Stikkord: Sand
-
Mer om Strømm Trevare
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Enda mer om dette:
-
Mer fra Norge
I kveld, så hadde jeg lyst på pizza.
Så jeg gikk til bussholdeplassen.
Jeg rakk ikke ‘halv ti-bussen’ til Oslo.
Men jeg rakk ‘halv ti-bussen’ til Sandvika.
Og da jeg skulle gå på bussen.
Så gikk to kjempesvære negre, av bussen, _foran_.
Så det var nesten umulig, å komme seg på bussen, (må man vel kunne si).
Makan!
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg gikk så til Rema Sandvika.
(Etter at bussen kom fram, til Sandvika).
Men der dreiv de å vaska.
(Mer enn en time, før stengetid).
Så jeg kom ikke inn i butikken, (fordi det var sperra, av vaske-folk der, må jeg si).
Så jeg dro på Kiwi istedet, og der hadde de tilbud, på seks-pakninger, med store cola.
Men jeg fant ikke First Price-oppvaskmiddel.
(Det stod noen containere, (var det vel), foran hylla.
Så om de var utsolgt, eller om varene bare var gjemt.
Hva vet jeg).
Så gikk jeg på Rema, hvor det var glatt på gulvet, (etter vaskinga).
Og de hadde ikke vanlige handlekurver, (kun ‘tralle-kurver’), så det ut som.
Og i kassa, så satt han kassereren, som en gang sa, (til kunden foran meg i køen): ‘I nøden spiser fanden fluer’, (som jeg har skrevet om, på bloggen, tidligere).
(En kasserer, som minner meg litt, om min yngre fetter Øystein Olsen, fra Son.
Noe sånt).
Han kassereren spurte om jeg skulle ha lappen, før han var ferdig, med å slå inn varene.
Og da jeg jobba som kasserer, så var jeg drilla, (må man vel si), til å spørre kunden, om han/hun ville ha lappen, etter at kunden hadde betalt.
Så denne kassereren, (han ‘I nøden spiser fanden fluer-fyren’), han virka ikke som å være, en vanlig kasserer, (må jeg si).
(Siden at han virka så ‘u-drilla’ da, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På bussholdeplassen, så satt jeg meg ned, og venta, på 151-bussen.
Men jeg måtte flytte meg.
For ovenfor meg, satt det seg, en farget mann, i begynnelsen av 20-årene, (eller noe i den duren).
Som han begynte å synge, mens han hørte, på walkman.
Han fargede mannen, virka helt åndsfraværende, så det ble som noe ekkelt, å sitte der, synes jeg.
Så jeg satt meg heller, ved nabo-plattformen, (blir det vel).
Og der, så satt jeg ikke, veldig lenge.
For en mann i 30/40-årene, i en rullestol, (som hadde lysdioder, (eller noe sånt), på eikene).
Han kjørte veldig nærme meg, (selv om det var plass, å kjøre, nærmere der bussen stoppa).
Og han spurte meg, om Narvesen var stengt.
Jeg ble frika ut, av han i rullestol.
Så jeg sa, at jeg kunne sjekke, om det var åpent.
Og avis-stativet, til Narvesen, stod ute.
Men døra var stengt, virka det som.
Så jeg sa til han rullestol-fyren, at det virka som, at det var stengt.
Da hadde han fulgt etter meg.
Så jeg måtte gå rundt, for å liksom markere, at jeg egentlig ikke kjente han.
(Ellers ble det klamt, syntes jeg).
Og da ble jeg nesten overkjørt, av en buss, som rygga.
(Selv om bussen rygga ganske sakte.
Så jeg så faren liksom, da).
Men det lukter Johanitterordenen, (eller noe lignende), synes jeg.
Når det kommer en fyr i rullestol, og begynner å trakassere meg.
Jeg har vært i Frederikshavn nå, og der var det ikke halvparten så mye tull, som i Norge, (må jeg si).
Her er det bare dritt, virker det som.
Jeg har blogget, om at jeg blir tulla med, (i øst og vest, må man vel si), i åtte år nå.
Og nordmenna nøster ikke dette opp, fra bloggen min.
Så jeg kan nesten ikke si høyt, hva jeg mener om nordmenn.
Dette er ikke en nasjon.
Dette er ikke land.
Dette er ikke et folk.
Dette er ikke et samfunn.
Dette, (Norge), er bare et geografisk område, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg tenkte også, (mens jeg var, i Sandvika).
At hun tollersken, som gikk gjennom bagasjen min, i dag morges, (på Vippetangen).
Om det kan ha vært, min søster Pia.
For Pia og jeg, ble kidnappet, (fra vår mor, i Mellomhagen, på Østre Halsen), av min far og onkel Runar, sommeren 1976, (eller om det var sommeren 1977).
Og da, så møtte faren min og jeg, en politimann, da vi gikk til butikken, (til Oddmund Larsen, på Sand).
(Noe vi bare har gjort en gang, (det å spasere sammen, til butikken).
For vanligvis, så kjørte faren min bil, da.
Så dette, (at vi møtte han politimannen), kan kanskje ha vært noe gateteater.
For alt hva jeg vet).
Og da ble jeg litt bekymra, (husker jeg).
For jeg lurte på hvordan det gikk, med mora mi, i Mellomhagen, (på Østre Halsen).
(For jeg ville ikke, at faren min, skulle havne i fengsel heller, liksom.
Så jeg prøvde å roe det ned da, (må man vel si)).
Og da, så satt de seg, (min far og min farfar), utafor trappa til Ågot, (i noen camping-stoler), og Øivind sa, (om meg), at: ‘Se på guttungen, da’.
(For jeg så sikkert molefunken ut, etter møtet, med politimannen, (hvis han var det), som var sinna, på faren min, (eller noe sånt), da).
Og det kan godt ha vært noe gateteater, det og.
Og så kjørte faren min meg, til mora mi, i Mellomhagen.
Og hu ble fortvila, (og skreik til meg vel), fordi at søstera mi ikke var med.
Og en uke eller noe seinere, så dukka det opp ei jente der.
Men hu så ikke ut som Pia, syntes jeg.
(For jeg husker, at jeg så ut av stue-vinduet, (var det vel), på hu jenta, som kom tilbake).
Så om hu Pia, (som har en neger-sønn), er en bytting.
Og at min søster, har vært i Johanitterordenen, eller noe.
For de, (min fars foreldre, og hans to brødre, med koner, vel), dro til Rhodos, på ferie, (på begynnelsen, av 80-tallet).
Så kanskje de møtte min søster der, (for eksempel).
For bestemor Ågot, sa en gang til meg.
(Noe jeg har skrevet om, i en ‘bestemor Ågot-julekalender’, (mener jeg å huske), mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
At: ‘Øivind ville så gjerne ha en jente, det var derfor vi fikk Pia’).
(Noe sånt).
Og det var jo helt absurd, på den tida, for Pia bodde jo, hos Haldis Humblen.
Og før det, så bodde hu, hos min mor.
Og Øivind var jo død, da.
Så når Ågot og Øivind, liksom skulle ha fått Pia.
Det ga ikke noe mening, for meg.
Men det er mange diplomater og svenske spionsjefer osv., i min slekt.
Så det kan godt være, at både min halvbror Axel og søster Pia, er byttinger, (for alt hva jeg vet).
Hu tollersken ligna litt, på sånn jeg husker min søster Pia, fra før jeg ble sendt tilbake, til mora mi i Mellomhagen, (fra Sand), etter kidnappingen.
Da sa mora mi, at jeg skulle holde meg, litt i bakgrunnen, (og la henne ha mest, med Pia å gjøre).
(Når faren min dukket opp, i Mellomhagen igjen, for andre gang, etter kidnappingen).
Og det gjorde jeg også.
Men jeg glemte nok dette litt, etterhvert.
For mora sa ikke noe klart liksom, om dette.
Men hu reagerte sterkt, på en sang, på radioen, som het: ‘Gråt ikke mer Argentina’, (sånn som jeg husker det).
Men det behøver jo ikke, å ha noen sammenheng.
(Det var kanskje bare sånn, at mora mi, likte den sangen).
Og Pia begynte å henge, sammen med en gjeng, i Mellomhagen.
Og den gjengen likte ikke jeg.
Men så flytta vi, til Jegersborggate, i Larvik.
Og da begynte søstera mi, å henge sammen med meg, igjen.
Men da var det så mye nytt.
(For jeg begynte jo på skolen, på den her tida.
Noen måneder etter kidnappinga, var det vel.
Og så flytta vi, (til Larvik sentrum), noen måneder etter det igjen, da).
Men Frode Kølner sin far, kalte Pia, for: ‘Pipa’.
Men hvorfor han gjorde det, det veit jeg ikke.
Men jeg husker det som, at min søster, hadde glattere hår, enn hu Pia, som kom tilbake igjen, liksom.
(Noe sånt).
Og kanskje litt lysere hår og.
Så hu tollersken, (som sa hu var kvart dansk), så mer ut, sånn som jeg husker Pia, (fra før kidnappingen), enn mora til Daniel gjør, liksom.
Men Østre Halsen må vel ha lagt merke til det, hvis Pia ble bytta ut.
Da ville det vel ha stått, om dette, i avisa.
Men det stod ikke i avisa, at vi ble kidnappa, (av min far og onkel).
Så hva som foregikk, det veit jeg ikke.
Det var vel kanskje sånn, at folka der, var litt som tusseladder, (eller fjøsnisser), eller noe i den duren, da.
(For alt hva jeg vet).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
-
Katta til Olsen er dau
Da jeg var på Nasjonalbiblioteket, i forrige uke.
Så fant jeg ut det, at min morfar, (Johannes Ribsskog), hadde hatt, et radio-kåseri, (i 1950), som het: ‘Katta til Olsen er dau’.
Det visste jeg ikke.
Men jeg kalte meg jo selv Olsen, (til etternavn), på 80-tallet, (etter et slektsråd, i min fars foreldre sitt hus, på Sand, på slutten, av 70-tallet).
Og jeg hadde fire katter, som alle døde.
(Og jeg ble kalt ‘Olsen’, av folk i klassen, (som Geir Arne Jørgensen), osv.).
Så om min fars slekt, (som het Olsen), har tulla med min morfar Johannes Ribsskog, (og meg), på grunn av dette kåseriet?
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/10/min-morfar-var-visst-ofte-pa-radio-selv.html
PS 2.
Min morfar, hadde også et NRK-kåseri, som het: ‘Gaupa i knivsfjellet’, (eller noe lignende), husker jeg.
Så om dette med ‘katt’ og ‘gaupe’, kan være noen slags henvisninger, til Løvenbalk-slekten, som min mormor, (Ingeborg Ribsskog), var etter?
At min morfar, ikke likte Løvenbalk, (som var en slekt, som var kongelig vel), og heller støttet, for eksempel Oldenburg-slekten, (som Norge og Danmark (og England), sine kongehus, er etter).
Noe sånt?
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
På begynnelsen/midten av 80-tallet, så hadde jeg jo med katta mi, (Kitty), til Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn.
Og på den tida, så ble jeg kalt Olsen, (husker jeg).
Så man kan nok si det, at den katta, (Kitty), var katta til Olsen, da.
(Noe sånt).
Så det var kanskje derfor, at min morfar, virka ganske trist, stille og molefunken liksom, den ferien.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Hvem vet.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Her er mer om dette:
-
Fler som ikke fikk lov, til å være med, på Gøteborg-ferien, sommeren 1991
Carl Fredrik Fallan, (som gikk i klassen min, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole).
Han spurte jeg heller ikke, om ville være med, på telttur, til Gøteborg, (sommeren 1991), husker jeg.
Og det var vel fordi, at Carl, kunne være veldig aggressiv og fysisk/kroppslig, (eller om man skal si voldelig), vel.
Så jeg var nok ikke sikker på, om Carl, ville gå så bra, sammen med min tremenning Øystein Andersen, (for eksempel), som var en spinkel ungdom, som var adoptert, fra Korea.
Øystein ville nok kanskje, blitt redd, for Carl, og kanskje nektet, å dra på ferie, sammen med han, (for eksempel).
(Noe sånt).
Det var også sånn, at jeg husket det, at Carl, hadde begynt, å sniffe video-rense-spray osv., (hjemme hos meg, i Leirfaret 4B, en gang, før han slo hull, gjennom halve døra, til ‘vannseng-rommet’ der).
Så jeg var nok ikke sikker på, om det gikk så bra, med Carl, på den her tida, (på begynnelsen, av 90-tallet).
De relativt få gangene, som jeg var på Berger/Sand, etter at jeg flytta, til Oslo, høsten 1989.
Så pleide jeg å spørre min yngre fetter Tommy, (hvis jeg da møtte han), om hvordan det gikk, med Carl.
Og da ville Tommy alltid svare, at det gikk veldig dårlig, med Carl, (husker jeg).
(Noe sånt).
Så å ta med et narkovrak liksom, (eller om han hadde blitt veldig gæern), på ferie, til Gøteborg, det var nok ikke, så fristende, (for å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS.
Espen Melheim, var jo en klassekamerat, av Carl Fredrik Fallan og meg, fra Berger skole og Svelvik ungdomsskole.
Og Espen Melheim, han bodde også på Nedre, (altså nedre byggefelt-del), på Bergeråsen, sånn som Carl og meg.
Men å ta med Espen Melheim, til Gøteborg.
Jeg vet ikke helt.
I England, så sier de, om noen, at de er: ‘The tall and silent type’, (altså en høy og stille fyr).
Og sånn er Espen Melheim, (vil jeg si), bortsett fra at han ikke er så utrolig høy, da.
Så å ta med en, som er som et lik nesten, (eller om man skal si, en som er, som en gubbe), til Gøteborg.
Jeg vet ikke, om det hadde vært så festlig liksom, (for å si det sånn).
Så det tenkte jeg vel ikke på engang, i 1991, tror jeg.
(For Espen Melheim, hadde vel da flytta fra Bergeråsen, tror jeg.
Og studerte vel enten i Kongsberg eller Belgia, hvis jeg skulle tippe, (for det har jeg seinere hørt, at han gjorde, på den tida, da).
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
Ulf Havmo, gikk også, i klassen, til Carl Fredrik Fallan, Espen Melheim og meg, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole.
(Og Ulf Havmo, bodde også, på Nedre).
Men Ulf Havmo, skyldte meg 400 kroner, som han ikke hadde til hensikt, å betale tilbake, (virka det som).
(Da han lånte disse pengene, så begynte han også, å slåss, mot meg, i gangen, i Leirfaret 4B, og prøvde liksom å sprenge galleblæra mi, (eller noe sånt), kunne det virke som.
Noe sånt).
Og Ulf Havmo, hadde også veldig dårlig hygiene, (sånn som jeg husker det).
Det var liksom sånn, at Ulf Havmo aldri dusja.
Og at han liksom aldri klipte seg.
Og at han liksom aldri klipte negla, engang.
(Sånn som jeg husker det).
Så å ta med Ulf Havmo, til Gøteborg, det ville vært, som noe slags form, for selv-plaging, (eller noe i den duren), vil jeg nesten si.
Og Ulf Havmo, hadde også veldig stor tiss, (omtrent som pornostjernen John Holmes, vel).
(Dette husker jeg, fra gymtimene, på Svelvik ungdomsskole.
For dette gjorde vår klassekamerat Geir Arne Jørgensen, en gang, et poeng av, (i garderoben, etter en gymtime), at Ulf Havmo, hadde en ‘tømmerstokk’ liksom, hengende mellom beina, da).
(Noe sånt).
Og å ta med en, som hadde så stor tiss, på telttur, til Gøteborg.
Jeg vet ikke hvordan det hadde vært.
Ulf Havmo, som lukter vondt og med en kjempestor tiss, som man kan se, gjennom underbuksa hans, liksom.
Etter at han har krypt ut, av soveposen sin, om morgenen.
Nei, det dette var nok ikke noe, som jeg hadde noe særlig ønske, å ‘beundre’, akkurat.
Jeg hadde Ulf Havmo, som kamerat, et eller to år, mens jeg gikk, på ungdomsskolen.
Men det var fordi, at jeg ikke hadde så mange andre kamerater, (må jeg si), på den tida.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Kenneth Sevland, som gikk i parallell-klassen min, på Svelvik ungdomsskole.
Og som dro meg med, på språkreise, til Weymouth, sommeren 1986.
Han ble jeg vel, litt lei av, på den språkreisen.
Han begynte der, (på soverommet vårt, som vi delte).
Å liksom mobbe meg, for å se ut, som en Wessel, (eller om det var en Enger, eller noe sånt), i Svelvik.
(Svelvik lå en snau mil nord for Berger).
Og Sevland, fikk også klage, fra en pakistansk-engelsk gutt, (var han vel muligens), som vi spilte fotball mot, i Weymouth.
Om at han satte ut rumpa, ‘hele tida’, for å skjerme ballen, (mens vi spilte fotball), liksom.
(Noe sånt).
Og Sevland kunne også være rimelig sur.
Og han brukte også astma-medisin, (husker jeg).
(Dette var en slags spesiell spray-mekanisme, som han holdt under nesa, sammetidig med at han trykket, på en slags sprayboks-knapp, var det vel).
Så å ta med Kenneth Sevland, til Gøteborg.
Det ville vel vært litt, (for å være litt slem), som å ta med, ei jente, uten pupper og innovertiss liksom, på telttur, (vil jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer om hårfarge
Som jeg skrev om, på bloggen, tidligere i dag, så hadde min morfar, (Johannes Ribsskog), veldig mørkt hår, (må man vel si).
(Her er en link til den bloggposten:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2015/10/pa-et-bilde-av-min-morfar-fra-4050.html).
Og det finnes også ting, hos Nasjonalbiblioteket, om min mormors hårfarge.
Hun skriver, i et Aftenposten-leserinnlegg, (hvor hun bruker sitt pseudonym/mellomnavn ‘Ankerita i Nevlunghavn’), at hun hadde ‘mørk blondt’ hår.
Og hun kaller dette ‘mørkt hår’.
Men det blir jo som en vits, (må man vel si).
Min morfar hadde jo mye mørkere hår.
Og hans mor igjen, enda mørkere igjen, vel.
Og Ingeborgs sønn (min onkel) Martin, har mer eller mindre sort hår, (vil jeg si).
Så hvis Ingeborg hadde mørk blondt hår, (for jeg kan ikke huske hennes hårfarge, fra 70-tallet, for da hadde hun vel allerede fått grått hår, hvis jeg ikke tar helt feil).
Så er jo mørk blondt fortsatt blondt hår.
(Jeg har selv mørk blondt hår, (muligens etter min mormor).
Så dette har jeg lest litt om, hos Wikipedia, osv.).
Og blondt hår, er jo lyst hår, (må man nok si).
Så her tuller bestemor Ingeborg, (mener jeg), når hu skriver det, at mørk blondt hår, er ‘mørkt’ hår.
For hennes ektemann Johannes (min morfar), hadde mye mørkere hår.
Og også hennes sønn Martin, har mye mørkere hår, (enn mørk blondt hår).
Og det samme med min mor Karen, som hadde brunt/sort hår, (vil jeg si).
Så her er det noe rart, må man vel nesten si.
Jeg husker, fra 70-tallet, at min mormor, en gang snakket til meg, om øyenfarge, (på sin nesten hysteriske måte, må man vel si).
Ingeborg sa det, at blå øyne, (som jeg husker, fra denne samtalen, at hun selv hadde, for hun sa at jeg skulle se på henne, mens vi pratet), var på vei ut, liksom.
For brune øyne, var dominante da, forklarte bestemor Ingeborg.
(Noe sånt).
Og det husker jeg, at jeg syntes, at var litt trist.
For jeg syntes selv, at blå øyne (og lyst hår), var ganske fint, (eller hva man skal si), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er mer om dette:
http://johncons-mirror.blogspot.no/2010/06/her-skriver-bestemor-ingeborg-i.html
PS 2.
Min mormor hadde, som jeg skrev ovenfor, blå øyne.
Men hvilken øyenfarge, som Johannes hadde, det husker jeg ikke, (for å være ærlig).
Men jeg husker min farmors øyenfarge ennå, (fra min oppvekst, (må jeg vel kalle det), på Sand, etter skolen osv., mens jeg gikk, på Berger skole og Svelvik ungdomsskole).
Og min farmor Ågot, hadde brune øyne, (husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Enda mer om verv
PS.
Her er mer om dette:
-
Mer om verv
PS.
Her er mer om dette:
