johncons

Stikkord: Sand

  • Mer om kusina mi Heidi. (In Norwegian).

    Mer om kusina mi Heidi. (In Norwegian).

    Nå kikka jeg på Facebook, og da dukka det opp bilder, fra kusina mi Heidi sin Facebook-side.

    Og da kom jeg på, at jeg skreiv jo til henne, om den gangen jeg besøkte henne og broren hennes, fetter Ove, i leiligheten til faren deres, Runar, som de vel bodde sammen i, i Gamlebyen, rundt 1997, eller noe, kanskje:

    https://johncons-blogg.net/2009/01/heisann-heidi-3.html

    En gang jeg besøkte dem i Gamlebyen.

    Så var Heidi litt full kanskje, og dansa ganske heftig pardans, med broren sin, Ove.

    Hun sa også flere ganger, om seg selv, at hun var en ‘bimbo’.

    Og hun begynte også å mobbe meg, fordi jeg oppførte meg ganske stille, antagelig.

    Jeg ble litt sjokka av den her oppførselen deres.

    At de dansa så kraftfullt, som et forelska par, vil jeg si, til Gypsy Kings.

    Og at Heidi flere ganger, sa, men hun oppførte seg sånn kokett da, eller noe, som Marylin Monroe omtrent, og gliste og sa om seg selv, at hun var en bimbo.

    Og hun begynte også å mobbe meg.

    Og spurte om jeg hadde hatt noen venninner noen gang.

    Jeg begynte å tenke på, om jeg hadde hatt noen damer som venner.

    Og det vil jeg si, at jeg hadde, første året jeg bodde i Oslo.

    Da var det ei jente, som bodde på Grønland, som het Lill, fra Svelvik.

    Med mørkt, oppsatt hår, som bodde oppe på Ebbestad, eller noe.

    Et av de byggefeltene i Svelvik da, ikke nede i byen.

    Og hun var venninne av søstra mi og Cecilie Hyde.

    Og de hadde bodd hos meg, det siste halve året, som jeg bodde på Bergeråsen.

    Selv om Cecilie også var hos bestemora si i Svelvik, hvor hun egentlig bodde.

    Men de var veldig mye hos meg da.

    Men Pia, søstra mi, forklarte ikke hvorfor hu ikke ville bo hos Haldis og faren og Christell lengre.

    Og jeg, jeg synes det var ensomt å bo aleine i Leirfaret, så jeg sa det var greit.

    Det var vel faren min som bestemte til slutt uansett, siden det var hans leilighet.

    Han som eide leiligheten, selv om han bare var der i 5 minutter, eller noe, hver dag, om morgenene mandag til fredag.

    Og seinere så slutta han vel å være der i det hele tatt.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så da ble jeg vant til å ha sånne litt festegale ungjenter, i 17-18 årsalderen rundt meg, omtrent døgnet rundt.

    Noen ganger så skulle dem absolutt ligge i vannsenga, sammen med meg.

    Og da lå jeg på den ene sida, Cecilie i midten, og søstra mi på den andre sida da.

    Men vi lå ikke nakne, eller noe, da.

    Men en gang så husker jeg, at jeg og Cecilie, vi begynte å nesten rote i søvne.

    Så det husker jeg fra halvsøvne, at vi dreiv og tulla litt, med klær på, i den senga der.

    At vi holdt på litt i søvne, men vi hadde jo klær på, så det skjedde egentlig ikke noe.

    Men jeg var ikke vant til å ha dame og sånn, så jeg husker jeg syntes at det var nesten som sex, fordi det var liksom som at vi prøvde å ha sex, med klær på, i søvne da.

    Jeg var ihvertfall i søvne, og det tror jeg Cecilie var og.

    Så det var litt rart.

    Men jeg vet ikke hvorfor dem skulle være i senga mi og, men jeg sa det var greit, siden hun Cecilie lå i midten da.

    Pia hadde bare min gamle seng, en enkeltseng, på mitt gamle rom, hvor frysern til Haldis vel også stod.

    Med noe umerka kjøtt oppi osv.

    Så det var vel ikke så hyggelig for dem, å ligge i den lille senga.

    Det var ikke plass til to der, vil jeg si.

    Jeg og hun Nina Monsen lå der, en måneds tid før søstra mi flytta inn.

    Men vi lå mer oppå hverandre, enn ved siden av hverandre, vil jeg si.

    Så sånn var det.

    (Nå tar jeg med om alt her, siden det er liksom litt av poenget med bloggen, å prøve å finne ut hva som har foregått, siden jeg ikke får rettighetene mine osv.

    Så da får jeg unnskylde hvis det blir litt grisete osv., men det er ikke egentlig meningen, å skrive det grisete, men det er fordi jeg prøver å forklare ganske nøye hva som har foregått, så da får det bare bli at jeg tar med om sånne ting og).

    Så sånn er det.

    Så søstra mi, Pia, hun lå altså oppi samme senga som jeg og hun Nina Monsen dreiv og tulla i.

    Jeg veit ikke om hun visste det.

    Men men.

    Jeg veit ikke om hun bytta sengetøy heller, men man kan ikke vite alt.

    Men men.

    Og jeg hadde så mye å gjøre det skoleåret der, med skole i Drammen, som var nesten en time med bussen hver vei, jobb i Drammen, russetid, kjøretimer, osv, osv.

    Så jeg bare sa det var greit at dem bodde der.

    Og jeg sa det var greit at dem også sov i den store vannsenga, på det gamle rommet til fattern.

    Som han aldri brukte, og som jeg tok over, fra jeg var 11 år omtrent.

    For jeg flytta skrivebords-plata, som stod der frysern til Haldis seinere ble plassert, fra det første rommet mitt, og inn på rommet til faren min, så jeg regna egentlig begge de rommene som mine, siden jeg bodde aleine i det huset.

    Men en gang fikk jeg kjeft av Haldis.

    Hun var der en av de veldig få gangene, hun og faren min.

    Så dreiv jeg og fettern min Tommy, og leika inne på rommet til faren min.

    Noe sånn skyte-greier og sånn.

    Jeg var vel 11 år, eller noe.

    Og vi skulle liksom skyte hverandre og ligge i dekning og sånn da.

    Det høres litt barnslig ut, men det var ikke så mye å finne på, på 80-tallet, så man måtte bare prøve å finne på noe.

    Og da sa faren min noe greier, så da gikk jeg inn på det rommet, hvor jeg sov om natta da, som vannsenga stod på.

    Og da smelte jeg med døra, for jeg var forbanna på grunn av noe.

    Og da sa Haldis, at det var feil, av meg, som 11-åring, for hun hadde skjønt det hvis jeg hadde smelt med døra, til mitt eget rom.

    Men jeg hadde jo da egentlig tatt over rommet til faren min.

    Og jeg og Tommy leika jo der.

    Og Haldis viste jo veldig godt, at faren min bodde nede hos henne.

    Haldis var kanskje i huset i Leirfaret, maks en gang i året, eller noe, og da kanskje bare i et minutt, i fylla, eller noe, for å klage på meg, med noe.

    Så sånn var det.

    Så Haldis har nok litt problemer med tankegangen sin, for jeg vil si at begge de rommene var mine.

    Siden jeg sov på det største soverommet, gjorde lekser der, og hadde tinga mine og datamaskinen min der.

    Så sånn var det.

    Og plakater og sånn da.

    Men men.

    Men jeg behandla hun Lill fra Svelvik, sånn som jeg behandla hun Cecilie.

    Jeg behandla hun Cecilie omtrent som søstra mi omtrent, siden begge bodde hos meg.

    Jeg prøvde ikke å sjekke henne opp, og sånn, men lot dem være i fred.

    Og lot dem rappe deo av meg, og sånn, som dem gjorde, dem rappa Boss-deo, som jeg hadde kjøpt på danskebåten, da jeg og Magne Winnem, var i Danmark, det skoleåret da, sammen med noen andre folk fra Røyken og Drammen.

    Og da sa Magne at han var Boss, så han kjøpte Boss.

    Så tenkte jeg, at da fikk jeg være Boss jeg og, så da kjøpte jeg sånn svart Boss-deo, og ikke Lagerfeldt, som jeg husker var populær blant de mest sossete folka i klassen, fra Sande, hvor jeg gikk på skole året før.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Og hun Lill, fra Svelvik, hun kjente jeg gjennom søstra mi og Cecilie.

    Og hun hadde også gått i parallellklassen min, på Svelvik ungdomsskole og Sande Videregående.

    Og jeg hadde sett henne, på Fremad en gang.

    Et ‘lokale’ i Selvik, mellom Berger og Sande.

    Hvor stesøstra mi, Christell, hadde lokka meg med, noen ganger, det skoleåret, for så å forsvinne, da vi kom dit.

    Hm.

    Men da dansa jeg en gang, på dansegulvet der, og da kræsja jeg med hun Lill da.

    Og seinere så fortalte hun meg, da begge vi bodde i Oslo, at det favoritt sjekketrikset hennes, å kræsje inni folk hun prøvde å bli kjent med.

    Så selv om jeg var upopulær, da jeg bodde på Bergeråsen.

    Siden jeg ble mobba osv.

    Så begynte jeg å få litt draget på damene, det siste et eller to årene, som jeg bodde der.

    Etter at jeg kom i puberteten osv., som jeg var veldig treig å komme i.

    Men da jeg endelig kom i puberteten jeg og, som 17 åring da, treig som jeg var.

    Da, som 18-åring, så husker jeg ihvertfall, at hun Lill, hun kræsja inni meg, på Fremad der.

    Så da prøvde nok hun å sjekke opp meg, eller bli kjent med meg da.

    Så det var ikke sånn, at alle syntes jeg var en nerd og mobbeoffer, hele tiden, mens jeg bodde på Bergeråsen.

    Jeg begynte å få litt drag på damene, fra jeg var 18 ca.

    I Brighton, og på danskebåten og på Fremad og Samhold og med hun Nina Monsen og sånn da.

    Og det husker jeg at jeg syntes var veldig artig, for jeg hadde vært så upopulær, i klassen, på ungdomsskolen, så det var nok stunder, når jeg tenkte, at jeg kom til å bli upopulær, og aldri få meg noe dame, eller noe, resten av livet.

    Men det snudde altså litt, da jeg ble sånn 17-18.

    Det siste året jeg bodde på Bergeråsen, må jeg nesten si at jeg var ganske populær blant damene.

    Da var det nesten sånn, at jeg ikke kunne gå ut en helg, uten å begynne å rote med en eller annen dame.

    Enten det var på Fremad, Samhold, danskebåten eller på russefester i Oslo osv., på Rockefeller, hvor jeg også traff en dame, selv om hun kanskje ikke var så fin, men det var ihvertfall en dame, det husker jeg.

    Det var det døgnet jeg skulle få ølkork i russelua, så jeg skulle drikke en kasse øl.

    Og jeg hadde 8 øl igjen, til dagen etter.

    Men da var jeg så fyllesyk, så jeg må innrømme, at det stoppå vel på 18-20 øl, eller noe.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Men da skulle kusina mi Heidi, ha det til, at jeg var mer eller mindre homo da, siden jeg hadde behandla hu Lill, omtrent som om hun var søstra mi da, eller som om hun var ei venninne av søstra mi, og bekjent fra Svelvik da, som var nesten som et sted med Berger.

    Alle i Berger viste hvem folka i Svelvik var, for alle fra Berger måtte gå på Svelvik Ungdomsskole da.

    Og folk fra Berger festa i Svelvik, på samfunnshuset der, natt til 17. mai og også under Svelvikdagene, og ellers.

    Så sånn var det.

    Så da behandla jeg hun Lill, omtrent som om hun var søstra mi, eller ei venninne da, for å bruke det ordet, da jeg var sånn 19 år da.

    For hun var liksom i gjengen til søstra mi og venninnene hennes da.

    Så da ble det litt sånn spesielt med de damene, som søstra mi kjente.

    Og damer fra Berger og Svelvik generelt.

    Jeg oppførte meg nok mer rolig ovenfor dem, enn damer jeg traff på diskoteker i Oslo for eksempel, som jeg aldri hadde sett før.

    Så da svarte jeg til Heidi da, at jeg hadde liksom kjent ei dame som var som ei venninne da, for å bruke det ordet.

    Siden jeg ikke kjente så mange folk i Oslo, så syntes jeg det var greit å henge med henne, og venninna hennes, Pia, som var adopert fra Korea.

    Og behandle dem som venner, istedet for å prøve å sjekke dem hele tida.

    Selv om jeg prøvde å sjekke hun Pia fra Korea, en gang, husker jeg, i fylla.

    Men men.

    Men da var det hun som begynte å flørte da, så hun var litt ‘luremus’, husker jeg at jeg syntes.

    Men men.

    For da kjente jeg ikke så mange i Oslo, så jeg ville heller ha de damene som venner da.

    For da kunne jeg dra å besøke de da.

    Og de hadde sånn alternativ musikksmak osv., og hørte på the Cure og Clash og Morrisey og the Smiths osv.

    Så jeg dro innom dem noen ganger, for å høre på noe kul musikk, og var med på fester der noen ganger og sånn da.

    Så jeg kjente dem som Svelvik-folk da, som bodde i Oslo.

    Og ikke som damer da, mer som Svelvik-folk, og venninner av søstra mi og Cecilie da.

    Men da mente hun kusina mi Heidi, at da var jeg homo da, siden jeg hadde kjent noen damer mer som venner, enn som damer jeg prøvde å sjekke opp da.

    Da jeg var sånn 19-20 år, det første året jeg bodde i Oslo.

    Så da husker jeg, at jeg ikke likte hu kusina mi Heidi så bra lenger.

    Jeg syntes hun var litt spydig og uhøflig.

    Og det kom jeg på nå, da jeg så på noen bilder som hun hadde lasta opp, fra Australia osv., siden hun er på sånn jorden rundt reise, med han karen hun er gift med, Steinar, drosjesjåfør fra Moss.

    Så det er kanskje litt rart at drosjesjåfører kan dra på et års jorden rundt reise, kan man kanskje tro.

    Men han har vel fått permisjon fra drosjefirmaet i Moss da.

    Det får man regne med.

    Men jeg bare kom på om det her nå, så da tenkte jeg at jeg kunne jo skrive om det på bloggen, mens jeg huska det.

    Så sånn er det.

    Så hun kusina mi, hu har forandra seg, i forhold til sånn jeg huska hun var, på 80-tallet, da vi var mye hos farmora vår, på Sand.

    Siden jeg bodde på Berger, like ved, og familien hennes, fra Vestby og seinere Son, de var også mye hos Ågot, på Sand, siden mora i familien, Inger, fra Galleberg, tror jeg, i Sande, hun er Jehovas Vitner.

    Så Ågot måtte stelle istand mye til jul osv.

    Og noen ganger, så måtte Ågot dra til Son, og hjelpe Inger i huset.

    Så Ågot var nesten som en slave noen ganger, kunne det kanskje virke som.

    Hun var veldig flink til husarbeid, og holdt huset på Sand strøkent alltid.

    Så hun brukte mye tid og krefter på husarbeid og baking av brød og å lage mange slag julekaker og julemat og lefser og kransekaker og sju slag, og alt mulig da.

    Også måtte hun hjelpe Inger og Runar, i tillegg da.

    Så hun hadde nok nok å gjøre.

    Så noen ganger, så måtte Ågot på vilehjem, eller hva det heter igjen, og noen ganger på høyfjellshotell.

    Aleine.

    Og en gang dro hun til Syden aleine, husker jeg, og da var Øivind, farfaren min, igjen på Sand.

    Så de var nok ikke så nærme og sånn, så det var nok en del problemer der, som også Ågot sa, da Øivind døde, at han hadde ikke vært noe snill mot henne, som hun sa.

    Så sånn var det.

    Ågot var på sånn hvilehjem, for husmødre, på 70-tallet, husker jeg de fortalte.

    Men jeg husker ikke hva det heter igjen.

    Det var et spesielt navn.

    Men Ågot var også på høyfjellshotell og sånn.

    En gang sammen med Pia, tror jeg, om sommeren.

    Så det var ikke så dyrt da.

    På sånne skisteder og sånn.

    Men men.

    Men Heidi var vel ganske grei og sånn, som kusine, på 70 og 80-tallet, mener jeg å huske.

    Hun var ikke sånn som Christell f.eks., at hun var litt sånn bortskjemt og var noe slags primadonna nesten.

    Neida, Heidi var mer sånn jordnær og sånn vel.

    Hun var kanskje litt kuet, av broren sin Ove.

    Og faren hennes, Runar, han kunne være ganske streng og sinna, husker jeg.

    Faren min sa også det, at ungene til Runar, dem var så nervøse.

    Og det var nok fordi Runar var så streng.

    Så farmora mi, Ågot, hun var nok greiere mot meg, enn mot dem.

    Hvis det var noe mat, som jeg ikke spiste, for jeg var ganske bortskjemt.

    Så sa hu bare, at vi gir det til ungene til Runar.

    Så jeg ble nok ganske snobbete, av å være hos Ågot hver dag, og ganske bortskjemt.

    For der var det så reint og ordentlig.

    Og Ågot lagde middag til meg hver dag.

    Og jeg husker jeg reagerte, da Heidi brukte håndkleet, på kjøkkenet, til å tørke seg rundt kjeften med.

    For det skulle bare brukes til å tørke henna med.

    Og da holdt bestemor Ågot med meg.

    Så da fikk Heidi kjeft, hvis ikke det var Ove, for å tørke seg meg håndkleet som hang på kjøkkenet rundt kjeften da.

    For jeg var ganske vant til at ting var siviliserte og sånn da.

    Mens jeg tror nok de ungene til Runar, som Ove og Heide osv.

    De var nok litt mer kuet og sånn.

    Runar oppførte seg nok mer som en streng sjef, vil jeg si, mot dem da.

    Ihvertfall mot Ove og Heidi, som jeg kjente best, siden dem var eldst da.

    Jeg var jo et par år eldre enn Ove, og fire-fem år eldre enn Heidi, ser jeg på Facebook-sida hennes nå.

    Men da vi vokste opp, så var det liksom jeg og søstra mi, vi var Erik og Pia, ungene til faren min Arne Mogan Olsen.

    Så har faren min to brødre.

    Håkon som var gift med Tone, og de bodde på Bergeråsen, og de hadde to barn, Lene og Tommy.

    Også var det Ove og Heidi.

    Så det var Erik og Pia, Ove og Heidi og Lene og Tommy.

    Og faren min, og brødrene hans, dem var ganske mye og grilla og sånn sammen, og var mye i huset til Ågot og Øivind på Sand da, i ferier osv.

    Så derfor var jeg og søstra mi, vi var ofte i kontakt med Ove og Heidi, og Lene og Tommy, under oppveksten, selv og jeg søstra mi bodde hos mora vår i Larvik.

    For de gangene vi var hos faren vår, så var vi nesten alltid i huset til Ågot, og bodde der.

    Og da var jo det i ferier.

    Og da kom Lene og Tommy dit ofte, siden de bodde på Bergeråsen like ved.

    Og Runar og dem, dem var veldig ofte hos Ågot og Øivind i ferier osv.

    Kanskje siden Inger var i Jehovas Vitner.

    Så vi var nesten som en søskengjeng noen ganger, jeg og søstra mi og Lene og Tommy og Ove og Heidi.

    Vi leika veldig mye, i og utafor huset til Ågot og Øivind da.

    Det var nesten som at vi bodde der og.

    Vi kunne oppføre oss der, som om det var hjemme da.

    For Ågot, og også Øivind vel, de tålte mye fra oss barnebarna.

    Vi var som hjemme der omtrent.

    Og Ågot var nesten som en reservemor, vil jeg si, veldig flink med oss barnebarna.

    Hun var mer som mora mi nesten, enn moren min, Karen Ribsskog var, vil jeg si.

    Men men.

    Så vil var en gjeng omtrent vi søskenbarna.

    Og jeg var nesten som en sjef da, eller leder, siden jeg var eldst.

    Så vi spilte fotball og hadde en sånn klubb som het Olsenbanden osv., som jeg fant på, siden vi het Olsen osv.

    Men men.

    Og jeg synes det var artig å leike med Ove og Heidi og Tommy osv.

    For søstra mi, hun var ofte litt mutt.

    Og ikke så artig å leike med alltid.

    Men Ove og Tommy kunne jo spille fotball og sånn.

    Og Heidi var kanskje også med noen ganger.

    Og hun var mer sånn munter da, enn søstra mi kanskje, noen ganger.

    Men men.

    Så hun var kanskje enklere å omgås.

    Men det var da vi var unger og sånn da, og var i huset til Ågot.

    Men etterhvert, så var jeg mest på Bergeråsen, når jeg begynte å vokse opp osv.

    Så den siste halvdelen av 80-tallet, og den første halvdelen av 90-tallet, da så jeg nok ikke hun Heidi så ofte nei.

    Omtrent aldri omtrent.

    Så jeg fikk litt sjokk, da jeg så hvordan hun var, den gangen på 90-tallet.

    Om det var i 96 kanskje, i Gamlebyen der.

    Da hun dansa sånn skikkelig avansert pardans, omtrent, det så nesten ut som om det kunne ha vært noe konkurransedansing, eller noe, med broren sin Ove, til Gypsy Kings, husker jeg.

    De begynte pluteselig å ha noe danse-show, mens vi satt og prata og drakk da.

    Men men.

    Og så forklarte hu flere ganger, at hu var en ‘bimbo’ da, som hu sa.

    Og så skulle hu Heidi søren meg ha det til, at jeg var homo og, siden jeg hadde kjent noen jenter fra Svelvik, som jeg behandla mer som venner av søstra mi og damer fra Svelvik da, nabostedet, (alle på Berger og Svelvik, de vet hvem hverandre er omtrent), enn som sjekkeobjekter eller horer da, og da var jeg altså homo da, skjønte jeg på Heidi.

    Så det var litt sårende, husker jeg, å se på hvordan hun Heidi oppførte seg, på den festen, eller sammenkomsten da, hjemme hos Ove og Heidi, i Gamlebyen da, rundt 1996 da.

    Så det var litt sørgelig, husker jeg.

    Så man kan lure på hva som foregikk med hun Heidi fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet.

    Men jeg hadde som sagt ikke så mye med familien min å gjøre på den tida her.

    For faren min lot meg jo bo aleine på Bergeråsen, og han solgte jo det huset, i 1989.

    Og farmora mi, på Sand, hu ble jo mer og mer senil.

    Og det gjorde meg litt deppa, når hu kalte meg for Runar, for eksempel, og sånne ting da.

    Så jeg var ikke så ofte der lenger heller.

    Så da mista jeg jo kontakten med den sida av familien da.

    Så jeg veit ikke helt hva som foregikk, med hu kusina mi Heidi, på de åra, siden hu blei så uhøflig og så lite ordentlig, (eller bimbo-aktig som hun kalte det selv), eller hva man skal kalle det, som hun vel blei.

    Men det kan man kanskje lure på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    , , , , , , , , ,
  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog voldelig mot geir arne’ mm., på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog voldelig mot geir arne’ mm., på Google. (In Norwegian).

    PS.

    Nei, jeg kan ikke si at jeg har vært voldelig mot Geir Arne.

    Vi var uvenner rett og slett.

    Jeg får forklare det fra starten.

    Jeg bodde jo i Larvik, på 70-tallet, men om sommerne, og i de andre feriene, så pleide jeg å være på Sand og på Bergeråsen da.

    Besteforeldre min, Ågot Mogan Olsen og Øivind Olsen, bodde på Sand.

    Og firmaet til farfaren min, Strømm Trevare A/S, det lå like ved huset dems da.

    Og der jobba faren min, Arne Mogan Olsen, og onkelen min, Håkon Mogan Olsen.

    Både faren min og onkelen min bodde på Bergeråsen, ca. en kilometer fra Sand.

    Bergeråsen er et byggefelt, som ble bygget på begynnelsen av 70-tallet.

    Både Sand og Bergeråsen ligger i Svelvik kommune, nord i Vestfold og ca. tre mil sør for Drammen, langs Drammensfjorden.

    Så sånn er det.

    Det som skjedde, var at jeg var jo en del hos farmora mi, på Sand, i sommerferiene på 70-tallet da, siden faren min jobba der.

    Og faren min var ikke gift, så de første åra, så bodde han også i huset på Sand der.

    Han var skilt fra moren vår, Karen Ribsskog, som nå er død, men hun har også bodd på Bergeråsen faktisk.

    Frem til 1973, var det vel, da tok hun med meg og søstra mi, og flytta først til foreldrene sine på Klokkarstua i Hurum, på andre siden av fjorden, og etter det til Larvik.

    Men vi var på Sand og Bergeråsen i feriene da, jeg og søstra mi, bortsett fra et år eller to, midt på 70-tallet, da mora vår nekta faren vår, å noe med oss å gjøre.

    Helt til 1976, må det vel ha vært, da faren min og broren hans Runar, kidnappa meg og søstra mi, da vi bodde på Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Så det kan kanskje ha vært i 1977, som jeg var på Sand.

    Og da leika jeg med Geir Arne da.

    Og da ville han ikke komme i bursdagen min.

    Så da blei vi litt uvenner.

    Familien hans bodde i ei hytte, i veien ned til Snippen der, noen hundre meter fra der farmora mi og farfaren min bodde da.

    Så flytta jeg til Berger, i 1979, og bodde hos faren min.

    Og da advarte faren min meg mot Geir Arne.

    Han sa at Jørgensen, de var det et eller annet med, til farmora mi, så de burde man ikke ha noe med å gjøre.

    Så jeg gadd ikke å ha noe med Geir Arne å gjøre.

    Så vi var uvenner da.

    Han hadde oftest to-tre stykker med seg.

    Jan, som bodde like ved butikken, med lys afrosveis, og Jan-Rune, sønnen til Havre, som eide Sandbu Tepper.

    De var liksom gjengen på Sand.

    Seinere, så flytta Ditlev Castelan, eller Castellan, også til Sand, fra Nesodden, tror jeg.

    (Han har nå bytta navn til ‘Don Ditlev Castelan’).

    Men men.

    Så da ble det en enda større gjeng på Sand.

    Men, jeg var aldri med i den gjengen.

    For faren min advarte meg mot Geir Arne.

    Men vi var uvenner.

    Men jeg var ganske tynn, og dårlig til å slåss.

    Så jeg har aldri slått Geir Arne, for eksempel.

    For jeg hadde aldri lært å slå ordentlig.

    Men, jeg fikk en på tryne av han en gang, som jeg jagde han.

    Så jeg har nok prøvd å jage han, og skremme han, noen ganger, under oppveksten.

    Men oftest så har han hatt en hel gjeng rundt seg.

    Så vi bare unngikk hverandre, for det meste.

    Men jeg ville at han skulle ha litt respekt, sånn at han ikke begynte å tulle med eiendommen til besteforeldra mine på Sand, for eksempel.

    Eller tulla med verkstedet der.

    For han Geir Arne hadde visst rappa noe sprengtråd, som lå like ved verkstedet da.

    Og da mente Geir Arne, at han hadde lov til det, siden det var Lersbryggen som eide eiendommen, eller noe sånt.

    Og en gang så var det noen som hadde driti, inne på et lager, som faren min hadde, borte ved et sted som het Saga.

    Der hvor Jensen Møbler er nå.

    Og da trodde faren min at det var Geir Arne, som hadde bryti seg inn og driti der da.

    Og det var vel da jeg gikk i fjerde eller femte klasse.

    Så da sa jeg det til Geir Arne da, på skolen, i gangen på Berger skole der, at faren min skulle arrestere han, siden han hadde driti på lageret.

    (Men jeg mente ‘anmelde’).

    Men jeg var ikke så god på sånne politi-utrykk.

    Men men.

    Så dette foregikk, i mange år.

    Jeg bodde på Berger fra 1979, til jeg flytta til Oslo, i 1989.

    Og vi var vel stort sett uvenner hele tida.

    Untatt de siste par åra kanskje, da krangla vi ikke noe og sånn.

    Da var dem, Ditlev og Geir Arne til og med på besøk hos meg, et par ganger.

    Selv om jeg fulgte med skikkelig på dem.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, en gang, da jeg gikk i 7. klasse for eksempel.

    Da syntes jeg og søstra mi og Christell, og kanskje Gry Stenberg.

    Vi syntes det var artig å leike butikk.

    Så vi solgte noen gamle leker og sånn, på et bord, utafor huset, der hvor jeg bodde aleine.

    Så kom de andre ungene på Bergeråsen, og kjøpte tinga våre da.

    Noe sånt.

    Så det gjorde vi et par-tre ganger kanskje.

    Vi kjeda vårs da.

    Det var nesten som loppemarked, eller garasjesalg da.

    Men da, så kom jeg på skolen, i 7. klasse, tror jeg det må ha vært.

    Og da spredde Geir Arne rykter, foran de jentene i klasse fra Svelvik osv.

    At jeg og søstra mi og Christell, at vi hadde solgt tinga våre, for at faren min skulle få råd til bensin.

    Men, det var ikke sant i det hele tatt.

    Vi hadde masse ting, selv om jeg ikke hadde så kule klær.

    (Jeg var mer opptatt av ting).

    Og, faren min hadde ikke noe med det her å gjøre.

    Vi bare solgte noen av de gamle tinga våre, for moro skyld, for vi syntes det var morsomt.

    Jeg hadde nok av penger og ting, det hadde jeg alltid, så det var ingen fare.

    Men da skulle han Geir Arne og vel også Ditlev, ha det til, at det var for at vi skulle få penger til bensin til bilen til faren vår.

    Det var så bak mål, så jeg gadd ikke å kommentere det engang.

    Så det er vel litt sånn mafia-aktig juging, vil jeg si.

    Så om Geir Arne og Ditlev var noe mafia-greier.

    Og at det var derfor jeg ikke fikk lov til å ha noe med han Geir Arne å gjøre?

    Hva vet jeg, det er mulig.

    Geir Arne hadde vel tre yngre søsken, tror jeg.

    Så de bodde vel seks stykker, i ei lita hytte, så det ut som for meg, på veien ned til Snippen.

    Så hvis det var noen som hadde dårlig råd, så var det vel dem.

    Bare for å mobbe litt tilbake.

    Men men.

    Og sånn var det ofte, at dem holdt på, Ditlev og Geir Arne.

    Jeg har skrevet om mer av de tingene de gjorde, på bloggen tidligere, så det er bare å trykke på de ‘label’-ene, med navnene dems, så burde det eventuelt være mulig å lese mer om det.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Og jeg har heller aldri vært nazist nei, siden det er noen som søker på det.

    Og kommer heller aldri til å bli det.

    Så sånn er det.

    , , , , , , , ,

  • Flashback til 1980. (In Norwegian).

    Nå fikk jeg flashback til 1980 her.

    Jeg tror det var det året ihvertfall, det kan ha vært 1981 også.

    Det var ihvertfall om våren, og vi skulle ha idrettsmerke med Berger skole, nede ved banen til Berger IL.

    Da var det vel 60 meter osv.

    Og vi skulle også ha noe kulekasting, eller noe sånt.

    Og jeg var ganske tynn fra å ha bodd hos mora mi i Larvik på 70-tallet, for hu var ikke så flink til å lage mat.

    Så jeg havna vel sånn midt på treet på 60-metern.

    Men jeg forklarte om det her idrettsmerke, til besteforeldra mine på Sand da.

    Og da råda han farfaren min, Øivind Olsen, han råda meg da, til at jeg burde kaste kula i en bestemt vinkel, ikke for høyt men ca. 70 grader kanskje, da ville kula gå lengst.

    Så han var egentlig ganske smart.

    Jeg var jo vant til fra skolen i Larvik, på Østre Halsen og Torstrand skole, at jeg var den som var først ferdig med matteboka og fikk minst feil på norskprøvene osv.

    Så jeg hadde litt konkurranseinstinkt da.

    Så da ville jeg jo gjerne klare det her idrettsmerke da, selv om jeg var en av de mest pinglete folka i klassen.

    Men jeg tror ikke jeg klarte det, men jeg prøvde ihvertfall å hive kula sånn som han bestefar Øivind sa da.

    Og da klarte jeg nesten kravet ihvertfall.

    Noe sånt.

    Det var nok i fjerde klasse det her, altså i 1981, for jeg mener å huske at vi hadde Allum som lærer da.

    Så han farfaren min, han var altså klar i huet fremdeles da, i 1981.

    For faren min var sånn, at da jeg skulle konfirmeres, i 1984, var det vel.

    Da gadd han såvidt å kjøre meg ned til kjerka, og han gadd ikke å sitte i kjerka, og han gadd ikke å være med på konfirmasjonsmiddagen.

    Så han ga mer eller mindre faen.

    Men han faren hans, han Øivind, han ga ikke så faen.

    Han kunne gi råd og sånn, om skolegreier osv., så han må nok sies å ha vært rimelig ansvarlig.

    Men han fikk jo slag etterhvert da.

    Og da ble han jo ikke helt klar i hue lengre, og ble upopulær blant oss barnebarna da.

    Men han var nok upopulær i familien før det og, han satt bare i sofaen sin og leste kryssord og sånn.

    Og dem andre pleide å skjenne på han noen ganger.

    Så her var det noe rart.

    Men han var mer ansvarlig enn f.eks. faren min da.

    Selv om han også kunne være grei noen ganger han og.

    Men han var kanskje mye under pisken til Haldis.

    Det er mulig.

    Og mulig under pisken til onkel Håkon og, som jeg tror må ha vært noe mafia, eller noe.

    Hm.

    Ja, så det er mye rart.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg skreiv at faren min ikke kom i konfirmasjon min, og det stemte nok.

    Det var jeg og farmora mi som ordna med konfirmasjon.

    Farmora mi var kristen, og stemte kristelig folkeparti osv.

    Men jeg var ikke så kristen, men alle de andre skulle konfirmere seg, og jeg hørte dem andre fortalte, at når man konfirmerte seg, så fikk man mye penger da.

    Og jeg var ganske glad i penger.

    Men men.

    Vi kjøpte ikke sanger til konfirmasjon.

    Nei, farmora mi fant fram sangene fra konfirmasjon til den yngste sønnen sin, Runar, som da var tannlege i Ås.

    Og så skreiv jeg sangene på skrivemaskinen, på kontoret, som var i huset til Ågot, for det hørte til snekkerverkstedet til familien da, Strømm Trevare, selv om det var kontor nede på verkstedet og, men det var vel mest for å svare på telefonen og pakke skruer til sengene osv.

    Men men.

    Så skreiv jeg de sangene på nytt på skrivemaskinen da, på kontoret der, og bytta til mitt navn i sangene osv. da.

    Også var det kopimaskin der og, så vi bare kjøpte noen ark som var farget da, så ble det sanghefte da.

    Men jeg har ikke noe fra konfirmasjon lenger, for det ble vel borte da faren min solgte leiligheten jeg bodde i, i Leirfaret, for han og Eirik Thorhaldsson, de bare tømte leiligheten, og heiv en del sånne ting som gamle konfirmasjonssanger osv.

    Så sånn var det.

    Det var ikke så mange folk som kom i konfirmasjon min.

    Det holdt med spisestuebordet til Ågot.

    Så det var kanskje 10-12 folk, eller noe.

    Mora mi dukka vel opp, fra Tønsberg mener jeg at hu bodde da.

    Søstra mi var vel der.

    Fetterne mine Ove og Tommy var nok der, for vi spillte fotball husker jeg, for jeg fikk grønske på konfirmasjonsklærna.

    Vanligvis hadde jeg veldig kjedelige klær, og ikke så mange av de.

    Men før konfirmasjon, så tok Haldis med meg til en klesbutikk på Bragernes, like ved kinoen i Drammen, og kjøpte hvit jakke og sikkert skjorte da, og rosa skinnslips(!), som var moderne da, i 1984, eller om det var i 85.

    Så da hadde jeg plutselig kule klær da, i konfirmasjon.

    Men men.

    Men Haldis var nok ikke i konfirmasjon.

    (Og heller ikke sønnene hennes Jan og Viggo, naturlig nok, for de hadde jeg enda mindre med å gjøre enn med Haldis).

    Men det er mulig onkel Runar og kona hans Inger var der.

    Ruth Furuheim var der, som kjente faren min osv.

    Om onkel Håkon var der, det husker jeg ikke.

    Men det er mulig kona hans Tone var der.

    Jeg husker ikke om Christell var der.

    Men jeg husker at hun var med, ihvertfall en gang, å spilte fotball i hagen til Ågot, sammen med meg og Ove blant annet.

    Men det kan ha vært en annen gang.

    Det her var kanskje siste gangen omtrent som vi spilte fotball i hagen til huset til Ågot, som vi pleide å gjøre ganske ofte da vi søskenbarna vokste opp osv.

    Vi fikk lov til det, men jeg tror ikke sønnene til Ågot fikk lov til det, men dem var nok ikke så glad i å spille fotball heller tror jeg.

    Men jeg hadde begynt å spille fotball, på 70-tallet, da jeg bodde på Mellomhagen på Østre Halsen, i Larvik, og fikk en fotball til bursdagen min, da jeg var sånn seks år kanskje, fra morfaren min, Johannes.

    Og i hagen til Ågot så var det noen sånne tre-lignende høye busker osv., som egnet seg veldig bra til målstenger.

    Og det var en høy og tett hekk, så ballen gikk ikke så langt, hvis vi bomma på målet f.eks.

    Så det egna seg veldig bra til å spille fotball der, selv om det var noe blomsterbed og sånn da, midt i hagen, nesten i en halvmåne.

    Men der kutta vel Ågot ut å plante for mye blomster etterhvert, så vi fikk lov å spille fotball der noen år ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Jeg konfirmerte meg fordi de andre folka i klassen skulle det.

    Og det var konfirmasjonsundervisning, i bomberommet på Berger skole, en gang i uka vel.

    Og vi måtte blant annet gå på møte hos Ole Skjellsbekk i klassen, i forbindelse med konfirmasjonsundervisninga.

    I hvertfall en gruppe skulle møte der.

    Og da ga Ole streng beskjed, om at alle måtte ta med kake, i konfirmasjonsmøte.

    Så da fikk jeg penger av faren min, til å kjøpe mat, til leiligheten i Leirfaret, som jeg fikk et par-tre ganger i uka, så jeg var heldig sånn, jeg fikk hundre kroner hver gang jeg skulle handle, så det ble mye godteri og cola og tegneserier og aviser og sånn.

    Men men.

    Og da kjøpte jeg sånn sitronkake, i butikken på Sand.

    Men den dagen, så kasta Ditlev og Geir Arne en isklump etter meg, som dem gjorde noen få ganger, hvis dem var to.

    (Dem turte ikke å kødde så mye hvis dem bare var en, dem var nesten aldri aleine, dem var alltid minst to folk, mener jeg å huske

    Men men).

    Så da traff den handleposen, så da var det merke etter isklumpen i sitronkaka da, som jeg tok med på konfirmasjonsmøte.

    Men isklumpen gikk ikke gjennom plasten som var rundt sitronkaka da.

    Så det gikk ann å spise kaka likevel.

    Så sånn var det.

    Og den kaka tror jeg det gikk såvidt ann å spise.

    De var ikke så gode de kakene de solgte i butikken der tror jeg

    Men hvis man kikka på datoen, så gikk det ann å spise dem som ikke hadde gått ut på dato, ihvertfall noen slag, mener jeg noen hadde sagt da.

    For det var ikke sånn at jeg kjøpte sitronkake i butikken, når jeg gikk å handla for de pengene jeg fikk av faren min til mat.

    Jeg pleide å kjøpe potetskruer med paprika, det syntes jeg var veldig godt.

    Og meierienes milkshake med sjokoladesmak.

    Og coca cola da, det var jeg avhengig av omtrent, så det drakk jeg hver dag.

    Og brød da, mest for syns skyld.

    Og aviser og tegneserier, og sånn.

    Og Pizza Grandiosa i helgene, når jeg ikke spiste borte hos farmora mi på Sand.

    Det er stort sett ting som finnes i matbutikkene enda, så det var nok mye av de samme varene som var i butikkene på 80-tallet, som er i butikkene fremdeles.

    Så det var en moderne butikk, det var ikke sånn at det her var rett etter krigen og man ikke hadde merkevarer, det var det ikke.

    Og sånn var det også på 70-tallet, at man hadde coca cola og donald duck og sånn i de norske butikkene.

    Så sånn som det er i dag, med merkevarer i butikkene, det har det vel vært i Norge så lenge jeg har levd, vil jeg si.

    Så sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg skreiv at faren min og Haldis og sønnene hennes Jan og Viggo, ikke kom i konfirmasjonen min.

    Og heller ikke Christell, tror jeg.

    Så de her er egentlig ikke som i familien min.

    I tilfelle de driver å forteller noen løgner om meg i Norge nå, siden jeg ikke får rettighetene mine.

    Bestemor Ingeborg og onkel Martin kom heller ikke i konfirmasjonen min.

    Og heller ikke tante Ellen i Sveits da.

    Så disse er nok heller ikke å regne som i min familie, ordentlig.

    For da hadde de nok dukket opp i konfirmasjonen min.

    Mer da.

    Jo, Pia og Christell, de ble konfirmert to år etter meg, samtidig.

    Og da leide Haldis og faren min forsamlingslokalet Snippen, på Sand.

    Og da dukket alle disse opp, blant annet Ingeborg og Martin da.

    Og hele slekta til Christell.

    Så 2. etasjen på Snippen var nesten like full som når det var bingo der.

    Så jeg vil tippe at i konfirmasjonen til Christell og Pia, så dukket det opp kanskje 10 eller 20 ganger så mange folk, som i min konfirmasjon.

    Så det var en slags apartheid i familien vår.

    Jeg ble stuet bort i en leilighet for meg selv, mens Christell og Pia, ble gjort mer stas av da.

    I hvertfall Christell, datteren til Haldis.

    Men om det var ‘apartheid’ mellom Pia og Christell og, det får man nesten spørre dem om, for dem bodde jo i et annet hus enn meg, i Havnehagen.

    Men men.

    Men hvorfor de behandlet meg så dårlig, det var aldri noen som forklarte meg.

    Og enda jeg gikk for å være intelligent og flink på skolen.

    Jeg var alltid en av de flinkeste i klassen.

    Og jeg flyttet til Bergeråsen da jeg var ni år, så hvis jeg sa noe galt, eller noe, så burde jeg vel ikke blitt dømt så strengt, siden jeg jo bare var ni år osv., da jeg flyttet dit, og avgjørelsene om hvem som skulle bo hvor, ble tatt.

    Så det her virker litt uforståelig for meg nå, sånn sett i ettertid.

    Hva var det Haldis og faren min og de andre hadde mot meg?

    Jeg vet ikke helt, for jeg kjenner de ikke så bra, for de bodde jo i Havnehagen, og vi pratet aldri om sånne ting.

    Så dette er fortsatt litt som et mysterium for meg.

    Men jeg var alltid en av de flinkeste på skolen, og jeg var mye i Larvik og, hvor moren min bodde.

    Så det var ikke sånn, at jeg selv så på meg selv som mindreverdig, i forhold til de andre i familien.

    Selv om jeg forstår at nok Haldis og faren min og Jan og Viggo og Christell og Pia, nok må ha sett på meg som mindreverdig, iforhold til dem.

    Men de har altså aldri forklart meg hvorfor det ble sånn, at jeg måtte bo alene i Leirfaret, og hvorfor de ikke dukket opp i konfirmasjonen min og sånn.

    Så sånn var det.

    Søstra mi var vel i konfirmasjonen min, men hun gjør så mye rare ting for tida.

    Det er omtrent som at hun vil at jeg skal være som en slags slave for henne.

    Så hun har jeg også kuttet ut nå.

    Og de andre folk jeg nevnte ovenfor.

    Jeg har satt et spørsmålstegn ved Christell.

    Jeg har aldri klart å prate ut med henne om det som har foregått, så jeg vet ikke hvor jeg har henne.

    Men hun har gjort mye rare ting opp gjennom årene hun også, så jeg burde vel kanskje egentlig kutte ut henne også.

    Det er ikke så lett det her.

    Jeg burde egentlig hatt noe sånn kartotekkort, for hver person omtrent, og skrevet opp hva dem har gjort galt.

    For jeg glemmer det, nøyaktig hva dem har gjort, innimellom.

    For det er så mange ‘tullebukker’ og ‘bukkinner’ i familien min, så det er ikke så lett å huske på alt sammen samtidig.

    Så jeg får prøve å bli flinkere med det.

    Det enkleste hadde kanskje vært å kutte ut alle sammen.

    Vi får se hva som skjer.

    Det er jo sånn det er i praksis nå omtrent så.

    Vi får se.

    , , , , , , , , ,

  • Flashback til 70-tallet. (In Norwegian).

    Nå har jeg liggi i senga i hele dag og prøvd å svette ut noe feber som henger igjen en del enda.

    Men det har blitt litt bedre ihvertfall.

    Men da kom jeg på hvordan det var, på 70-tallet, i 76 eller 77 vel, da jeg hadde feber da jeg bodde i Mellomhagen i Larvik.

    Da hadde jeg så mye feber at jeg lå i 2. etasjen av huset, på rommet mitt, og ropte på mora mi, som var i 1. etasje da.

    Og da kunne jeg høre at mora mi prata med ei venninne osv., og lurte på hvorfor jeg ropte på henne.

    Så mora mi var nok ganske følelseskald, og uten noe særlig morsfølelse ovenfor meg.

    Så det var stefaren min, Arne Thormod Thomassen, som måtte dukke opp med noen håndklær med kaldt vann, som jeg kunne ta på panna da, siden jeg var så varm på panna.

    Og jeg klarte ikke å spise og sånn.

    Og det samme var da jeg var sånn tre år, og bodde på Bergeråsen, på Toppen der.

    Når muttern oppførste seg på en lignende måte da, så måtte faren min kjøre meg bort på Sand, sånn at farmora mi Ågot, kunne trøste meg.

    Og mora mi gikk for å være litt forvirra da.

    Og han stefaren min, Arne Thormod, var også ganske streng.

    Så det var derfor jeg ville flytte til faren min på Bergeråsen da.

    For han var ikke så streng, og farmora mi, Ågot, hun gikk også for å være veldig snill.

    Men jeg hadde ikke regna med, at faren min ville flytte ned til Haldis, etter at jeg hadde på Bergeråsen i et halvt år.

    Så da var det omtrent som at et mareritt, det å bo hos moren min i Larvik, ble avløst av et nytt mareritt.

    Men da hjalp det nok litt av jeg var borte på Sand hver dag da, hos farmora mi Ågot da, som var ansvarlig og ordenlig og sånn da.

    Siden mora mi vel må sies å ha vært nokså følelseskald, uansvarlig og forvirra, selv om hun også hadde dager da hun var litt bedre, så var det vel sånn hun var vanligvis.

    Og faren min var også uansvarlig, han lot meg bo aleine på Bergeråsen der, og må vel også sies å være alkoholiker da, siden han drakk hver dag, noe han sikkert gjør enda.

    Så det var litt hell i uhell da, at ihvertfall farmora mi Ågot, og også farfaren min, Øivind, de var gammeldagse folk, som var ansvarlige, og tenkte på å oppføre seg ordenlig osv.

    Så de var ikke bitt av den her ‘hippie-basillen’, som generasjonen etter dem nok led en del av, eller hva man skal kalle det.

    Så det var vel egentlig ganske flaks må man si.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så etter at morfaren min Johannes døde, og farfaren min Øivind og farmora mi Ågot.

    Og også etter at moren min Karen døde, som vel ble litt bedre etterhvert.

    Så har resten av familien, som er sånne hippie-hasjiser nærmest og alkoholikere osv., de har da begynt å kødde mer og mer med meg.

    Og det rare er at politiet også kødder med meg.

    Så om de her hasjisene har fortalt løgner til politiet, eller om politiet også har blitt helt hippier etterhvert og driter i hva som er rett eller galt, og bare gjør hva de har lyst til.

    Noe sånt kan det virke for meg.

    Så sånn er det.

    , , , , , , , , ,
  • StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog terroriserte bergeråsen’, på Google. (In Norwegian).

    StatCounter: Noen søker på ‘erik ribsskog terroriserte bergeråsen’, på Google. (In Norwegian).

    http://www.google.no/search?hl=no&q=erik%20ribsskog%20terroriserte%20berger%C3%A5sen&btnG=S%C3%B8k&meta=

    Det er nok ikke riktig.

    Det er ganske historieforfalskning, vil jeg si.

    Jeg var en rolig gutt, som for det meste satt hjemme og så på TV eller leste avisa eller programerte dataspill.

    Når jeg gikk ut døra, så gikk jeg bort til bestemora mi, for å spise mat der og besøke henne, eller jeg spilte fotball for Berger IL, knøtter til og med guttelag vel.

    Noe sånt.

    Eller jeg kjørte på fjorden med båten til Haldis, etter at fattern lærte meg det, selv om det var noe tull med den ene bensintanken.

    Men men.

    Eller jeg skøyt med luftgevær, men det gjorde jeg ikke på Bergeråsen, for der var det for mange mennesker.

    Så jeg tok med luftgeværet bort på Sand, hvor bestemora mi bodde.

    Så hadde jeg luftpistolen på Bergeråsen.

    Men den var det ikke så bra futt i, så den var mer som en ertepistol omtrent.

    En kraftig ertepistol kanskje.

    De eneste gangene jeg ikke satt rolig og så på TV og leste avisa osv, det var en gang da Ditlev og Geir Arne, kom bort til Bergeråsen, fra Sand, hvor de bodde.

    Og da syntes jeg de var for nærme huset mitt.

    For de var uvennene mine, de her, Ditlev og Geir Arne, fra klassen og også fra Sand.

    Og da tok jeg noen kinaputter, ganske små, som jeg hadde kjøpt i Sverige, var det vel, en gang på 80-tallet.

    Jeg tror det var den gangen vi var i Sverige med Runar og Ove og de.

    Noe sånt.

    Og noen av de kinaputtene passa inn i luftpistolen.

    Så da putta jeg et par kinaputter inni luftpistolen, og skøyt i retning av Ditlev og Geir Arne da.

    Altså jeg putta kinaputtene inni luftpistolen, med lunta ut av røret.

    Og så tente jeg på lunta, og venta litt, og så skøyt jeg da.

    Og da føyk kinaputten 5-10 meter gjennom lufta da, og smallt da.

    Så det var litt morsomt.

    Men det var sånne små pingle-kinaputter nærmest, så de gjorde nok ikke stor skade.

    Kanskje hvis man fikk med i øye, eller noe.

    Men jeg likte ikke at disse fiendene mine, Ditlev og Geir Arne gikk så nærme leiligheten jeg bodde i, i Leirfaret, så jeg ville vel gjerne markere det da, at dem gikk litt for nærme.

    En annen gang, så kasta Lille-Oddis og Lisbeth og Bente Wåge, (eller hvordan etternavnet skrives)..

    De bombaderte et av stuevinduene i leiligheten min, med snøballer.

    Det her var vel et par år etter det med kinaputtene.

    Og da hadde jeg sånn signalpistol, som jeg hadde kjøpt på Tybring-Gjedde, en gang jeg var med onkelen min, Håkon, og bestemora mi, for å kjøpe julegaver, før jul en gang på 80-tallet da.

    Så da skøyt jeg en sånn signalbluss over de her Lille-Oddis (som var noen år yngre enn Store-Oddis, som også var en av naboene. Begge bodde i sosial-leiligheter, som leiligheten min vel bokstavelig talt var omringet av).

    Men men.

    Så da skreik hu Bente eller Lisbeth da, eller hvem det var.

    Men da hadde dem kasta kanskje 50 snøballer på vinduet.

    I hvertall 20-30.

    Men stort sett, så levde jeg i fred og fordragelighet med de ungene som bodde i de kommunale sosialstøtte leilighetene rundt min leilighet.

    Jeg sa fra hvis de gikk på den muren som skillte hagen der jeg bodde fra sosialboligene da.

    Der hadde dem fått lov å gå før.

    Men jeg reagerte bare automatisk da.

    Jeg likte ikke at dem gikk der, for det var nesten som at dem gikk i hagen min.

    Så dem ble vel litt furtne pga. det.

    Men ellers, så bodde jo jeg i Leirfaret, fra 81 til 89, (jeg bodde i Hellinga fra 79 til 81).

    Så jeg bodde i Leirfaret i 8 år.

    Så det var kanskje 3-4 ting som skjedde, på 8 år.

    Så det var egentlig ingenting.

    Jeg gikk stort sett greit overens med de ungene fra sosialboligene.

    Eller, vi tolererte hverandre.

    Vi hadde ikke noe med hverandre å gjøre.

    Jeg lot dem være i fred, og dem lot meg være i fred.

    Vi levde i to forskjellige verdener, selv om vi var naboer.

    Jeg hadde TV, vhs-spiller (den første ble kjøpt i 1980), datamaskin, stereoanlegg, vannseng, brusmaskin, flere frysere, egen hage å spille fotball i, videokamera, stort amerikansk flagg på rommet som fattern kjøpte i Karlstad i 81 eller noe. Han ville egentlig kjøpe søsstatsflagg til meg, men det ville ikke jeg ha, for det flagget kjente jeg ikke så bra igjen. Jeg skjønte det flagget ikke var helt politisk korrekt. Så da sa fattern at det var greit av vi kjøpte Stars and Stripes. Jeg hadde to soverom, for fattern brukte aldri sitt rom, for han bodde nede hos Haldis, så det rommet tok jeg over.

    Jeg hadde to TV-er faktisk.

    (en jeg hadde kjøpt selv for stipendet første året på vgs.

    Som jeg brukte til C128, og en Sharp-datamaskin før det).

    Etterhvert kjøpte jeg mitt eget stereoanlegg og, så da hadde jeg to av de.

    Og jeg kjøpte egen VHS, så da hadde vi vel to av de og.

    Og fjernstyrt bil, og fikk alltid penger av fattern til mat, så jeg spiste alltid godteri og pizza og cola.

    Og kjøpte aviser og tegneserier og alt mulig.

    Og vi dro ofte på ferie og fikk alt mulig godteri og sånn, når Haldis og faren min var i utlandet.

    Men jeg bodde jo aleine fra jeg var ni, så klær og sånn brydde jeg meg ikke noe om.

    Så jeg tror ikke folka på skolen f.eks., skjønte hvor bortskjemt jeg var med ting.

    Men jeg hadde jo bodd hos muttern i Larvik, til jeg ble ni.

    Så jeg var ikke vant til å være bortskjemt, før jeg flytta til Berger, så jeg mista vel aldri helt bakkekontakten.

    Og jeg hadde egen stue og eget kjøkken da.

    Med oppvaskmaskin til og med, fra midt på 80-tallet vel.

    Og vaskemaskin og tørkeskap og tørketrommel.

    Og utendørs bod, med fryser, og også en fryser på det gamle rommet mitt.

    I fryserne la Haldis noe kjøtt uten ordentlig emballasje.

    Så det rørte aldri jeg, og det her bemerka også farmora mi, at Haldis la kjøtt i de fryserne som ikke hadde emballasje osv.

    Men men.

    Mer da.

    Jo jeg hadde noen katter og sånn, og søstra mi flytta opp dit, det 8. året jeg bodde der.

    Så sånn var det.

    Og sykkelen min ble stjålet da, en Apache-sykkel, som morfaren min, Johannes, kjøpte til meg, i Larvik, i 1978, må det vel ha vært.

    Den ble stjålet i Leirfaret der, i 1982 eller noe kanskje.

    Noe sånt.

    Og da fikk jeg den gamle Peugot-racesykkelen, til fattern.

    Som stod i utendørs-boden der.

    Det var også to innendørs-boder, en gang, og en do og et bad.

    Så det var en tre roms leilighet.

    Så det var ikke så galt for en 11-årig gutt, å ha alene.

    Det var den Peugot-sykkelen som faren min brukte, da han traff Jan Snoghøj, som da var 16-17 år.

    Og som også var med i sykkelklubben.

    Som faren min plutselig meldte seg inn i.

    Så var han med der et par ganger vel, så inviterte Jan Snoghøj, som altså var kanskje 16-17 år, han inviterte faren min ned til moren sin.

    For han trodde at faren min kunne passe for moren hans.

    Og etter det, så flytta faren min ut fra Hellinga, og ble boende i Havnehagen, de resterende årene jeg bodde på Bergeråsen, fra 1980 til 1989.

    Så sånn var det.

    Så de naboungene, de var nok kanskje litt misunnelige på meg, for at jeg hadde egen hage og sånn.

    Men, dem skjønte nok at jeg bodde aleine der, og at det ikke var så artig for en 11-åring, og lure på hvorfor han måtte bo aleine i en leilighet, og ikke fikk bo nede hos Haldis, sammen med faren min og Haldis og Christell og Jan og Viggo, og etterhvert søstra mi Pia, som bodde der.

    Så de var nok egentlig ikke så misunnelige.

    De var vel vant til at Stenberg-familien bodde der.

    Og de gikk ikke på sosialen tror jeg, selv om jeg ikke skal si det for sikkert.

    Men men.

    Så jeg terroristerte nok ingen der.

    Men folk visste nok at jeg hadde mye familie osv., på Bergeråsen, og også på Sand.

    Så folk hadde litt respekt for meg.

    Og på nedre der, så var det mest unger som var yngre enn meg, siden byggefeltet ble bygget rundt 1972 vel.

    Og jeg var født i 1970.

    Så det var nesten ikke noe bråk på nedre, da jeg bodde der.

    Som jeg kan huske ihvertfall.

    Det var værre på Sand, hvor jeg måtte være obs på Ditlev og Geir Arne hele tida.

    Men de var vant til å være uvenner med meg, og jeg var vant til å være uvenner med dem.

    Så det gikk stort sett grei, sånn at jeg fikk en snøball hivd etter meg noen ganger og sånn.

    Men dem visste at dem burde være litt forsiktige, ihvertfall hvis dem møtte meg en mot en.

    Men Geir Arne og Ditlev de var ikke så ofte aleine, de hang oftest sammen med noen.

    Men de hadde litt respekt for meg, de turte ikke å kødde for mye med meg.

    Ditlev ble tatt for å stjele i matbutikken på Sand der, og det var vel ikke så gøy for han, for det var den enste butikken der.

    Jeg og Ulf pleide å stjele marsipan der, for det var lett å stjele.

    Men jeg stjælte mest i Larvik, for det hadde vært for flaut hvis farmora mi fikk høre at jeg hadde blitt tatt for stjæling f.eks.

    Men jeg kunne også bare krite på faren min, i butikken på Sand, de få gangene jeg eventuellt ikke hadde penger, som ikke var så ofte.

    Så jeg stjal nesten aldri i den butikken.

    Men Ulf han rappa alltid marsipan, for det var helt innest i butikken, ovenfør brøda der.

    Og der kunne ikke kassadama se kundene.

    Så dro vi hjem til meg, i Leirfaret å delte en sånn 500 gram pakning med marsipan da.

    Som jeg alltid har syntes var digg osv.

    Men men.

    Og da skulle Ulf slutte å røyke osv., og bli ordenlig, sånn som meg, når han var kamerat med meg, en kort periode, på begynnelsen av 80-tallet.

    Så jeg var nok kjent som en av de ungene eller ungdommene som var ordentlige på Bergeråsen.

    Som heller roa det litt ned der, enn å lage mye bråk osv., hvis jeg skal tippe selv.

    For jeg havna aldri i ordentlig bråk med noen på Bergeråsen.

    Og egentlig aldri på Sand heller, selv om jeg og Geir-Arne slåss litt, så var det sånn at jeg jagde han, og han en gang traff meg med et slag i tryne.

    Det skjedde kanskje 3-4 sånne hendelser på 10 år.

    Så det var stort sett rolig å bo på Bergeråsen og å gå bort til Sand hver dag.

    Da hadde jeg nesten to steder jeg bodde der, og måtte gå gjennom området til Ditlev og Geir Arne to ganger hver dag, for å komme til og fra farmora mi da.

    Men jeg syntes jo mye av nedre på Bergeråsen, og langs riksveien bort til huset til faremora mi, helt bortest på Sand.

    At det var nesten også litt mitt område, syntes jeg.

    Dem kunne ikke si noe på Sand, på at jeg besøkte farmora mi, og verkstedet der faren min jobba.

    og det bodde ikke så mange eldre ungdommer, i den nedre delen av Havnehagen, eller fra S-svingen og ned på Nedre.

    Og heller ikke på Sand.

    Så jeg gjorde som jeg ville både på nedre og på Sand.

    Selv om jeg sjelden gikk oppover mot øvre på Bergeråsen, over S-Svingen.

    Men jeg hadde egentlig ikke noen fiender på Bergeråsen, og heller ikke på Berger.

    Og heller ikke i Svelvik eller i Sande.

    Og heller ikke i Drammen.

    Det var Odd Einar da, i klassen, på Øvre.

    Men jeg var nesten aldri på Øvre, og Odd-Einar var mye greiere etter skolen, enn på skolen.

    Så han ble kanskje påvirka av Ditlev og Geir Arne da.

    Men dem turte ikke å gjøre noe mot meg, det ble en snøball nå og da.

    Og en luftgeværkule som susa forbi huet mitt en gang.

    Men dem var som sagt ganske feige og turte bare å kødde hvis dem var to.

    Men men.

    Så jeg var nok ikke en som terroriserte Bergeråsen.

    Men jeg ble terrorisert selv, av Geir Arne og Ditlev og Odd Einar.

    Men det var mest i friminuttene og sånn, på ungdomsskolen.

    Hvis jeg møtte dem etter skolen, så turte dem som oftest ikke å gjøre noe.

    Men på skolen ble jeg mye mobba, det ble jeg.

    Men etter skolen, da var det veldig sjelden at noen turte å kødde med meg.

    Jeg fikk kanskje en snøball etter meg i året.

    Noe sånt.

    Men jeg hadde problem med familien da, med at jeg måtte bo aliene osv.

    Så jeg bestemte meg for å flytte til Oslo, for å studere, fra 1989, for å komme unna Haldis og faren min osv.

    Og også Christell og Jan da, for jeg ble behandla dårlig av dem, mente jeg.

    Det var nesten som noe apartheid, at jeg var mindreverdig, i forhold til dem

    Så det ville jeg bort fra da.

    Og faren min ville også det, at jeg skulle flytte til Oslo for å studere.

    Så da ble det sånn.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Så søstra mi, Pia, hun flytta opp til meg, i Leirfaret, rundt juletider 1988, da hadde hun også bursdag, første juledag vel, og det var da hun fyllte 17 da.

    Så da hadde hun vært ute og flydd i noen år allerede, for Christell og Pia hadde det ganske fritt, så de gjorde vel hva de ville omtrent.

    Og det var i 1988.

    Men fra 1979 til 1988 så bodde ikke jeg og søstra mi på samme sted.

    Jeg bodde jo i Hellinga og i Leirfaret på Bergeråsen.

    Men søstra mi bodde fram til 1982 eller 83, var det kanskje, i Larvik, hos moren vår.

    Og fra 83 ca., så bodde hun hos faren min, i Havnehagen, i huset til Haldis.

    Så fra høsten 1979 til sommeren 1993, da jeg dimma fra militæret, så bodde søstra mi og jeg på samme sted, i bare et halvt år, i 1989.

    Det var på 14 år det.

    Men mormora mi, i Nevlunghavn, hun sier at det er min feil, at søstra mi havna litt på skråplanet og dreiv med litt utagerende festing, eller hva man skal kalle det, eller først og fremst at hun ble alenemor.

    Eller hun klager vel egentlig på det at oldebarnet hennes er halvt somalisk.

    Og kjefter og klager på meg for det, siden søstra mi bodde samme sted som meg, da hun fikk en sønn da.

    Men, i de 14 årene før dette skjedde, så bodde jo søstra mi på samme sted som meg, i bare et halvt år.

    Og søstra mi er bare et år og fem måneder yngre enn meg.

    Så at jeg skulle være som en slags far for Pia, som bestemor Ingeborg vil ha det til da.

    Det er nok langt fra sannheten.

    Søstra mi hadde drivi med diverse flying og aborter osv., i mange år før det her.

    Sikkert siden 1985 eller noe.

    Altså en ti års tid før hun fikk Daniell.

    Så hun mormora mi, hun er ikke helt oppdatert på hvordan den nest eldste barnebarnet hennes, Pia, har blitt oppdratt osv.

    Men det er kanskje Pia som forteller røverhistorier til Ingeborg.

    Det ville jeg ikke sett bort fra.

    Det er mulig.

    Pia hadde jo en abort da, i 1986 eller noe, som 14-15 åring kanskje.

    Hjemme i senga si i Havnehagen.

    Så hun er ikke så uskyldig som bestemor Ingeborg vil ha det til.

    Neida.

    Bestemor Ingeborg tror at Pia er så uskyldig nå, i 2008, som 36 åring, 20 år etter at hun hadde abort, at hun ikke vet hva en gigolo er.

    Så her er det noe som ikke stemmer.

    At Pia har fått Ingeborg til å tro at hun er et englebarn, og skylder på meg hvis bestemor blir sur fordi hun fikk en ‘utenlandsk’ unge utenfor ekteskap da.

    Men det er nok Pias eget verk, på alle mulige måter, og det har ikke jeg noe med.

    Jeg syntes at Keyton virka helt uansvarlig som far.

    Han smatta og jobba vel ikke og stjal joggeskoa mine og sånn.

    Så jeg ville ikke at Pia skulle ha unge med Keyton, så jeg spurte henne om hun ikke skulle ta abort (igjen).

    Men det ville ikke Pia.

    Jeg sa til og med det her til Christell, at hun måtte hjelpe meg å overtale Pia til å ta abort, da hun var sånn tre måneder på vei, rundt juletider 1994 må det vel ha vært, da vi var i Drammen.

    Men Pia hørte ikke på Christell, og hun hørte heller ikke på meg.

    Så dette med å ha et barn utenfor ekteskap, med en tilsynelatende kriminell og uansvarlig far.

    (Siden han stjal skoa mine f.eks).

    Det er Pias eget verk, og avgjørelse, fullt og helt.

    Så at jeg skal få skylda av bestemor Ingeborg, for at hun ikke liker det, det er helt på trynet.

    Så her er det noen falskspillere i familien, vil jeg si.

    Så det er nok søstra mi, Pia, vil jeg tro.

    Så sånn er det.

    , , , , , , , , , ,
  • Her er kusinene mine i Son. Jeg har fem søskenbarn der faktisk. Men dem er noe Jehovas Vitner. Jeg kjenner ikke hun yngste, men hun ligner på mora si.

    Her er kusinene mine i Son. Jeg har fem søskenbarn der faktisk. Men dem er noe Jehovas Vitner. Jeg kjenner ikke hun yngste, men hun ligner på mora si.

    PS.

    Jeg skreiv jo, at jeg pleide å gå bort til bestemor Ågot, på Sand, etter skolen osv., for å spise middag, da jeg bodde på Bergeråsen.

    Og ofte i helgene, så pleide Runar og dem, og dukke opp, fra Vestby og seinere Son da.

    Det var Ove og Heidi da (som er på bildet), og Susanne da.

    Og Øystein, som jeg ansatte som kassamedarbeider, på Rimi Langhus, i 2001 eller 2002, (for jeg fikk ikke tak i folk, så han Øystein jobba et par vakter i uka, eller noe), han var også med til Sand, men han var yngst da, så han kjente jeg ikke så bra.

    Men spesiellt Ove og Heidi hang jeg mye med, da jeg bodde på Bergeråsen da.

    Heidi er hun på bildet.

    Og da Geir-Arne, på Sand, dro med noen folk, og bygde snøfestning, like ved huset til farmora vår.

    Da dro jeg og Ove og Heidi og bygde en snøborg vi og.

    Og så jagde jeg og Ove Geir Arne og vennene hans.

    Det var vel sønnen til Havre, som hadde Sandbu Tepper, og han som bodde ved siden av butikken som hadde lys afrosveis omtrent.

    Så hadde jeg og Ove og Heidi en plan da.

    Så Heidi venta i snøborgen.

    Så holdt jeg og Ove, Geir Arne og dem på avstand.

    Så hadde vi avtalt at da skulle Heidi løpe bort til snøborgen til Geir Arne og dem, og rase den.

    Og det gjorde hun.

    Og Geir Arne og dem turte ikke å gjøre noe.

    Så de bare gikk hjem.

    Og etter det, så så vi aldri Geir Arne og de i nærheten av huset til Ågot.

    Så den planen funka ganske bra.

    Men jeg tror det kunne blitt problemer med litt mye Geir Arne & Co., i nærheten av huset til farmora mi, hvis vi ikke hadde fått jagd dem vekk da.

    Så det var bra jobba.

    Så sånn var det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    , , , ,

  • Flashback til 80-tallet. (In Norwegian).

    Da jeg bodde på Bergeråsen, så hadde jeg først en kamerat i klassen, som het Tom-Ivar.

    Men dem flytta til Drammen, i 1982 eller 83, eller noe.

    Til bestemora dems på Glassverket, tror jeg det var.

    Men men.

    Men gjennom han, var det vel, så ble jeg kjent med han Kjetil Holshagen, som bodde i nabohuset til Tom-Ivar og dem.

    Så da Tom-Ivar flytta til Drammen, så ble jeg kamerat med han Kjetil istedet da.

    Han var sånn, at han ikke klarte å sykle, og han likte ikke å gå til f.eks. Ulviksletta, eller Ulvikfjellet f.eks., for å skyte fugler med luftgevær, eller noe, for der var det så mye insekter.

    Så jeg tror han var den første nerden vi på Bergeråsen hadde sett.

    Men vi satt han oppå en sykkel da, så trilla han ned Havnehagen, med beina ut til hver side av sykkelen på en rar måte.

    Så det var artig, husker jeg vi syntes.

    Men men.

    Så jeg fikk litt dilla på elektronikk, av å henge sammen med han, for han hadde peiling på det.

    Og data dreiv vi også med.

    Så ble jeg kjent med tremenningen min, fra Lørenskog, Øystein Andersen, gjennom han her Kjetil da.

    En sommer, som fetteren min, fra Son, Ove, hadde dratt meg med, for å plukke jordbær, på gården til Sand, en gård på Sand, på eller ved Berger.

    Jeg hadde plukka jordbær der sommeren før, så jeg var egentlig dritt lei jordbær.

    Og plukking.

    Jeg var ganske bortskjemt, så jeg hadde penger.

    Og jeg spiste ikke jordbær på mange år etter det her.

    Men men.

    Men da plukka også Kjetil og Øystein jordbær, mener jeg å huske.

    Så da ble jeg kjent med han Øystein da.

    Som jeg seinere fant ut var tremenningen min.

    Adoptert fra Korea, av kusina til fattern.

    Dem bodde inne i Lørenskog, på Hanaborg.

    I Markus Thranes vei, het det vel.

    Men men.

    Jo, og han Øystein han fikk tak i alle de nye dataspilla og alle de nye action-filmene.

    Piratkopier fra Oslo eller Lørenskog da.

    Men foreldra hans hadde en gammel gård, var det vel, på Sand.

    Eller hus, var det kanskje.

    Det var et sånt hus, som kunne ha hørt til en liten gård i gamle dager da.

    Sånn hvitt hus.

    Men men.

    Like nedafor der teskjekjærringa bodde, som hu ble kallt.

    Ei dame som alltid gikk ut og kjefta, hvis noen gikk på veien, ned mot Øystein og dem, og sa at det var privat vei.

    Men men.

    Men huset lå ved fjorden.

    Drammensfjorden.

    Så båten til Haldis og fattern, den lå like nedafor huset dems.

    Jeg lurer på om foreldra til Øystein eide båtplassene, og at fattern og Haldis leide plass av dem.

    Det er mulig.

    Noe sånt.

    Men men.

    Men det jeg fikk flashback om nå da.

    Det var at jeg og Kjetil, da vi var sånn 15-16 år osv.

    Vi pleide å dra på datamesser, i Oslo og Drammen og sånn.

    Eller vanlige messer i Drammen da, i Drammenshallen.

    Men men.

    (Men jeg dreiv også med sånn som å spille fotball, kjøre båt på fjorden og skyte med luftgevær og digga musikk og sånn da, hørte på nærradio og sånn, som var populært da).

    Men men.

    Men, Kjetil satt mest på rommet sitt.

    Men jeg hadde ikke så mange kamerater, så derfor ble jeg kamerat med han da.

    Men men.

    Men vi pleide å dra inn Drammen, og kjøpe datagreier, på bokhandelen i gågata.

    Laurizens bokhandel?

    Jeg husker søren ikke.

    Men, i kjellern der, så hadde de dataavdeling.

    Og der var det en som het Jostein, som jobba.

    Og Øystein, han var så irritert, på Jostein.

    Så hver gang vi var i Drammen, så var det bare å Jostein, hele tida.

    Og også på Bergeråsen, så dreiv Øystein å prata om Jostein.

    Så selv om Øystein var fra Hanaborg, i Lørenskog.

    Så begynte han å tulle med, eller mobbe, eller baksnakke Jostein.

    Fra bokhandelen i Drammen.

    Han var vel noen få år eldre enn oss, og jobba vel kanskje heltid eller bare hver lørdag, i dataavdelingen der da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå.

    Så hvis noen hører at Øystein klager på Jostein ennå.

    Så er det han Jostein som jobba på dataavdelinga, på bokhandelen i gågata i Drammen, på midten av 80-tallet, var det vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Han faren, eller adoptivfaren til Øystein.

    Han er det nok noe Illuminati-greier, eller noe, ved.

    Han var jo sammen med kusina til fattern.

    Ei lys dame, som kanskje det var foreldra til, som eide det huset nedafor teskjekjærringa da.

    Noe sånt.

    Øystein hadde også ei kusine, som het Anita, eller noe, med lyst hår, som også bodde i Markus Thranes vei.

    I nabohuset.

    Så, da jeg og Øystein var i England, på språkreise, i 1988 og på ferie, i år 1990, og sånn.

    Og andre ganger, da jeg var på besøk.

    Jeg flytta jo til Oslo etterhvert, i 1989.

    Da gikk vi noen ganger til Robsrudjordet Grill.

    Like ved Statoil, på Lørenskog der.

    Og da lagde kusina til Øystein gratis hamburgere til oss, husker jeg.

    Og det var gode burgere og.

    Hun kusina, jobba seinere på cruise-skip, men det var ikke så artig, så det slutta hu med.

    Og hu spilte fotball på Kurland, eller noe sånt.

    Ku-land.

    Ikke vet jeg.

    Det var noe sånt, jeg aner ikke hvor det er.

    Men men.

    Og en gang, da jeg og Øystein hadde vært i England, i 1988, var det vel.

    Så skulle liksom hjelpe meg, å vaske klæra mine da.

    Så ble alt rosa.

    Så hu der kusina til Øystein, hu burde folk være litt på vakt mot, for hu er ikke så flink til sånn som å vaske klær osv.

    Men men.

    Og hu også pleide å være ute på Sand, om sommerene og feriene osv.

    Men foreldra hennes, tror jeg hadde et annet hus der.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, siden jeg var kamerat med han Øystein.

    En gang, jeg tror det var det året jeg var russ.

    Så så jeg bilen til faren til Øystein der.

    Han jobba på Tetra-Pac, rundt Sandvika, eller noe, tror jeg.

    Men men.

    Og da, så så jeg bilen til faren til Øystein der ja.

    Og så banka jeg på da, på døra til huset dems, nedafor Teskjekjærringa der.

    Så hadde han en ung afrikaner på besøk.

    Faren til Øystein.

    Så spurte afrikaneren, på engelsk, til faren til Øystein, om jeg også skulle være med.

    Men nei, jeg skulle bare høre om Øystein var der.

    Men faren til Øystein, med svetteperler i panna, sa at nei, det var han ikke.

    Jeg fortalte det til fattern.

    For jeg synes det her var rart.

    At faren til Øystein skulle ha stevnemøte, med unge afrikanere, bak ryggen til kusina til fattern.

    I huset som jeg kanskje trodde tilhørte slekta til kusina til fattern.

    For seinere samme året.

    Da jeg var russ.

    Det her var våren 1989.

    Så ville absolutt faren min, at jeg skulle bli med på slektstreff, nede hos foreldra til Øystein, på Sand, eller nedafor Teskjekjærringa der da.

    Det var jo i russetida, så jeg festa jo hele tida, på den her tida.

    Så jeg drakk av ølflaska.

    Og da kom onkel Håkon bort, og sa at gamlingene i familien.

    (Som jeg ikke visste hvem var).

    At de klagde på at jeg drakk av flaska.

    (Som enhver russ gjør vel).

    Men men.

    Hu Anita var der, men ikke han Øystein.

    Hu Anita, hu var liksom ikke ordentlig med i selskapet.

    Hun gikk bare rundt der.

    Mens jeg satt og prata med fattern og dem andre der da.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, faren til Øystein, kom bort, og la henda oppå skuldra mine, og klemte til.

    Som en slags advarsel om å ikke fortelle om han unge afrikaneren(?)

    Hva vet jeg.

    Øystein, han var jo en sånn mobbe og syte-kar, må man vel kalle han.

    Han klagde på Jostein fra bokhandelen i Drammen osv.

    Men etterhvert, etter at jeg flytta til Oslo, så begynte han å klage på meg hele tida.

    Spesiellt en gang vi var i Gøteborg, jeg og Øystein og Glenn Hesler og Kjetil Holshagen og Magne Winnem.

    Så noen ganger, så holdt jeg nesten på å si det her, om at jeg så at faren hans hadde stevnemøte, med en ung afrikaner, i huset dems på Sand.

    Det var like før at jeg sa det noen ganger, da Øystein, som er eller var litt barnslig, gikk meg for mye på nervene.

    Men jeg sa det ikke.

    Men men.

    For Øystein hadde kanskje blitt skuffa.

    Men jeg sa at jeg visste noe da.

    Sa jeg en gang.

    At jeg visste noe.

    (Noe som ville få han til å holde kjeft da).

    Men jeg sa det ikke.

    For, han Øystein, han er noen ganger så plageånd, så det er greit å ha noe på han, liksom.

    (Selv om det var på faren).

    Og jeg tror kanskje det er sånn man ikke bør fortelle alltid, for kanskje han ikke hadde tålt å høre det?

    Øystein var litt bortskjemt og sånn.

    Eller veldig.

    Men men.

    Og han var litt nedlatende, noen ganger.

    Så jeg fikk aldri fortalt han det her, om faren og afrikaneren.

    Det var litt dumt.

    For Øystein var jo fra Korea.

    Og da, så lurte jeg på, om faren tente på mørke gutter, siden han hadde en afrikansk gutt da, ved siden av kusina til fattern.

    Så jeg lurte på om han faren til Øystein, var homo, og ville ha en mørk adoptivsønn, av personlige, seksuelle preferanse-grunner.

    Noe sånt pervo-greier.

    Så, da er det ikke så lett å prate om.

    For jeg var jo vant til sytinga og klaginga til Øystein.

    Så jeg lot han oftest holde på, siden alle visste han var litt bortskjemt.

    Men, da søstra mi flytta inn til meg, på rommet mitt, (for hu hadde ikke noe sted å bo, så jeg måtte la hu bo der), på Ungbo-leiligheten min, på Ellingsrudåsen, (ikke langt fra der Øystein og dem bodde).

    Da kutta Øystein meg ut som kamerat.

    I 1994, eller noe.

    Mens søstra mi var der, så fortalte han meg, at han ville ikke være kamerat med meg lengre.

    (Av en for meg uforklarling grunn.

    For jeg hadde ikke gjort noe galt, som jeg kunne huske.

    Hvis det ikke var noe med søstra mi da.

    At han ikke likte, eller var redd for søstra mi, siden hun også var i det vel ganske kriminelle somaliske miljøet i Oslo, rundt Jollys osv., gjennom venninner fra Røyken og typen sin da, Keyton, som hun også har en sønn med).

    Så det var litt spesiellt.

    Øystein dukka opp, på Ungbo, og fortalte meg, nesten sermoniellt, at han ikke ville være kameraten min lengre, også dro han hjem.

    For vi var vel da kamerater, mer enn tremenninger.

    For, da jeg ble kjent med Øystein, gjennom Kjetil Holshagen, så visste ikke jeg, at Øystein var tremenningen min.

    Og jeg visste ikke hvem foreldra hans, eller kusina hans var.

    Men jeg fortalte om han afrikanske gutten til faren til Øystein, til faren min da.

    Så om han faren til Øystein, kan ha gjort noe Illuminati-ting, mot meg, etter det.

    At det var derfor søstra mi flytta opp til meg, i Leirfaret, noen måneder etter, at jeg så faren til Øystein og afrikaneren, inne i huset til foreldra til Øystein, på Sand, i 1988?

    Sammen med hu Cecilie Hyde, fra Svelvik, som jentene i klassen min, på Gjerde, sa at hadde hatt tre aborter, allerede, noen måneder seinere, enda hun Cecilie var vel da 18-19 år.

    For å få noe på meg?

    Noe dem kunne bruke til utpressing, eller noe?

    Hvem vet.

    Jeg skal ikke si nøyaktig hvordan det var.

    Men at det var noe som foregikk, det er helt sikkert.

    Så sånn er det.

    Bare noe mer jeg kom på, om den her tida, på Bergeråsen osv.

    Så sånn var det.

    , , , , , , , ,

  • Mer fra Don Ditlev Castellan fra Sand, Nesodden og Askim. (In Norwegian).

    Hallå
    Ditlev,

    Between
    Don
    Ditlev Castellan
    and     You

     

    Erik
    Ribsskog

    November
    27 at 5:54pm

    du
    har forrandra deg.

    Du har slanka deg, ser det ut som.

    Hva
    driver du med for tida da, og hvorfor kaller du deg Don?

    Husker
    du da du skøyt etter meg med luftgevær, utafor butikken
    på Sand?

    Kjenner du hun Anna Lene, eller AnnaLene
    skriver hu det, fra Oslo vel, som jobba på Rimi Munkelia, da
    jeg jobba der, i 93.

    (Og også Terje Sjølie jobba
    der forresten, han nynazisten som er dømt for drap eller noe
    vel.

    Uten at jeg kjenner han så særlig da.

    Men
    jeg hadde ikke trodd at han skulle bli drapsmann, for han var
    ordenlig på jobben, og gjorde aldri noe tull der, som jeg
    skjønte.

    Men så flytta han vel sammen med
    assistent-sjefen, Leif Jørgensen, da han ble butikksjef, på
    Rimi Ljabru, i 94 vel.

    Noe sånt.

    Så sånn
    var det.

    Husker du da du hadde med tannpasta, og skulle kline
    med søstra mi Pia, og stesøstra mi Christell, og Gry i
    klassen?

    Så begynte jeg å kline med Gry, for hun
    hadde jeg klint med før, for jeg kjente jo henne, siden hun
    var venninna til Christell da, så jeg kjente henne ikke bare
    fra klassen, familien hennes dro med familien vår til ferie i
    Jugoslavia, i 1980, blant annet.

    Men da klinte du ikke med
    noen av dem.

    Hva var det som skjedde da, og hvorfor dukka du
    opp fra Sand, for å kline med Bergeråsen-jenter?

    Jeg
    skriver denne meldingen i en litt rar stil, for jeg skriver på
    en blogg skjønner du.

    www.johncons-mirror.blogspot.com.

    Så
    jeg skriver sånn at det er enkelt for folk som leser bloggen,
    og skjønne hva det er i forbindelse med osv.

    Så
    sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Don
    Ditlev Castellan

    Add
    as Friend

    November
    27 at 6:38pm

    Report
    Message

    Er
    uføretrygdet og bosatt i askim. Du hadde kokt sammen litt av
    en storie her, bare gliser. Det var jo hyggelig at du skrei til meg
    da! Jeg bodde på Lamberseter i 98 et år bare. Kjenner
    mange der oppe. Er på en sånn årlig sammling av
    venner og kjente… artig, det er snart. Bare koser meg jeg, har jo
    tid til det.. Don kaller jeg meg ikke, jeg heter Don Ditlev… Søkte
    om det å fikk det innvilget…. Så sånn henger det
    sammen… hihi

    Mvh. Don.

     

    Erik
    Ribsskog

    November
    27 at 6:45pm

    Heter
    du Don Ditlev?

    Ok, hvorfor skiftet du navn til Don da?

    I
    1998, det var det året jeg begynte som butikksjef på Rimi
    Nylænde det, i Lambertseter-veien, ned mot Abildsø
    der.

    Ok, jeg er arbeidsledig i England jeg.

    Onkelen min
    Martin, bodde i Askim, sammen med dama si, før han flytta til
    Larvik, i 2002, eller noe.

    Dem kallte han visst bare
    Ribsskauen der, ettersom jeg skjønte på Askim-folka, som
    var på besøk, på gården dems i Larvik, i
    2005.

    En kar med amerikaner osv., i 60-åra kanskje.

    Jeg
    driver ikke å koker noe dessverre.

    Faren min var
    såpekoker, i huset på Sand der, men jeg kan ikke si at
    jeg har kokt noe som helst.

    Men men.

    Husker du da du og
    Geir Arne fikk Odd Einar til å sette seg på fanget mitt,
    i friminuttet på ungdomsskolen da.

    Det var vel i 9.
    klasse?

    Hvorfor flytta du til Askim da, hvis det er lov å
    spørre.

    Og hvorfor tok du til deg navnet Don, er du
    sånn rabagast enda, som du var på ungdomsskolen.

    Eller
    har du vokst opp og blitt en ansvarlig samfunnsborger nå?

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Don
    Ditlev Castellan

    Add
    as Friend

    Today
    at 3:17pm

    Report
    Message

    Ka
    du trur….. hihi.
    Har fått noen kalle navn så jeg
    adopterte det ene…
    Åssen er det å være arbeids
    ledig der da?

    Husker alt jeg erik… nesten da.. gliser.
    Bor
    billig og har det topp i askim så derfor askim.
    Ingen annen
    grunn.

    Er blitt bare en snill god mann som trives med både
    tilbakemeldingene jeg får å lever lovlydig. Ga meg med
    alt for 5 år siden… Så det ble da noen år mad
    fantestreker…

    Prøve å nyte
    dagene da..

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 6:56pm

    Nei
    jeg vet ikke jeg Ditlev.

    Jeg har hørt at det er noe
    ‘mafian’, i Norge.

    Og det du og Geir Arne og Odd Einar dreiv
    med på ungdomsskolen, kunne jo virke som noe plott noen
    ganger.

    At mobbinga deres var bra planlagt osv.

    Den
    gangen da dere fikk Odd Einar, til å sette seg på fanget
    mitt, i 9. klasse, som en stor dame omtrent, (han veide vel over 100
    kg. i 9. klasse, vil jeg tippe, og var bygd som en voksen mann, må
    man vel si, selv han jo hadde litt former og, på lårene
    og sånn, så han kunne kanskje minne litt om en stor dame
    ja.

    Men ikke nok, for at jeg skulle like det her, å ha
    en 120 kilos forvokst tenåring, på fanget i friminuttet,
    som det ikke gikk ann å få bort.

    Så om det
    er noe ‘mafian’, i Norge, det er mulig.

    Men hvorfor står
    det ikke om dette i avisene da, VG, Dagbladet og Aftenposten
    osv.

    Har denne ‘mafian’ folk der og?

    Jeg har aldri vært
    noe annet enn en kjedelig straighting, så jeg vet bare det som
    står i avisene, og der har jeg aldri sett noe om noe
    ‘mafian’.

    Så sånn er det.

    Jeg har bare vært
    arbeidsledig et par uker, så det er helt greit, jeg tar noen
    kurs i engelsk osv., så jeg lærer ting, som kan være
    av nytte for eventuelle norske arbeidsgivere f.eks., som kanskje
    opererer i England, og vil ha folk som kjenner forholdene fra studier
    osv., muligens.

    Så det er jo nyttig, i seg selv nesten,
    å bo i England, for da lærer man jo språk og alt
    mulig da.

    Men jeg får se om jeg får klipt meg og
    får meg en jobb jeg og.

    Vi får se.

    Hva
    gjorde du etter ungdomsskolen igjen da Ditlev?

    Jeg så
    vel ikke deg på Sande videregående, gjorde jeg det
    da?

    Onkelen min hadde en del gjester fra Askim, på besøk
    i Kvelde, i 2005.

    (Nå har jeg ikke noe med onkelen min å
    gjøre for han har tulla med selvangivelsene mine osv., mens
    jeg har vært i England).

    Men du kjenner kanskje noen der
    som kjenner onkelen min, som ble kallt Martin Ribsskauen, av folka
    derfra?

    Med vennlig hilsen

    Erik
    Ribsskog

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 8:10pm

    Ja,

    nå
    ser jeg, at du er ikke så rask til å svare, som jeg
    er.

    Jeg bare sitter foran dataen hele dagen jeg vet du.

    Men
    jeg kom på noe fra skolen.

    Da vi gikk på Berger
    skole, og hadde Allum, som klasseforstander, i 4, 5 og 6.
    klasse.

    Jeg husker ikke når du flytta til Berger, eller
    Sand da, men du flytta dit vel etter meg, som flytta til Berger, i 3.
    klasse(?)

    Jeg husker vi var ganske like, på den måten,
    at vi bodde begge hos faren vår.

    Faren din, bodde jo på
    Sand, og solgte dødsforsikring, og uføreforsikring,
    husker jeg.

    Han var en gang på verkstedet til faren min,
    (som driver med telefonsjikane nå, så jeg prater ikke med
    han).

    Men faren din, snakka om dødsforsikring og
    invalidforsikring da, og jeg skulle høre på, sa faren
    min.

    Så det gjorde jeg.

    Men jeg husker ikke om
    faren min kjøpte noe forsikring.

    Men, vi var jo begge
    mye borte fra skolen.

    Fordi, faren din var vel rundt og solgte
    forsikring, og moren din bodde vel på Nesodden da, hvis jeg har
    forstått det riktig?

    Men, det var sånn på
    skolen, at Allum tollererte det, at jeg forsov meg en eller to ganger
    i uka, og var mye borte.

    Fordi faren min hadde forklart at han
    var mye borte i forbindelse med firma osv.

    Men det var vel det
    samme med deg, at faren din også var mye borte, i forbindelse
    med firma sitt.

    Men du fikk kjeft, husker jeg, av Allum, når
    du forsov deg, eller var borte fra skolen.

    Og da sa du, at ja
    men Erik, han var jo syk, og sånn og sånn.

    Men da
    sa Allum, at det var fordi faren min var mye på
    forretningsreise osv.

    Men det tror jeg faren din var og.

    Så
    det har jeg tenkt på en del ganger, at Allum forskjellsbehandla
    vårs litt.

    At det var ikke riktig av han, å kjefte
    på deg, når du forsov deg, når han ikke kjefta på
    meg, når jeg forsov meg, eller var borte fra skolen.

    Så
    det var bare noe jeg kom på nå.

    Siden jeg har et
    ganske rolig liv nå, så da hender det at jeg får
    noe flashback, til diverse tiår her.

    Så da blir
    det sånn, at jeg kommer på sånne ting.

    Så
    sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    , , , , , , , ,

  • Facebook-samtale med Ditlev Castellan, (nå Don Ditlev Castellan), tidligere fra Sand og Nesodden vel, nå fra Askim. (In Norwegian).

    Hallå
    Ditlev,

    Between
    Don
    Ditlev Castellan
    and     You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 5:54pm

    du
    har forrandra deg.

    Du har slanka deg, ser det
    ut som.

    Hva driver du med for tida da, og hvorfor kaller du
    deg Don?

    Husker du da du skøyt etter meg med luftgevær,
    utafor butikken på Sand?

    Kjenner du hun Anna Lene, eller
    AnnaLene skriver hu det, fra Oslo vel, som jobba på Rimi
    Munkelia, da jeg jobba der, i 93.

    (Og også Terje Sjølie
    jobba der forresten, han nynazisten som er dømt for drap eller
    noe vel.

    Uten at jeg kjenner han så særlig
    da.

    Men jeg hadde ikke trodd at han skulle bli drapsmann, for
    han var ordenlig på jobben, og gjorde aldri noe tull der, som
    jeg skjønte.

    Men så flytta han vel sammen med
    assistent-sjefen, Leif Jørgensen, da han ble butikksjef, på
    Rimi Ljabru, i 94 vel.

    Noe sånt.

    Så sånn
    var det.

    Husker du da du hadde med tannpasta, og skulle kline
    med søstra mi Pia, og stesøstra mi Christell, og Gry i
    klassen?

    Så begynte jeg å kline med Gry, for hun
    hadde jeg klint med før, for jeg kjente jo henne, siden hun
    var venninna til Christell da, så jeg kjente henne ikke bare
    fra klassen, familien hennes dro med familien vår til ferie i
    Jugoslavia, i 1980, blant annet.

    Men da klinte du ikke med
    noen av dem.

    Hva var det som skjedde da, og hvorfor dukka du
    opp fra Sand, for å kline med Bergeråsen-jenter?

    Jeg
    skriver denne meldingen i en litt rar stil, for jeg skriver på
    en blogg skjønner du.

    www.johncons-mirror.blogspot.com.

    Så
    jeg skriver sånn at det er enkelt for folk som leser bloggen,
    og skjønne hva det er i forbindelse med osv.

    Så
    sånn er det.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

     

    Don
    Ditlev Castellan

    Today
    at 6:38pm

    Report
    Message

    Er
    uføretrygdet og bosatt i askim. Du hadde kokt sammen litt av
    en storie her, bare gliser. Det var jo hyggelig at du skrei til meg
    da! Jeg bodde på Lamberseter i 98 et år bare. Kjenner
    mange der oppe. Er på en sånn årlig sammling av
    venner og kjente… artig, det er snart. Bare koser meg jeg, har jo
    tid til det.. Don kaller jeg meg ikke, jeg heter Don Ditlev… Søkte
    om det å fikk det innvilget…. Så sånn henger det
    sammen… hihi

    Mvh. Don.

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 6:45pm

    Heter
    du Don Ditlev?

    Ok, hvorfor skiftet du navn til Don da?

    I
    1998, det var det året jeg begynte som butikksjef på Rimi
    Nylænde det, i Lambertseter-veien, ned mot Abildsø
    der.

    Ok, jeg er arbeidsledig i England jeg.

    Onkelen min
    Martin, bodde i Askim, sammen med dama si, før han flytta til
    Larvik, i 2002, eller noe.

    Dem kallte han visst bare
    Ribsskauen der, ettersom jeg skjønte på Askim-folka, som
    var på besøk, på gården dems i Larvik, i
    2005.

    En kar med amerikaner osv., i 60-åra kanskje.

    Jeg
    driver ikke å koker noe dessverre.

    Faren min var
    såpekoker, i huset på Sand der, men jeg kan ikke si at
    jeg har kokt noe som helst.

    Men men.

    Husker du da du og
    Geir Arne fikk Odd Einar til å sette seg på fanget mitt,
    i friminuttet på ungdomsskolen da.

    Det var vel i 9.
    klasse?

    Hvorfor flytta du til Askim da, hvis det er lov å
    spørre.

    Og hvorfor tok du til deg navnet Don, er du
    sånn rabagast enda, som du var på ungdomsskolen.

    Eller
    har du vokst opp og blitt en ansvarlig samfunnsborger nå?

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    , , , , , ,

  • Idiot fra Bergeråsen skriver idiotmelding på Facebook. (In Norwegian).

    Heisann,

    Between
    Frode
    Hansen
    and     You

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 3:09pm

    hvem
    er du da, er det du som gikk i klassen under meg?

    Erik

     

    Frode
    Hansen

    Add
    as Friend

    Today
    at 3:19pm

    Report
    Message

    Jepp,
    Sitter her med gerry..
    Stod litt stille, Helt til Gerry sier
    Olsen 🙂
    Håper det står ? nok bedere en her om
    dagen.. 🙂
    litt dårilig tid nå.. Tardet
    igjen snart!!

     

    Loading…

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 3:26pm

    Ja,

    kanskje
    du skulle prøve å lære litt bedre norsk i
    mellomtida, det her skjønte jeg ikke noe av:

    ‘Håper
    det står ? nok bedere en her om dagen.. :-)’.

    Erik

     

    Frode
    Hansen

    Add
    as Friend

    Today
    at 3:59pm

    Report
    Message

    Jepp,
    Sitter her hos meg,med gerry..

    Stod litt stille,kjente ikke
    etternavnet.. Helt til Gerry sier Olsen

    Håper det Går
    med deg ? står vel bedere til en her om dagen.. :-/

    Litt
    dårilig tid nå… Tardet igjen snart!!
    Litt bedere norsk nå ? 🙂

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 4:10pm

    Nei,

    det
    var ikke så veldig bra dessverre.

    Hva mener du med her
    om dagen.

    Og hvorfor skriver du ‘Går’ med stor G?

    Og
    bedere, istedet for bedre?

    Erik

     

    Frode
    Hansen

    Add
    as Friend

    Today
    at 4:16pm

    Report
    Message

    Frekk
    eller ?

    Det er chat og ikke et seriøst brev..

    Blitt
    norsk lærer, du eller?

    Har bare godt av
    å skjerpe meg litt,ja. 🙂

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 4:19pm

    Nei,

    jeg
    er ikke norsk-lærer.

    Jeg bare synes de feila var litt
    rare.

    Men men.

    Hva er det du mener med her om dagen
    da.

    Erik

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 4:33pm

    Ok,

    dere
    får si fra hvis det er noe spes.

    Hvis dere lurer på
    hvorfor jeg driver å sender meldinger til folk på Berger
    nå, så er det er det fordi jeg har noe problemer med
    faren min og familien min osv., som driver med noe telefonsjikane
    osv.

    Så jeg prøver å finne ut at hva som
    foregår, og jeg har ikke hatt så mye med faren min å
    gjøre, siden jeg bodde på Berger, så derfor spørr
    jeg om ting som er tilbake i tida.

    Jeg har også
    overhørt, i Oslo, at jeg er forfulgt av noe ‘mafian’.

    Så
    da prøver jeg å finne ut om det har noe med fattern og
    familien osv. å gjøre.

    Så det er derfor jeg
    sender rare meldinger.

    Så sånn er det.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik

     

    Frode
    Hansen

    Add
    as Friend

    Today
    at 4:47pm

    Report
    Message

    Problemer
    med jobb på grunn av Sykkelen min ble stjålet, bor mitt i
    sentrum og var ute å drakk Øl. Sykkelen Hadde flått
    igjenom sentrum å gikk på trynet. Viste ikke noe før
    jeg ble hentet på fest hos mor og tatt med til blodprøve..
    Mange vitner , men de mener det er meg ! Burde vel kansje ha skadet
    meg om jeg hadde kjørt. Vitnende sier langt over 100 og ikke
    kjøreutstyr. Sykkelen lå på trappa til lennsmann.
    Saken kommer op før Mars, så trenger litt inntekt nå.
    Kastet også ut Kjæringa for 3 dager siden. . Du holder
    forsatt på med data? Har du kontakt med K.Holshagen ? Må
    til Drammen en tur nå! Snakkes

     

    Erik
    Ribsskog

    Today
    at 6:25pm

    Jeg
    regner med at når du skriver sånn idiotmelding, så
    betyr det at du gjerne har lyst til å være med på
    bloggen, så da skal du få lov til det.

    Med
    vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    , , , , ,