johncons

Stikkord: Sand

  • Onkel i Sande, eller noe

    Jeg skrev om på bloggen, igår vel, at da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, (skoleåret 1977/78), så var det ei jente i klassen, som sa til frøken, at hu hadde noen besteforeldre, i Lillestrøm, som kunne se ned til fotballkampene på Åråsen, fra huset sitt.

    Dette året, (eller om det var det neste, hvor jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, siden mora mi hadde fått et hus i Jegersborggate der, av sine foreldre).

    Så var det ei som hadde en onkel, eller noe, i Sande.

    Som hu fortalte høyt til frøken om.

    Og seinere, samme skoleår, så forklarte hu at han hadde fått traktoren over seg og dødd, (var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på nå, som var litt makabert vel, å fortelle høyt om til frøken og klassen kanskje.

    Men men.

    (Vi satt hver ved vår pult der, i Østre Halsen og i Larvik, og frøken var for det meste framme ved kateteret.

    Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper mye, husker jeg, og læreren gikk mye omkring i klasserommet.

    Men men).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Jeg husker også at mora mi dro meg med på musikkskole, i Larvik, en eller to ganger.

    Og en gang mora mi seinere dro meg med, for å gå tur, på Østre Halsen.

    Så kjente mora mi igjen ei jente fra musikkskolen.

    Ei som var nesten innesperret i en hage.

    (For vi var bare fire år gamle eller noe, på den tida, jeg og hu jenta).

    Så begynte mora mi å prate til den ungen da, som var alene i den hagen.

    Jeg husker jeg syntes synd på den ungen, som ikke kom seg ut av den hagen.

    For jeg og søstera mi, vi fikk lov til å gå fritt omkring, på Østre Halsen.

    Fra vi var 2-3-4 år, eller noe.

    (Og ble nesten overkjørt av bussen en gang).

    Så det var forskjellige regler der, blant foreldrene, virka det som.

    Men men.

    Dette var et hus som var ovenfor bensinstasjonen der.

    Som het først Gulf og så Shell.

    Og litt lenger mot en ganske stor brun kiosk vel.

    Som var lenger fra Lågen da.

    Hvis jeg husker det riktig, fra 70-tallet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 2.

    Når vi blei litt eldre, så gikk søstera mi, Pia Ribsskog, på jazzballett, på Torstrand skole vel.

    Da hu var sånn 5-6-7 år kanskje.

    Og da ville mora mi noen ganger ta med meg, sånn at jeg bare skulle stå der og se på de jentene som dreiv med jazzballet.

    (Av en eller annen grunn).

    Så mora mi hadde skikkelig kustus på oss.

    Hu var veldig streng, ihvertfall en god del av tiden.

    Men vi fikk lov å gå rundt ute da.

    Så noe av tiden, så var vi utenfor hennes kontroll.

    Mens hvis vi var i nærheten av mora vår, så ville hu være veldig myndig og bestemt da, og kommanderende osv.

    Mora vår, Karen Ribsskog, var veldig gammeldags, når det gjaldt oppdragelse, vil jeg si.

    Så det var stor forskjell, å være på besøk hos faren vår, Arne Mogan Olsen.

    Da var vi oftest hos hans foreldre, Ågot og Øivind, på Sand.

    Og de var rolige og sindige, ihvertfall Øivind, og ihvertfall iforhold til mora vår.

    Som også var noen ganger nesten hysterisk og kunne få nesten anfall.

    Så oppveksten hos mora mi i Larvik og Østre Halsen, det var som å være under kommando av en nesten hysterisk, streng dame.

    Så jeg var i opposisjon, til mora mi, omtrent i alle de årene jeg bodde hos henne.

    For jeg støttet ikke det, at vi flytta fra faren vår, på Bergeråsen, da jeg var tre år.

    Det skjønte jeg nemlig ikke noe av, hva det kom av.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Vi bodde jo to steder på Østre Halsen, på 70-tallet.

    Fra det første stedet, så husker jeg nabojenta, som het Inger Lise, eller noe.

    En plagsom gutt som het Hermann, som bodde i det samme huset som oss, ettersom huset var en vertikalt delt tomannsbolig, (det var et stort hus da, og en gang gikk jeg opp på loftet, og kunne så gå ned i leiligheten til Hermann og dem, så det huset var nok ikke alltid delt i flere leiligheter).

    Jeg husker ei som het Jorunn, som ofte tok med meg og søstera mi, for å leike eller spise Love Hearts-godteri eller kjeder med pulver-godteri på, som også var populært.

    (Det var mange butikker der.

    Dette var i sentrum av Østre Halsen).

    Dette var noen jenter som var litt eldre enn meg og søstera mi, og som dro oss med ut for å leke, ganske ofte.

    Da stod de utafor huset vårt og ropte ‘Erik og Pia’.

    Så sånn var det.

    En gutt som het Morten, som var på min alder eller et år eldre, husker jeg også derfra.

    (Dette var fra Storgata, på Østre Halsen, rett over veien for hovedinngangen til Østre Halsen skole).

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, det var ei jente som Jorunn og de dro meg med til, som var på min alder, med lyst hår.

    Som jeg senere besøkte da, og hu fant en tyggegummi-klyse på fortauet, som hu skylte i fontena på Østre Halsen skole.

    Også delte vi den.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, etter å ha bodd et drøyt år der, så flytta vi til Brunlanes, til en øde hytte.

    Hvor vi bodde i en evighet, virka det som.

    Men egentlig var det vel bare et snaut år, så jeg på skjemaet fra Folkeregisteret.

    Og fra Mellomhagen, på Østre Halsen.

    Da vi bodde der, så hadde jeg blitt litt sånn sjenert kanskje, fra å ha bodd ute i skogen, i Brunlanes.

    Så i Mellomhagen, så hang jeg mest for meg selv.

    Jeg var vant til å henge for meg selv, fra å ha bodd ute i skogen, i Brunlanes.

    Noe jeg ikke likte egentlig, å flytte dit.

    Det gikk som et stikk inni meg, da jeg plutselig så flyttebilen, rygge inn til huset vårt, det første stedet vi bodde, på Østre Halsen.

    Så der var det ikke så værst å bo, vel.

    Men i Mellomhagen, der var det værre.

    Der var det noen nabogutter, tre stykker, som var noen jævla ugangs-unger da.

    Som krynte meg og sånn, mener jeg å huske.

    Det var en som het Pål Andre, som var et år eldre enn meg vel.

    Og så var det en bror som var et par år eldre enn han, og en som var et par år yngre.

    Så det var vanskelig for meg, å slippe unna de her naboguttene.

    Siden de var tre stykker.

    Det var også en fæl gjeng, som søstera mi var i, hvor ei som het Unni, eller noe, ble mobba, mener jeg.

    Så jeg hang mest for meg selv der.

    I to årene vi bodde i Mellomhagen, så brukte jeg mye av tida, på å sykle fram og tilbake i Mellomhagen.

    Sammen med en annen gutt, noen få ganger.

    Som jeg ikke husker navnet på.

    Dessuten gikk jeg jo på barnehage og skole, da jeg bodde i Mellomhagen.

    Så derfor skjedde det ikke så mye der, som i Storgata, på Østre Halsen, for jeg hadde ikke så mye fritid der.

    Så sånn var det.

    Jeg kjente også to tvillinger, fra barnehagen.

    Som var et år yngre enn meg vel.

    Men de fikk lov å gå aleine, fra barnehagen.

    Og jeg ble henta.

    Men da var jeg misunnelig, husker jeg, på de to tvillingene.

    For de fikk lov å gå hjem fra barnehagen da.

    Men det fikk ikke jeg lov til, enda jeg og søstera mi hadde fått lov å gå alene rundt i Østre Halsen sentrum, et par år tidligere.

    Så jeg var litt sinna for det, at jeg ikke fikk lov å gå alene hjem fra barnehagen.

    Når tvillingene fikk lov til det.

    Og de var et år yngre.

    Men men.

    Men da jeg begynte i første klasse.

    Så hendte det at jeg traff tvillingene på vei hjem fra skolen.

    For jeg gikk litt omveier og litt rare veier og sånn.

    Hjem fra skolen.

    For jeg ville ikke møte på naboguttene, Pål Andre og de, på vei hjem fra skolen.

    For da hadde jeg nok fått juling, eller blitt kryna.

    Noe sånt.

    Noen lærere tok også opp dette med meg en gang, i første klasse, husker jeg.

    At noen hadde fortalt dem, de ansvarlige på skolen, at jeg ble mobba, av de naboguttene da.

    Så jeg gikk ikke Mellomhagen til skolen, ofte.

    Jeg gikk en snarvei, som var til bensinstasjonen, gjennom en skog.

    Og så gikk jeg derfra, forbi der hu jenta som var innesperret i den hagen, bodde, til skolen.

    Men på nedsida der igjen.

    Så var det noen slags blokker og sånn.

    Og noen ganger gikk jeg den veien og.

    Og der bodde tvillingene, som vel gikk siste året på barnehagen, tror jeg.

    Så noen ganger, så møtte jeg de tvillingene, etter skolen da.

    Når de vel leika, etter barnehagen.

    Og da var det vanskelig å se forskjell på de tvillingene, husker jeg.

    Men men.

    Men de sa hvem de var, hvis man spurte.

    En eldre kar spurte meg om jeg hadde ‘sitti igjen’, en gang jeg gikk der, husker jeg.

    Men det hadde jeg ikke.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, jeg kjente en nederlender, som gikk i parallellklassen.

    Jeg syntes det var rart med en nederlender, på Østre Halsen skole.

    Men men.

    En dag, så så jeg han i hagen vår, en søndag morgen.

    Eller like utafor hagen, i Mellomhagen.

    Og da tror jeg at han hadde planer om å stjele sykkelen min.

    Så gikk jeg ut og sa hei.

    Og da stakk han og to andre gutter vel.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, jeg kjente en gutt i klassen, som bodde på en gård, forbi Skreppestad-blokkene.

    Jeg kom for seint i bursdagen hans, jeg og en annen gutt, som sykla rundt ved ungdomsskolen ved Mellomhagen der.

    Og det var vel nesten skandale, tror jeg.

    Så det er mulig at den bondefamilien hans tuller med meg, på grunn av det.

    Det skulle ikke forrundre meg.

    Men men.

    Mer da.

    Jo, vi flytta jo til Larvik sentrum, i mai.

    Og da tok jeg bussen fra Larvik, til Østre Halsen, de siste ukene.

    Og da havna jeg noen ganger på Tjølling-bussen og noen ganger på Østre Halsen-bussen.

    Noen ganger kom jeg litt for seint, siden jeg bodde i Larvik.

    Og frøken klagde da, ihvertfall en gang vel, selv om jeg syntes det ikke var min skyld egentlig.

    For jeg skjønte meg ikke alltid på de bussene, fra Larvik busstasjon.

    Jeg var jo bare syv år.

    Og jeg hadde jo flytta til et fint hus i Larvik sentrum, med stor hage, og masse nye kamerater osv.

    Så jeg var kanskje litt ufokusert, i den tida der.

    Og vi bodde oppe hos en annen Morten, oppe ved Bøkeskogen der også, i en uke kanskje, under flyttinga.

    Og bussen kosta jo penger og.

    Og det verste var, på vei hjem fra skolen.

    Jeg kunne bli stående og vente, på Halsen, i kanskje opptil en drøy time, eller halvannen time.

    For jeg tok ikke bussen tilbake til Larvik, da ble jeg henta, av mora mi og Arne Thormod Thomassen.

    Og de var ofte treige, så jeg kjeda meg nesten ihjel der.

    Men jeg hadde noen penger, som jeg hadde fått av faren min, på Bergeråsen, påsken før det her vel.

    Og da gikk jeg i kioskene der, på Østre Halsen, og kjøpte kanskje noe godteri da, mens jeg venta på de her folka, (mora mi og Arne Thomassen), som skulle hente meg.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, og en gang jeg tok Tjølling-bussen.

    Så hadde jeg god tid, for en gangs skyld.

    Og da ble jeg stående og kikke på noen unger, som spilte fotball, i en hage der, kanskje ti minutter før det ringte inn.

    (Altså, det var sånn at jeg nesten spurte om å få bli med da.

    Men jeg kjente dem ikke.

    Og i Mellomhagen, ved fotballbanen ved ungdomsskolen der.

    Så hadde det nok skjedd det, at jeg hadde spurt om å få bli med å spille fotball, men ikke fått blitt med.

    Og det samme, en gang jeg spurte på banen til Halsen, (ved Bergslihallen), om jeg kunne bli med de som spilte for Halsen I.L., (på min alder da), å trene.

    Men de sa nei.

    Så det var ikke sånn, at jeg var så glad i å spørre, på Halsen, om jeg kunne få være med å spille fotball.

    Vi hadde jo flytta rundt mye, så noen av de andre ungene, regna det kanskje som at jeg var fra et annet sted, eller noe, da.

    Det er mulig.

    Hvem vet).

    Og ei av dem kjente visst meg.

    Det var ei jente med lyst hår, husker jeg, som kanskje gikk i klassen min.

    Som sa ‘hei Erik’, (eller noe), til meg da, mens dem spilte fotball.

    Men vi flytta så mye rundt, fra Bergeråsen til Vestmarka til Storgata på Østre Halsen, til Brunlanes, til Mellomhagen på Østre Halsen, til Skreppestad-blokkene, mens Mellomhagen ble pussa opp, tilbake til Mellomhagen, til Morten og dem, en ukes tid, ved Bøkeskogen, i Larvik, og så til Jegersborggate, i Larvik.

    Og jeg og søstera mi ble også kidnappa, mens vi bodde i Mellomhagen, av faren vår og onkel Runar.

    Så å kjenne igjen de ungene, i Østre Halsen sentrum der.

    Det var ofte noen ganger enklere sagt enn gjort, tror jeg.

    Å huske navna osv.

    Men men.

    Jeg kjente også en Lasse, (hvis ikke det var faren som het Lasse), som bodde ved en kjent gård, ut mot Tjølling der vel.

    Faren hadde Volvo.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Og noen eldre jenter, var barnepiker for meg og søstera mi, i Storgata, på Østre Halsen.

    Og der kunne man se sjøen fra.

    For jeg husker at de sa det, at en båt kjørte sikk-sakk, på sjøen.

    Og da hadde ikke jeg hørt det utrykket før, ‘sikk-sakk’.

    Så sånn var det.

    Vi hadde ikke alltid dårlig råd.

    Noen ganger kunne vi dra på Hvalen restaurant, på Halsen.

    Der hadde de ihvertfall en inne-restaurant, og også ute-restaurant.

    Man kunne se fiskene svømme rundt i ganske store akvarium der.

    Før man eventuelt spiste de.

    De hadde også pizza der, ihvertfall seinere på 70-tallet.

    Mora vår kjente noen ute på en slags odde der.

    Eller en utstikker.

    Ei dame som en fugl en gang bæsja på, da vi var der.

    Hun hadde en sønn, som tok oss med på isflak-tur, i sjøen utafor der.

    En gang vi var der, så gikk vi til en strand der.

    Og der hadde en gutt/ung mann, blødd langs en sti, sånn at det hadde dryppet lange spor.

    ‘Der har han blødd og der har han blødd’, sa en lokal jente der.

    Så sånn var det.

    Faren vår, tok oss også med ut der, en gang vi skulle på ferie til han, fra Mellomhagen vel.

    Så sånn var det.

    Mer da.

    Jo, en gang kjørte vi rundt der, med Arne Thormod og mora vår, og en is-kiosk var åpen, enda det vel var utenfor hyttesesongen(?)

    Men men.

    Der var vi ganske ofte, hos hu dama.

    Og de barnevakt-jentene var fra uti der, tror jeg.

    Mora mi skulle ta meg med for å huske en gang.

    Og da ville jeg egentlig ikke.

    Det var på en lekeplass, sentralt på Østre Halsen der.

    Jeg var vel 3-4 år da.

    Og da slapp jeg taket i huska.

    Som protest.

    Jeg var ikke sikker på om det var farlig.

    For jeg trodde ikke at mora mi ville la meg gjøre noe farlig.

    Altså jeg var jo ikke med på det her så.

    Det var mora mi som ville huske.

    Men jeg skjønte det seinere, at jeg kunne jo ha falt av huska, og slått meg ihjel kanskje.

    Men jeg holdt balansen på huska, uten å holde meg fast da.

    Og mora mi fikk vel litt sjokk.

    Men jeg måtte nesten protestere, syntes jeg, siden det ikke var meg som ville huske.

    Det var mora mi som ville huske meg.

    Og det var ikke jeg helt med på faktisk.

    Så da lurte jeg på det, om jeg kunne slutte å holde.

    Siden dem ikke brydde seg om hva jeg mente.

    Jeg ble litt forrvirra, siden jeg ble helt overstyrt, av mora mi.

    Som tok det for gitt, at jeg hadde lyst til å huske.

    Og det likte ikke jeg helt.

    Da gikk det litt for fort i svingene, syntes jeg.

    Jeg mente at mora mi skulle spørre meg, og høre på hva jeg svarte.

    Og vente til jeg faktisk hadde lyst til å huske, før hu begynte å sette meg på huska, og dytte meg.

    Men det gjorde ikke mora mi.

    Men men.

    Det gikk bra ihvertfall.

    Jeg falt ikke av huska, og slo meg ikke ihjel.

    Utrolig nok.

    Vi hadde også en annen barnepike der, som prata om snerk på isen.

    En vår eller sommer da.

    At hvis isen var fra året før, så kunne det være snerk på den.

    Men men.

    Jeg kjøpte vel snømann-is, tror jeg, for den kosta bare en krone.

    Men men.

    Jeg kunne sikkert skrevet i hele dag om ting som skjedde på Østre Halsen.

    Det var ganske rolig der vel.

    Så det var som et sånt sted nesten, som det kunne stått om i læreboka i norsk, i første klasse.

    Noe sånt.

    Et ganske rolig sted.

    Men det kunne vel noen ganger skje ting kanskje.

    Men stort sett rolig, kan man vel kanskje si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos min mor, i Larvik

    Noen lurer kanskje på, hvorfor jeg gjerne ville flytte til min far, fra min mor, på 70-tallet, da jeg bodde hos mora mi i Larvik.

    Og nå dreiv jeg og fylte inn i oppvaskmaskinen her, og da tenkte jeg på det.

    At mora mi var veldig slitsom og masete, (ihvertfall mot meg).

    Så jeg kunne ikke ha hobby-er, da jeg bodde hos henne.

    Ihvertfall ikke som jeg kunne drive med innendørs.

    Jeg ble hivd ut hele tiden, for å leke utendørs da.

    Og jeg drev med frimerkesamling, da jeg bodde i Larvik, men det var oppe hos min kamerat Frode Kølner.

    For foreldrene hans var mer rolige og sindige, enn mora mi, som var ‘på’ meg hele tida, og som var nesten hysterisk, må man vel nesten si.

    (Som et slags ‘monster’, tenkte jeg nesten på mora mi som, da jeg var liten, under oppveksten i Larvik, osv.

    Men men).

    Så jeg kunne sitte hos Frode Kølner og dem, og drive med frimerker.

    Men jeg fikk sjelden roen på meg, i huset til mora mi, pga. at mora mi ikke var noe snill mot meg, må man vel nesten si.

    Mens etter at jeg flytta til faren min, på Berger.

    Og var mye hos min fars foreldre, etter skolen.

    Det var også et rolig hjem.

    Helt uten den skrikinga, til mora mi.

    (Og mormora mi, Ingeborg Ribsskog, kunne også være sånn skrikete og masete og slitsom).

    Så der kunne jeg lage Vitseposten og lese avisa og sånn.

    Jeg ble ikke hevet ut, som jeg ble hos mora mi, av et skrikende menneske.

    Så det var derfor jeg ikke ville bo hos mora mi, for hu var så slitsom og skrikende og masende.

    Ihvertfall mot meg.

    Søstera mi, Pia Ribsskog, sa at det ble bedre, etter at jeg flytta.

    Og jeg fikk det også bedre, (ihvertfall i begynnelsen), på Bergeråsen og på Sand da.

    Så det var kanskje en bra ting, at jeg flytta fra mora mi og dem.

    Ihvertfall for min sjelefreds skyld.

    Det tror jeg nok.

    (Jeg blir nesten stressa fremdeles, av å tenke på hvordan mora mi var, enda hu døde for mer enn ti år siden).

    For jeg fikk aldri helt ro på meg, da jeg bodde hos mora mi, fram til jeg ble ni år da.

    For hu var liksom ‘på’ meg, hele tida, og maste og kjefta om alt mulig da.

    På sin nesten teatralske måte.

    Hun var liksom litt sånn tilgjort da, og spissfindig og syrlig, og det som var.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • ‘Bjarleif Gudrulfsen’ rider igjen/En klage på bryllupet til stesøstera mi Christell og, i Drammen, så kanskje de skjerper seg litt med det. Vi får se

    bjartleif gudrulfsen rider igjen

    http://www.dagbladet.no/2010/11/01/magasinet/sondag/interiorblogg_2010/blogg/interior/13929133/

    PS.

    Nevnte ‘internett-kriger’ ‘Bjartleif Gudrulfsen’, har jeg klaget på til PFU og Politiet og det som er vel.

    (Han har til og med en egen tag på bloggen:

    https://johncons-blogg.net/search/label/Trakassering%20fra%20’Bjartleif%20Gudrulfsen’).

    Han har spydd ut hatet sitt på Dagbladets kommentarsystem tidligere.

    Mon tro om det er en politimann?

    (Siden han virker så tørr).

    Jeg har jo overhørt at politiet har brukt meg som en ‘target guy’.

    (Hva nå det er).

    Hverken politiet eller Pressens Faglige Utvalg gjør jobben sin i Norge, vil jeg si.

    Og vanlige folk må ta piss som det her.

    Det norske samfunnet er på nedadstigende kurs, vil jeg si.

    Så sånn er nok det.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Jeg vet ikke hva som hjelper mot sånt her.

    Nå sendte jeg bare en klage til Dagbladet, om personangrep.

    Men sånn har jeg også klaget tidligere, uten at det har hjulpet noe.

    Men vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    personangrep

    PS 4.

    Jeg har prøvd å klage til ‘Slettmeg.no’ også, på sånne her ting.

    Men de konene som jobber der, de begynner bare å angripe meg for bloggen min, osv.

    Så de klarer ikke å være saklige, og da blir det bare en eneste smørje, vil jeg si.

    Når jeg ser sånne her angrep, mot meg, på nettet, hvor folk skal ha det til at jeg er gal osv.

    Og de bruker fullt navn på meg.

    Da tenker jeg på å kontakte ‘Slettmeg.no’, som det har vært om i pressen osv., i underbevisstheten min.

    Men ‘Slettmeg.no’, det er bare som en sånn ‘hønsesuppe’, eller noe, er mitt inntrykk av det.

    Så det er bare som noe usaklig tull, vil jeg si.

    Så hva poenget med det ‘Slettmeg.no’-greiene er, det vet ikke jeg.

    Og jeg har gått Handel og Kontor, økonomilinja, og lært mye personvern osv.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    PS 5.

    Her er den egentlige bloggposten, (før ‘Bjartleif Gudrulfsen’/Dagbladet.no begynte å sende hundrevis/tusenvis av lesere til bloggen min, fra toppen av Dagbladets kommentarsystem):







    Gmail – Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Oct 31, 2010 at 8:29 AM





    To:

    konnerud@drammen.kirken.no



    Hei igjen,

    altså jeg hørte jo det, at hu Christell, hu hadde hatt seg med 30-40-50 menn, sa man broren til bruden, i en tale, i bryllupet til Jan og Hege Snoghøj.
    Og jeg har sendt han Facebook-melding, men han svarer ikke.

    Så jeg tenkte jo det, at jeg kan jo prøve å redde Christell fra det hore-helvete.
    For jeg bor jo i England, og hvis hu flyttet hit til England, til meg, så begynner a jo liksom på en ny frist.

    Og da er det jo liksom blanke ark og tegnestifter til, for å si det sånn.
    Men de muslimske unga hennes, dem vil jeg ikke ha.
    Dem kan sikkert søstera mi Pia, som bor litt utafor sentrum nå, i Oslo, ta seg av.

    Hu har også en sønn fra før, som er passe samme alder, eller litt eldre, (selv om han er mulatt), Daniel.
    Men men.
    Og jeg veit om ei svensk jente i Liverpool, som heter Emelie Wallin, som er så glad i mannfolk, husker jeg fra da hu jobba på Microsoft sin produktaktiveing, hun har så flørtende tone, på telefonen, her i Liverpool.

    Så hun kan kanskje ta seg av han svenske mannen til Christell, som er hjerneskada fra den gressklipper-ulykka.
    Så ordner det seg.
    For jeg og Christell vi har vært i utlandet sammen før vi, både i Jugoslavia og Danmark, og gått greit sammen der vel.

    Og Christell har også vært på språkreise, i England, i Bournmouth, hvor hu og søstera mi Pia, bodde hos en rik familie, der.
    Og jeg har ganske stor leilighet, her i Liverpool, og egen godtebutikk på nettet, så jeg tror nok at Christell hadde likt seg her.

    Siden Nina Monsen er død osv., mener jeg, så må jeg nesten mase på Christell, selv om hu hadde faren min, som en slags stefar, der nede hos Haldis.
    Men da kunne vi nok ikke vært sammen i Norge, men siden jeg bor i England, så burde det være greit, mener jeg.

    Christell pleide også å svare, når jeg banka på hos dem, i nettoen, mens hu gjemte puppa og hadde rumpa i været, når hu var tenåring.
    Og hu pleide å rive av seg genseren sin og sånn, foran trynet på meg, og stappe puppa sine i trynet på meg da, som tenåringsjente, etter at hu hadde fått fine og svære pupper.

    Og også da vi var på ferie i Gøteborg, med mora hennes, og farmora mi, og søstera mi, og Solveig fra Holmen i Oslo, telegrafist på Skandinavian Star, så flørte Christell og viste fram puppa, i svømmebassenget, på hotellet vi bodde der.

    Og en julaften, som vi var hos hu Solveig da, (som er ei slags tante for Christell), i Holmen, i Oslo, så la jeg meg tidlig, for jeg følte meg ikke hjemme.

    Og da kom Christell inn der med en sånn sexy body, (hvit, gjennomsiktig), som hu hadde fått til jul av noen da.

    Så hu Christell, hu egga meg, og gjorde meg kåt vil jeg si, (siden han presten Gelius har skrevet om sex osv.), under hele oppveksten, da vi var tenåringer.
    Så skylder meg nesten litt sex og, mener jeg.

    Men men.
    Hu dro meg også med på pub, på Bragernes i Drammen, hvor hu kjøpte masse øl til oss, enda hu bare var 16 år, den ved Mekka mat der, rundt hjørnet.
    Hu dro meg med på Park ungdomsdiskotek, og skulle danse med meg der, og på Fremad i Selvik, på ungdomsdiskotek, en haug av ganger, det siste året jeg bodde på Berger.

    Så jeg mener jeg har ganske mye hevd på hu Christell, så det bryllupet der er ganske ugyldig, vil jeg si.
    Bare som en oppdatering.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/10/31
    Subject: Ny annluering av bryllup/Fwd: Nullstilling av bryllup
    To: konnerud@drammen.kirken.no

    Hei,

    nå annulerte jeg bryllupet til stebroren min, Jan Snoghøj, i Geilo.

    Og jeg vil også annullere bryllupet til nabojente/stesøstera mi, Christell Humblen, i Drammen.
    Faren min lot meg bo alene fra jeg var ni år på Bergeråsen.

    Og for å lokke meg ned til Haldis Humblen, hvor han flytta, så sa han 'det er to jenter der, på din alder, som du kan leke med'.
    Eller noe sånt.
    Så da fikk jeg de to jentene mener jeg.

    Det var Nina Monsen, (som har tatt selvmord nå visstnok), og Christell Humblen.
    Og jeg har fått lov å ligge i senga til Christell av Haldis, jeg har sett både hu og Nina Monsen naken, og jeg har tatt a på fitta, siden hu ei annen venninne, som het Gry Stenberg, som tok meg på pikken, under oppveksten.

    Og jeg lå oppå hu Christell og klinte med hu i senga hennes, for og Gry inviterte meg ned til dem.
    Og da sikla jeg en stråle sikkel i kjeften hennes, til og med, på slutten, for hu så varm, så jeg tror hu er Neanderthal.

    (Hu har en sånn slags rar, innavla tommel til og med, som hu kan bøye 180 grader, det ytterste leddet av, så jeg tror ikke at hu er Homo Sapiens).
    Men men.
    Og da jeg var i militæret, i Oppland Regiment, så var jeg på besøk hos Haldis Humblen og faren min, (for jeg regning på studielånet, mens jeg var i militæret.

    Og da sa Haldis det, at jeg kunne godt få Christell, hvis jeg ville, for hu hadde blitt så umulig, i det siste.
    Det var mens jeg satt der i perm-uniformen, til Oppland Regiment, med Birkebeiner-merke på, osv., og noen skarpskyttermerker og infanteri-merket og skiskyttermerke vel osv.

    Sånne ting.
    Så jeg mener at jeg har litt hevd på hu Humblen-frøkna, (Christell Humblen).
    Også gifter a seg med en svenske!
    Og i Drammen!

    Og jeg ble ikke invitert!
    Nå vet jeg ikke om det er sånn i Norge, men i amerikanske filmer, så kan noen si fra, under bryllupet, hvis de har noen insigelser, mot at bryllupet skal finne sted.

    Og mora til Christell er fra Tysnes, ved Bergen, hvor det var mye norsk-amerikanere, sa tanta til Christell, (for jeg kjenner tanta hennes, Anne Margrethe Ueland, fra Stavanger, ganske bra, etter to helgebesøk der, med Arne og Haldis og Christell, (og søstera mi Pia var med en gang), der, på 80-tallet.

    Så jeg tror de kjører amerikanske regler.
    Christell ser ut som en sånn amerikansk jente og, med masse moteklær osv.
    Da hu var tenåring, så så hu ut som en sånn amerikansk skole-prinsesse liksom, som alle de andre jentene misunner osv.

    Så jeg tror jeg kan klage på det her.
    Jeg tror jeg kan klage på e-post, siden jeg ikke ble invitert i bryllupet.
    På at hu Christell egentlig er min, siden mora hennes, Haldis, har lovt meg henne, og siden hu lot meg se fitta hennes, og lot meg ta henne på fitta, og ligge oppå henne i senga hennes, og mora lot meg sove i senga hennes, når hu ikke var der, og siden hu lot meg sprute sikkel nedi halsen hennes osv., når vi klina.

    Så da vil jeg gjerne klage på det bryllupet, mellom Christell Humblen, og han svenske Mathias, AIK-supporter fra Stockholm.
    For han er visst heller ikke helt god, etter en ulykke, hvor han fikk gravemaskinen, eller gressklipperen, (sa søstera mi), i hagefirmet sitt, over seg, og han lå visst lenge fanget under den, før noen fant han, og fikk hodeskader osv., visstnok.

    Og det er noe gærnt i heimen der på Konnerud og.
    For når jeg ringer og skal høre noe med Christell, fra gamle dager.
    (Hu var jo både som en slags stesøster og som ei slags nabojente for meg.

    Så jeg mener jeg har rett å ringe henne.
    Hu har ikke sagt at jeg ikke kan ringe, ihvertfall).
    Så svarer dattera hennes, (Ronja Erika, (jeg lurer på om hu er oppkalt etter meg, som heter Erik?).

    Så svarer hu dattera, som vel enda må gå på barneskolen, at 'er det pappaen våres'.
    Akkurat som om jeg var svensk?
    Er dem muslimer eller?
    Hvorfor gifter dem seg ikke i moskeen da?

    Hvorfor svarer dattera, som går på barneskolen telefonen, og hakker på de som ringer, og ikke mora?
    Nei, det der bryllupet vil jeg klage på som bror og siden jeg har fått Christell av Haldis, og det med fitta hennes osv.

    Så nå får dere skjerpe dere i Drammen her.

    Jeg kjenner Giske fra Vestlandet og Konnerud, som gikk i klassen min, på Gjerde VGS., og lå over der en natt, i russetida.

    Så hvis dere ikke skjerper dere i Drammen nå, så sender jeg henne på dere.

    Politiet dere har i Drammen er også gjennområttent og er som tause Birgitte, og svarer ikke når jeg prøver å anmelde faren min, for han lot meg bo aleine, fra jeg var ni år.
    Og jeg har fått 'S' i karakterboka, da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.

    Så jeg synes jeg må følge med litt ekstra på dere prester og hva kirka gjør osv.
    Siden jeg liksom nesten ser på meg selv som en slags 'reserve-prest', på grunn av det.
    Jeg har også bodd i Larvik, og gått på søndagsskole der, (på en rar menighet vel, hvis ikke to rare), og en mer vanlig en, tror jeg, på Østre Halsen.

    Så det vil jeg gjerne klage på.
    Hu venninna til Christell, Hege Lund, fra Gulskogen, hu er ikke fin heller.
    Broren hennes prata dritt om Christell i bryllupet til Jan Snoghøj, (Christells halvbror), og Hege Lund, på Geilo, i år 2000.

    Så det Drammen og Gulskogen-greiene, det er bare dritt, synes jeg.
    (Det var tull da jeg jobba på CC Storkjøp og, husker jeg).
    Så det bryllupet må være ugyldig, mener jeg, siden jeg ikke ble invitert.

    Det er bedre med en dram i timen, enn en time i Drammen, sier jeg.
    Som vi sier på Sand, hvor jeg er fra, (Sand og Bergeråsen), og jeg har hevd på noen jorder og hus der osv., selv om Jensen Møbler har breia seg, og har bygget på noe jeg mener er mine eiendommer der da.

    Men men.
    Med hilsen
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: 2010/10/31
    Subject: Nullstilling av bryllup
    To: post@hol.kirker.net

    Hei,

    jeg var invitert i bryllupet til Jan Snoghøj og Hege Lund, fra Gulskogen i Drammen, som var på Geilo, sommeren år 2000, var det vel.

    Jeg har så mange klager på det bryllupet, så jeg lurte på om jeg kunne nullstille det, siden jeg er en slags stebror, av brudgommen.

    Det virka som at det var noe slags søster-bytte, ute og gikk her, eller lignende.
    Jeg skal skrive klagene:
    – Brudens bror, prata dritt om brudgommens søster, (Christell Humblen), som er en slags stesøster av meg, og sa at hun hadde ligget med 30-40 menn, eller noe, i en lav bryllupstale, som han nervøst mumlet ut.

    – Brudens mor, (min fars samboer Haldis Humblen), sin sang, var krøllet og så rettet ut, i mitt sanghefte, ved middagen.
    – På bryllupsbildet, som jeg fikk en del måneder seinere, (nesten et år seinere vel), så åt bruden og brudgommen på den samme pølsa i brød.

    – Ingen ville prate med meg, på bryllupsfesten.
    – En av gjestene, Tom Bråten, fra Berger, klådde på skjorta mi, som søstera mi Pia, hadde rappa/lånt, en mørk blå gant tennis-skjorte. De råflørta også på hotellet, høyt oppe i dalsida, i Geilo, enda søstera mi har en samboer i Oslo, som heter Negib fra Etiopia. Og det ble nesten slåsskamp, da jeg poengterte denne flørtinga. Og faren min, som også satt der, syntes det var greit at Bråthen satt med henda på min skjorte, (som var på søstera mi Pia Ribsskog), mens han sa at Keika var en hval, og seinere en sprekk-hogger, (så de hadde invitert dumme bryllupsgjester der. Men men).

    – Både stesøstera mi Chistell og brudens bror ble forskrekka da jeg ville prate med dem, og ingen andre ville prate, så det var dårlig bryllup.
    – Søstera mi sa at hu likte pølse i brød, når hu var på Geilo, (men ikke i Oslo da), når hu var på bensinstasjonen.

    – Ikke var det sprit å få der noe sted om kvelden heller, så noen fra Berger kom og tagg vodka-flaska mi, enda jeg gikk tidlig til sengs, siden det bare var asosiale folk der.

    Er det mulig å nullstille dette bryllupet lurte jeg, siden det bare var 'dritt'.
    Mvh.
    Erik Ribsskog






  • Mer fra MyHeritage







    Gmail – Ribsskog Web Site -Nyhetsbrev, 24. Oktober 2010







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Ribsskog Web Site -Nyhetsbrev, 24. Oktober 2010





    MyHeritage Newsletter

    <newsletter2@myheritage.com>





    Sun, Oct 24, 2010 at 9:06 AM





    Reply-To:

    noreply@myheritage.com


    To:

    eribsskog@gmail.com




    Har du problem med å lese denne meldingen? Les den i din nettleser.

    Kjære Erik,

    Her er de siste oppdateringene fra 'Ribsskog Web Site'

    Hva er nytt

    okt 15, 2010


    Erik Ribsskog oppdaterte detaljene til 'n Ola fra Sand/Berger, Anders Christensen Gjedde, Ågot Mogan og Ingeborg Elisabeth Ankerita Heegaard på slektstre: Ribsskog Family Tree

    okt 16, 2010


    Erik Ribsskog la til 'n Ola fra Sand/Berger til slektstre: Ribsskog Family Tree
    Kommende begivenheter

    10. November 2010
    32 fødselsdag til Axel Nicolai Johannes Thomassen
    Bror

    Send Axel Nicolai Johannes en gratulasjon


    25. Desember 2010
    39 fødselsdag til Pia Charlotte Ribsskog
    Søster

    Send Pia Charlotte en gratulasjon

    Hva du kan gjøre videre

    Hva med å besøke siden din, oppdatere slektstreet eller legge inn nye bilder?
    Hold siden din i aktivitet og bruk den!

    Inviter flere familiemedlemmer til siden din

    Besøk familiesiden din nå

    Se slektstreet ditt og legg til mer informasjon

    Legg inn noen nye bilder

    Ha en god dag!
    MyHeritage.com

    Denne meldingen er sendt for forenkle bruken av familie-siden din på MyHeritage.com. Hvis du ikke ønsker å motta flere slike meldinger, klikk her.
    MyHeritage (UK) Ltd., Cardiff House, Second Floor, Tilling Road, London NW2 1LJ, England; http://www.myheritage.no






    PS.

    Min far, Arne Mogan Olsen, sin samboer, Haldis Humblen, sin datter, Christell Humblen.

    Hun er skorpion, mener jeg å huske.

    Med fødselsdag 13. november, eller noe vel?

    Men hun er visst ikke godkjent av MyHeritage, som min søster.

    For da mener jeg at hu skulle ha dukka opp der, i den e-posten, med ballonger osv.

    Så sånn er det.

    Eller kanskje det er fordi jeg ikke har skrevet inn burdagsdatoen?

    Men jeg har vel aldri vært i bursdagen til Christell, så jeg tror ikke jeg skal si hvilken dato det er helt sikkert.

    Men hu babla ganske ofte om at hu var skorpion, mener jeg å huske.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Farmora mi sa at jeg hadde skutt hull i vinduet til soverommet hennes, da jeg leikeskøyt med en svak luftpistol. Men jeg tror de må ha boret hull

    borra et hull

    http://www.vg.no/nyheter/utenriks/artikkel.php?artid=10025616

    PS.

    Jeg skøyt Kjetil Holshagen i beinet, med den samme luftpistolen.

    (Som jeg hadde kjøpt på postordre fra Sverige.

    Midt på 80-tallet vel, da jeg var i begynnelsen av tenårene.

    Rune Bingen i klassen min, fra Berger, hadde samme slags luftpistol.

    Den så ut som en Glock vel.

    Og Kjetil Holshagen, visste at Rune Bingen hadde en sånn luftpistol.

    Og dro meg med ned til Rune Bingen, for å se på den luftpistolen, når jeg spurte.

    For 200 kroner, eller hva den luftpistolen kosta igjen, det var mye penger på 80-tallet.

    Men men).

    Grunnen til at jeg skøyt Kjetil Holshagen, var fordi at han angrep meg, (som om han skulle banke meg opp), da jeg satt i sofaen min, med den luftpistolen i hånda da, i ‘Erik-huset’, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, en gang han Kjetil Holshagen var på besøk der, (noe han ganske ofte var, siden vi var noe slags kamerater vel. Noe sånt).

    Og da traff jeg han i beinet, på kort avstand, mener jeg.

    (Den luftpistolen var som en ertepistol omtrent).

    Og jeg tror ikke at luftpistol-kula gikk gjennom buksa til Kjetil Holshagen.

    Da hadde han nok klaget enda mer.

    Men gjennom vinduet til Ågot skulle den liksom ha gått.

    Nei, det var nok noe tullball, er jeg redd.

    Så sånn var nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Jeg skrev mer på Facebook-siden til Berger Museum




    Berger museum synes det er trist at Samhold rives, men en kan ikke bevare et bygg som er råttent. Det er godt at historien, arkivet og mange gjenstander fra samhold er bevart i Berger museum.

    svelviksposten.no

    Forsamlingslokalet for lokalsamfunnet på Berger skal nå rives for å erstattes med leiligheter, mange års historie går bort, men ny kan nå komme til.


    12. august kl. 12:04 · · · Del


    • 4 personer liker dette.


      • Aina Marie Becher Vadet der har vi hatt myyyye morro.


        12. august kl. 21:53 · ·


      • Kåre Henning Trist ja, men godt at Berger museum bevarer noe av historien.


        13. august kl. 11:29 · ·


      • Erik Ribsskog


        Kunne en ikke ha restaurert det, sånn som noen har gjort med bedehuset.

        Her kunne en ta med seg 'himkoken', og sitte og pjalle hele kvelden.

        Det kan man ikke på den kroa på fabrikken der.

        Litt dårlig å rive bygget hvor ens besteforeldre kanskje møttes på dans osv.

        Jebsen skryter av at dem tar vare på Berger fabrikken og arbeiderboligene, men Samhold var en viktig del av stedet det og.

        Det her var en stygg ripe i lakken for dem som styrer på Berger nå, synes jeg.

        Hva er det arkivet som nevnes forresten?

        Kanskje det står noe om mine besteforeldre, som jobba for Jebsen, lurer jeg.

        Er det snakk om å legge ut det arkivet på nett, for eksempel?

        (Dumt spørsmål, det er sikkert bare en klikk som skal sitte og gosse seg over å være de eneste som får se hva det er for noe greier, i det arkivet).

        Men men.

        Mvh.

        Erik Ribsskog

        23. august kl. 03:19 · · 1 person


      • Berger museum


        Hei Erik!
        Samhold eies av private. Så lenge det ikke er fredet eller under spesiell vernestatus så kan ikke myndighetene gjøre noe. Det er heldigvis ikke hele Samhold som rives, men den delen som er råtten har vi blitt fortalt.

        Når det gjelder resten av Berger, så er arbeiderboligene i øvre og nedre gate verneverdige i likhet med Kleiva. I Kleiva ligger også en anbefaling fra Riksantikvaren om utvendig bevaring.

        En av boligene er nå et museumsbygg, men hele Berger kan ikke musealiseres, og verneinteresserte er derfor avhengig av private eiere med en interesse for bevaring.

        Flott at bedehuset er restaurert! Ellers er man dessverre avhengige av at private ser verdien av bevaring, da det ikke bevilges mye penger til fredede og verneverdige hus. En er også avhengig av at både kommunen og fylkeskommunen følger med og har interesse for feltet.

        Når det gjelder arkivet er det tatt i mot av Berger museum, lagt i kartonger for videre merking og arbeid. Arkivet er ikke registrert ennå, men venter på at det skal komme en person fra Vestfoldmuseene avdeling arkiv for å registrere det.

        Arkivet er tilgjengelig for alle som måtte ønske det, og det gjelder alle arkivene. Det er selvsagt unntak for de delene av arkivet som faller inn under personvernloven, men jeg kan ikke tenke meg at det er så mye i Samholdarkivet som gjør det.

        For å finne besteforeldrene dine er nok fabrikkens arkiv mer nyttig. Det avhenger av tidsperioden det dreier seg om, og hvilken av fabrikkene de arbeidet ved. Det er lite arkiver som omhandler Fossekleiva før 1936, altså før sammenslåingen. Det er mest arkiver fra nedre Berger selv om det ikke er komplett derfra heller.

        Det er Jørg Jebsen som har ordnet hele arkivet og gjort en kjempejobb med det, Fylkesarkivet i Vestfold (nå seksjon for arkiv) som har registrert det, og det er Berger museumsforening som har sørget for bevaringen av det.

        Alle som er interesserte i Bergers historie er velkomne – her er ingen liten klikk som holder andre borte. Det er bare å ta kontakt!


        for 13 minutter siden · ·


      • Erik Ribsskog


        Ok,

        jeg får ikke fulgt med så bra, her fra England.

        Jeg måtte flykte fra Norge, for jeg overhørte i Oslo, i 2003, at jeg var forfulgt av 'mafian'.

        Men jeg vokste jo opp på Berger, og hørte aldri noen snakke om 'mafian'.

        Og jeg har jo pleid å lese minst en avis hver dag, men aldri lest om 'mafian'.

        Og jeg ble forsøk drept på min onkel Martin Ribsskog, (delvis fra Hurum), sin samboer sin gård, i Kvelde, i 2005.

        Og politiet gir meg ikke rettighetene mine.

        Så derfor har jeg ikke vært i Norge, siden 2005.

        Men hvis jeg får rettighetene mine, en gang, så kanskje jeg tar en tur, og ser om jeg finner noe i arkivene om farmora og farfaren min, som begge jobba for Jebsen, i årene like før og etter krigen.

        Jeg har jo skrevet om en episode, da Jebsen brukte rasjoneringsklippet, til farmora mi, og kjøpte sprit fra polet i Drammen, under krigen.

        Og postmannen erta farmora mi, (som jobba som tjenestepike, for Jebsen), og farmora mi tok med flaska ned til 'n Ola, (enda hu var kristen, og nesten aldri drakk), og drakk opp flaska.

        Det var alt farmora mi fortalte, (til meg på 80-tallet, for jeg bodde alene på Bergeråsen, for faren min bodde hos Haldis Humblen, så jeg spiste middag hos farmora mi, på Sand, hvor dem fikk bygget seg opp et snekkerverksted, Strømm Trevare, (farfaren min, Øivind Olsen, var fra en fiskerfamilie, på Holmsbu, Støa, og han jobba som snekker for Jebsen, for han var vant til å snekre fiskekasser, for dem fiska sild, var det vel, i Drammensfjorden da vel), etter å ha kommet seg bort fra Jebsen-jobbinga).

        Så kanskje det står noe mer om dette, eller noe annet om mine besteforeldre, i arkivene deres.

        Det hadde vært artig å sett.

        Vi får se om myndighetene i Norge skjerper seg.

        Veldig artig å få svar uansett!

        Mvh.

        Erik Ribsskog, (jeg ble kalt Olsen da jeg bodde på Berger, etter faren og farfaren min, men mora mi hadde egentlig bytta navn på meg til sin fars etternavn, Johannes Ribsskog, som var kontorsjef i Hurum kommune blant annet, etter at hu flytta fra faren min, på Toppen, på Bergeråsen, da jeg var tre år, og ned til Larvik).

        for noen sekunder siden ·








    http://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=150381511645842&id=108767235831634&il=0&notif_t=share_reply

    PS.

    Da måtte jeg nesten ta med ‘n Ola, på MyHeritage også, syntes jeg.

    Her er mer om dette:

    'n ola

    http://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog

  • Jeg sendte en Facebook-melding, til Jens Christiansen, fra Berger, angående noe som skjedde, da jeg bodde der




    Hei,

    Erik Ribsskog 5. oktober kl. 12:28

    var det du som var sønn av han trailersjåføren, som fikk traileren sin stjålet?

    Så fant jeg vognkortet i grøfta, ved bussholdeplassen, ved gamlehjemmet, mot Sande.

    Når jeg gikk bort til farmora mi på Sand, etter skolen, for jeg spiste middag der.

    Så dro jeg med to karer i klassen min opp til dere på Øvre, og vi fikk fem kroner hver i finnerlønn.

    Var ikke det hos dere vi var da?

    Dessuten, tremenningen min, Øystein Andersen, fra Lørenskog, (han som er adoptert fra Korea, sønn av Kai og Reidun, som har et hus, de bruker i feriene, nedafor 'Teskjekjærringa'.

    Han ØA dro meg med til en fest, ved Berger-kafeen, høsten 1988 vel.

    Der fortalte du at kameraten din Kenneth, hadde hatt seg med søstera mi, Pia Ribsskog, på en hyttetur, for å kjøre slalom, til Hemsedal, eller Norefjell, eller noe.

    Jeg svarte ikke noe, da du sa det.

    For søstera mi hadde også nevnt det her til meg.

    (Som skjedde vinteren før vel, den vinteren hu fylte 16 vel).

    Men søstera mi var så vag.

    Så hu bare sa sånn, 'vet du hva han gjorde eller', eller noe.

    Så jeg skjønte ikke hva hu mente.

    Og jeg kjente ikke søstera mi så bra, på den tida.

    For hu bodde nede hos Haldis Humblen, i Havnehagen, hvor faren min også bodde.

    Og jeg stod jo ikke på slalom, (jeg spilte fotball men, ihverfall litt tidligere på 80-tallet).

    Så jeg visste ikke hvordan det var, på de hytte-turene.

    Som Berger-folk dro på, til Hemsedal.

    Det var vel bare sånne litt 'herja' folk, som dro på de hytteturene.

    De visste vel før de dro at det bare var fyll og faenskap, tenkte jeg.

    De hytteturene var vel privat arrangerte vel.

    Så jeg skjønte ikke hvorfor søstera mi tok opp med det her, med meg.

    For hu ville jo bo sammen med faren min, nede hos Haldis, og ikke oppe hos meg, i Leirfaret 4B.

    (Jeg spurte henne om det, da hu flytta til Berger, fra mora vår i Larvik, tidligere på 80-tallet, i 1983 vel).

    Så Pia måtte vel ta dette med faren min da, tenkte jeg.

    Det kom som lyn fra klar himmel, for meg, at søstera mi skulle klage til meg, på gutter i klassen over meg.

    Jeg var jo en tynn gutt, som måtte lage mat selv, om kvelden, (siden faren min bodde hos Haldis), så jeg var jo den pingla, og hadde vel nesten nok med å stå opp for meg selv.

    Jeg husker du satt oppå meg, på skolebussen en gang, fra Svelvik ungdomsskole.

    Var det fordi jeg gikk opp til dere med det vognkortet jeg fant?

    Hva var det om?

    Jeg fikk jo høre det, av Karl Frederik Fallan, da jeg flytta til Berger, at dem og dem i klassene over våres, var tøffe.

    Så jeg var ikke sikker på om det bare var noe standard Berger-mobbing, som du dreiv med, siden jeg gikk i klassen under deg, mener jeg.

    Men men.

    Og jeg stod jo ikke på slalom.

    Og søstera mi var så vag, så jeg kunne ikke si det hu sa videre, synets jeg.

    Christell, dattera til Haldis, hu er mye klarer.

    Hu fortalte meg, noen år før, at rektor Borgen gikk inn i garderoben, i klassen deres, i 6. klasse, (og at Annika løp foran Borgen og vifta med puppa).

    Det var ikke vagt i det hele tatt, så det sa jeg videre.

    Til folk i klassen osv.

    Og Borgen slutta jo som rektor, (og starta Norsk Lysbåtformidling).

    Så det kan kanskje ha vært pga. det Christell sa, som jeg spredde til kamerater fra klassen osv.

    Men det Pia sa, det var så utrolig vagt, så det kunne jeg ikke si videre, syntes jeg.

    For jeg skjønte ikke hva som hadde skjedd.

    Og du var også litt vag, synes jeg.

    Så jeg skjønte egentlig bare, at dem hadde hatt sex.

    Men søstera mi var vel 16 år, da det skjedde, tror jeg.

    Og det skjedde på en heisa-tur.

    Så jeg syntes ikke at jeg kunne sette fingeren på noe spesielt galt.

    At Borgen gikk inn i jente-garderoben, det var galt, der kunne man sette fingeren på noe.

    Men at Kenneth i klassen din, som 18-19 åring, hadde sex med søstera mi, på fylletur til Hemsedal, da hu var 16 år, (sånn som jeg forstod det).

    Det var vel ganske vanlig, at sånne situasjoner oppstod, på de heisa/fylle-turene, til Hemsedal.

    Jeg så nesten ikke noe dramatisk i det, for å si det sånn.

    Ble søstera mi voldtatt eller?

    Hu sa ihvertfall ikke det til meg, at det hadde foregått noe voldtekt.

    Så hva som skjedde, det måtte jeg nesten tolke som, at dem hadde hatt sex da.

    Og det var jo egentlig ikke min business, hvis den 16 år gamle søstra mi, som fremdeles bodde i samme hus som faren sin, (hvor jeg ikke bodde), hadde sex med en i klassen din.

    Det var liksom ikke min business, syntes jeg.

    Men likevel, så tok både du og søstera mi Pia, det opp med meg.

    Nå har jeg kutta ut søstera mi, for hu vil ikke være venn med meg, på Facebook engang, og hu er litt sånn 'discusting', som personlighet, synes jeg.

    Så jeg orker ikke mer av hu.

    Men men.

    Men hva var det som skjedd egentlig.

    Jeg ble jo involvert i det her.

    Så jeg kan jo høre om det nå, som Facebook har dukket opp, tenkte jeg.

    Og hvorfor satt du oppå meg, på skolebussen den gangen, hvis du husker det.

    Var det bare noe 'skøy', eller lå det noe alvorlig bak?

    Bare lurte.

    Mvh.

    Erik Ribsskog








  • Det er et jorde, som jeg ikke har vært så flink å hevde (bruks)retten min til enda, og det er det jordet her, (hvor jeg gikk på ski, som guttunge)

    gikk på ski

    PS.

    Jeg sendte om dette til Tingretten i Drammen:







    Gmail – Oppdatering/Fwd: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Oppdatering/Fwd: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Sun, Sep 26, 2010 at 12:23 PM





    To:

    drammen.tingrett@domstol.no



    Hei,

    jeg glemte å sende med tegningen, av området jeg mener jeg har bruksrett på, så jeg sender med et skjermbilde om dette.
    Mvh.
    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-
    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: 2010/9/26
    Subject: Formalisering, av bruksrett, til et jorde på Sand

    To: drammen.tingrett@domstol.no

    Hei,

    jeg er i en tvist med Jensen Møbler, som har bygget på et jorde, som jeg hadde hevd på, på Sand, i Svelvik kommune, (som jeg har sendt om til Svelvik kommune da, og til dere i Tingretten i Drammen).

    Men mens jeg tenker på det, så har jeg også bruksretten til jordet til Gøril og dem, som bodde på den andre sida, av huset til farmora mi.
    For der sa farmora mi, Ågot Mogan Olsen, at jeg kunne gå på ski.

    Dette var da jeg som ni-åring, flytta fra mora mi i Larvik, til faren min på Bergeråsen.
    Så var jeg hos min fars foreldre på Sand, hver dag, for å spise middag.
    Og jeg hadde fått et par gule glassfiberski, av min stefar i Larvik, på den tida jeg flytta fra Larvik, (merkelig nok).

    Og farmora mi, ba meg gå på ski på det jordet til naboen da, som var en gård, på Høyen, hvor jeg tror at hu Gøril, som jobba på CC Storkjøp, sommeren 1989, bor.
    (Jeg var ikke nede på den gården så mye, etter det, for jeg var ikke sikker på om dem likte at jeg gikk på ski der, osv).

    Men jeg hørte aldri noe klage, på den ski-gåinga mi der, (som jeg farmora mi oppfordra meg til).
    Jeg satte opp en blink, som jeg lagde på verkstedet til farfaren min, som var ved siden av det jordet, og onkel Håkon, oppfordret meg til å lage et sånt gevær, som de hadde lagd, av en trelist med syltestrikk på.

    For å skyte spikere, var det vel.
    Men jeg fikk ikke til, å lage spor, i den 'armbrøsten' da.
    Så jeg bare skøyt syltestrikk, med det tre-geværet.
    Og en klesklype, fungerte som avtrekker.

    Og jeg hadde sett ski-skyting, på TV, så jeg prøvde det, på det her jordet til Gøril og dem da.
    Jeg gikk ned og opp en bakke, og skøyt på blink da.
    (Det var et A4 ark, som var festa foran en treramme, med hull i da).

    Sånn at syltestrikken gitt gjennom A4-arket, hvis jeg traff hullet i tre-blinken da.
    Og den blinken stod der ganske fast, vinteren 1979/80, mener jeg.
    På det jordet til Gøril og dem da.

    Og jeg tror også at jeg gikk litt på ski der, året etter, osv.
    Så jeg gikk nok på ski der, en 10-20, (eller kanskje 30?), ganger, kanskje, i løpet av 2-3 år.
    Så jeg mener at jeg har bruksretten til det jordet nå.

    Så jeg vil ha det formalisert, siden jeg er inne i konflikter om huset til farmora mi, som jeg har sendt om til dere, at jeg hadde bruksretten til, siden jeg disponerte to skuffer i reolen der.

    Og 'Jordet til Lersbryggen', hvor Jensen Møbler har bygget nå, mens jeg har bodd i Oslo og England.
    Og verkstedet, har jeg også bruksretten til, mener jeg, siden jeg pleide å leke der, og pleide å sitte å tegne på kontoret, på skrivebordet der, og jeg pleide å leike der, etter at faren min og onkelen min hadde jobba ferdig.

    Jeg kjørte rundt med jekketralle, og hadde 'racer-løp' der.
    Og jeg skøyt med spiker-pistoler, og leika cowbow da, eller krig, siden det var automat-funksjon, på noen av de letteste spiker-pistolene, ihvertfall.

    (Til og med kamerater var med å lekte krig med spikerpistolene på verkstedet der).
    Men ingen kamerater var med på skigåinga, på det nevnte jordet, for da var jeg ny på Berger, og kjente ingen, den første vinteren, (etter at jeg flytta fra Larvik til Bergeråsen/Sand da).

    Så på forhånd takk for hjelp med å ordne opp i dette!
    Mvh.

    Erik Ribsskog





    gikk på ski.JPG
    170K




    PS 2.

    Det her er forresten favorittsangen, til hu Gøril, som familien til eier, (eller eide), det jordet.

    (Ihvertfall var det favorittsangen hennes, i 1989).

    For jeg pleide å sitte på meg hu Gøril, tilbake til Sand/Bergeråsen, siden hu også jobba på CC Storkjøp, (hvor jeg begynte å jobbe, høsten 1988), sommeren 1989.

    Så slapp jeg å vente på bussen, på Drammen Rutebilstasjon.

    (For den bussen, fra Drammen til Berger, den gikk bare annenhver time ofte.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Og da spolte hun tilbake, til den sangen her da.

    På kassetten, i bil-stereoen.

    For å høre den sangen her på nytt.

    Så satt hu og digga i bilen da, mens jeg satt ved siden av.

    Så sa hu sånn, ‘jeg må bare høre den sangen her igjen jeg’.

    Så hu var litt sånn lidenskapelig av seg, (blir det vel), hu Gøril-dattera, til nabo-bonden, borte på Høyen der da.

    Så sånn var det.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Så jeg lurte på det, om hu Gøril egentlig var litt lur, og egentlig prøvde å tulle med meg, å si, at jeg oppførte meg som om jeg var mora hennes, eller noe?

    Siden jeg ikke prøvde å sjekke henne opp.

    Siden hu hadde type, og var nabojenta, (til familie-eiendommene våre da), borte på Sand.

    Så jeg tok igjen litt med henne.

    Et par uker kanskje, før vi begge skulle slutte der.

    Jeg skulle flytte til Oslo, for å studere på NHI.

    Og hu Gøril skulle et eller annet da.

    Hu hadde bare sommerjobb der.

    Men men.

    Så jeg tenkte at jeg måtte oppføre meg litt tøffere, for jeg syntes det var som at hu klagde på meg, at jeg oppførte meg som mora hennes, eller noe.

    Og jeg hadde også sett på henne, fra hvordan hu så på en kar hu kjente, fra skolen, eller noe, som hu møtte på bensinstasjonen på Rundtom.

    Og på hvordan hu og søstra hennes og venninna hennes, fra Høyen, så på meg, den første våren vel, etter at jeg flytta tilbake til Berger.

    At hu Gøril, hu var litt gutte-gæern, virka det som for meg.

    Så jeg bare tok en spansk en.

    Og bare gikk rett inn i felles-garderoben, på CC Storkjøp, etter å ha telt kassa.

    Og da stod hu Gøril der, i bare tanga-trusa da.

    Så da fikk jeg tatt igjen litt, syntes jeg.

    Så spurte jeg da, om hu ville at jeg skulle gå ut.

    Så sa hu bare, ‘ser du noe du ikke liker, eller?’.

    Men det gjorde jeg vel egentlig ikke.

    For hu Gøril, hu var veldig slank og elegant og smekker da, (og deilig vel), må man vel nesten si.

    Så hu tok seg pent ut, der hu stod i bare tanga-trusa, husker jeg, at jeg syntes.

    Jeg tolka det, som at jeg ikke behøvde å gå ut.

    Så da slutta hu kanskje å tulle med meg sånn, med å spille spesielle sanger i bilen osv., tenkte jeg.

    Jeg skylder dem egentlig litt bensinpenger, det er sant men.

    Men jeg hadde så dårlig råd, etter å ha kommet tilbake, fra Brighton, den sommeren der, 1989.

    Så jeg måtte ofte haike tilbake til Sand.

    Det var vel noe med at feriepengene kom seinere i ferien, eller noe.

    Sikkert noe sånt.

    Det var den første sommeren, som jeg jobba i en vanlig jobb, det her, så jeg var litt amatør, på sånne ting.

    Men jeg kunne kanskje fått lånt penger av bestemor Ågot, eller faren min.

    Men det var kanskje anstrengt.

    Jeg hadde lånt noen hundrelapper, av bestemor Ågot, i russetida.

    Så hu hadde kanskje ikke så mye penger.

    Og faren min hadde jo nettopp gått konkurs, med et byggeprosjekt, i Sandsveien.

    Og søstera mi var med Cecilie Hyde, til Spania.

    Men søstera mi hadde sjelden noen penger heller da.

    Så jeg fikk kanskje penger til bussen av Ågot.

    Men så kjøpte jeg kanskje noe cola eller røyk eller noe.

    Også måtte jeg haike tilbake.

    Fra Drammen til Sand, som er tre-fire mil.

    Hvem vet.

    Dette er jo over 20 år sida nå, så jeg husker ikke helt hvordan dette var.

    Men jeg hadde dårlig råd, den sommeren.

    Jeg husker at den eneste gangen, på de 15 årene, som jeg jobba i butikk, som jeg stjal penger.

    Det var en ti-krone mynt, som jeg stjal, for å få råd til å ta bussen hjem, en gang, som jeg stod alene, og solgte ti-kroners tilbud varer, i Hallen, på CC Storkjøp der.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • Jeg tenkte mer på det vikingeskipet, ute på the Wirral, som jeg skrev om på bloggen, tidligere i dag

    Og det er, at det vikingeskipet, (som nå bare ligger og råtner, under en pub, (fysj!), ute i Meols, på the Wirral), det burde vel ha blitt tatt med, tilbake igjen til Norge, (mener jeg).

    Sånn som britene har gjort, men egyptiske ting, fra faraoenes tid, som jeg har sett på museum her i Liverpool, osv.

    Også kunne man også ha tatt med noen sånne rune/vikinge-stener osv., som det bl.a. står en av, i St. Bridget’s Church, i West Kirby, (som jeg har skrevet om, på bloggen tidligere).

    Og satt dette på vikingemuseum i Norge.

    (Eventuelt, hvis jeg får rettighetene mine, og kan dra tilbake til mitt hjemland.

    Som jo er Norge.

    Så har jeg skrevet om på bloggen tidligere, at jeg har planlagt å starte et museum, ved navn Museet Baroniet Strømm, i min farfars gamle snekkerbedrift, Strømm Trevare, på Sand, i Svelvik kommune.

    Så ville det jo også ha vært plass til det vikingeskipet der da.

    For det var et ganske stort snekkerverksted, som var kanskje 30-40 meter langt da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Og jeg har jo hevd på disse familie-bygningene på Sand, (i min fars familie), som jeg jo har skrevet om på bloggen tidligere, (og har sendt om til Drammen Tingrett osv).

    Ved siden av Jensen Møbler-fabrikken der, (som kanskje er mer kjent).

    Men men).

    Men da blir kanskje de innfødte, på the Wirral sure, tenker folk kanskje nå.

    Siden det skipet, er nede i jorda, på the Wirral, og noen derfra faktisk har funnet det før meg.

    Men de innfødte der, de har jo ikke så greie på sånt som vikingeskip, osv., som vi har, i Norge.

    Og, jeg kan jo da gjøre sånn, som World Museum her i Liverpool gjorde.

    På den historiske Egypt-utstillingen, ‘Ancient Egypt’.

    At de hadde en seksjon, i museet, hvor de presenterte dagens Egypt.

    Så da kan jo jeg ta opp en video da, av folk og liv osv., ute på the Wirral.

    Også kan jeg spille av den da, ved siden av det vikingeskipet.

    (Eller litt borte i et hjørne kanskje).

    Når jeg har fått det på plass, i den gamle Strømm Trevare-bygningen der da.

    (Sammen med bl.a. testamentet, til bestemor Ingeborg, hvor det stod at hun arvet Holger baron Adeler, osv.

    Og det sølv-ølkruset, fra danskekongen, som jeg har skrevet om på bloggen, fra 1700-tallet, som jeg fikk til min 34-års dag, og som min tipptippoldefar, i Danmark, som var Hofjægermester, L.C. Nyholm, fikk av danskekongen da.

    Jeg har også noen fine gamle kart og bilder, og bøker som kan være der.

    Et gammelt kart jeg fikk av bestemor Ingeborg, (et kart over Norge og Sverige, trykket i Frankrike, med fransk tekst, på 1800-tallet kanskje).

    (Jeg fikk også en gang et kart av min mor, Karen Ribsskog, over Europa, på begynnelsen av 90-tallet.

    Det tok jeg med til et antikvariat, var det vel, i Akersgata/Ullevålsveien, mener jeg.

    Og spurte hvor mye det var verdt.

    Men det var ikke verdt så mye, sa de.

    For mora mi hadde visst farget kartet og latt hvert land få sin farge da.

    Men men.

    Og det kartet, det hadde jeg, da jeg bodde hos min tidligere stefar, Arne Thomassen, og dem, et år, på Furuset/Høybråten, i Oslo.

    Men da jeg flytta derfra, så var det kartet forsvunnet.

    Så kanskje min halvbror Axel rappa det, og solgte det, f.eks?

    Hvem vet.

    Det var kanskje ikke sånn.

    Men jeg vet ihvertfall ikke hvor det ble av.

    Så sånn var det.

    Så vi får se hva som skjer).

    Og en gammel tegning, av brannvesenet vel, i Christiana/Kristiania, som jeg fikk av min tidligere stefar, Arne Thomassen, som var sjefen min da, da jeg var med han, som medarbeider, og ryddet et lager, hos Forsvarets Overkommando, ved Solli Plass, i Oslo, i 1992, var det vel.

    En fin innrammet tegning, som jeg reddet fra å bli kastet, som skrot da.

    For glassrammen var litt knust.

    Så noen av de andre folka der, som var med å rydde der.

    Fra nede i Tønsberg osv.

    De hadde kanskje bare kasta den tegningen.

    Så jeg må si jeg redda den fra å bli kasta som skrot da.

    Og sjefen min, (min tidligere stefar, Arne Thomassen), sa det var greit at jeg fikk den så.

    Jeg hadde også et brev fra danskekongen til min tippoldefar, som var øverstkommanderende general, i Danmark, Anders Gjedde Nyholm.

    Og jeg hadde en gammel bok av Shakespiere, som jeg fikk av min mormor.

    Og også et gammelt sølv-askebeger, (som jeg også fikk av min mormor).

    Sånne ting.

    Som kanskje passer å ha i et museum da.

    Som man får litt av, noen ganger, hvis man er heldig, hvis man har en mormor, som er fra gamle danske adelsfamilier, som Gjedde.

    Sånn som jeg hadde.

    Så sånn var det.

    Pluss at jeg skal jo ha arv etter henne og.

    Som mine slektninger i Norge, ikke gir meg.

    Så det kan jo også henge eller stå utstilt på det museet, tenkte jeg.

    Så det kan bli artig.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se).

    Det blir nok rimelig bra vil jeg tippe på.

    Så vi får se om jeg klarer å få til dette.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Her er mer om dette:

    Photo 1701

    https://johncons-blogg.net/2010/09/etter-at-jeg-var-pa-mte-pa-jobcentre-i.html

  • Holmsbu er kanskje mer kjent enn Berger, så nå har jeg tegna inn ‘Ågot-huset’, på et kart som egentlig hører til en Facebook-gruppe for Holmsbu

    holmsbu mer kjent enn berger

    http://www.facebook.com/#!/pages/Holmsbu/106047676094221?ref=ts

    PS.

    Siden det har vært forfatterstudenter, osv., på bloggen, mener jeg.

    Så blir det kanskje enklere, for folk, å skjønne det, at de stedene jeg skriver om, på bloggen, som ‘Ågot-huset’, Sand, Strømm og Berger, osv.

    At dette faktisk er ekte steder, (som finnes i virkeligheten), og ikke noe jeg finner på.

    Som kanskje noen tror, siden det at man ikke får rettighetene sine, i dagens Norge, nok må høres veldig usannsynlig ut, for enkelte, det skjønner jeg.

    Men den gåten er det altså politet i Norge, som sitter på.

    Så sånn er det.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog