johncons

Stikkord: Sand

  • Nå fant jeg noe, som vel er om tomta til Strømm Trevare og ‘Ågot-huset’. Dem hadde vel bare tomta i 50 år

    fra fru maren bøhmer

    http://www.arkivverket.no/URN:tl_read?x=14&y=9&show=109&uid=1184525&urnread_imagesize=full&hode=ja&ls=1

    PS.

    Dette var snakk om en del av en eiendom, (antagelig gården Søndre Høyen vel), som ble solgt fra en Einar Lersbryggen til en Maren Bøhmer, under krigen da:

    del av område lersbryggen krigen

  • Snekkerverkstedet til farfaren min, Øivind Olsen, blir visst kalt for Berger Bil, i dag. Men Sand ligger ikke på Berger, Berger ligger sør for Sand

    berger ikke på sand

    http://www.oledavid.com/Tommermannshjemmet/index.php?kap=leina

    PS.

    Her kan man se det, at Sande og Strømm, pleide å være samme herred, (eller kommune ville vi vel kanskje sagt i dag):

    sande og strømm samme herred

    http://www.oledavid.com/Tommermannshjemmet/index.php?kap=leina

    PS 2.

    Han som har skrevet dette, han nevner ikke Høyen, Sand og Bergeråsen, i det hele tatt, (som jeg kan se).

    (Men han nevner steder som Holmestrand og Mølen og Rødtangen osv., ganske ofte).

    Så det er mulig at også Bergeråsen hørte til Høyen da.

    (Selv om det heter noe med Berger).

    Hvem vet.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg sendte en ny e-post til Jan Ivar Lindseth, som gikk i klassen min, på Markedsføringslinja, andre året på Sande Videregående







    Gmail – Ivar Lindseth og Jensen Møbler







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Ivar Lindseth og Jensen Møbler




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sun, May 15, 2011 at 7:51 AM





    To:

    Jan Ivar Lindseth <jil@pronorgruppen.no>



    Hei,

    jeg har blitt lurt for et jorde, som jeg har hevd på, på Sand.
    Farfaren min, Øivind Olsen, fikk bygge hus og verksted, på tomta til en som het Lersbryggen, etter krigen.

    Og med fulgte også et jorde, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', hvor jeg pleide å leike under oppveksten, for faren min var skilt, og jeg gikk derfor bort til min fars foreldre, på Sand, etter skolen, og spiste middag der, og leika ganske ofte ihvertfall, ute før jeg f.eks. satt på med faren min, tilbake til Bergeråsen, ved arbeidsdagens slutt, sånn rundt klokka 17-18 kanskje.

    Og jeg disponerte også noen skuffer, i reolen, til farmora og farfaren min, i det gule huset, ved siden av Jensen Møbler, (et hus som var grønt på 70-tallet og hvitt på 80-tallet).

    Så jeg mener jeg har hevd på det her da.
    Det er visst deler av en tidligere storgård, fra før 1500-tallet, på Høyen.
    Og faren min er jo sine foreldres eldste barn og sønn, og jeg er min far sitt eldste barn og sønn.

    Så jeg har en slags odelsrett her da, vil jeg nesten si.
    Så jeg fikk jo nesten 'Karasjokk', da jeg så på Google Maps, at Jensen Møbler, har bygd på det jordet.
    Jeg så igjennom noen papirer, som jeg fikk av Svelvik kommune, om dette:

    Og der står det at en Ivar Lindseth, har bestyrt dette 'tvilsomme' salget, i år 2000.
    (Eiendommen kalles da Bråtan, (et navn jeg ikke har hørt brukt om det jordet før), og ikke 'Jordet til Lersbryggen', som vi sa).

    Er han Ivar Lindseth, er det faren din eller?

    Eller er det du som har kutta ut 'Jan'?

    Hva er det du har drivi med for noe fanteri her, lurer jeg.
    Men men.

    Beklager at det blir mange e-poster.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog





  • Jeg sendte en ny e-post til Statens Kartverk







    Gmail – Oppdatering/Fwd: (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Oppdatering/Fwd: (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Sat, May 14, 2011 at 3:31 AM





    To:

    tinglysing@statkart.no



    Hei,

    det virker som at der Jensen har bygget, på Jordet til Lersbryggen, osv.
    Det er del av en gammel storgård, på Høyen, fra før dansketida:

    Og det er en gammel norsk/norrøn gård.
    Og ikke en skogfinsk en, som navnet 'Bråtan', kanskje kunne tyde på.
    Så at dette plutselig skal bli skogfinsk og industriområde, det synes jeg er litt rart.
    Jeg er ikke bonde, eller noe, men jeg synes dette burde undersøkes, om disse eiendommene har vært del av en gammel storgård, på Høyen/Sand.

    Og jeg mener dette styrker det jeg sier, at dette er som en gård, og jeg liksom er 'odelsgutten', siden jeg disponerte de skuffene i reolene i stua, jeg var vel den eneste av min bestemor Ågot og bestefar Øivind sine barn og barnebarn, som fikk lov til å ha egne skuffer i reolen, i stua.

    Og det var fordi at faren min var ungkar, da jeg ble sendt fra mora mi i Larvik, til Bergeråsen.
    Og jeg var derfor hos Ågot og Øivind hver dag etter skolen, og spiste mat og leste i dagens aviser osv.

    Så jeg står på mitt her, at det nok egentlig er jeg som har hevd på disse tre eiendommene.
    Jeg leste at Lersbryggen drev med trehandel, i folketellinga fra 1910:
    Og det kan stemme med det, at farmora mi og faren min, kalte en bygning/sted, for 'Saga'.

    Og det var der Jensen Møbler begynte å bygge.
    Og der disponerte faren min også noen eiendommer, som lager.
    Så jeg lurer på om vi egentlig hadde hele Søndre Høyen.

    For jeg fikk også lov av farmora mi, Ågot, (hu nærmest sendte meg ut på åkeren), til å gå på ski, på et jorde, på midtre Høyen vel, (som tilhørte Gøril og de, tror jeg), vinteren 1979 eller vinteren 1980.

    Jeg syntes det var litt kjedelig å bare gå på ski der, og min onkel Håkon lærte meg å lage strikkgevær, (som jeg ikke klarte å lage med spor, men jeg bare skøyt strikken).

    Og så dreiv jeg med skiskyting, på det jordet.

    Så det spørs om ikke jeg har hevd på hele den storgården Høyen, vil jeg si.
    (Det virka ihverfall sånn på farmora mi, som sa at jeg skulle gå på ski der, og fange humler der, osv).
    Så sånn er nok det.

    Bare som en oppdatering.
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    ———- Forwarded message ———-


    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2011/5/13
    Subject: Re: (Referansenummer:34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett

    To: tinglysing@statkart.no

    Hei,

    nå sendte jeg en oppdatering, en kopi av e-post fra Svelvik Kommune, fra ifjor, med målebrev og matrikkel, (heter det visst), for eiendommene.

    Huset til farmora mi heter visst 4/30 og verkstedet 4/31.

    (Jeg mener jeg har hevd på begge).
    Jordet til Lersbryggen/Bråtan er visst relativt nylig tinglyst.
    Jeg mener jeg har hevd på det jordet og.
    Og at dette er samme eiendom egentlig, huset, jordet og verkstedet.

    Så Jensen Møbler har bygget på jordet mitt, mener jeg.
    Og de har gjort om på Kjelleråsveien.
    (Og jeg lurer også på om det er bygget for fortettet).
    Det skjemmer ihvertfall fælt også, sånn som jeg kan forstå det.
    Jeg vil gjerne ha alle papirer for eiendommen(e), og prøve å få realisert min bruksrett og hevd da.
    Sånn som jeg tenker nå, så er jo da også Jensen Møbler mitt nå.

    Så da er jeg jo mangemillionær, så det kan jo komme bra med.
    Kommunenummer for Svelvik er visst 0711, ifølge Norge.no:

    (Da tror jeg dere skal ha fått alle nødvendige opplysninger, ihvertfall mesteparten).
    Håper dette er i orden!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>


    Hei.

    Bestillingen din mangler en del opplysninger.

    Vi kan ikke finne en eiendom på bekgrunn av navn på eiendom.

    Opplysningene som må være med på en bestilling:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Når du ønsker kopi av tinglyst dokument må du også ha med:

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)


    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Det koster kr. 172,- for hver kopi og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Dokumenter som ble tinglyst før 1950 oppbevares hos Statsarkivet. Disse dokumentene blir digitalisert og tilgjengeliggjort på internett gjennom inngangen ”pantebok” på Arkivverkets tjeneste ”Skannede tinglysningsdokumenter”. Her kan du vederlagsfritt kopiere bildet av dokumentet til din PC og eventuelt skrive det ut.

    Om dokumentet du ønsker kopi av ikke er tilgjengelig på internett, er Statsarkivene behjelpelig med å sende deg kopi. Standard kopipris hos Statsarkivet er kr. 4,- pr. kopi samt administrasjonsgebyr (kr. 25,-).

    Før du henvender deg til statsarkivet bør du ta kontakt med Statens kartverk Tinglysingen på tlf. 32 11 88 00 for å få oppgitt dagboknummer, tinglyst dato, panteboknummer og eventuelt sidetall og stedsnavn som statsarkivet bruker for å finne frem til riktig informasjon/dokument.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    ja, men dere skriver jo at 'bruk gjerne skjema'.

    Så det er vel formelt selv om bestillingen ikke er på skjema, mener jeg.

    Jeg mener det burde være mulig å skjønne sånn som det er nå, og ser ikke helt poenget med å skrive den bestillingen en tredje gang.

    (Det blir litt feil at det skal bli så mye dobbelt og trippel-arbeid, mener jeg).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Bestillingsskjema for bestilling for Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok finner du på denne lenken: Bestillingsskjema

    Skjemaet for bestilling av av kopi av tinglyste dokument finner du på denne lenken: Bestillingsskjema for kopi av tinglyst dokument

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    nå fant jeg ikke skjemaet deres, på websiden deres, for det var så mange skjema der.

    Men jeg har skrevet en bestilling i forsøksvis norsk standard, som jeg legger ved som PDF-fil, (som dere etterspurte at formatet skulle være i).

    Når det gjelder fødselsnummeret mitt, så glemte jeg å skrive det der, men det skal være 250770 30568.

    Disse eiendommene ligger i Kjelleråsveien, på Sand, så dere får bare gjøre så godt dere kan, og bruke skjønn/hue deres, siden jeg mangler tomtenummer og lignende informasjon, og kun bruker navnene jeg kjenner, på de aktuelle eiendommene.

    Forresten, når det gjelder Kjelleråsveien, så kikka jeg på Google Maps, og da går den på kartet til Google, rett gjennom (nye) Jensen Møbler.

    Mens de har flytta veien, på satelittbilde, etter å ha bygget på 'Jordet til Lersbryggen', som Svelvik kommune kaller 'Bråtan'.

    (Som jeg mener jeg har hevd på, siden jeg mener det hører til Råkksvoll-eiendommen, som jeg har hevd på da.

    Og jeg husker også at faren min brente bråte, (av en eller annen grunn), på det jordet til Lersbryggen aka. Bråtan.

    Men farfaren min, Øivind Olsen, gikk kun spasertur en gang, hele livet hans, tror jeg, og det var bort på det jordet, (Bråtan), husker jeg.

    Så det er nok noe med det jordet).

    Og Svelvik Kommune har slutta å svare på e-postene mine, så jeg mistenker litt 'urent trav' her, (for å sladre litt på de).

    Så sånn er det.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/12 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Dersom du ønsker å bestille en kopi et tinglyst dokument, må du sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via ordinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Bruk gjerne vårt bestillingsskjema slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)

    Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok kan også bestilles ved å sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via oridinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Vennligst fyll ut vårt bestillingsskjema, slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Manuell bestilling av grunnboksutskrift koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Kopien koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    ok, da vil jeg gjerne bestille kopi av grunnboka, kopi av gammel grunnbok, kopi av historisk grunnbok og kopi av tinglyste dokumenter, for eiendommene Råkksvoll og Bråtan, på Sand, i Svelvik, (nabo til Jensen Møbler og en gård antagelig tidligere eiet av en Lersbryggen på Høyen).

    Dette er spesielt interessant hvis det inneholder navnene Øivind Olsen, (min farfar), eller Lersbryggen, (en som visstnok eier tomta), eller Jensen Møbler.

    Men jeg tar de gjerne med uansett likevel, siden jeg synes historien til eiendommen er interessant.

    (Råkksvoll er kanskje et navn fra vikingtiden, eller noe, mener jeg.

    Hvem vet).

    Igjen mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dette kan sendes til:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia

    2011/5/11 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Vi kan dessverre ikke opplyse om hva som er tinglyst i Grunnboka for fast eiendom per e-post.

    Vennligst ta kontakt med vårt kundesenter på tlf 32 11 88 00, hvor du kan få opplysninger fra grunnboken opplest.

    Alternativt kan du bestille en grunnbokutskrift for den eiendom eller borettslagsandelen det gjelder. En grunnboksutskrift gir en kort oversikt over hjemmelsopplysninger, pengeheftelser, servitutter og grunndata for den aktuelle eiendommen eller borettslagsandelen. Utskriften viser ikke detaljer omkring de heftelser som er tinglyst, men tinglyste dokumenter kan bestilles i kopi fra vårt arkiv. Informasjon og bestillingsskjema finnes på vår hjemmeside, www.tinglysing.no

    Når det gjelder hevd, kan du lese mer om dette på våre nettsider www.tinglysing.no, i artikkelen Hva er hevd?

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    jeg mener at jeg har bruksretten, for eiendommen Råkksvoll, på Sand, (ved siden av og nord for Jensen Møbler), i Svelvik.

    Jeg mener også at jeg har hevd på et jorde, som Jensen Møbler har bygd på, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', og Svelvik kommune kalte 'Bråtan'.

    For jeg pleide å leike der som guttunge.

    Jeg har hørt at Lersbryggen eier tomta, til Råkksvoll, av min farmor, på 80-tallet, og jeg disponerte noen skuffer i reolen, hos min farmor og farfar, så jeg mener jeg har bruksretten, og hevd på huset, og at dette må være som en gård, og at jeg også har hevd på verkstedet, og jordet til Lersbryggen, (som vi kalte det).

    Så jeg lurer fælt på hvordan dette ligger an, for disse eiendommene hos dere.

    Og vil gjerne opprette min hevd på disse eiendommene.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Nordre Vestfold tingrett (postmottak) <novepost@domstol.no>

    Date: 2011/5/10

    Subject: SV: Problemer med Drammen Tingrett

    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei! Det er riktig at Drammen tingrett er rette verneting for saker for personer som bor i Sande og Svelvik kommuner. Her ser det ut som det gjelder tinglysing, eventuelt hva som er tinglyst på fast eiendom. Statens Kartverk på Hønefoss overtok all tinglysing for hele landet i 2005 så de er rette vedkommende til å besvare henvendelser vedr. fast eiendom, tlf. dit: 32 11 88 00.

    MvH

    Nordre Vestfold tingrett

    Sissel Baardsen

    konsulent

    —–Opprinnelig melding—–

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 10. mai 2011 09:13

    Til: Nordre Vestfold tingrett (postmottak)

    Emne: Problemer med Drammen Tingrett

    Hei,

    når det gjelder en eiendom, som jeg har hevd på, på Sand, i Svelvik, etter mine besteforeldre, Ågot og Øivind Olsen.

    Så svarer ikke Tingretten i Drammen meg, enda jeg har sendt veldig mange e-poster.

    Jeg lurte på, kan dere i Tingretten for Nordre Vestfold ta det eller?

    Jeg mener, Svelvik ligger jo i Nordre Vestfold, hvis man ser fylkesmessig på det.

    Det er kanskje bedre at dere tar det da, siden de ikke svarer i Drammen.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Fra folketellingen 1910, så kan vi se at en trelasthandler Lersbryggen, bodde på Høien. Det kan stemme med at farmora mi kalte et sted der for ‘Saga’




    Folketelling 1910 for Strømm herred







    S. Lersbryggen


    Nyttig tips!


    Klikk på de blå lenkene i venstre kolonne for å se alle detaljer om en person, en leilighet, et bosted eller en tellingskrets.




    ID:
    pf01036491000773
    Kjønn:
    m

    Rolle:
    Alder:

    Husholdningsnummer:
    01
    Fødselsdato:
    01.01.1861

    Personnummer:
    001
    Fødested:
    Sande

    Familiestilling:
    hf
    Bostatus:
    b

    Sivilstand:
    g
    Sedvanlig bosted:

    Yrke:
    Gaardbruker og trælashandler
    Antatt oppholdssted:

    Arbeidsledig:
    Bygning for natteopphold:

    Trossamfunn:
    s
    Statsborgerskap:
    n

    Sykdomstilstand:
    Etnisitet / fars etnisitet:

    Varighet av sykdom:
    Mors etnisitet:

    Forsørgers livsstilling:
    Språk:

    Slektskap med ektemann:
    Etasje:

    Merknader:





    Husstandsmedlemmer



    P.nr.
    H.nr.
    Navn
    Fødselsdato
    Fødested
    Familiestilling
    Sivilstand
    Yrke
    Bostatus

    001
    01
    S. Lersbryggen
    01.01.1861
    Sande
    hf
    g
    Gaardbruker og trælashandler
    b

    002
    01
    Ingeborg Lersbryggen
    30.03.1870
    Røken
    hm
    g
    Hustel
    b

    003
    01
    Ragnhild Lersbryggen
    31.07.1897
    Strømmen
    d
    ug
    Hjælper moren
    b

    004
    01
    Sigurd Lersbryggen
    08.07.1901
    Strømmen
    s
    ug

    b

    005
    01
    Karsten Lersbryggen
    07.05.1904
    Strømmen
    s
    ug

    b

    006
    01
    Einar Lersbryggen
    08.05.1906
    Strømmen
    s
    ug

    b

    007
    01
    Helge Lersbryggen
    06.03.1910
    Strømmen
    s
    ug

    b

    008
    01
    Olaf Olsen
    30.06.1889
    !!
    tj
    ug
    Gaardsgut
    b

    009
    01
    Elise Lersbryggen
    24.10.1870
    Strømmen
    tj
    ug
    Budeie
    b

    010
    01
    Mari Lersbryggen
    26.02.1834
    Norderhov
    fl
    e
    Rentenist
    b




    Bosted (hus/gård/tomt)



    B.nr.
    Bostedets navn
    Matr.nr/Gnr
    Løpenr/Bnr
    Antall husholdninger
    Tilstedeværende personer
    Hjemmehørende personer

    0021
    Høien
    4
    2

    10
    10




    Tellingskrets



    K.nr.
    Tellingskretsens navn
    Sogn
    Prestegjeld
    Herred / by
    Merknader

    002
    Søndre Strømmen

    Strømmen
    Strømmen







    http://da.digitalarkivet.no/ft/person/pf01036491000773/

    PS.

    Her er et kart, som jeg lagde ifjor, hvor jeg forklarer mer om dette:

    sand 70-tallet

    https://johncons-blogg.net/2010/07/sann-sa-det-ut-pa-den-delen-av-sand-som.html

    PS 2.

    Og jeg mener da at det blir sånn.

    At gården til Lersbryggen, (som vel var på Stortinget for Høyre).

    Den ligger da litt lenger nord, for det kartet jeg tegna på.

    Nede på Høyen, som vi sa.

    (Vi kalte dette for Sand).

    Den gården ble kjøpt opp av Gøril, (min kollega fra CC Storkjøp, sommeren 1989, og også fra Bærum vel), og dem, midt på 70-tallet vel, (mener jeg å ha lest i Svelvikposten.no).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Så at Jensen Møbler, driver og ‘breier seg’ der.

    Det blir litt feil, mener jeg.

    For Jensen Møbler, holdt egentlig til ved Svelvik Kroa der, (i det som nå kalles Svelvik by, og som tidligere var ladestedet Svelvik).

    (Dette husker jeg, for faren min, Arne Mogan Olsen, pleide å ta meg med, til Jensen Møbler, før flyttingen, da dette lå i Svelvik.

    Et par ganger vel.

    For farfaren min pleide å produsere elementer, (som han kalte det), for Jensen Møbler.

    Og da satt jeg vel i bilen en gang vel, men jeg mener å huske at jeg var med innom Jensen Møbler, i Svelvik, med faren min en gang og, rundt 1980 vel, da jeg var sånn 9-10 år gammel kanskje.

    Hvis jeg ikke husker helt feil.

    Men men.

    Så sånn var nok det).

    Mens dette området her tidligere ble kalt Søndre Strømmen.

    (Og farfaren min, sa det het Strømm der, (på begynnelsen av 80-tallet, flere år etter kommunesammenslåingen)).

    Og Svelvik og Strømm kommuner er jo nå slått sammen til Svelvik kommune.

    Men det er en felleskommune.

    Så det var nok mest for å få synergieffekter, vil jeg tro.

    Så dette er er snakk om to forskjellige steder opprinnelig, vil jeg si.

    Jensen Møbler, har flytta fra byen Svelvik, til Høyen/Sand, i Strømm, og har ‘voldtatt’ det stedet, med gjenntatte utvidelser og oppkjøp, (han har vel kjøpt opp Sandbu Tepper, som ble bygget før Jensen Møbler, der kiosken til Liv lå, (på kartet ovenfor), på 70-tallet), og ‘herjinger’.

    Fram til begynnelsen av 80-tallet, så holdt Jensen Møbler til i Svelvik, og det var ikke noe industri på Sand.

    (Annet enn min farfars bedrift, Strømm Trevare(industri)).

    Men så ble mye av dette området, på kartet, gjort til industriområde, av Svelvik kommune, på begynnelsen av 80-tallet vel.

    (Mener jeg å huske at faren min, (Arne Mogan Olsen), og farfaren min, (Øivind Olsen), snakka om, i ‘Ågot-huset’).

    Antagelig siden det hadde stått en sag der en gang da.

    Så her ser vi at felleskommunen ‘voldtar’ utkanten, i den nye kommunen, vil jeg si.

    Noe sånt.

    (Det kunne vel kanskje heller hatt industriområde på Grunnane, hvor det ikke er så mange hus og hytter, osv?).

    Og dette har bare fortsatt og blitt værre og værre, utover 80-, 90- og 2000-tallet, (vil jeg si).

    Jensen Møbler har utvida mer og mer.

    Og har nå også bygget på ‘Jordet til Lersbryggen’, hvor jeg pleide å leike som barn.

    (Og som jeg mener jeg har hevd på da.

    Og som uansett skjemmer fælt mener jeg, å ha den svære og vel stygge, (må man vel si), fabrikken, like ved hus og hyttefelt (Krok), osv).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    En av de nærmeste naboene, til den tidligere Saga, til Lersbryggen.

    Det var den svære hytta Birkebeinerhytta, eiet av idrettslaget Birkebeineren, fra Krokstadelva vel.

    Men bruken av den hytta, gikk ned, etter at Jensen Møbler bygde den svære og vel stygge fabrikken sin, like ved da.

    Og den store hytta, (som tidligere tilhørte en fagforening, ved en papir eller celulose-fabrikk i Krokstadelva, som nå har gått konkurs), har nå blitt solgt da.

    (Uten at jeg vet hvem de nye eierne er.

    Men men).

    PS 5.

    Her er mer om dette:

    hyttegjester krok

    http://www.ibk.no/birkebladet/pdf/3_2006.pdf

    PS 6.

    En av hytteforeningene skriver også om området her:

    en av hytteforeningene skriver også

    http://www.baskomti.net/wp/?page_id=94

    PS 7.

    Her fant jeg enda mer om Høyen.

    Anette Eknæs, gikk vel i klasse med Christell og Pia, på ungdomsskolen, (mener jeg).

    Men nok ikke på barneskolen, siden Sand/søndre Høyen, går på Berger skole.

    Mens resten av Høyen vel gikk på en eller annen skole i Svelvik.

    Men men.

    PS 8.

    Her er mer om dette:



    Vi trives på Krok Gårdshistorie, Høien 14. mai 111

    Høien Nordre, g.nr.6, b.nr.9Klipp fra bygdeboka i Strøm, utgitt 1950:

    ''Til bruk som personnavn ble navnet Høien i 1590-årene skrevet Haaøenn, i 1600- og 1700-årene Haaøen,Høyøyen, Haaøen, etter omkring 1800 Højen, Høien ogHøyen om hverandre. I offentlige dokumenter som regel alltid skrevet som det gamle matrikkelnavnet Håøen, som betyr ''den høye øy''.

    Den samlede innmark har fra gammelt ligget på sandblandet leirgrunn mellom Krokåsen i øst og skogen i vest, på begge sidene av riksveien. Mesteparten av innmarken og all bebyggelsen nå på nedsiden av denne. Jevnt svakt hellende terreng mot sjøen. Alle gårdene har lett forbindelse med hovedveien og Krok Brygge, bygdevei mellom denne og riksveien. Håøen-gårdene grenser til gårdene Sand i syd og Ådne i nord. Skogen til gårdene ligger for Håøen søndres vedkommende fra fjorden og vestover til Berger skogsdele på høyden som heller ned mor Blindevann. Mellom- og nordes skog ligger i teiger og stykker fra bygda og delvis mot Berger skog og sognedelet i Blindevannet. Høyen-sætra tidliger seter og husmannsplass under Håøen mellom, nå selvstedig bruk, ligger et stykke oppe i skogen.

    Opprinnelig var Håøen-gårdene en større udelt gård. Når den ble delt i de tre matrikkelgårdene søndre, mellom og nordre, kan ikke bestemt sies. Det er iallfall skjedd før 1593, i hvilket år disse tre brukerne nevnes: Giord, Eivind og Oluf. Den siste hadde Håøen søndre, hvilken de andre hadde, er uvisst. Hver var ilagt samme beløp i skatt, og slik var det lenge utover at de tre gårdene fulgte lag hva skyld og skatter angår, så deres størrelse og ''herligheter'' må ha vært nokså like. I årene 1611-17 nevnes Nils, Hans og Knud Håøen, somm alle solgte bjelker til hollandske skippere. Alle tre gårdene var fullgårder, men ved den nye matrikuleringen i 1667 ble de satt ned til tredingsgårder samtidig som skylden ble forandret fra den gamle saltskylden på 2 skpd. til 1,5 lpd. korn for hver gård.''

    Som vi kan lese har Høien-gårdene opprinnelig vært en gård. Og som alle gårder i Norge etter Svartedauen (1349 – 1350) ble de gjennom åras løp delt mellom arvingene i slekta. Før 1593 ble Høien delt i tre fullgårder som i dag har vært sitt matrikkelnummer: Høien Søndre matrikkelnr. 4, Høien Mellom matrikkelnr. 5, Høien Nordre matrikkelnr. 6.

    Alle 3 gårdene har igjen blitt delt i flere bruk. Noen bruk har vært husmannsplasser under hovedbølet, noen har vært selvstendige bruk, og noen har vært jordteiger. Helt fram til 2 verdenskrig (1940-1945) har alle brukene/jordteigene vært gjenstand for kjøp, salg og arveoppgjør opp gjennom tidene. Og i dag er Høien-gårdene 5 gårdsbruk som har næringsvirksomhet knyttet til gårdsdriften, for det meste med fruktdyrking og korn. Dette er:

  • Høien Søndre g.nr.4,br.1 Bøhmer (mot Sand)
  • Høien Søndre g.nr.4,br.2 Lersbryggen (Sørkrok)
  • Høien Mellom g.nr.5,br.1, m.fl. Blikom (Høien)
  • Høien Mellom g.nr.5,br.2 Jørgensen (Høien)


  • Høien Nordre g.nr.6,br.9 Eknæs (Nord-Krok)

    Resten av brukene er boliger, sommerboliger og teiger som tilhører gårdene.

    Krokåsen tilhører Høien Nordre g.nr.6,br.nr.9. Om dette klipper jeg fra bygdeboka:

    '' Kjernen i dette bruket er en part av Høien Nordre som Svend Pedersen kjøpte i 1874 av grosserer Jacob Borch for 1500 dlr. Svend Pedersen solgte dette med part av Høien mellom i 1891 til Jørgen Paulsen Sætra. Han solgte til Edvin Ekstrøm og Hans Sørensen som i 1912 solgte til Tollef Eknæs fra Nedre Eiker, f. 1885, gift med Kristine Hovland, død 1944. I 1917 foretok Tollef Eknæs og Lasse Jørgensen et makeskifte av jordene og kjøpte i fellesskap et jordstykke langs Krokåsen tilhørende Høien Nordre, eier Jørgen Paulsen og Ingvald Høien, g.nr.5,b.nr.1, og delte dette stykket slik at Eknæs fikk den nordre del ''Sandvenna'' og Jørgensen den søndre del ''Sompa''. Av Jørgensens eiendom fikk Eknæs mellomstykket, g.nr.5,b.nr.20. I 1930 kjøpte Eknæs også ''Nubbengen'', g.nr.6,b.nr.11. I 1939 solgte Tollef Ekmæs gården til eldste sønn Arthur Eknæs, født 1911, gift med Ingrid Olsen. Areal dyrket jord 100 mål, skog 350 mål. På eiendommens del av Krokåsen bortbygslet en rekke hyttetomter. Laksefiske sammen med H.R.Stampes del av Høien Nordre. ''

    I dag framstår gården som en av de mest veldrevne gårdene i området. Terje Eknæs har holdt i hevd og utviklet gårdsbruket til et mønsterbruk. Det er særlig dyrking av frukt som har vært hans satsningsområde med stadig skiftinger mellom forskjellige fruktslag. Frukttrærne er mye et produkt av egen kunnskap og livslang erfaring. Han har også vært nøye med at hans barn og eldste datter Anette har fått lære seg dette. Anette og hennes mann, Ivar Jørgensen, tar seg nå mer og mer av driften av gården.

    Tekst og bilder: Egil Nordem

    		•







    http://www.skole.bfk.no/~egil.nordem/krok/m_historie.html

  • Jeg sendte en ny e-post til Statens Kartverk







    Gmail – Sv:(Referansenummer: 34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Sv:(Referansenummer: 34377) Fwd: Problemer med Drammen Tingrett




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Fri, May 13, 2011 at 9:07 AM





    To:

    tinglysing@statkart.no



    Hei,

    nå sendte jeg en oppdatering, en kopi av e-post fra Svelvik Kommune, fra ifjor, med målebrev og matrikkel, (heter det visst), for eiendommene.
    Huset til farmora mi heter visst 4/30 og verkstedet 4/31.

    (Jeg mener jeg har hevd på begge).
    Jordet til Lersbryggen/Bråtan er visst relativt nylig tinglyst.
    Jeg mener jeg har hevd på det jordet og.
    Og at dette er samme eiendom egentlig, huset, jordet og verkstedet.

    Så Jensen Møbler har bygget på jordet mitt, mener jeg.
    Og de har gjort om på Kjelleråsveien.
    (Og jeg lurer også på om det er bygget for fortettet).
    Det skjemmer ihvertfall fælt også, sånn som jeg kan forstå det.
    Jeg vil gjerne ha alle papirer for eiendommen(e), og prøve å få realisert min bruksrett og hevd da.
    Sånn som jeg tenker nå, så er jo da også Jensen Møbler mitt nå.

    Så da er jeg jo mangemillionær, så det kan jo komme bra med.
    Kommunenummer for Svelvik er visst 0711, ifølge Norge.no:

    (Da tror jeg dere skal ha fått alle nødvendige opplysninger, ihvertfall mesteparten).

    Håper dette er i orden!
    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>


    Hei.

    Bestillingen din mangler en del opplysninger.

    Vi kan ikke finne en eiendom på bekgrunn av navn på eiendom.

    Opplysningene som må være med på en bestilling:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Når du ønsker kopi av tinglyst dokument må du også ha med:

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)


    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Det koster kr. 172,- for hver kopi og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Dokumenter som ble tinglyst før 1950 oppbevares hos Statsarkivet. Disse dokumentene blir digitalisert og tilgjengeliggjort på internett gjennom inngangen ”pantebok” på Arkivverkets tjeneste ”Skannede tinglysningsdokumenter”. Her kan du vederlagsfritt kopiere bildet av dokumentet til din PC og eventuelt skrive det ut.

    Om dokumentet du ønsker kopi av ikke er tilgjengelig på internett, er Statsarkivene behjelpelig med å sende deg kopi. Standard kopipris hos Statsarkivet er kr. 4,- pr. kopi samt administrasjonsgebyr (kr. 25,-).

    Før du henvender deg til statsarkivet bør du ta kontakt med Statens kartverk Tinglysingen på tlf. 32 11 88 00 for å få oppgitt dagboknummer, tinglyst dato, panteboknummer og eventuelt sidetall og stedsnavn som statsarkivet bruker for å finne frem til riktig informasjon/dokument.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    ja, men dere skriver jo at 'bruk gjerne skjema'.

    Så det er vel formelt selv om bestillingen ikke er på skjema, mener jeg.

    Jeg mener det burde være mulig å skjønne sånn som det er nå, og ser ikke helt poenget med å skrive den bestillingen en tredje gang.

    (Det blir litt feil at det skal bli så mye dobbelt og trippel-arbeid, mener jeg).

    Håper dette er i orden!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/13 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Bestillingsskjema for bestilling for Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok finner du på denne lenken: Bestillingsskjema

    Skjemaet for bestilling av av kopi av tinglyste dokument finner du på denne lenken: Bestillingsskjema for kopi av tinglyst dokument

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    nå fant jeg ikke skjemaet deres, på websiden deres, for det var så mange skjema der.

    Men jeg har skrevet en bestilling i forsøksvis norsk standard, som jeg legger ved som PDF-fil, (som dere etterspurte at formatet skulle være i).

    Når det gjelder fødselsnummeret mitt, så glemte jeg å skrive det der, men det skal være 250770 30568.

    Disse eiendommene ligger i Kjelleråsveien, på Sand, så dere får bare gjøre så godt dere kan, og bruke skjønn/hue deres, siden jeg mangler tomtenummer og lignende informasjon, og kun bruker navnene jeg kjenner, på de aktuelle eiendommene.

    Forresten, når det gjelder Kjelleråsveien, så kikka jeg på Google Maps, og da går den på kartet til Google, rett gjennom (nye) Jensen Møbler.

    Mens de har flytta veien, på satelittbilde, etter å ha bygget på 'Jordet til Lersbryggen', som Svelvik kommune kaller 'Bråtan'.

    (Som jeg mener jeg har hevd på, siden jeg mener det hører til Råkksvoll-eiendommen, som jeg har hevd på da.

    Og jeg husker også at faren min brente bråte, (av en eller annen grunn), på det jordet til Lersbryggen aka. Bråtan.

    Men farfaren min, Øivind Olsen, gikk kun spasertur en gang, hele livet hans, tror jeg, og det var bort på det jordet, (Bråtan), husker jeg.

    Så det er nok noe med det jordet).

    Og Svelvik Kommune har slutta å svare på e-postene mine, så jeg mistenker litt 'urent trav' her, (for å sladre litt på de).

    Så sånn er det.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    2011/5/12 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Dersom du ønsker å bestille en kopi et tinglyst dokument, må du sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via ordinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Bruk gjerne vårt bestillingsskjema slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    – Hvilke type dokument som ønskes bestilt, dokumentnummer og tinglysingsdato (opplysningene får du ved å ringe 32 11 88 00)

    Grunnboksutskrift, historisk utskrift og utskrift fra gammel grunnbok kan også bestilles ved å sende en skriftlig henvendelse til Statens kartverk.

    Bestillingen må sendes inn via oridinær postgang eller på faks, ettersom bestillingen må være underskrevet av bestilleren for å kunne faktureres.

    Dersom du ikke har tilgang til faks, kan du sende bestillingen som et scannet vedlegg (pdf) til e-post.

    Vennligst fyll ut vårt bestillingsskjema, slik at alle nødvendige opplysninger kommer med. Skjemaet finner du på vår nettside www.tinglysing.no.

    Dersom du ikke bruker vårt bestillingsskjema må du huske å ha med følgende opplysninger:

    – Navn, fødselsnummer (11 siffer), eventuelt organisasjonsnummer og returadresse til bestilleren

    – Kommunenr., gårdsnr., bruksnr., eventuelt også festenr., seksjonsnr.

    – Bestillerens underskrift

    Manuell bestilling av grunnboksutskrift koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Bestilling som gjelder fast eiendom sendes til:

    Statens kartverk tinglysing

    3507 Hønefoss

    Faks 32118801

    Kopien koster kr. 172,- og faktura blir sendt til rekvirenten etter at bestillingen er behandlet. Saksbehandlingstiden er ca. en uke.

    Les mer om bestilling på vår nettside www.tinglysing.no.

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    ok, da vil jeg gjerne bestille kopi av grunnboka, kopi av gammel grunnbok, kopi av historisk grunnbok og kopi av tinglyste dokumenter, for eiendommene Råkksvoll og Bråtan, på Sand, i Svelvik, (nabo til Jensen Møbler og en gård antagelig tidligere eiet av en Lersbryggen på Høyen).

    Dette er spesielt interessant hvis det inneholder navnene Øivind Olsen, (min farfar), eller Lersbryggen, (en som visstnok eier tomta), eller Jensen Møbler.

    Men jeg tar de gjerne med uansett likevel, siden jeg synes historien til eiendommen er interessant.

    (Råkksvoll er kanskje et navn fra vikingtiden, eller noe, mener jeg.

    Hvem vet).

    Igjen mange takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dette kan sendes til:

    Erik Ribsskog

    Flat 3

    5 Leather Lane

    Liverpool

    GB-L2 2AE

    Storbritannia

    2011/5/11 <tinglysing@statkart.no>

    Hei.

    Vi kan dessverre ikke opplyse om hva som er tinglyst i Grunnboka for fast eiendom per e-post.

    Vennligst ta kontakt med vårt kundesenter på tlf 32 11 88 00, hvor du kan få opplysninger fra grunnboken opplest.

    Alternativt kan du bestille en grunnbokutskrift for den eiendom eller borettslagsandelen det gjelder. En grunnboksutskrift gir en kort oversikt over hjemmelsopplysninger, pengeheftelser, servitutter og grunndata for den aktuelle eiendommen eller borettslagsandelen. Utskriften viser ikke detaljer omkring de heftelser som er tinglyst, men tinglyste dokumenter kan bestilles i kopi fra vårt arkiv. Informasjon og bestillingsskjema finnes på vår hjemmeside, www.tinglysing.no

    Når det gjelder hevd, kan du lese mer om dette på våre nettsider www.tinglysing.no, i artikkelen Hva er hevd?

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Med vennlig hilsen

    Kundesenteret

    Statens kartverk Tinglysingen

    Hei,

    jeg mener at jeg har bruksretten, for eiendommen Råkksvoll, på Sand, (ved siden av og nord for Jensen Møbler), i Svelvik.

    Jeg mener også at jeg har hevd på et jorde, som Jensen Møbler har bygd på, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', og Svelvik kommune kalte 'Bråtan'.

    For jeg pleide å leike der som guttunge.

    Jeg har hørt at Lersbryggen eier tomta, til Råkksvoll, av min farmor, på 80-tallet, og jeg disponerte noen skuffer i reolen, hos min farmor og farfar, så jeg mener jeg har bruksretten, og hevd på huset, og at dette må være som en gård, og at jeg også har hevd på verkstedet, og jordet til Lersbryggen, (som vi kalte det).

    Så jeg lurer fælt på hvordan dette ligger an, for disse eiendommene hos dere.

    Og vil gjerne opprette min hevd på disse eiendommene.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Nordre Vestfold tingrett (postmottak) <novepost@domstol.no>

    Date: 2011/5/10

    Subject: SV: Problemer med Drammen Tingrett

    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei! Det er riktig at Drammen tingrett er rette verneting for saker for personer som bor i Sande og Svelvik kommuner. Her ser det ut som det gjelder tinglysing, eventuelt hva som er tinglyst på fast eiendom. Statens Kartverk på Hønefoss overtok all tinglysing for hele landet i 2005 så de er rette vedkommende til å besvare henvendelser vedr. fast eiendom, tlf. dit: 32 11 88 00.

    MvH

    Nordre Vestfold tingrett

    Sissel Baardsen

    konsulent

    —–Opprinnelig melding—–

    Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 10. mai 2011 09:13

    Til: Nordre Vestfold tingrett (postmottak)

    Emne: Problemer med Drammen Tingrett

    Hei,

    når det gjelder en eiendom, som jeg har hevd på, på Sand, i Svelvik, etter mine besteforeldre, Ågot og Øivind Olsen.

    Så svarer ikke Tingretten i Drammen meg, enda jeg har sendt veldig mange e-poster.

    Jeg lurte på, kan dere i Tingretten for Nordre Vestfold ta det eller?

    Jeg mener, Svelvik ligger jo i Nordre Vestfold, hvis man ser fylkesmessig på det.

    Det er kanskje bedre at dere tar det da, siden de ikke svarer i Drammen.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Jeg sendte en e-post til Statens Kartverk på Hønefoss







    Gmail – Problemer med Drammen Tingrett







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Problemer med Drammen Tingrett




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, May 10, 2011 at 5:48 PM





    To:

    tinglysing@statkart.no



    Hei,

    jeg mener at jeg har bruksretten, for eiendommen Råkksvoll, på Sand, (ved siden av og nord for Jensen Møbler), i Svelvik.
    Jeg mener også at jeg har hevd på et jorde, som Jensen Møbler har bygd på, som vi kalte 'Jordet til Lersbryggen', og Svelvik kommune kalte 'Bråtan'.

    For jeg pleide å leike der som guttunge.
    Jeg har hørt at Lersbryggen eier tomta, til Råkksvoll, av min farmor, på 80-tallet, og jeg disponerte noen skuffer i reolen, hos min farmor og farfar, så jeg mener jeg har bruksretten, og hevd på huset, og at dette må være som en gård, og at jeg også har hevd på verkstedet, og jordet til Lersbryggen, (som vi kalte det).

    Så jeg lurer fælt på hvordan dette ligger an, for disse eiendommene hos dere.
    Og vil gjerne opprette min hevd på disse eiendommene.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Nordre Vestfold tingrett (postmottak) <novepost@domstol.no>

    Date: 2011/5/10
    Subject: SV: Problemer med Drammen Tingrett
    To: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Hei! Det er riktig at Drammen tingrett er rette verneting for saker

    for personer som bor i Sande og Svelvik kommuner. Her ser det ut som det

    gjelder tinglysing, eventuelt hva som er tinglyst på fast eiendom. Statens

    Kartverk på Hønefoss overtok all tinglysing for hele landet i 2005 så de er

    rette vedkommende til å besvare henvendelser vedr. fast eiendom, tlf. dit:

    32 11 88 00.

    MvH

    Nordre

    Vestfold tingrett

    Sissel

    Baardsen

    konsulent

    —–Opprinnelig melding—–
    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]
    Sendt: 10. mai 2011 09:13
    Til:

    Nordre Vestfold tingrett (postmottak)
    Emne: Problemer med Drammen

    Tingrett

    Hei,

    når det gjelder en eiendom, som jeg har hevd på, på Sand, i Svelvik,

    etter mine besteforeldre, Ågot og Øivind Olsen.

    Så svarer ikke Tingretten i Drammen meg, enda jeg har sendt veldig

    mange e-poster.

    Jeg lurte på, kan dere i Tingretten for Nordre Vestfold ta det

    eller?

    Jeg mener, Svelvik ligger jo i Nordre Vestfold, hvis man ser

    fylkesmessig på det.

    Det er kanskje bedre at dere tar det da, siden de ikke svarer i

    Drammen.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!

    Mvh.

    Erik Ribsskog





  • Jeg sendte en e-post til Tingretten i Nordre Vestfold







    Gmail – Problemer med Drammen Tingrett







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Problemer med Drammen Tingrett




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Tue, May 10, 2011 at 8:13 AM





    To:

    nordre-vestfold.tingrett@domstol.no



    Hei,

    når det gjelder en eiendom, som jeg har hevd på, på Sand, i Svelvik, etter mine besteforeldre, Ågot og Øivind Olsen.
    Så svarer ikke Tingretten i Drammen meg, enda jeg har sendt veldig mange e-poster.

    Jeg lurte på, kan dere i Tingretten for Nordre Vestfold ta det eller?

    Jeg mener, Svelvik ligger jo i Nordre Vestfold, hvis man ser fylkesmessig på det.

    Det er kanskje bedre at dere tar det da, siden de ikke svarer i Drammen.

    På forhånd takk for eventuell hjelp!
    Mvh.
    Erik Ribsskog





  • Sand-tegneserie

    sand tegneserie

    PS.

    Her er mer om dette:

    jul 2

    PS 2.

    Det jeg lurer på nå, er om onkel Runar, måtte selge rompa si, da han studerte i Oslo, på Tannlegehøyskolen, på 60 og 70-tallet vel.

    Kanskje det er derfor han promper så lydløst?

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Bestefar Øivind hadde også sine stunder:

    jul 3

    PS 4.

    Enda mer fra bestefar Øivind:

    jul hm 4

  • Kongelig bryllup

    I anledning det kongelige bryllupet, her i Storbritannia, i dag.

    Så er det mye folk som fester ute i gatene her i Liverpool, nå i kveld, mens jeg skriver, hører jeg.

    Det er litt mer liv enn på en vanlig fredag vel, vil jeg si.

    Og techno/disco-musikken har også begynt mye tidligere, på utestedene her, rundt Leather Lane, (det vil si diskotekene i Eberle St. da).

    Men men.

    Og da kom jeg til og tenke på det forrige skikkelig store bryllupet, (må man vel kalle det), i kongefamilien, her i England.

    Og det må vel sies å være, bryllupet mellom Charles og Diana, for cirka 30 år siden vel.

    Da husker jeg at jeg satt eller lå på et av teppene, på gulvet vel, i Ågot-huset, (for farmora mi holdt det alltid veldig reint der), og kikka såvidt på TV-en kanskje, innimellom noe fotballsparking, med søskenbarna mine kanskje, i hagen til Ågot da.

    (Hvis jeg ikke satt i sofaen da, det er mulig jeg blander med noe fotball-VM, eller noe sånt.

    Dette var ihvertfall, mens TV-en til Ågot og dem, stod foran sentralfyringa/pipa, midt i huset, husker jeg, og ennå ikke var flyttet, til hjørnet ved vinduene ut mot Høyen-dalen, eller hva man skal kalle det).

    Og da, så ble det diskutert, om hva brullupsgjestene, i kirken gjorde, hvis de måtte på do.

    (For det var en ganske langtrekkelig bryllupsfeiring da, sånn som jeg husker det).

    Men men.

    Og da kom det fra onkel Runar, at da gikk det nok rett i buksa.

    (Hvis det satt noen der i kirken, som måtte på do).

    Men det veit jeg ikke helt.

    Jeg leste et sted, at Nils Boer, (eller om det var en annen kjent dansk vitenskapsmann), hadde fått sprengt blæra, i et selskap, hos de danske kongelige.

    Da er det kanskje bedre å la det gå i buksa?

    Ikke vet jeg.

    Hva hvis kameraene fanger det opp?

    Dette kan vel ikke akkurat sies å være en ‘win/win’-situasjon.

    Her må nok bryllupsgjestene planlegge nøye, og ikke drikke noe særlig, før sermonien.

    Eller hva vet jeg.

    Nei, dette er det nok andre som vet mer om.

    Hadde onkel Runar rett?

    Gikk dobesøket rett i buksa for gjestene i det kongelige bryllupet til Charles og Diana?

    Hvem vet.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg husker også, fra diskusjoner, på begynnelsen av 80-tallet vel, i Olsen-slekta.

    At onkel Runar, han er sosialist, og i SV-leieren, vel.

    Og han har det til felles, (tenker jeg nå), med søstera mi Pia, at han er kanskje litt hatsk også, når det kommer til politikken.

    Han var ihvertfall nedlatende, mot meg og faren min, husker jeg.

    Dette var vel fra før jeg ble tenåring, at Runar sa til meg, utafor huset til Ågot, en sommer da.

    At ‘dere holder med de politiske partiene som gjør det værre for dere’, eller noe sånn.

    (Faren min og jeg var i den borgerlige leieren da, og sympatiserte med Fremskrittspartiet, for faren min sin del, og Fremskrittskpartiet og Høyre, for min del da vel. Men men).

    Så Runar var litt nedlatende der, husker jeg.

    Hva han mente med ‘dere’, det veit jeg ikke.

    Men det var nok ikke noe positivt.

    Så det var en splittelse her, ifølge Runar, mellom han selv, og meg og faren min da.

    At vi liksom ikke var så fine som han da, eller noe.

    PS 2.

    Så onkel Runar og søstera mi, Pia, dem har det til felles, at de begge er, mer eller mindre, hatske sosialister da.

    Uten at jeg vet om de er i noen slags organisasjoner sammen, eller noe.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Jeg har også hørt, at onkel Runar, har prata noe om religion, (og om Jehovas Vitner).

    Dette var i Follo, i bilen til faren min vel.

    Vi skulle se på noen materialer som stod avertert i Follos avis, eller noe, da.

    (I forbindelse med at faren min, og onkel Håkon, skulle bygge huset til lillebroren sin, onkel Runar, i Son da, på begynnelsen av 80-tallet vel).

    Og det kunne ikke brukes, sa faren min.

    Det var bare som noe skrot for han, skjønte jeg.

    Det kunne ikke brukes til forskaling engang.

    For det var noen brukte planker da, som en kar, hadde revet av et gammelt uthus, eller noe, kanskje.

    Men men.

    Og da husker jeg det.

    At mens vi kjørte tilbake til huset til Runar da, eller til tannlegekontoret hans i Ås da, eller noe.

    Så sa også Runar det, at han trodde det kunne være en del i det Jehovas Vitner-greiene.

    Til kona hans Inger, som er aktivt med i en sånn Jehovas Vitner-sekt/menighet, ute i Follo da.

    Og det får jeg ikke til å passe med, at Runar er sosialist.

    For, (ettersom jeg veit, ihvertfall), så pleier ikke sosialister å være religiøse.

    (Ihverfall ikke kommunister).

    Så onkel Runar, han er litt som en gåte for meg.

    Han er også veldig rik, og har et veldig stort hus, i Son, og flere eiendommer i Ås vel.

    (Blant annet eier han halve Åstunet vel).

    Så han er vel kanskje ikke en vanlig sosialist heller.

    Men det er kanskje som i Orwells ‘Animal Farm’.

    At noen dyr er likere enn andre?

    Er onkel Runar ‘likere’ enn oss andre i Olsen-familien.

    (Siden han er nedlatende mot for eksempel faren min og meg, (sånn som jeg husker det), mener jeg).

    Hvem vet.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 4.

    Det har også vært litt vanskelig for meg, å bryte med onkel Runar, og min fars familie.

    For jeg har ikke hatt noe særlig god råd.

    Og tannlegetjenester, er ikke gratis i Norge.

    Så det har blitt sånn, at jeg har havna, hos onkel Runar, i Ås, for å få fiksa på tenna mine, et par ganger, på 90-tallet vel.

    Men det var også derfor, at jeg måtte trekke en tann, her i Liverpool, i 2005 eller 2006, vel.

    Og det var fordi, at da var det mange år, siden jeg hadde vært hos onkelen min, Runar, for å få sett over tenna mine da.

    Runar er en litt sånn brå, tøff og litt ubehøvla og røff type kanskje da.

    Litt som faren sin, Øivind, kanskje.

    Men Øivind var vel oftest rund, vil jeg si.

    Mens Runar er vel kanskje skarp, mer av tida.

    Noe sånt.

    Og liksom, når man må fikse på tenna, (hvis man får tannpine, for eksempel), så er det ofte ikke, på det tidspunktet, som det passer best, med økonomien og jobbsituasjon, og det hele.

    Så det er vanskelig å bryte helt, med slekta ens.

    Om onkelen din er tannlege.

    Det er helt sikkert.

    Men nå bor jeg jo i England, så nå har jeg ikke dette problemet lengre.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.