https://groups.google.com/forum/#!topic/no.alt.mat/bFyGsxbt61k
Stikkord: Sande Videregående
-
Jeg sendte en e-post til Arkivverket
Erik Ribsskog
Epost fra Arkivverket
Erik Ribsskog28. januar 2020 kl. 01:29
Til: “postmottak@arkivverket.no”Kopi: “Refseth, Kjersti” , “statsarkivet.kongsberg” , statsarkivet oslo , Statsarkivet Trondheim , PFU Pressens faglige utvalg , “postmottak@sivilombudsmannen.no”
Hei,dette strider mot alt jeg har lært på handel og kontor, (på Sande
videregående), i sin tid.Det må da være det samme, om man skriver noe i et skjema eller med vanlig norsk.
(Det mener jeg at var et av mantraene til handel og kontor-lærerinne Helle).
Og om man skriver til dere i et brev eller i en mail, det må da bli det samme.
Dette gir ingen mening for meg, (må jeg si).
Den forrige klagen sendte jeg kopi av til Sivilombudsmannen.
Så jeg få si at denne mailen er en purring til de.
Erik Ribsskog
PS.
Dette med Casa Leonardo er ikke bare-bare.
For de har visst innbilt min stesøster Christell, at de er en lignende
virksomhet, av McDonalds.Og hu Christell ba meg skrive en søknad for henne, til McDonalds i
Drammen, på slutten av 80-tallet.Og hu klagde til meg, på at hu ikke fikk jobben.
(McDonalds-sjefen hadde spurt henne, om hvorfor de skulle ansette henne.
Og da visste ikke Christell hva hu skulle svare.
Og hvorfor sa hu dette til meg.
Det var muligens sånn, at bebreidet meg, at hu ikke fikk jobben, siden
at jeg hadde skrevet søknaden.Noe sånt).
Så disse i Casa Leonardo som Norsk Dusteforbund harselerte med.
De kunne det vært greit å finne ut hvem var.
Min søster Pia hadde ei venninne, som også het Pia, og som var
adoptert fra Korea vel.Og hu jobber nå i Casa Renhold, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så dette Casa-greiene, hadde det vært greit å funnet ut mer om.
(Min stesøster ville også at jeg skulle være med henne, på jobb, på
Casa Leonardo Gulskogen Senter, da hu telte kassa, nyttårsaften 1988.Så jeg har kanskje vært brukt som noe slags sikkerhetsansvarlig der,
(mens de faste lederne var på julebutikken på Aker Brygge), uten at
jeg fikk lønn.Så det hadde vært å vite, hvem jeg har jobba for liksom, må jeg si).
tor. 16. jan. 2020 kl. 15:57 skrev postmottak@arkivverket.no
: >
>
>
>
> Vår ref 2019/22375
>
> Vennlig hilsen
> Erland Pettersen | fagdirektør
> www.arkivverket.noPS.
Her er e-brevet fra Arkivverket:
-
Jeg lurer på om det var oppå her, at rødrussen, (Eirik Lund, Knut Erik Lippert og en til), hadde strippekonkurranse, våren 1988
PS.
Året etter, (skoleåret 1988/89), så fikk jeg jo, en krem/elite-plass, i Drammen, (Vestfold fylke kjøpte ti skoleplasser i Buskerud fylke hvert år, for Nordre Vestfold-elever).
(Noe Sande Videregående ikke gadd å hjelpe meg med, å finne bevis/dokumentasjon om.
Da jeg dro ens ærend til Sande for dette, høsten 2014.
Etter å ha sendt de, (og Vestfold fylke og Buskerud fylke), X antall mailer i forkant).
Og siden at jeg hadde en krem/elite-plass.
Så fulgte det med et busskort, (som gjaldt mellom Drammen og Bergeråsen).
(Og klasseforstander Karlsen printa ut masse ‘kuponger’.
Som jeg kunne bruke, (på bussen), når jeg skulle hjem til Leirfaret.
Etter jobbing på CC Storkjøp, (om kvelden, etter skolen).
Noe Karlsen også muligens hadde gjort, for Arnt Lund, året før, (tenker jeg nå).
For disse kupongene lagde Karlsen på en, to tre.
Sånn som jeg husker det.
Etter at tillitsmann Magne Winnem, (eller om det var noen andre i klassen, for eksempel Tim Jonassen), hadde tatt det opp, vel.
Noe sånt).
Men på kvelden, (etter jobbing på CC Storkjøp, hvor jeg jobba fra to til fire vakter i uka kanskje, ifølge en vaktliste).
Så gikk ikke bussene, tilbake til Bergeråsen, mer enn annenhver time.
Og jeg pleide derfor noen ganger, å gå innom togstasjonen i Drammen, (som ligger bare noen titalls meter unna rutebilstasjonen), for å varme meg/finne på noe, (jeg skydde venterommet på rutebilstasjonen litt, for der var det dårlig plass, og det var mest gamle kjærringer og unger der, og jeg møtte en gang min tidligere klassekamerat Jan Ivar Lindseth, inne på venterommet, på rutebilstasjonen, hvor han tok veldig mye plass liksom, må jeg si, (han var også i lag med et par kamerater))).
Og en gang, så var min cirka åtte år eldre ‘bonus-bror’ Jan Snoghøj, (seinere kjent som Kjærlighetsdoktoren fra media), der.
(Inne på togstasjonen).
Og han sa da, (han stod i lag med ei ung brunette vel), at: ‘Hva gjør du her’, osv.
(Det var som at vi hadde møttes i Afrika, liksom.
Og ikke i Drammen).
Men Jan visste vel at jeg hadde fått en sånn krem/elite-plass, på videregående, i Drammen.
Og at jeg dro til og fra Drammen hver dag, (etter jobb og skole).
Og Jan visste vel at jeg var født i Drammen.
(Til forskjell fra han selv, som er født i Danmark, (hvor hans far Søren Snoghøj var kromann).
Noe jeg har funnet ut på nettet seinere, osv.).
Og Jan visste vel, at jeg var skilsmisse-barn, og at jeg hadde tatt toget aleine, en gang i måneden cirka, til min mor i Larvik, i mange år, (fra 1979 til midten av 80-tallet).
Så jeg var nesten oppvokst på Vestfoldbanen.
(For å si det sånn).
Så Jan spilte teater da, (må man vel si).
Da han lurte på hva jeg gjorde, inne på Drammen jernbanestasjon.
(For der var det blant annet en kafeteria, (hvor min tidligere stefar Arne Thomassen pleide å sitte, selv om han ikke skulle ta toget, da min mor bodde på Stenseth Terrasse, i Solbergelva, (noe hu gjorde fra 1980 til 1981 vel)).
Og det var også Narvesen-kiosk der, osv.).
Så Jan tålte muligens dårlig, at jeg fikk en sånn krem/elite-plass i Drammen, (skoleåret 1988/89).
(For å si det sånn).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
På den tida jeg flytta tilbake til min far på Berger, (høsten 1979).
Så var Sande togstasjon lagt ned.
(Noe min farfar Øivind fortalte om.
Husker jeg).
Så når jeg skulle besøke min mor, (og yngre søsken Pia og Axel), i Larvik.
(Min mor hadde samværsrett.
Heter det muligens).
Så måtte jeg ta toget, (min far gadd ikke å kjøre meg), fra enten Drammen stasjon eller Holmestrand stasjon.
Og begge disse stasjonene lå cirka tre mil fra Berger.
Men Holmestrand stasjon lå cirka tre mil nærmere Larvik, (iforhold til Drammen stasjon).
Likevel mente min far, at jeg måtte ta toget, fra Drammen.
Selv om det var dyrere.
(Jeg tar ikke toget til Larvik, så ofte lenger.
Men hvis jeg skulle tippe, så koster det kanskje 50 kroner mer, å ta toget, fra Drammen til Larvik, (enn å ta toget fra Holmestrand til Larvik).
Og fram og tilbake, så blir jo det en hundrelapp, liksom.
(Noe sånt).
Og det er jo penger det.
(Selv om prisene var lavere, på 70/80-tallet.
Men da var pengene mer verdt og, (for å si det sånn).
Et Donald-blad kosta vel kanskje fem kroner, (på den tida).
Noe sånt).
Men min far mente kanskje, at Holmestrand, lå på Sørlandet.
Og at jeg derfor skulle ta toget fra Drammen, (som lå på Østlandet).
For det gikk busser både til Holmestrand og Drammen, (fra Berger).
Men min far glemte kanskje, at man kunne ta toget fra Holmestrand, (til Larvik).
Og så kjørte han automatisk til Drammen.
(Hva vet jeg).
Men dette ville ikke min far innrømme.
Han bare insisterte på, at det var bedre å ta Larvik/Skien-toget fra Drammen.
Selv om det ble dyrere, (og selv om man da fikk lenger reisetid).
Så min far er noen ganger litt taus/ordknapp/hemmelighetsfull, (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg møtte Jan, inne på Drammen jernbanestasjon.
(En kveld.
Skoleåret 1988/89).
Så gikk jeg vel antagelig med ransel og.
(Min far prakka på meg, en ny ransel, høsten 1988.
Dette var en grå/sølvfarget ransel.
Og det var den fineste ranselen, som han og Haldis klarte å finne, sa min far.
Dette ble sagt i vannsengbutikken til min far og Haldis, i Drammen.
Jeg vet ikke om de kjøpte ny ransel til meg, fordi at de var stolte, siden at jeg hadde fått en sånn krem/eliteplass, (for elever fra Nordre Vestfold).
Eller om det var fordi at min forrige ransel, (en beige ransel, i ufarget skinn, som vel var fra syvende klasse, eller noe sånt), så veldig slitt ut, (med klistremerker fra Libertas osv.).
Hm).
Så Jan må vel ha skjønt, at jeg bare venta, på bussen, tilbake til Berger.
(For å si det sånn).
Hvis ikke dette var sommeren 1989.
For da jobba jeg heltid, brorparten av sommerferien, (på CC Storkjøp).
(Mot mitt ønske, må jeg si.
For jeg mest lyst til å bruke sommerferien på å flytte til Oslo.
Og forberede meg til studiestart, på NHI.
Siden at jeg tok studier/karriere veldig nøye.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Svelviks tidligere ordfører Knut Erik Lippert, (storebroren til min tidligere klassekamerat Irene Lippert fra Svelvik ungdomsskole og Sande videregående), var visst en pioner, på BBS. (Fra Dagbladet 3. november 1994)
PS.
Knut Erik Lippert har visst vært lærer og IT-ansvarlig, på Gjerdes videregående, (hvor jeg gikk på en ‘krem/elite-plass’, skoleåret 1988/89):
PS 2.
Både Svelvik kommune og Gjerdes videregående, er forresten lagt ned nå.
(For å si det sånn).
Knut Erik Lippert var russ 88, (av slaget rød), mens jeg gikk på økonomilinja, (det vil si det andre året på handel og kontor), på Sande videregående.
Og en gang jeg kom litt seint på skolen, (muligens etter en kjøretime, eller om jeg forsov meg).
Så fikk jeg med meg strippekonkurransen, til rødrussen.
(Mot min vilje, må jeg si).
Det var ingen damer som strippa.
Kun tre karer.
Og det var Knut Erik Lippert, (som ville overvinne sin cerebrale parese muligens).
Og Eirik Lund, (min kollega fra CC Storkjøp, (året etter), som er tvillingbror med Arnt Lund, som også jobba der), som vel vant.
Og en til, (som jeg ikke husker hvem var).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Min tidligere klassekamerat Sigmund Landaas, (fra handel og kontor, på Sande videregående), har visst blitt skinnhead, (for å fleipe litt)
PS.
En gang, når vi hadde gym, på økonomilinja, (på Sande videregående), skoleåret 1987/88.
Så gikk Sigmund rundt, med masse bæsj, klint utover rumpeballen/rumpeballene, (husker jeg), i garderoben.
Så Sigmund hadde muligens driti på seg.
Og uten å huske dette.
Så Sigmund var muligens, litt som en gammel gubbe, (allerede på den tida).
(For å si det sånn).
Hvis han ikke tulla, da.
Hm.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
-
Nå har jeg funnet ut mer om den ‘samarbeidsavtalen’, som jeg gikk på, på Gjerdes videregående, (i Drammen), skoleåret 1988/89. (Fra DT/BB 9. februar 1977)
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
Så før Sande videregående ble bygget, på slutten av 70-tallet.
Så gikk Berger/Svelvik/Sande-elever som regel, på videregående i Drammen.
(Det var ikke så vanlig, på den tida, å gå på gymnas.
Min far og hans nest yngste bror Håkon, gikk vel ikke på videregående.
Men min fars yngste bror Runar, må vel da ha gått, på videregående, i Drammen.
(Siden at han etterhvert ble tannlege).
For å si det sånn).
Og så ble Sande videregående bygget.
Men de hadde ikke like mange linjer der, som i den store byen Drammen.
Og derfor ville de fortsatt ha noen få skoleplasser, i Drammen/Buskerud.
(Siden at de ikke kunne ha like mange linjer, (som datalinja osv.), i Sande, som i Drammen).
Og da fikk Sande/Berger/Svelvik ti skoleplasser, i året, (for linjer som datalinja), i Buskerud.
(På den tida som jeg gikk på videregående.
På slutten av 80-tallet).
Og disse skoleplassen, (som litt var for eliten/kremen, fra Nordre Vestfold, må man vel kanskje si).
De fikk jeg en av, (siden at jeg hadde brukbare/bra karakterer, fra det andre året, (økonomilinja), på handel og kontor).
Så det var en prestasjon, (som jeg har prøvd å forklare om tidligere, på min blogg), å få en av disse ti Buskerud-skoleplassene, (må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Her er mer om dette, (fra Tønsbergs Blad 27. oktober 1992):
-
Min tidligere klasseforstander, (fra grunnkursåret, på handel og kontor, på Sande videregående), norsklærer Tor Samland, er visst død. Kondolerer
PS.
Tor Samland var en streng og myndig lærer, (må man vel si).
Min tidligere klassekamerat, (det andre året, på handel og kontor), Jan-Ivar Lindseth, sa en gang, at Samland så ut som en gorilla, (eller om det var en ape), der han satt, bak kateteret, (mens han skuet ut over klasserommet, (fra side til side muligens), med et fast blikk og en krummet nakke).
(For å si det sånn).
Samland kunne komme med personangrep, mot enkeltelever, når som helst.
(Foran hele klassen).
Så det beste var kanskje å ignorere Samland, så godt man kunne.
(For å si det sånn).
Men Samland kunne også ha noe interessant på lager.
For eksempel så mente han, at man kunne si veldig mye, om en jente/dame, basert på hva fornavnet hennes var.
(Dette var en gang, (grunnkurs-året), mens vi tolket et dikt, av Einar Skjæraasen, (‘Hokken ska’n blonke tel’), hvor to tenåringsjenter, blir sammenlignet.
Sånn som jeg husker det).
Og Samland sitt forslag, til hvilken bok vi skulle lese, (det andre året på handel og kontor).
‘Lillelord’ av Johan Borgen.
Det var en fascinerende/spennende bok, som ga mersmak.
Så jeg begynte etter dette, å lese en del norske forfattere, (som Agnar Mykle og Knut Hamsun), i tida etter at jeg flytta til Oslo, for å studere, (høsten 1989).
(Dette var bøker som jeg pleide å låne, på Hoved-Deichmann, osv.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Når det gjaldt at Samland kunne komme med personangrep, på enkeltelever.
Så husker jeg spesielt en episode, (grunnkurs-året).
Da var det sånn, at Kristin Sola, fiksa sveisen sin.
(Hu satt og rufset/’stylet’, det blonde håret sitt.
Mens hu bøyde seg framover.
Før hu slengte hue bakover.
Sånn at håret skulle legge seg akkurat riktig, da.
For å si det sånn.
80-tallet var liksom hårgelen og hårfønerens tiår.
Og våre idoler var artister som Limahl og Thompson Twins, osv.
Og andre popstjerner, som man kunne se, blant annet på et britisk TV-program, som het ‘The Tube’.
(Hvis man satt lenge nok oppe, (den ene gangen, på første halvdel av 80-tallet, som det programmet ble vist, på norsk eller svensk TV), liksom.
Dette TV-programmet husker jeg at jeg en gang chattet med min ungdomsskole-klassekamerat Jeanette Oulie om, (da jeg gikk forbi Svelvik-jente-kolonien ‘vår’, på vei ut døra, for å kjøpe noen rundstykker kanskje, som elevrådet dreiv og solgte), i sjuende klasse.
Noe sånt).
Sola satt da bakerst, i maskinskriving-rommet, (som vel var klasserommet vårt det året).
Og da kommentere Samland det at Sola fiksa sveisen.
Samland mente, at dette ble kalt, en form for elskov.
(Jeg husker ikke akkurat hvordan form for elskov, som Samland mente, at dette var.
Men det var ikke: ‘Forbuden elskov’.
Men det var noe lignende.
Man kan kanskje si, at Samland ville ha det til, at Sola dreiv med, en slags mild form for elskov, da.
Noe sånt.
Og det var vel muligens sånn, at det ikke var så mange, (av elevene), som hang helt med.
Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Grunnen til at jeg kunne se, hva Kristin Sola dreiv med.
(Når hu fiksa sveisen sin).
Selv om hu på en av de bakerste pultene.
Mens jeg satt lengst fram, (ved vinduene).
Det var vel fordi, at jeg satt foran Snorre Skaug, (sønn av Svelvik sin daværende Høyre-ordfører).
Og han satt på første rad, (må man vel si).
Og så satt jeg liksom på ‘nulte’ rad, (nesten på sida, av kateteret).
Så da måtte vel jeg sitte litt vendt, mot klasserommet, (for å følge med).
(For å si det sånn.
Og det hendte vel også, at jeg chatta litt, med Snorre Skaug.
Han holdt med Liverpool og jeg holdt med Everton.
Og han hadde spilt fotball på Svelvik IF, og jeg på Berger IL, (han lurte en gang dommeren til å gi meg gult kort, for han spilte skuespill, og lot som at jeg hadde sparka han i trynet, når jeg bare dempa ballen, på Svelvik sin hjemmebane, som vel heter Solbakken).
(Så vi var egentlig ikke kamerater.
Men vi var vel såvidt på talefot, likevel.
Sånn som jeg husker det)).
På Svelvik ungdomsskole, (hvor jeg gikk året før).
Så hadde jeg sitti, på cirka den samme plassen, (ihvertfall i sjuende/åttende klasse).
Bare at da satt Erik Ree foran meg.
Men jeg fikk ikke sitte nest fremst, (ved vinduene), på Sande videregående.
For Snorre Skaug ‘rappa’ den plassen før meg, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Året etter, (økonomi-linje-året), så begynte Kristin Sola, (i en markedsførings-time vel), å liksom ‘tease’ meg, med en melkemaskin.
(Mens Jan-Ivar Lindseth også hørte på/kommenterte).
Og en annen gang, det skoleåret, så klinte hu ‘hekse-puppene’ sine, som de sier i Danmark, (de var ikke så runde som Line Nilsen sine ihvertfall, som solte seg toppløs, på en klassetur, til Sandvika-stranda, på Berger), inntil meg, mens hu liksom skulle ta tilbake et ‘fotoboks-bilde’, som jeg hadde erta henne litt med, etter at hu liksom hadde lagt kabal, med mange forskjellige ‘fotoboks-bilder’, i et friminutt).
Og Sola lo også veldig mye, (uten stopp), en gang som jeg hadde muntlig opplesning, i en av Samland sine norsk-timer.
Og da sa jeg ‘lik-skrotten’, (istedet for ‘lik-skjorten’).
(Dette var et slags dikt om hallingdøler.
Noe sånt).
Og da ‘messet’ Samland om, (etter at jeg var ferdig med å lese), at dette var eksempel på, at en elev, (nemlig Sola), ødela for en annen elev.
(Og så fikk jeg ‘4’ i norsk muntlig.
Istedet for ‘5’.
For å si det sånn).
Så Kristin Sola hadde muligens, fått dette med ‘mild elskov, på hjernen, da.
(Hu spurte meg også en gang, (sammen med Monica Andersen), i klasserommet i Sandehallen, (på slutten av grunnkurs-året).
Om det var sant, at jeg bodde aleine, (på Bergeråsen).
Og jeg trodde da, at de skulle gi meg sympati, (siden at min far tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år).
Men det er mulig at de tenkte koffert.
Noe som ville vært litt rart muligens, siden at jeg fikk ikke hår på tissen, før sommeren etter denne samtalen, (nemlig sommeren 1987).
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Kristin Sola nevnte også, (for meg), at hu og hennes et år yngre venninne.
(Ei flott brunette).
Hadde spleisa på, å leie solarium.
(Det andre året, som vi gikk, på handel og kontor).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette:
https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2010070606107?page=61
PS 7.
Enda mer om dette:
https://no.wikipedia.org/wiki/Fanitullen
PS 8.
Grunnen til at jeg leste feil.
(Jeg leste ‘lik-skrotten’ istedet for ‘lik-skjorten’/’ligskjorten’).
Da jeg måtte lese dette diktet, (‘Fanitullen’), høyt, i klasserommet, det andre året, på handel og kontor.
Det kan være fordi at jeg nesten, ble litt skremt/satt ut, av disse gærne/ville/usiviliserte hallingdølene.
Og at jeg liksom hadde hjertet litt i halsen, mens jeg leste, da.
(For å si det sånn).
For dette var et dikt jeg aldri hadde hørt om før, (og som jeg plutselig måtte lese høyt), da.
Så jeg fikk litt bakoversveis.
(For å si det sånn).
Og Kristin Sola lo, uten stopp.
Enten fra da jeg begynte å lese.
Eller fra da jeg leste feil.
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Mer om ‘The Tube’, (som jeg har nevnt ovenfor):
PS 10.Da Samland sa, at Sola dreiv med ‘mild elskov’, når hu fiksa sveisen sin.
(I klasserommet vårt, grunnkurs-året).
Det kan forresten ha vært, at Samland sa, at den type oppførsel, ble kalt, en form for begjær, (og ikke en form for elskov).
(For å si det sånn).
At det var det, at hu følte begjær, som fikk henne til å fikse sveisen, (midt i timen).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 11.
Det første året på handel og kontor, (grunnkurs-året).
Så hadde vi som nevnt maskinskriving-rommet, som klasserom.
Men det rommet ble også brukt, av ‘ørten’ andre handel og kontor-klasser.
(Eller det var vel da to grunnkurs-klasser.
Og to andre-klasser, (KA og økonomilinja, (selv om økonomilinja vel ikke brukte maskinskriving-rommet, sånn som jeg husker det))).
Så vi satt ofte, i andre klasserom.
(Et på den andre sida av kantina.
Et som var lenger bort fra kantina, (innerst i en gang).
Og klasserommet i Sandehallen).
Og en gang, (det må vel ha vært i det klasserommet, (hvor vi hadde norsk og engelsk), som lå på den andre sida av kantina).
Så klagde Snorre Skaug på, at jeg alltid, satt like ved han.
(For jeg var vant til å sitte foran til venstre, i klasserommet, på ungdomsskolen.
Som nevnt overfor.
Og det var visst Snorre Skaug vant til og.
Kunne det virke som).
Og derfor, så satt jeg meg, på høyre side, (foran), i klasserommet, på økonomilinje-året.
Da hadde vi klasserom, i en brakke, (med utsikt til fotballbanen).
Og det klasserommet var det ikke noen skrivemaskiner i, (for eksempel).
Så det klasserommet fikk vi ha i fred, (for å si det sånn).
Klassen var delt, i regnskap og markedførings-timene.
Og da var det regnskap som måtte ‘pigge av’.
De hadde sine regnskapstimer et annet sted, (muligens i klasserommet i Sandehallen, for alt hva jeg vet).
Så det andre året satt jeg, på motsatt side, av klasserommet, i forhold til Snorre ‘Snurre’ Skaug.
Han satt foran til venstre.
Og jeg satt foran til høyre.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Snorre Skaug spilte også skuespill, det andre året, på handel og kontor.
(Og ikke bare i ‘derby-kamper’ på fotballbanen.
For å si det sånn).
Snorre og jeg stod tilfeldigvis, ute på trappa, (utafor ‘brakka’ vår).
Og den brakka, (som Lindseth vel kalte bygget, (det var egentlig ikke en Moelven-brakke liksom, men det var bygget i tre, og var et frittstående bygg)).
Den brakka delte vi, med en grunnkurs handel og kontor-klasse.
(En klasse som blant annet Tina ‘Turbo’ Hansen gikk i vel.
Snorre sa om henne, (en gang vi stod på den nevnte trappa), at hu like gjerne kunne ha gått naken.
For hu gikk med tynne stretch-bukser, (i hvit bomull), som var populære, på den tida.
(De buksene ble også solgt i ‘pastell-rosa’, osv.
Sånn som jeg husker det).
Og det var vel mest umodne jenter, (ungdomsskole-jenter osv.), som gikk med de buksene.
Og da satt de ikke så stramt ofte.
Men Tina Hansen, (som var ei venninne av Christian Grønli), gikk med sin ‘ungdomsskole-stretch-bukse’, også på videregående da, selv om hu hadde fått hofter/rumpe liksom, (for å si det sånn).
Sånne bukser passa kanskje best på jenter, som ikke hadde fått hofter/rumpe enda, (ihvertfall når det gjaldt den størrelsen, som Tina brukte).
For å si det sånn).
Og en annen gang, så stod også Snorre og jeg, på den nevnte trappa.
(Av en eller annen grunn.
Det var muligens vår markedsførings-lærer ‘Case’, som mente, at vi burde få oss litt frisk luft, innimellom case-ene/oppgavene.
Noe sånt).
Og Snorre så, at ei i klassen til Tina, (ei pen og smekker jente), var på vei, ut av klasserommet.
Hu måtte da gjennom et vindfang, (eller en gang), som hadde tre dører, (en til vårt klasserom, og en til hennes klasserom, og en dør som gikk ut til den nevnte trappa).
Og mens hu gikk gjennom vindfanget.
Så gikk løp Snorre inn i vindfanget.
(Han fulgte først med, gjennom vinduet, til Tina og dem sitt klasserom).
Og så løp/gikk/styrtet han, rett inn i hu klasse-venninna til Tina, da.
Og lot som at det var et uhell.
(For å si det sånn).
Og han tok så rundt henne, på skuldrene osv., (mens han sa unnskyld, eller noe lignende).
Og før han startet dette løpet sitt, (inn i vindfanget).
Så sa han vel til meg, at: ‘Følg med nå’, (eller noe lignende).
(Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 13.
Som jeg skrev om, i en bloggpost, om skoleplasser, (som Vestfold fylke kjøpte, (for Nordre Vestfold-elever), i Buskerud), her om dagen.
Så var det at jeg søkte om en sånn skoleplass, (i nabo-fylket), også delvis, at jeg roet ned en slags ‘cat-fight’, som min firemenning Linda Moen var involvert i.
(Hu hata ei Svelvik/Strømm/Sande-jente som fikk skoleplass i Drammen.
Året før jeg fikk det).
Og det at jeg chatta med min klassekamerat Jeanette, (og de andre i Svelvik-jente-kolonien ‘vår’), på ungdomsskolen.
Det var også noe lignende, (må man vel si).
For Linda Moen skreik som en stukket gris, i brakka vår, på Sande videregående.
(Da hu hørte om hu som skulle gå på skole i Drammen).
Men Linda Moen skreik også, på en lignende måte, en gang, på Berger skole, (i sjette klasse).
Og det var da navnene på de seks Svelvik-jentene, (Line Nilsen, Jeanette Oulie, Vibeke Kjølstad, Anne Grossvold, Irene Lippert og Anne-Grethe Gulbrandsen), som skulle gå i klassen vår, på Svelvik ungdomsskole, ble lest opp.
Det var de mest sossete jentene, i hele Svelvik, (mente Linda).
Så det at jeg chattet litt med Jeanette, osv.
Da var det muligens sånn, at jeg roet ned, den cat-fighten, mellom Linda Moen og ‘Svelvik-sosse-jentene’, (som Jeanette og de muligens ikke engang visste om), litt.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 14.
Mer om min firemenning Linda Moen, (som såvidt jeg husker, ikke pleier å se så samlet ut):
https://www.svelviksposten.no/kultur/smias-nye-smeder/s/2-2.1781-1.3090833
PS 15.
Han Alexander Andresen, (på bildet ovenfor), det er min farfar Øivind sin fille-onkel, (ektemannen til min farfars tante Ragnhild):
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1500017-info
PS 16.
Man må vel si, at min firemenning Linda Moen, (i PS 14), ligner litt, på Anniken Huitfeldt.
Og min far skrev en gang, i en mail til meg.
(Dette var mens jeg bodde i Leather Lane, (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011), i Liverpool.
Før jeg måtte sperre for min fars mail-adresse.
Etter at han begynte med telefonterror, osv.
For å si det sånn).
At min farfars bestemor, (eller om det var min farfars mor), en gang sa, at hu var etterkommer, (var det vel), etter Iver Huitfeldt, som var en kjent sjøhelt, fra Hurum-sida, (hvor min farfars foreldre bodde, i Holmsbu/Støa).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 17.
Her er mer om dette, (det at min far venter på varer, fra min nettbutikk, kjenner jeg ikke helt igjen, men det er mulig at min far hinter om, at jeg skal sende noen gratis smaksprøver, eller noe lignende):
https://johncons-blogg.net/2011/02/her-er-mer-om-iver-huitfeldt-som-min.html
PS 18.
Jeg har drevet litt med slektsforskning.
Og noen direkte link, tilbake til Iver Huitfeldt, har jeg ikke funnet.
Men det er ordtak som heter: ‘Ingen røyk uten ild’.
Og ‘røyken’ her, er at Iver Huitfeldt sin datter, var fadder, for en av mine direkte forfedre sine søsken.
(Noe sånt).
Og man kan vel ikke uten videre, få en adelsdame, til å være fadder.
Så her må det ha vært sånn, at min 5xtippoldefar, var i samme sosiale sjikt, som Iver Huitfeldt sin datter.
Eller at min 5xtippoldefar, hadde noe slags bånd, til Huitfeldt-slekten.
(Som gjorde at de ønsket/kunne være fadder, for en av min 4xtippoldefar, sine søsken.
For å si det sånn).
Det står at min 5xtippoldefar Peder Hansøn var soldat.
Så han kjempet kanskje sammen med Iver Huitfeldt, i slaget om Køge Bukt, (eller noe lignende).
(Hva vet jeg).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 19.
Linda Moen og hennes far Leif Brunmark Moen.
De var ofte, (på 70/80-tallet), borte på min ‘gromgutt-eiendom’ Roksvollshøgda, (hvor vi hadde slekts-trevarefabrikk), og henta sagflis, til Linda sin kanin.
(I en ‘forhistorisk’ Volvo, (eller om det var en Skoda).
Eller noe lignende.
Den bilen, (som var rimelig skral/liten/’øst-europeisk’, sånn som jeg husker det).
Den pleide noen ganger å stå på ‘tunet’ vårt, (mellom slektshuset og møbelfabrikken, noen meter fra sagflis-siloen), i oppimot en time, (av gangen), kanskje.
(Noen få ganger i året).
Mens Linda og faren var inne på verkstedet vel, og antagelig prata, med min far og/eller onkel Håkon, da.
Noe sånt.
Min farmor ville da kringkaste, at: ‘Nå er dattera til Moen her for å hente sagflis til kanin’ sin igjen’.
Men jeg hilste ikke da på Linda og faren, (som var en av fotballtrenerne, på Berger IL).
For jeg visste ikke helt hvor jeg hadde Linda Moen, (som alltid var sur, må man vel si).
Selv om jeg gikk i samme klasse som henne, (på Berger skole, osv.).
Og selv om min far hadde fortalt meg, (en stund etter at jeg flytta tilbake til Berger), at Linda Moen, var min firemenning.
For å si det sånn.
Men det visste jeg ikke, om Linda Moen visste.
For vi hilste ikke på hverandre, på skolen, for eksempel.
Det var kanskje litt dårlig miljø der.
Noe sånt.
Og jeg hadde jo bodd, hos min mor i Larvik, fra 1973 til 1979.
Ellers hadde jeg kanskje blitt kjent med Linda Moen, da hu fikk kanin(er), for eksempel.
Hvis hu for eksempel fikk kanin, året før vi begynte i første klasse.
For å si det sånn.
Men siden at jeg bodde hos min mor, så lenge.
Så hadde jeg mye å ta igjen, på Berger.
Og jeg prioriterte vel da, mine nærmeste slektninger.
(De som jeg hadde kjøpt julegaver til.
Da jeg bodde i Mellomhagen, (hvor jeg bodde fra 1976 til 1978), på Østre Halsen).
Og jeg brydde meg ikke så mye, om min farmors gjester, osv.
Selv om det var slektninger og naboer.
For å si det sånn.
Jeg romantiserte nesten det, med mine nærmeste slektninger der, (når jeg bodde hos min mor i Larvik).
Men de som jeg ikke kjente, (på Sand), fra ferier, (fra min mor), på 70-tallet.
De brydde jeg meg ikke så mye om.
Husker jeg).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 20.
Mer om at min tipptipptipptippoldefar Hans Pedersen, (fra Holmsbu), sin storesøster Sophia Amalia, hadde Iver Huitfeldt sin datter Anne Margrethe Huitfeldt, som fadder:
https://johncons-blogg.net/2014/02/jeg-sendte-en-ny-e-post-til-kirken-i.html
PS 21.
Uansett om min farfar Øivind, var direkte etterkommer, av Iver Huitfeldt, eller ikke.
Så var han uansett, i aristokratiet.
(Må man vel si).
For hans halvt svenske mor Ingeborg Olsen, var direkte etterkommer, av adelige, kongelige, keiserlige, faraoer og Cesar.
Gjennom sin svenske far Olof Olsson Brunmark aka. Ole Olsen.
(Brunmark var ikke nødvendigvis en adelsslekt.
Men de giftet seg med Rutenskjold, (var det vel), som var i adelen/aristokratiet, da.
For å si det sånn).
Og min farmor og farfar, hadde et slag egyptisk bilde, (med hieroglyfer), hengende på veggen, (i stua).
(Husker jeg).
Noe som kanskje var et hint til det, at min farfar Øivind, var direkte etterkommer, etter farao, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 22.
De nye danske frigattene, er forresten oppkalt, etter Iver Huitfeldt, (som ofret sitt skip ‘Dannebrog’, for at svenskene ikke skulle få utnyttet et overtak, i slaget i Køge Bukt):
https://en.wikipedia.org/wiki/Iver_Huitfeldt-class_frigate
PS 23.
Det er forresten også mulig.
At vi hadde Tor Samland, i faget samfunns- og næringslære, (‘SNL’), det andre året på handel og kontor.
Mener jeg sånn halvveis å huske.
Hm.
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 24.
Jeg lurer også på om det var sånn.
At Sande-jentene i klassen.
(Det var vel igjen Kristin Sola).
Pleide å si, at de skulle: ‘Holde meg i hånda’.
(Antagelig mens jeg ble ‘mjælka’, da.
For å si det sånn).
Men det var mest tomprat, fra de Sande-damene.
(Må jeg si).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Her kan man se mer, om den samarbeidsavtalen, som jeg gikk på, på Gjerdes videregående, (i Drammen), skoleåret 1988/89
PS.
Disse ti plassene, (i Buskerud), var det stor kamp om, (blant Sande-elevene), sånn som jeg husker det.
Min klassekamerat Kristin Sola gadd ikke å søke engang, siden at hu ikke hadde toppkarakterer.
Så hu spurte meg, om jeg skulle søke, (for sånt pleide vi å chatte litt om i friminuttene, i klassen min), og hu ga meg da sitt skjema, (etter at jeg hadde snakka med ‘halve klassen’, angående om Gjerde, (som hadde datalinje), var en bra skole).
Så det var en prestasjon, å få en av disse ti elevplassene, (i Drammen), vil jeg si.
(Siden at man måtte ha gode karakterer.
For å si det sånn.
Så det var nesten som et slags ‘scholarship’, eller hva de sier, i Amerika).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
For å få dokumentasjon, om denne gjeve ordningen, som jeg klarte å få en plass på, i 1988.
Så troppet jeg til og med opp, på Sande videregående, høsten 2014.
(Etter å ha sendt de X antall mailer.
Og også ringt de, fra England.
For jeg hadde skrytt av denne prestasjonen, i en assisterende butikksjef-søknad, (for de som kom gjennom et slags nåløye), hos Clinton Cards, i Liverpool).
Men de var som hønsehjerner, (i resepsjonen der), må jeg si.
Dette skjønte de visst ikke noe av.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Da jeg gikk på denne samarbeidsavtalen.
(Det må vel ha vært sånn, at Drammen/Buskerud også hadde noen skoleplasser i Nordre Vestfold.
For Ove Reiersrud, (fra Drammen), gikk i klassen min, (i Sande), både det første og andre handel og kontor-året.
Sånn som jeg husker det).
Så fikk jeg busskort, som var gyldig, mellom Drammen og Bergeråsen.
Og da ble min lillesøster Pia, (og hennes venninne Cecilie Hyde), misunnelige, (husker jeg).
For de skulle ønske, at de også hadde busskort, inn til Drammen, (husker jeg).
For de var byvankere der.
Og de måtte snike med bussen, inn til Drammen, da.
(Det gikk en skolebuss, (fra Sande videregående), forbi Kleiverhagan osv., vel.
Noe sånt).
For å møte sine ‘cafe-venner’ der.
(Eller ‘berme-venner’, som min Gjerde-klassekamerat Ole Skistad mente at de var.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Like etter at jeg fikk skoleplass i Drammen.
Så byttet min far adresse, til vannsengbutikken, (i Tordenskioldsgate), i Drammen.
(Og det ble visst da også min adresse, (har jeg funnet ut seinere).
Selv om min far tvang meg til å bo aleine, fra jeg var ni år gammel.
Og jeg hadde derfor ikke bodd på samme sted som min far, siden 1980.
Jeg bodde i Leirfaret 4B, (på Bergeråsen), fram til våren 1989.
Da min far solgte ‘min’ leilighet.
Og etter det så bodde jeg hos min farmor på Sand, (på mitt ‘gromgutt-sted’ Roksvollshøgda), fram til jeg flytta til Oslo, (for å studere på NHI), høsten 1989.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Da jeg troppet opp, hos Arbeidsformidlingen i Oslo, (på Schous Plass), for å melde meg arbeidsledig, høsten 1990.
(I et friår fra NHI).
Så hadde kanskje ikke Arbeidsformidlingen i Oslo, hørt om den samarbeidsavtalen, mellom Buskerud og Nordre Vestfold.
Så de trodde kanskje ikke på meg, da jeg prøvde å forklare om dette.
Og så ville de ikke godkjenne min kvalifikasjon, (fra datalinje-året i Drammen), da.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Kristin Sola hadde muligens henta skjemaet, for den nevnte samarbeidsavtalen, hos rådgiveren, ganske tidlig, dette skoleåret, (1987/88).
(Rådgiveren, (hvem nå det var), hadde muligens kontor, ikke langt fra rektor og resepsjonen.
For å si det sånn).
Og så hadde hu satsa på, at hu kom til å få bra karakterer.
Og så fikk hu ikke det likevel.
Og så ga hu skjemaet sitt, (og et informasjonsark, som min far muligens kasta, da han solgte leiligheten min), til meg.
Og så kom jeg inn både i Drammen og i Sande.
Og for skøy, så ‘avbestilte’ jeg ikke skoleplassen min i Sande.
For det var ei Sande-dame, som hadde gjort det samme, skoleåret før.
Og da, (når hu ble ropt opp).
Så sa noen, at hu hadde begynt på skole i Drammen.
Og da klikka min firemenning Linda Moen, (som gikk i samme klasse som meg på Berger skole, Svelvik ungdomsskole og Sande videregående), husker jeg.
For det var visst ikke lov, å gå på skole, i Drammen, da.
(Ifølge Linda Moen.
Som kanskje er litt degenerert, (eller noe lignende).
Hva vet jeg).
Og jeg ble dratt med, av Cecilie Hyde, (selv om hu ikke var russ, for hu bytta grunnkurs hvert år liksom), til en russekro, i Vestfossen, (var det vel), skoleåret 1988/89.
(Dette nevnte jeg tilfeldigvis for min klassekamerat Ole Skistad, (i et friminutt på Gjerde).
Og han dro da også, til denne russekroa, (på utestedet Dirty Dancing vel), husker jeg.
Selv om det var mest Sande-elever der muligens, (av en eller annen grunn).
Noe sånt.
Ellers dro jeg mest på russekroer i Oslo, (sammen med Magne Winnem osv.).
For å si det sånn).
Og da var Kristin Sola der, (på Dirty Dancing, i Vestfossen).
Hu ba meg om å sette meg ned, ved samme bord som henne.
Og hu fortalte, at hu hadde fått kyssesyken.
(Da var det nesten sånn, at jeg reiste meg opp og gikk.
Må jeg si).
Og så fortalte hu, at da jeg ikke brukte min Sande-plass.
Så hadde Trond Gurrik fra Holmestrand, (som gikk i klassen vår året før), fått min skoleplass.
Og det syntes visst alle, i den gamle klassen min, at var kjempemorsomt.
(For Trond Gurrik var rimelig populær, (og han var jo liksom en del av klassen vår), da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Nå har vi jo jantelov etc. i Norge, så vi skal liksom ikke skryte av oss selv, så det er mulig at jeg valgte feil prestasjoner å skryte av, (på det nevnte Clinton Cards-skjemaet):
https://johncons-blogg.net/2011/02/jeg-skte-pa-en-jobb-som-assistant.html
PS 8.
Man kan si, at jeg også, ved å velge å gå på skole i Drammen.
Da prøvde å roe ned, en slags ‘cat-fight’, som var mellom min firemenning Linda Moen.
Og ei elev-dame, fra Sande, (eller om det var ei fra Svelvik/Nesbygda), som begynte på skole i Drammen.
(Dette var året før, at jeg selv, begynte på skole i Drammen.
For å si det sånn.
Dette kan muligens ha vært Monica Ødegaard, (datter av min EDB-valgfag-lærerinne på Svelvik ungdomsskole, i niende klasse).
Tenker jeg nå.
Eller, da hadde jeg kanskje skjønt hvem det var.
For hu gikk jeg i klasse med, ihvertfall det første året, på handel og kontor, vel.
Linda Moen skreik som en stukket gris, da hu som begynte i Drammen sitt navn, ble ropt opp.
Så det er kanskje derfor, at jeg ikke husker navnet.
Noe sånt).
I tillegg til at jeg hadde hatt data/programmering som hobby, siden sjette klasse, (eller noe i den duren).
Og at jeg derfor syntes at det virka artig, å gå på datalinja.
(Sande videregående hadde ikke bygget ut datalinje, (de hadde bare de aller mest vanlige linjene).
Som det står om, i skjermbildet øverst i bloggposten.
I forbindelse med en DT/BB-artikkel, fra 1977).
Og det var også sånn, at jeg gikk på markedsførings-linja, (som vi sa), det andre året, (på Sande videregående).
Og læreren, (en som ble kalt ‘Case’), var en nyutdannet BI-student.
Og han ga meg karakteren ‘4’, på samtlige prøver, hele året.
Og Lene Andersen og Heidi Gulbrandsen, (to modell-pene damer), fikk ‘5’, på samtlige prøver, vel.
Men til eksamen, så fikk de damene ‘2’, (og jeg fikk fortsatt ‘4’).
Noe Mette Tjernet, (fra grunnkurs-klassen/KA-linja), gossa seg over, (den siste skoledagen), husker jeg.
Og et år til med Case, det var det kanskje greit, å slippe å ha.
(Case mente at han hadde så problemer med meg, (som kanskje ble fyrt opp litt av Jan Ivar Lindseth, som alltid ville jobbe sammen med meg, i markedførings-timene).
Og Case ville engang ha en prat med meg, utafor klasserommet, (på en trapp), husker jeg.
Og da måtte jeg love Case, å ikke være morsom, i klasserommet, (for det såret Case, hvis jeg var fleipete, mente han).
(Noe sånt).
Så det hadde kanskje blitt kjedelig, med et år til, med Case.
For Lindseth ble skuffa, når jeg ikke lenger ønsket, å være ‘kvikk’/morsom/vittig, i timene, (husker jeg).
Lindseth sa engang, at jeg skulle mobbe Case/være vittig.
(På slutten av skoleåret).
Men jeg hadde lovet Case, at jeg skulle prøve, å ikke være morsom i timen.
Så derfor ble Lindseth sur på meg da, (eller skuffet), for å si det sånn.
Så det var en konflikt der, mellom Lindseth og lærerne, (Lindseth hatet også Tor Samland), som jeg ble dratt inn i.
Må jeg si.
Så sånn sett, var det kanskje like greit, at jeg gikk i Drammen, det tredje handel og kontor-året.
Og det var også en konflikt med rektor Stige og tillitsmann/oldermann Elisabeth Johansen, (fra Svelvik).
Fra det første handel og kontor-året.
Noe jeg har skrevet mer om, i Min Bok.
Og så var det også sånn, at jeg var kjent i Drammen.
Jeg er født der, og min farmor Ågot tok meg noen ganger med inn til Drammen, (med rutebilen, som hu sa), under oppveksten, (for å handle mat/gå på kafeteria).
Og min far hadde jo vannsengbutikk der, (sammen med sin samboer Haldis), osv.
For å si det sånn.
Og Haldis hadde også dratt meg med mye, inn til Drammen, (sammen med sin datter Christell osv.), på lørdager, under oppveksten.
Til sine jobber på CC Elektro og Cubus, (som vi liksom opererte fra, når vi gikk rundt og ‘herja’/lekte/handla i andre butikker osv.).
(Butikkene var bare åpne, i 4-5-6 timer, på lørdager.
På den tida).
Av en eller annen grunn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Når det gjelder Kristin Sola.
Så var vel hu forresten, fra samme sted, (nemlig Kleiverhagen, eller Kleiverhagan som Sola vel sa), som onkel Runar sin kone Inger.
(Noe sånt).
Så det er mulig, at Kristin Sola, bodde i nærheten, av ‘Sukkerert-huset/bungalowen’, som jeg har blogga om tidligere.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Det er også sånn.
At ved nyttår, så ble Svelvik kommune, en del, av Drammen.
Så fremover, så kommer nok mange fler, enn ti elever, til å ta skolebuss, fra Berger/Svelvik, til Drammen.
(Hvis jeg skulle tippe).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Mer fra Facebook
PS.
Her er mer om dette:
-
Jeg visste ikke at faren til min tidligere klassekamerat Lene Andersen, (fra Berger skole, Svelvik ungdomsskole og Sande videregående), pleide å klippe håret, hver fjortende dag. Like etter at jeg flytta tilbake til min far, på Berger, høsten 1979, så leste jeg i en avis eller et ukeblad, (borte hos min farmor og farfar på Sand, hvor vi hadde trevarefabrikk), at man burde klippe håret hver femte uke, (i en annonse, fra et slags frisør-forbund, eller noe lignende)
https://www.facebook.com/groups/266282843489204/
PS.
Og da jeg bodde i Oslo, (hvor jeg bodde fra 1989 til 2004), så pleide jeg å klippe håret en gang i måneden, husker jeg, for jeg hadde dette med hver femte uke i bakhue, og så klipte jeg meg litt oftere, siden at jeg bodde i en hovedstad, da.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Jeg prøvde å søke hos Nasjonalbiblioteket, (i deres store samling av norske aviser osv.).
Men de har visst ikke digitalisert de ukebladene, som min farmor pleide å kjøpe, (Hjemmet, Allers og Norsk Ukeblad).
(Norsk Ukeblad slutta hu forresten å kjøpe etterhvert.
For hu fikk låne det av et eldre ektepar, som bodde et steinkast unna, og som hadde en ‘Labbetuss-bikkje’.).
Så det er mulig, at folk klipte seg oftere, på 50/60-tallet.
Og så slutta de å klippe seg, (mer eller mindre), på 70-tallet, (under ‘hippie-tida’).
Sånn at frisørene måtte sette inn annonser, i ukeblader osv., angående at folk burde begynne å klippe seg, litt oftere.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Min tidligere klassekamerat Tim Jonassen, (fra Gjerdes videregående, i Drammen, skoleåret 1988/89).
Han fikk forresten negative kommentarer, (husker jeg), fra jentene i klassen, (det kan muligens ha vært Giske og/eller Eli).
(Av en eller annen grunn.
Hm).
Om at han klipte seg så ofte, (i en sidegate til gågata i Drammen vel, den samme frisøren som gjorde om min frisyre, om til pigg-sveis, noen uker/måneder tidligere).
Så Tim klipte seg muligens så ofte som annenhver uke.
(Som Lene Andersen sin far.
Som døde, på andre halvdel av 80-tallet.
Og da sa forresten min yngre søster Pia, (som også har sagt mye rart, om blant annet onkel Håkon, (og sin svenske ‘svoger’ Mattias), noe jeg blogga om, for noen dager/uker siden).
At Lene Andersen ikke syntes at det gjorde noe, at hennes far døde, for hu brukte uansett så mye svarte klær.
Noe jeg ikke hadde lagt noe særlig merke til, forresten.
(Lene Andersen hadde vel mer, en ‘mainstream’ H&M/Cubus-stil.
Hvis jeg skulle tippe).
Så dette var muligens noe tull fra min lillesøster Pia.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Vanligvis så satt Lene Andersen litt bak meg, i klasserommet, (skoleåret 1988/89).
Men i markedsførings-timene.
Så ville vel alltid Jan Ivar Lindseth be meg, om å sette meg, ved siden av han, bakerst i klasserommet.
(Hvor han pleide å sitte, helt for seg selv, (for å si det sånn).
Med ledige plasser, både ved siden av seg, og foran seg, vel.
Hvis jeg ikke husker feil.
Vi var kanskje ikke fullt 30 elever i klassen, (som det muligens var pulter til), i felles-timene.
Det er mulig at vi bare var 27 elever, (eller noe i den duren).
Noe sånt).
Og da, så ville jeg få Lene Andersen og Elin Johansen, (to feminine/deilige/pene/jålete ‘teen-babes’, (med masse/myke pupper og lår), må man vel si), litt foran meg, (og til siden).
Og så ble det ‘felles-timer’ igjen, (etter markedsføringstimene).
Og da ville jeg noen ganger, (muligens fordi at Lindseth ville det), sette meg rett foran Jan Ivar Lindseth, (istedet for helt fremst, hvor jeg vanligvis satt, i ‘felles-timene’, når klassen ikke var delt, i markedføring/regnskap).
Og da ville jeg ha Lene Andersen, på min venstre side, (på den andre siden av en midtgang, der hvor læreren gikk, når han/hun skulle sette seg, ved kateteret).
Og en gang jeg satt sånn, (skoleåret 1987/88), så skrøyt Lene Andersen, av min genser.
Og det var en svart strikkegenser, med diamanter, (formet som ruter-tegnet, i kortstokken), i alle regnbuens farger.
Som jeg hadde fått av min mor.
(Strikkegenserne jeg fikk av min mor, kunne vanligvis ikke nevnes.
For de så vanligvis veldig hjemmestrikkede/amatør-aktige ut.
Men denne genseren hadde min mor, nok enten kjøpt, i en butikk, eller på Husfliden.
Noe sånt.
Og jeg hadde ikke så mye klær, på den tida.
Jeg gikk som regel i min fars kortermede sommer-skjorter, på Sande videregående.
For de skjortene hadde av en eller annen grunn endt opp, oppe hos meg, i Leirfaret 4B.
For å si det sånn.
Og jeg pleide bare å gå i, de klærna, som jeg hadde for hånden, (eller hva man skal si).
Før jeg begynte å kjøpe noen Ball/H&M-gensere, (i Drammen), litt seinere dette skoleåret, (var det vel).
Noe sånt).
Så Lene Andersen likte svarte klær, (på andre), kunne det virke som.
Men den, (fra 80-tallet), som hadde en svart ‘plain’ bomullsgenser, (til 100 kroner kanskje), som sin favoritt-genser.
Det var min søsters Røyken-venninne Monica Lyngstad.
(Husker jeg at hu fortalte meg en gang, på en slags fest, (som min søster Pia dro meg med på), i Drammen.
Skoleåret 1988/89).
Og ikke Lene Andersen.
(For å si det sånn).
Lene Andersen likte nok mer feminine/jålete klær, (enn veldig enkle svarte plagg), hvis jeg skulle tippe.
(Noe sånt).
Så sånn var nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Selv om Lene Andersen og Elin Johansen, var to deilige/pene teen-babes.
Så var det også mange andre pene damer, i den klassen.
(Søttenårs-alderen er nok en bra tid, for damer.
Ihvertfall når man er i den alderen selv).
Kristin Sola var litt som en valkyrie kanskje.
Med atletisk kropp, (hu drev visst med friidrett, har jeg funnet ut seinere), og blondt hår.
(Og hu hadde også, ei deilig ‘brunette-venninne’, som var et år yngre vel, (og som hu spleisa på å leie solseng sammen med), fra Sande/Kleiverhagan).
Og Line Nilsen var veldig ‘fit’.
Det var vanskelig å finne noe å sette fingeren på, når det gjaldt hennes utseende, (må jeg si).
Hu var ikke for høy og ikke for lav.
Pen med lyst hår.
Ikke noe fett, og ikke for kraftig og ikke for tynn.
(Hu spilte fotball, (for Svelvik IF), vel).
Og med faste/store/runde pupper vel, (vi dro på klassetur til Sandvika-stranda, våren/sommeren 1988, og hu solte seg toppløs).
Men det var muligens vanskelig, for tenårings-jentene, å måle seg, mot hu fra parfymeriet i Sande.
(Som var i midten av 20-åra, vel).
Hu sa selv en gang, (da jeg traff henne, med svampen, som vi tenåringene noen ganger kasta rundt).
At hu ikke var en ‘porselensdukke’.
Men hu ligna muligens litt på en porselensdukke.
(Selv om hu hadde vært i en bilulykke).
Med pent ‘fotomodell-ansikt’, pene tenner, lange/slanke bein, og svart/mørkt hår.
(Anette fra Selvik, (ei med en litt ‘fjortiss-aktig’ kropp), var misunnelig på håret til ‘Porselensdukka’, husker jeg at hu Anette sa en gang, (til Porselensdukka), mens jeg satt like ved, for jeg hadde pulten foran Porselensdukka, (til vanlig, når klassen ikke var delt).
For hu Anette hadde så istykker-stelt hår, (sa hu), mens hu Porselensdukka visst hadde perfekt hår, da.
Noe sånt.
Og hu Porselensdukka hadde vel også sexy kropp, over beina, (sånn som jeg husker det).
Så en porselensdukke, ville nok ha vært stolt, hvis den hadde sett ut, som hu ‘Porselensdukka’, (som visst jobba, på et parfymeri i Sande, (sa folk), og hu kjørte noen ganger inn til Drammen, etter skolen, og da satt ofte vår klassekamerat Ove Reiersrud på, (siden at han var fra Drammen), og jeg satt også på, en eller to ganger, sånn som jeg husker det)).
Så å gå i den klassen, (det andre året, på handel og kontor), var nesten som å være tilskuer, på en missekonkurranse, (eller noe lignende).
(Må man vel si).
Så man ble kanskje litt bortskjemt, (når det gjaldt å ha pene/vakre damer rundt seg).
Og det var vel ikke sånn at jeg angra på, at jeg valgte å gå på handel og kontor, (når jeg gikk i klasse sammen med alle disse vakre damene), må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Jeg lurer forresten på, om hu ‘Porselensdokka’, het Heidi.
(Noe sånt).
Men jeg tørr ikke å si det sikkert.
(For å si det sånn).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Jeg lurer på om hu her, (som jeg fant på Lene Høydahl f. Andersen sin Facebook-side), kan være Porselensdokka:
