Stikkord: Sand

Min Bok 2 – Kapittel 53: Enda mer fra det andre året jeg bodde i Oslo

Vicky/Victoria fra Trondheim, kom på flere besøk, til Mette.

En gang, så var hennes datter med.

Dattera var et år eller to yngre enn meg vel.

Og dattera var på langt nær så feit som mora.

Mora var på kanskje 150-200 kilo, men dattera var slank da, (vil jeg si).

Jeg hadde også møtt typen til hu her dattera da, (som var ei ganske fin brunette), mener jeg å huske.

Det som skjedde, og som skapte litt ‘rabalder’.

Det var at Vicky, hu prata med meg, på kjøkkenet til Mette en gang, om at jeg måtte ta med dattera hennes, ut på byen.

På sitt litt dårlige norsk da, siden hu var amerikansk opprinnelig.

Jeg er jo vant, til å diskutere date-er, osv., med de damene jeg skulle ut på kino med, osv.

Og jeg er jo vant til å ha en litt tøysete far, som aldri snakker rett ut om noenting, (for å prøve å forklare det).

Jeg er vant til å ha en far, som lot meg bo alene, fra jeg var ni år, og som jeg ikke stolte på da.

(Og som jeg mener å huske at for eksempel også Christell pleide å klage på vel.

Og vel også Pia).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og jeg er også vant med, (som faren min sa, da jeg var liten), at mora mi var sinnsyk.

Så min tillit, til foreldregenerasjonen, (de såkalte 68-erne), den har aldri vært helt på topp.

Ihvertfall ikke etter at faren min lot meg bo alene, som barn.

Så jeg tok ikke det her som Vicky sa, som noe annet enn rør nærmest da.

Men da jeg kom hjem, fra et sted, som het Biljardhallen, (som lå på Skårer, ved siden av Rema på Skårer, like ovenfor Triaden der), hvor jeg pleide å dra for å spille på spilleautomater, og spise burgere og noen ganger spille biljard, med Glenn og Øystein, (siden de var biljard-friker da nærmest, og hadde dyre biljard-kø-er, osv).

(Eller om det var dagen etter).

Så fikk jeg kjeft av halvbroren min Axel.

Som var tolv år, på den her tida vel.

For da hadde visst hu dattera til Vicky trodd at jeg skulle ta henne med ut på byen, en fredag eller lørdagskveld da.

Men dette var bare noe løst, som Vicky, (altså mora hennes), hadde nevnt for meg.

Jeg var vant til å avtale sånt med den dama jeg skulle ut med.

Så jeg så ikke på det sånn, som at jeg hadde en avtale med hu dattera til Vicky da.

For da måtte hu ha spurt selv, mener jeg.

For hu hadde jo også en type, oppe i Trondheim.

(Sånn som jeg husker det, ihvertfall).

Så jeg trodde jo at dette bare var noe useriøst preik, fra Vicky da.

Men på Axel, så skjønte jeg det seinere, at han syntes at jeg hadde brutt en avtale, med ei dame da.

Men sånn som jeg syntes at landet lå an, så hadde jeg ikke noe ordentlig avtale, med hu dattera til Vicky.

Jeg trodde bare at det var noe rør da, siden hu dattera hadde en kjæreste, fra før.

Da var jeg vant til å tenke sånn, at hu var ‘opptatt’ liksom.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men jeg må innrømme at jeg ringte, fra Biljardhallen, og til Axel og dem da, den fredag eller lørdagskvelden.

For å sjekke noe greier som stod i avtaleboka mi, (eller noe sånt vel).

Og da prata jeg med hu dattera til Vicky, på telefonen, husker jeg.

Siden hu svarte telefonen hjemme hos Arne og Mette og dem.

Og da hjalp hu meg med å sjekke noe i den avtaleboka mi, (som jeg hadde glemt hjemme da kanskje), tror jeg det var.

(Selv om jeg ikke husker helt nøyaktig hvordan dette var).

Men jeg husker at jeg ringte hjem til Arne og Mette og snakka med hu dattera til Vicky, på telefonen der ihvertfall, den kvelden da.

Og da nevnte ikke hu noe til meg, om at hu ville ut på byen.

Så dette var nok bare noe surr og noe misforståelse da, som Axel vel blåste litt opp, vil jeg vel si.

Men Axel var jo bare tolv år, da dette skjedde, så jeg husker at jeg lurte på det, om han kanskje herma etter Vicky og/eller Mette, og at de også kanskje hadde blåst opp det her da, når jeg var på jobb, eller på Biljardhallen, eller noe sånt da.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var vel antagelig det.

Men men.

Da jeg flytta inn til Arne og Mette, så var avtalen den, at jeg skulle betale dem 1000 kroner, i måneden, for å leie det gamle soverommet til Kirsten der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg bodde på Abildsø, og leide av Berit og Gunnar Jorås der, så hadde strøm vært inkludert i husleia.

Men hos Arne og Mette og dem, så hadde jeg ikke noen leiekontrakt, eller noe.

Så når Mette plutselig begynte å bable om en strømregning.

Som hu ville at jeg skulle betale 300-400 kroner på da.

Så fikk jeg litt bakoversveis da, for å si det sånn.

For den strømregninga, (som var for tre måneder vel), den var jo da på bortimot tusen kroner vel.

Også ville Mette og Arne visst da, at jeg skulle betale en tredel av den regninga.

Og dette var jo ikke noe vi hadde avtalt, da vi avtalte hvor mye jeg skulle betale i leie, for å bo der.

Dette var jo noe som kom helt bardus på meg da, (for å si det sånn).

Så da ble jeg litt irritert, husker jeg.

Og jeg prøvde å få til et kompromiss.

Nemlig at jeg bare skulle betale en fjerdedel, av strømregninga, siden Axel også bodde der da.

Men det var det ikke snakk om da.

Jeg måtte ut med 300-400 kroner, uventet, mens jeg jobbet på Hageselskapet der vel.

Og mens jeg vel hadde ganske dårlig råd da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og etter det her, så kunne det dukke opp strømregninger, (eller ‘strømregninger’), med mer eller mindre regelmessige intervaller vel.

Så dette var som noe irriterende, sånn som jeg husker det.

Siden jeg aldri visste når Arne og/eller Mette kom til å begynne å bable om en ny strømregning da.

Og jeg fikk vel heller aldri se de her strømregningene, tror jeg.

Så dette var noe som jeg ble litt irritert over da.

Ikke først og fremst fordi det var så mye penger, vil jeg si.

Men fordi dette var noe som ikke var med i avtalen vår da, (mellom Mette & Arne og meg da), når jeg flytta inn der.

Og fordi at jeg bare plutselig fikk høre om disse regningene, når jeg minst venta det da.

(Sånn at jeg ikke fikk planlagt og holdt av penger, til de her strømregningene, før den og den datoen da).

Og fordi jeg aldri fikk en kopi av de regningene, på forhånd liksom da.

Det var bare noe som ble sagt, plutselig, noen ganger, når jeg kom hjem fra jobben, eller noe sånt.

Så dette var som noe irriterende da, husker jeg.

Så jeg kan ikke si at jeg ville anbefalt andre, å leie rom av Arne og Mette, etter det her tullet, med strømregningene, osv. da.

(Selv om Arne Thomassen er død nå da).

Men dem var kanskje ikke vant til å ha leieboere, fra før da.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Axel sitt mest brukte navn på meg, det her året, (som jeg leide av Arne og Mette, og dem), det var vel nettopp ‘leieboer’.

Så han var skikkelig uhøflig da, ihvertfall etter at jeg hadde bodd der, i mer enn de første ukene da.

Men Axel var jo bare 11-12 år, på den tida, da jeg bodde der.

Og han gikk jo også på spesialskole.

Så jeg syntes at det var vanskelig, for meg, å vite hvordan jeg skulle takle Axel, når han begynte å oppføre seg dårlig da.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det jeg mente med, at jeg trua Axel, med å ‘varme øra hans’, når han var spesielt umulig.

Det var bare noe jeg fant på.

Fordi at det var såpass ille, å være sammen med han viltre Axel, i den forholdsvis lille leiligheten, til Arne og Mette da.

For de var ofte på bingo eller travbanen.

Så det var ofte sånn, at Axel og jeg, var aleine hjemme, ihvertfall på den tida som jeg jobba på Hageselskapet, husker jeg.

Og da, den ene gangen vel, som jeg liksom ‘varma øra’ til Axel da.

Så sått jeg oppå han, på gulvet, i stua, i leiligheten til Arne og Mette, også tok jeg liksom hånda mi, og liksom gnidde det ene øret til Axel, fram og tilbake, til det ble helt rødt da.

For å liksom drite ut Axel da.

Siden jeg liksom måtte prøve å få kontrollen der da.

På Axel da.

For det var som et helvete, må jeg si, å være i den leiligheten, sammen med Axel, som var rimelig vilter og hyperaktiv da.

Og som kasta appelsiner, og det som var, rundt omkring da.

Og som også kunne være veldig uhøflig.

Selv om dette gikk i perioder.

Andre ganger så kunne Axel være rolig, og sitte og gjøre noe lekser, eller noe.

Så det var ikke sånn at Axel alltid var hyperaktiv og bråkete og vilter.

Men noen ganger så var det så ille, at jeg nesten ble desperat da, må jeg si.

Så jeg måtte liksom tøffe meg opp, og rett og slett true Axel, for å få litt fred selv, i den leiligheten, til Arne og Mette da.

For å sitte inne i den dobbeltsenga, på rommet mitt.

(Den dobbeltsenga tok omtrent hele det rommet da).

Det var ikke noe fristende akkurat.

Og ikke hadde jeg lys i taket, og ikke hadde jeg nøkkel til det rommet heller, så jeg fikk ikke låst der.

Så jeg måtte liksom sitte ute i stua der da, syntes jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Min tremenning Øystein Andersen sine foreldre.

Nemlig, ja hva heter de igjen da.

Hu mora het vel.

Ja, nå står det stille her.

Kai, het ihvertfall faren, (eller adoptivfaren, som han var).

Og mora, (eller adoptivmora da), het Reidun vel.

(Og Reidun var vel min fars kusine, mener jeg.

Men jeg er ikke sikker på om det var på mors eller farssida.

Det var mange mennesker, i et slektsstevne, hos Kai og Reidun, en gang, på Sand, i 1989, (som jeg har skrevet om, i Min Bok).

Så Reidun er kanskje i mors-slekta, (etter bestemor Ågot), til min far.

Hvis jeg skulle gjette.

Siden den slekta vel er en god del mer tallrik, enn min fars slekt.

Hvis jeg har skjønt det riktig.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Kai og Reidun, de bodde jo på Hanaborg, bare et par-tre kilometer unna Triaden-senteret, på Skårer/Rasta, hvor jeg jobba da.

(Og jeg hadde vel til og med vært med Øystein og dem, og venta i bilen deres vel, utafor Triaden, (eller om det var et annet senter/supermarked, på Lørenskog), sammen med Øystein vel, en gang, mens jeg bodde på Bergeråsen, og var på besøk hos Øystein og dem, ute i Lørenskog der da).

Så det burde vel ikke ha vært helt uventet for meg, at Kai og Reidun Andersen, en gang i blant, plutselig dukka opp i kassa mi der, (ihvertfall i begynnelsen når jeg jobba der), på OBS Triaden.

Men da var jeg litt tilbakeholden, må jeg innrømme.

Og jeg skvatt kanskje også litt, (til og med).

Når jeg så trynet til Kai Andersen da, i kassa mi, på Matland/OBS Triaden der da.

For det var jo nettopp Kai Andersen, som jeg hadde ‘tatt på fersken’, når han skulle ha sex vel, (virka det som for meg, ihvertfall), med en ganske ung negergutt, en gang han hadde dratt ut aleine, til feriehuset, til Øystein og dem, på Sand/Bergeråsen da.

(Et par år før det her da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så etterhvert, så husker jeg det, at det ble rimelig sjeldent, mellom hver gang, som jeg så Kai og Reidun Andersen, i kassa mi, på Matland/OBS Triaden der da.

Og det skjønner jeg vel gentlig.

For jeg ble vel litt sur vel, når han Kai dukka opp i kassa mi da, etter den episoden hans, men han negergutten, ute på Sand der da.

Og etter at han hadde tatt meg så hardt, rundt skuldrene, i det familieselskapet, som jeg nevnte ovenfor.

(Som jeg også har skrevet om i Min Bok da, den episoden, hvor han Kai Andersen liksom skremte meg da, ved å ta meg hardt rundt skuldrene, mens jeg satt og drakk øl vel, ved siden av faren min der, i en campingstol vel, ute i hagen til Øystein og dem da, i det nevnte familieselskapet).

Så foreldra til Øystein de begynte kanskje heller å handle mer på Maxi Skårer, eller matbutikken på Metro-senteret der, (eller noe), hvis jeg skulle gjette da.

Etter at jeg begynte å jobbe på Matland/OBS Triaden da.

På grunn av den episoden med han Kai Andersen og den negergutten på Sand da, (må man vel si).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein, han var jo et par år eldre enn meg.

Og jeg hadde jo ganske nylig, fylt 20 år, da jeg begynte å jobbe, på OBS Triaden da.

(I dette friåret mitt, fra NHI).

Så Øystein, han hadde jo nettopp fylt 18 år, på den her tida, som jeg nettopp hadde begynt å jobbe, på OBS Triaden.

Så plutselig, en dag, høsten/vinteren 1990 vel, så dukka Øystein opp i kassa mi, på Matland/OBS Triaden, og fortalte meg at han hadde fått seg lappen.

Da ble jeg litt sur, husker jeg.

For jeg selv, jeg hadde jo ikke rukket å få tatt ferdig lappen, i Drammen, det året, som jeg jobba på CC Storkjøp og var russ på Gjerdes Videregående, der.

Og da jeg studerte på NHI, så hadde jeg jo hatt dårlig råd.

Så det var jo ikke snakk om å ta kjøretimer da, (for å si det sånn).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Øystein spurte vel når jeg slutta, eller når jeg hadde pause, eller noe sånt da.

Også viste han meg vel det, at han hadde fått låne bilen til faren sin vel.

(Som pleide å kjøre et japansk bilmerke, mener jeg å huske.

Nissan, eller noe sånn, muligens.

Noe sånt).

Og Øystein dro meg med ut, i parkeringshuset der da, til Triaden der, og viste meg det, at han hadde kjørt dit selv da.

Og han var stolt over at han hadde fått seg førerkort da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det er mulig at bilen til faren til Øystein, fikk seg en bulk, (eller noe), da den stod i parkeringshuset, til Triaden der.

Det var vel noe sånt som skjedde ihvertfall, mener jeg å huske.

Det var vel sånn, at Øystein bulka litt nå og da, tror jeg, (hvis jeg husker det riktig, ihvertfall).

Og en gang, som jeg var med Øystein, ned til Oslo Sentrum, for å kjøpe pizza eller noe sånt kanskje, på Pizzabussen, (eller hva det kan ha vært igjen), så fikk Øystein tre parkeringsbøter, (eller noe), på en dag, husker jeg.

Dette var en veldig varm sommerdag, (sånn som jeg husker det).

Og hu ene parkeringsvakt-dama, hadde fått ‘solstikk’ nesten, eller noe.

Og skreiv for mange parkeringsbøter da, i ørska nærmest vel, hvis jeg skjønte det riktig.

Mens Øystein og jeg da, vi ble mer og mer fortvilet, dess fler parkeringsbøter, som ‘vi’ fikk.

Og vi prøvde å spore opp de her parkeringsvaktene da, for å forklare dem at vi hadde parkert riktig da.

(Sånn at Øystein ikke skulle få kjeft av foreldra sine da).

Og vi klarte å få sletta ihvertfall en av de tre parkingsbøtene da, da vi fant hu parkeringsvakt-dama, som hadde fått seg ‘solstikk’ liksom, siden hu ikke hadde sett, at vi hadde hatt gyldig parkeringsbillett da, i frontruta på bilen, (var det vel).

(Noe sånt).

Så det her må nok ha vært våren eller sommeren 1991 da, hvis jeg skulle tippe.

At Øystein fikk så mange parkeringsbøter, i Oslo.

Siden han vel ikke hadde lappen, så tidlig, som sommeren 1990, tror jeg.

(Hvis jeg husker det riktig).

Så det var vel nesten som at jeg hadde to yngre brødre, ute i Høybråten/Lørenskog der.

Nemlig den yngre halvbroren min Axel, og den yngre adoptiv-tremenningen min Øystein da.

(Selv om dem, (eller spesielt Øystein), kanskje ikke er enig i at det var sånn.

Det er mulig).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Det var fortsatt mye mer som skjedde, dette andre året, som jeg bodde i Oslo.

Og det tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

18. februar 2012
Frank Eastwood, fra Berger, har visst kjøpt det gamle hjemstedet, til faren min og dem, på Berger, (fra før de flytta bort til Sand og bygde verksted)

15. februar 2012
Min Bok 2 – Kapittel 41: Mer fra Det Norske Hageselskap

Noe av det rareste som skjedde.

Mens jeg jobba på Det Norske Hageselskap.

Det var at plutselig så dukka det opp en tidligere direktør der.

(En slags sjuende far i huset nesten).

Som skulle ha et slags kontor, med egen seng i, (hvis han ble sliten), på det gamle kopi/printer-rommet, (eller noe), som egentlig tilhørte Norsk Hagetidend da.

Men det som gjorde meg mest irritert.

(For de hadde en slags fest/feiring der, i anledning av innvielsen, av det nye eks-direktør-kontoret da).

Det var at en eller annen der, sa at madrassen, til senga, som han gamle direktøren der, skulle ha på kontoret sitt, den het Jensen(!)

Da blei jeg sur gitt.

For Jensen Møbler, det var jo de som holdt til ved siden av huset til bestemor Ågot, på Sand, der.

Og hvor alarmen gikk støtt, (uten at noen slo den av), sånn at bestemor Ågot ofte sov dårlig om natta da.

Som nærmeste nabo til Jensen Møbler.

Og Jensen Møbler hadde bygd ut og bygd ut da, siden de hadde flytta til Sand, fra Svelvik, på begynnelsen av 80-tallet.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg gjorde unna de arbeidsoppgavene, som de hadde til meg, hos Norsk Hagetidend, ganske kjapt.

Så etterhvert så ble jeg jobbende like mye, på Hageselskapet sitt lager, på Tøyen.

Der jobba det en gammal ‘gubbe’ nesten, fra Fredrikstad.

Og jeg hjalp han da, med å pakke og frankere pakker.

Som mye bestod av bøker, men også blomsterløk og sånn vel, fra lageret til Hageselskapet da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, så virka ikke frankeringsmaskinen, husker jeg.

Også ringte han fra Fredrikstad, etter reparatør da.

Også var det bare kontakten som hadde falt ut.

Men det tenkte ikke vi på å sjekke da.

Så da ble han gubben fra Fredrikstad sur gitt, husker jeg.

For da hadde vi kosta Hageselskapet mye penger, på grunn av at vi var dumme da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Han gubben fra Fredrikstad, han var ofte rimelig sur da.

Og klagde på kona si, husker jeg, og sa at gamle kjærringer var som ‘tørre kvisthøl’, osv.

Så han anbefalte meg å holde meg unna dem da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen fra Færøyene, hadde vunnet en vervepremie, hos Hageselskapet, husker jeg at han gubben fra Fredrikstad, fortalte meg, en gang, (som jeg jobba på lageret på Tøyen der da).

Og det var et veksthus, (husker jeg).

Men han fra Fredrikstad, han hadde bare latt den forsendelses-slippen, ligge nederst i en boks der, i mange måneder da.

For han visste ikke hvordan han skulle få sendt noe til Færøyene da.

Jeg hadde jo gått på Handel og Kontor, og hatt et fag som het Kontorlære, noen år før det her.

Og der var det noen ganger noen eksempler, som hadde med reiser til Færøyene, å gjøre, (eller noe sånt).

(I forbindelse med at vi lærte å lese noen litt spesielle rutetabell-bøker, eller noe sånt da.

I første klasse vel, på Handel og Kontor da).

Så fra Handel og Kontor, (på Sande Videregående), så huska jeg det, at det ble nevnt i noen lærebøker, (i noen eksempler, eller lignende), at det gikk en eller annen rutebåt, fra Bergen til Færøyene da.

Og jeg nevnte det for han gubben fra Fredrikstad da.

At det kanskje gikk en båt fra Bergen dit.

Men da svarte vel ikke han så mye, tror jeg.

Men han la vel bare vel den ordreseddelen tilbake igjen nederst i den boksen, (eller hva det var), tror jeg.

Så om de fra Færøyene noen gang fikk veksthuset sitt.

Det veit jeg ikke.

Så det husker jeg at jeg syntes at var dårlig kundeservice, fra Hageselskapet.

Og jeg syntes også at dette var uhøflig, ovenfor noen av våre nordiske naboer da, husker jeg.

(Hvor noen folk til og med var så ‘norsk-vennlige’, at de hadde begynt å abonnere på et norsk hageblad da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I det samme bygget, som Hageselskapets lager, lå i, på Tøyen.

Så lå det også en kiosk, drevet av noen innvandrere, (husker jeg).

(Som så litt skremmende/’Al Quaida-aktige’ ut, kanskje).

Og der fikk jeg tilbake en svensk femmer en gang, husker jeg.

Og en svensk femmer er det ikke så lett å bli kvitt igjen, i Oslo, merka jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etterhvert så dukka også hu litt eldre kontordama, til Norsk Hagetidend, (som hadde vært sykmeldt), opp på jobb igjen da.

Men hu mener at jeg overhørte, at sa til Redaktør Lønø, at hu ikke likte meg da.

For jeg hadde vært så morsk, eller noe sånn da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg begynte å jobbe, hos Norsk Hagetidend der.

Så var det noen som sa, at det gikk an å gå der og der, og ta seg en røyk, for de som røyka da.

Men en gang, etter en stund.

Så fikk jeg kjeft, fordi at jeg hadde gjort det da.

For de hadde visst sett det, at en innbruddstyv, hadde gått inn, der hvor jeg hadde stått og røyka da, eller noe.

(Fikk jeg høre, da jeg kom tilbake fra lunsjpausen min, en gang).

Noe sånt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ble også forklart det, at på noen kontorer, så var det lov å røyke.

Så jeg kunne bare gå inn på det og det kontoret da, (ble jeg fortalt), hvis jeg ville ha en røykepause da.

Og jeg prøvde det en gang, (og gikk inn på kontoret til ei dame i 40-åra der, eller noe sånn vel, som jobba i etasjen under Norsk Hagetidend der da).

(Etter å ha jobba der en stund da).

Men ble litt rart det og.

Så det var ikke sånn at jeg gjorde det så mange fler ganger, for å si det sånn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Arne og Mette, de hadde Filmnet da, (som jeg ikke var vant til å ha).

Så Arne Thomassen, (som var arbeidsledig, på den her tida vel), og jeg.

Vi pleide å sitte oppe bortimot halve natta da, og se på filmer, nesten hver eneste kveld vel.

Så det hendte at jeg var rimelig trøtt, når jeg dukka opp på jobben, hos Det Norske Hageselskap der da, husker jeg.

Men dette var jo en jobb, hvor jeg ikke fikk noe ekstra betalt, iforhold til vanlig arbeidsledighetstrygd.

Og dette var også en jobb som kontor-praktikant, enda mitt felt var markedsføring og data da.

Denne jobben, var en jobb, som hadde passa, hvis jeg hadde slutta, etter det første året, på Handel og Kontor.

Men jeg hadde jo gått to år til, på Handel og Kontor.

Og bestått årskurs fra Markedsføringslinja og Datalinja da.

Og jeg hadde også gått et år på NHI, og lært data på universitetsnivå derfra.

Så Arbeidsformidlingen hadde tulla med meg da, og gitt meg en praksisplass, som ikke passa for meg da.

Og jeg var vel også vært åpen om det, både ovenfor Arbeidsformidlinga og Hageselskapet, at jeg bare hadde et friår fra NHI, for å spare opp penger da.

Siden at NHI var en privat høgskole, hvor det kosta en god del å studere.

Sånn at studielånet ikke alltid strakk til, sånn at det varte, gjennom hele studieåret da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var fortsatt mer som skjedde, den tiden, som jeg jobbet, hos Det Norske Hageselskap.

Og det tenkte jeg, at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

5. februar 2012
Nei, jeg har ikke pissa på Geir Arne Jørgensen. Jeg har kanskje kasta snøball på han, når vi har hatt snøballkrig. Men ikke noe mer

3. februar 2012
Min Bok 2 – Kapittel 37: Stavern

Helt i begynnelsen av denne sommerferien, så var jeg på Sand, hos bestemor Ågot.

Pia var ikke der, men Ove var der, (av en eller annen grunn).

Jeg hadde ikke tatt med meg noen shorts, ut til Sand.

Men Ove ville bade, husker jeg.

Nede på Sand, nedenfor Sandsveien der.

Og det bestemor Ågot gjorde da, det var at hu fant fram en gammel jeans-bukse, på loftet eller i kjelleren, (i huset hennes på Sand da).

Også klipte hu av beina på den buksa, sånn at den buksa ble som en Ola-shorts da, som jeg brukte på stranda da.

Ove og jeg gikk ned på stranda, og vi hadde med en kassettspiller, tror jeg.

Som muligens var min walkman, med høytalere, eller noe.

Jeg husker at jeg hadde tatt opp en ny sang, fra MTV eller nærradio, på Abildsø.

Som jeg også spilte, mens vi gikk til eller fra stranda der vel.

Mener jeg å huske.

Og det var Guru Josh, med sangen ‘Infinity’, husker jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Nede på stranda på Sand der.

(Som ikke var en så utrolig imponerende strand.

Må man vel si).

Så var det noen flytebrygger, som Ove og jeg lå og solte oss på vel.

Og det var også noe slags svaberg der vel.

På det svaberget, (var hva det var), så lå min tidligere nabo, fra Leirfaret, nemlig Lisbeth Mikalsen, og solte seg, sammen med en venninne, husker jeg.

Faren min hadde jo sagt det til meg, en gang, at faren hennes var ‘tyskerunge’.

Og jeg hadde jo hatt en egen leilighet, for meg selv, da jeg bodde i Leirfaret.

Mens alle de andre leilighetene der, var sosial-boliger, (heter det vel).

Så jeg var ikke helt sikker på hvor jeg hadde hu Lisbeth Mikalsen hen.

Hu hadde jo vært på besøk hos meg, en natt, sammen med ei venninne.

Den gangen som Christell kom opp og kjefta på disse nabojentene mine, midt på natta da.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok).

Men jeg var ikke helt sikker på hvor jeg hadde disse tidligere nabojentene mine hen, som sagt.

Så jeg hilste vel knapt på dem, tror jeg.

Men dem kjente igjen meg da, (syntes jeg at jeg la merke til på dem).

Og jeg kjente igjen dem da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Ove og jeg var vel også inne på Drammensbadet, en gang, denne sommeren.

Mens vi bodde hos Ågot da.

Jeg kom på et sjekketriks, mens vi lå og solte oss på Drammensbadet der.

Jeg spurte noen damer som lå like ved oss.

Om Ove og jeg, kunne få låne litt solkrem av dem.

For vi blei så solbrente da, sa jeg.

(Noe sånt).

Men jeg tok det ikke for langt, (tror jeg).

For det var ikke sånn at jeg ba de jentene om å smøre oss inn, med solkremen, akkurat.

Vi smurte vel oss selv inn med solkrem på ryggen, både meg og Ove da.

Så sånn var vel det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og Ove tok vel ikke denne sjekkingen noe videre, tror jeg.

Han kunne vel kanskje ha spurt de her jentene om hva de het eller hvor de var fra kanskje.

Siden jeg hadde begynt å sjekke de opp da, (mener jeg).

Men så ikke.

Så Ove var kanskje litt treg eller ‘nerdete’ da.

(Det er mulig).

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Faren min tok meg forresten denne sommeren med til en av de folka, som hadde flytta inn, i et av de rekkehusene, som han hadde bygget, i Sandsveien.

Dette var en kar, i 30-åra vel, med lyst hår.

Han kjefta fælt, på faren min, (husker jeg), siden gulvet på badet deres, (hvor faren min dro meg med inn), ikke hellet nedover mot sluket, (eller noe sånt).

Og etter at vi gikk ut fra det huset.

Så sa faren min det, at han ikke ville ha han karen, som nabo.

Så derfor ville han ikke at ‘vi’, skulle ha et hus der.

Som han hadde preika om tidligere da.

Men dette med ‘vi’ ga jo egentlig ingen mening.

For faren min bodde jo hos Haldis Humblen.

Så dette var nok bare noe slags form for tilgjort hykleri, fra faren min, hvis jeg skulle gjette.

De første månedene, som jeg hadde bodd, hos faren min.

Så krangla faren min og jeg, en del, husker jeg.

(For jeg var vant til å krangle en del, (høylydt), med mora mi, i Larvik).

Og da syntes jeg det, at faren min ga seg veldig lett, en gang, (husker jeg).

(En gang mens jeg fremdeles var ni år vel).

Og jeg tenker nå, at faren min nok har gått til angrep på meg, siden han ikke har likt det, at jeg har skreket og kranglet da, som ni-åring.

Og han ha sverget ‘hevn’, (eller noe), da.

Og at dette tullet med om ‘vi’ skulle ha et hus i Sandsveien, eller ikke, bare var noe slags videreføring, av denne ‘krigen’, mot meg da, flere år senere.

Det er sånn jeg tipper at dette kan ha vært nå, ihvertfall.

Så sånn er nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så dro jeg ned til Stavern da, på slutten av denne sommerferien, i 1990.

Dette må vel ha vært i august-måned, vil jeg vel tippe på.

Jeg hadde jo pleid, å dra ned til Stavern, (og før det igjen til Nevlunghavn), nesten hver sommer vel, siden bestefar Øivind døde.

(Rundt 1983 vel).

Da jeg tok opp igjen kontakten, med bestefar Johannes.

Etter at bestefar Øivind en gang hadde sagt det, (like etter at jeg flytta til faren min), at han ikke kunne gå god for bestefar Johannes da.

Siden han kunne legge fram et forslag i kommunestyret, og så stemme mot dette forslaget, når det skulle være avstemning.

Sa Øivind en gang, (noen måneder etter at jeg flytta til faren min, i oktober 1979 vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hos Ingeborg, så var tante Ellen på besøk, med sin datter Rahel, (som vel er født i 1978, så hu var vel 11-12 år på den her tida), og hennes venninne Sophia, (som var på den samme alderen), fra Danmark.

De jentene sov ute i et telt, i hagen, hos bestemor Ingeborg.

Antagelig på grunn av plassmangel, eller noe.

Og jeg selv sov på det rommet som jeg vanligvis sov på, når jeg var på besøk, hos bestemor Ingeborg, i Stavern.

Nemlig det soverommet som lå lengst innerst, i underetasjen, i Herman Wildenweysgate der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var to personer, som jeg ringte, fra bestemor Ingeborg, denne sommeren.

(Hvis jeg husker det riktig).

Og det var min tidligere bestekamerat, i Larvik, Frode Kølner.

Og det var også hu Hege, fra Stavern, som jeg hadde rota med, på Petter Wessel, den gangen Magne Winnem hadde bedt meg med på dansketur, når vi gikk i samme klasse, på Gjerdes Videregående, snaue to år før det her da, høsten 1988.

Bestemor Ågot, på Sand, hu hadde jo ‘gura’ fælt, seinere dette skoleåret.

(Skoleåret 1988/89).

Når hu Hege fra Stavern hadde ringt meg, borte hos Ågot da.

(For jeg hadde ikke egen telefon, de siste årene, som jeg bodde i Leirfaret.

For faren min hadde sperra den telefonen da).

For Ågot mente at hu Hege, (som noen andre Stavern-jenter, hadde sagt til meg, at var flau fordi hu hadde så store pupper, sommeren 1989), hørtes så barnslig ut da, på telefonen.

Hu Hege hadde visst sagt noe sånt som at, ‘Er’n Erik der’, eller noe.

Og jeg var ikke helt sikker på hvor gammel hu Hege egentlig var vel, da jeg klinte med henne, på Petter Wessel, (som attenåring og fortsatt jomfru, høsten 1988).

Men hu så cirka like gammel ut, som de to 15-16 år gamle jentene, som jeg hadde rota med, på språkreise, i Brighton, noen måneder før det her da.

(Som jeg har skrevet om i Min Bok).

Så jeg turte ikke å ringe hu Hege, da jeg var på besøk, hos bestemor Ingeborg, sommeren 1989.

I tilfelle hu Hege ikke hadde fylt seksten år enda da.

Det var jeg vel ikke helt sikker på vel.

Og bestemor Ågot hadde jo ‘gura’ så fælt.

Etter å ha prata med hu Hege, (som hadde vært på danskebåten, sammen med mora og søstera si).

Så jeg turte rett og slett ikke å ringe hu Hege, sommeren 1989 da.

I tilfelle jeg gjorde noe galt da.

(Siden bestemor Ågot hadde gura så fælt da).

Selv om hu Hege hadde ganske store pupper, som noen andre Stavern-jenter, som jeg traff på et fjell, ved stranda, i militærleieren der, sa, sommeren 1989 da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Men sommeren 1990.

Da tenkte jeg det, at nå måtte vel hu Hege ha blitt 16-17 år gammel, (eller noe sånt), vel.

Så da ringte jeg henne opp da.

Og avtalte å møte henne, en kveld, i Stavern Sentrum da.

Tante Ellen skulle lage noe mat, med hvitløk, den dagen, (fortalte hu).

Og da protesterte jeg vel.

Og da sa tante Ellen, at ‘ingen av oss skal vel kysse noen’.

Men jeg møtte ihvertfall hu Hege og ei venninne av henne, nede i Stavern Sentrum da.

Og dette møtet ble litt knytt, husker jeg, at jeg syntes.

Og jeg fikk ikke helt den samme kontakten med hu Hege, som vi hadde hatt på danskebåten da.

(For å si det sånn).

Hu og venninna trilla også på syklene sine.

Så hele settingen ble litt dum da, syntes jeg.

Siden jeg selv ikke hadde sykkel med meg da.

(Selv om jeg noen ganger pleide å låne bestemor Ingeborg sin sykkel, når jeg var på besøk hos henne.

Som bestemor Ingeborg ville at jeg skulle sykle på da.

Sommeren før dette ihverfall, husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det jeg gjorde sammen med hu Hege da.

(Som bodde på en gård, tror jeg, litt lenger utafor Stavern Sentrum, enn der bestemor Ingeborg bodde.

Men i samme retningen da).

Det var at vi liksom gikk sammen, fra Stavern Sentrum da, og i retning av der bestemor Ingeborg bodde.

En gåtur på 10-15 minutter vel.

Og de to jentene trillet på hver sin sykkel da.

Så vi kunne jo prate litt.

Så det var ikke sånn at de to jentene sykla rundt meg, mens jeg gikk.

(Eller noe).

Det hadde vel kanskje blitt enda dummere.

Så dem var vel ganske høflige da, de her jentene, må man vel si.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og på veien, opp til ved der bestemor Ingeborg sitt hus lå.

Så gikk vi tre forbi en ungdomsgjeng da, som stod i en gate, litt bortenfor der vi gikk forbi.

Og da var det som at hu Hege liksom skulle se på den gjengen da, (eller noe).

Eller liksom gi et signal til de kanskje da.

Så det lurte jeg på hva var om da, husker jeg.

Jeg lurte på om dem kanskje var redde for meg, eller noe, siden dem dreiv og liksom mer eller mindre signaliserte til en gjeng osv., der da.

Så sånn var kanskje det.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da vi kom fram til den avkjøringa, der hvor veien opp til bestemor Ingeborg gikk.

Og vi skulle skilles da.

For disse to Stavern-jentene, de skulle vel da sykle videre, langs hovedveien da.

Ned en bakke, mot et sted hvor de pleide å ha sprangridning, og sånn, husker jeg.

(Fordi bestemor Ingeborg tok med Pia, mora mi og meg dit en gang, en senere sommerferie vel, på 90-tallet).

Jeg vet ikke helt hvor langt unna bestemor Ingeborg, som hu Hege bodde.

Men jeg tenkte at jeg måtte prøve å tulle litt med tante Ellen ihvertfall, som hadde vært så ovenpå, og sagt til meg, at ‘ingen av oss skal vel kysse noen’.

Så jeg drøyde det litt da, når de her jentene skulle sykle avgårde.

Ned mot der hvor jeg var med bestemor Ingeborg, på et rimelig kjedelig hestestevne, en gang, et år eller to etter det her vel.

Og da skjønte hu Hege det, at jeg fiska litt etter et kyss, (eller noe da), husker jeg.

For da sa hu noe sånt som, ‘åja, vil du ha kyss’, (eller noe sånt da).

(Noe sånt).

Og så fikk jeg et kyss på munnen da.

(Ikke et tungekyss, som vi vel hadde tatt en god del av, på Petter Wessel.

Men bare en vanlig kyss da.

Kanskje for gamle dagers skyld, (nemlig den nevnte båtturen), eller noe da).

Også sykla de to jentene avgårde da.

Og jeg så de aldri igjen.

For å si det sånn.

Men da jeg gikk inn døra, hos bestemor Ingeborg.

5-10 minutter seinere.

Så smalt det fra tante Ellen, ‘har du fått et kyss?’.

Så det klarte altså tante Ellen å se, at jeg hadde fått et kyss da.

Så det var rimelig spesielt, husker jeg.

Så hvordan tante Ellen klarte å se det, det veit jeg ikke.

Men tante Ellen spådde jo Pia og meg, i hånda, en gang, ute i Nevlunghavn.

På 70-tallet en gang.

Da tante Ellen var på besøk, hos bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, i Blombakken, i Nevlunghavn.

En av de første gangene som jeg så tante Ellen vel.

Siden hu jo bodde i Sveits, på hele 70, 80 og 90-tallet.

Og da prata Ellen om ‘livlinjen’, og sånn, (i hånda), husker jeg.

Og hu sa at både Pia og jeg kom til å få et langt liv da.

(Mener jeg å huske).

Det var også en annen linje, i hånda, (som tante Ellen prata om).

Men den linja husker jeg ikke hva het igjen.

(For Pia og jeg var bare 5-6-7 år, (eller noe), da tante Ellen dreiv og spådde oss da).

Så om Ellen er noe slags hemmelig spåkone, eller noe?

Hvem vet.

Pia sa ihvertfall en gang, på begynnelsen av 80-tallet, (da jeg besøkte hu og mora vår, i Jegersborggate, i Larvik).

At mora vår hadde sagt det, til henne, at vi ikke måtte gå forbi det og det huset, i Larvik Sentrum, ‘for der bor tante Ellen, og hun maner dere’.

Så om Ellen er sånn at hu driver med såkalt maning.

Det veit jeg ikke.

For man kunne vel ikke alltid stole på mora og søstera mi heller vel.

(For tante Ellen bodde jo i Sveits, for det første, på den her tiden).

Men tante Ellen kunne ihvertfall se det, at jeg hadde fått et kyss, av hu Hege fra Stavern da.

En ettermiddag eller kveld, sommeren 1990.

Så tante Ellen er nok kanskje ikke som en helt vanlig person, tror jeg.

Hu veit jo også hvordan fuglefrø, som man kan plante i jorda, (nede i Sveits), og som da blir til noe slags mild marijuana, (som hu røyker da, og sender i posten, til venner i Danmark, etter å ha merket pakken med ‘urtete’).

(Som Ellen fortalte om, til Pia og meg, da vi besøkte tante Ellen i Sveits, sommeren 1987 da).

Så om tante Ellen er noe slag heks, eller noe?

Hm.

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn er kanskje det.

Men men.

Hva mer som skjedde, på dette ferieoppholdet mitt, hos bestemor Ingeborg, i Stavern, sommeren 1990.

Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i det neste kapittelet, av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

3. februar 2012

Jeg sendte en ny e-post til Harald Inge Sand fra Sand

Gmail – Søstera di Turid

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Søstera di Turid

Erik Ribsskog

<eribsskog@gmail.com>

Fri, Feb 3, 2012 at 10:08 AM

To:

harsand@online.no

Cc:

Jan Henrik Håkestad <jan.henrik.hakestad@politiet.no>

Hei,

det søstera di Turid sa på Rødtangen, til meg og søstera mi Pia Ribsskog, at Turid hadde blitt fingra av en kar fra Oslo, som bodde på campingplassen på Rødtangen.

Var det tull og tøys?

Turid sa også til Pia at det burde Pia også prøve, for Turid syntes det var så bra å bli fingra da.

Hvorfor prata søstera di sånn offentlig om det her?

Ellers, så ble jeg tvunget av slekta mi, til å plukke jordbær, en andre sommer, for dere, på Sand.

For fetteren min Ove ville ha selskap i åkeren.

Jeg hadde ikke lyst, men ble tvunget, av min far.

Siden jeg hadde fått språkreise-tur til Weymouth antagelig.

Det var lite jordbær den sommeren.

Fikk jeg noengang lønnen for den plukkinga?

Dere sa sommeren før at jeg plukka de beste kurvene, som det ikke var noen dårlige bær i.

Og som dere beholdt selv, eller noe.

Var det bestefaren din det, som sa det?

Bare lurte.

Sender også kopi til lensmannen siden jeg har en omsorgssviktsak mot faren min.

Erik Ribsskog

PS.

Har søstera di gifta seg med naboen til onkelen min, nede i Follo.

Thor Borgersen heter han naboen.

Noen prøvde å myrde meg der i 2005, skjønner du.

3. februar 2012

Nei, jeg har ikke fingra Turid Sand fra Sand. Det var en kar fra Oslo som bodde på campingplassen på Rødtangen, som gjorde det, (ifølge Turid Sand)

3. februar 2012
Min Bok 2 – Kapittel 35: Mer fra sommeren 1990

Jeg husker ikke om det var før jeg dro til Brighton, denne sommeren, at jeg var hos Runar og dem, i Son.

Men jeg husker det, at jeg dro til Ågot, på Sand, etter at eksamenene var ferdige, på NHI.

Og da var også min et par år yngre fetter Ove, på Sand, husker jeg.

Han hadde blitt enda mer nedlatende/ovenpå, siden sist.

Jeg husker det, at jeg syntes det ble litt ‘svett’ å være på Sand der, sammen med Ove og Ågot.

Jeg følte meg ikke helt hjemme.

(Pia var vel kanskje i Spania igjen.

Hva vet jeg).

Så jeg dro på en handletur, inn til Oslo, mens jeg var hos Ågot da.

Enda vel hybelen min på Abildsø stod tom, tror jeg.

Noe sånt.

‘Du skal få lov til å kjøpe med en sånn kassett til meg og’, mener jeg at Ove sa.

Altså, ‘du skal få lov til’.

Det er jo en høflig måte å be noen om en tjeneste på, for å si det sånn.

Så Ove hadde blitt veldig uhøflig da, må man vel si.

Han prata også om at han hadde vært i Gøteborg, og pult med ei ballerina der.

‘Nå er det din tur til å jobbe’, hadde han visst sagt til hu svenske ballerina-dama, sa han.

Og så måtte hu ri litt da.

Noe sånt.

Ove og noen kamerater var det vel som hadde dratt til Sverige.

(Hvis ikke dette var seinere da).

Ove prata en gang om at han, vår fetter Tommy og jeg, burde dra på bilturer til Sverige og Europa, sånn som våre tre fedre, hadde gjort, (da de var såkalte raggare vel), på 60-tallet.

Men jeg var ikke helt sikker, på hva jeg syntes om Ove, (om jeg likte han, eller ikke lenger), så jeg ble ikke med han på noen sånne turer.

Jeg hadde ikke så mye med Ove å gjøre, etter at vi gikk på ungdomsskolen.

Jeg hadde jo gått på samarbeidsavtalen, i Drammen, på en dedikert handelsskole der.

Og fått mange venner/bekjente, i Drammen og også delvis i Oslo.

Men jeg veit ikke om Ove helt fikk med seg det her.

At jeg kom inn på en sånn avtale for folk med bra karakterer, og gikk på en urban videregående skole da, midt i sentrum av Drammen, osv.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Ove og jeg, vi pleide også å spille badminton, i hagen til Ågot, en eller to somre, på rundt den her tida.

Så det er mulig at vi spilte litt badminton, den her sommeren også.

Det er mulig.

Ove bodde like ved en treningsbane, i Son, hvor han løp ganske mye da.

Så jeg måtte skikkelig ta meg sammen, for å slå Ove, i badminton da, husker jeg.

Det var nok Ove og dem sitt badminton-nett.

Og det var nok Ove som ville spille badminton, hos Ågot da.

Jeg var nok mer glad i å spille fotball og for eksempel kaste frisbee.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at Øystein Andersen og jeg, kom hjem, fra Brighton.

Så fikk jeg bo hos han, på Lørenskog, i en uke eller to da.

Før jeg dro til Ågot på Sand.

Vi spilte spill som Trivial Pursuit og et musikk-spørre-spill, i kjelleren, til Øystein og dem, på Hanaborg, i Lørenskog der da.

Vi spilte vel også mye Black Jack, tror jeg.

Det er mulig at Glenn Hesler hang der en del.

Jeg mener at det var på rundt den her tida, som jeg ble kjent med Glenn Hesler, fra Skjetten, gjennom Øystein da.

Så sånn var vel antagelig det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Foreldra til Øystein var ikke hjemme husker jeg, disse ukene.

Men Øystein sin kusine Anita, bodde i nabohuset der.

Hu skulle begynne å jobbe på cruiseskip, fortalte hu meg.

Familien hennes hadde også en slags sommerbolig vel, på Sand.

Og hu hadde tidligere jobba på Robsrudjordet Burger, og spandert gode, gratis burgere, på Øystein og meg der.

Så jeg visste godt hvem hu Anita var da.

Hu spilte fotball på et lag som het Kurland, fortalte hu meg.

Kurland hadde jeg aldri hørt om før.

Så da bare holdt jeg kjeft, da hu sa det, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg trengte jo å vaske klærna mine, etter Brighton-turen da.

Og hverken Øystein eller jeg skjønte noe særlig av vaskemaskinen, til mora til Øystein.

Så jeg spurte hu Anita om hjelp da.

Og da ble alle de hvite klærna mine rosa, (husker jeg).

Så man burde ikke spørre hu der Anita, (kusina til Øystein), om hjelp til å vaske klær.

Det er nok helt sikkert.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg sov på et rom, i kjelleren til Øystein og dem, disse dagene, husker jeg.

Øystein ville at jeg skulle lese en bok, som stod i en bokhylle, hos dem, som het ‘Tolv glass’.

Jeg syntes at det virka som en kjedelig bok, så jeg gadd ikke å lese så særlig mye i den.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Foreldra til Øystein abonnerte også på Svelvik Nytt, husker jeg.

(Ved siden av at de også abonnerte på Romerike Arbeiderblad vel.

Noe sånt).

Siden de hadde hus ute på Sand/Bergeråsen, antagelig.

Og den avisa var det sjelden jeg leste.

For det var ikke sånn at jeg abonnerte på den selv akkurat.

Men jeg pleide å lese den avisa noen ganger hos Øystein og dem da.

Når jeg fant den oppe i stua i første etasjen der da.

Hvor foreldra til Øystein vanligvis holdt til, når de var hjemme.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein sitt favorittpålegg, det var forresten ost og skinke, og med majones oppå skinka igjen vel.

Noe sånt.

Noe jeg også begynte å spise en del.

Etter å ha sett Øystein spise det her da.

På 90-tallet osv.

Ellers lagde vi vel mye Pizza Grandiosa, som fryseren til mora til Øystein vanligvis var ganske full av vel.

Og vi drakk cola da, som dem vel også hadde mye av, tror jeg.

Og vi gikk turer til kiosken, ved Hanaborg togstasjon, en del ganger.

Hvis vi ikke gikk til Statoil-stasjonen, som lå like ved Lørenskog togstasjon da.

Denne bensinstasjonen tulla vi med, og kalte for ‘Statens Oljeselskap’, (noe jeg fant på da).

For jeg prøvde vel å være litt morsom jeg og da.

Siden Øystein alltid hadde så mange morsomme ord og uttrykk på alt mulig da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein pleide noen ganger å ‘hoppe over skinna’, for å rekke toget, (ved Hanaborg togstasjon der).

Det er mulig at jeg også prøvde det en gang.

Det husker jeg ikke helt.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein hadde også kjøpt seg en prosjektor, på begynnelsen av 90-tallet vel.

Noe som gjorde at han hadde egen kino, på rommet sitt.

Dette var en prosjektor, som han hadde kjøpt av et konkursbo, på Triaden-senteret, som lå på Skårer, et par kilometere unna der Øystein og dem bodde da.

Så han fikk kjøpt den prosjektoren, for noen ganske få tusenlapper da.

Og var kanskje en av de første i Norge, som hadde ordentlig hjemmekino.

Det er mulig.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Øystein hadde kallenavn på Triaden og, og kalte det senteret for ‘Tragedien’, siden det hadde gått konkurs, eller noe, da.

(Ihvertfall så hadde hotellet der gått konkurs, husker jeg).

Og Maxi, som reklamerte med å kalle seg ‘den trivelige kjempen’.

Den butikken kalte Øystein for ‘den utrivelige kjempen’ da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg ble også kjent med en del av Øystein sine kamerater, siden jeg var såpass ofte på besøk hos han, i Lørenskog.

(Etter at han først hadde vært mye på besøk hos meg, på Bergeråsen da, noen år før det her).

Det var folk som Are, Tom Fachenberg, (fra Lambertseter), Glenn Hesler, Anita og Tom, (som seinere ble butikksjef, på Kiwi, på St. Hanshaugen).

Så det var etterhvert nesten som at jeg var like mye fra Lørenskog/Oslo kanskje, som fra Berger.

Jeg kjente ihvertfall folk fra Lørenskog og Abildsø da.

Og folk fra Drammen, Larvik og Tønsberg også da.

Så jeg kjente folk fra en del steder, etterhvert.

Selv om de fleste av disse for det meste var bekjente da, og ikke ordentlige venner/kamerater.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Den dagen, som jeg skulle dra fra Øystein, og til bestemor Ågot, på Sand.

Så gikk jeg bort til Lørenskog togstasjon, en morgen, husker jeg.

Og jeg fikk jo nesten helt sjokk, (og trodde vel kanskje at jeg fortsatt sov), da jeg kom bort dit.

For da hadde noen malt Lørenskog togstasjon, i alle regnsbuens farger, (husker jeg).

Og dette tok det en stund, før jeg skjønte noe av.

Men det var visst sånn, at barne-TV-serien Sesam Stasjon, skulle spilles inn, på Lørenskog Stasjon da.

Så derfor hadde visst noen malt den stasjonen sånn da, (fant jeg ut seinere).

Selv om jeg nesten begynte å lure på, om noen hadde lurt noe LSD, (eller noe), inn i Pizza Grandiosa-en min.

(For å fleipe litt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Da jeg kom til Drammen, så møtte jeg Roger fra Fjell, tilfeldigvis, på Bragernes der.

Roger og noen kamerater, satt på en sånn båt/lekter vel, som lå i Drammenselva, like ved Bragernes Torg der.

Og jeg ble bedt om å ta en øl eller to da, sammen med Roger fra Fjell og en eller to av kameratene hans da.

Og han Roger fra Fjell, han skulle ha fest den dagen, sa han.

Så han ba meg med på fest, oppe på Fjell da.

Jeg hadde vel ikke sagt noen dag, til Ågot, for når jeg skulle reise dit.

Jeg tror at jeg nesten fikk lov til å komme og gå, som jeg ville, hos Ågot.

(Det var vel ikke langt unna, ihvertfall, tror jeg).

Så jeg bare heiv meg med på den festen da.

Og Roger dro meg med i en butikk, på Fjell, for å kjøpe øl, husker jeg.

Og så festa vi om kvelden da.

Roger bodde høyt oppe, i en blokk, på Fjell.

Og han hadde ei dame, i en leilighet, i en etasje under, eller noe.

Og jeg skulle kanskje hevde meg litt, siden jeg bodde i Oslo og hadde vært på ferie i Brighton, osv.

Så jeg lurer på om han Roger ble litt sur på meg, siden jeg liksom skulle hevde meg da.

Kanskje siden jeg var vant til å tenke på at jeg selv var bra da, etter å ha gått på den samarbeidsavtalen, i Drammen, året før, og siden jeg hadde vært en av de flinkeste studentene, på NHI, i Oslo, osv.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Dama til Roger, hu ville høre på the Kids.

Og det syntes også jeg, at hørtes kult ut, å høre på, etter at jeg hadde blitt litt brisen da.

Men han Roger, han tok bare den kassetten, og heiv ut fra ‘ørtende’-etasje, fra balkongen sin, hvor vi satt og drakk da.

Av en eller annen grunn.

(Sånn at den kassetten knuste mot asfalten, på en gangvei, (eller noe), nedenfor vinduet da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og hu dama til han Roger, hu hadde også problem med telefonen sin, (eller noe).

Og jeg hadde jo hatt elektronikk, som hobby, da jeg bodde på Bergeråsen.

Så det var kanskje derfor jeg liksom ville hjelpe, og sånn, da.

Men da ble kanskje han Roger sur på meg, siden det her var dama hans da.

Så ville han liksom være den som skulle hjelpe da.

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Med på festen så var det også en kar, som jeg kjente igjen, fra Gjerdes Videregående, (hvor jeg hadde gått, året før).

Og det var en kar, med lyst hår, og sleik, og som var liksom litt sånn ‘lang’ i trynet da.

(Han så litt russisk ut kanskje?

Hva vet jeg).

Han prata om det, på den festen, husker jeg.

At det var nok, at han bare viste trynet sitt, til noen rånere, (eller noe).

Også ville dem prøve å banke han opp da.

Men hvorfor folk ville banke han opp, bare fordi han viste trynet sitt.

Det veit jeg ikke.

Men han mente at det aldri slo feil da, (husker jeg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg dreit meg forresten ut litt, på festen der.

For jeg sa at det var kult å drikke Aass Fatøl igjen.

(Etter å ha bodd et år i Oslo og vært på ferie i England da).

Men da ble jeg retta på gitt.

For den øl-en, som jeg hadde drikki, ombord på den lekteren, i Drammen, (sammen med de her folka), tidligere den her dagen.

Den øl-en hadde visst også vært Aass Fatøl da, ble jeg fortalt.

(Og det hadde ikke jeg tenkt på da, når jeg sa det her).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Roger sa til meg, dagen etter, eller noe, at han brukte ‘High Hair’-hårgele-produkter.

Og lurte på om jeg også gjorde det.

Jeg svarte vel ingenting, for jeg hadde ofte problemer, med å få sveisen min, sånn jeg ville ha den.

Og det varierte fælt, hvilken type hårgele, hårvoks eller hårpomade, som jeg pleide å kjøpe, inne i Oslo.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg fikk sitte på med han Roger og faren hans, (eller noe), tror jeg.

Til ved Drammen Jernbanestasjon der vel.

Også tok jeg bussen til Ågot på Sand da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var vel også ei mørkhåra dame, med på den terrasse-festen, til han Roger, fra Fjell, (mener jeg).

Og det var ei som babla om at alle damer så pene ut i måneskinn, (eller noe).

(Mener jeg at det var).

Så dette her var altså en fest, som var i juli-måned, (når det var varmt da), og på en natt som det var måneskinn også da.

Så det var kanskje derfor at folk som han Roger fra Fjell, ble litt gærne, og kasta musikk-kassetter, ned fra 8.-10.-etasje, osv., på Fjell der da.

Så sånn var kanskje det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

I det neste kapittelet, så tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, hvordan ferieoppholdet mitt, hos onkel Runar og dem, i Son, var, denne sommeren.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

PS.

Jeg så vel forresten aldri han Roger fra Fjell igjen, etter dette.

Og dette var forresten en kar, som jeg tilfeldigvis hadde blitt kjent med, på skytebanen, på tivoli en gang, på Strømsø.

(Som hadde prata til meg, mens jeg stod og skøyt med luftgevær der da).

Et par år før det her da.

Om min søster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, de visste hvem han Roger fra Fjell var da.

(Husker jeg at de sa til meg en gang, uten at jeg vel hadde fortalt dem, at jeg kjente han Roger fra Fjell men).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

2. februar 2012
Min Bok 2 – Kapittel 21: Sand

Jeg kan ta med mer om hva som skjedde, i de helgene, som jeg var på besøk, hos bestemor Ågot, på Sand, det første året, som jeg bodde i Oslo.

En helg, så dukka jeg opp på Sand, og jeg husker at jeg satt i stua til Ågot der, og overhørte at søstera mi kontaktet min far, når han kom inn i gangen der, og sa, (om meg), at ‘jeg orker ikke mer av han der jeg’.

Så søstera mi Pia, dreiv og baksnakka meg der da, fikk jeg med meg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Og dette huset til Ågot, det var jo som et barndomshjem for meg.

Jeg hadde jo spist middag der, nesten hver dag, etter skolen.

Fra jeg var ni år.

Mens Pia bodde i Larvik en del år lengre enn meg.

Hos mora vår.

Og når Pia flytta til Berger, så spiste hu jo hos Haldis og ikke hos Ågot.

Så ‘Ågot-huset’, det var liksom ‘mitt’ hus, tenkte jeg.

Ihvertfall i forhold til de andre barnebarna.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg hadde jo også lite sjanse til privatliv, når jeg måtte bo på samme rom, som søstera mi der da.

Så om kvelden, så pleide jeg noen ganger, å sitte oppe lenger enn Pia og Ågot.

Og ta min daglige runk, (hadde jeg nær sagt), i stua der da.

Jeg pleide å runke, hver kveld, for jeg hadde ofte problemer med å sove, om kvelden, hvis jeg ikke gjorde det.

Og det roet meg ned litt da, må man vel si.

Så det er en vane jeg har da, for å si det sånn.

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Og da pleide jeg altså noen ganger, å heller ta meg en runk, i stua til Ågot, om kvelden, etter at Ågot og Pia hadde lagt seg.

De relativt få helgene, som jeg besøkte Ågot og Pia, på Sand da.

Men jeg tror at Pia må ha spionert på meg, en av de kveldene, som jeg runka i stua til Ågot der.

For jeg er ganske sikker på at jeg ikke sperma på skinnsofaen der.

Men likevel, så kom det fra Pia, på lørdagen, (dagen etter at jeg hadde runka i stua), at ‘hva er det der?’.

Mens Ågot og jeg også satt i stua der da.

Så jeg lurer nå på om det var noe, som Pia hadde klint på sofaen.

For jeg tror ikke at sperm ville vært synlig sånn, dagen etterpå.

Det må ha vært noe krem, eller noe, som Pia nok må ha smurt på sofaen og lata som at var sperm da.

Noe sånt.

‘Det er noe fra ungane til Runar’, (eller noe), svarte Ågot, til Pia, da hu fant spermen, (eller ‘spermen’), min, i sofaen der da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Det var ikke alltid, at Pia og Cecilie Hyde, ville ‘leke med meg’ mer, etter at jeg flytta til Oslo, og var på besøk på Sand da.

Jeg var med de ut i Svelvik noen ganger, på Teriaen der.

Teriaen er et annet navn for Kafeteriaen.

Og det var det mest kjente utestedet, i Svelvik vel.

De hadde også diskotek i kjelleren der, det første året jeg bodde i Oslo, husker jeg.

Jeg husker at jeg satt på Kafeteriaen der, og prata med Gry Johansen, fra Nedre, (på Bergeråsen).

Og så kom Pia og Cecilie Hyde også inn der.

Og da bare forsvant hu Gry Johansen.

Hu hadde satt seg ved bordet mitt der, husker jeg.

Men hu var visst redd for Pia og Cecilie Hyde da.

Siden hu bare forsvant, mener jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En annen merkelig episode, hendte også, på Kafeteriaen der, husker jeg.

To røslige bondesønner, (eller noe), med damer.

De kjefta på meg, siden jeg hadde dratt til Oslo, for å studere.

Dette var folk jeg ikke ante hvem var engang.

Så jeg var visst ganske kjent i Svelvik da, på den her tida.

Jeg prøvde å si noe om det, at det var en bra ting, med studier.

Og damene dems holdt vel litt med meg vel.

Men de her kara var sure på meg da, fordi jeg hadde dratt for å studere inne i Oslo.

Forstå det den som kan.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

En annen ting som skjedde, det var at søstera mi og Cecilie Hyde.

De ble plutselig sammen med en i parallellklassen min, fra ungdomsskolen, som het Eivind.

(Det var vel Cecilie Hyde som ble sammen med han).

Og Pia ble sammen med en ‘goofy’ type, som hadde føflekk i trynet.

Disse parene ble plutselig sammen, seint en natt til søndag, i Svelvik da.

(Virka det som for meg).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og da, så ble plutselig søstera mi og Cecilie Hyde uhøflige mot meg da.

Det var vel avtalt at jeg skulle ligge over hos Hyde og dem, (som under russetida da).

Men Hyde og Pia, (og deres to kavalerer), de begynte å gå mot Sand da.

Og så ville de visst at jeg skulle fortsette alene, når vi kom bort til ved Rimi på Skjønnhaug der.

Men jeg gadd ikke da.

For jeg syntes at søstera mi var billig, siden hu plutselig ble sammen med ‘den mest goofy-e typen i Svelvik liksom’, (for å si det sånn).

Og jeg spente vel til han, i låret.

(Et knep min tremenning Øystein Andersen, hadde lært meg).

Han med føflekken gjorde ikke noe tilbake.

Men de fire bare fortsatte å gå tilbake, bort til der Hyde bodde da.

Jeg lurte på om Cecilie Hyde og Pia hadde solgt seg til de her to karene, for penger, eller noe.

Så jeg ble også med dem hjem til Hyde der da.

For det var litt langt å gå helt til Sand, i fylla.

Det var cirka en halv mil da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg vet ikke om Pia hadde sex med han ‘goofy-e’ typen.

Men det er nok mulig, men jeg skal jeg ikke si det sikkert.

De sov vel ihvertfall sammen, hjemme hos Hyde, i et annet rom enn der jeg sov.

Mener jeg å huske ihvertfall.

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En bodybuilder-aktig dørvakt, brølte også til meg i Svelvik, en gang som vi skulle gå ned på diskoteket der, Pia, Cecilie Hyde og meg, (husker jeg).

Jeg var jo vant til å gå på diskoteker, i Oslo og i Drammen, og i Brighton, osv.

Men brøling fra dørvakter, det hadde jeg ikke vært utsatt for før.

Så det syntes jeg at var rimelig harry, husker jeg.

Og uten at jeg vet hva jeg gjorde for noe galt, egentlig.

Men han dørvakta slutta å brøle igjen da, av en eller annen grunn.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter disse rare ‘Svelvik-opplevelsene’, så hang jeg ikke så mye med Pia og Cecilie Hyde lenger.

De helgene jeg var på besøk på Sand da.

Så jeg kjeda meg vel en del da, på disse 5-6-7 helgebesøkene da.

(Eller hvor mange besøk det kan ha vært igjen).

Så jeg gikk noen ganger bort til ‘narverne’, ved Prima der da.

Det vil si Geir Arne Jørgensen og dem.

Og jeg ble også med de, på en fest, i Svelvik en gang, husker jeg.

Noen lyshåra Svelvik-damer vel, de klagde fælt til meg, i første etasje der, husker jeg.

Uten at jeg skjønte helt hva som var galt.

I andre etasje, så satt jeg på ‘Radio Gaga’, med Queen, husker jeg.

(Dette var vel i et sånt hvitmalt skipperhus, (mener jeg å huske), i selve det som nå er Svelvik by da).

Og da dukka ei nabodame opp der, og klagde.

‘Takk for at du ikke ødelegger festen’, sa jeg til henne.

Jeg ble litt irritert da.

For det var ikke så seint akkurat.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Den narver-gjengen hadde også fått tilskudd av ei hot lita snelle, siden jeg hadde flytta til Oslo, husker jeg.

Det var visst datteren til butikksjefen, på Prima der, mener jeg.

De bodde vel i en leilighet, ovenfor Prima-butikken der, mener jeg.

Jeg ble vel litt sur, når jeg så at de hadde fått ei så pen, lysthåret frøken, med i narver-gjengen sin.

Så jeg klagde vel litt på det da, til Geir Arne Jørgensen og dem da.

Men det var vel mest sjalusi, fra min side, vil jeg si.

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg dro også en gang, bort til Bergeråsen.

På et av disse helgebesøkene, på Sand, skoleåret 1989/90.

Jeg møtte da Gry Johansen og dem.

Og ble bedt på fest.

Og gjett hvor?

Jo, i Hellinga 7B!

Hvor jeg hadde bodd selv, som ni og ti-åring.

I min fars gamle leilighet der.

Og brannflekkene på vegg-til-vegg-teppet, var fremdeles der.

Fra den gangen, som jeg hadde vært alene hjemme, en helg, (som ni-åring da), og blitt skremt, av en tordivel, som surra, rundt utelampa der da.

Den gangen jeg prøvde å skremme tordivelen, med brennende bensin, (som jeg egentlig brukte til å sjekke vannmerke, på frimerkene mine), som jeg har skrevet om i Min Bok.

Den gangen som bensina rant ut på teppet, fordi at den skåla ble for varm å holde, for meg.

Og hvem bodde i Hellinga 7B nå?

(Viste det seg).

Jo, ingen ringere enn en som hadde vært med i bandet Ingenting.

Ingenting var et Berger-band, som hadde begynt å spille sammen, allerede mens de gikk på barneskolen vel.

De i dette bandet, de gikk i klassen over meg, på barneskolen.

Og de var lokalt veldig kjent for hiten ‘Ape-egg’.

Og han mørkhåra karen, som bodde der da.

Han fortalte om at en gang, i Hokksund, (eller noe), når Ingenting hadde spilt opp til dans, så hadde publikum klappa og hoia fælt da.

(Eller noe).

Og så spilte han Ape-egg, på gitar og sang da, i sofaen, i min fars gamle leilighet der.

Han Ingenting-karen, han lurte fælt på hvem jeg var, (mener jeg å huske).

Og sa seinere at, ‘åja, det var du som var kaptein på fotball-laget’.

Det var ikke helt riktig men.

Men jeg hadde ihvertfall spilt på Berger IL.

Jeg trodde de fleste på Berger visste hvem jeg var.

Så jeg svarte ikke noe.

Men ble litt fornærmet da.

Jeg hadde jo tross alt bodd i leiligheten der før han til og med.

(Og vært på samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Vestfold til og med, mens jeg gikk det siste året, på videregående).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Jeg hadde kjøpt det siste Depeche Mode-albumet, husker jeg.

Det var vel ‘Violator’, mener jeg.

Og jeg spurte om jeg fikk lov til å sette på en sang, på stereoanlegget der.

Og det fikk jeg lov til da.

Det var sangen ‘Waiting for the night to fall’, eller noe.

Men da klagde Gry Johansen, og sa at ‘det var sånn sovemusikk’.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Like etter, så lot hele gjengen som at de hadde sovna, i sofaen der.

Så jeg var den eneste som var våken da.

Så da bare tok jeg med Depeche Mode-kassetten min, og gikk igjen, husker jeg.

Og etter det, så har jeg vel ikke sett noe mer til noen av de folka der, tror jeg.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Jeg dro også innom søstera mi Pia, som hadde begynt på Drammen Gym, en gang, dette skoleåret.

Og jeg spurte på et kontor der, hvilken klasserom, som Pia hadde.

Og jeg venta på henne, i gangen, utafor klasserommet hennes, på Drammen Gym der.

Til timen hennes var ferdig da.

For jeg hadde jo ikke så mange forelesninger, på NHI, på fredager osv.

Så jeg tenkte at jeg kunne hilse på henne, på skolen hennes.

Siden jeg likevel måtte innom Drammen, på vei til bestemor Ågot, på Sand da.

Og siden hu hadde prata så fint, om det at man burde være sosial og vennlig og sånn da.

(Skoleåret før, på den tida som Pia flytta opp til meg, i Leirfaret 4B der da).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

En gang, dette skoleåret.

Eller om det var det neste skoleåret.

Så husker jeg at Ågot sa det til meg, at hu ‘ikke orka mer av Pia’ og ‘all den flyinga hennes’.

Mens hu var på gråten da.

Så Pia hu var vel mye ute og fløy da.

Så mye at det gikk på nervene til Ågot, kan det virke som.

Jeg svarte vel det, til Ågot, at Pia ‘er vel ålright’, eller noe.

(For Pia var jo søstera mi, og jeg hadde aldri hørt det, at noen hadde prata noe ‘dritt’ om henne før, liksom).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.

Det tenkte jeg at jeg skulle skrive mer om, i de neste kapitlene av Min Bok 2.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

(Hvis jeg ikke blir kastet ut en sjette gang også da.

Etter å ha blitt kastet ut fra Leather Lane, University of Sunderland, Azalea Lodge, den skandinaviske kirken i Liverpool og Hatters/YMCA, i Liverpool, siden august.

Uten noen gode grunner i noen av tilfellene, sånn som jeg kan se det).

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

23. januar 2012
Min Bok 2 – Kapittel 16: Enda mer fra skoleåret 1989/90, (del 2)

Da jeg fulgte hu Caroline forresten, fort til Abildsø-kiosken, den fredagen.

(Da hu trodde at jeg snakka om å ‘hoppe i høyet’, når jeg snakka om å gå til høyre).

Så måtte jeg si noe til a da, tenkte jeg, mens vi gikk bort mot kiosken der da, på Abildsø da.

Så sa jeg at, ‘der ligger Lambertseter og der ligger Manglerud’.

Og liksom pekte da.

(For Manglerud og Lambertseter, det er vel stedsnavn, som ihvertfall jeg kjente fra Oslo, fra å ha sett mye på Sportsrevyen osv., under oppveksten).

Men da sa ikke Caroline noe særlig.

Så det virka ikke som om hu var noe særlig interessert, i å vite cirka hvor hu var hen da, i Oslo da.

Men men.

(Siden vel både Lambertseter og Manglerud, vel var mer kjente steder, enn det Abildsø var vel).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

De her to Alarm-damene, de lurte på hvordan de skulle komme seg hjem til meg, etter Alarm-konserten da.

De hadde ikke så mye penger, så de hadde ikke råd, til å ta taxi, hele veien.

Så jeg dro og sjekka T-bane-tidene for dem da.

Og sa at de kunne ta en t-bane, som gikk i 23-tida vel.

(Og som var den siste t-banen da).

Og så ta den til Ryen.

(For 71-bussen slutta å gå litt før T-banen vel).

Og så måtte de ta taxi, fra Ryen, til Abildsø.

Noe som var bare et kort stykke da.

Det var kanskje bare 3-4 minutter, å kjøre, eller noe.

Jeg hadde også måttet ta taxi, fra Ryen en gang.

Når jeg ikke hadde rukket den siste 71-bussen hjem.

Og da hadde bare taxi-sjåføren sagt det.

Husker jeg.

At hvis jeg bare ga han 30 kroner, (eller noe).

Så skrudde han ikke på taksameteret.

Og det var greit for meg, (husker jeg), for jeg var student, og hadde ikke så god råd da.

Så det er mulig at de to Alarm-damene, også fikk kjøre taxi billig da.

(Uten at taksameteret ble skrudd på da).

Hvem vet.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Så sånn var det.

Også sa jeg det, at hvis jeg sov, når dem kom hjem, (for jeg prøvde å ikke virke så veldig interessert i dem da, sånn at de ikke ble overlegne, for eksempel), så lå nøkkelen til døra, i vinduskarmen.

Sånn at de bare kunne ta nøkkelen i vinduskarmen min, og låse opp inngangsdøra, til Jorås-ekteparet da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter å ha dratt tilbake igjen, til køen, utafor Chateau Neuf.

Og fortalt om det her med hvordan de kunne komme seg tilbake, til Abildsø igjen, til Siri Rognli Olsen og venninna da.

Så dro jeg ned til Sentrum igjen, for å møte Magne Winnem der.

Som jeg hadde avtalt.

(Var det vel).

Winnem ville dra til et helt nybygget hotell, ved navn Oslo Plaza.

Som nettopp hadde åpnet, og som var det høyeste bygget i Oslo vel.

Winnem ville gjerne kjøre heisen der, husker jeg.

Og vi kjørte heisen da, (husker jeg), opp gjennom alle etasjene da.

Og kikka litt i baren, i den øverste etasjen der vel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Og så dro Winnem og jeg, bort til Grønland, til hu Lill Beate Gustavsen, i Wahls gate der da.

Hu hadde besøk av mange venninner, fra Svelvik.

Det var de ‘kommunist-venninnene’, til søstera mi da.

(Hu som hadde flørta med meg, på Svelvik-dagene, den gangen, blant annet.

Da jeg var på Svelvikdagene, sammen med Espen Melheim, da.

Sommeren 1988, eller noe, vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

De jentene hadde reke-party der.

Og jeg var sulten, siden studielånet mitt begynte å gå ganske tomt da.

Så jeg spiste masse brødskiver med reker der, husker jeg.

(Så alle de jentene der, de ble vel kanskje ikke så særlig mette, hvis jeg skulle tippe).

Men men.

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var det.

Så dro jeg hjem til Abildsø da.

Og jeg la meg vel tidligere enn vanlig, (mener jeg å huske).

Og da de Alarm-damene kom hjem.

Så hadde jeg nesten sovna, husker jeg.

De damene var i godt humør.

Og hu Siri Rognli Olsen, hu ville ligge i vannsenga mi, husker jeg.

(Hu hadde også sagt til hu Caroline, husker jeg.

At jeg kanskje ikke hadde noe imot det, hvis hu også lå i senga mi da.

Eller noe sånt.

Dagen før vel.

Noe sånt).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Etter at hu Siri Rognli Olsen, hadde lagt seg sammen med meg.

(I min Super Singel vannseng da).

Så gikk jeg på do, (mener jeg å huske).

Og jeg kom inn på rommet mitt igjen, så lå hu Caroline der, på gulvet, med dyna si tatt vekk, sånn at de nakne beina hennes og den rosa trusa hennes, var synlige da, husker jeg.

(Hu lå liksom og viste seg fram da).

Jeg hadde jo ikke hatt noe privatliv, dagen før.

Så jeg fikk jo ‘benner’n’ da, siden hu var litt sexy, hu 18-19 år gamle Alarm-blondinna da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Noen minutter seinere, (mens jeg lå på ryggen, i vannsenga mi), så tok plutselig hu Siri Rognli Olsen, og lirka ut pikken min, av underbuksa mi da.

Jeg hadde fått ståpikk da, antagelig av å se på at hu Alarm-blondinna lå og blotta seg litt da, (må man vel si), på gulvet, i hybelen min da.

Og så begynte bare hu Siri Rognli Olsen å ri meg da.

I vannsenga mi der da.

Og hu var jo den skikkelige dundra, (må man vel nesten si).

Og jeg var litt redd for å få Aids, (siden det var den tids store skrekk liksom, at man kunne dø av aids, hvis man hadde ubeskyttet sex da).

Så jeg både ville og ikke ville dette. (på en måte da).

Men hvis jeg hadde vært med, på å bestemt dette selv, så ville jeg nok det, at vi skulle ha brukt kondom, ihvertfall.

Men jeg ble rimelig paff da, og flau og overrasket da.

Av å plutselig ble ridd, i vannsenga mi der, på Abildsø, liksom.

Så jeg sa ikke noe da.

Men etter noen minutter, så gikk det for meg da, husker jeg.

Og hu Siri Rognli Olsen hoppa av meg igjen da.

Og da gikk jeg inn på badet igjen, husker jeg.

For å vaske pikken min i vasken der da.

For jeg var redd for å få Aids da.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

Hu Siri Rognli Olsen, hu hadde forresten fortalt om det, at ei venninne av henne.

Hu hadde bådde sopp og flatlus, og det som var da.

(Hvis det ikke var sopp og klamydia da).

Noe sånt.

(Kanskje det var hu Caroline, som hadde dette?

Og at hu Siri Rognli Olsen, tulla med hu Caroline da?

Hvem vet).

Bare noe jeg tenkte på.

Så sånn var kanskje det.

Men men.

De Alarm-damene, de dro tilbake til ved Mjøsa der vel og til Trondheim/Ranheim da, dagen etter det her da.

Og jeg hadde påskeferie, (mener jeg å huske).

Så jeg dro til Sand da.

Det er mulig at jeg fikk låne penger til toget, av hu Lill Beate Gustavsen.

Det er mulig.

Det skal jeg ikke si helt sikkert.

Men jeg sneik med toget uansett husker jeg.

Jeg gikk av toget på Jar, (eller noe), for det ble billettkontroll, (mener jeg å huske).

Også tok jeg det neste toget derfra da.

Til Drammen da.

Men da hadde jeg ihvertfall penger igjen til bussen, til Sand.

For den var det rimelig vanskelig å snike på, (for å si det sånn).

Også fikk jeg kanskje lånt noen penger da, (av bestemor Ågot, eller noe).

Fram til pengene fra sosialkontoret på Ryen begynte å komme inn, på kontoen min, (var det vel kanskje).

Jeg fikk dekket både 2500 i husleie og drøye 3000 kroner til livsopphold, i måneden, de siste tre månedene, som jeg bodde på Abildsø der da.

Så det var en ‘bra timelønn’, som jeg sa, til min tremenning, Øystein Andersen, en gang jeg besøkte han, ute i Lørenskog, det her skoleåret, husker jeg, (siden det møtet jeg var på, hos Ryen Sosialkontor, bare tok en halv time, eller noe, da).

(Liksom for å fleipe litt bort det, at jeg måtte gå på sosialen da).

Men men.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Hva mer som skjedde, dette første året, som jeg bodde i Oslo.

Det skal jeg skrive mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 2, hadde jeg tenkt meg.

Så vi får se om jeg klarer å få til det.

Vi får se.

8. januar 2012