire det at jeg hadde dimma, litt mer.
Ettersom at dimmefesten (dagen før) ikke varte så lenge (og var litt kjedelig).
Og jeg hadde også jobba (en lørdagsvakt) på Rimi Munkelia (med den seinere ‘Robinson-rikshurpa’ Ihne Vagmo, som sjef).
For å si det sånn).
Og da dro vi på Manhattan.
(Het det vel).
I første etasje der.
(I gågate-delen av Karl Johan).
Og Pia og jeg satt der, og drakk hver vår øl, vel.
(Noe sånt).
Og så dukka Lars Erik Koritov (fra OBS Triaden) sin underordnede/assistent opp.
(Som et slags troll i eske.
Noe sånt).
Dette var ei pen/ung/slank brunette, som jobba i OBS Triaden sin spesialvare-avdeling (som solgte mye klær osv.).
Og hu gikk bort til meg, og forklarte, at hu hadde forlovet seg.
(Noe sånt).
Og jeg hadde jo vært et år i militæret.
Og de som var i militæret i Nord-Norge (på den tida) de ble visst gærne, bare de så en dame-sykkel.
Nå var jeg i militæret, i Elverum.
Så jeg hadde perm hver helg.
Men det fysiske/harde, ved å være i infanteriet (hvor det var slitsomme økter hver dag) gjorde nok noe, med testosteron-nivået, osv.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så jeg fikk meg vel ikke til å gratulere hu brunetta.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg ble kanskje litt furten/skuffa.
Siden at hu ene dama var søstera mi og hu andre var nyforlova, liksom.
(For å si det sånn).
Så Pia og jeg, dro heller på Marylin.
(Hvor det seinere het So What.
Så Garage.
Og nå heter det vel Jaeger.
Noe sånt).
Og etter noen øl til, så ville Pia danse.
(Jeg ble litt utslitt av det med hu fra OBS.
For det er også sånn, at jeg har en arbeidssak mot de).
Så jeg sa bare greit.
Pia og jeg dansa sammen, på Bergsjø høyfjellshotell (på 70-tallet) etter at jeg vant den skumle ake-konkurransen (mot langt eldre barn/ungdommer) husker jeg.
Så det var vel bare at Pia kjeda seg.
(Hvis jeg skulle tippe).
Og jeg trodde ikke, at var noen vi kjente der.
Men plutselig så så jeg ei som jeg trodde at var Gøril (som jeg ikke hadde sett på flere år) på dansegulvet (like ved der Pia og jeg var).
Og så sier hen, at hen var: ‘Søstera til Gøril’.
Men det må ha vært broren (tror jeg).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 26.
Da Pia og jeg dansa sammen, på Bergsjø høyfjellshotell, på midten av 70-tallet.
Så var det sånn, at det var min mor, som sa at vi skulle gjøre dette.
(Sånn som jeg husker det).
Min mor mente visst, at Pia og jeg, skulle være noen slags blomsterbarn.
(Dette var helt på slutten av hippie-tida.
Må man vel si).
Så det var også sånn, at min mor (en eller to ganger) fikk Pia og meg, til å gå rundt nakne, på en øy (var det vel) utafor Larvik (min mors samboer Arne Thomassen hadde båt) med blomsterkranser (muligens løvetann eller prestekrager) i håret.
(For å si det sånn).
Jeg har har blogget om, at min lillesøster Pia, er så innmari ‘flyfille-aktig’ (og billig).
Men min mor (og min far/stefar) må muligens ta litt av skylda, for dette.
(Må man vel si).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 27.
Som jeg muligens har blogga om.
Så var det sånn, da jeg jobba som assisterende butikksjef, på Rimi Bjørndal.
(Noe jeg jobba som, fra 1996 til 1998).
At vi hadde ei Spis/Stabburet-konsulent/varestabler-dame.
Som en gang skrøyt av, at hu skulle på Kiss-konsert.
(Og en annen gang, så spurte hu meg, hva som var greia med Biola-melk.
Husker jeg).
Og det har jeg seinere lurt på, om kan ha vært hu ‘nyforlova-brunetta’ fra Manhattan (Lars Erik Koritov sin underordnede fra OBS Triaden).
Så var det sånn, at en gang på begynnelsen av 80-tallet.
Så dro Petter og Christian Grønli og jeg, inn til Svelvik (med bussen) for å kopiere opp Vitseposten (som jeg lagde på det mest rolige kontoret, til min farfars bedrift Strømm Trevare) på Adax-fabrikken (hvor Petter og Christian kjente en som jobba).
Og dette var egentlig ikke lov.
(Å tjuvlåne Adax sin kopimaskin).
Så vi måtte vente, til at alle de andre (bortsett fra han Petter og Christian kjente) hadde gått hjem.
(Noe sånt).
Så da gikk vi først ned til småbåthavna.
(Nedafor ungdomsskolen).
Og kikka litt.
Og så gikk vi bort til det da nye ferjeleiet.
(Hvor Petter stod litt på isflak.
Av en eller annen grunn).
Og da var det sånn, at Gro-Marit (som jeg aldri hadde sett før) plutselig durte forbi oss på en sykkel (ikke langt fra ungdomsskolen der).
(Mener jeg å huske).
Og det var vel sånn, at vi lurte på, om hu (eller noen andre der) ville begynne å bråke (siden at vi var fra Berger).
Men Gro-Marit sa ikke et ord.
Men hu syklet oss ned (på fortauet) da.
(Må man vel nesten si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS 2.
Noen år seinere.
(Petter og Christian hadde da flytta til sin skips-kaptein-far Carl-Otto i Mexico (seinere Spania).
Siden at deres mor Tove døde.
Vinteren 1981.
Var det vel).
Så skulle vi på Berger IL (smågutt/gutte-lag) spille hjemme mot Manglerud Star, i en cup.
(Manglerud Star er vel mest kjent for ishockey.
Men dette var fotball.
For å si det sånn).
Dette var mens vi gikk på ungdomsskolen (hvor jeg gikk fra høsten 1983 til våren 1986).
(Sånn som jeg husker det).
Og Manglerud Star hadde med en jente på laget (som dusja naken sammen med gutta, kunne vi se, på vei inn i garderoben, etter kampen).
Og hu jenta syntes jeg, at ligna fælt, på Gro-Marit.
Men det var kanskje bare en dobbeltgjenger.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg gikk på Sande videregående, så var det sånn, at Gro-Marit en gang sa til meg (utenom sammenhengen liksom) at: ‘Svelvik er Norges nordligste sørlandsby vet du’.
(Mens vi venta på skolebussen hjem (var det vel muligens).
Noe sånt).
Dette (at Svelvik var Norges nordligste sørlandsby) var forresten noe min farfar også nevnte en gang (tidligere på 80-tallet).
(For jeg pleide å spise middag (og jobbe) borte hos min fars foreldre, etter skolen.
Noe jeg har blogget om tidligere).
Men dette var noe kryptiske greier, fra Gro-Marit.
(At hu plutselig sa dette (og ikke noe mer).
Var litt rart.
Må man vel si.
Det var nesten som noe fra en skrekk-film (eller som noe som kunne ha skjedd under krigen).
Noe sånt).
Så man kan kanskje lure på, om Gro-Marit var med i den gjengen (‘Rønningen-guttane’) som jeg hang sammen med, da jeg bodde hos min mor (i Jegersborggate) i Larvik sentrum.
(Fra våren 1978 til høsten 1979.
Da jeg flytta til min far på Berger).
At Larvik liksom hadde Svelvik, som et slags anneks (eller noe lignende).
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Gro-Marit syntes kanskje, at det var bra, at jeg hadde fått sparka en inkompetent matte-lærer (ved å ta opp bråket i timen, på en litt avansert walkman (som jeg hadde rappa (noe som var en greie på ungdomsskolen) i el-butikken Aktuell (het den vel) over Mekka Matsenter, på Bragernes, i Drammen)).
(Nemlig nazisten Aksel Breian).
For han pleide noen ganger å løpe etter Gro-Marit i klasserommet.
(Noe jeg syntes, at ble som noe uverdig.
For å si det sånn.
Da angra jeg nesten, at jeg valgte handel og kontor (istedet for allmenn).
Husker jeg.
Når jeg måtte være del av dette useriøse ‘sirkuset’ (i timene til Breian).
I klasserommet i Sandehallen).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det andre året på Sande videregående.
(På økonomi-linja.
Som det vel het.
Selv om mitt ‘løp’ (som de sier) var datalinja.
Så da var bare dette året et steg på veien, til dataøkonom-tittelen (som Magne Winnem mente at tittelen var (på Gjerdes videregående) året etter).
Må man vel si.
Men dette var også et slags avsluttende årskurs.
Man måtte ‘komme inn’ hvert år, på handel og kontor.
Så det var ikke som på allmenn, hvor man liksom ‘kom inn’, for tre år av gangen.
For å si det sånn).
Så var Gro-Marit igjen sånn mystisk.
(Må man vel si).
Hu gikk bort til meg i klasserommet.
Og sa så hu til meg (utenom sammenhengen) at vår Svelvik/Mariåsen-klassekamerat Line Nilsen (som jeg lurer på om (sammen med sin far) var med min far og meg til Sjølyst-messa en gang, før vi begynte på ungdomsskolen).
Gro-Marit sa.
At Line Nilsen hadde brukt kjempemye Nivea på leppene (sånn at de ble helt hvite) når hu var på slalomtur (i Hemsedal, eller hvor det kan ha vært).
Det var vel også en rar/snodig ting å si.
(Må man vel si).
Gro-Marit og jeg pleide aldri å prate om Line Nilsen.
(Gro-Marit og jeg pleide aldri å prate sammen egentlig.
Jeg var vel litt frika ut, når det gjaldt Gro-Marit (på grunn av den Svelvik-turen til Petter og Christian Grønli, og på grunn av den nevnte Manglerud Star-kampen).
Så jeg sa vel aldri noe til Gro-Marit.
(Sånn som jeg husker det).
Men Gro-Marit sa noen ganger ting (korte setninger) til meg.
(For eksempel, så var det sånn, at hu en gang (grunnkurs-året på handel og kontor) kalte meg: ‘Nysgjerrig Nils’ i et friminutt.