Stikkord: Sand

Flashback til da Ditlev hadde henta tannpasta-tube og skulle kline. (In Norwegian).

Nå var jo fattern sammen med Haldis, så jeg kjente jo Christell og Nina Monsen, som pleide å henge hos Haldis bra.

Og også Gry Stenberg, i klassen, var en venninne av Christell, og Stenberg-familien, var også venner med familien min, altså faren hennes kjente fattern og onkelen min, og mora hennes kjente Haldis osv.

Så gjennom oppveksten, da jeg var sånn 9-10 år, så ble det jo sånn, at jeg klinte litt med Christell og Nina osv., for morro skyld, bare for å ha gjort det liksom.

Og også med hun Gry Stenberg.

Så da jeg begynte på ungdomsskolen, så hadde jeg liksom vært gjennom det der.

Det som var igjen, var å ha ordentlig sex, men det var litt tidlig syntes jeg, for jeg var så seint i puberteten, og var rimelig flau for det her da.

Så jeg var ikke så interessert i å rote med jenter, da jeg gikk på ungdomsskolen.

Det var ikke sånn at jeg var desperat.

For jeg hadde allerede klina med en del jenter, og jeg synes det var for tidlig å begynne å ha sex med jenter, før jeg var i puberteten osv.

Men noen fortalte meg, at Ditlev i klassen, Ditlev Castelan, hadde dukket opp, sammen med Geir Arne, på Bergeråsen, fra Sand, for å kline med stesøstra mi Christell, søstra mi Pia, og Gry Stenberg.

Dette her kan ha vært i 7. klasse, eller noe.

Eller 8. klasse.

7. klasse mest sannsynlig vel.

Geir Arne og Ditlev, var jo uvennene mine, fra skolen og skoleveien, når jeg dro for å spise, på Sand, etter skolen.

Og Christell og Pia, var jo søstrene mine.

Og Gry Stenberg, hun hadde jeg rota litt med, årene før, så hun var liksom ganske nærme hun og.

Men på skolen, så prata vi ikke sammen.

Det var så anspente forhold i klassen, med klikker osv.

Men men.

Så jeg tror noen må ha fortalt meg det her.

Kanskje Stefan og Daniell, eller Jørn, eller noe sånn.

Noen på Bergeråsen, som var litt yngre, og pleide å sykle rundt osv.

Noe sånt.

Så jeg heiv meg ut av leiligheten.

Som ikke var så ofte jeg gjorde.

Jeg satt mest hjemme og trøstespiste, etter mobbinga på skolen.

Jeg fikk jo mye penger av fattern, så jeg kjøpte potetskruer med paprika, sjokolade-milkshake, coca-cola, pizza, godteri, tegneserier, og vg og/eller dagbladet.

Og så på TV.

Det var sånn fritiden min var, da jeg gikk på ungdomsskolen, og de første årene på videregående.

Men den her dagen da, så stakk jeg ut.

Og fant fort Ditlev og Geir Arne, og Christell og Pia og Gry.

Ditlev hadde tatt med seg en tannpasta-tube, hjemmefra.

Han skulle kline, sa han.

Dette her var på stien, bort til Ulvika.

Den stien som ligger mellom Ulvikveien og Havnehagen.

Like ovenfor huset til Christell og dem.

Like ved der vi fant et pornoblad, noen år før, som Christell syntes var så spennende.

Med to damer, som tredde seg på en agurk, fra hver side, husker jeg.

Det nevnte Christell, noen år senere til meg.

Da vi var en gjeng, hjemme hos dem.

Så sa hun noe, uten å tenke seg så mye om vel.

Hun sa, at en gang, så hadde hun sett i et pornoblad, at to damer, begge hadde samme agurk inni seg, samtidig da.

Så dette sa hun til meg, mens masse folk var rundt.

Men det var bare meg som hørte det.

Hun sa det som en betroelse, eller noe.

Dette var noe som hun hadde gått sterkt inn på henne.

Men det virka som at hun syntes det var litt sterkt, og far-out.

Hun var vel ikke så gammel da, men var vel allerede da pen for meg, som bare var et par år eldre.

Men hun sa det til meg, jeg vet ikke om hun tenkte seg om da.

At jeg faktisk var en gutt, som var et par år eldre.

Det virka som at hun sa sine innerste tanker til meg, og tenkte ikke på hvordan dette at hun, en pen jente, sa dette, ville virke på meg.

Eller, hun dreit seg ut da, kunne man også si.

Men jeg skjønte, eller det virka som.

At det var noe Christell tenkte litt over.

Så jeg prøvde å oppføre meg voksent, og mobba henne ikke.

Og sa ikke noe til Gry og Pia og dem.

Da var vel Christell kanskje 10-11 år da, og jeg kanskje 12-13 år da.

Noe sånt.

Så det pornobladet fant vi vel, da Christell var sånn 8-9 år, og jeg var sånn 10-11 år.

Noe sånt.

Og nå, var jeg sånn 13-14 år, og Christell sånn 11-12 år.

Og Pia 12-13 år da.

og Gry, 13-14 år, og Ditlev og Geir Arne gikk i samme klasse som meg og Gry, så de var også 13-14 år.

Så stod alle dem, på stien, til Ulvika der.

Så begynte Ditlev å stappe tannpasta i kjeften, for han skulle kline da.

Men han sa ikke hvem han skulle kline med.

Pia, Christell eller Gry.

Jeg likte ikke Ditlev og Geir Arne.

Dem var uvennene mine.

Men hvis Ditlev, Geir Arne, Christell, Pia og Gry, hadde blitt enige om å kline.

Da var det ikke så mye jeg kunne gjøre.

Jeg hadde vel ikke så mye å gjøre med søstra mi og stesøstra mi, etter at jeg begynte på ungdomsskolen.

Dem gikk jo fortsatt på barneskolen, og det var vel litt flaut å henge med dem da.

Men da tenkte jeg, at jeg kunne jo kline jeg og.

Så jeg begynte å kline med Gry Stenberg.

For hun hadde jeg klint med mange ganger før.

Så det gikk greit.

Så lurte jeg på hvem Ditlev skulle kline med.

Søstra mi, eller stesøstra mi, eller Gry, etter at jeg hadde klint med Gry.

Men han mistet litt motet, og klinte ikke med noen av dem.

Så hvorfor Christell og Pia og Gry, ble med Ditlev, for å kline med han.

Det vet jeg ikke.

Men det likte jeg ikke.

Men Christell og Pia og Gry, de hadde begynt å fly til Svelvik, på kino og møte gutter osv.

Så de var egentlig ikke jentene mine lengre, på den her tida.

Selv om vi hadde vært en gjeng, et par år før.

Jeg og Christell og Gry og Pia og Tom-Ivar i klassen, mer eller mindre, noen år før.

Nina Monsen hadde vel flytta til Oslo da, til mora si på Romsås, da Tom-Ivar og dem flytta til Berger, og vi var en slags gjeng da.

Men så flytta Tom-Ivar og dem, til bestemora si, på Glassverket, i Drammen.

Og da hadde jeg ikke så mye kontakt med Christell og dem.

Christell og dem, dem ‘ditcha’ litt, meg og Tom-Ivar, for dem dro på kino husker jeg, i Svelvik, og møtte noen andre gutter.

Så etter det, så var vi liksom ikke en gjeng lengre.

Og jeg var nok lederen i den gjengen, må man nok si.

Så hvorfor Christell ikke ville være med i den gjengen lengre, men dro på kino i Svelvik, det vet jeg ikke.

Men jeg spurte ikke.

Jeg bare trakk meg unna.

Det var jo komplisert, iom. at Christell var stesøstra mi osv.

Og hun likte ikke meg så bra.

Hun likte ikke måten jeg drakk av brusflaska på.

Jeg hadde leppene for mye utenfor tuten av flaska.

Mens jeg drakk, mens Christell så på.

Så hun sa, at jeg måtte ha leppene på en annen måte, mot tuten av flaska.

Og klagde på at jeg var gris da, siden jeg drakk på feil måte av flaska.

Noen år før det her.

Så Christell syntes nok at jeg var litt ekkel, tror jeg.

Mens en annen gang, et år, eller to seinere.

Da lå jeg og Christell å råklinte, i senga hennes, på rommet hennes.

Da lå jeg oppå henne, i en halvtime kanskje.

Men vi hadde klær på.

Christell og Gry, hadde invitert meg ned dit, på te, eller noe, på rommet til Christell.

Så lå vi og kyssa, i senga hennes, lenge.

Og hun var ganske varm, og fin da, selv om vi var unge, så var hun Christell ganske delikat da, husker jeg at jeg syntes da.

Så hun var liksom et varp, vil jeg si, når det gjaldt jenter.

Så jeg likte Gry Stenberg.

Men det var det, at hun Christell, var så lekker, så hun var mer fristende da.

Så det var sånn, tror jeg, at jeg hadde sjangs på Gry, ganske ofte, men Christell hadde jeg ikke så ofte sjangs på, men hun likte jeg bedre, siden hun var så tiltrekkende da, husker jeg at jeg syntes.

Så sånn var det.

Men jeg hadde ikke noe imot hun Gry Stenberg, fra klassen heller.

Så vi gikk ganske bra sammen.

Også Nina Monsen, før hun flytta.

De hadde jeg nok oftere sjangs på, enn Christell.

Men jeg rota noen ganger med Christell og.

F.eks. den gangen som vi lå i senga hennes.

Det var ganske digg, husker jeg at jeg syntes.

Da oppførte Christell seg skikkelig som en jente.

Og hun var gnaske vanskelig å temme.

For hun var ganske aggresiv.

Men da oppførte hun seg som en jente.

Så det gikk det ann å ligge oppå henne, og tungekysse med henne, i en halvtimes tid da.

Men hun var så fristende, så like før jeg var ferdig, så tror jeg at jeg sikla litt i kjeften hennes.

Det bare var en stråle med sikkel, som stålte fra munnen min, inn i munnen hennes, mens jeg lå oppå henne, mens vi klinte da.

Så det var vel ikke så vellykket.

Så jeg sa unnskyld da.

Det var litt flaut, husker jeg.

Men før det, så var det helt fint, syntes jeg i hvertfall.

Men det var folk i huset.

Gry Stenberg, og muligens Nina Monsen.

Så jeg syntes, at vi kunne ikke ligge der for lenge, eller gå for langt.

Så jeg slutta å rote med henne, for å gå ut i stua, og prate med Gry da.

For hva hvis hun hadde gått til mora si, og sagt fra om det her.

Hvis vi hadde gått for langt.

Da hadde vi nok fått høre det, tenkte jeg.

Men at jeg skulle begynne å sikkle sånn da, i munnen på Christell.

Det var ikke meninga, og det var rimelig flaut.

Og jeg fikk ikke prata noe med henne om det, seinere.

Og jeg tror ikke vi rota noe mer, etter det her.

Men søstra mi tok det opp en gang.

At jeg hadde spytta i munnen til Christell, mens vi klina.

Men da svarte jeg vel ikke noe, tror jeg.

Det her skjedde vel før søstra mi flytta til Bergeråsen.

Mens søstra mi, anklagde vel meg, et år eller to, etter at hun hadde flytta til Bergeråsen.

Noe sånt.

Men det var altså ikke meninga, å spytte i munnen til Christell.

Det var noe som skjedde, av seg selv, fordi jeg syntes hun var så delikat og pen osv.

Som man vel må si at hun var.

Og det var hun som hadde bedt meg ned dit, på å drikke te, og spise kaker, på rommet hennes.

Med noe sånne små kopper osv.

Så gikk Gry ut i stua.

Og da ble det bare sånn, at jeg Christell begynte å rote.

Det virka som at hun ville det.

At dem kanskje hadde planlagt det, vil jeg si.

For jeg var egentlig hjemme aleine i leiligheten min, og hadde ikke tenkt å gå ned til Christell og dem.

Men dem kom og inviterte meg, Christell og Gry, og sa at jeg måtte komme ned dit, litt seinere.

For da hadde dem planlagt å ha fest, eller saft og kjeks selskap, på rommet til Christell.

Så maste dem mye da.

Så ble jeg med på det til slutt.

Men det var ikke meninga at det skulle havne noe sånn spytt, fra kjeften min, i kjeften til Christell.

Det var bare meninga at vi skulle kline, fra min side.

Men jeg reagerte vel litt på henne da, på slutten av klininga der, fordi hun var så varm og delikat da.

Så da ble det bare sånn.

Så det var litt flaut.

Men jeg sa unnskyld.

Og jeg tror hun skjønte det, at jeg ikke mente det.

Men søstra mi, ville altså ha det til, et par år senere, eller noe, at jeg hadde gjort det her med vilje da.

Men det hadde jeg altså ikke.

Men flaut var det, uansett.

Men Ditlev og Geir Arne, de klinte ikke med de her jentene.

Det var bare jeg som klinte med Gry.

Så gikk Ditlev og Geir Arne hjem med tannpastaen, var det vel.

Så gikk de jentene hjem vel.

Og så gikk jeg hjem da.

I omtrent den rekkefølgen der.

Så det er mulig at Ditlev og Geir Arne, eller Geir Arne prøvde ikke å kline egentlig vel.

Han bare var med, stort sett.

Det var Ditlev som tok tannpasta i munnen, og skulle kline.

Men han mistet litt motet.

Men det er mulig at han har hatt et slags horn i siden til meg, etter det her.

Og også etter det, at Christell, et år, eller noe, senere.

Da dukket hun opp i leligheten min, og sa at Ditlev hadde sagt, at han hadde sædceller i senga si, som han se kunne svømme rundt der.

Men da måtte jeg si til Christell, at det var jug.

Vi var såvidt på talefot, og hun var litt sånn aggresiv, eller urolig, når hun pratet, på den tida her.

Så det gikk mye i enstavelsesord osv., i kommunikasjonen.

Eller kanskje flerstavelsesord.

Men ikke så ofte hele setninger, for hun hadde litt mot meg, tror jeg.

Et litt ambivalent forhold, til meg.

Og jeg hadde også problemer med henne, siden hun var så lekker, eller sexy, som de skrev i konfirmasjonsangen hennes, et år eller to senere.

Så jeg sa bare til henne, at det var jug.

Jeg forklarte ikke at det var sånn, at de sædcellene, var for små til at man kunne se dem.

Ikke at jeg vel hadde hatt så mange av de selv allerede.

Muligens noen få.

Men vi hadde jo lært det i seksualundervisninga, på skolen, at de her var for små til å se.

Men Ditlev hadde vel kanskje misforstått seksualundervisninga litt.

Det er mulig.

Og han var også en av de siste i klassen, som var i puberteten.

Så jeg tror ikke han var i puberteten enda da.

Så jeg trodde han jugde.

Vi hadde jo gym, i klassen, så alle visste jo hvem som var i puberteten, osv.

Så derfor sa jeg det til Christell.

For jeg tror ikke Ditlev var i puberteten enda, og man kan jo ikke se sånne sædceller, som svømmer rundt, de er jo for små.

Men jeg forklarte ikke det her i detalj for Christell.

Jeg bare sa at det var jug, og håpet at det kom fram.

For de her Geir Arne, og Ditlev, de var ikke mors beste barn.

De var sånne ungdomskriminelle, må man vel si.

Og sånn at de røyka, og seinere dreiv med dop.

Og Geir Arne, og lillebroren hans, hvis han ikke hadde to lillebrødre, som var tvillinger, muligens.

Dem var sånn, at dem brøyt seg inn i alle hyttene, på Krokåsen der, like ved der bestemora mi bodde.

Jeg var med en gang, og så på at broren hans brøyt seg inn i alle hyttene.

Men han stjælte ikke noe.

Jeg skøyt mye med luftgevær, på Krokåsen der.

Og jeg brøyt meg inn i noen hytter, noen ganger, jeg og.

Det holdt å ta med noen 7-er nøkler og 8-er nøkler osv.

De hyttene var ikke så bra sikra.

Og Geir Arne, trodde fattern det var, dreit inni et lager vi hadde, på Sand, ved ‘Saga’ der.

Hvor det hadde vært sag før da.

Om det var vår familie som hadde hatt sag der, eller en annen famlilie.

Det vet jeg ikke.

Men det var like ved der Jensen Møbler er nå, på en vei, som gikk ned til Snippen og fjorden der.

Og de var også uvennene mine, på Sand og i klassen, Geir Arne og Ditlev.

Så at de skulle komme bort på Bergeråsen, og begynne å kline med søstrene mine, og Gry som jeg nesten hadde vært sammen med.

Det syntes jeg var litt vel drøyt, for de hadde nesten vært damene mine, de her da, og søstra mi.

At det hadde vært sånn, at de stod nærmest meg, av gutter, på Bergeråsen.

I hvertfall et par år før det her.

Så da, syntes jeg det var litt vel drøyt, at Geir Arne og Ditlev, skulle dukke opp på Bergeråsen, på nedre, hvor jeg og Christell og Pia og Gry bodde, med tannpasta-tube, for å kline med de her, som var, eller i hvertfall et par år før, hadde vært jentene mine.

Så da ble jeg litt irritert, og prøvde å ødelegge litt for Ditlev da.

Sånn at han ikke fikk klint med noen av de jentene.

Så det er mulig at Ditlev har hatt noe slags horn i siden til meg, etter det her.

Eller, det hadde han vel før det her og.

Men kanskje at han ble enda mer sur, etter det her.

Det er mulig.

Noe var det vel i hvertfall.

Det vil jeg nok ikke sett på som helt umulig i hvertfall.

Men vi var jo aldri venner, så nøyaktig hvordan det var, det vet jeg ikke.

Men noe var det nok.

F.eks. da katta mi døde.

Da dukka Geir Arne og Ditlev opp i butikken, samme dagen, da jeg var der.

Da spurte de, om hvorfor jeg var så trist.

Så sa jeg, at det var fordi katta døde.

Så sa dem, å så dumt da.

Men om dem mente det, eller om dem lata som.

Det vet jeg ikke.

For de her var liksom ikke vennene mine.

Så om Ditlev mente at det var dumt, eller om han gossa seg, det vet jeg ikke.

Så jeg svarte bare, at det var ikke dumt.

Det var bra, for katta var så skada, at den kunne ikke forsette å leve, med tarmen hengende ut og med knust kjeve osv.

Så da mente jeg, at det var bedre for katta å dø da.

Så da sa jeg at det var bra.

For jeg ville ikke at dem skulle synes synd på meg.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Hun Christell, var forresten sånn.

At det året jeg gikk på skole i Drammen, tredje året på videregående.

Da hendte det at jeg hang sammen med Christell, i Drammen.

Fordi Christell, hun pleide å dra til vannsengbutikken, til mora si Haldis og fattern, i Tordenskioldsgate i Drammen, etter skolen, om hun gikk i Sande eller Holmestrand, eller hvor hun gikk på videregående.

Hun gikk vel i Sande antagelig.

Men jeg lurer på om det var et år hun ikke kom inn, og måtte gå i Holmestrand.

Christell gikk på almen, så hun sleit litt, for hun var ikke så glup.

Og hun gikk også på privatgym, i Oslo, like ved Karl Johan og Sten og Strøm der, det året jeg var i militæret, 92/93.

For å ta opp fag hun ikke hadde klart på almen da.

Så hun måtte gå et ekstra år.

Men jeg vet ikke om hun fikk artium, for hun har vel ikke studert noe.

Jeg tror søstra mi fikk artium, men hun har ikke studert noe hun heller.

Uten at jeg vet hvorfor.

Men men.

Men Christell, er nok ikke den skarpeste kniven i skuffen alltid.

Så jeg synes det var ganske bra av henne, å klare å komme inn på almen, og klare artium, eller nesten klare det, for det er ganske vanskelig matte og sånn, på almen, det vet jeg, for jeg hadde matte valgfag tredje året på handel og kontor, og vi hadde også et eller to mattefag, på ingeniørhøyskolen i Oslo, i 2002 og 2003.

Diskret matematikk og statestikk, og noe andre greier, mener jeg å huske.

Så jeg synes det var bra av Christell å klare det såpass bra på almenn.

For hun er ikke så smart tror jeg.

Hun var sånn den siste i klassen, som lærte å lese undertekstene på tv-en, husker jeg, fra da jeg var på besøk hos Haldis, noen ganger, noen søndagskvelder.

Det var et program på NRK, blant annet.

Hvor en nordmann, dro rundt på alle fornøyelsesparkene, i USA.

Waterworld, og Disneyworld, og alt mulig.

På begynnelsen av 80-tallet.

Og det programmet pleide jeg å se på nede hos Haldis, sammen med fattern og Haldis og Christell og Pia da, noen ganger.

Christell var litt bortskjemt.

Så hun sa sånn, noen ganger, når det programmet, eller andre program, var på engelsk.

Så fulgte hun med på programmet.

Men hun var litt bortskjemt.

Og klarte ikke å lese så raskt.

Så hele tida, så var det bare, ‘hva stod det nå?’.

Så måtte Haldis eller fattern eller noen fortelle da.

Det var nok sikkert hele kvelden det, at Christell sa det.

Det virka sånn.

Uten at jeg noen gang pleide å sitte der hele kvelden.

De tolererte meg nesten, hvis jeg satt helt stille, langt bak i rommet, i den bakerste sofaen.

Men det var bare noen få ganger jeg satt der, og da bare noen et eller to tv-program av gangen.

Tom-Ivar, var også med en gang, husker jeg, og så TV der.

Det må ha vært mens jeg og Tom-Ivar og Christell og Gry og Pia, var nesten en gjeng, på begynnelsen av 80-tallet, før Christell traff noen gutter som hun gikk på kino med i Svelvik osv.

Men, det jeg husker nå da, var at jeg og Christell, i 1988, gikk gjennom Strøget i Drammen.

En sånn gågate, eller smug, med noen platebutikker i, og andre små butikker, på Bragernes i Drammen.

Under tak.

Og da var jeg 18 år, og Christell nettopp fyllt 16 år.

Så spurte hun meg, hvordan bursdaggave hun skulle kjøpe til en venninne i Drammen, som fyllte 16 år hun og da.

Og da kjøpte Christell kaktus, som hun tok av piggene på, og tredde en kondom over.

Det var visst vanlig gave, til jenter som fyllte 16 år, mente Christell.

Hun spurte meg om råd da.

Men jeg var ikke så flink til å kjøpe gaver til 16 år gamle jenter.

Så det ble vel til at hun kjøpte kaktus, mener jeg hun bestemte seg for, for hun skulle tre kondom over.

En annen gang, det samme året.

Så maste Christell så mye, at jeg måtte bli med henne på ungdomsdiskotek, i Drammen, på Skyline.

Det var greit, jeg ble med henne.

Men jeg ville ikke danse med henne, foran alle folka i Drammen.

Faren min, var liksom sammen, med mora hennes, så det synes jeg var litt rart.

En annen gang, så skulle hun ha meg med på en pub, på Bragernes.

Hun var bare 16 år, men hun var så pen og så eldre ut, så hun fikk servert øl.

Hun hadde så store og fine fordeler, må man vel si, så hun hadde ikke noe problem å få servering.

Noe sånt.

Så vi satt der, og drakk øl da.

Ved et bord.

Og jeg ble skikkelig full, og Christell var skikkelig hyggelig faktisk.

Det virka som om hun hadde sitti sånn og drikki der, mange ganger før.

Eller på samme måten, i andre puber eller steder.

Og drikki øl.

Enda hun var bare 16 år.

Og Christell føler seg veldig hjemme på sånne puber eller kneiper, og får andre til å føle seg hjemme og.

Det husker jeg fra da vi var på den puben i Drammen i 88, og også i år 2000, eller når det var, da jeg og søstra mi og Christell, dro på tre utesteder i Oslo.

Først tre brødre, i Karl Johan.

Så skulle Christell treffe Mathias, som kom med toget fra Stockholm.

Christell var så pen og vellykket osv., nesten som en amerikansk jente.

Så hun hadde omtrent alltid type.

Mens jeg og søstra mi, vi var ikke så vellykket.

Vi var ikke som om vi var amerikanske.

Vi var vel mer som om vi var norske, eller franske, eller noe kanskje.

Eller ihvertfall ikke så vellykkede.

Når man ser på det overfladisk i hvertfall.

Da var vi kanskje mer som fra øst-europa, jeg og søstra mi, når det gjaldt hvor mye klær vi fikk osv.

Mens Christell var som om hun var fra Amerika, når det gjaldt hvor mye klær og ting, og hvor vellykket hun så ut.

Noe sånt.

Så hun hadde ikke noe problemer med å få seg kjærester, vil jeg tro.

Det var vel mer sånn, at hun måtte begrense seg, å være snill pike, for at det ikke skulle bli for mye av det gode.

Sånn tror jeg nok det var.

Men men.

Men vi satt først på tre brødre.

Så kom Mathias med toget fra Stockholm.

Da gikk vi på pub, i Østbanehallen, var det vel, den ved utgangen der nesten, var det vel.

Jeg tror det var Østbanehallen.

Eller var det Oslo S.

Det var kanskje Oslo S.

Jeg har ikke pleid å gå så mye ut, på Oslo S., men Christell virket som at følte seg hjemme der.

Hun virka veldig hjemme på puben i Drammen i 1988 og.

Så hvordan hun har blitt så bevem på puber, det vet jeg ikke.

Men mora hennes, Haldis, hun er så flink til fylle på med øl, når man drikker.

Jeg drakk en gang, da jeg bodde i Oslo, og besøkte dem i Drammen, i vannsengbutikken.

Så klatra jeg opp noe stillas, for dem pussa opp den bygningen, som var i sånn gammeldags jugend-stil.

Var det vel.

Så det stod om det i avisa, Drammens Tidende, at fattern tulla litt med bygningen, for den måtte pusses opp i følge det byantikvaren sa da.

Noe sånt.

Men da ringte jeg på, men de svarte ikke.

Men jeg klatra opp stilaset, til 2. etg.

Og da satt han revisoren til fattern, tror jeg, som bodde i Olleveien, på Bergeråsen, mener jeg å huske.

Han satt og drakk der.

Og fattern da.

Og jeg fikk også noe øl, av Haldis.

Og hun er så god til det, å servere øl, på en behagelig måte, sånn at man mister tellinga, på hvor mye man drikker, men man blir i veldig godt humør.

Og Christell var også veldig hjemme, på den puben i Drammen, og med å drikke der.

Så hvor hun har plukket opp det, det vet jeg ikke, men kanskje fra mora si.

Eller fra venner og byen.

Noe sånt.

Så, da vi skulle hjem, så var vi drita fulle, jeg og Christell, i 1988.

Men da var hun sammen med Iver.

Som sammen med kameratene sine.

Som søstra mi kallte stripe-gjengen, for alle gikk med stripede gensere, på Sande VGS.

Men vi hadde masse øl innabords.

Så da bussen stoppa i Svelvik.

Så venta bussen, ekstra lenge, på et buss-stopp, på andre sida av Svelvik-senteret der, mener jeg det var.

Så spurte Christell om hun kunne gå for å tisse da.

Jeg satt og holdt meg jeg og.

Men det var ikke så langt til Berger.

Men da Christell skulle tisse, og bussen skulle stå der mens hun tissa.

Da tenkte jeg, at da orker ikke jeg å sitte å holde meg lengre, pga. av all øllen osv.

Så da gikk jeg også ut for å tisse.

Men da sa Iver, at, skal du kikke nå da.

Men det var jo mørkt.

Og jeg hadde vært bortpå Christell nok før.

Som da jeg lå oppå henne i senga hennes, og klinte i en halvtime osv., mange år før det her.

Og også mange år før det her, før Christell og Nina kom i puberteten.

Da de var åtte år kanskje, og jeg var ti.

Så bada de nakne, i et sånt plastbasseng, nede hos Haldis.

Så dukka jeg opp der, og satt på terrassen med fattern og Haldis.

Så begynte Christell og Nina, å løpe ut av bassenget, nakne, og tilbake, liksom før jeg skulle klare å se dem nakne da.

Og Christell hadde, på den samme terrassen, fått en edderkopp på seg en gang.

Og revet av seg genseren, rett foran tryne på meg, sånn at jeg skikkelig fikk se de fine puppene hennes, som hun hadde fått seg da, kanskje sommeren før vi var på puben.

Noe sånt.

Så at jeg gikk av bussen, for å smugkikke på Christell.

Nei, det var ikke sånn i det hele tatt.

Jeg var liksom forbi det stadiet der, hvor sånt var morsomt.

Det var sånn at jeg og Christell, hadde vel et mer modent forhold, eller hva man skal kalle det, enn at vi brydde oss om sånn smugkikking osv.

I hvertfall fra min side.

Så hvor Iver hadde fått det fra, at jeg gikk av bussen, for å smugkikke på Christell.

Det vet jeg ikke.

Men om det her kan ha vært noe plot eller noe.

Og den dansinga på Park også var noe plot, for jeg husker en engelsk DJ der, begynte å si at jeg var homo, på engelsk, på en lur måte.

Over høytalerne.

Siden Christell stod der, og vinka på meg, på dansegulvet.

Men jeg synes ikke det var riktig, at jeg skulle danse med stesøstra mi, foran alle folka i Drammen.

Hvis hun ikke hadde vært stesøstra mi, så hadde jeg gjort det.

Men det kan lett bli rykter, av sånt noe, så det gadd jeg ikke.

Så sånn var det.

Så Christell var ikke noe uskyldighet, da hun var 16.

Men vi festa også litt sammen, i huset til Jan, på Rødgata i Drammen, det året.

Og da skulle Jan på ferie i utlandet, i en måned, eller noe, like etter jul, eller noe.

Og da, tulla Eirik Thorhaldson, med Jan, at det var ikke sikkert, at søstra hans, Christell, ikke var jomfru, når han kom tilbake.

Og det prata dem også om, en av kameratene til Jan, da dem stod utafor, han og Christell, og også meg, og røyka, eller noe.

Og da sa Christell at hun var jomfru.

Eller jeg spurte, hvorfor ikke det da.

Av samme grunn som deg.

Sa Christell.

Så hun mente at både jeg og henne var jomfru da.

Men da hadde jeg nettopp pult hun Nina Monsen, en måned eller to før, så det stemte ikke.

Men det trodde jeg Christell måtte ha visst.

For det var hun som dro meg med opp, til Nina Monsen, den dagen.

Da hun var på besøk fra Romsås, på en planlegningsdag, eller noe.

Noe sånt.

Så om alle de her episodene var noe plot, fra Christell.

Det er mulig.

Det var vel også den jula, vi var hos Solveig, på Holmen, i Oslo.

Og hvor Christell dukka opp i en sånn undertøy-body, på rommet mitt, etter at jeg hadde lagt meg.

Så det her minner litt om noe plot fra Christell.

Og det året her, dro hun med meg på Fremad i Selvik, hele tiden.

For å få meg opp i stry, muligens.

Med kusina mi, Lene, som var døv.

Og da var det noe mafia-møte, eller noe, hos onkelen min Håkon, den samme dagen.

Og etter at vi satt i den første puben, på Oslo S.

Så ville Christell at vi skulle flytte oss til en annen pub, på Oslo S., i 2. etage, opp en trapp osv.

Så det her var rart.

Jeg spurte hvorfor.

De svarte ikke.

Så hvorfor vi skulle flytte oss til den andre puben, uten noen forklaring.

Det lurer jeg på.

Det skal jeg ikke si at jeg skjønner helt sikkert enda.

Men det er kanskje noen andre som gjør det.

Det er mulig.

Vi får se.

PS 2.

Og hvis Christell ikke visste at jeg hadde tulla med Nina Monsen, så er jeg ikke sikker på, om hun kunne se det på ansiktet mitt, da hun sa, av samme grunn som deg, at ingen av oss liksom hadde hatt sex da.

For jeg og søstra mi, var på ferie hos onkelen vår i Son, engang, da vi var kanskje 11-12 år, eller noe.

Og da lærte onkelen vår oss, å spille poker, med fyrstikker da.

Og da skal man ha sånn poker-fjes osv.

Så fra det, eller fra noe annet, så har vel jeg lært å prøve å holde meg kald, sånn at man kanskje ikke alltid kan lese trynet mitt, hvis noen prøver på det, å prøver å lese tankene mine i hue, og tror at dem står skrevet på tryne mitt.

Det er mulig at folk tror at de kan gjøre det.

Hva vet jeg.

Det er i hvertfall noe kødd med politiet.

Og hva det kan komme av, det vet jeg ikke.

Men jeg tar med om alt mulig, så er det mulig at jeg får med noe som kan ha noe med denne køddinga fra politiet å gjøre.

Det er mulig.

Vi får se.

PS 3.

Jeg skrev, at da jeg var i militæret i 92/93, så gikk Christell på noe privatskole i Oslo, og tok opp noen fag osv., fra almenn i Sande eller Holmestrand, eller hvor hun gikk igjen.

Det var vel kanskje på Bjørknes, eller noe.

Den skolen lå i hvertfall like ved Steen og strøm der, i hvertfall ikke så langt unna, på samme side av Karl Johan.

Jeg tror det var den fredagen, som vi stod parade i Karl Johan, under åpningen av Stortinget, i 92.

Den gangen Kongen og Kronprinsen kjørte forbi, på vei tilbake til slottet, og Kongen så meg så stygt i øya.

Christell har jo alltid vært veldig pen, så jeg tenkte at det hadde kanskje vært greit å sett henne da, for å slippe å tenke på han Kongen eller noe.

Hva vet jeg.

Men jeg ringte i hvertfall skolen hennes da, og spurte når hun slutta.

Man blir jo ganske hjernevaska, under rekruttperioden, i militæret, så det var vel ikke alt fra oppveksten min, som jeg hadde så langt fremme i bevisstheten.

Men jeg huska jeg var på en øvelse, i Elverum, på leirområdet, og da satt vi i en strømgate, på leirområdet, på Terninmoen, en natt, på høsten.

Og da, så var patruljen vi var på, ledet av sersjant Johansen, den var gått vill.

Så satt vi i strømgata der, og slappa av litt, etter å gått vårs vill, i timesvis, mitt på natta.

Og da så jeg noe stjerneskudd.

Og da tenkte jeg på en gang, da jeg og Christell, gikk opp fra Haldis, og opp til meg i Leirfaret, da vi var sånn i begynnelsen av tenårene, eller noe.

Og da var det noe stjerneskudd, så sa jeg det til Christell da, men hun så det ikke.

Men da kom jeg på henne da, når jeg så de stjerneskudda, da patruljen hadde gått rundt og surra, halve natta.

Så kom jeg tilbake til teltet, og da var han lagfører Warming og Co, de lå og sov der, og det var ikke noe ledig plass.

Jeg ville ikke legge meg oppå dem heller.

Og jeg var veldig sliten, etter patruljen.

Så jeg la meg utafor teltet.

Så sparka Andresen liv i meg, noen timer seinere, når det var morgen.

Men da, var det sånn, at før det, så frøys jeg, og skalv.

Så slutta jeg å fryse.

Da tror jeg det var sånn, at jeg nesten hadde frysi i hjel.

Muligens.

Så var det neste jeg huska, at han Andresen sparka i meg.

Og da var jeg nesten vanlig.

Untatt at jeg var veldig sliten.

Da lurer jeg på, om jeg nesten frøys ihjel.

Men det skal kanskje mer til.

Men jeg huska ikke alt fra oppveksten og sånn da, for det militærgreiene tok så mye tid og krefter osv.

Men jeg huska det vel egentlig.

Eller jeg kom plutselig på Christell igjen da.

Da jeg så de stjerneskudda osv.

Jeg visste at hun gikk på skole i Oslo da.

Så jeg gikk dit etter åpninga av Stortinget da.

Jeg ringte og hørte når Christell var ferdig.

Så stod jeg og kikka litt utenfor skolen.

For vi slapp å dra tilbake til Elevrum, den dagen.

Vi bare sendte våpen og bajonett, med de som skulle tilbake til leieren.

Men jeg klarte ikke å se Christell der, utenfor skolen.

Og jeg synes kanskje jeg var litt dum og, som stod der og så på de som gikk ut.

Så jeg dro bare på McDonalds eller noe.

Og kjøpte noe mat på Rimi sikkert.

Så dro jeg hjem på Ungbo, på Ellingsrudåsen da.

Og spiste noe tortilla-chips, og Grandiosa, og coca-cola og brødskiver med ost og skinke og sånn.

For jeg fikk skikkelig appetitt av alt det strevet i infanteriet.

Så jeg spiste sikkert masse mat, etter at jeg kom hjem, selv om jeg hadde vært på McDonalds også.

Det vil jeg nok tro.

Så sånn var vel det.

PS 4.

Da han Andresen sparka liv i meg, om morgenen, etter den patruljen, på øvelsen, på Terningmoen.

Da måtte jeg nesten kikke en gang ekstra.

For jeg var litt overraska, over at jeg i det hele tatt våkna opp.

For jeg trodde egentlig at jeg kom til å dø, da jeg lå der, og slutta å fryse, og sovna inn.

Så da ble jeg litt overraska, at jeg klarte å våkne, og at jeg fortsatt var i live osv.

For jeg var så sliten, så jeg orka ikke å kjempe imot, jeg bare sovna inn, utenfor teltet.

Men da han Andresen sparka liv i meg, så hadde jeg sovet noen timer da, så da var det ikke noe problem å fortsette.

Så det var litt rart.

Men det var ikke noe artig å være reserve, i hvertfall ikke på laget til Warming.

For nestlagfører Henriksveen, han bare sendte reservene på vakt hele tida, og dytta meg litt og husker jeg.

Men noe ag, eller noe.

Så da var man ikke menneske da, fikk jeg inntrykk av, hvis man var reserve.

Men hvem som ble reserve, eller ikke, det var vel mye bestemt av tilfeldigheter også.

Så å la noe sånt system, i militæret, bestemme hvem som er mennesker, eller ikke.

Det synes jeg er litt idiotisk.

Men det sier kanskje litt om Henriksveen osv., og Warming og dem, som bare breia seg, i teltet, og ga faen.

Om dem ga faen, eller var så trøtte at dem ikke våkna.

Hva vet jeg.

Men jeg våkna ihvertfall igjen, så jeg skal ikke klage.

Og han Andresen, fra Guldbrandsdalen osv, han var en artig kar.

Så han klarte å dimme, etter noen måneder der.

Jeg synes det var greit, å bli ferdig med militæret, så det klarte jeg.

Men det tok litt krefter, for det var mye kødding med reservene osv., fra befal og medsoldater, og annen kødding der.

Men jeg kom meg gjennom det da.

Men jeg var vel ikke samme person da, etter militæret.

Men jeg var ikke helt meg selv, før militæret heller.

For jeg hadde ikke så mange venner osv., på den tida, på Ellingsrudåsen.

Så jeg skal ikke klage.

Jeg ble i hvertfall ferdig med det.

Men at folk må i det greiene der, da mister dem jo mye kontroll på utdannelse osv.

I hvertfall gjorde jeg det.

Men man kan vel ikke ha kontroll på alt.

Som livet sitt osv.

Det er vel for mye forlangt.

Det skjønner jeg at det er noen andre som nok tar seg av.

Så sånn er det.

21. september 2008
Linda Moen som henta sagflis i silo’n. (In Norwegian).

Jeg skrev jo om det igår, at en i klassen min, fra tredje klasse, og helt til andre klasse på videregående, på handel og kontor, Linda Moen.

Hun gikk jeg altså i klasse med, i ni år.

Det er mulig hun gikk i parallellklassen, første året på videregående.

I såfall var det åtte år, som jeg gikk i samme klasse som henne.

Men i løpet av de årene, så prata jeg aldri ordentlig med henne, hun bare gliste stygt, hver gang det var noe.

Hun var litt ufordragelig, vil jeg si.

Så hun ble jeg aldri på godfot med, eller hva man skal kalle det.

Så det var litt merkelig for meg, hver gang hun dukket opp, og ble kjørt av faren sin, for å hente sagflis til kaninen sin, i siloen, som stod mellom Strømm Trevare, firmaet til fattern, og huset til bestemora mi, hvor jeg spiste middag hver dag etter skolen.

Etter middag, så pleide jeg å slappe av, og lese avisene.

Aftenposten, Drammens Tidende, Svelvik-Nytt.

Og også Donald og Fantomet og sånn, avhengig av hvor gammel jeg var, jeg spiste middag der i flere år.

Og også masse annet lesestoff osv.

Hvis ikke jeg skulle sende noe brev eller noe, fra kontoret der da.

Eller ringe noen om noe.

Jeg fikk lov å gjøre som jeg ville der.

Se på TV, men det var bare NRK, så etter middagen, så var det bare prøvebilde, stort sett.

Så sånn var det.

Før ettermiddagsnytt begynte, klokken 17.55.

Så sånn var det.

Men faren til Linda, Leif Moen.

Han var trener på fotballlaget, på Berger IL, det første året.

Før Skjellsbekk og faren til Anders i klassen over, tok over.

Røkås het vel dem.

De bodde i huset, som jeg og fattern og muttern og søstra mi, bodde i.

I Toppen 4.

Før muttern, ifølge fattern, sa at det bodde bare arbeiderfolk på Bergeråsen, og dro med meg og søstra mi, til Larvik, i 1973.

Eller hvordan det kan ha vært.

I 1979, så var jeg i hvertfall tilbake på Bergeråsen, nå i Hellinga 7B, og vi hadde vel han Leif Moen som trener, rundt 1980, eller 1981, eller noe.

Og da var også Linda med, sammen med Lene Andersen, og spillte fotball, en sesong.

Men det ble vel mest bare tull, tror jeg.

Selv om jeg husker et lag fra Oslo.

I noe cup.

Manglerud Star.

Smågutt-laget, eller noe, på 80-tallet.

De spilte vi mot i en cup, på Berger.

Og da hadde de en jente på laget.

Så var det noen som hadde kikka inn i garderoben dems etter kampen.

Og da sa dem, at hun jenta dusja sammen med gutta.

Men det gjorde ikke Linda Moen og Lene Andersen.

Så frigjorte var vi ikke på Berger.

Så sånn var det.

De var vel bare med på noen treninger tror jeg, og ikke noen kamper, hvis jeg husker riktig.

Men men.

Men selv om jeg gikk veldig dårlig overens med hun Linda Moen, på skolen.

Så spurte jeg sikkert fattern, om det var nødvendig at hu kom der og henta sagflis.

Ja, dem hadde pleid å gjort det sånn da, at folk fikk hente sagflis gratis osv.

Og han Leif Moen, eller Leiv Moen, han var jo tremenningen til fattern.

Hvis ikke det var mora til Linda Moen som var det.

Linda Moen var i hvertfall firemenningen min, sa dem.

Men det tror jeg ikke hun Linda Moen visste.

Og farmora mi, hun var sånn, at hu var mye på kjøkkenet osv.

Og når det kom en bil, så fløy hu til vinduet.

Og da sa hu sånn som, at nå er hu dattra til Moen her, for å hente sagflis til kanin sin igjen.

Sånne ting.

Og jeg ville jo ikke lage noe spetakkel, av det her uvennskapet, eller hva man skal kalle det, med Linda Moen.

Så da satt jeg bare å leste avisa osv., når hu var der.

Det var jo folk på verkstedet der, og i huset, hele tida, så det var ikke så spesiellt at hu dukka opp.

Men jeg lot hu bare stå i siloen der i fred da, jeg så kanskje på hu, i vinduet en gang, mens hun holdt på å grave i flisa der.

Men jeg ville liksom ikke begynne å krangle med henne der.

For selv om vi var uvenner på skolen, så var jo faren kjent med faren min, så da kunne ikke jeg lage noe spetakkel da, tenkte jeg.

Så da lot jeg henne være i fred, selv om jeg ikke likte hu.

Men hvis fattern ikke hadde kjent foreldra hennes, da hadde jeg nok gått ut, og spurt hva hun dreiv med, siden hun dreiv å rappa flis i siloen til verkstedet til fattern.

Men faren hennes var med, så da kunne jeg ikke gjøre det.

Så sånn var det.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

17. september 2008
Dagens ‘idiot’-kurs. Hvorfor heter det tyttebær-politiet? (In Norwegian).

I serien av ‘idiot’-kurs, her på johncons-blogg, så har vi i dag kommet til begrepet ‘Tyttebærpolitiet’.

Jeg pleide også å være idiot, før jeg fikk internett osv.

Så jeg visste ikke hva det her med tyttebærpolitiet var.

Det var faktisk laglederen min, i militæret, det siste halve året.

Jeg var reserve, i infanteriet, etter rekrutten, i tre måneder.

Paulsen, fikk plassen min, på lag 2, som geværmann 2, sanitets-mann.

Men etter at en fra Sarpsborg, eller noe, en bryter, skulle overføres til HV, så fikk jeg plassen, som geværmann 1, eller 3, i lag 2.

Geværmann 1 og 3, har såkalte psycho-rør.

Det er et anti-panser engangsvåpen, kallt M-72, hvis jeg ikke tar feil:

To sånne her, var det geværmann 1 og 3, måtte bære på.

Det er et såkallt ‘bruk og kast’-våpen.

Det kan bare avfyres en gang, og så må man kaste det.

Eller man kan la folk som er geværmann 1 og 3, bære rundt på de.

For det var tomme psycho-rør, som vi bærte på.

Dette var i tillegg, til en feltspade, bajonett, fire magasin, vannflaske, gassmaske, og AG-3, og feltuniform, truger ofte, feltstøvler, vinterkamuflasje til å ha over den vanlige uniformen.

Så disse M-72-ene, hang ofte i veien, når man skulle slenge seg ned, i øvelse på fremrykking osv.

Derav navnet ‘psycho-rør’.

For da kunne lett bli litt psycho, av disse røra, som alltid hang gæernt.

Men men.

Vi fikk bare lov å skyte M-72, en gang, i militæret, for de var så dyre.

Og da traff jeg en gjennomskutt tanks, på øvingsfeltet, på Terningmoen.

Hvordan M-72 virker, er at den først sprenger et lite hull i tanksen, og så sprøyter inn noe glødende masse, som brenner opp alle menneskene, som er inne i tanksen.

Så en tanks, er nok ikke det smarteste stedet å oppholde seg, på en slagmark, vil jeg gjette.

Det er nok bedre å være vanlig fotsoldat, vil jeg si da.

Jeg tror det er bedre å få en kule, enn å bli drept av noe sånn glødende masse.

Men det er hva jeg mistenker da.

Samme det.

Videre med idiot-kurset her.

Det var altså laglederen min, fra januar, til mai vel, Marvin Bricen, som forklarte meg om tyttebærpolitiet.

Marvin er broren, til Sylvanni Bricen, hun programlederen og sangeren vel.

Skal jeg se om de er på Google.

http://www.vg.no/rampelys/artikkel.php?artid=4164243

Søstra til Bricen, er visst venninne til Mette-Marit, og har vært med i Mette-Marit videoen.

Hm. Se det, nå begynner det å henge sammen her.

Hm.

VG sier at Mette-Marit-videoen er uskyldig, men en broren til en i klassen min, på Berger Skole, og Svelvik Ungdomsskolen, Ronald Lund.

Ronald, han hadde to tvillingbrødre, som het Arnt og Eirik Lund, som gikk en klasse over oss.

Og begge de, jobbet på CC Storkjøp, i Drammen, det året jeg jobbet der.

Og Eirik Lund, han sa det, at ‘VG juger’.

Uten å forklare sammenhengen.

Så jeg tror ikke man helt uten videre kan ta det for god fisk, at Mette-Marit videoen er helt uskyldig.

Hvor kommer alt rabalderet fra da liksom.

Men men.

Det var ganske dårlig idiot-kurs det her i grunnen, for det bare sporer av hele tiden.

Så sånn er det.

Skal vi se om vi finner hun søstra til Bricen da.

Her er hun:

Jeg tror ikke broren, lagleder Marvin Bricen, er på google.

Bricen var litt tvilsom, tror jeg, han skulle ha meg med i badstua, i offisersbadstua, etter vinterøvelsen osv.

Det synes jeg var litt drøyt.

Men jeg skjønte ikke sånt da.

Men nå lurer jeg litt, om han var litt tvilsom.

Jeg ville aldri funnet på å være med på noe sånne tvilsomme greier.

Jeg bare husker det var litt rart.

En offiser dukket opp der, og han bare gikk rett ut, da vi satt i badstua, i offiserbadstua, på Terningmoen.

Men det er ikke min stil, med sånt tull.

Så jeg skjønte tenkte ikke noe på det, at Bricen var tvilsom da.

Men jeg synes han sa navnet mitt i søvne en gang, da vi andre var våkne, og etter det, så synes jeg det var litt rart, å ha han som lagleder.

Men men.

En fra Brumundal, som var norgesmester i karate.

Han ga Bricen vannseng.

Det vil si, at man hiver en bøtte med vann, over personen, mens personen sover.

Det var fordi, at Bricen skulle jobb-dimme, en måned før oss andre.

Og da fikk man vannseng da, det var sånn ritual de hadde i miltæret.

Men men.

Bricen forklarte meg det her med Tyttebærpolitiet.

En gang forresten, en fredag, etter endt tjeneste, så tok vi alltid toget tilbake til Oslo.

Og da var vi på Oslo S, sånn rundt kl 18, eller 19 ca.

Da var det digg å kjøpe noen bæreposer med mat, og dra hjem og chille.

Men men.

En gang, så møtte jeg søstra mi, Pia, da vi var på vei, ned rulletrappa, ut hovedinngangen, på Oslo S.

Så da gikk jeg tilbake, sammen med søstra mi.

Og da traff vi Bricen.

Da var han på vei ned rulletrappa.

Mens jeg og søstra mi, gikk oppover den vanlige trappa.

Da sa Bricen, at jeg var ‘Stjerna Ribsskog’.

For han likte vel søstra mi da.

Etter det her, så advarte søstra mi meg, mot å være kamerat, med Bricen.

Men hun sa ikke hvorfor.

Men men.

Bricen sa også det en gang, at det ikke var noe kult, sa han, å ha en så pen søster, som Silvanny Bricen.

Det var fordi at hun var så fin, eller pen da, sa han.

Og jeg skjønner hva Bricen mente da.

Fordi jeg hadde en pen stesøster, må man vel kalle henne, Christell Humblen, da jeg vokste opp.

Og det var heller ikke så artig.

Søstra mi, tenker jeg bare på som søstra mi, så hun var det ikke noe problem med.

Men å ha en så pen stesøster, eller hun var vel ikke det engang, siden vi bodde i to forskjellige hus.

Men hun var dattra til dama til fattern da, som bodde i et annet hus.

Det var ikke så artig.

Så jeg skjønner hva Bricen mente med det.

En gang, så gikk jeg ned til søstra mi, og Christell.

De var vel sånn 16 år da, kan jeg tenke meg.

Og jeg var vel 17-18.

Det var om sommeren, og Christell lå og slappa av, med en ganske stor genser, på terrassen.

Så begynte hun å banne, eller skrike.

For hun hadde fått en edderkopp på seg.

Så skulle jeg hjelpe henne da.

Men hun er så sexy og delikat, må man vel si.

Så jeg visste ikke om jeg skulle tørre, å ta henne på armen, der hvor edderkoppen var.

Kanksje hun ville ha synes at det var uhøflig.

Så krabba edderkoppen oppover armen, og under genseren.

Og hva gjør Christell da, mens jeg er 20 cm fra henne.

Joda, hun vrenger av seg genseren, og har ikke noe under.

Så jeg bare står rett foran de peneste puppene jeg noengang har sett.

Helt perfekte, veldig pene og også store pupper, vil jeg si.

C-skål, vil jeg gjette.

Og helt perfekt formede.

Christell løper inn på badet, og blir der lenge.

Så kommer hun ut, et kvarter senere, eller noe.

Jeg sa bare unnskyld jeg.

Jeg vet ikke hvorfor.

Men det var kanskje fordi jeg ikke fikk tatt bort edderkoppen da.

Det er mulig.

En annen gang.

Så gikk jeg ned til Haldis.

Dette her var kanskje høsten etter.

Så da var hun vel 16 eller 17 da.

Noe sånt.

Så banker jeg på døra.

Så er bare Christell hjemme.

Så dukker hun opp naken, i vinduet, på rommet sitt, som er i første etage.

Men hun står sånn, at rompa er i været, så den ser man bare toppen av.

Og puppene, de gjemmer hun, under vinduskarmen.

Og smiler hun til og med, hvis jeg husker riktig.

Jeg bare spørr, om fattern var der.

Men det var han ikke.

Så bare går jeg hjem da.

Så det var ikke så snillt, synes jeg, av Christell.

For hun er veldig pen og sexy eller deilig, må man vel si.

Så å ha det bildet av henne med rompa i været, men at man bare så det forfra.

Og gjemte puppene, og smilte.

Ja det er ikke et syn man glemmer fort da, for å si det sånn.

Nå synes kanskje noen at jeg er uhøflig, siden jeg skriver sånn her, om dattra til dama til fattern.

Men, jeg husker konfirmasjonen, til Pia og Christell, våren 1987, var det vel, på forsamlingslokalet ‘Snippen’, på Sand.

Christell har så stor familie, så man kunne ikke ha konfirmasjonen i et vanlig hus.

Det var kanskje 50 folk der, fra hennes familie.

Eller 30 kanskje.

Noe sånt.

Og halvparten fra meg og søstra min sin familie.

Muttern så så pen ut da, husker jeg de andre sa.

Hun måtte sitte helt på enden av bordet, sammen med meg, og Martin osv.

Men men.

Og da gikk teksten i konfirmasjonssangen til Christell sånn, at ‘hun har det vi kaller sex-appeal’.

Og hun var vel ikke enda 15 år.

Så det synes jeg var litt drøyt.

Onkelen min, Håkon, han skrøyt av søstra mi Pia, etter konfirmasjonen, for hun hadde vært litt høytidelig, osv.

Mens han likte ikke Christell, for hun hadde smilt, og gjort seg til da, mente han.

Jeg synes de fikk oppføre seg som de ville.

Men jeg synes den konfirmasjonsangen, om at Christell hadde sex-appeal, var litt drøy.

Det var ikke det, at hun ikke hadde det.

Men å synge sånn om 14-åringer, i konfirmasjonen osv., det husker jeg, at jeg reagerte litt på.

At, hvordan familie er det her liksom.

Det virket nesten umoralskt, synes jeg.

Søstra mi, sa også en gang, at hun ville at Christell, skulle ha mange sex-partnere, for det trodde hun bare var sunt, sa hun.

I bryllupet, til storebroren til Christell, Jan Snoghøj, halvbroren til Christell, og lillebroren til Viggo.

Det var vel i sommeren år 2000, tror jeg.

Da giftet Jan seg, med Hege fra Rødgata.

Da holdt brudens bror, lillebror, en med mørkt hår, i begynnelsen av 20-årene da vel.

Også fra Rødgata, på Gulskogen, i Drammen.

Han holdt tale.

Med lave og ganske nervøs stemme.

Da kjefta han på Christell, i den talen.

Da hadde Christell måttet fortelle han, hvor mange sexpartnere, hun hadde hatt, osv.

Og det var visst noen og tjue, eller noen og tredve, uten at jeg husker det riktig.

Det er vel kanskje vanlig for en så pen jente, som ikke hadde hatt noen så veldig seriøse forhold, før hun giftet seg, med Mathias, fra Sverige, var det vel.

Jeg tror søstra mi, har hatt mange flere sex-partnere, fra hva hun sa selv, rundt 1989, eller 1990.

Hun parkerte meg i hvertfall.

Og det vil jeg nok tro at nok gjør fremdeles.

Men men.

Men etter at familien har synget at hun har ‘sex-appeal’, i konfirmasjonen.

Og etter at søstra, eller stesøstra hennes, Pia, altså min søster.

Etter at Pia aktivt oppmuntret Christell til å få ha mange sexpartnere, og prøvde å påvirke meg og, til at det var sunt for christell å ha mange sexpartnere.

Etter en sånn oppvekst, så er det vel ikke så gæernt, om hun hadde 20 eller 30 sexpartnere.

Jeg vet jo godt selv, at mye sånt, kan være sånn petting osv, eller kanksje hun også regna folk hun bare hadde kyssa med osv.

Hva vet jeg.

Men det var ikke så galt, tror jeg.

Men jeg skjønner ikke hvorfor broren til Hege, skulle si det, i talen, til brudeparet.

Det var ingen som ville snakke med meg der.

Så jeg tok kvelden tidlig, det må vel omtrent være den eneste gangen jeg har gjort det.

Så jeg fikk ikke spurt broren til Hege, hvorfor han kringkastet hvor mange Christell hadde hatt sex med.

Men hvis noen kjenner han, så kan de jo spørre.

Så sånn var det.

Dette idiot-kurset her, skjeier jo helt ut.

Så jeg får prøve å skjerpe meg.

Men jeg skjønner hva Bricen mente i hvertfall, da han sa, at han ikke syntes det var bare kult, å ha en så pen søster, som Silvanny.

Jeg var veldig dårlig, til å gå på ski, i militæret.

For under oppveksten, så hadde jeg et par gule glassfiberski, som var helt jævlige å gå med.

De var veldig tråe.

Så jeg skulka vel ofte skidager og skiturer osv.

Så jeg sleit skikkelig i militæret.

Og ble vel ikke så god, til å kjøre for eksempel, ned en bakke, om natta, på vinterøvelse, på Lillehammer, med full oppakning, og AG-3 osv.

Da tryna jeg mange ganger, ned den bakken, siste kvelden vel, på vinterøvelsen.

Kanksje ti ganger, på den siste bakken, ned Kvitfjell, eller hvor det var, på Lillehammer.

Men men, alle kan jo ikke være flinke til å gå på ski.

Kompanisjef Isefjær, han spurte meg, på siste dagen av vinterøvelsen.

‘Har du lært å gå på ski nå da Ribsskog’.

Jeg måtte jo være ærlig, å si nei.

Da sa han ikke noe.

Men det hjalp faktisk litt, med vinterøvelse osv.

For noen uker etterpå, så klarte jeg faktisk å ta skiskyttermerke.

Og det var nesten en slags sensasjon, for jeg var den dårligste skiløperen i kompaniet, tror jeg at jeg vil tørre å påstå.

I hvertfall i nedoverbakker osv.

Men det her skiskytter-greiene, det var mest i rette løyper.

Så da var det bare å gå vanlig tempo.

For noen fra noe stab, eller noe, bare dreiv å subba.

Og jeg traff på ganske mange av skuddene.

Så jeg havna på den siste plassen, av de som fikk skiskyttermerke.

Jeg var litt sliten i militæret.

Så jeg gikk å la meg med klærna på.

Som jeg pleide å gjøre noen ganger, hvis jeg var veldig sliten der.

Og så vekte noen meg, og sa jeg hadde klart merket.

Så gikk jeg å så på liste, så trodde jeg nesten ikke mine egne øyne.

Og lagleder, i kanonlaget, Davidsen, mørkt hår, fra Østfold eller Akershus, kanskje.

Han begynte å surve, da jeg fikk utdelt skiskyttermerke, på troppsoppstillinga, et par uker seinere.

Da gjorde han et poeng av, at mange av de som gikk oppsamlingsrunden, som jeg var med på, pga. noe vakt eller noe, ikke var så flinke til å gå det de klarte.

Så jeg husker at han syntes jeg nesten var litt militant.

Så jeg husker jeg lurte på om han Davidsen var noe nynazist, eller noe.

Noe sånt.

Men men.

Ja, hva skrev jeg om nå.

Jo, en god del år, etter førstegangstjenesten, som var i 92/93.

Det her var etter jeg flytta til Rimi-hybelleiligheten min, på St. Hanshaugen, i 1996.

Da dukka det opp et postkort, i postkassa, fra Marvin Bricen.

Et bilde av noen spor i snøen, etter at en amatør-skiløper, hadde tryna fælt, eller noe.

Det kortet, så ut som noe noen nesten hadde laget selv.

Hva vet jeg.

Men det var det siste jeg hørte fra Bricen.

Jeg skrev ikke brev tilbake, siden han sa navnet mitt i søvne den gangen, og søstra mi, hadde advart meg, mot han.

Så sånn var det.

Jo, det Bricen sa om tyttebærpolitiet da.

Det var, at det var Securitas da.

Jeg skjønte ikke hva han mente med tyttebærpolitiet.

Men det var fordi de hadde sånne røde sirkler, på skuldrene da.

Og han fortsatte å forklare, at det var de, som ikke hadde kommet inn på politiskolen, som ble tyttebærpoliti, eller Securitas-vektere da.

Så sånn var det.

Bricen fortalte også en gang, om noe som skjedde i Oslo, at det var mye rasisme.

Bricen var jo neger, som de sa.

Men han fortalte oss, at han var mulatt.

Så han har vel norsk mor da antagelig.

Han fortalte også, at en gang, så hadde en nabokone betalt han for sex.

Kom jeg på nå.

Jeg forteller jo om alt så.

I tilfellet noe av dette, er en puslespill-bit, som er den mangler, for at jeg skal få rettighetene mine i Norge, for eksempel.

Vi får se.

En medsoldat, kanskje han karatemesteren fra Brumundal.

Eller en annen.

Han sa at han hadde lest, at en neger, hadde blitt jaga, med kjetting, av en bil, gjennom gatene i Oslo.

Hva sa Bricen da?

Det var meg, sa Bricen.

Det var litt av et sammentreff.

Men det skjønner jeg jo, at det er ikke så artig, å bli jaget med kjetting, på den måten der.

Og selv om søstra mi, advarte mot Bricen, så er det mye hun sier, som man nok ikke bør ta for god fisk, etter årene hennes, med rare venninner, i Drammen osv., og usunne venner, må man nok si, i Oslo.

Hm.

Og det kortet Bricen sendte meg, med de skisporene, etter en som hadde fallt på ski.

Det så litt spesiallaget ut, synes jeg.

Som et vanlig bilde.

Det så ikke ut som noe mesterverk av et bilde.

Jeg synes det så ut som et hjemmelaget kort, omtrent.

Så det synes jeg var litt rart.

Så jeg tror kanskje søstra mi, kan ha hatt rett i det her, at man burde kanskje være litt skeptisk til Marvin Bricen.

I hvertfall nå, som jeg leser, at søstra hans kjente, hun Mette-Marit, som man jo vet har brukt mye dop, og spillt i porno, og vært under kontroll, av en 13 år eldre kar, som visstnok nå er et narkovrak, og som Mette-Marit, måtte ringe politet om, for han brøt seg inn i bilen hennes.

Var det derfor Mette-Marit ønsket å bli sammen med Kronprins Håkon?

For å få beskyttelse, mot han 13 år eldre kriminelle og kontrollerende narkokaren, som man vel må si, at det virker som at han er.

Hvem vet.

Ikke vet jeg.

Men det er i hvertfall en mulighet.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Jeg må nesten ta med et PS her og.

Det var fra da jeg nettopp hadde flyttet, fra Ellingsrudåsen, ned til Oslo sentrum, tror jeg, på midten av 90-tallet.

På 90-tallet, så skulle alle være så kule, og gå med de riktige merkeklærene, og høre på den riktige musikken, og lese de riktige bøkene, og gå på de riktige clubene.

Dette var veldig viktig på 90-tallet, i Oslo, fikk jeg inntrykk av.

Gratisavisen Natt & Dag, var vel som en slags bibel, for de urbane eller wannabe-urbane og kule Oslofolka.

Som jeg nok også prøvde å være.

Jeg syntes vel ikke at jeg var like kul som de som var fra Oslo, så jeg prøvde å skjønne meg på sånne ting som klær og kule utesteder og sånn da.

For jeg ble liksom aldri kjent med noen folk i Oslo, etter at jeg flyttet fra Abildsø, i 1990.

Jeg ble sjelden kjent med noen på byen.

Jeg pleide å gå på byen noen ganger, da jeg bodde på Ungbo, på Ellingsrud også.

Det hendte det ble noen skikkelige pub til pub-runder.

Eller utested-runder.

Jeg gikk på steder som So What, Snorre, Barock, Tut og Kjør, Stedet, Apple, eller hva det het, i Kirkegata.

Og også på et sted i Vika, som het Bollywood, for det hadde jeg lest i Natt og Dag, at var kult.

Og også på Marylin, før det ble So What.

Og også på Head On.

Og Stravinsky, og Tors Hammer, og Manhattan, og det som lå over Manhattan.

Jeg kom på alle stedene i byen omtrent, vil jeg si.

Untatt på HeadOn, der hadde jeg noen ganger problemer.

For de syntes ikke at jeg var kul nok, noen ganger.

Etter at jeg flyttet til St. Hanshaugen, i 1996, så gikk jeg litt mer på byen, men ikke så mye mer, egentlig.

En gang, da jeg mistet nattbussen, til Ellingsrudåsen.

Så var det ganske langt, å ta taxi.

Så et par ganger faktisk, så gikk jeg til Galleri Oslo.

Så gikk jeg opp noen trapper der, og fant noen stoler som stod, ganske bortgjemt der.

Så sov jeg et par-tre timer der, til de første t-banene begynte å gå, på søndag morgen.

Så jeg var ikke noen pyse, jeg var rimelig kjent med utelivet i Oslo, vil jeg si.

Selv om jeg ikke kjente så mange der.

Men jeg var jo i 20-årene, så jeg synes det var greit å sove et par timer der, i fylla, i stedet for å sløse mange penger på taxi.

Men men.

Det var aldri noen som begynte å tulle med meg der i hvertfall, det var et ganske lurt sted, vil jeg si.

Men men.

Etter at jeg flytta til St. Hanshaugen, så var det også noen andre steder jeg pleide å gå.

Det var et par steder på St. Hanshaugen.

La Boheme, Underwater Pub.

Selv om jeg ikke gikk på de stedene så ofte.

Jeg gikk på noen steder på Grunerløkka, med søstra mi, før dette.

Thorvalds, Schaushallen, Jollys i Storgata, og sikkert fler.

Jeg gikk med Axel, på Majorstua, et par ganger vel.

Jeg pleide å gå noen ganger, på Horgans.

Men det var liksom for sossete, for meg.

Og noen andre steder, på Majorstua, som jeg ikke husker navnet på.

Lorry har jeg vært på noen ganger.

Eilefs landhandleri.

Blue Monk, mange ganger.

Seamen, sammen med bruttern osv.

Studenten, mange ganger sammen med bruttern.

Baronen, når de andre stedene stengte.

Et sted med rulletrapp, hvor det pleide å være klesforretnining.

Rockefeller, på en del konserter og kinoforestillinger osv.

Og på technoparty, på Rockefeller, ved Blå, på Grunerløkka nesten.

Technoparty på Chatau Neuf, med David fra Rimi Bjørndal, og vennene hans.

Og Toro fra Rimi Bjørndal, han var DJ, så vi fikk noen ganger, bli oppført på gjestelista, på techno-fester.

Så vi kom gratis inn da.

Selv om Techno ikke var min stil.

Jeg har alltid likt alternativ Rock osv.

Så ble jeg med, for jeg hadde ingen venner som likte alternativ rock.

Så sånn var det.

Flere steder da.

Noen steder i Pilestredet, ovenfor Blitz var jeg på.

Noen steder i lille grensen osv.

Christiana var jeg vel på en gang.

Valentinos, sammen med bruttern, og David og dem.

Stravinsky, sammen med Magne.

Tiffany og Radio 1 Club og Cats, sammen med Magne osv.

Cirkus og La Vita, sammen med Magne fra skolen i Drammen.

Dette var på slutten av 80-tallet osv.

Ja mange flere steder og.

Men bare for å prøve å forklare da.

Men jeg ble aldri kjent med noen folk fra Oslo osv., på de her stedene.

Selv om det hendte, en fire-fem ganger, at jeg fikk lurt med en dame hjem osv.

Noe sånt.

Noen ganger ble jeg kjent med noen folk, men oftest fra steder utenfor Oslo osv.

Men men.

En gang, i 1996 ca. kanskje.

Så gikk jeg på på en utested-runde, eller noe vel, en lørdag.

Og da, så kom jeg inn på HeadOn, for en gangs skyld.

Jeg pleide å henge ved den innerste baren der, og drikke halvlitere.

En gang, så kjøpte jeg en halvliter Fosters, tror jeg.

Eller en flaske.

Og da kom det bort en fyr.

Som sa han hadde vært i Australia, og lurte på hvorfor jeg drakk Fosters, fordi i Australia, så drakk alle XXXX.

Han spurte på ‘utdritende’ måte.

Den såkalte Oslo-tonen.

Så svarte jeg da, at jeg hadde pleid å dra til England, om sommerne, på slutten av 80-tallet.

Og da hadde jeg pleid å hatt ganske mange penger, så da hadde jeg pleid å kjøpe Fosters øl da.

Fordi jeg hadde sett noe reklame eller noe kanskje.

Jeg synes det ølet smakte godt rett og slett.

Det er kanskje ikke så karakteristiskt, men et helt greit øl, syntes nå jeg da.

Så var utdritinga ferdig da, og vedkommende gikk tilbake til gruppen sin.

Jeg traff en dame på HeadOn engang faktisk.

En lyshåret dame, fra Oslo Vest vel.

Jeg begynte å prate med henne i baren.

Og hun tok av seg blusen til og med, og hadde bare en topp på.

Og spurte hva jeg syntes.

Men jeg var ikke så frempå alltid, for jeg var vant til å jobbe i butikk, og være høflig og veloppdragen da, så jeg tok vel med meg den instillingen, ut på byen og, så det var ikke så ofte det ble dame på meg.

Hun dama fortalte, at hun hadde en bestevenninne, og en type.

Jeg fulgte henne til trikken, sånn var det.

Natt-trikken.

Hun fortalte, at hun hadde hatt en bestevenninne, og en type.

Og hva hadde skjedd.

Jo bestevenninna, og typen.

Jeg tror de delte leilighet, alle tre.

Jo plutselig en dag, så hadde bestevenninna hennes, og typen hennes, fortalt henne, at de ville være sammen, og hun måtte flytte ut.

Noe sånt.

Så hun fortalte at det ikke hadde vært noe kult.

Og det forstår man jo.

Hun var helt grei, syntes jeg.

Men jeg var ikke så dreven i å sjekke opp damer da, i hvertfall ikke vestkant, eller Bærumsdamer.

Så jeg klarte ikke å få telefonnummeret hennes, eller noe.

Jeg var vel litt kuet da, etter årene i militæret, og på Rimi.

Ikke som det første året, etter at jeg flytta til Oslo for å studere, da jeg var ganske frampå.

Men men.

En annen gang.

Det var ganske mange modeller osv., som pleide å gå på HeadOn.

Så noen ganger, så satt jeg og drakk, og så på damene som dansa.

Eller jeg stod ved et bord da.

Og en gang, som jeg var veldig full og trøtt.

Så så jeg på en pen afrikansk, eller mulatt-dame, som dansa, med åletrange svarte skinnbukser, tror jeg det var, på dansegulvet, innerst på HeadOn der.

Og da så jeg på henne, mens hun vrikka på rumpa.

Og det tror jeg er eneste gangen, som jeg har mista kontrollen.

Jeg var veldig full, mener jeg å huske, nesten som i en døs.

Og jeg så på rompa, på den her finne afrikanske dama da.

I midten av 20-årene, vil jeg gjette, og veldig slank og pen.

Så plutselig, så var det som at jeg ble hypnotisert, av den høye, kule musikken, alkoholen, og rompa, til hun her dama, som gikk rundt, i takt med musikken, og hun hadde som sagt, en sexy, trang bukse, som fremheva rumpa hennes.

Så jeg gikk inn i en slags trance, og plutselig våkna jeg av, at jeg fulgte etter hun dama, på dansegulvet der, og tok henne på rompa.

Noe så flaut, tror jeg ikke at jeg har opplevd før, jeg ble hypnotisert av rompa hennes, vil jeg si.

Så sånn var det.

Hun dama bare skrek litt, skremt, og gikk bort.

Men jeg tror nok hun har blitt tatt på rumpa før, så jeg tror hun så at jeg våkna og skjønte hva som skjedde, og slutta å ta henne på rompa.

Men hun gikk av dansegulvet da, og jeg prøvde ikke engang se hvor hun ble av.

Men jeg kom til meg selv, og drakk opp ølen, og prøvde å oppføre meg normalt da.

Men noe sånt, har aldri skjedd meg, hverken før eller siden.

Så det var dama si, som var flink til å vrikke på rompa si, i takt på musikken, det er første gangen jeg hypnotisert hele mitt liv.

Så den rumpa tror jeg må ha overnaturlige evner, eller noe.

Jeg prøver å finne på noe vitser, for det er litt flaut å skrive om det her.

Men jeg lurer på om hun dama kan ha vært Sylvanni Bricen, og at grunnen til at jeg fikk det kortet, fra Bricen, med skispora på osv., kan ha vært noe i forbindelse med at jeg tok søstra hans på rompa.

Ikke vet jeg.

Men det var bare en tanke som fallt meg inn nå.

Jeg skriver jo om alt som har skjedd omtrent, så jeg tenkte jeg fikk ta med det her og, uansett hvor flaut det er.

Så da får jeg ta med det her og.

Så da slipper i hvertfall andre å drite seg ut så mye da, når jeg gjør det.

Noe sånt.

Vi får se hva som skjer.

Så blir det spennende å se hva det neste blir, av flaue ting, som jeg finner på å skrive om.

Vi får se.

30. august 2008
Mer fra Berger, fra krigen osv. (In Norwegian).

Nå skrev jeg om besteforeldrene mine, som bodde på Sand, i den forrige bloggposten.

Og, jeg pleide jo å være hos dem, eller hos farmora mi, etter at farfaren min døde, på ettermiddagene, etter skolen, da jeg gikk på barne og ungdomsskolen, på Berger og i Svelvik.

Selv om da jeg gikk på videregående, i Sande, så var det ikke like ofte, at jeg dro bort til Ågot.

Det var kanskje bare et par dager i uka, eller noe da.

Da begynte jeg å lage mat selv, det var vel mest pizza osv., noen dager i uka, mener jeg å huske.

Og da jeg gikk på skole i Drammen, så spiste jeg bare hjemme, for da jobba jeg på CC Storkjøp, så da dro jeg til Drammen, sånn i sju-tida, om morgenen, og var ofte ikke hjemme før i 10 tida om kvelden, hvis jeg jobba.

Da spiste jeg mye i Drammen da.

Hamburgere osv., på noen hamburgersjapper, som var på Bragernes og Strømsø, i Drammen.

Men bestemor Ågot, fortalte noen episoder fra krigen, når jeg var borte hos dem, etter skolen osv.

En gang, da jeg gikk på ungdomsskolen vel, så fortalte hun, om at en gang under krigen, så hadde fabrikkeieren på Berger, Jebsen.

Han hadde bestilt en flaske sprit, ekstra, til jul, i navnet til bestemuttern da.

Som ble sent i posten, til Berger.

(Bestemuttern jobba som tjenstepike, på Berger gård da. Hun hadde flytta til Berger, fra Rollag i Numedal, for å få jobb da, de var mange søsken på gården Mogan, i Numedal.)

Det var rasjonering på mange varer, mat og sprit og alt mulig, under krigen.

Og det var også rasjonering, etter krigen, jeg husker Ågot viste meg noen sånne rasjoneringsmerker en gang, og de var fra etter krigen, såvidt jeg husker.

Det var et kort eller ark, i kartongpapp/papir, som man skulle klippe av noen små firkanter av da, i butikken, hvis man kjøpte sukker f.eks. da.

Og det var mange forskjellige vareslag, på den samme kartongbiten, de fleste var klipt bort, men noen var igjen da.

Men farmora mi, likte ikke det her, for selv om hu var kristen, og ikke drakk, så ble hun vel irritert, fordi at fabrikkeieren ikke hadde spurt henne om det var greit.

Og folka på Berger, dem prata om det her, at fabrikkeieren hadde bestillt dramm, i navnet til Ågot da.

De hadde vel fått hørt det av de på postkontoret, tenker jeg.

Så da sa Ågot til postmannen, etter å ha hørt fra andre, at fabrikkeieren hadde tulla med spriten og rasjoneringa.

Da sa Ågot, at da er den flaska min, sa hun til postmannen.

Så dro hun til en som het Ola.

Det var vel en lørdagskveld det her kanskje da.

Og da hadde dem drikki opp flaska, og blitt skikkelig karusell da.

Det her var nok før bestemuttern traff bestefattern, så jeg synes hele historia var veldig morsom, for jeg hadde aldri forestillt meg, at bestemuttern hadde vært på fylla osv.

Så det synes jeg var morsomt, jeg gikk vel i 6. klasse, eller 7. klasse, eller noe sånt, kanskje.

Og da hadde jeg en kamerat, som het Ulf, som gikk i klassen.

En gang var han med bort på Sand, og da spurte jeg Ågot, om hun kunne fortelle historia, for Ulf og.

Men da ble bestemora mi flau, hu satt og la puslespill, så det ville hue ikke.

Og Ulf, Havmo, han begynte å få en ting med bestemora mi, etter det her.

Da hendte det ofte han sa til meg, ‘Å så godt, Å-got’.

Også gliste’n, og sa kanskje he-he da.

Og det synes jeg var rart, at han var så interessert i bestemora mi, så det skjønte jeg egentlig aldri noe av, jeg det synes jeg bare det var dumt.

At han dreit seg ut.

Men men.

Han fabrikkeieren, var Jürg Jebsen, eller en annen Jebsen.

Faren hans, har jeg lest, hadde gått over isen, på Oslofjorden, mens de lette etter et sted å bygge fabrikk.

Så hadde de sett lys fra Berger gård.

Om kvelden da.

Og da hadde de tatt inn på Berger Gård da, om kvelden, og fått høre at det fantes en elv, Fossekleiva, som gikk fra en innsjø, Blindvann, og ned til Drammensfjorden da.

Den her elven var ikke så kraftig, men stor nok til å drive to fabrikker da, virka det som.

De bygde en dam da, kaffe-dammen, for den ligger like ved Berger kafe.

For å kontrollere Fossekleiva da.

Men det var vel ikke så mye muligheter for å bygge ut der kanskje.

Det hadde kanskje vært bedre med et sted, hvor det var en større elv.

Brødrene til Jebsen, bygde fabrikker på Vestlandet osv., har jeg lest.

Men de ville vel ha en fabrikk på Østlandet og da, av en eller annen grunn.

De kom fra Sleswig-Holstein, eller Sønder-Jylland, eller noe sånn, de her Jebsen-folka.

Så om de var Nord-tyske, eller Sør-danske, det fikk jeg ikke helt med meg.

Det er jo sånn der nede, at det snakkes dansk og tysk, i annenhver kommune ca., i grenseområdene, mellom Danmark og Tyskland, leste jeg på Wikipedia, så det er ikke noe klart skille, at her går grensa mellom Danmark og Tyskland, nei, det er et landområde, på mange mil, som er en slags flytende grense, kanskje, mellom Danmark og Tyskland, så det området kan vel ikke kalles hverken dansk eller tysk, det var kanskje derfor det ble til grevskapet Sleswig-Holstein, hva vet jeg.

Kanskje de var sent av Illuminati i Tyskland, for å ta kontroll over Norge, disse Jebsen-brødrene, hva vet jeg.

Bare en tanke som slo meg.

Men men.

De produserer forresten Berger-pledd, fortsatt på Berger og Fossekleiva fabrikker.

I hvertfall gjorde de det på 80-tallet.

Men men.

Farmora mi sa også, noen år seinere, uten noen forklaring, at ‘de var ikke noe snille mot tyskerjentene’.

Men hun sa ikke noe mer.

Og farfaren min, Øivind, han sa en gang, at han hadde sagt til gutta på skaugen, at han kunne ikke bli med de, for han hadde kone og barn.

Og da ble Ågot sur på’n.

Og fattern og vel.

Da gikk han for langt skjønte jeg.

Men jeg skjønner ikke helt hva som var galt med å prate om det.

Hvis ikke gutta på skauen var en slags hemmelig mafia, som fortsatt har kontrollen da.

Det er mulig.

Da farfaren min, Øivind, døde, i 1981 eller 1982 vel, så ga farmora mi meg en mynt.

En minnemynt, fra grunnloven, eller frigjøringa, eller noe.

Og den sa hun, at farfaren min, hadde funnet en gang.

Enda han satt bare inne og løste kryssord osv.

Og det var jord på mynten.

Den var ikke vaska.

Men den mynten ga Ågot til meg da, mens bare jeg og hu var i huset på Sand, og sa at Øivind, ville ønsket at jeg skulle ha den mynten da.

Men hun forklarte ikke noe mer.

Han hadde jo tre sønner, Arne, Håkon og Runar.

Og jeg kjente jo ikke Øvinind, fra før 70 og 80-tallet, men det var kanskje fordi jeg var det eldste barnebarnet da.

Det er mulig.

PS.

En jul, da jeg bodde i Oslo, på 90-tallet.

Så jobba jeg vel julaften da, på Rimi Nylænde da antagelig.

Så tok jeg toget til Sande, etter jobben, for da hadde noen i familien, sagt at jeg skulle være hos Ågot i jula da.

Jeg tok ikke sånt så nøye, når det var jula, så var det ikke noe fast opplegg.

Men hvis Ågot skulle være aleine i jula, så kunne vel jeg dra dit.

Så hadde jeg ringt trafikanten da, og fått togtidene.

Men NSB var forsinka, og bussen til Berger, hadde allerede kjørt.

På toget, så spurte jeg konduktøren, om dem kunne holde igjen bussen, til toget var der, for det huska jeg, at var ganske vanlig å gjøre, fra da jeg besøkte muttern i Larvik, på 80-tallet osv., hvis toget var forsinka.

Men det gadd ikke konduktøren å gjøre.

Han svetta, og babla fram noen unnskyldninger da.

Og da, så var det et barnebarn av han fabrikkeieren Jebsen da.

Tror jeg det var.

Han hadde bestillt drosje, til Berger.

Så da hadde bussen kjørt.

Så da hørte jeg, at drosjesjaføren spurte, om det var han som skulle til Berger.

Så da spurte jeg drosjesjaføren, om jeg også kunne sitte på til Berger, eller Sand da.

Og da måtte jeg eller drosjesjåføren spørre han gutten, om det var greit da.

Og det var ikke noe problem da.

Han hadde solgt juletrær, i Oslo, han gutten, som het Jebsen tror jeg.

I hvertfall skulle han til Berger gård.

Så han virka det ikke som om det var noe tull med.

Jeg prata ikke så mye selv.

Men jeg hørte jo på, da drosjesjåføren spurte han, om hva han dreiv med inne i Oslo osv.

Jeg tenkte det var greit å spørre, om jeg også kunne sitte på med drosja.

Jeg betalte jo min del, det var ikke sånn at jeg snylta.

Men sånn var det ut på der, at man ofte haika og satt på folk hjem fra fest osv., hvis dem var fra Berger da, så ordna det seg oftest.

Så jeg regna med at det var greit å spørre om det.

For det var ikke noen andre drosjer der osv.

Men jeg skjønner at NSB mista mange kunder på 90-tallet osv., for det var mye dårligere service da, synes jeg, enn det var da jeg pleide å ta toget til Larvik osv., på 80-tallet.

Så jeg husker det, da jeg skulle begynne å ta toget, fra Oslo S, til Langhus, noen ganger, da jeg jobba som butikksjef, på Rimi Langhus, i 2001.

At da var jeg litt skeptisk, til det her med NSB osv.

Men da var det ikke så ille, på det toget til Ski.

Så det var kanskje bare på Vestfoldbanen, at NSB var plaga med dårlig service.

Og også togene fra Østfold, var det vel, som det var i avisa om.

At NSB hadde så mye problemer med forsinkelser på Østfoldbanen.

For folk som pendla inn til Oslo.

Kanskje det var noe mafia i Oslo, som ikke ville ha Østfold-folk, jobbende i byen?

Hva vet jeg.

Men man kan jo ikke vite alt.

27. august 2008
Om de hadde multer i Numedal, i gamle dager. (In Norwegian).

Nå prøvde jeg å sove, jeg har litt dårlig døgnrytme osv.

Men jeg fikk ikke sove, så jeg tenkte litt på oppveksten og sånn.

At da jeg flytta fra muttern, til fattern, i 1979, så var det farmora mi, Ågot, som lagde middag osv., for meg.

Ågot, bodde sammen med farfaren min, Øivind, i et hus, på Sand, nesten vegg i vegg, med snekkerverkstedet hvor faren og farfaren og onkelen min jobba.

Og det her var ca. en kilometer, fra der fattern bodde da, på Bergeråsen.

Så jeg gikk vel en drøy kilometer, eller noe, dit fra skolen hver dag.

Og om vinteren, i februar osv., så kunne det blåse rimelig surt, på Sand der, når vinden kom nordfra, fra Svelvik, og Grunnane, hvor vinden fikk skikkelig fart, og når det da var snø i vinden, så piska det skikkelig i trynet.

Så det var gjerne kaldt, og med snø som piska i trynet, husker jeg.

Det var gjerne ordentlige vintre, på 70 og 80-tallet.

Med snø osv.

Men men.

Jeg husker på tirsdager, så pleide farmora mi, å lage stekt torsk, og stekte poteter.

Og på tirsdager fikk jeg også Cola.

Jeg tror bestemor handla på tirsdager og fredager, hvis jeg ikke husker helt feil.

Så sånn var det.

Og Donald fikk jeg også på tirsdager, de første åra.

Men etterhvert, så ville jeg ikke ha cola, på tirsdager.

For jeg fikk avsmak på cola, pga. fiskesmaken, som jeg ble litt kvalm av.

Så da syntes jeg nesten cola smakte fisk.

Men men.

Så det ble det slutt på.

Annen mat, som bestemora mi pleide å lage, det var kjøttkaker, eller stekte knakkpølser, og stekte potetet.

Mens hvis det var kjøttkaker, så var det kokte poteter.

Mer da.

Ertesuppe.

Det var nesten favorittretten min.

Da pleide bestemuttern å kjøpe parisloff, i butikken til Oddmund Larsen, het vel han butikkeieren, på Sand, på begynnelsen av 80-tallet.

Og det måtte hun bestille, tror jeg.

Så jeg var litt bortskjemt egentlig.

For jeg fikk også penger til mat av fattern.

Og da fikk jeg gjerne minst et par hundrelapper i uka.

Og fattern sa aldri nei, han bare ga meg penger.

Jeg var nok litt tøff, siden jeg bodde aleine, på Bergeråsen.

Også var det sånn, i de årene, som jeg bodde hos muttern, så savna jeg å bo på Berger da.

Så jeg tenkte sånn, at hvis jeg og Pia fikk flytte til fattern, så ville alt bli bra.

Og vi fikk alltid masse godteri, og penger til å kjøpe leker og sånn, når vi var hos fattern, da vi bodde hos muttern.

Så det var liksom sånn at da som jeg hadde flytta til fattern, da kunne jeg få alt jeg ville.

Det ble nesten sånn.

For dem prata om videospiller, jula 1979, fattern og onkelen min, Runar.

Og da spurte jeg, om ikke vi kunne få video.

Det kan ha vært jula 1980, det er mulig.

Jeg sa det vel mest fordi det var julaften osv., og det hørtes kult ut med videospiller.

Men da kjøpte søren meg fattern en Akai videospiller, i 1980, tror jeg det må ha vært.

Så da kunne jeg ta opp Disney tegnefilmer, og andre tegnefilmer.

Så det var en helt annen verden, å flytte fra muttern til fattern, husker jeg, når det gjaldt ting og penger osv.

Så i begynnelsen, så synes jeg det var skikkelig kult, å bo hos fattern.

Så alt var ikke så ille der, i det hele tatt, det var bare de konfliktene med stemora mi, Haldis, og at jeg måtte bo aleine fra jeg var ni osv.

Men det hadde kanskje ikke funka så bra, hvis jeg skulle ha bodd nede hos Haldis og dem.

Det er mulig.

Men men.

Så Ågot pleide å lage ertesuppe med loff, og det var skikkelig digg.

Mer da.

Ågot pleide å lage kransekake, og lefser, hver jul, og det var også veldig godt.

Og hun lagde noen ganger multekrem.

Multekrem, det var enten multer, eller multesyltetøy, som ble miksa med kremfløte, og det ble veldig digg.

Det tenkte jeg på i stad, da jeg ikke fikk sove, det her med multekrem.

At det lagde dem kanskje før i tida, på det stedet hvor farmora mi vokste opp for eksempel.

Hvis dem hadde multer i Numedal da.

For det var jo ting som dem hadde på gården det, kremfløte og kanskje de multer oppe ved setra, eller noe.

Hvem vet.

Og det var ganske digg, omtrent like digg som godteri, vil jeg si.

Så det var ikke bare kjedelig mat, som de hadde i gamle dager.

Man tenker kanskje at det måtte vært kjedelig å bodd på gård, med ensformig mat, men jeg tror nok ikke det var så ille, som man kanskje kan forestille seg.

Ikke nødvendigvis i allefall.

Og det pleide noen ganger, om høsten da antagelig, å dukke opp en kar, som solgte makrell, som han hadde fiska i Drammensfjorden, som var kanskje et par hundre meter, fra huset til besteforeldra mine, og verkstedet, på Sand.

Da jeg tenkte på det med multekrem, og om bestemuttern, kan ha spist det, da hun bodde i Numedal, på gården Mogan, i Rollag, tror jeg det het.

De tok visst navnet etter gården, Mogan da, ettersom jeg har skjønt.

Da kom jeg på en episode, som skjedde en gang, da jeg satt ved plassen min, lengst
fra kjøleskapet, på kjøkkenet til Ågot.

Og det var at bestemuttern, begynte å fortelle, på en klagende måte, at hun var den peneste jenta, i hele Numedal osv., da hun bodde der.

På en klagende måte.

Også gikk hun og henta et bilde, som jeg aldri hadde sett før, men som jeg tror var i ramme, hvis jeg husker riktig.

Og da skulle hun vise meg det da, hvordan hun så ut på bildet osv.

Men, jeg synes hun oppførte seg litt rart, så jeg så ikke så nøye på bildet.

Men jeg så en grovbygget kvinne, på bildet, som ikke ligna på Ågot, og som vel heller så mer vanlig ut, enn pen, må man vel si.

Så jeg skjønner ikke at det kan ha vært Ågot, på bildet.

Så jeg lurer på om noe var galt.

PS.

Nå kom jeg også på noen andre ting her.

Like etter at jeg flytta fra muttern i Larvik, til Bergeråsen, i 1979, så sa farmora mi til meg, at ‘jeg ga deg melk da du var liten’, osv.

Jeg syntes det her hørtes litt rart ut, så jeg sa ikke noe.

Men jeg fortale det til fattern, da vi var i butikken, eller noe, på ettermiddagen.

‘Sa hu det’, sa fattern da.

Og han forklarte ikke.

Susanne, var det vel, kusina mi.

Hun sa, under begravelsen, til Ågot, i 2000, var det vel, at fattern og brødrene hans, altså faren min, Arne Mogan Olsen, og brødrene Håkon Mogan Olsen, og Runar Olsen, eller om han heter Runar Mogan Olsen.

De hadde sitti oppe, hele kvelden, før begravelsen, og diskutert hvor jeg skulle gå.

Håkon og Runar, sa Susanne, hadde sagt at jeg skulle gå bak, og bære båra.

Mens fattern sa jeg skulle gå foran.

Og fattern fikk vilja si.

Jeg viste ikke at jeg skulle bære båra engang.

Men jeg fikk vite det, i kirka, like før vi skulle bære båra til graven.

Fattern sa det.

Men men.

Like etter at kista var lagt ned i graven.

Så sa Christell, dattra til Haldis, til meg, at ‘går det bra med deg, du har jo ikke så mye familie igjen nå’, eller noe.

Jeg synes det var rart, for hun sa ikke ‘dere har ikke så mye familie igjen’, altså jeg og søstra mi, Pia.

Nei, hun sa ‘du, har ikke så mye familie’.

Men Pia har jo mann og barn, så det kan kanskje være derfor.

Fettern min, Ove, han kom ikke i begravelsen, enda han var veldig glad i Ågot, mener jeg å huske i hvertfall.

Og det var Ågot, som muttern dytta ned trappa, så hu brakk armen, var det vel, i 1974 eller 1975, da jeg og søstra mi ikke fikk lov å besøke fattern, på et år eller to.

Så jeg lurer litt på det her, om dem har tulla litt.

Muttern hadde jo mørkebrunt hår, vil jeg si, eller svart hår nesten.

Mens fattern har også brunt hår.

Men jeg har mørkeblondt hår, i hvertfall hadde jeg det.

Nå er det vel veldig mørkeblondt, så det ser nesten brunt ut.

Men men.

Men jeg husker fattern sa, da jeg fikk det første passet mitt, at jeg hadde mørkeblondt hår.

For det skulle man skrive i passene tidligere.

Så sånn var det.

Og også, i 1979, da jeg nettopp hadde flytta til Bergeråsen.

Da diskuterte vi hva jeg skulle hete.

Og jeg lurte på om jeg ikke skulle hete Erik Mogan Olsen.

Jeg var på kjøkkenet, og prata om det her.

De andre i familien, var i stua.

Men, nei, ‘Mogan’, var det ‘vi’ som het, sa onkelen min, Håkon.

Det var litt forvirring, om navnet, da jeg begynte på Berger skole, i 1979.

Jeg ville hete Olsen, fordi det het fattern.

Så da lærerne spurte hva jeg het, så sa jeg Erik Olsen.

Mens i papirene, som skolen hadde fra myndighetene, så stod det Erik Ribsskog.

Så jeg måtte blant annet til tannlegen, i Svelvik, to ganger, første uka, var det vel, på Berger skole.

For de trodde jeg var to forskjellige folk, eller noe.

Noe sånt.

For fattern og de, de sa at jeg skulle hete Erik Olsen, den dagen vi diskuterte det, på Sand, i 1979, var det vel.

Men de forrandra ikke navnet hos folkeregisteret.

Så jeg ble hetende Erik Olsen, på skolen osv.

Mens i folkeregisteret, så har jeg het Erik Ribsskog, helt siden muttern forrandra navnet mitt, fra Erik Olsen, til Erik Ribsskog, i Larvik, i 1975, eller noe.

Jeg husker hun fortalte meg det, en gang vi gikk i Byåsen der, eller hva det heter, i Larvik, av en eller annen anledning.

Og det likte jeg ikke så bra, for jeg var vant til å hete Erik Olsen.

Men muttern ville ikke diskutere, jeg skulle hete Ribsskog, sa hu.

Så sånn var det.

26. august 2008
Bergeråsen 1980 til 88. (In Norwegian).

Vår familie, var veldig spesiell, så jeg tenkte jeg kunne prøve å lage en bloggpost, for å prøve å forklare mer om hvordan forholdene var i vår familie osv.

Jeg flytta jo fra muttern, i Larvik, til fattern, på Bergeråsen, høsten 1979.

Fattern, fant seg en dame, Haldis, og flytta ned til henne, i Havnehagen, i 1980.

De bodde som sagt i Havnehagen, mens jeg ble boende i Hellinga 7B, og seinere i Leirfaret 4B, fra sommeren 1981.

Men jeg bodde aldri i Havnehagen, med Haldis og dem, så hvilket nummer i Havnehagen, som det huset er, det vet jeg ikke, men det ligger ganske langt nede i Havnehagen, kanskje 200 meter ovenfor huset til teskjekjærringa, til de som husker hvor hun bor/bodde.

Så sånn er det.

I det huset, så bodde fattern, Haldis, Jan, Viggo og Christell.

De tre siste, er barna til Haldis, fra to tidligere ekteskap/forhold.

Viggo, flytta til Danmark, til Køge, på Sjælland, rundt 81-82 kanskje, og giftet seg med en dansk flyvertinne der, Greta.

Pia, søsteren min, som hadde bodd sammen med meg og fattern, og muttern, på Toppen 4, fram til 73.

Og sammen med meg og muttern og stefaren vår Arne-Thormod, og halvbroren vår Axel (født 78), i Larvik, fra 73 til 79.

Og sammen med muttern og Arne Thormod og Axel, i Drammen og Larvik, fra ca. 79 til 82.

Pia flytta, fra muttern, til fattern, rundt 82.

På samme måte som jeg gjorde, ca. tre år tidligere, i 79.

Jeg trodde, at Pia, skulle flytte opp i Leirfaret, der jeg bodde.

Siden jeg og Pia, bodde sammen, fra 1971 til 79, da jeg flytta til Bergeråsen.

Men nei, Pia, endte opp, å bli boende, sammen med Haldis og fattern, og Jan og Christell, i Havnehagen.

Så Pia, var egentlig mer søsteren til Jan og Christell, vil jeg si.

Enn søsteren min.

Mens jeg, holdt ikke til i Havnehagen, i det hele tatt.

Haldis, godtok ikke meg.

Men fattern flytta til Haldis.

Så jeg vil si, at jeg mista faren min, og også søsteren min.

At faren min, var faren til Christell og Jan, mer enn han var faren min, egentlig.

Og at søstra mi, Pia, var mer søsteren til Christell og Jan, enn hun var søsteren min, egentlig.

Fra 1980 med fattern, og 1982 med søstra mi.

Så flytta søstra mi, opp til meg, i Leirfaret, i 1988, så da ble hun vel omtrent søsteren min igjen.

Men da var hun 17 år vel, og inne i noe slags ungdomsopprør, tror jeg man må si, at det var derfor hun flytta opp til meg, antagelig, for hun hadde kanskje gjort opprør, eller noe, mot Haldis og fattern.

Christell sa at Pia hadde en abort, og nesten blødde ihjel, i 1987, eller noe.

Så det var kanskje derfor hun måtte flytte.

Og jeg vet ikke hvem som kan ha vært faren, det aner jeg ikke.

Men men.

Jeg spurte fattern hvorfor Pia måtte flytte, men han sa det tok for lang tid å forklare.

Så jeg er egentlig ikke broren til Pia og Christell.

Ettersom jeg flytta fra Larvik, i 1979.

Så jeg var broren til Pia, frem til 1979.

Men etter at Pia flytta til Haldis og dem, i 1982, så har vel egentlig Pia mer vært søsteren til Christell, vil jeg nesten si.

I hvertfall, så var vi ikke som søsken på 80-tallet.

Så vi var som søsken på 70-tallet, vil jeg si.

Men jeg synes ikke jeg kan si at vi var som søsken på 80-tallet.

Untatt det halve året, som Pia bodde i Leirfaret.

Og på 90-tallet, så lot jeg Pia flytte inn på rommet mitt, på Ungbo-leiligheten min, på Ellingsrudåsen, i Oslo.

Og i noen måneder, så gikk vi greit overens.

Men Pia, bodde også et par år, hos bestemor Ågot, på Sand, fra 1989 til 1991 ca., mens hun fullførte videregående, i Sande og Drammen.

Og da klagde Ågot, til meg, på at Pia alltid var fæl med den flyinga si, så Ågot orka ikke at Pia skulle bo der særlig lengre.

Og den flyinga, til Pia, den merka også jeg, da jeg lot Pia, flytte inn hos meg, på Ellingsrudåsen, i Oslo, i 1993, da jeg var ferdig med militæret.

Da hadde ikke Pia noe sted å bo, og i 1991 eller 92, like etter at Pia hadde flytta til Oslo, i et kollektiv i Gamlebyen, med noen venner fra Røyken.

Da så jeg, da jeg var på bursdagfest med Magne Winnem, i Januar 1992, kan det vel ha vært, at vi i bursdagselskapet, traff en jente, som ‘slavedrivde’ en lyshåret gutt fra Røyken, rundt i Karl Johansgate i Oslo, for å tigge mynter, fra oss, og andre forbipasserende.

Og den jenta, var Pia, søstra mi.

Hele selskapet, bare stakk.

Mens jeg prata noen ord med de her, som tigde, i Karl Johan da, en lørdagskveld, eller hva det var.

Så jeg var litt bekymret for hva søstra mi egentlig drev med.

Og søstra mi, fikk ikke lov å bo med fattern og Haldis, i Havnehagen, etter det her abort-greiene osv., ettersom jeg skjønte.

Og bestemor Ågot, på Sand, orka heller ikke mer av Pia, ettersom jeg skjønte.

Så jeg lot Pia, flytte inn, på det lille rommet jeg hadde, på Ellingsrudåsen, fra høsten 1993, nesten fram til jul, eller noe, da Pia fikk sitt eget rom der.

Men Pia drev også med flyinga si da, da hu bodde på Ellingsrudåsen.

Hun kjente mange i det afrikanske miljøet, som vanket på Jollys, i Storgata.

Og en gang, så var Pia borte, i kanskje fire-fem dager, eller noe, uten å si fra hvor hun var.

Det var den vinteren, 1993/94, like etter Pia flytta til Ellingsrudåsen.

Og da måtte jeg ta t-banen ned til Oslo sentrum, en kald januardag, eller noe, og lete etter Pia, på Jollys, og hos ei venninne som het Siv eller Catrine, eller noe.

Men jeg fant henne ikke.

Men hun dukka opp, et par dager seinere.

Men hun forklarte ikke hvor hun hadde vært, og hva som hadde skjedd.

Men jeg vil si, at jeg var nesten mer i familie, med bestemor Ågot, enn med fattern og Haldis og Pia og Christell og Jan og Viggo.

For de siste der, de bodde jo i huset i Havnehagen.

Men det huset var aldri hjemmet mitt.

Jeg ble aldri godtatt av Haldis.

Og det var en slags psykisk krigføring, må man vel si, hver gang jeg var der.

For jeg likte ikke, som 9-10-åring, å bo aleine, i Hellinga, så jeg var sur på det greiene her.

Spesiellt etter at fattern ikke kom hjem, en dag vinteren 1980, og han hadde ikke sagt fra, at han ikke kom hjem.

Da var jeg ni år, og var ikke vant til å sove aleine i huset.

Så det var litt rart husker jeg, at klokka ble ni, klokka ble ti, klokka ble elleve osv. og tolv kanskje.

Før jeg skjønte at fattern ikke kom hjem da.

Og det var litt rart.

Så da fikk jeg nesten litt sjokk.

Men hvis han hadde forklart det på forhånd da.

F.eks. hvis vi hadde hatt telefon, i Hellinga, så kunne jo fattern bare ha ringt å sagt fra da.

Så hadde jeg skjønt hva som foregikk.

Så hadde jeg ikke fått noe sånt her sjokk.

Men jeg fikk nå sånn her sjokk da.

Og da fattern, et par-tre dager seinere, dro meg med ned til Haldis og Christell og dem, i Havnehagen.

Da var jeg fremdeles prega av det her sjokket da, kan man si.

Og jeg var ikke noe særlig blid, jeg likte ikke det her greine med Haldis osv.

Selv om hun hadde en datter, Christell, som var et par år yngre enn meg, og hun hadde også en venninne, Nina, som gikk i samme klasse vel.

Så det var jo litt morsomt, for de jentene var jo bare et par år yngre enn meg, så de kunne jeg bli kjent med, tenkte jeg.

Så da begynte jeg og Christell og løpe og herje, inne i huset dems, i Havnehagen, etterhvert.

Og vi spiste sånne smørbukk-karameller osv., som Haldis kjøpte på CC Storkjøp, sånn svære poser, på den tiden.

Og jeg var veldig glad i godteri, så jeg spiste vel min del, og vel så det.

Hun pleide også å kjøpe poser med spesiall-sjokolade, fra Nidar, der, på CC Storkjøp.

Så da gikk det nok en del godteri.

Men Haldis klagde på meg, for jeg var litt sjenert da.

Og da var det sånn, at jeg sa takk.

Men jeg sa det ikke så høyt, at Haldis hørte det.

Så hun hadde vel sagt til fattern, at jeg var uhøflig, eller noe da.

Men fattern fortalte meg det, seinere, at han hadde hørt det, at jeg sa faktisk takk osv.

Men Haldis hadde kanskje dårlig hørsel da.

Det er mulig.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

PS.

Hvordan fattern traff Haldis?

Fattern begynte å trene sykling.

Han kjøpte en proff Peugot-sykkel, var det vel, uten felger osv.

Og traff Jan Snoghøj, sønnen til Haldis, som kanskje var 16-17 år da, i 1980 deromkring.

Det må vel ha vært ut på våren 1980, da kanskje.

Noe sånt.

Siden de sykla.

Og da hadde Jan, invitert fattern ned til dem da, i Havnehagen, siden moren hans var singel.

Jan, var også med, i Kristiansand, i 1989, da vi var på et bryllup der.

Da Jan og Pia og Chirstell, dro meg med på resturant, for å spise middag, kvelden, fredagen vi dro ned dit.

Det var den helgen enten Heysel eller Hillsborogh-tragedien var, i 1989.

Vi var i noe bryllup der.

Etter at vi hadde spist, så forklarte Christell og Pia, at fattern hadde misbrukt, og fingra Pia osv.

Noen år tilbake i tid fra 1989 da, uten at de sa nøyaktig når.

Men de spurte meg, hva jeg ville gjøre.

Jeg måtte nesten svare, at jeg ville kutte ut fattern, pga. at jeg syntes at jeg måtte ta avstand fra det her misbruket selvfølgelig.

Jan spurte meg vel, hva jeg ville gjøre.

Men ingen av de tre sa noe da.

Jeg foreslo, at vi skulle kutte ut fattern, pga. det her misbruket.

Eller i det minste bli enige om hva vi skulle gjøre.

Men det var stille som i graven nesten.

Hverken Pia, Christell eller Jan, sa noe tilbake.

Og det ble ikke snakket noe mer om dette, den helgen, eller seinere.

Så jeg mistenker at det her kan ha vært noe plot, for å få meg og fattern, enda mer fra hverandre, sånn at vi ikke skulle ha kontakt, eller noe.

Noe sånt.

PS 2.

Hvis noen leser det her, så lurer dem kanskje på, hvorfor jeg begynte å jage Christell rundt i leiligheten til Haldis, første gangen fattern dro meg med ned til Haldis, våren 1980, var det vel.

Det var fordi, at jeg var litt nedfor på den her tida, jeg var ikke vant til å være aleine i leiligheten i Hellinga, om kveldene og om natta.

Så da fattern begynte å prate om, at jeg skulle være med ned til Haldis, så skjønte jeg vel, at jeg måtte vel det.

Men jeg var nedfor da, så jeg begynte å klage da, for jeg ville egentlig ikke gå ned dit, jeg visste ikke hvem hun Haldis var.

Så begynte fattern å lokke med da, at det var to jenter som nesten var på min alder der, og som seinere fant ut het Christell og Nina da.

Og jeg skjønte jo det, at når fattern sa at jeg måtte bli med, så måtte jeg vel det.

Og jeg ble kanskje litt hyperaktiv, av alle smørbukk-karamellene og spesial sjokoladen som Haldis nok hadde kjøpt på CC Storkjøp, vil jeg tippe.

Og etterhvert, så gikk vel hun Nina hjem da.

Og Haldis og fattern, forsvant inn på rommet sitt, eller noe.

Jeg hadde bare sitti i sofaen der, sånn halveis i sjokk, eller nedfor da, for jeg var litt nedfor, for jeg var ikke vant til å være aleine i Hellinga, og jeg visste ikke hvem Haldis var, så jeg snakka ikke noe, jeg bare satt der i sofaen og så på TV da antagelig, og hørte på hva de andre sa osv.

Men så dro vel Nina hjem da, og Haldis og fattern forsvant inn på rommet dems, eller noe.

Og jeg ble vel litt hyperaktiv av alt godteriet til Haldis.

Og fattern hadde jo lokka meg, med at det var to jenter der osv., så da tenkte jeg, at jeg kunne kanskje jage hun ene litt da, jeg synes kanskje det var litt dumt å bare sitte der i sofaen, når det bare var hun jenta der.

Noe sånt.

22. august 2008
Fjolls til fjells. (In Norwegian).

Her er en veldig norsk film, som heter Fjolls til fjells, osv, med Leif Juster osv:

På begynnelsen av 80-tallet, så var det en i Larvik, en kamerat av Frode, tror jeg, som sa at jeg ligna på han pølsemakeren.

Og det er også Leif Juster, skal jeg se om jeg finner han.

Det var antagelig fordi jeg var så tynn, da jeg var snørris, muttern var så dårlig til å lage mat, at jeg og Pia kasta maten.

Og hos fattern, så kjøpte jeg bare cola og potetgull osv.

Så sånn var det.

Jeg likte ikke mat egentlig, etter å ha bodd hos muttern, annet enn potetgull og cola, og pizza.

Og stekte knakkpølser, og stekte poteter, med ketchup, som jeg husker bestemor Ågot pleide å lage, når jeg spiste middag der.

Det var godt.

Men jeg gikk aldri til kjøleskapet osv., i Leirfaret, da jeg var sånn 11-12 år osv., og smørte meg brødskiver, med gulost f.eks.

Jeg likte ikke de brødskivene.

Antagelig fordi jeg hadde spist for mange svette matpakker.

Og fattern klinte på smøret, sånn at det var smør på utsida av brødskiva osv.

Maten i Norge, var kanskje ikke så god på 70 og 80-tallet.

Jeg var litt deprimert, over at fattern hadde flytta til Haldis.

Og jeg synes både brød, og melk og alt pålegget smakte kjedelig.

Nesten uten untak.

Og bestemor Ågot, brukte vel smør, å steke med tror jeg, for jeg husker jeg fikk fett på ganen, av de stekte pølsene osv.

Så dem brukte nok mye mer usunne ting i maten da, pga. av helmelka, og smøret osv., og sirup og sånn.

Så bestefaren min, Øivind, han fikk diabetes osv., og hjerneslag, osv., av den her etterkrigsmaten, i Norge, antagelig.

Men nå de siste åra, så har jo folk begynt å skjønne mer om sånne ting.

Men folk hadde kanskje ikke noe valg, på 70-tallet osv., for man måtte kjøpe den vanlige maten, for man fikk ikke tak i så mye sunt kanskje, og folk visste vel kanskje ikke hva som var mest sunt.

Og folk jobba vanligvis så mye, så man forbrente fettet fra all h-melka og smøret uansett kanskje.

Det er mulig.

Noe sånt.

Skal jeg se om jeg finner den pølsemaker filmen da.

Vi får se.

Den her er også litt artig:

18. august 2008
Ulven og gribben. (In Norwegian).

Nå kom jeg på, hvordan det var å besøke fattern, etter at fattern og mutter skilte seg, i 1973, da muttern flytta til Larvik.

Da flytta fattern til foreldrene sine, Ågot og Øivind, i huset dems på Sand, der dem hadde bodd, siden slutten av 50-tallet vel.

Så da vi besøkte fattern, så bodde vi det huset, siden fattern solgte huset på Toppen, etter at muttern flytta.

Etter et år, eller to, kanskje, så kjøpte fattern nytt hus, i Hellinga, på Bergeråsen.

Like ved der onkel Håkon og tante Tone bodde.

Men de første en eller to gangene, som jeg og Pia besøkte fattern, etter at vi flytta til Larvik, så bodde vi i huset til Ågot da.

I det rommet, som er rett fram, når man går inn inngangsdøra.

Og muttern, og også stefaren vår da, Arne Thormod.

De var sånne sterke personer, og litt strenge, og muttern var underfundig, og ironisk, og de var ganske sterke da, og brydde seg ikke alltid så mye, om hva jeg og Pia mente eller syntes.

Vi ble ganske overkjørt da, omtrent hele tida.

Det var ganske strengt, hva vi fikk lov til osv.

Så man lærte seg, at man burde prøve å spille kortene sine fornuftig, hvis man ville ha litt frihet osv.

For det var ikke så mange kort man hadde å spille.

Men om morgenene, før muttern og Arne Thormod stod opp.

I helgene osv.

Da gikk det ann å gjøre hva man ville.

For vi våkna vel tidlig om morgenen, på søndagene, for vi måtte legge oss tidlig.

Så da kunne vi gjøre hva vi ville stort sett.

Raide skapene og se om det var noe som kunne spises osv.

Sånne ting.

Det var ikke så ofte det var godteri der men.

Men det var en sjelden gang noe som gikk ann å spise.

Så sånn var det.

Og da gikk det ann, f.eks. da vi bodde i Brunlandnes, å gå ut i skogen og kikke.

En gang hadde bikkja vår, en engelsk setter, Rex, lyst til å gå tur, en søndags morgen, da jeg var fem år, eller noe.

Og vi bodde like ved skogen.

Så bikkja fløy ut i skogen, og jeg etter da, for jeg ville ikke at bikkja skulle stikke av.

Jeg hadde ikke lært det med bånd.

Og bikkja var ikke dressert.

Så jeg løp i ti minutter kanskje, innover i skogen, etter bikkja.

Men jeg klarte ikke å ta igjen bikkja, som synes det her var veldig gøy da.

Så dro jeg tilbake, og da hadde vel Pia vekt opp muttern og Arne Thormod, så jeg så en bil som kjørte forbi, på veien, det var vel Arne Thormod.

Jeg gikk tilbake til hytta, og bikkja kom tilbake av seg selv, seinere.

Men da oppførte jeg meg veldig ‘out of line’ da, at jeg gjorde noe som ikke var lov.

Det var ikke ofte, at jeg turte å gjøre ting som ikke var lov, for de var ganske strenge osv., Arne Thormod og muttern.

Men det var ganske kjedelig å bo ute i skogen der, så kanskje de syntes det var morsomt, det er mulig.

Men men.

Men bestemor Ågot da, hun var veldig mild da.

Da jeg og søstra mi, var på besøk, mens jeg fortsatt var tre år, tror jeg.

Eller kanskje fire.

Det var en påskeferie.

Jeg lurer på om det kan ha vært påsken 1973, eller 74.

Da fikk vi svære påskeegg, når vi kom fram til Sand.

Og dem hadde kjøpt Reodor Felgen bil.

Hvis det ikke var neste gang, eller noe, da, det er mulig.

Men en sommer vi var der.

Kanskje sommeren 1973 da, eller 74.

Da gikk vi på jordet bort mot der Jensen Møbler, bygde seinere, og der var det masse bilvrak.

Cortinaer, osv.

Som fattern ville vi skulle se på.

Jeg skjønte ikke helt poenget.

Og det var skog der, før Jensen Møbler, og Sandbu Tepper bygde, så det gikk ann å traske rundt der.

Jeg tror fattern viste meg den skogen.

Og det er hyttefelt, like ved huset til Ågot og Øivind.

Og det var også en kiosk.

Kiosken, var bygget i tre, og var med inngang, så man kunne gå inn.

Og en dame som het Liv, jobba der.

Med mørkt hår, jeg tror hun bodde på Berger.

Den kiosken, lå der, hvor Sandbu Tepper, ble bygd.

Det her var på begynnelsen av 70-tallet, som sagt.

Og da var det masse ungdommer og sånn, som dro på hyttetur til Krok.

Isteden for å dra til Syden, så dro de til Krok da.

Så sånn var det.

Og i stedet for å dra på diskotek og barer, i syden, om kvelden, så dro til kiosken til Liv da.

Og jeg og Pia, vi fikk hver vår pose, med ti-øringer, og femti-øringer, og noen kronestykker.

Så tok bestemor Ågot oss med, i kiosken, og forklarte oss, hvordan vi kjøpte godteri da, smågodt, i kiosken.

Vi måtte peke, vi ville ha noen sånne og noen sånne.

Og det var sol husker jeg, og da var vi veldig glade, i hvertfall jeg, for noe så morsomt, tror jeg ikke vi hadde gjort før.

Jeg tror det her må ha vært sommeren 1973.

Så jeg var vel tre år da.

Eller muligens sommeren 1974.

Noe sånt.

Og da satt det masse ungdommer og sånn, utenfor kiosken til Liv.

Så jeg var litt skeptisk, til å gå inn der, husker jeg.

Så det var bra at bestemor var der.

Men det var nok sommeren 1973, for i 74, så pleide jeg å gå i butikkene på Østre Halsen.

Men men.

Men det som skjedde, når jeg Pia var på besøk, en gang vi var sånn tre-fire år da.

Så løp fattern etter vårs, i huset til Ågot.

Det var første dagen, i ferien, som vi var der, så det her tror jeg de må ha øvd på.

Først sa jagde fattern meg og Pia, rundt i huset, og sa, ‘Nå kommer ulven’, og skremte vårs da.

Og vi var bare tre-fire år osv., så vi løp og lo, og synes det her var morsomt, for fattern smilte også.

Og så sa bestemor Ågot, når fattern var ferdig, at ‘her kommer gribben’.

Og så løp hun etter oss, liksom med henda som klør da, og smilte, mens jeg og Pia lo da.

Og da vi skulle sove, i det rommet, ytterst mot inngangen, i huset til Ågot.

Et rom som hadde racerbil-klistremerker, på veggen osv., så det var kanskje fatterns rom før, hvem vet.

Og da leste fattern om masse Troll, Norske Folkeeventyr, om troll, så det var veldig morsomt.

Så fattern måtte lese halve boka, om trolla før vi var fornøyd.

Men men, sånn var det i hvertfall.

Men det her med ulven og gribben, var litt rart synes jeg.

Jeg lurer på om fattern og bestemuttern, kan ha vært noe mafia, eller noe.

Fordi de holdt rede på bestefar Øivind, da han gikk bort på jordet til Lersbryggen.

Og stod i vinduet på kjøkkenet, og sa, er han bortpå der nå.

Hva skal han der osv.

At de holdt oversikten over han.

Han satt nesten alltid i stolen sin, så det var vel ikke så vanskelig.

Men han var ikke noe snill, sa Ågot, etter at han døde.

Men men.

Jeg prøvde å si det til onkel Håkon, det Ågot sa, at Øivind ikke hadde vært noe snill mot hu.

For å få han til å trøste mora si.

Men da fikk han bare et hardt blikk i øya, og ble sint, men behersket seg, og sa ikke noe, og trøsta ikke mora si.

Så hva som foregikk, det er vanskelig å si.

Men jeg synes det var litt rart, at en av de første gangene, som jeg og Pia, var på besøk, hos fattern og bestemor Ågot osv., etter at foreldra våre hadde skillt seg.

Så skulle fattern og bestemuttern løpe etter vårs, i huset der på Sand, da tre-fire år, og skremme vårs, og fortelle oss, at dem var ulven og gribben.

Så det synes jeg var litt rart.

Men bestemor Ågot, var jo ofte snill da, og veldig mild, som person.

Det var liksom ikke noe vondt i henne.

Hun var ikke så streng, som f.eks. de i familien på morsiden.

Hun var ikke så slitsom, som de.

Og fattern er også veldig sånn rund, oftest.

Man kan ikke si at han er slitsom heller.

Så det var veldig fint, på Bergeråsen og Sand osv., at man slapp unna alt det maset og slitsomme greiene, fra familien på morssida.

Så det husker jeg, at jeg satt veldig pris på, fra bestemor Ågot osv.

Så noen ganger vi var der på ferie, så fikk jeg mareritt, og ville ikke dra tilbake til muttern osv.

Og låste meg inn på dassen der, og nekta å gå ut, i en halvtime, da muttern og Arne Thormod dukka opp.

Det var nesten hver gang jeg var der, så skjedde det noe sånt.

Untatt hvis fattern kjørte vårs tilbake da, da var det vel litt roligere.

Så sånn var det.

Men det ulven og gribben-greiene, var litt rart.

Men alt kan vel ikke være forståelig.

Det er vel ikke å forvente antagelig.

Vi får se.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

12. august 2008
Familie. (In Norwegian).

Når jeg tenker gjennom det nå, så var vel bestemor Ågot, farmora mi, omtrent den eneste familien jeg hadde.

Fattern og Haldis, og søstra mi og broren min osv., de for det meste bare kødda med meg, og ingen av dem, har vel egentlig hatt så særlig mye respekt for meg.

I tilfelle politiet gjør noe ‘phoney’-e greier, og hører på noe løgner, eller noe, siden jeg ikke får rettighetene mine, mener jeg.

Universelle rettigheter, som gjelder overalt og alltid, kan man ikke få av politiet, som ikke har respekt for folks rettigheter.

Politet og myndighetene er en vits, spørr du meg.

Eller folks rettigheter er en vits.

Det går vel ut på det samme.

Med vennlig hilsen

Erik Ribsskog

11. august 2008