Stikkord: Sand
-
Hva sier bestemor Ågot i luke 15?
PS.
Man kan også se her, (når jeg tenkte meg litt mer om), at faren min, og onkel Håkon, dem tok seg ikke fri fra arbeidet, nede på verkstedet, den dagen som faren deres døde.
Så jeg måtte trøste Ågot da.
Håkon ville ikke trøste, når han kom opp i en pause fra jobbinga på verkstedet.
Men jeg var bare 12-13 år, så derfor var det jeg ville at Håkon heller skulle trøste mora si.
For jeg var jo bare et barn, eller en ungdom, og var ikke så voksen og moden osv. da.
Det var ikke så lett for meg, som 12-13 åring, å skulle trøste farmora mi, som hadde blitt enke, den samme dagen.
Og som også begynte å si, at Øivind ikke hadde vært snill mot henne.
(Men han hadde jo vært sjuk i mange år, men likevel var det kanskje litt rart.
Hm.
Hvis faren min og onkel Håkon hadde vært veldig modne og voksne, så hadde de vel tatt seg fri fra arbeidet kanskje, og prata med mora si og sånn da, den dagen som Øivind døde, liksom for å få prata ut da, og trøste henne osv.
Men faren min har alltid vært sånn, at han har brydd seg mye om penger og jobbing osv.
Og kanskje brydd seg litt mindre om mennesker osv.
At han kanskje har vært litt som onkel Skrue, på den måten.
Hvem vet).
Selv om vi kjørte ned der, alle i familien, til sykehuset i Horten.
Men tanta mi, (onkel Håkon sin kone), Tone, anbefalte meg å ikke se Øivind som død.
Så da måtte jeg følge det rådet, syntes jeg.
Men det som var rart da, var at hennes egen sønn, Tommy, som var fem år yngre enn meg.
Han ble med for å se bestefar Øivind, i kista, som død.
Så hvorfor rådet Tone meg å ikke se Øivind, når hu ikke rådet sin fem år yngre sønn, mot å se Øivind som død?
Nei, det ble jo helt rart, når jeg tenker på det.
Onkel Håkon, han satt da igjen opp et sånt morskt/sinna ansikt, når de gikk for se på Øivind, i kista, på Horten sykehus, (etter at Tone og faren min og jeg hadde prata om jeg skulle bli med å se farfaren min i kista).
Så der var det også et eller annet veldig spesielt.
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
-
Faren min, Arne Mogan Olsen, støpte en ‘gusje-gul’ jolle, på 70-tallet
Jeg har jo skrevet om det, at min søster Pia og meg selv, ble kidnappet, av min far, Arne Mogan Olsen, da vi var 4-5-6 år gamle, og bodde hos vår mor, Karen Ribsskog, i Larvik.
Jeg har jo skrevet om det, at søstera mi ikke fikk bli med tilbake til mora vår, i Mellomhagen på Østre Halsen, før en eller to uker etter meg, den sommerferien, i 1976 eller 1977, eller noe, (noe jeg erindrer veldig vagt, for jeg var i sjokk vel, men likevel).
(Og da fikk jeg ikke lov, av mora mi, (sånn som jeg husker det), å ha så mye med søstera mi å gjøre, i tiden etter dette.
Og jeg var vel heller ikke helt sikker på det, om hu jenta, som da dukka opp i Mellomhagen, virkelig var søstera mi.
Men men.
Jeg syntes hu så litt annerledes ut da.
Men hu var kanskje en bytting?
Hvem vet).
Men faren min hadde en båt, på 70-tallet, (en cabin cruiser, heter det vel), på Sand, som ikke lå ved en brygge.
(Men faren min må ha solgt denne båten, etter noen få år, for han hadde ikke noen båt, da jeg flyttet til Berger, høsten 1979).
Båten, (som han hadde snekret selv, på snekkerverkstedet til farfaren min), lå fortøyd, ute i en bukt, hvor det var veldig langgrunt.
Og søstera mi, hu var vel ikke så glad i å gå ut til den båten.
Så hu klagde vel litt, på det kanskje.
Faren min kjøpte så en gummijolle, men den gikk det hull på en gang, husker jeg.
Men så støpte han seg en gusje-gul jolle, av noe glassfiber, eller noe.
(Den samme jolla, som jeg skrev om på bloggen, her om dagen, at faren min ba noen ungdommer på Berger, om å hente, på øya Mølen, i Oslofjorden, fordi den jolla hadde havnet der, på en eller annen måte).
Og jeg har jo skrevet om på bloggen, at faren min startet med å koke såpe.
En virksomhet, som het Charlotte kosmetikk, og som var oppkalt etter min søster Pia Charlotte Ribsskog, (eller om hun het Pia Charlotte Olsen, på den tiden, mora vår bytta navn på oss, til Ribsskog, i 1976 vel).
Men men.
Så jeg lurte på om faren vår kanskje skulle hevne at mora vår bytta navn på oss til Ribsskog?
Og at de holdt søstera mi i kjelleren, til ‘Ågot-huset’, som en slags sex-slave, eller noe?
For så å drepe henne, og putte levningene hennes i såpa, som het Charlotte kosmetikk, og kanskje i vedovnen der.
Det stod også noen ruste tønner, utafor verkstedet, som jeg ikke fikk lov å røre.
Og faren min brant en kveld noe bråte, på jordet til Lersbryggen, hvor Jensen Møbler nå har bygget fabrikk.
Mer da.
Jo, men hva gjorde han isåfall med skjelettet, etter søstera mi?
Det jeg lurer på nå, når jeg prøver å slappe av, å få blund på øynene osv., det er om faren min putta skjelettet av søstera mi, i en sånn glassfiberblanding, som han støpte den jolla av?
For den jolla så sånn sånn gusje-gul, (eller skjelett-farge-aktig), ut nesten vel.
Men men.
Så om det var straffen for søstera mi?
At siden hu ikke likte å vasse ut til båten, (som lå fortøyd til en bøye, nede ved Krok der, hvor det er veldig langgrunt), så tok faren min og støpte en jolle av henne, sånn at hun slapp å vasse?
Hvordan folk/sekter, er det som er så grusomme da?
Dette forstår jeg ikke helt.
Er det illuminister, eller er det skogfinner, eller er det Johanitterordenen?
Det må vel kanskje være djeveldyrkere/sjamanister?
Dette er jo ikke noe jeg kan si sikkert da.
Men det virker så rart.
Jeg spurte jo om vi kunne besøke søstera mi en gang, rundt 1980 eller 1981, og da kjørte faren min og broren hans, med meg og to fettere av meg, i en eller to timer, til vi kom til en butikk, opp mot Hokksund, eller noe, kanskje, hvor de solgte såpe av merket Charlotte kosmetikk da.
Så kjørte vi innom mora mi og søstera mi og halvbroren min Axel og den tidligere stefaren min Arne Thomassen, på Stenseth Terrasse, ved Drammen da, på vei tilbake til Sand.
Men men, det mulig at jeg tar feil og, og at faren min bare er helt vanlig.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Med hilsen
Erik Ribsskog
PS.
Faren min spiste også mye piller, og var ikke seg selv, i de neste årene, på slutten av 70-tallet, husker jeg.
(Han kræsja også i en av sine brukt-kjøpte Mercedeser, i fjellet mellom Berger skole og Gamlehjemmet vel.
Noe som kom i Svelvik-avisa, husker jeg, for den avisa hadde faren min tatt vare på.
Det stod også litt kritikk vel, av faren min, at han bare hadde forlatt vraket, og gått til sin bror, (min onkel), Håkon Mogan Olsen, som da bodde i Hellinga, rett ovenfor der min far bodde, i Hellinga 7B, (faren min bodde oppå en høyde, og onkelen min Håkon bodde nederst i Hellinga. Veien gikk mellom husene, sånn at man måtte gå ned fra veien, for å komme ned til Håkon og dem, og opp fra veien, for å komme opp til faren min sin leilighet. Men da jeg flytta til faren min, (fordi mora mi bestemte det vel), i 1979, så hadde Håkon og dem flytta opp til et større hus i Havnehagen).
Men da jeg flytta til Berger, høsten 1979, da kjøpte faren min seg en racersykkel, av merke Peugeut, og meldte seg inn i en lokal sykkelklubb, våren 1980 vel.
I sykkelklubben traff han en cirka 16-17 år gammel Jan Snoghøj, som er sønnen til Haldis Humblen.
Og Jan Snoghøj introduserte faren min for Haldis Humblen, og de ble et par da.
Og faren min begynt så å drikke hver kveld, etter at han flytta ned til Haldis.
(Jeg tror ikke at han drakk like mye, da han bodde i Hellinga, ihvertfall sånn som jeg husker det, ihvertfall.
Men men).
Så det er kanskje noe han prøver å glemme eller fortrenge da.
Hvem vet.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Det her tror jeg er søstera til Anette Eknæs, fra Høyen
PS.
Hu Anette Eknæs, hu var venninna til Pia og Christell, og var en gang med søstera mi Pia, til ‘Ågot-huset’.
Jeg tror det her må ha vært sommeren 1987, før jeg og Pia dro til Sveits.
Noe sånt.
Og da sa Anette Eknes, til søstera mi Pia, noe sånt, som at hu var interessert i meg.
(Mens jeg overhørte det).
Utafor huset til Ågot, en varm sommerdag.
Men søstera mi sa ikke noe om dette til meg.
Jeg hørte de også utenfor huset mitt, i Leirfaret, en gang.
Og da prøvde jeg å se hvem det var, for jeg var ikke vant til å ha ‘sjangs’ på sånne pene, unge damer, som Anette Eknæs.
Så jeg fulgte med litt da.
Og da prata søstera mi, og/eller Christell, dritt om meg, (mener jeg at jeg overhørte), siden de kunne se skyggen min, bak gardina, på rommet til faren min, som jeg brukte som mitt soverom da.
Så det var noe som foregikk, rundt at Anette Eknæs var litt interessert i meg, en sommer, hvis jeg skjønte det riktig.
Men søstera mi Pia, hu har nok sabotert for meg, når det gjelder å skaffe meg damer.
Såkalt ‘hindring’ kanskje.
Av en eller annen grunn.
Dette gjaldt hu pene niesa til Sylvia vil jeg si, som hu ikke tilbydde meg å sjekke, om jeg hadde sjangs på, etter Sylvia hadde hilst til meg, fra henne, i butikken på Sand.
Dette gjaldt Christell, som jeg ikke fikk lov av Pia, å nevne for, at jeg hørte på House-musikk.
For Christell hadde kjærlighetssorg, ovenfor en som likte housemusikk, som hun møtte på språkreise.
Så Pia ville hindre at Christell ble interessert i meg da, må jeg vel tolke det som.
Det samme med Nina Monsen, da jeg ble sammen med henne, og hadde sex med henne i leiligheten i Leirfaret, og dro på date med henne, i Oslo, og så på Roger Rabbit, på slutten av 1988, så flytta søstera mi opp i leiligheten ‘min’, i Leirfaret, sammen med Cecilie Hyde, og dro med masse damer osv., fra Drammen dit.
For å hindre at jeg og Nina Monsen ble sammen?
Det samme med Monica Nebell.
Like etter at søstera mi flytta opp til meg, så kom hu pene Monica Nebell, fra skolen min i Drammen, på besøk, og sa at vi, (eller jeg, siden det var jeg som bodde der egentlig), hadde samme stereoanlegg, som dem.
Så gikk hu ned til Christell.
Men Pia sa ikke noe om hvorfor Monica Nebell var på besøk hos oss/meg.
For hu skulle vel egentlig ikke noe der, men.
Men da sperra jeg øyna litt opp, må jeg innrømme, når plutselig hu pene Monica Nebell var på besøk der.
Men men.
Mer da.
Jo, sommeren 1988, på Rødtangen, når Turid Sand, fortalte til søstera mi, at hu hadde blitt fingra der, av en kar fra Oslo.
Så sa søstera mi til meg, at jeg ikke måtte fortelle det videre.
Men det var vel strengt tatt ikke hennes business.
Så det var kanskje for å hindre at jeg fikk sjangs på hu Turid Sand, eller noe.
Hvem vet.
Hu Turid Sand hadde visst senere fingra seg, foran han Tom Bråten, i Holmestrand, husker jeg at Christell Humblen fortalte, senere i 1988, i leiligheten som hennes halvbror Jan Snoghøj bodde i, i Rødgata, på Gulskogen.
Så søstera mi hadde kanskje fortalt det om det som skjedde på Rødtangen, at Turid Sand fortalte at hu ble fingra, til Tom Bråten?
At de var i samme gjeng, eller noe.
For de råflørta også, som om det var planlagt teater, i Jan og Hege Snoghøj sitt bryllup, på Geilo, sommeren år 2000.
Men men.
Og Christell sa det til Tom Bråten, (hu klagde på han), at han hadde fått Turid Sand til å fingre seg, foran han, i bilen eller noe, seinere i år 1988.
Så sånn var det.
Så søstera mi Pia, har nok drevet med en del urent trav, for å hindre at jeg skulle få meg dame, eller sex, virker det som for meg, når jeg tenker tilbake på hva som foregikk, de årene som både jeg og Pia bodde på Bergeråsen.
Søstera mi Pia, sa jo også til meg, at Gry Stenberg, hadde hatt utflod i trusene sine, noen år tidligere, på Bergeråsen.
For søstera mi Pia måtte låne en truse av Gry Stenberg da, sa hun, da hu var på besøk hos henne, enda de var så godt som naboer, og bare hadde et hus, imellom de husene de bodde i.
Så her var det mye rart som søstera mi Pia har drevet med, synes jeg.
Hu hadde også en lapp, som Christell hadde skrevet, på rommet sitt.
(Jeg tok en slags ‘razia’ der, på rommet til søstera mi Pia, høsten 1988 vel, etter at Christell hadde fortalt meg det, en del måneder før vel, at søstera mi hadde tatt en abort der nede, var det vel, en dag jeg var hjemme fra skolen i Drammen, for de låste aldri dørene sine, i ‘Haldis-huset’, av en eller annen grunn, og jeg hadde fått det som uvane, å ‘raide’ huset og garasjen deres, iløpet av de årene jeg hadde bodd alene, i Hellinga og Leirfaret).
Christell hadde skrevet, (før de dro på språkreise til Bournemouth, sommeren 1988): ‘Hva skal vi gjøre i England, skal vi røyke, drikke og knulle gutter?’.
Og den lappen tok Pia vare på, (i en ganske flat konfekteske, av merket ‘Gode Ønsker’ vel, på det, (man må vel si), veldig rotete rommet sitt, hvor klær osv., fløt ut over gulvet), sammen med en sexdagbok, hvor noen hadde skrevet om å ‘hoppe av i svingen’, med noen inne i Svelvik, (var det vel, ihvertfall var det noe om å hoppe av i svingen, som det stod om der, på noen ark da, som var en slags (sex)-dagbok).
Det var mulig at det var Pia sin egen dagbok.
Så kanskje søstera mi Pia er noe heks, eller noe, har jeg tenkt litt i det siste.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Og den sommeren, så var jeg kamerat, med Ulf Havmo, ihvertfall noen ganger vel.
Hvis ikke det var sommeren før.
Og han hadde moped.
Og mens Christell og Pia plukka jordbær, hos Anette Eknæs og dem.
Så var jeg og Ulf Havmo borte hos Ågot.
Og da fikk jeg med Ulf, til å kjøre på moped, forbi gården til Anette Eknæs og dem.
Og ned til hyttefeltet Krok der.
Hvor noen hadde fått en kjempesvær fisk av noe slag, i Drammensfjorden.
En over en meter lang fisk vel.
Jeg har aldri sett noen større fisk hverken før eller siden, tror jeg.
Men men.
Og da så vi det, at noen plukka jordbær, hos Anette Eknæs og dem, husker jeg.
(For det her var like ved der hvor Ågot bodde, på Sand.
Så det her var liksom ‘min’ del av Berger da, eller Strømm, eller hva man skal kalle det.
Så jeg måtte følge med litt, syntes jeg, når plutselig Christell og Pia, var på ‘feil’ side av ‘Ågot-huset’.
(På Svelvik-sida).
Det var litt spesielt.
Men men.
For de plukka ikke jordbær, hos Turid Sand og dem, (som gikk i klassen deres), av en eller annen merkelig grunn.
(Som jeg hadde plukka jordbær for, de to somrene før dette vel.
Og som fetteren til Pia og meg, nemlig Ove, fra Son, i Follo, hadde plukka jordbær for, sommeren før, (mens han var på ferie hos Ågot), var det vel, når jeg ble tvunget til å være hans ‘støttekontakt’, eller noe, i åkeren til familien Sand der.
Men men).
Men istedet hos Anette Eknæs og dem.
Som også var på samme alder.
Men som jeg mener at nok må ha gått på skole i Svelvik, og tatt bussen dit, under barneskolen.
Men på ungdomsskolen, så gikk hun kanskje i klassen deres.
Det er mulig.
Hvis ikke Christell og Pia møtte Anette Eknæs, i Svelvik, på enten RS, (Rytmisk Sportsgymnastikk), eller URK, (Ungdommens Røde Kors), som Christell og Pia gikk på.
Jeg tror ikke at Anette Eknæs gikk på Rytmisk Sportsgymnastikk.
For faren min, Arne Mogan Olsen, hadde kjøpt et videokamera, som var ‘bøff’ vel.
Og faren min ville ikke filme RS-jentene, når Christell og Pia og dem, skulle ha julefremvisning.
(Det var vel kanskje det året de gikk i 7. klasse, eller noe).
Så jeg måtte dra med Tommy, (fetteren min), inn til Svelvikhallen, (eller Strømmhallen, eller hva den hallen heter), og filme disse unge RS-jentene da.
Og gikk inn i garderoben deres, sammen med Tommy og sånn, og bare tulla, og spiste opp all Twist-sjokoladen, (eller en god del av den), som skulle deles ut der.
For jeg ville egentlig ikke det her.
Men ble tvunget til det, av faren min da.
Og jeg hadde glemt å skru på trackingen, eller noe sånt, så det ble uklare bilder da.
Det het kanskje ikke tracking, men noe fokuserings-greier da.
Noe sånt.
Så noen andre jenter, på RS-en, som ville låne den videokassetten.
(Fra Svelvik vel).
De hadde visst klaga, på at jeg hadde filma dem så uskarpt, den her RS-troppen.
Men jeg var egentlig ikke så ekspert til å filme.
Det var ikke mitt videokamera egentlig.
Og jeg brukte det videokameraet mest til å kopiere videofilmer med.
Jeg satt videokameraet på ‘play’.
Også hadde jeg rappa en dings, i en elbutikk, ved rutebilstasjonen i Drammen.
(Jeg var fæl til å rappe, før jeg ble myndig, eller 17-18-19 år da slutta jeg helt, da jeg flytta til Oslo, i 1989).
Så fikk jeg kopiert filmer på en vanlig VHS-video da.
Og det ble ganske bra kvalitet.
Det er mulig at ØA aka. Øystein Andersen fikk tak i noe scart-kabel, eller noe, som kunne brukes, i forbindelse med den dingsen jeg rappa i den butikken i Drammen.
Også fikk filmene bra kvalitet, når de ble kopiert.
Men jeg, jeg var jo ikke ekspert på å filme noe.
Jeg hadde knapt brukt det videokameraet til å filme.
Men jeg ble tvunget til å filme Christell og Pia, og RS-troppen deres da, av faren min, (må jeg vel si at jeg ble).
Og så fikk jeg også ‘tyn’, av Christell, på toppen av dette, fordi at opptaket ikke ble bra.
Så det var noe spesielle greier, vil jeg si, det her med det RS-greiene til Christell og Pia.
Men jeg kan ikke huske å ha sett Anette Eknæs, i den RS-troppen.
Så det er mulig at Christell og Pia kjente henne fra URK, (altså Ungdommens Røde Kors), eller fra ungdomsskolen da, kanskje mest sannsynlig.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
-
Faren min lånte meg bort
Så faren min, han lot meg oftest være aleine.
Men, noen ganger, så beordret han meg, som ungdom, til å være med på ting, med andre, som jeg ikke hadde vært med på beslutningsprosessen, angående.
(Og som jeg egentlig ikke hadde lyst til å gjøre).
En gang, så måtte jeg være med Haldis Humblen, Solveig Rasmussen, bestemor Ågot (Mogan Olsen), og søstera mi Pia, og Christell Humblen, på weekendtur, til Gøteborg, mens jeg gikk på ungdomsskolen.
Enda dette ikke var noe jeg hadde vært med på å planlegge.
Og enda jeg ikke hadde lyst til å dra, men ba om å få slippe.
(Siden jeg syntes det var flaut, å dra, som den eneste gutten/mannen, sammen med en masse damer og jenter, på buss-weekendtur, til Sverige).
Og enda faren min _ikke_ var med.
Så da var jeg vel med Haldis Humblen da kanskje.
Hvem vet.
Og en gang, det var vel sommeren etter niende klasse, tror jeg.
Så ble jeg altså beordret, av faren min, til å være med fetteren min Ove, i jordbæråkeren, til familien Sand.
Og da ble jeg også beordret, til å bo, i ‘Ågot-huset’, på samme rom som Ove vel, i en uke eller to.
(Min fars gamle rom vel).
Så noen ganger, så var min far nesten som en slavedriver.
Eller, han var ihvertfall autoritær da.
Han kunne også være autoritær, som far, selv om han som oftest ikke ga faen.
(Eller lot som om han ikke ga faen).
For å si det sånn.
Mens oftest, så var han sånn at han lot meg helt være aleine, og ikke hadde nesten noen kontakt, i det hele tatt.
Så det var veldig spesielt, å vokse opp, med Arne Mogan Olsen som far.
Det er helt sikkert.
Men nå har jeg jo også en omsorgssvikt-sak da, som jeg prøver å få politiet i Norge, til å etterforske.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Sånn her mener jeg at mitt slektskap med ØA må bli
Andre søskenbarnDeg 
Arne Mogan Olsen Ågot Mogan Olsen Ingeborg Zachariassen (Mogan) Reidun Andersen (Zachariassen)
din far
hans mor
hennes søster
hennes datter
Øystein Andersen
hennes sønn
Viste denne profilen0000001 
Hvem besøkte sidene? Øystein Andersen
Tilbake til slektstreetFødt:
(Adoptert fra Korea)
Inviter Øystein til å bli med på familiesiden Inviter
Bilder
Nærmeste familieKai Andersen Hans far
Reidun Andersen (Zachariassen) Hans mor
PS.
Det som var, var jo at to gutter i klassen min.
Det var Karl Frederik Fallan.
Og enten Ulf Havmo eller Espen Melheim.
(Alle Nedre-folk, (på byggefeltet Bergeråsen), Havmo og Melheim bodde i Havnehagen.
Og Fallan bodde i Ulvikveien).
Dem dro meg med, for å plukke jordbær, en sommer, hos familien Sand, på Sand.
Men, jeg skjønte at familien min ikke likte det så særlig.
Men dette her var noe Nedre-greier, og noe greier som hadde med klassen min å gjøre, mente jeg.
Siden de to gutta som dro meg med dit, begge gikk i klassen min, og begge bodde på den samme delen av Bergeråsen, (nemlig Nedre felt), som meg.
Så dette var ikke det noe Sand-greier.
Men dette var noe Bergeråsen-greier, for meg.
Og noe med klassen min.
For jeg bodde jo på Bergeråsen og ikke på Sand.
Men men.
Men familien min hadde jo snekkerverksted på Sand.
Og jeg trengte vel egentlig ikke pengene, fra jordbærplukkinga.
For jeg fikk penger av faren min, omtrent så ofte jeg ville, til mat, eller ‘mat’, (les potetgull og cola osv).
Jeg bodde aleine, og kunne bruke mat-pengene på hva jeg ville.
Og det hendte aldri at faren min ikke ga meg en hundrelapp, når jeg spurte om penger til mat.
Det skjedde 2-3 ganger i uka, at jeg fikk en hundrelapp til mat, på 80-tallet.
Selv om jeg oftest spiste middag hos Ågot.
Så Ågot fikk også penger av faren min til mat, (for meg).
Men men.
Men hverken Ågot eller faren min, har nok likt det, at jeg plukka jordbær for familien Sand.
(Av en eller annen grunn, som jeg ikke skjønte.
For jeg hadde jo bodd hos mora mi i Larvik, fram til jeg ble ni år.
Men men).
Jeg lurer på om faren min er djeveldyrker.
Han prata om midgardsormen og fenrisulven en gang.
Og han tror ikke på gud.
Kanskje han er sjamanist?
Hva vet jeg.
Og Ågot var kristen, men hu prata altså om svarteboka, en gang.
Jeg var ikke kristen, men jeg prata aldri om svarteboka heller.
Jeg er ikke religiøs, for å si det sånn.
Men jeg tror ikke på midtgardsormen heller, for å si det sånn.
Eller djevelen.
Jeg er vel ateist.
Men men.
Men hu Live Bruserud, som er tremenningen min, på en gård i Sande, hvor dem hadde jordbær, på 70/80-tallet, (ihvertfall hvis jeg husker riktig).
Hu så jo ut som ei ‘heks’ nesten syntes jeg, på Facebook-bildet.
(Hvis man ser i den forrige bloggposten).
Så slekta til Ågot er kanskje djeveldyrkere, tenker jeg nå.
Inkludert faren min kanskje.
Men så har vi min fars stedatter Christell.
Er hun også djeveldyrker?
Hun har en halvbror på Vestlandet, Bjørn Humblen, som er nyutmeldt av Johanitterordenen.
Hm.
Men jeg husker det, at da et TV-program av Black Adder ble sendt.
Et spesielt program, hvor Edmund fikk hjelp av mora si og en dame, som var hekser.
Så gjorde søstera mi og Ågot seg til, og lagde pizza eller noe, den kvelden.
Og så gåtefulle ut.
Så de visste kanskje hva programmet handlet om, og ville fortelle meg at de var hekser.
Var det sånn det var.
Det var det kanskje.
Kanskje onkel Håkon også er djeveldyrker?
Det var han som prata så rart om matvarelogoer og Stabburet Ketchup osv., når jeg var snørris.
Og som sa at vi måtte lage pustehull, i syltetøyglassene, som vi ble sendt for å fange humler i, på jordet til Lersbryggen.
Og mora mi sa at hu skjønte nyhetene på samisk.
Så hu var kanskje også sjamanist?
Dette er nok de svarte, i jing og jang.
Mens han Bjørn Humblen var i Johanitterordenen, altså de hvite i jing og jang.
Men men.
Så har familien min sendt inn Iron Maiden-fan, og vel kanskje djeveldyrker/illuminist da, Øystein Andersen, adoptert fra Korea.
Gjennom å lure meg med i jordbæråkeren til familien Sand, en andre sommer.
For jeg måtte være en slags ‘støttekontakt’, for fetteren min, Ove Olsen, den sommeren, da han ville plukke jordbær, på Sand, enda han var fra Son.
Og da har kanskje Kjetil Holshagen vært med på dette.
Ihvertfall var Øystein Andersen i den samme åkeren, til familien Sand, det året.
Så ble Øystein nesten som en klegg på meg, på Bergeråsen.
Og i skoleåret 1987/88, så sneipa han en røyk, i hånda mi.
Så jeg har arr enda.
Og jeg boikotta han i et halv år.
Og heiv ut søstera mi og Kjetil Holshagen, (som satt og så på det her), fra leiligheten ‘min’, (som jeg bodde aleine i), i Leirfaret 4B.
Så her har vi djeveldyrkere, som tuller med meg, er jeg overbevist om.
Så de prøver nok å få kverka meg, på forskjellige snedige måter.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så grunnen til at familien min, lot meg bo alene, og ha gamle klær og være uklippet og tynn, osv.
Det er nok for å få kverket meg.
Ved hjelp av f.eks. fascister.
Sånn at jeg så ut som en som facsister hater.
Er f.eks. folk som Espen Melheim, Annika Horten, Anne Uglum, Christell Humblen, Karl Frederik Fallan, osv.
Er noen av de fascister tro?
For jeg kan jo finne et bilde av meg selv som guttunge, som led av omsorgssvikt, fra djeveldyrkerne og de andre i familien min.
Jeg ser vel her, som 13-åring, ut som et lett bytte for fascister og andre?
Her er mer om hvordan jeg så ut, rundt den tida, som jeg plukka jordbær for familien Sand:
-
Jeg sendte en ny anmeldelse, til Politiet i Norja
Gmail – Anmeldelse av Turid Sand for mordforsøk
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Anmeldelse av Turid Sand for mordforsøk
Erik Ribsskog
<eribsskog@gmail.com>
Sat, Dec 4, 2010 at 9:35 PM
To:
post.sondre.buskerud@politiet.no
Hei,i 1988, så skulle jeg feire 18 års dagen min, på Bergeråsen, (litt forsinket, siden jeg var i England på språkreise, sammen med min tremenning Øystein Andersen aka. ØA).Jeg har bodd i Larvik, så det kom folk fra Lørenskog, (tremenningen min ØA), Larvik (Frode Kølner med kamerat), Fjell (en som het Roger der, som jeg traff på tivoli, på skytebanen etter kjøretimer, i Drammen) og Sand, (Geri og Ditlev og dem).Og jeg hadde også bedt søstera mi Pia, å be noen folk, (for jeg håpa hun skulle be noen pene damer).Pia og Frode Kølner og kamerat, dro meg med på Sandvika, så jeg ble svimmel.Noe jeg ikke ønsket.Så krevde de vannsenga mi, om dagen, for å ligge i, om natta.Men jeg var så glad i vannsenga mi, så det ville jeg ikke.Da tok Kølner med Jagermaister-flaska, og dro tilbake til Larvik.Og kameraten tok han også med.Jagermeister flaska lå i fryseren til Haldis Humblen, som lå på det gamle soverommet mitt.For jeg tok over min fars soverom, med vannseng, siden han jo alltid lå nede hos Haldis Humblen.Så dro søstera mi med meg over til Rødtangen.Hvor vi møtte Turid Sand, som sa at hu hadde blitt fingra av en fra Oslo, og det burde søstera mi også prøve.For jeg avlyste festen, siden min tidligere bestekamerat, Frode Kølner, dro fra festen.Annika Horten sa at hu hadde tenkt seg på festen, med en kar, som hu vel var sammen med, da vi dro til Rødtangen.Jeg hadde sagt, på fleip, på Sandvika, at de fikk ikke låne vannsenga, siden der skulle Anne Uglum og Annika Horten ligge.Men det var bare på fleip, siden jeg var så glad i vannsenga mi.Vannseng er jo noe personlig, mener jeg.Denne var uten demping, og perfekt stilt inn på min temperatur, etter mange års vannsengbruk.Så det ble som å ta dama mi nesten, syntes jeg.Og to sossete Larvik-gutter, i en sånn skvulpete vannseng.Nei, det var noe nesten usømmelig over dette ønsket til Kølner og kameraten og søstera mi, synes jeg.Så det gikk jeg ikke med på altså.De kunne vel ligge på gjesterommet i en enkeltseng eller på gulvet.Jeg lå på gulvet da jeg lå over hos Kjetil Holshagen, da jeg skulle på Danmarkstur, og Magne Winnem ikke gadd å kjøre innom Berger, så jeg måtte ligge over i Sande, siden de dro så tidlig, på en dagstur, med Petter Wessel, fra Larvik.Siden overhørte jeg i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian', i Oslo.Jeg ble forsøkt myrdet, på Grete Ingebrigtsen sin gård, i Kvelde, i 2005.Og hvem er hun, jo min onkel Martin sin (eks)samboer.Og de hadde en leietager, som senere har betalt dyrt, for en hytte der, har jeg lest i Østlands-Posten, på nettet.Jeg har bodd i Liverpool, siden jeg såvidt slapp unna dette mordforsøket mot meg, i Kvelde, i 2005.Jeg fant en robåt, og rodde på Farris, tok taxi til Larvik, og en buss til Kristiansand, og en ferje til Hirtshals, hvor jeg leide en Toyota Avensis, på Q8 der, 26. juli 2005.
Og hva heter leietageren, jo Thor Borgersen, en som har ødelagt beina, da han hoppa på fallskjerm.Og han jobber deltid som kirkegraver i Nevlunghavn.Og hva heter Turid Sand nå?Jo, jeg så på nettet at hun heter Turid Sand _Borgersen_, og jobber innen helsemyndighetene, i Svelvik.
Var det derfor onkel Martin ville at jeg skulle gå til lege og psykolog, når jeg fortalte jeg hadde hørt jeg var forfulgt av 'mafian'.
For Turid Sand jobber i helsemyndighetene.Og hun er bondedatter, på en jordbærgård, på Sand.Søster av Harald Sand, som jeg intervjuet for skoleavisa, på Berger skole, da jeg gikk i 4. klasse, eller noe, for han var med i friidrett, 800 meter, eller noe, i Donald Duck lekene, og kom ganske høyt opp.Jeg intervjuet også Eirik Thorhallson, som kom høyt opp i kule.Noen fortalte meg dette i skolegården.Men men.Så om Turid Sand har fått bøndene i Kvelde, som hadde skyttebane, like ved gården til Ingebrigtsen, til å prøve å myrde meg?Grete Ingebrigtsen og onkel Martin, dro på MC-ferie, til Danmark, på min 35 års dag.Og overlot til meg å passe gården.Så sa de at Thor kom hjem fra ferie, den dagen.Og at ungene til Grete var i Svelvik, (Risto, Andrea og Isa).Jeg ga hunden mat, men jeg fant ikke katta.Sand-familien klagde også på faren min, på at han bygde for mange hus i Sandsveien, så det ble redusert fra 6 til 4 hus, i 1989 vel.Hu kona, mora til Turid Sand, sa at jeg ikke fikk gå på veien deres, fra stranda på Sand, til Bergeråsen, ved Gamlehjemmet.Men jeg måtte gå med henne tilbake til gården.For det var jordbærsesong, en sommer på 70-tallet.Men jeg så ikke forskjell på deres vei og de andre gårdsveiene.De hadde kanskje skilt hvor det stod privat vei, men det så ikke jeg.Jeg har også plukket jordbær, to somre, for Sand-familien, (for Carl Fredik Fallan og Ulf Havmo vel, dro meg med).Det ble også sagt på Bergeråsen, at han bonden Sand, stjal skoa til noen unger som var på slang på jordene hans.Så det kan være at Sand-familien hater meg, pga. intervju med Harald Sand?Svelvik-avisa hadde stort bilde av meg, da jeg og Tom Ivar Myrberg, gjorde husarbeid hos farmora mi, i et valgfag i 6. klasse, over hele førstesida, var det bilder av meg og 'Tommy', som Myrberg ble kalt i klassen.Er dette som foregår, noe slags vendetta fra Sand-familien, pga. gåing på privat vei og intervju med Harald Sand, i Skoleavisa, på Berger?Det andre året med jordbærplukking, så ville egentlig ikke jeg, men faren min, Arne Mogan Olsen, sa jeg måtte gå dit for å støtte min fetter Ove Olsen fra Son, som gjerne ville plukke bær.I åkeren da, (en sommer det ikke var særlig mye bær), så var også Kjetil Holshagen og Øystein Andersen, min tremenning.Så sånn ble jeg kjent med Øystein Andersen, som det seinere viste seg var tremenningen min.Han var da kamerat av Kjetil Holshagen, som var kamerat av meg, siden han var kamerat og nabo av min tidligere kamerat Tom Ivar Myrberg, som flytta til Drammen, det første året på ungdomsskolen, eller noe.Og seinere, så har et helsesøsterbesøk, for meg, ikke etterlatt seg noe dokumentasjon, hos Svelvik kommune.Og Svelvik kommune, svarer ikke om eiendommen til et hus jeg har hevd på etter farmora mi, for hu var nesten som en slags mor for meg, på 80-tallet, og jeg disponerte noen skuffer i reolen der.Dessuten har Jensen Møbler bygd på et jorde, som var ved siden av huset til Ågot, som egentlig var eiet av Lersbryggen.
Men som vi brukte så det var egentlig mitt jorde, mener jeg.Men det jordet het Bråtan.
Så det er nok snakk om svijordbruk, for der hvor min farfar bygde verkstedet, på tomta til Lersbryggen, av en eller annen grunn, på 50-tallet, så var det ikke noen bondegård, sa min grandonkel, Ivar Sandersen, på telefon idag.Og min far nevnte også, at han hadde noe slekt fra _Finn_-skogen.Og svijordbruk er finsk skikk.Nemlig skogfinsk-skikk.Og ungene til Grete Ingebrigtsen, dvs. Risto, Isa og Andrea, har finsk far.Jeg synes det blir litt mye finsk.På den gården nordafor huset til farmora mi, så var gården til Gøril og dem, hvor farmora mi sa jeg kunne gå på ski, den første vinteren etter at jeg flytta til Berger fra Larvik.Men hu Gøril begynte på CC Storkjøp, sommeren, det året jeg jobba der, ved siden av skolen, på Gjerdes VGS.Og ungene til onkel Runar, dvs. Ove og Heidi og muligens Susanne, (mine søskenbarn), de pleide å gå ned til jentene på gården.Men det ville ikke jeg, for den gården soknet til Svelvik skole, og ikke Berger skole, for Ågot sitt hus var like ved grensa der.Og da jeg skulle få lønninga fra jordbærplukkinga, fra familien Sand, så stod dattera, Turid Sand, i døråpningen, og glante på meg, mens mora henta penga.Så jeg lurer på hva det her er, det er så mye finsk, og tull og tøys?Den yngste broren Myrberg prata også om 'finn-saman', for dem var fra Nord-Norge.
Og mora mi, i Larvik, Karen Ribsskog, sa en gang, i Jegersborggate, at hu skjønte nyhetene på samisk, når hu hørte på radioen.Så jeg lurer litt på om bøndene på Sand og Høyen er fiske og tuller med norske folk sånn som meg?Jeg vil ihvertfall anmelde dette.For han Thor Borgersen, han prøvde å drepe meg i Kvelde, for han og Martin sendte meg ut på bever-demningen der, og så begynte Thor med raka, akkurat mens jeg stod der, som en slave som skulle sparke bort demningen.Og da ble det jo som en foss nesten, når demningen gikk, men jeg fikk såvidt hoppa opp på den andre sida, av demningen.Så det var flere mordforsøk mot meg der.Men min søster og bror og onkel, ville ikke kontakte politiet, om at jeg var forfulgt.Så jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre.Jeg skjønte ikke hvorfor de ikke ville det.Så nå får dere gjøre jobben deres, ellers så får dere døpe om Norge til Norja.Mvh.Erik Ribsskog
-
Fikk problemer når jeg ikke sov i vannsenga, to ganger, i 1988
Dagbladet.no hadde en vitse-video, om noen menn, som gikk inn i damegarderoben, så jeg idag.
Og da kom jeg på noe som skjedde, i 1988.
To ganger, så kunne jeg ikke sove i vannsenga ‘mi’, (en King Size udempet vannseng), som jeg hadde sovet i, i mange år, fordi faren min lagde/solgte vannsenger.
Jeg hadde tatt over min fars soverom, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, for han sov nede hos sin samboer, Haldis Humblen, i Havnehagen.
Men to netter, høsten 1988, så sov jeg ikke i vannsenga.
Det var da Magne Winnem inviterte meg med på Danmarkstur med Petter Wessel, ganske tidlig i skoleåret 1988/89.
Og de gadd ikke å hente meg, på Berger, så jeg måtte ligge over hos Kjetil Holshagen, i Sande.
Og da måtte jeg sove på en tynn madrass, på gulvet, i et rom som vel ikke var soverom der.
Men men.
Og da mener jeg å huske det, at jeg klarte å gå inn på damedoen, på Petter Wessel, siden jeg var så trøtt og ganske i ørska.
Fordi jeg så ikke forskjell på de skiltene, på dørene til herre og dametoalettet der.
(De skiltene var liksom designet på en moderne måte, så jeg syntes det var vanskelig å se forskjell på de.
Ihvertfall den dagen som jeg var rimelig trøtt og i ørska da).
Og jeg klarte også å begynne å rote med ei som var 2-3 år yngre enn meg, som het Hege, fra Stavern.
(Som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, ‘gura’ over, da hu Hege ringte til huset hennes, på Sand, (for jeg hadde ikke telefon, i Leirfaret, på den tida, for faren min hadde sperra telefonen der), for å spørre etter meg).
Så jeg ble helt sånn rar, og det ble som noe ‘gruff’, fra å ikke ligge i vannsenga, husker jeg.
Sånn var det også, da jeg måtte låne bort vannsenga mi, til et par, som lagde hull i den.
Noen venner av faren min vel.
Eller venner av Haldis.
I forbindelse med at Christells onkel og tante fra Bergen, skulle på middagsselskap, der Christells bror Jan Snoghøj bodde, på Gulskogen i Drammen, i et nedlagt bedehus der, (som faren min og Haldis hadde kjøpt).
Da ble jeg så sliten, av å ikke sove i den varme vannsenga mi, (som jeg var vant til), så da orka jeg ikke å dra på jobb, på CC Storkjøp, en lørdag.
(For da måtte jeg sove på det gamle soverommet mitt der, som var veldig kaldt.
Haldis Humblen hadde en stor fryser stående der.
Der hvor skrivebord-plata stod, før jeg flytta den inn på ‘rommet til faren min’, som egentlig var mitt.
Så jeg lurer på om den fryseren stod foran en panelovn der, eventuelt, for det gamle soverommet mitt, det var veldig kaldt, etter at fryseren til Haldis havna der.
Men men).
Så jeg var kanskje egentlig rimelig sliten, på den tida.
For hvis jeg ikke sov i vannsenga, så ble jeg helt sånn gruggen og rar og trøtt/sliten da.
Så det var ihvertfall et eller annet med den vannsenga.
At jeg fikk noen slags abstinenser, hvis jeg ikke sov i den, i 1988, husker jeg.
(Siden jeg blir tulla med av noe ‘mafian’ osv., mener jeg, så tar jeg med om alt).
Ihvertfall hvis det var kaldt i rommet jeg sov i.
Så ble jeg litt ‘satt ut’, av å ikke sove i vannsenga, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
