johncons

Stikkord: Sand

  • Flashback til 1973 eller 74

    Nå tenkte jeg igjen på en av de gangene, som jeg og søstra mi, var hos faren min, og foreldra hans, på ferie, mens vi egentlig bodde hos mora vår, på forskjellige steder i Larvik-området.

    På begynnelsen av 70-tallet.

    Jeg bodde i Larvik, fra 1973 til 1979.

    Ofte, så ville jeg protestere, når mora mi og Arne Thomassen, kom for å hente meg, (og søstra mi, hvis hu også var med dit), i huset til Ågot og Øivind, på Sand.

    Og det hendte jeg låste meg inn på do.

    Og ble der en halvtime, kanskje.

    (Fordi dem var så strenge, mora mi og Arne Thormod).

    Og da måtte mora mi begynne å prate om at vi hadde fått hund, (Cora, en sjäfer-hvalp).

    Eller at jeg skulle få sykkel av mora mi sin far, bestefar Johannes (Ribsskog).

    Den første gangen, det var kanskje i påsken 1974, eller noe sånt.

    Hvem vet.

    Eller vinteren 1974.

    Det som skjedde, da vi kom tilbake til det huset mora mi leide, i Vestmarka, i Larvik.

    Det kommer jeg nok ikke til å glemme.

    (Det var etter at vi hadde vært hos faren min, i en uke kanskje).

    Men det var sånn, at rundt omkring i stua, så lå det inntørka bæsjehauger, på gulvet.

    7-8 hauger?

    Hvem vet.

    Fordelt rundt om i hele stua.

    Det jeg tenker nå, er hvordan skjedde dette?

    Hadde dem latt en sjäfer-hvalp være aleine, i hele den uka eller ti dagene, som vi var hos faren vår?

    Eller hadde noe annet skjedd.

    Dette lå jeg å tenkte på nå, tilfeldigvis, når jeg prøvde å sove.

    Men, de haugene med dritt var ganske store og høye, sånn som jeg husker det.

    Så jeg tenkte og tenkte.

    Kan det ha vært at mange folk ble hengt der?

    For da mister man visst avføringen.

    Men jeg vet ikke om den da legger seg i hauger?

    Kanskje ikke.

    For jeg husker en episode, hvor Svein Martinsen, fra Romerike, sa.

    Da jeg leide et rom av Arne Thomassen og dem, i Oslo.

    At et sted, inne på et fryselager, et litt øde sted.

    Så hadde det hengt en del skrotter, som det var gått mark i.

    Så hadde han ene direktøren i Forbrukersamvirket, sagt at det fikser jeg.

    Så hadde det vært tilbud på sterkt krydra grillkjøtt, uka etter på alle Forbrukersamvirke-forretningene, i Norge.

    Men kan det ha vært mennesker, som det egentlig var?

    For et fryselager som ingen følger med på liksom.

    Det gir jo ingen mening.

    Kan det ha vært noen mennesker, som de lagde sterkt krydra grillkjøtt av.

    Og som de hadde hengt i huset som mora mi leide i Vestmarka?

    Av noe russisk mafia, eller noe, kanskje, som min stefar Arne Thormod Thomassen var med i?

    Han var litt som en russer, ihvertfall.

    Og mora og søstra mi hinta om at han var østfra, da vi bodde i Jegersborggate, for han hadde familie fra Sverige da, sa de, og så var de liksom litt lure da, alle tre.

    I stua i Jegersborggate.

    Søstra mi og mora mi og Arne Thomassen.

    De var liksom lure ovenfor meg da.

    (Hvis jeg skjønte tonen til mora mi osv., riktig).

    At om det var noe mer bak dette, at de prata om de svenske slektningene hans.

    Men men.

    Hvem vet.

    Hvem kunne dette vært, tenkte jeg.

    Jeg har skjønt at det nok var noe med Scandinavian Star og sikkert også Estonia-ulykkene.

    Var det ikke noen oljeskip, som forsvant, på 70-tallet, og hvor mannskapet og skipet aldri ble sett igjen?

    Kanskje det var noe mafia som solgte skipene og likviderte mannskapet?

    Hvem vet.

    Det var bare mine artige tanker nå, som jeg tenkte på nå, siden jeg ikke fikk sove.

    Siden jeg sov på sofaen noen timer, for noen timer siden.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Nei, det skipet forsvant visst seinere:

    http://no.wikipedia.org/wiki/MS_%C2%ABBerge_Istra%C2%BB

    Det må vel ha vært noe annet som har skjedd da.

    Hm.

    PS 2.

    Men det var rart at det skipet, Berge Istra, var bygget i Pula, hvor vi var på ferie, faren min og hans to brødre, med familie, og Roger Stenberg med familie, sommeren 1980.

    Men men.

    Det kan jo kanskje ha vært tilfeldig.

    Vi får se hva som skjer

    Vi får se.

  • Jeg sendte om ‘Jordet til Lersbryggen’, til en Lersbryggen, i Svelvik



    Erik Ribsskog 15. juli kl. 07:28

    jeg er barnebarn av Øivind Olsen, fra Holmsbu og Berger, (eller Strømm kanskje), som bygde Strømm Trevare, på Sand.

    Og han fikk visst da lov å bygge, på tomta til en Lersbryggen.

    Og da var det et jorde der, som farmora mi Ågot, kalte 'jordet til Lersbryggen'.

    Og der har visst Jensen Møbler bygd nå, (så jeg på Google Maps).

    Men jeg driver med noe slektsforskning, og lurer fælt på hvordan det foregikk, at farfaren min, på 60-tallet vel, kunne slå seg opp, med eget snekkerverksted, på Sand, etter å ha jobba for Jebsen, med å spikre stamper, til tekstilproduksjon, på fabrikken hans.

    Er du i slekt med han Lersbryggen som eide/eier tomta, som Strømm Trevare, og huset til besteforeldrene mine ble bygget på?

    Har du noe kjennskap til hva som har foregått her.

    For jeg bodde hos faren min på Bergeråsen, og han var litt som en jobbe-nerd, så Ågot og Øivind ble nesten som foreldra mine, for jeg gikk til dem, på Sand, hver dag etter skolen, og spiste middag og prata med alle som jobba der osv., og løste kryssord, (som farfaren min gjorde), og leste avisa osv.

    Så jeg disponerte også noen skuffer, til å ha tinga mine i, i det huset, i reolen i stua.

    Så jeg mener jeg har et krav på bruksrett, til det huset.

    Som jeg har sendt om til Tingretten i Drammen.

    Så jeg lurer fælt på hvordan det er med tomta også.

    For det er vel ikke noe artig å ha hevd på et hus, også er det en som heter Lersbryggen, et eller annet sted, som eier tomta.

    Har det blitt noe 'årnings' der?

    Mvh.

    Erik Ribsskog







    PS.

    Så den første vinteren jeg bodde på Berger.

    Dvs. høsten 1979 og vinteren 1980.

    Så satt jeg mye inne i stua, i huset til besteforeldrene mine på Sand, og løste kryssord.

    Men jeg hadde også ski der, (som jeg hadde fått av stefaren min, Arne Thomassen, noen gule glassfiberski, som var litt trå, å gå på).

    Så jeg pleide også å gå på ski, på jordet, som tilhørte gården på Høyen, som jeg tror at Gøril og dem bodde på.

    Noe sånt.

    For farmora mi sa at jeg fikk lov å gå på ski der.

    Og jeg lagde meg også gevær, på snekkerverkstedet.

    Som var laget av en list, med en klesklype på.

    Og da skulle jeg skyte noe greier, i et spor, eller noe, på det geværet, sa onkelen min Håkon, at de hadde gjort.

    (Eller om det var faren min som sa det).

    Så syltestrikken, (som Ågot gikk ned i kjelleren og henta vel, fra noen Norgesglass der), den skulle også spikres på.

    Men det fikk jeg ikke til å funke.

    Så jeg brukte bare de geværene, til å skyte syltestrikk med.

    Og da satt jeg opp en blink, på jordet, som tilhørte gården på Høyen.

    (Som man kan se i den nest forrige bloggposten, ovenfor huset til farmora mi.

    Og det var en papp-plate, med hull i, hvor jeg festa et A4-ark.

    Så hvis jeg traff, så gikk syltestrikken gjennom A4-arket da.

    (Jeg var litt inspirert av skiskyting, som jeg hadde sett på TV da.

    Eirik Kvalfoss og gutta.

    Eller det var kanskje Halvdan Bøgseth, på den tida.

    Men men).

    Så da gikk jeg en runde på jordet på Høyen da, med det geværet i hånda.

    Også skøyt jeg på den blinken da.

    Og traff ganske ofte vel.

    Så jeg fant på ting å gjøre aleine, den første tida på Berger, for jeg kjente ikke så mange.

    Og faren min hadde advart meg mot Geir Arne (Jørgensen), som var nærmeste nabo, (som bodde i en slags hytte, i veien ned mot Snippen, som man også kan se på det kartet, i den nest forrige bloggposten).

    Ellers leika jeg bare med fetteren min Tommy, de første månedene på Berger.

    Men han var en god del yngre enn meg.

    Så det kutta jeg ganske raskt ut, å henge med han.

    Men jeg var mye sammen med farmora og farfaren min da, i huset på Sand.

    Og jeg pleide å bli med faren min, inn til Oslo, for å levere køyesenger.

    Som dem averterte om, i Aftenposten.

    Direkte fra produsent.

    Så sånn var det.

    (Men bunnene til køyesengene, dem kjøpte dem ferdige, tror jeg.

    Det skal jeg ikke si sikkert).

    Men men.

    Men så en dag, våren 1980 kanskje.

    Så dukka mora mi opp, fra Larvik.

    Stressa og ganske aggressiv vel.

    (Nesten som om hu var på noe dop som amfetamin, eller noe?)

    Nesten noe sånt.

    Så sa hu, at jeg ikke fikk lov å bare sitte i stua til Ågot og Øivind, å lese avisa og løse kryssord, sammen med dem.

    (Som jeg syntes var fredelig, og som ga meg litt ro, etter noen masete år, da jeg bodde hos mora mi, og min daværende stefar, Arne Thomassen, på 5-6 forskjellige steder i Larvik-området, fra 1973 til 1979).

    Da sa mora mi, at jeg måtte begynne å spille fotball.

    Istedet for å sitte inne og lese avisa og løse kryssord, som en gammel gubbe.

    Hu sa ikke ‘gammel gubbe’, men det var like før.

    Og Ågot og Øivind, de ga seg, for mora mi.

    Og jeg syntes vel jeg hadde det kjempefint egentlig, med å lese tegneserier og avisa, i fred og ro, hver ettermiddag, og så i butikken på Sand, med faren min, og så godteri og snacks ofte, foran TV-en om kvelden.

    Det var kjempefint, syntes jeg.

    Men men.

    Men så måtte jeg begynne å spille fotball også, borte på Berger skole, hvor vi trente om vinteren, og så på Berger-banen, om våren og sommeren og høsten.

    Men det ble vel egentlig aldri det samme igjen, i huset til besteforeldrene mine, på Sand.

    Etter at mora mi dukka opp der og begynte å sjefe og styre og kommandere.

    (Hu banka vel ikke på døra dems engang, tror jeg.

    Plutselig stod hu bare i gangen der.

    Og så seg kanskje i speilet, noen sekunder, før hu braste inn i stua da.

    Hvor jeg og Ågot og Øivind satt og leste i hver vår avis, eller dreiv med hvert vårt da.

    Og hvor det var stille og fredelig og sivilisert.

    Før mora mi dukka opp der, mer herskinga si, må jeg vel nesten kalle det.

    Og hu var liksom ‘stålsatt’ da, mer eller mindre, eller hva man skal kalle det).

    Men i noen få måneder, så var det ganske trivelig å bo på Sand der da.

    Så jeg fikk vel litt roen på meg, på det kanskje første halve året, som jeg bodde på Berger.

    Ihvertfall når ikke Runar og dem var der.

    For kona til Runar, Inger, fra Sande, var jo i Jehovas Vitner.

    Så i jula så kom Runar og Inger, og tre-fire unger, på besøk, til Ågot.

    Og også i mange helger.

    Så det ble jo som natt og dag, i huset til Ågot og Øivind, når Runar og dem var der.

    Så da var det ikke så lett å beholde roen.

    For da var fetteren min Ove der.

    Og onkelen min Runar, han var jo den yngste broren, og var nesten som en eldre fetter han og.

    Kan man nesten si.

    Noe sånt.

    Så da ble det leven.

    Men til hverdags, så var det ganske rolig og sivilisert, i det huset.

    Men en av grunnene til at jeg ville flytte til faren min, var jo at jeg hadde masse annen slekt, på farsida og.

    Dvs. at faren min hadde to brødre, Håkon og Runar, som hadde masse unger, så jeg hadde masse fettere og kusiner.

    Og det hadde jeg ikke i Larvik.

    Så det husker jeg, da jeg bodde på Østre Halsen, i Mellomhagen.

    At jeg ikke tenkte så mye på kamerater der, osv.

    Men at jeg kjøpte julegaver, til Ove og dem.

    Såpebobler og sånn, i en butikk som var på Østre Halsen.

    For det ble jo litt kjedelig for meg, som ikke kjente så mange folk, den første tida på Berger.

    Så når ungene til Runar dukka opp, så ble de som lekekamerater da.

    Som jeg kunne leke med, i huset til Ågot og Øivind, og hoppe på flisene, rundt om i huset, som vi pleide å gjøre inne der, på 70-tallet.

    Og som Ågot og Øivind og Runar og faren min såvidt tolererte.

    Eller spille fotball, i hagen til Ågot, som hu noen ganger ihvertfall, tolererte.

    For det gikk veldig hardt ut over blomstene hennes, (i et veldig fint, om en halvmåne-formet vel, blomsterbed der), og buskene/trærna, som hun hadde der.

    Nå skreiv jeg meg litt bort.

    Men den første tida, som jeg bodde på Berger, var vel den mest harmoniske tida, som jeg hadde under oppveksten, tror jeg.

    Så jeg fikk på en måte en pause, hvor jeg kunne samle meg litt kanskje.

    Mellom det helvete, må jeg vel si, og maset, som det var å bo hos mora mi i Larvik.

    Og det helvete det var, å bo aleine, på Bergeråsen, etter at faren min ble sammen med Haldis, våren 1980, (etter at jeg hadde bodd på Berger, i ca. et halvt år).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Sånn så det ut, på den delen av Sand, som var mellom veien ned til Snippen og Høyen, på begynnelsen av 70-tallet, (sånn som jeg husker det)

    sand 70-tallet

  • Jeg sendte en e-post til Svelvik bibliotek, om noe slektsforskning, osv.







    Gmail – Spørsmål om eiendommen Rokksvoll på Sand, Strømm og Svelvik Bygdebok







    Gmail


    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>



    Spørsmål om eiendommen Rokksvoll på Sand, Strømm og Svelvik Bygdebok




    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>


    Thu, Jul 15, 2010 at 6:01 AM





    To:

    bibliotek@svelvik.kommune.no



    Hei,

    jeg bor i England, og har som hobby å drive med slektsforskning.
    Jeg har kontaktet Larvik og Rollag bibliotek, om diverse slektsforskning, og de har sendt bilder fra bygdebøker og lokalaviser osv.

    Begge mine fars foreldre, jobba for Jebsen, på Berger.
    Farmora mi, hu sa at Jebsen hadde bestilt dram på hennes rasjoneringskort, under krigen, (for hu var tjenestepike, fra Rollag, hos Jebsen).

    Og så hadde postmann erta henne, så hadde farmora mi tatt med flaska ned til 'n Ola, og drikki opp flaska.
    Ågot Mogan Olsen het hu, og min farfar het Øivind Olsen, og var fra Holmsbu, hvor faren hans var fisker.

    Men dem måtte snekre fiskekassene og derfor ble det sånn, at farfaren min ble snekker på fabrikken til Jebsen, og snekra noe stamper.
    Så flytta de til Sand, etter krigen.
    Og starta bedriften Strømm Trevareindustri.

    Ved siden av der Jebsen Møbler ligger nå, og hvor det vel heter Berger Bil nå.
    Men eiendommen het visst Rokksvoll, mener jeg farmora mi sa.
    Og eiendommen tilhører visst den dag i dag, tror jeg, en Lersbryggen.

    (Det var vel en Lersbryggen som var på Stortinget, eller noe, mener jeg å ha lest i arkivet til Aftenposten).
    Har det vært gård på Rokksvoll før?
    Der hvor Jensen Møbler har lager-rampe nå, (så jeg på Google maps), der het det 'Jordet til Lersbryggen før'.

    Så jeg lurte på om dere tilfeldigvis hadde noe om den eiendommen, i noe bygdebøker, som dere kunne sendt, til meg i England, sånn som Rollag bibliotek gjorde.
    For det hadde vært artig, som noe suplement til slektsforskinga mi.

    Dessuten har jeg et krav på det huset til Ågot, for hu var nesten som en mor for meg, faren min lot meg bo aleine, på Bergeråsen, men jeg spiste middag hos Ågot og Øivind, hver da.
    Jeg og en i klassen som het Tom-Ivar Myrberg, vi vaska og støvsugde hos Ågot og Øivind, mens vi gikk i 6. klasse, skoleåret 1982/83, tror jeg det må ha vært.

    Eller året før.
    Så vi havna på førstesida, av Svelvik-avisa.
    (Jeg ble kalt Erik Olsen da).
    Kanskje dere har den sida i arkivet, sånn som Biblioteket i Larvik, hadde om morfaren min, som het Johannes Ribsskog, og som var kontorsjef i Sætre, før han flytta ned til Nevlunghavn, og han var også rådmann i Hadsel i Vesterålsen, før han flytta til Klokkarstua eller Holmsbu, var det vel.

    Han må jeg vel kontakte Hurum bibliotek om kanskje.
    Dem har kanskje egen lokalavis der og.
    Det finner jeg nok ut av.
    Men det hadde vært veldig artig å finne ut om det var noe steinaldergård, eller noe, der før kanskje?

    Eller hva det kan ha vært, før det ble Strømm Trevare, og industriområde.
    Der Jensen Møbler ligger, så ble det kalt 'Saga'.
    Var det noe industri der i gamle dager og?

    Og det var vel en kiosk der og, som ei som het Liv styrte, en trebygning, hvor det seinere ble Sandbu Tepper.
    Og det var også ei systue der, som søstrene til farmora mi jobba i.

    De het Margit og Anne, og de fikk seinere systue på Strømsø, husker jeg.

    Hadde vært veldig artig om dere hadde mulighet til å finne noe eventuelt om dette, for jeg tror ikke dem har bygdebok for Strømm i England.

    Selv om jeg skjønner det hvis dere ikke har tid.
    På forhånd takk uansett ihvertfall!
    Mvh.
    Erik Ribsskog
    PS.
    Jeg har nemlig overhørt at jeg er forfulgt av noe som ble kalt 'mafian', i Oslo.

    Så jeg har flykta til England.
    Men jeg får ingen av mine rettigheter, fra politiet i hverken Norge eller England.
    Så jeg vet ikke hva som foregår.
    Jeg var bare butikkleder i Rimi, i Oslo, og student ved ingeniørhøyskolen, i Oslo, da dette startet, i 2003, så jeg har ikke helt skjønt hva som har foregått.

    Også er jeg arbeidsledig flyktning, i England nå.
    Så da har jeg litt fritid da, så da tenkte jeg at jeg kunne drive litt med slektsforskning osv.
    Men men.
    Så sånn er det.

    Så det hadde vært veldig bra, isåfall!





  • Hvorfor jeg ikke hadde tysk og fransk, på skolen

    Det var fordi, at da jeg gikk på ungdomsskolen.

    Så ble jeg veldig mye mobba i klassen, og jeg bodde alene, i min fars leilighet, (han hadde fått seg ny familie), noe som tæret på meg, for jeg forstod ikke hvorfor jeg måtte bo alene.

    Så hver dag var som et helvete, stort sett, og hver dag var som en krig, stort sett.

    Så jeg hadde nok med å holde hodet over vannet, på skolen og ellers, ovenfor mobbere.

    Jeg hadde mye fravær, og da ville jeg bare sitte foran TV-en i en slags tilstand av, hva heter det.

    Jeg husker ikke hva det heter nå.

    Men jeg var sånn at jeg såvidt ikke klarte å røre meg da.

    Sånn nervøs/stiv, av denne stadige krigingen da, på skolen og i familien.

    Så jeg hadde ikke så mye overskudd, til å lære meg tysk.

    Det hørtes ut som et ork.

    Så da tok jeg heller noe jeg kunne fra før, dvs. bordtennis og sjakk.

    For tysk var jo valgfag, på ungdomsskolen, på 80-tallet.

    For jeg trengte det jeg hadde av overskudd, til den stadige krigingen, som var i klassen og i familien min da.

    Min far ville ca. hver kveld, eller annenhver kveld, plutselig dukke opp, etter jobben, og si noen ord.

    Og da måtte jeg være klar da, og vite hva jeg skulle si.

    For da måtte vi skrike, husker jeg.

    For sånn var det, i min fars nye familie, at der skreik man, man pratet ikke.

    Og sånn var det også hos mora mi, husker jeg.

    Ihvertfall til tider.

    Det var mye skriking, både der faren min bodde, og der mora mi bodde.

    Men veldig sjelden der hvor mine besteforeldre bodde.

    Selv om Ingeborg kanskje kunne prate veldig høyt, noen ganger, på en måte som kunne minne om skriking.

    Ja, det må man vel si.

    Min farfar Øivind, han skreik bare en gang, og det var da jeg leika, som barn, i huset til Ågot og Øivind, og løp rundt i gangene, og hoppa på de farga flisene, sånn som vi pleide å gjøre som barn.

    Det var liksom fliser, der man hadde lov å tråkke da.

    Jeg vet ikke om det var noe symbolsk?

    Men det var artig for unger, for da kunne vi hoppe bare på de flisene, som var farget, også var det ikke lov å gå utenfor de da liksom.

    Så da kunne vi leke i huset til min fars foreldre, at det ble en egen lek da liksom.

    Hvis vi kjedet oss, om vinteren eller om kvelden.

    Om sommeren så kunne vi jo spille f.eks. badminton eller fotball i hagen.

    Eller hvis det var på dagen, så fikk vi alltid noen småpenger, av bestemor Ågot, (eller jeg fikk jo alltid penger av faren min da), f.eks., så da kunne vi gå i butikken.

    Mens da jeg bodde hos mora mi, så fikk veldig sjelden penger til godteri.

    Og jeg var så glad i godteri.

    Mens hos faren min, så fikk jeg spise omtrent så mye godteri jeg ville.

    Selv om det ikke var lørdag.

    Så det roet meg nok kanskje litt ned, at jeg fikk så mye godteri og cola jeg ville, hos faren min.

    Og jeg fikk tegneserieblader, og alt mulig.

    Mens hos mora mi, så fikk jeg ting, kanskje til jul og bursdagen min.

    De hadde nok dårlig råd.

    Men mora mi og Arne Thormod, de røyka.

    Og da satt ofte jeg og Pia, i stua om kvelden, og så på TV, sammen med mora mi og Arne Thormod, og hele stua var full av røyk, så det noen ganger svei i øynene.

    Så sånn var det.

    Mens på Bergeråsen så satt jeg aleine og så på TV da.

    Og kunne legge meg når jeg ville.

    Og det var ikke noe røyk der, som svei i øynene.

    Faren min var motstander av røyk.

    Men han var alltid nede hos Haldis.

    Haldis røyka, (og da brukte hun noen kjempelange munnstykker, av en eller annen grunn), men slutta plutselig, midt på 80-tallet en gang vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Dette var et spesielt TV-program for meg. Dette programmet var vel tatt opp sommeren 1984, i Nevlunghavn

    sommertreff i nevlunghavn

    PS.

    Dette programmet ble ‘hypet’ av bestemor Ågot, og kanskje også faren min.

    Uten at jeg husker det helt nøyaktig.

    Det som skjedde, var at bestemor Ingeborg og bestefar Johannes, var i Syden, vinteren 1985.

    Så ville de, at jeg og bestemor Ågot, skulle se på det TV-programmet.

    (Fikk jeg vite, på en eller annen måte.

    Kanskje gjennom bestemor Ågot).

    For bestemor Ingeborg, og bestefar Johannes, de lurte visst på, om de var med på TV.

    Skjønte jeg.

    Så jeg satt hos bestemor Ågot, og så på dette programmet.

    Sammen med bestemor Ågot.

    (Jeg pleide å spise middag hos henne ofte, etter skolen, siden jeg bodde aleine).

    Det var masse eldre folk, med på TV-programmet.

    Men jeg kunne ikke se bestefar Johannes og bestemor Ingeborg.

    Det som var nesten litt sjokkerende, for meg, da jeg så dette programmet.

    Det var en eldre kar, som sa at den eneste gangen de eldre i Nevlunghavn så hverandre, når de kom så opp i åra, som de var.

    Det var i begravelser, sa han.

    En kar som kanskje prata litt direkte da.

    Og like etter døde bestefar Johannes, i Spania.

    Sa Pia og Christell til meg.

    Søstra mi og stesøstra mi, (som begge bodde nede hos Haldis).

    De tok skolebussen, fra bussholdeplassen, oppe ved Berger skole.

    Og jeg tok skolebussen, fra ved gamlehjemmet.

    Så de gikk i oppoverbakke, og en omvei, vil jeg si.

    Av en grunn ukjent for meg.

    Så så jeg de, i Havnehagen, når jeg skulle til skolen vel.

    Så gikk jeg ned og sa hei til de.

    Så sa søstra mi Pia, at bestefar Johannes er død.

    Jeg bodde jo alene i Leirfaret.

    Så hadde de ikke giddi å fortalt meg det, kvelden før.

    Neida, de sa det når jeg var på vei til skolen.

    Så jeg ble jo trist inni meg da.

    Selv om jeg ikke likte meg så bra i Larvik, pga. at mora mi var masete og bestemor Ingeborg var masete.

    Så merka jeg at jeg ble lei meg, når jeg hørte det, at bestefar Johannes var død.

    Så det var ikke noen fin måte å få høre det på, synes jeg, nederst i S-svingen der, fra to 12-13 år gamle jenter.

    De gikk kanskje på barneskolen enda de.

    Og jeg gikk på ungdomsskolen.

    Det var nok sånn det var.

    At de gikk i 6. klasse, og jeg gikk i 8. klasse.

    Så hadde ikke søstra mi bodd der mer enn et år.

    Nede hos Haldis.

    Etter at hu rømte fra mora mi i Larvik.

    Så jeg syntes vel fortsatt at det var litt gjevt, at søstra mi hadde flytta til Bergeråsen, hu også.

    Så jeg gikk vel ned for å si hei til de da.

    Før jeg gikk på skolen.

    Noe sånt.

    Men det var akkurat som at jeg fikk en på trynet, husker jeg.

    Før jeg skulle på skolen.

    Så det husker jeg enda, hvordan det var.

    Det var ikke noe artig.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så om det er noe russisk mafia-plott, og at de drepte morfaren min i Spania?

    Han var jo gammel idrettsmann.

    Hvem vet.

    Det var kanskje bestemor Ingeborg som var katolikk.

    (Eller mer eller mindre katolikk, basert på sånn jeg synes det virker fra de ‘petitene’, i Aftenposten).

    Det var kanskje hun som skrev de petitene da.

    Bestemor Ågot var jo også litt russisk forresten.

    På den måten, at hun hadde en sånn russisk bestemor-dukke.

    Med to mindre dukker inni.

    Av tre.

    Oppå det samme skapet, som hu hadde bilder av oss barnebarna oppå.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Bayern Munchen – Everton.

    Den kampen endte forresten 0-0, såvidt jeg husker.

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Bildene var så dårlige, i returoppgjøret, var det vel.

    Men det brydde jeg meg ikke så særlig om, for Everton vant 3-1, var det vel.

    Og vant cupvinnercupen, det året, mot Rapid Wien, i finalen.

    Kampene mot det tyske laget, var semifinalen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

  • ‘Skap-lesba’ var hu som kryna meg, tror jeg nå

    søstra til lille oddis

    PS.

    Nå har jeg tenkt fælt her.

    Og nå tror jeg at det er sånn, at hu på Facebook-bildet der, var hu som krynte meg, da jeg akte og leika, etter skolen, på vei hjem fra Berger skole.

    Så gikk jeg innom Bergeråsen da, (før jeg gikk bort på Sand).

    For han Geir Arne på Sand, han hadde en hel gjeng med folk, og han var uvennen min da.

    Så sånn var det.

    Og da så jeg nok hu på bildet der, at hu akte, ved Gamlehjemmet der, og ned mot Teskjekjærringa.

    Så syntes jeg det var litt kjedelig, å gå hele den veien bort til Sand.

    Så da akte jeg og da.

    (Dette var vel før faren min møtte Haldis).

    Og da, etter at jeg hadde akt en stund.

    (Jeg bodde jo i Hellinga, like ved den akebakken, som vel må sies å starte i Hellinga).

    Men men.

    Så kasta plutselig hu på bildet seg over meg, (når jeg hadde blitt litt sliten), og krynte meg.

    Så hu er livsfarlig, hu på bildet der.

    Og når jeg så henne seinere, så stod jeg alltid bare å holdt øya på henne, mens hu gikk forbi.

    Og sa ikke noe i det hele tatt.

    Så hu var liksom en av fiendene mine, på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Og da, når jeg kom bort til Ågot, (farmora mi), på Sand.

    Da analyserte hu hvordan jeg så ut.

    Og klagde på meg, til faren min.

    Antagelig fordi at hu lesba hadde fått meg til å se litt mer våken ut.

    Hu var jo ei jente, tross alt.

    Men når jeg bodde hos mora mi, ihvertfall på Halsen, så hendte det at vi leika kryning og sånn da og.

    Og mora mi klagde aldri da, hvis jeg og søstra mi hadde leika.

    Jeg var kanskje litt gammel for å ake, og ihvertfall for å bli kryna, når jeg var ni år.

    Men vi fikk jo ake-kjelker av Haldis, vinteren etter.

    Da jeg var ti år vel.

    Så unger vokste ikke opp så fort, på den her tida.

    Det var vel enten på slutten av 1979, eller på begynnelsen av 1980, at den her kryninga av meg, fra hu lesbe-søstra til Lille-Oddis skjedde.

    Men jeg synes den reaksjonen til Ågot var litt rar.

    Kanskje hu var pedofil, og ikke likte det, hvis jeg så for våken og maskulin ut?

    Hva vet jeg.

    Jeg ga ihverfall faen i den kryninga, for jeg var vant til å bli krynt så mye, da jeg bodde på Østre Halsen, da jeg var sånn 5-6 år, osv.

    Men jeg glemte aldri hvilken jente det var, som gjorde det.

    (Hu på bildet, som ser mer stelt ut der da, enn hu så ut, på rundt slutten av 70-tallet, på Bergeråsen.

    Da hadde hu en enklere stil vel.

    Med håret rett ned osv., og uten å ha gele i det f.eks.).

    Hu tenkte jeg på som rimelig farlig, etter det.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

  • Ingeliv Andreassen, (som gikk i klassen til min onkel Runar), sa at farmora og farfaren min, bodde ved Fjellsbyen, på Berger. Det tror jeg må være her

    fjellsbyen berger

    http://www.facebook.com/group.php?gid=2306015054&v=photos#!/photo.php?pid=63855&op=6&o=global&view=global&subj=2306015054&id=524627342&ref=pf

    PS.

    Spørsmålet er vel kanskje hvordan farfaren min, Øivind Olsen, som jobba som snekker, på Berger-fabrikkene, (med å snekre stamper da, som ble brukt i tekstilproduksjonen, og som sikkert var masseproduserte, og visst også fruktkasser snekra han, i helgene).

    Hvordan kunne han ha råd til å plutselig bygge eget snekkerverksted, og hus, borte på Sand?

    (Strømm Trevareindustri).

    Når han hadde kone, (Ågot), og tre unger?

    Og når han var fra vel ganske fattige kår, på Holmsbu, hvor faren var fisker.

    Nei, det skal jeg ikke si sikkert, hvordan det gikk til.

    Han måtte vel antagelig hatt bra kontakter i banken, i såfall.

    Men tomta, den tilhørte en ved navn Lersbryggen.

    Så det var vel kanskje litt stusselig?

    Å eie en ganske stor møbelfabrikk og et hus.

    Også eier man ikke tomta.

    Men de bygningene står altså på en som het Lersbryggen sin tomt.

    Det var vel ikke bra.

    Farfaren min gjorde mest bare enkelt rutinearbeid også, sånn som jeg husker det.

    Mens faren min vel tok de store avgjørelsene da.

    Så det var kanskje litt rart det og.

    Så jeg kan ikke gå helt god for den her familien til faren min.

    Altså, jeg kan ikke love at det ikke var noe tull her.

    Men hva som egentlig skjedde, det veit jeg ikke.

    For dette her var før jeg ble født.

    Da jeg ble født i 1970, så var både snekkerverkstedet og huset til Ågot og Øivind på Sand der.

    Så hva som har skjedd før det, det veit jeg ikke så mye om.

    Så det må jeg prøve å finne ut da.

    Men det stod masse gamle radioer, i kjelleren der.

    Så jeg lurer på om tyskerne kan ha hatt det stedet som var der før familien min flytta dit.

    Og at det var snakk om konfiskerte radioer fra krigens dager?

    Hvem vet.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det her er han Roger Edvardsen, som gikk i klassen over meg, og som alltid skulle kødde med meg, etter at jeg flytta til Berger, da jeg var ni år, i 1979:

    roger edvardsen

    PS 3.

    Man skulle kanskje tro at Roger Edvardsen var kommunist, siden han bodde i arbeiderbolig-området, på Berger.

    Men, som man ser, så er de boligene hvite.

    Og Roger Edvardsen støtter også Svelvik Røde Kors, (hvor søstra mi og stesøstra mi var med i, i URK, Ungdommens Røde Kors).

    Så Roger Edvardsen er vel mer kristengutt, vil jeg tippe på, enn kommunist.

    Hvis man ser det lange huset, nederst på bildet av Berger, øverst i denne bloggposten.

    Så er det bedehuset.

    (Så Berger har både bedehus og kirke.

    Og det er kanskje litt spesielt når det er et sted med vel under 1000 innbyggere, (hvis man ikke tar med Bergeråsen og Sand).

    Det er mulig).

    Det var også et arbeidersamfunn, med lokalet Samhold og Samvirkelag.

    Men de stedene tror jeg er lagt ned nå.

    Nå går det vel mer i en privateid pub og det finnes ingen butikk der lengre.

    Men jeg tror at bedehuset der lever i beste velgående enda.

    Vi får se.

    PS 4.

    Ja, det er visst lagt ned nå, det bedehuset.

    (Men dette viser ihvertfall at indremisjonen har vært aktive på Berger):

    bedehus lagt ned

    http://www.flickr.com/photos/37919387@N04/4668241733/sizes/o/

    PS 5.

    Min mormor, Ingeborg Ribsskog, fortalte meg jo det, på telefon, for et par år siden, at min olefar, Johan Ribsskog, sin mor, Martha Maria Klemetsdatter Høstland, (som også var mor til den kjente Bernhof Ribsskog).

    Hun var også i indremisjonen, og det var såvidt at min oldefar fikk lov å dra til lærerhøyskolen i Elverum.

    Men men.

    PS 6.

    Jeg sendte en Facebook-melding til Roger Edvardsen, fra Berger:




    Heisann Rogern,

    Erik Ribsskog 4. juni kl. 11:17

    du liker hostesaft ja, (som min tremenning Øystein Andersen kalte Jägermeister, husker jeg).

    Men men.

    Husker du meg fra fotballen på Berger?

    Du kalte meg for fingerspriker'n, husker jeg.

    Hva var det om da?

    Min mormor Ingeborg Ribsskog bodde like ved bedehuset i Nevlunghavn, og dere hadde jo bedehus, på Berger og du støtter Røde Kors, ser jeg.

    Christell Humblen, stesøstra mi, var med i URK, ungdommens røde kors, i Svelvik.

    Hu har en halvbror, som er i Johanitterordenen.

    Er det noen sammenheng mellom Røde Kors og Johanitterordenen eller?

    Veit du det?

    Du hadde liksom et horn i siden til meg du, da jeg bodde på Berger, virka det som for meg.

    Var dette noe Larvik-greier og at du var i noe kristent nettverk, som hadde forgreininger dit, (hvor jeg bodde før jeg flytta til Berger, og hvor mormora mi bodde, i Nevlunghavn)?

    Jeg kalte meg Olsen, da jeg bodde på Bergeråsen, etter faren min.

    Håper du kan svare!

    Mvh.

    Erik Ribsskog







  • Oppdatering om Berger mm., fra Facebook



    Erik Ribsskog


    Erik Ribsskog Hei,

    jeg søkte på deg på nettet, siden du ikke svarte.

    En gang, så skulle jeg levere en bok, på Drammen bibliotek, hvor du jobba, så jeg, da jeg prøvde å skjønne hvem du var.

    Det var etter at jeg hadde flytta til Oslo, og for søstra mi.

    Hu som stod bak skranken, virka litt åndsfraværende, og virka ikke så interessert i å spørre meg hva jeg lurte på.

    Så jeg gadd ikke å stå der hele dagen, men la bare boka på disken der.

    Seinere, så har søstra mi klagd på at dere på Drammen bibliotek, ville ha betalt for boka.

    Hvordan bibliotek er det her da, lurte jeg nå, som jeg så du jobba der.

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    11 timer · · · Se vegg-til-vegg


    Ingeliv Andreassen

    Ingeliv Andreassen


    Hei!
    Nei, jeg leste visst ikke hele meldingen din!
    Først : Jeg skjønte at du måtte være sønnen til Arne eller Håkon da du skrev
    om farmoren din som hette Ågot! Ågot var en snill dame ; jeg "hang" mye oppe

    hos henne! Forresten synes jeg du ligner på Håkon av utseende, men du er
    altså sønnen til Arne.
    Runar gikk i klassen min på folkeskolen og det siste året på realskolen. Vi

    gikk også parallelt på gymnaset. Kan dessverre ikke hjelpe deg med
    klengenavnet "Pruppen" – husker det rett og slett ikke! Men jeg husker at de
    kalte tre av guttene i klassen for "Snekker'n" (Runar), "Baker'n" og

    "Maler'n" etter fedrenes yrker.
    Tja,. hvordan skal jeg forklare hvor besteforeldrene dine bodde? Du vet
    kanskje hvor "gatene" på Berger er? Overfor gatene, rett under fjellet,
    ligger det noen hus. Fjellsbyen kalles det der, og like bortenfor Fjellsbyen

    ligger (eller lå) den gamle skolen. Vet ikke hvor Ågot og Øyvind opprinnelig
    bodde, men de bodde i hvert fall der i 1948 da mamma og pappa kom til
    Berger.
    Inger fra Sande tror jeg kom inn i bildet etter at vi hadde sluttet på

    gymnaset. Er de gift enda? Og har visstnok mange barn? Jeg fikk forresten
    hilsen fra Runar for noen år siden gjennom mannen til en venninne av meg som
    visstnok er pasient hos han! Jaja, tannleger er noe av det verste jeg vet,

    men det hadde kanskje vært annerledes med Runar. Han var jo en kjempegutt,
    og skarp til tusen!
    Sissel og Leiv Borgen kom til Berger da vi flyttet derfra i 1968. Vet ikke
    så mye om dem egentlig, men de bor jo på Berger fortsatt.

    Var det på det nye Drammensbiblioteket du var innom? Jeg har nemlig jobbet
    mye ute på skoler i Drammen (ikke som lærer altså, men jeg har holdt på med
    skolebibliotekene!). Nå jobber jeg på det nye biblioteket hver dag! Sikkert

    ikke alle som er like hyggelige! Dessuten har vi jo alle gode og dårlige
    dager! Men man prøver jo å gjøre sitt beste! Vi jobber jo tross alt i et
    service-yrke.
    Hvor i England bor du?
    Ja, det var veldig artig å komme i kontakt med deg! Jeg traff søsteren til

    en jente som gikk i klassen min på siden til Berger skole også, og det var
    gøy!
    Hilsen Ingeliv


    5 timer via Svar på e-post


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    Hei,

    det var hyggelig at du forteller mye om Berger.

    Da Haakon kræsja bilen, da han og faren min bygde huset til Runar i Son, så ringte jeg sykehuset, og da ga de også telefonen til Haakon, for de på sykehuset klarte ikke å se forskjell på dem, sa Haakon, så jeg fikk ikke prata med faren min, men men.

    De bodde oppafor arbeiderboligene.

    Jeg gikk på fotball, men da pleide vi heller å gå grusveien forbi Berger kirke, Roger Edvartsen og dem, var ikke så hyggelige syntes jeg.

    Bergeråsen Nedre, (hvor jeg bodde), og Sand (hvor Ågot bodde), og Berger, er jo tre helt forskjellige steder, vil jeg si.

    Hva skrev du om han grandonkelen min Otto da, (sorry at jeg maser 🙂

    Det biblioteket var borte ved Park der, sånn som jeg husker det, på Bragernes-sida.

    Hun som jobba der, var ikke noe særlig serviceinnstilt og imøtekommende, sånn som jeg husker det, (og jeg burde vel vite det, siden jeg har jobba mange år som butikksjef).

    Så jeg la nå bare boka der, (i 1989/90), var vel det her.

    Og seinere så klagde søstra mi, på at hu måtte betale gebyr.

    Så det var en dårlig erfaring, syntes jeg, med det biblioteket.

    Skulle jeg stått der hele dagen da.

    Jammen ikke artig!

    Men men.

    Jeg bor i Liverpool nå, har jobbet på vegne av Microsoft, men nå går det trått å få ny jobb, så jeg lurer på å studere, fra høsten.

    Det er litt dårlig arbeidsmarked her.

    Inger og Runar er gift ennå.

    Inger er i Jehovas Vitner.

    Var Runar religiøs som skoleelev, vil du si?

    Ågot var jo nesten som en mor for meg, for mora mi bodde i Larvik, så jeg kjente det huset på Sand bra, så jeg vet at Runar drev med tegning, som barn, for jeg fant tegnekurset hans, i matboden til Ågot, av en eller annen grunn.

    Jeg traska ikke så mye i de gatene på Berger jeg, jeg bare gikk til fotballbanen og tilbake, så der er jeg ikke så kjent dessverre, men vi på fotballlaget var på historie-forelesning, på Fossekleiva, der hvor det er pub nå, så vi lærte litt om hvordan det var på Berger, til og med før krigen, så det var artig.

    Mange takk for svar, hadde vært artig å lest hva du skreiv om han grandonkelen min Otto, (som jeg knapt kjente, men alikevel, det var Runar og dem som oftest besøkte dem, så jeg var der like ofte med Runar som med faren min).

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    4 timer ·


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    Heidi Sundby f. Olsen, er den eldste datteren til Runar og Inger, forresten.

    Jeg får ikke noe svar fra henne, for tida, men du kan jo eventuelt prøve du, hvis du vil, siden du gikk i klassen til Runar, mener jeg:

    http://www.facebook.com/#!/profile.php?id=751440093&ref=search&sid=3zql9WMtxuz7X6zlZqzGhA.249407580..1

    Igjen tusen takk for svar!

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    2 timer ·


    Erik Ribsskog

    Erik Ribsskog


    Hei igjen,

    og grunnen til at jeg fant ut at Runar ble kalt for 'Pruppen'.

    Det var fordi han prompa, i hjørnet av stua til Ågot, under julemiddagen, i 1981, eller når det kan ha vært.

    For han gikk ikke ut på do, for å prompe.

    Neida, han bare reiste seg fra stolen, (for han satt ved enden av bordet, og ikke farfaren min), og gikk en halv meter bort i hjørnet, og prompa en 'jomfru'-fis da, som vi kalte det.

    Eller en 'smyger', for den lagde ikke noe lyd, den fisen.

    Så da måtte jeg spørre hva han dreiv med da.

    Og da kom det fram at han dreiv å prompa, og gjorde et nummer av det, under julemiddagen.

    Og at han ble kalt 'Pruppen', under sine yngre dager.

    Men det var kanskje vanlig i de arbeiderboligene rundt på Berger, at man bare reiste seg og gikk inn i prompe-hjørnet, under julemiddagene, når man måtte prompe etter krigen?

    Hvordan gjorde dere det, i den gamle skolen, på Berger, hvor du hadde bodd i samme huset som Runar og Ågot og Øivind og dem?

    Mvh.

    Erik Ribsskog







  • Flashback til oktober 1980

    Jeg skrev det her, i en e-post til Christian Grønli, tidligere idag:

    Vi var jo kamerater, fra jeg flyttet til Bergeråsen, høsten 1979 og til mora deres, Tove Grønli, døde ung, i februar 1981.

    Og sånn det var, den tida jeg var kamerat med Petter og Christian, på Bergeråsen.

    Det var sånn, at i oktober 1980.

    Så satt jeg og Petter og Christian, på med faren min, hjem til Bergeråsen.

    For vi hadde vært hos farmora mi på Sand, hvor også faren min jobba.

    Så kom vi til ved Berger skole der.

    Så var jeg fremdeles i lykkerus omtrent, fordi jeg får bo på Berger, (for jeg syntes at mora mi og stefaren min, Arne Thomassen, i Larvik, var så strenge).

    Så spørr jeg faren min, om vi kan kjøre innom Berger-kafeen, og kjøpte godteri, for å feire at jeg hadde bodd på Berger, i et år.

    Så gadd faren min det, selv om han ble litt sur.

    Så kjøpte jeg smågodt for 10 eller 20 kroner da.

    (Og spiste mesteparten selv vel).

    Men de andre ble kanskje sure på meg.

    Det er nok ikke helt umulig.

    Vi får se.

    Så jeg hang ganske mye sammen med Petter og Christian, den første tida på Berger.

    Og de kjente vel også faren min.

    (Og de kjente vel også Christell og Haldis og dem, fra før jeg flytta til faren min, og fra før faren min ble sammen med Haldis, tror jeg).

    Det hendte de var med, når faren min skulle levere køyesenger i Oslo.

    (Faren min hadde svær amerikaner, med plass til mange folk).

    Og de var også med til Larvik en gang, da jeg besøkte mora mi der.

    Hvor de oppførte seg litt rart, noen ganger.

    (De satt og glante stygt på folk, som skulle kjøpe noe i kiosken/gatekjøkkenet på den sletta, hvor biblioteket i Larvik er nå, (på Nanset, ovenfor Vinmonopolet)).

    Og de begynte plutselig å ringe på hos mange folk, som bodde i blokka ovenfor Larvik sykehus.

    Og så spurte de om Arne Olsen, (faren min sitt navn), bodde der.

    Uten at jeg skjønte noe av det.

    Så jeg ringte på, for å tulle med de tilbake da, og spurte om mora deres, Tove Grønli, bodde der.

    Men da ble Petter og Christian fortvila.

    Så dette med glaninga dems og ringinga på dørklokkene dems, det var nok noe æreskodeks-greier, mistenker jeg.

    Kanskje dem, (og faren deres Carl-Otto Grønli), var med i samme liga som faren min, tenker jeg litt nå.

    Noe sånt tror jeg nesten det må ha vært.

    Det var kanskje nesten sånn at de kjente faren min bedre enn meg, noen ganger?

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var kanskje det.

    Vi får se hva som skjer.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Da vi kom til Larvik da.

    Det må vel ha vært våren eller høsten 1980, tror jeg.

    Så gjorde Petter og Christian et poeng av at det var punkere, ved den lekebutikken, som var ved Larvik Torg der, når vi kjørte forbi der, på vei til huset til mora mi, i Jegersborggate.

    Mer da.

    Jeg tror ikke at Petter og Christian likte mora mi.

    De ville bare henge ute.

    De syntes det samme om mora mi og Arne Thormod Thomassen, som meg.

    De likte ikke dem så bra.

    Pia, (søstra mi), hu bodde jo i Larvik da.

    Så jeg og søstra mi og Petter og Christian, vi var nesten som en gjeng.

    Og vi gikk rundt på torget i Larvik, alle fire, på lørdags formiddagen, og spilte kronespill, osv.

    Og ingen hadde mer penger.

    Så ble vi enige om å dele penger vi fant, der pengene kom ut, på kronespill-automatene og fra tomflasker, osv.

    Så fant Petter Grønli en hundrelapp.

    Og jaggu så var han ikke så real, at han delte den hundrelappen med alle oss.

    (Det var vel nesten som å finne en femhundrelapp det nå).

    Det virka litt rart men.

    Men men.

    Så jeg og søstra mi og Petter og Christian, vi fikk 25 kroner hver da.

    Og ble veldig fornøyde.

    Petter og Christian hadde også noe slekt i Oslo.

    Og de hjalp meg, med å få kopiert opp Vitseposten, (som jeg lagde den første tida jeg bodde på Berger, før jeg ble kamerat med Petter og Christian).

    For de kjente en som jobba på Adax i Svelvik.

    Og han hadde tilgang til kopimaskin.

    Og han gjorde som Petter og Christian sa, av en eller annen grunn.

    Vi dro inn til Svelvik da, med bussen, og kikka ved båtbrygga der.

    Og så kom Gro-Marit, (som nå er journalist i Svelvik-avisa), syklende, for å se hva som skjedde vel.

    Hu husker jeg også sa til meg, en gang, (mener jeg), at ‘Svelvik er Norges nordligste sørlandsby’.

    Det skjønte jeg ikke noe av da.

    Men nå lurer jeg på, om Gro-Marit, var med i noe Sørlands/kristen-mob.

    Og skulle spionere på meg og Petter og Christian, som venta på han kopi-karen på Adax, nede ved båtbrygga.

    Så ble det nesten bråk med Gro-Marit vel.

    Så vi venta vel også der hvor Svelvikferja gikk fra.

    Og da gikk vi på isflak, i Svelvikstrømmen.

    Noe som kunne ha vært rimelig farlig.

    Det var vel Petter Grønli som ville det, mener jeg.

    (Hvis ikke det var en annen gang, som vi var inne i Svelvik, med bussen da antagelig).

    Men men.

    Bare noe jeg tilfeldigvis kom på.

    Så de hadde bra kontakter de, Petter og Christian.

    De fikk også solgt mange eksemplarer av Vitseposten, når de var i Oslo en gang.

    En kar, hadde betalt ti kroner, for et eksemplar av Vitseposten.

    (Enda de bare kosta en krone).

    Så vi var nok kamerater må jeg si.

    Vi dreiv med mye forskjellig.

    Jeg hadde TV-spill, og egen leilighet, (siden faren min bodde hos Haldis).

    Så døde mora til Petter og Christian.

    Og katta mi, fra Larvik, Pusi, forsvant ved juletider, noen uker før mora til Petter og Christian døde.

    Så jeg gikk inn i depresjon, som varte i mange år omtrent.

    I mai 1981, så flytta jeg til Leirfaret, fra Hellinga.

    Og da ble det litt enklere å glemme at katta døde, og at kameratene mine hadde flytta til Mexico.

    Og jeg fikk nye katter av Haldis og dem, som var kattungene til Susi, katta til Christell.

    Mer da.

    Jo, og da, så hendte det plutselig, at Christell og Nina Monsen og Gry Stenberg.

    At alle de tre jentene, (som jeg kjente fra før, men ofte krangla med da).

    Da kunne de komme opp til meg, i Leirfaret, og høre på stereoanlegget til faren min der, og danse i stua der.

    Og da sa de at jeg var mye greiere etter at Petter og Christian flytta.

    Men jeg var mest deprimert.

    Jeg ble kanskje mer moden av at katta, (som var den enste som bodde sammen med meg, i Hellinga, døde. Katta bodde også innimellom hos søstra mi, og mora mi, og dem, som da bodde i Drammen, på Stenseth Terrasse, hvor de flytta til, etter at Petter og Christian var med til Larvik, tror jeg).

    De bodde ihvertfall i Drammen, jula 1980, husker jeg, for da var jeg i Drammen, mener jeg.

    Da lærte Axel å gå, og han var da to år, så det var vel på tide.

    Men men.

    Hvis jeg husker riktig da.

    Og der bodde også Arne Thormod Thomassen.

    Men men.

    Så jeg var mye mer dempa da, etter at Petter og Christian flytta og katta mi døde.

    For katta mi og Tove Grønli, de døde omtrent samtidig.

    Så det ble litt mye på en gang.

    Så jeg gikk inn i depresjon/sorg da.

    (Det høres litt dumt ut, men den katta var en fin skogkatt, (som vi fikk for tidlig), og som jeg og søstra mi fikk, da vi bodde sammen med mora vår, og Arne Thomassen, i Mellomhagen, på Østre Halsen, før vi flytta til Jegersborggate i Larvik, i 1978).

    Som varte lenge, og jeg kom meg vel egentlig aldri helt opp igjen, så lenge jeg bodde på Bergeråsen.

    Kanskje det siste året, eller noe.

    Det gikk litt i perioder.

    Men men.

    Så selv om Bergeråsen ligger ute i ingensteder, som vel broren min Axel sa en gang.

    (At noen han kjente hadde vært på fest, på et byggefelt, som lå langt fra byen osv.)

    Så skjedde det ofte mye, på Bergeråsen.

    Så kjedelig var det vel ikke akkurat å bo på Berger, vil jeg si.

    Ihvertfall ikke hele tida.

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg kom på.

    Så vi får se hva som skjer.

    Vi får se.