johncons

Stikkord: Sand

  • Det her er faren min i første klasse

    arne første klasse

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=599939636698810&set=oa.327416000709221&type=1&theater

    PS.

    Her er faren min som konfirmant.

    Han ligner egentlig mer på fetteren min Tommy, enn på meg, (synes jeg).

    Men men.

    Hu Grethe Zachariassen, som står ved siden av faren min, på bildet, hu er muligens kusina til faren min, (eller noe sånt).

    (Men det tørr jeg ikke å si helt sikkert, da.

    Men jeg lurer på om bestemor Ågot hadde ei søster, som het Ingeborg Zachariassen, (eller noe sånt), nede på Sand.

    Noe sånt.

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    konfirmant arne

    https://www.facebook.com/photo.php?fbid=599940163365424&set=oa.327416000709221&type=1&theater

  • Nå kom jeg over et gammelt bilde fra Sand, som jeg mener må være fra 60-tallet, (for jeg kan ikke se kiosken til a Liv, på det bildet)

    gammelt bilde fra sand

    A:

    Dette er verkstedet som farfaren min, (Øivind Olsen), bygde.

    Det het Strømm Trevareindustri, på den her tida, (faren min bytta navn, på firmaet, til Strømm Trevare A/S, på 80-tallet).

    B:

    Dette er ‘Ågot-huset’, som var grønt, til ut på 80-tallet en gang vel, (da min onkel Runar, (tannlege i Ås), bestemte at det skulle være hvitt, husker jeg).

    C:

    Dette er det farmora mi kalte for ‘Jordet til Lersbryggen’, hvor jeg ble oppmuntra til å fange humler osv., som barn.

    D:

    Dette kalte farmora mi for ‘systua til Margit og Anne’.

    Margit og Anne var søstrene til Ågot, og de fikk seg ny systue, på Strømsø, i Drammen, på 70-tallet.

    Margit og Anne hadde også hytte, ved Snippen.

    (Som er et par hundre meter ned den uasfalterte veien, som er like ved punkt ‘E’).

    E:

    Her fant faren min en stor bunke med Donald-blader, fra 60-tallet, på loftet.

    Dette var i 1979 eller 1980.

    (Like etter at jeg hadde flytta til Berger, fra mora mi, i Larvik).

    Det var onkel Håkon, som ville det, at faren min skulle hente de Donald-bladene, (mener jeg å huske).

    Faren min var litt redd for at noen skulle se han, fra riksveien, (mener jeg å huske).

    Onkel Håkon delte den svære bunken med Donald-blader, (som noen av hadde noen jentenavn skrevet i, med penn vel, som jeg ikke husker nå), ‘broderlig’, mellom sin datter Lene og meg.

    Hvis det var noen blader, som det fantes to av.

    Så fikk jeg det mest krøllete, (husker jeg).

    For onkel Håkon sa at Lene var jente, og brydde seg mer om at ting skulle være fine, da.

    Men jeg hadde jo samla frimerker, i en del år allerede, på den her tida.

    Så jeg likte ikke å få de mest krøllete bladene da, (må jeg innrømme).

    Men jeg beit tenna sammen, og klagde ikke, da.

    (Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

    Seinere har jeg lest, på nettet, at min farfar eide en tomt, sammen med en Philip Eastwood, vel.

    Og dette bildet er fra Facebook, og punkt ‘E’ blir der kalt ‘Philip Eastwood sin kassefabrikk’.

    Men det riktige skulle nok kanskje vært ‘Øivind Olsen og Philip Eastwood sin kassefabrikk’.

    (Noe sånt).

    Det er mulig.

    Så sånn er nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Den lille hvite bua, (langs riksveien), mellom punkt ‘C’ og ‘D’.

    Det kan kanskje ha vært kiosken til a Liv.

    Men sånn som jeg husker det, (fra slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet).

    Så var den kiosken farget lyseblå eller cyan.

    Og jeg synes at den kiosken ser hvit ut, på bildet ovenfor.

    Dessuten mener jeg å huske det, at det liksom var en slags ‘veranda’, utafor inngangen til kiosken, til hu Liv.

    Hvor noen ungdommer, (antagelig hyttegjester), pleide å henge.

    (Dette husker jeg fra begynnelsen av 70-tallet.

    Da bestemor Ågot dro med søstera mi Pia og meg.

    Bort i kiosken til a Liv.

    Med noen ti-øringer osv., i en gjennomsiktig pose.

    Som vi kjøpte smågodt for, da.

    En sommer, som vi var på besøk, hos faren vår.

    Etter at mora vår hadde separert seg, fra faren vår.

    Og Pia og jeg egentlig bodde i Larvik-området, da).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Jeg lurer på om dette er en slags forløper, til kiosken til a Liv.

    Eller om jeg blingser, og dette bare er en flekk snø.

    Hm.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    kiosk hm

    PS 4.

    Her er mer om dette:

    mer om bilde fra facebook

    https://www.facebook.com/groups/266282843489204/

    PS 5.

    Arne Andersen det var vel antagelig faren til Lene Andersen, (i klassen min), tror jeg.

    Han døde det andre året, som jeg gikk på handel og kontor.

    Og da gikk Lene Andersen i klassen min, (husker jeg).

    Og da var vi jo bare cirka søtten år gamle.

    Så faren til Lene Andersen, han døde ganske ung, da.

    Og søstera mi Pia, hu vitsa om dette dødsfallet, og sa at Lene Andersen ikke brydde seg, siden hu alltid gikk i svarte klær, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her kan man se det, at min farfar, (Øivind Olsen), og Philip Eastwood, leide en tomt sammen, på Sand, etter krigen.

    Og det mener jeg at må ha vært den kassefabrikken, som er nevnt, i den Facebook-kommentaren, i PS 4.

    Så min farfar Øivind Olsen, han er det visst ingen som husker lenger.

    Men hans kompanjong Philip Eastwood, han blir visst husket.

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    eastwood olsen

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2011/05/mer-om-agot-huset-og-strmm-trevare.html

    PS 8.

    Enda mer om dette:

    enda mer kassefabrikk

    PS 9.

    Her kan man se det, at dette tidligere idylliske stedet, (må man vel kalle det), har blitt forvandlet, til verdens kanskje styggeste fabrikk, (eller hva man skal kalle det), siden begynnelsen av 80-tallet.

    Og det er også MC-klubb der nå.

    (I den gamle systua til Margit og Anne).

    Og Bøhmer har bygget der, siden jeg flyttet til Oslo, i 1989, (kan det virke som, ihvertfall).

    (Hvis jeg ikke roter, da).

    PS 10.

    Her er mer om dette:

    stygg fabrikk

    PS 11.

    At Arne Arnesen skal ha hatt noe bilverksted, i kjelleren, til systua til Margit og Anne.

    Det er forresten helt nytt for meg.

    Jeg kan ikke huske at det var noe kjeller, i det bygget, engang.

    Men det stod noen gamle bilvrak, på Jordet til Lersbrygget, (som faren vår visste Pia og meg, da vi var i 4-5-6-års alderen vel), på 70-tallet.

    Noen gamle Cortina-er, og sånn, var det vel.

    Så det må vel ha vært på 60-tallet, tror jeg, at Arne Andersen holdt på der.

    (Noe sånt).

    Systua til Margit og Anne-bygget.

    Det stod ubrukt, på hele 80-tallet, (sånn som jeg husker det).

    Og Arne Andersen, han bodde jo like ved Berger kirke.

    Som ligger et par kilometer sør, (langs riksveien, for det meste), fra der ‘Ågot-huset’ ligger, da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Det her må da være huset til familien Sand på Sand. (Drammensfjorden i bakgrunnen)

    familien sand på sand

    http://www.fugazifoto.no/Events/Hus-til-salgs-Sandsveien-3075/25380392_PbzJXS#!i=2088119997&k=BXW9HQd

    PS.

    Det huset i bakgrunnen, med rød takstein, det tror jeg er der, hvor min tremenning Anita, fra Lørenskog, (hu som jobba på Robsrudjordet Grill og cruiseskip), har feriehus.

    Hvis jeg ikke tar helt feil.

    Så sånn er muligens det.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Fler e-poster fra Philip Gabrielsen

    Noname 601
     
    Noname 602
     
    Noname 603
     
    Noname 604
     
    Noname 605
     
    Noname 606
     
    Noname 607
     
    Noname 608
     
    Noname 609
     
    Noname 610
     
    Noname 611
     
    Noname 612
     
    Noname 613
     
    Noname 614
     
    Noname 615
     
    Noname 616
     
    Noname 617
     
    Noname 618
     
    Noname 619
     
    Noname 620
     
    Noname 621
     
    Noname 622
     
    Noname 623
     
    Noname 624
     
    Noname 625
     
    Noname 626
     
    Noname 627
     
    Noname 628
     
    Noname 629
     
    Noname 630
     
    Noname 631
     
    Noname 632
     
    Noname 633
     
    Noname 634
     
    Noname 635
     
    Noname 636
     
    Noname 637
     
    Noname 638
     
    Noname 639
     
    Noname 640
     
    Noname 641
     
    Noname 642
     
    Noname 643
     
    Noname 644
     
    Noname 645
     
    Noname 646
     
    Noname 647
     
    Noname 648
     
    Noname 649
     
    Noname 650

    PS.

    Linkene ovenfor åpnes i egne vinduer.

    PS 2.

    Etter å ha lest ‘dagens bolke’, med ‘Philip Gabrielsen e-poster’.

    Så tenkte jeg det, at norske Wikipedia-administratorer, liksom fremstår, som en smule fascistiske.

    Det er liksom om å gjøre å få slettet mest mulig, noen ganger, (virker det som, for meg).

    Men det er mulig at jeg overdriver.

    Man måtte vel nesten ha vært administrator, på mange lands Wikipedia, for å ha full oversikt, når man snakker om dette.

    Men det er litt sånn det virker for meg, da.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg så at det var en forfatter, som skrev om stavkirker, som ikke fikk lov til å ha bøkene sine listet, under litteratur, (på Wikipedia-siden for Stavkirker).

    Siden noen eksperter ikke var enige, i alt som stod i bøkene hans, da.

    Men likevel er jo dette litteratur, (må man vel si).

    Alle forfattere kan vel ikke ha de samme meningene heller.

    Men det er mulig at det er jeg som er litt vel kritisk.

    Denne ‘damen’ i Moss, som jeg skrev om, under etiketten ‘E-poster fra Philip Gabrielsen’, i går, (var det vel).

    Hun visste seg jo å være en mann, forresten.

    Så det er mye rart.

    (Selv om dette jo selvfølgelig ikke skal ha noen konsekvens, på Wikipeida.

    På Wikipedia, så skal det være faktaene som teller, og ikke person som skriver de.

    Mener jeg å ha forstått, ihvertfall).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    I dagens bolke med Philip Gabrielsen e-poster, så ble også en MC-klubb, på Sørlandet, som hadde gått over fra å være en ‘vanlig’ MC-klubb, til å bli en ‘kriminell’ MC-klubb, omtalt.

    Og da tenkte jeg på Smia MC, på Sand.

    (Som jo holder til i den gamle systua til Margit og Anne, (bestemor Ågot sine søstre), et lite steinkast unna ‘Ågot-huset’.

    Som jeg har skrevet om på bloggen tidligere).

    Og da tenkte jeg jo videre angående den MC-klubben, da.

    Og at i år 2018, så har kanskje Hells Angels et klubblokale i den gamle systua til Margit og Anne da, (tenkte jeg).

    (Noe sånt).

    Og det var jo en litt skremmende tanke, må man vel si.

    Så hva den MC-klubben på Sand, (nemlig Smia MC), skal være godt for, det veit jeg ikke.

    Men det er det kanskje noen andre som vet.

    Det er mulig.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Man ser også det at de norske Wiki-administratorene bruker et rimelig uformelt språk, på dette lukkede forumet.

    Kronprinsen blir kalt ‘Krompen’, og ‘Jimbo’, det er kanskje kongen?

    Og en annen hadde begynt å få sansen for nettvandaler, (leste jeg).

    Så man burde vel kanskje ta disse norske Wikipedia-administratorene med en liten klype salt?.

    Dette er nesten som et russestyre som styrer landet, kan man vel kanskje si.

    Hvis man setter det veldig på spissen og overdriver en del, da.

    (Noe sånt).

    Man bør vel ihvertfall følge litt med på den her gjengen, (når det gjelder hvordan de driver Wikipeida), tror jeg.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 5 – Kapittel 124: Gøteborg

    Jeg syntes at det virka litt kjedelig ved Svinesund osv., da.

    Så jeg fortsatte å kjøre mot Gøteborg, da.

    Etter å ha ringt Pia vel, og spurt om jeg skulle kjøpe med en kartong røyk til henne.

    (For jeg festrøyka bare, på den her tida, vel).

    Og jeg kjørte innom en svensk Statoil-stasjon da, (var det vel kanskje).

    Og det eneste jeg hadde lyst på, det var en halvliter Imsdal da, (husker jeg).

    (For jeg hadde bensin på bilen.

    Og jeg hadde jo spist på McDonald’s).

    Og jeg betalte med hundre norske kroner da, (i kassa).

    (For jeg hadde penger i lommeboka, da).

    Og så fikk jeg tilbake hundre svenske kroner da, (husker jeg).

    Så det var jo nesten komisk, må man vel si.

    Svenskene måtte liksom gi ting til meg, for å bytte norske kroner mot svenske kroner, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg nærmet meg Gøteborg.

    Så skjedde det en rar ting, (husker jeg).

    Ei pen, svensk dame.

    (I slutten av tenårene, vel).

    Hu la hele overkroppen sin ut av vinduet på en bil, samtidig med at den bilen kjørte av motorveien, da.

    Og så veiva hu med begge armene til meg, da.

    Som for å hilse, (eller noe sånt), da.

    Så det her var veldig spesielt da, husker jeg at jeg syntes.

    Jeg syntes at dette virka så fremmed, at jeg lurte på om noe var alvorlig galt et eller annet sted, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg parkerte bilen i Gøteborg sentrum.

    Og jeg gikk på Systembolaget, på Nordstan-senteret der da, (husker jeg).

    Og spurte om de hadde Smirnoff Ice, da.

    (Som jeg hadde syntes at var ganske godt, da.

    Men ikke hadde klart å finne, på Systembolaget der, da).

    Men de hadde ikke Smirnoff Ice da, (sa de).

    Så jeg kjøpte en halvflaske Koskenkorva vodka da, (var det vel).

    For den vodkaen husker jeg at jeg lærte om på Bergeråsen, som guttunge, at var bra, da.

    Smirnoff, Koskenkorva og Finlandia, det var bra vodka-merker, husker jeg, at Carl Fredrik Fallan, (eller hvem det var igjen), sa.

    Og Absolut Vodka, den var jo liksom så moderne, på den her tida, da.

    Men Koskenkorva er cirka det samme, mener jeg.

    Bare at Koskenkorva-flaskene ser litt mindre kule ut, og prisen er nærmere halvparten, da.

    Så som den økonomen jeg er.

    Så kjøpte jeg en halvflaske Koskenkorva-vodka da, på Systembolaget der.

    Når jeg først var innom der, liksom.

    Og Glenn Hesler, (eller hvem det var igjen).

    Han pleide vel å prate om hvor billig røyk, som han kunne få tak i, i Sverige.

    Så jeg spurte hvor mye en kartong røyk kosta da, i en aviskiosk, (eller noe sånt), inne på Nordstan-senteret der, da.

    Men da ble ei gammel dame der sur, (husker jeg).

    For hu mente at det var svenskene som hadde rykte på seg, for å være gjerrige, da.

    (Overhørte jeg at hu prata om, til en svensk gubbe der, vel).

    Men i Norge, så er det jo nesten som en sport, å få kjøpt ting billig, i Sverige.

    Og det er forskjell på å være gjerrig og prøve å få mye ut av pengene, mener jeg.

    Men jeg gadd vel ikke å bruke mer tid, på sure svensker.

    Så jeg kjøpte vel bare en kartong røyk der, vel.

    (Istedet for å spørre om prisen på røyk, i alle butikkene i Gøteborg).

    Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etterhvert, så begynte det å bli tid for meg, å finne et hotell.

    For det var noe galt med lysene, på bilen min, (mener jeg å huske).

    Og jeg var ikke sikker på om jeg kunne kjøre hele veien tilbake til Oslo, med de dårlige lyktene, som jeg hadde, på bilen.

    (Noe sånt).

    Men som den økonomen jeg er.

    Så syntes jeg at det ble for dyrt, å betale cirka tusen kroner, for et hotellrom, da.

    Så jeg fant et vandrerhjem, (heter det vel), noen få trikkeholdeplasser, utenfor sentrum, da.

    Og der kosta et rom, (med do og dusj på gangen).

    Det kosta tre-fire hundre kroner, da.

    Så jeg parkerte bilen, på en parkeringsplass, like ved det vandrerhjemmet, da.

    (Som jeg fant, like før de stengte kassa, for kvelden, vel.

    Noe sånt).

    Og jeg spurte om bilen stod trygt, på den parkeringsplassen, da.

    (For jeg var så vant med at det var mye innbrudd osv., i bilen min, i Oslo, da).

    Men den parkeringsplassen, den var trygg da, mente de som jobba der, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så tok jeg trikken, inn til sentrum igjen, husker jeg.

    Og jeg gikk på en bar, på Nordstan-senteret.

    Hvor jeg hadde vært, sommeren 1991.

    Da Glenn Hesler, Øystein Andersen, Magne Winnem, Kjetil Holshagen og jeg, dro på campingferie, til Gøteborg, da.

    (Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).

    Og der hadde de fortsatt det samme Black Jack-bordet da, (var det vel).

    Så jeg spilte vel Black Jack for hundre kroner, da.

    Men det var kjedelig, husker jeg.

    Det var nesten som at Gøteborg hadde stått stille, siden 1991, (husker jeg, at jeg syntes).

    Jeg kjeda meg litt der, da.

    Men det var kanskje fordi at dette var en søndag.

    Det er mulig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Etter det her, så fant jeg fram til hovedgata, i Gøteborg.

    Som vel heter Avenyn, (eller noe sånt).

    Og jeg ble nekta inngang, på et utested der, siden jeg hadde på meg en kort utejakke, (var det vel).

    Og jeg gikk så inn på et annet utested, i den samme gata, da.

    Og der var det en albansk garderobe-ansatt, (eller noe sånt).

    Som tok av meg jakka mi, da.

    På fransk maner, vel.

    Og hang den på en kleshenger, (eller noe sånt), da.

    Så det ble litt vel fransk for meg, husker jeg.

    Noe sånt var jeg ikke vant med, fra utestedene i Oslo, (for å si det sånn).

    Og ikke engang i London, (hvor jeg var sommeren etter).

    Så har jeg klart å finne så snobbete, (eller om man skal si ‘gay’-e), utesteder, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg havna etterhvert på et utested, som var åpent rimelig lenge, da.

    Og der satt det masse unge Gøteborg-folk, (husker jeg).

    Som liksom var på en slags tema-fest nesten, da.

    Så dette var vel kanskje en klubb, da.

    Og alle de unge folka, de satt bare pent, i noen slags trappetrinn, inne i et slags ‘harem-rom’, (eller hva man skal kalle det), da.

    Og det var visst ikke lov å røyke der.

    (For Sverige hadde vel kanskje fått en røykelov, (eller noe sånt), på den her tida.

    Eller kanskje jeg var den eneste som røyka der).

    Så da jeg begynte å røyke der.

    Og tippet asken fra røyken, på gulvet.

    (Sånn som man på den tiden kunne gjøre, på ethvert utested i Oslo, vil jeg si).

    Så kom det en bartender bort til meg, med et askeberger da, (husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og etterhvert, så dro jeg tilbake til det vandrerhjemmet, da.

    (Med trikken muligens, vel).

    Uten å bli kjent med noen, da.

    Og dagen etter, så gadd jeg ikke å gå på dassen, (ute på gangen der), husker jeg.

    Så jeg bare pissa i vasken der, da.

    (Sånn som bestemor Ågot si venninne, fra Sand, pleide å gjøre.

    Som jeg vel muligens har skrevet om, i Min Bok).

    Og da, så kom hu unge, (og litt stygge vel), resepsjonsdama, (fra kvelden før).

    Hu kom inn på rommet mitt, da.

    (For å rydde, eller noe sånt, vel).

    Så da håpa jeg at det ikke lukta piss der, (husker jeg).

    Og så dro jeg innom noen matbutikker, i Gøteborg sentrum da, (husker jeg).

    Og så at de hadde norsk laks der da, (blant annet).

    (Og den norske laksen hadde bra eksponering der da, mener jeg å huske).

    Men jeg syntes nesten at det virka som at jeg ble fulgt med litt på der.

    I Gøteborg.

    (Eller kanskje jeg bare hadde fyllenerver).

    Og jeg gikk også i en klesbutikk der.

    Og kjøpte en langermet, blå tennisskjorte da, (husker jeg).

    Som jeg aldri brukte, vel.

    Siden jeg syntes det ble litt uvant da, å gå med en langermet tennisskjorte.

    Og så kjørte jeg tilbake til Oslo, uten å stopp, da.

    Og da jeg hadde parkert, ved Rimi-bygget.

    Så stod det en svensk-registrert Volvo, (var det vel), parkert, rett utafor inngangsdøra, til Rimi-leilighetene, da.

    En bil som var full av rot, (virka det som for meg, ihvertfall).

    Med noen unge innvandrergutter i, (mener jeg å huske).

    Og da jeg gikk inn inngangsdøra, til Rimi-leilighetene der, da.

    Så kom det noen bak meg, da.

    (Virka det som for meg, ihvertfall).

    Så jeg tok et hælspark, på den inngangsdøra, da.

    Sånn at den gikk kjapt igjen, (bak meg), da.

    (For jeg pleide å gå med sånne ganske solide, (og lave), Doc Martens-sko, på den her tida, da).

    Og da hørte jeg et metall-aktig klong da, (husker jeg).

    (Eller hva man skal kalle det).

    Like etter at den døra gikk i lås, da.

    Rett foran den personen, som det virka som for meg, at prøvde å snike seg inn bak meg, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.

    Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Sånn her så rasjoneringskortet, til bestemor Ågot ut, da direktør Jebsen, bestilte en flaske dram, på det. Jeg tror at han må ha forfalsket signaturen

    rasjoneringskortet ågot

    http://dt.no/nyheter/stormet-vinmonopolet-1.7524334

    PS.

    Nå skjønner jeg litt mer, av hva som har skjedd, (tror jeg).

    For bestemor Ågot, hu må jo ha fått kjøpekortet i retur, fra Vinmonopolet, i Drammen.

    For jeg mener å huske, at Ågot sa det, at postmannen hadde erta henne.

    (Ihvertfall så var det noen, som liksom hadde vært på Ågot da, på grunn av den flaska, husker jeg at hu fortalte).

    For da trodde dem nok det, at bestemor Ågot, hadde gjemt unna en flaske dram, et sted, da.

    Men bestemor Ågot, hu drakk jo aldri, og hu var jo kristen.

    Så Ågot ble nok sinna, og så leita hu nok rundt, i skapene, til Jebsen-familien, da.

    Også fant hu nok den dram-flaska, da.

    Og så tok hu med seg den, ned til ‘n Ola, da.

    (Som vel var broren hennes, og som bodde nede på Sand, tror jeg).

    Og så drakk dem opp flaska der, da.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Min Bok 4 – Kapittel 91: Fler erindringer fra den tiden jeg bodde som den lengstboende beboeren på Ungbo XXX

    En gang, i løpet av den tida, som jeg bodde, som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Så var jeg på besøk hos bestemor Ågot, (en sommer).

    (Dette var vel antagelig sommeren 1994, hvis jeg skulle gjette.

    Muligens den gangen som Tommy, Ove, Pia og meg, avtalte at vi skulle ha en ‘søskenbarn-fest’, i Ungbo-leiligheten, hvor Pia og jeg bodde, i Skansen Terrasse 23.

    Den gangen Ove fikk bank, mens vi venta på nattbussen, bak Stortinget der).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og det som skjedde, på dette ‘Ågot-hus-besøket’, det var det, at onkel Runar og faren min, de presenterte et tilbud for meg, som kom helt uventet på meg, og som jeg fikk bakoversveis av, (må jeg si).

    Jeg hadde jo bestemt meg, for å satse på en karriere i Rimi, og prøve å bli assisterende butikksjef og butikksjef der, (som jeg hadde prata med hu Sophie fra Rimi Karlsrud om, blant annet).

    Og det var bestemt, at jeg skulle jobbe som låseansvarlig, (altså at jeg fikk lederopplæring og erfaring i å jobbe som leder), på Rimi Nylænde, denne sommeren.

    For jeg husker det, at jeg hadde karrieren min godt i gang, i Rimi, da jeg fikk det tilbudet.

    Så dette må nok ha vært sommeren 1994, (vil jeg tippe på).

    Og det forslaget, (som jeg syntes at ble som noe helt surrealistisk, da), det gikk ut på at jeg skulle bo hjemme hos onkel Runar, i Son, og jobbe gratis på et dataprogram, for tannleger, (som han hadde tenkt ut).

    Og jeg syntes for det første ikke at det hørtes noe fristende ut, å bo hjemme hos onkel Runar, som en slag unge, (jeg fylte jo 24 år, denne sommeren), siden han var en sjefete og streng person da, (må jeg nok si).

    Så å bo i hans villa i Son, som hans sønn, (eller noe), det var ikke noe fristende, syntes jeg.

    Jeg hadde jo jobb, (hvor jeg skulle få lederopplæring), bosted, og fritidsaktiviteter, i Oslo.

    Så å foreslå for meg, at jeg skulle flytte til Son, det var som noe tullball for meg, da.

    Jeg lurte på hva faren min og onkel Runar tenkte med egentlig.

    Hvis de trodde at jeg ville synes det, at dette var et fristende forslag.

    Jeg hadde jo jobbet siden 1988, (altså seks år før det her), med unntak av et år riktignok, (1989/90), men da fikk jeg jo studielån.

    Så å jobbe gratis, og ikke ha penger til ting som røyk, cola, burgere, pizza, klær, diskoteker, ferier, hobbyer og fritidsaktiviteter osv., det hørtes veldig lite fristende ut, for meg, må jeg innrømme.

    Og jeg var jo også bortskjemt, etter å ha bodd aleine, i min fars leiligheter, på Bergeråsen, fra jeg var ni år, til jeg var nitten.

    Så jeg ville nok ikke trivdes, med å spise Runar Olsen-familien sin kjedelige mat.

    Jeg husker at Runar spiste kjedelige brødskiver med hvitost.

    Og det ville vel ikke hverken faren min eller jeg ha spist, når vi var hjemme.

    Vi spiste for det meste luksus-aktig mat, vil jeg si.

    Han nede hos Haldis og jeg oppe i Hellinga og Leirfaret, da.

    Og jeg var jo på ferie, hos Runar og dem, sommeren 1990, (var det vel).

    Og Heidi har seinere sagt at jeg på den ferien, maste om cola, da vi var i matbutikken.

    Om Runar, og dem, kunne kjøpe det da, siden jeg ikke likte melk.

    Men det gadd de ikke, da.

    Så det ville blitt som noe kjedelig tortur for meg, å ha bodd hos onkel Runar og dem, i Son, uten penger, (forestilte jeg meg, ihvertfall).

    Så hver eneste celle, i kroppen min, (eller hvordan man skal forklare det), fikk bakoversveis, da jeg hørte om denne planen, (til faren min og onkel Runar), da.

    (For jeg er også en veldig selvstendig person, som liker å være uavhengig, da.

    Og det her hørtes rimelig ‘svett’ ut, for meg, da).

    Så det her var veldig lite aktuelt da, for å si det sånn.

    Her var det sånn, at faren min og onkel Runar ikke kjente meg, (vil jeg si).

    Hvis de trodde at jeg ville synes at dette hørtes ut som et fristende forslag.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Den siste gangen, som jeg var på besøk hos bestemor Ågot, (om sommeren, ihvertfall).

    Det var vel sommeren 1995, (mener jeg å huske).

    Pia, (må det vel ha vært), fortalte meg det, at jeg var invitert, på en grillfest, hos bestemor Ågot, da.

    Det var vel ikke sånn at jeg gledet meg så utrolig mye, til å dra, på denne festen.

    For jeg mener å huske det, at onkel Håkon, pleide å gi meg ‘tyn’, fordi jeg ikke hadde lappen, og istedet tok bussen, når jeg skulle på besøk, til bestemor Ågot, da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det var kanskje derfor, at jeg kom fram litt seint, med en buss, utpå ettermiddagen, (eller om det var tidlig på kvelden), en gang, til bestemor Ågot, da.

    Da hadde hele gjengen trukket inn i ‘Ågot-huset’, istedet for å sitte utendørs, på denne fine sommerkvelden, da.

    (Så det var ikke som grillfestene, til onkel Håkon, på 70- og 80-tallet, hvor folk var ute i hagen og drakk, hele kvelden, vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg fikk bare servert en bakt potet, da jeg kom fram dit.

    Dem hadde ikke spart noe grillkjøtt til meg, da.

    Så jeg spiste den her bakte poteten, i omtrent ensom majestet, ute på den ‘sement-kloss’-terrassen der da, (som de endelig hadde fått satt et tregjerde rundt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg gikk vel knapt inn verandadøra der, etter å ha spist den her bakte poteten, vel.

    For jeg var vel litt skuffa, over at jeg ikke fikk noe ordentlig mat der, liksom.

    (For jeg regna vel ikke en bakt potet for å være en ordentlig middag, liksom.

    Jeg pleide jo å lage biff og kjøttdeigretter selv.

    Så jeg visste at et ordentlig måltid vanligvis inneholdt en proteinrik del, (som kjøtt av noe slag), da.

    Og ikke bare en karbohydratrik del, som jeg regna poteter for å være, da).

    Så jeg kunne ikke si at jeg hadde fått en ordentlig middag der, da.

    Og det var ikke noe hyggelig der heller, syntes jeg.

    Så jeg bestemte meg bare for å dra tilbake til Oslo igjen, den samme dagen.

    Så jeg tok en buss, tilbake til Drammen igjen da, den samme kvelden.

    En buss som var i Drammen, før det siste toget til Oslo, hadde gått, da.

    Og jeg rakk vel også å komme meg hjem, med en av de siste T-banene, tilbake til Ellingsrudåsen igjen, den samme dagen.

    (Hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Glenn Hesler, han pleide noen ganger, (som jeg har skrevet om tidligere, i denne boken), å dra med meg, til bowlinga, på Strømmen Storsenter, for å spille bordtennis, (husker jeg).

    Og en gang, så var også Axel med, husker jeg, til bowlinga, (på Strømmen Storsenter), der, da.

    Og på bowlinga der, så var det også en del spilleautomater, husker jeg.

    Og det var også en sånn punchingball-spilleautomat der, (husker jeg).

    Hvor man kunne måle, hvor hardt man slo, da.

    Og da begynte Axel å mobbe meg, (husker jeg).

    Fordi at jeg ikke klarte å slå like hardt som han, da.

    (Enda jeg var cirka 23-24 år vel, og Axel var åtte år yngre enn meg, altså 15-16 år).

    Men Axel hadde trent mye karate, vekter og kung-fu, da.

    Så han klarte å slå hardere enn meg, da.

    Og han begynte å mobbe meg, og si noe sånt som at ‘hvordan skal du klare å forsvare deg selv’, (eller noe).

    Noe som var rimelig flaut, for meg da, husker jeg.

    Men nå hadde jo jeg vært gjennom Geværkompaniet, og lært selvforsvar, og sånn, der, da

    Men det sa jeg ikke noe om, da.

    For jeg var ganske moden, da.

    Og jeg syntes ikke at det her var en så viktig diskusjon, da.

    (For jeg mente vel at vi bodde i et sivilisert land da, hvor det var andre ting enn størrelsen på biceps, som var viktig).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men hvorfor jeg er så svak i arma, det veit jeg ikke.

    (Det var jo sånn i Geværkompaniet og, at jeg klarte alt på sirkeltreninga, til sersjant Dybvig, unntatt ting som gikk på armstyrke, sånn som armhevingen, osv.

    Selv om jeg vel må ha klart minstekravet til armhevinger, da jeg var i militæret.

    Så klarte jeg vel ikke så mye mer enn det, kanskje.

    (Ihvertfall ikke hvis jeg skulle ta armhevingene ordentlig).

    Men jeg har nok mer utholdende styrke, (enn eksplosiv styrke), i armene da, (hvis jeg ikke tar helt feil).

    Og Frisell, Grønvold og Pålhaugen, (var det vel), de erta meg vel litt for det samme, på Terningmoen, under sirkeltreningen til sersjant Dybvig, og de måtte ut på straffe-joggetur, om kvelden, for å ha tulla, under den sirkeltreninga da, (som jeg vel har skrevet om, i Min Bok 3).

    Men faren min, han fikk meg til å være hjelpegutt, da han leverte køye- og vannsenger, fra jeg var ni år gammel.

    Og faren min, han fortalte meg også om noen han så i militæret, som fikk lange armer, siden de bare var fire soldater, om å bære en type båt, som hans avdeling var seks soldater om å bære da, (var det vel).

    Så det kan være at jeg fikk lange armer da, av å jobbe som hjelpegutt, for faren min, når han leverte senger.

    For da var det mye bæring, (av bunnplater og senge-elementer), som var tungt for meg, som bare var en ni år gammel gutt, husker jeg.

    Så kanskje jeg fikk lange armer, da.

    Og at dette er grunnen til at jeg er så dårlig til å ta armhevinger, osv.

    Siden armene mine er så lange, (og overarmsmusklene mine ikke er så tjukke, at det gjør noe, (av en eller annen grunn)), da.

    (Hvem vet).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, etter at Rimi hadde blitt delvis kjøpt opp av ICA, og ICA hadde blitt delvis kjøpt opp av Ahold, (var det vel).

    (Selv om dette muligens var et par år seinere, enn da jeg bodde som den lengstboende beboeren, på Ungbo.

    Det husker jeg ikke helt nøyaktig).

    Så var det ei litt eldre dame, som var kunde, på Rimi Nylænde.

    (Ei med mørkt hår, vel).

    Som begynte å prate til meg, på T-banen, på vei til jobb, (husker jeg).

    (Omtrent som at hu jobba i en avis, eller noe).

    Også spurte hu meg hva jeg syntes om det, at Ahold hadde kjøpt opp deler av ICA og Rimi, da.

    (Eller hvordan det her var, igjen).

    Og da måtte jeg svare noe, (og liksom prøve å si noe positivt da), syntes jeg.

    (Selv om det her kom rimelig bardus på meg.

    For jeg var ikke akkurat vant til det, at kundene prata om sånt her til meg, på fritida, da).

    Så jeg sa det, at jeg syntes at det her var bra, da.

    For jeg hadde lest det, at Ahold eide masse butikker, i USA, osv.

    Så jeg svarte hu kunde-dama det, at kanskje dette salget, av ICA og Hakon-aksjer, til Ahold, kunne bety det, at det var mulig for Rimi-ledere, (sånne som meg), å få jobbe en tid i USA, for eksempel.

    (Selv om jeg aldri hørte noe, om noen sånne jobb-muligheter, innen Ahold, etter det her, da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå er det cirka ti stikkord-setninger igjen, på det A4-arket mitt, med notater, for denne boken.

    Så det blir vel to-tre kapitler til, av denne boken, vil jeg tippe på.

    Så vi får se når jeg klarer å få skrevet ferdig de.

    Vi får se.

    PS.

    Onkel Runar sa forresten, at jeg skulle få provisjon da, av inntektene, av det tannlege-programmet, hvis det kom ut i salg, da.

    Men hva med tidsperioden i mellomtiden, liksom?

    Jeg ville jo mistet uavhengigheten min og selvstendigheten min.

    Og alle godene, som jeg var vant med og som jeg kjøpte med lønnen min, fra Rimi.

    Så dette ville blitt som et mareritt, for meg, vil jeg si.

    Og jeg hadde jo i tiden før klart å gjøre meg uavhengig, av faren min.

    (Jeg fikk ikke penger av faren min lenger, som jeg gjorde, de første månedene, som jeg bodde, i Oslo, (til husleie, osv)).

    Og jeg traff vanligvis ikke faren min annet enn i jula, (når jeg ikke hadde noe annet sted å oppholde meg, for jeg syntes ikke at jeg kunne være alene i jula, da).

    Så at jeg skulle gi opp den uavhengigheten, som jeg hadde klart å oppnå, ved å bli avhengig av onkel Runar.

    Nei, det var jo som noe mareritt-aktig, for meg.

    For jeg likte jo ikke onkel Runar så bra, engang.

    Jeg synes han var rimelig brå og streng og aggressiv da, (må man vel si).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Og jeg selv, jeg hadde jo også laget både kryssordprogram og tippeprogram, i årene, før det her.

    Men sånn som jeg så det.

    Så var det en ting å lage et program.

    Det var en annen ting å få det ut i butikker, osv.

    Så for meg, så virka det ikke som sikkert, at jeg ville noen penger, i det hele tatt, for den programmerings-jobben.

    Så det her ble som noe useriøst, for meg da, vil jeg si.

    Og jeg så jo på meg selv om et voksent menneske.

    Som var vant til å disponere noen penger, til både nødvendige ting, og ting som var morsomme, da.

    Og ikke som en unge, som bare fikk noen ukepenger, en gang i uka, liksom.

    Så det her ble som noe nedverdigende, for meg, å bli tilbudt en sånn ‘slave-jobb’, (eller hva man skal kalle det), syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 2.

    Og den brødskiva, som onkel Runar lagde den gangen, i Son, (på midten av 80-tallet vel), med hvitost på.

    Den var det også en skive tomat på da, forresten.

    Men da var liksom både brødet, osten og muligens også tomaten skåret av, fra før, da.

    Og det var ikke noe jeg pleide å gjøre, på Bergeråsen, liksom.

    At jeg fant fram et gammelt brød.

    For det kunne ofte være både hardt og muggent da, for eksempel.

    Og det samme med osten, kanskje.

    Og ihvertfall tomaten, (selv om jeg aldri pleide å kjøpe det).

    Så hvis jeg skulle spise noe mat, på Bergeråsen.

    Så spiste jeg helst nyinnkjøpt mat, da.

    For jeg var ikke så flink til å vaske opp og til å holde orden i kjøleskapet osv., da.

    Siden jeg var en unge, som bodde aleine, da.

    Og da var jeg ofte litt for nedfor, til å ta oppvasken osv., som var noe jeg hatet fra da jeg bodde hos mora mi, for hu tvang meg, (og også Pia, forresten), til å ta oppvasken, som 5-6 åringer, (i Mellomhagen), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Jeg sendte en e-post til Svelvikposten





    Gmail – Sommerkonkurranse Lippert



    Gmail
    Erik Ribsskog
    <eribsskog@gmail.com>



    Sommerkonkurranse Lippert



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>

    Thu, Jul 26, 2012 at 7:19 AM

    To:
    redaksjon@svelviksposten.no

    Hei,

    det som var med det ordførerbildet, til Lippert, (det så jeg tidligere i år, i Svelvikposten), var at han hadde klistra et bilde av seg selv, i Hitler-jugend uniform, på baksida av bildet.
    For å markere at nordmenn flest er nazister, (eller noe).
    Noe sånt.
    Og den åsen, som dere hadde bilde av, her om dagen.
    Det var Kroksåsen, (mener jeg).

    Men den het fra gammelt av Håøen, (som ble til Høyen), mener jeg at jeg har lest.

    For den pleide å være en øy.
    Og navnet betyr den høye øy, og flere gårder er jo oppkalt etter Høyen.
    Mellom Sand og Grunnane vel.
    Men hu Gøril som bodde på Høyen Mellom.
    (Min fars foreldre bodde på Søndre Høyen, men farmora mi Ågot Mogan Olsen, kalte det Sand).
    Og der var det et jorde, som het Jordet til Lersbryggen, og det mener jeg at jeg har hevd på, for der leika jeg som barn.
    Og ingen jagde meg.
    Men der har Jensen bygd lagerrampe nå da.

    Så da tilta jeg nesten her i England, da jeg så det på Google Maps.
    Og jeg mener jeg også har hevd på resten av Søndre Høyen.

    For Bøhmer har leiet ut til hyttefolk og andre, og delt opp Søndre Høyen, og det er leid ut i 50 eller 99 år.

    Så det er nok derfor hyttene er så billige, på Krok, i forhold til ellers i landet.
    Gudene vet hva som skjer, når de leiekontraktene utgår.
    Den åsen til venstre, der heter det vel Breidablikk, mener jeg.

    Uten at jeg vet hvordan det stedet fikk det navnet.
    Men hu Gøril, som driver vikarbyrå i Drammen og sponser idretten.
    Hu leste jeg at kalte gården Midtre Høyen, for 'Krok'.

    Men jeg mener at Krok, det er den åsen som dere hadde konkurranse om.
    Og at det ikke heter Krok opp mot riksveien.
    Men det er min mening da.
    Dere kunne kanskje blitt flinkere til å publisere hva som var riktig svar.

    Men det er mulig at det er jeg som har blingsa.
    Lever som flyktning i England, har hørt at jeg er forfulgt av 'mafian', i Oslo, men får ikke rettighetene mine av norsk politi eller andre myndigheter.

    Og får heller ikke solgt del av sameie i Holmsbu, etter min grandonkel Gunnar Bergstø, som var etter Iver Huitfeldt, visstnok.
    Tingretten i Drammen tuller.
    Og søstra til Lipper, Irene, hu gikk i klassen min, på ungdomsskolen og på Sande videregående.

    Og hu klagde på at hu hadde så fæl hårvekst på beina, 'mannebein', kalte hu det.
    Husker jeg, fra skolebussen fra Sande, en gang.
    Så hvis jeg vinner så kan hu få premien, så kanskje hu kan bytte den i noe barbersaker, eller noe, med noen.

    Hvem vet.
    For jeg vet at stesøstera mi Christell hu barberer beina, (men ikke dotten), for sånt prater dem åpent om i min fars nye familie da, som heter Humblen.
    Jeg får slutte å skrive tull her.
    (Selv om det meste er seriøst).
    Lykke til med konkurransen!

    Mvh.

    Erik Ribsskog



    PS.

    Her er mer om dette:

    svelvikposten konkurranse

    http://svelviksposten.no/nyheter/hva-befinner-seg-pa-baksiden-av-rammen-1.7457492

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    http://johncons-mirror.blogspot.co.uk/2011/12/her-er-ordfrer-lippert-i-svelvik-igang.html