Det er vel det, at spesialiseringen, har gått bort.
Grossistene har forsvunnet.
Og leverandørene, de jobber ofte, direkte for kjedene, (ved at de produserer kjedenes egne merkevarer).
Så det er vanskelig, for folk, å bare starte, en butikk, (vil jeg tippe på).
Man kan vel bruke NorgesGruppen, som grossist.
Men man blir kanskje stemoderlig behandlet, siden at disse også, har egne butikker.
Butikken på Sand, (i Svelvik), har NorgesGruppen som grossist, (ettersom jeg har forstått).
Men det er ikke en kjede-butikk.
Men NorgesGruppen/JoJo, er ikke en spesialisert grossist lenger.
(Siden at de også, har egne butikker).
Og også Reitan og Coop har egne grossist-lagre.
Så de er heller ikke spesialiserte.
Og også i England, var det sånn, (husker jeg), at kjedene, hadde egne grossistlagre.
(Det gjaldt Tesco, Sainsbury’s, Morrison, Asda, Marks & Spencer, Coop, Iceland, Lidl og Aldi, vel.
Og sikkert fler kjeder og).
Og også i Danmark, var det sånn, at kjedene, hadde egne grossistlagre, vel.
(I Danmark, så hadde de aktører som:
Coop, (med kjeder som Irma, SuperBrugsen og Fakta).
Dansk Supermarked, (med kjeder som Bilka, Føtex, Netto, (og Døgnnetto)).
Reitan, (med Rema).
NorgesGruppen, (med Meny og Kiwi).
Lidl.
Og var det Aldi der også, tro.
Hm.
Det husker jeg ikke helt nøyaktig nå.
Og det var også en kjede til, (som jeg så, at holdt til, ikke så langt unna, Assistens kirkegård, på Nørrebro), som jeg ikke husker nøyaktig nå, hva heter.
At onkel Martin og jeg, en gang, (under en av våre ‘øl-drikking-seanser’, var det vel, antagelig), på Løvås.
Prata om, den gangen, som onkel Martin, hadde vært på besøk, hos mora mi, stefaren min, lillesøstera mi og meg, i Storgata 30, på Østre Halsen.
(Hvor vi bodde, fra våren 1974 til sommeren 1975).
Jeg kommenterte om det, at onkel Martin, da hadde drukket sjokolademelk.
Og at Pia og jeg, måtte nøye oss, med vanlig melk.
Selv om onkel Martin, (som fylte 50 år, våren 2005, og derfor er født, våren 1955), må ha vært 18-20 år gammel, da han besøkte oss, (i Storgata), på Østre Halsen.
(Mens jeg var 3-4 år gammel, da.
Og Pia var 2-3 år gammel, da).
Så onkel Martin, var kanskje litt bortskjemt da, (som ung mann), må man vel kanskje si.
(Noe sånt).
Og mora vår, (som var i spisestue-delen, av huset, da onkel Martin drakk sjokolademelk, (på kjøkkenet, var det vel), sånn som jeg husker det.
Hu spurte ikke, Pia og meg, om vi ville ha sjokolademelk, da.
(Selv om jeg husker, at jeg syntes, at det så rimelig godt ut, med sjokolademelk, (i forhold til vanlig melk da), for å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Grunnen til, at Martin og jeg, begynte å snakke, om sjokolademelk, (på Løvås).
Det var det, at onkel Martin nevnte, at han, (i sin tid), hadde jobba, for min far, (og også min farfar, (Øivind Olsen), må han vel da, ha jobbet for), på Strømm Trevare, (på Sand), i Svelvik.
Og det visste ikke jeg, fra før.
Men jeg visste det, at Martin, var så glad, i sjokolademelk, (i sine ‘yngre’ dager).
(Dette visste jeg jo, fra det besøket, (til onkel Martin), hos min mor, stefar, lillesøster og meg, (i Storgata), på Østre Halsen.
Som jeg har skrevet om, tidligere i dette kapittelet).
Så jeg kom da på, noe som hendte, på den tida, som jeg flytta, til min far, (på Berger/Sand), i 1979.
Og det var det, at bestemor Ågot, fortalte meg det, at det stod en boks, med Nesquick jordbærmelk-pulver, (et stykke bak), i et av de øverste kjøkkenskapene, (i ‘Ågot-huset’), på Roksvold.
(Noe sånt).
Og da spurte jeg onkel Martin, om dette egentlig, var hans boks, med jordbærmelk-pulver.
Og det var det, sa onkel Martin.
Den boksen, hadde visst mora mi, kjøpt med til onkel Martin, i England, (hvor hu, på den tida, (på slutten av 60-tallet), hadde jobba, som au-pair).
(Noe sånt).
Så både min mor og onkel Martin, har visst bodd, i noen måneder/år, i ‘Ågot-huset’, på Sand, (på slutten av 60-tallet), da.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det er mulig, at onkel Martin skrønte, om den jorbærmelk-pulver-boksen.
Men jeg husker det, at jeg kikka litt, i hyllene, i butikken, på Sand, (som på den her tida, (nemlig slutten av 70-tallet), ble drevet, av Oddmund Larsen.
Og jeg klarte ikke, å se noe jordbærmelk-pulver der.
(Selv om de hadde, både Nesquick og Oboy sjokolademelk-pulver der, husker jeg).
Så det er mulig, at det jordbærmelk-pulveret, til bestemor Ågot, var kjøpt, i utlandet, (for alt hva jeg vet).
Men at den jordbærmelk-pulver-boksen, (som var åpna, mener jeg å huske), skulle ha stått, i skapene, til bestemor Ågot, i ti år, da?
(Fra mora mi, var au pair, i England, på slutten, av 60-tallet.
Og til jeg flytta, (fra min mor i Larvik), til min far, på Bergeråsen, på slutten, av 70-tallet).
Det høres litt rart ut, (det og), må jeg si.
For da hadde jeg vel kanskje, blitt litt dårlig, av å drikke, den jordbær-melka.
(Skulle man vel tro).
Men det ble jeg ikke.
(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Så jeg får ta et lite forbehold her, i tilfelle, at onkel Martin, har skrøna.
For hvis det hadde vært sånn, at onkel Martin, hadde jobba, en del, for min far og dem, (på Strømm Trevare, på Sand).
Så ville vel, min far og dem, ha fortalt meg, om det, (ihvertfall etter at jeg flytta dit, i 1979), skulle man vel tro.
(Noe sånt).
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida som jeg bodde, på Løvås.
Og dette tenkte jeg, at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 8.
Hege Stenberg SilnesHvis
du fulgte hele Havnehagen ned, kom du til eiendommen hennes, hvit hus
på høyre side av veien før du kom ned til stranda. Veien gikk i mellom
eiendommen hennes, og hun mente at alle skulle gå rundt.
Thore SteffensenDet er på Sand dette ,…Solveig Teodorsen,..”teskjekjerringa”
er for meg et ukjent navn på henne ,.. vi gikk så mye vi ville forbi
der . hun sto utehver kveld og ropte pus , pus hun hadde 10- 15 stk.
Hege Stenberg SilnesHun
ble vel litt særere med åra, og trafikken gjennom gården hennes ble jo
betraklig større etter at Bergeråsen ble bygget. Kattene ble byttet ut
med hund, en slik en som Dronningmora i England har :o)
Ingeliv AndreassenJa,
Solveig Theodorsen husker jeg godt! Har bare aldri hørt navnet
“Teskjekjerringa” på henne! Men hun var jo lita og tjukk! Husker hun
gikk over Bærjerhagan hver dag!
Så det var nesten umulig, å komme seg på bussen, (må man vel kunne si).
Makan!
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg gikk så til Rema Sandvika.
(Etter at bussen kom fram, til Sandvika).
Men der dreiv de å vaska.
(Mer enn en time, før stengetid).
Så jeg kom ikke inn i butikken, (fordi det var sperra, av vaske-folk der, må jeg si).
Så jeg dro på Kiwi istedet, og der hadde de tilbud, på seks-pakninger, med store cola.
Men jeg fant ikke First Price-oppvaskmiddel.
(Det stod noen containere, (var det vel), foran hylla.
Så om de var utsolgt, eller om varene bare var gjemt.
Hva vet jeg).
Så gikk jeg på Rema, hvor det var glatt på gulvet, (etter vaskinga).
Og de hadde ikke vanlige handlekurver, (kun ‘tralle-kurver’), så det ut som.
Og i kassa, så satt han kassereren, som en gang sa, (til kunden foran meg i køen): ‘I nøden spiser fanden fluer’, (som jeg har skrevet om, på bloggen, tidligere).
(En kasserer, som minner meg litt, om min yngre fetter Øystein Olsen, fra Son.
Noe sånt).
Han kassereren spurte om jeg skulle ha lappen, før han var ferdig, med å slå inn varene.
Og da jeg jobba som kasserer, så var jeg drilla, (må man vel si), til å spørre kunden, om han/hun ville ha lappen, etter at kunden hadde betalt.
Så denne kassereren, (han ‘I nøden spiser fanden fluer-fyren’), han virka ikke som å være, en vanlig kasserer, (må jeg si).
(Siden at han virka så ‘u-drilla’ da, må jeg si.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 2.
På bussholdeplassen, så satt jeg meg ned, og venta, på 151-bussen.
Men jeg måtte flytte meg.
For ovenfor meg, satt det seg, en farget mann, i begynnelsen av 20-årene, (eller noe i den duren).
Som han begynte å synge, mens han hørte, på walkman.
Han fargede mannen, virka helt åndsfraværende, så det ble som noe ekkelt, å sitte der, synes jeg.
Så jeg satt meg heller, ved nabo-plattformen, (blir det vel).
Og der, så satt jeg ikke, veldig lenge.
For en mann i 30/40-årene, i en rullestol, (som hadde lysdioder, (eller noe sånt), på eikene).
Han kjørte veldig nærme meg, (selv om det var plass, å kjøre, nærmere der bussen stoppa).
Og han spurte meg, om Narvesen var stengt.
Jeg ble frika ut, av han i rullestol.
Så jeg sa, at jeg kunne sjekke, om det var åpent.
Og avis-stativet, til Narvesen, stod ute.
Men døra var stengt, virka det som.
Så jeg sa til han rullestol-fyren, at det virka som, at det var stengt.
Da hadde han fulgt etter meg.
Så jeg måtte gå rundt, for å liksom markere, at jeg egentlig ikke kjente han.
(Ellers ble det klamt, syntes jeg).
Og da ble jeg nesten overkjørt, av en buss, som rygga.
(Selv om bussen rygga ganske sakte.
Så jeg så faren liksom, da).
Men det lukter Johanitterordenen, (eller noe lignende), synes jeg.
Når det kommer en fyr i rullestol, og begynner å trakassere meg.
Jeg har vært i Frederikshavn nå, og der var det ikke halvparten så mye tull, som i Norge, (må jeg si).
Her er det bare dritt, virker det som.
Jeg har blogget, om at jeg blir tulla med, (i øst og vest, må man vel si), i åtte år nå.
Og nordmenna nøster ikke dette opp, fra bloggen min.
Så jeg kan nesten ikke si høyt, hva jeg mener om nordmenn.
Dette er ikke en nasjon.
Dette er ikke land.
Dette er ikke et folk.
Dette er ikke et samfunn.
Dette, (Norge), er bare et geografisk område, (må jeg si).
(Noe sånt).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg tenkte også, (mens jeg var, i Sandvika).
At hun tollersken, som gikk gjennom bagasjen min, i dag morges, (på Vippetangen).
Om det kan ha vært, min søster Pia.
For Pia og jeg, ble kidnappet, (fra vår mor, i Mellomhagen, på Østre Halsen), av min far og onkel Runar, sommeren 1976, (eller om det var sommeren 1977).
Og da, så møtte faren min og jeg, en politimann, da vi gikk til butikken, (til Oddmund Larsen, på Sand).
(Noe vi bare har gjort en gang, (det å spasere sammen, til butikken).
For vanligvis, så kjørte faren min bil, da.
Så dette, (at vi møtte han politimannen), kan kanskje ha vært noe gateteater.
For alt hva jeg vet).
Og da ble jeg litt bekymra, (husker jeg).
For jeg lurte på hvordan det gikk, med mora mi, i Mellomhagen, (på Østre Halsen).
(For jeg ville ikke, at faren min, skulle havne i fengsel heller, liksom.
Så jeg prøvde å roe det ned da, (må man vel si)).
Og da, så satt de seg, (min far og min farfar), utafor trappa til Ågot, (i noen camping-stoler), og Øivind sa, (om meg), at: ‘Se på guttungen, da’.
(For jeg så sikkert molefunken ut, etter møtet, med politimannen, (hvis han var det), som var sinna, på faren min, (eller noe sånt), da).
Og det kan godt ha vært noe gateteater, det og.
Og så kjørte faren min meg, til mora mi, i Mellomhagen.
Og hu ble fortvila, (og skreik til meg vel), fordi at søstera mi ikke var med.
Og en uke eller noe seinere, så dukka det opp ei jente der.
Men hu så ikke ut som Pia, syntes jeg.
(For jeg husker, at jeg så ut av stue-vinduet, (var det vel), på hu jenta, som kom tilbake).
Så om hu Pia, (som har en neger-sønn), er en bytting.
Og at min søster, har vært i Johanitterordenen, eller noe.
For de, (min fars foreldre, og hans to brødre, med koner, vel), dro til Rhodos, på ferie, (på begynnelsen, av 80-tallet).
Så kanskje de møtte min søster der, (for eksempel).
For bestemor Ågot, sa en gang til meg.
(Noe jeg har skrevet om, i en ‘bestemor Ågot-julekalender’, (mener jeg å huske), mens jeg bodde, i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool).
At: ‘Øivind ville så gjerne ha en jente, det var derfor vi fikk Pia’).
(Noe sånt).
Og det var jo helt absurd, på den tida, for Pia bodde jo, hos Haldis Humblen.
Og før det, så bodde hu, hos min mor.
Og Øivind var jo død, da.
Så når Ågot og Øivind, liksom skulle ha fått Pia.
Det ga ikke noe mening, for meg.
Men det er mange diplomater og svenske spionsjefer osv., i min slekt.
Så det kan godt være, at både min halvbror Axel og søster Pia, er byttinger, (for alt hva jeg vet).
Hu tollersken ligna litt, på sånn jeg husker min søster Pia, fra før jeg ble sendt tilbake, til mora mi i Mellomhagen, (fra Sand), etter kidnappingen.
Da sa mora mi, at jeg skulle holde meg, litt i bakgrunnen, (og la henne ha mest, med Pia å gjøre).
(Når faren min dukket opp, i Mellomhagen igjen, for andre gang, etter kidnappingen).
Og det gjorde jeg også.
Men jeg glemte nok dette litt, etterhvert.
For mora sa ikke noe klart liksom, om dette.
Men hu reagerte sterkt, på en sang, på radioen, som het: ‘Gråt ikke mer Argentina’, (sånn som jeg husker det).
Men det behøver jo ikke, å ha noen sammenheng.
(Det var kanskje bare sånn, at mora mi, likte den sangen).
Og Pia begynte å henge, sammen med en gjeng, i Mellomhagen.
Og den gjengen likte ikke jeg.
Men så flytta vi, til Jegersborggate, i Larvik.
Og da begynte søstera mi, å henge sammen med meg, igjen.
Men da var det så mye nytt.
(For jeg begynte jo på skolen, på den her tida.
Noen måneder etter kidnappinga, var det vel.
Og så flytta vi, (til Larvik sentrum), noen måneder etter det igjen, da).
Men Frode Kølner sin far, kalte Pia, for: ‘Pipa’.
Men hvorfor han gjorde det, det veit jeg ikke.
Men jeg husker det som, at min søster, hadde glattere hår, enn hu Pia, som kom tilbake igjen, liksom.
(Noe sånt).
Og kanskje litt lysere hår og.
Så hu tollersken, (som sa hu var kvart dansk), så mer ut, sånn som jeg husker Pia, (fra før kidnappingen), enn mora til Daniel gjør, liksom.
Men Østre Halsen må vel ha lagt merke til det, hvis Pia ble bytta ut.
Da ville det vel ha stått, om dette, i avisa.
Men det stod ikke i avisa, at vi ble kidnappa, (av min far og onkel).
Så hva som foregikk, det veit jeg ikke.
Det var vel kanskje sånn, at folka der, var litt som tusseladder, (eller fjøsnisser), eller noe i den duren, da.
Min morfar, hadde også et NRK-kåseri, som het: ‘Gaupa i knivsfjellet’, (eller noe lignende), husker jeg.
Så om dette med ‘katt’ og ‘gaupe’, kan være noen slags henvisninger, til Løvenbalk-slekten, som min mormor, (Ingeborg Ribsskog), var etter?
At min morfar, ikke likte Løvenbalk, (som var en slekt, som var kongelig vel), og heller støttet, for eksempel Oldenburg-slekten, (som Norge og Danmark (og England), sine kongehus, er etter).
Noe sånt?
Hm.
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
På begynnelsen/midten av 80-tallet, så hadde jeg jo med katta mi, (Kitty), til Ingeborg og Johannes, i Nevlunghavn.
Og på den tida, så ble jeg kalt Olsen, (husker jeg).
Så man kan nok si det, at den katta, (Kitty), var katta til Olsen, da.
(Noe sånt).
Så det var kanskje derfor, at min morfar, virka ganske trist, stille og molefunken liksom, den ferien.
