johncons

Stikkord: Sande Videregående

  • Mer fra Skandinavia

    På onsdag 20. desember 2023, så dro jeg til København, med DFDS Pearl Seaways.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Med hilsen

    Erik Ribsskog

    PS.

    Bekkestua Senter har lagd helvete for feite folk (må man vel si):

    PS 2.

    De blomstene til venstre på bildet, er de Meny eller Mester Grønn sine (hm):

    PS 3.

    Inne på Meny så var det sånn, at noen hadde tatt pause, uten å rydde etter seg (kunne det virke som):

    PS 4.

    Her var det vanskelig/umulig å komme forbi:

    PS 5.

    Det ble stikkprøve-kontroll i selvbetjeningskassa mi.

    (Stikkprøve-kontoll er vel forresten et særnorsk/besynderlig fenomen.

    For å si det sånn).

    Og det var da sånn, at en Meny-pakistaner med ‘jihadist-skjegg’ skulle sjekke, at jeg hadde slått inn riktig.

    Og han stod først og hang der (ved selvbetjenings-kassene) mens han kikka på et nettbrett.

    (For å si det sånn).

    Så man kan kanskje lure på, om han ‘pakkisen’ (som de sier) trykte på noe, på sitt nettbrett.

    Og at det ‘stikkprøve-kontroll-greiene’ er noe tull/juks.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Her er mer om dette:

    PS 7.

    Stikkprøve-kontroller i kassa, var vel noe som dukka opp (i Norge) under/etter pandemien.

    Så dette var flere år etter at sjølve selvbetjenings-kassene dukka opp.

    Og dette fenomenet (stikkprøve-kontroller) det har både Mega, Extra og Meny.

    (Og muligens også flere kjede).

    Så dette er ikke bare en kjede.

    Men såvidt meg bekjent.

    (Jeg har bodd mange år i England.

    Og har også prøvd å handle i selvbetjenings-kasser i Danmark, Sverige og Tyskland).

    Så er det kun i Norge, at man har disse stikkprøve-kontrollene.

    Og avisene skriver side opp og side ned om dagligvarebransjen.

    Men jeg savner at avisene skriver om dette (stikkprøve-kontroller).

    Det er da mange spørsmål man kan stille seg her.

    • Hvem fant opp disse kontrollene
    • Hvorfor hadde man ikke disse kontrollene fra dag/år en
    • Hvorfor begynte ‘alle’ de norske butikk-kjedene med disse kontrollene cirka samtidig (etter X antall år/tiår)
    • Hvorfor er disse kontrollene bare i Norge (såvidt meg bekjent)
    • Er det virkelig tilfeldig hvem som blir valg ut for kontroll
    • Er det Stasi som har tatt over de norske butikkene
    • Osv., osv.

    PS 8.

    Denne butikken har også et slags ‘Stasi-system’ når det gjelder parkering.

    Det går ut på, at kundene vel, skal oppgi sitt skilt-nummer, til butikken.

    (Noen ganger begynner kunder å ramse opp sitt skilt-nummer (til betjeningen) i selvbetjenings-kasse-avdelingen.

    Noe jeg har blogget om tidligere).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette:

    PS 10.

    Disse sigøynerne, som sitter og følger med på alt, er kanskje værre enn Stasi igjen (hadde jeg nær sagt):

    PS 11.

    Bekkestua har sett litt ut som Hiroshima, i mange år nå, på grunn av de mange (og kaotiske) bygge/veiarbeids-prosjektene:

    PS 12.

    På dette apoteket (Vitusapotek Stortingsgata) var det veldig dårlig luft (og det i disse corona-tider):

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Jeg skulle på do, men hverken chip, tapping eller magnetstripe virka på Nasjonalteateret stasjon:

    PS 15.

    Her er mer om dette:

    PS 16.

    Det er også sånn, at det var kronglete å bruke magnetstripe, på kortautomaten i PS 14.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så det er mulig at den kortautomaten er litt feil-montert.

    (Med den hvite/grå jern-kanten rundt, osv.

    For å si det sånn).

    Det er mulig, at det tidligere stod en slags ‘myntinnkast-boks’, på døra der.

    Og så har de ikke fjernet den gamle løsningen/boksen ordentlig.

    Før de festa den nye kortautomaten der.

    (For å sånn det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    På Burger King Klingenberg.

    Så er det sånn.

    At kundene fyller opp brus-begerne sine selv, fra en sisterne (som det het i gamle dager).

    Men det var sånn, at det var flere kunder, som bare fjolla/klovna nærmest.

    Når de skulle ta seg brus.

    Så det hadde kanskje vært bedre, om betjeningen gjorde dette.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 18.

    Her er mer om dette:

    PS 19.

    Det var også sånn, at klistremerket nederst på bestillingsautomaten burde ha vært bytta ut (og man må vel også si, at det er tull, når det står noe med så liten skrift, på bestilingsautomatene):

    PS 20.

    Extra Pilestredet Park var utsolgt for en del varer:

    PS 21.

    Her er mer om dette:

    PS 22.

    Enda mer om dette:

    PS 23.

    Og enda mer om dette:

    PS 24.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 25.

    Jeg har blogget mye om svenske kjøttboller.

    (Som jeg har pleid å kjøpe på Rema).

    Det var sånn, at da jeg bodde på Trondheim Vandrerhjem, vinteren 2018.

    Så delte jeg stue og kjøkken med noen fremmede (som bare bodde der, noen dager av gangen).

    Og jeg har bodd i bofelleskap, på Ungbo Skansen Terrasse, i Oslo (fra 1991 til 1996).

    Og i Sunderland (i en leilighet eiet av University of Sunderland) fra 2004 til 2005.

    Og i Liverpool/Walton, i et slags internasjonalt bofelleskap (som min Arvato-kollega Marianne Høksaas anbefalte) fra 2005 til 2006.

    Så jeg var litt lei av bofelleskap.

    Og jeg åt derfor på rommet mitt.

    Og Rema hadde på den tida tilbud, på brett med svenske kjøttboller (600 gram) fra Nordfjord.

    Og da kjøpte jeg bare et glass med salsa/taco-dressing, og helte over.

    Og så hadde jeg plast-gafler (som var lov å kjøpe, på den tida).

    Og det var god og billig (og sunn) mat.

    (Må jeg si).

    Noen mener kanskje, at man må varme maten først.

    Men dette er mat, som allerede er kokt/stekt, på fabrikken.

    Og det er vanlig, at nordmenn, for eksempel spiser wiener-pølser, rett fra pakka.

    (Det husker jeg at min mors yngre bror Martin sin tidligere samboer Grethe Ingebrigtsen gjorde.

    Da jeg jobbet på gården dems (i Kvelde) våren/sommeren 2005.

    Etter at det skar seg, med Lånekasse og University of Sunderland).

    Så derfor skulle man vel tro, at man også kan spise ferdigstekte kjøttboller, rett fra pakka.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Man kan se (på bildet i PS 24).

    At denne butikken, selger Gilde sine svenske kjøttboller (i 800 grams-pakker).

    Og det høres kanskje fristende ut.

    Men jeg har lest bak, på de pakkene.

    At de kjøttbollene inneholder: ‘Hodekjøtt’.

    Og da synes jeg at det ikke høres like fristende ut.

    (Det leder tankene til hjernemasse osv., må man vel si.

    Som noen på irc en gang (på andre halvdel av 90-tallet) fortalte om, at ble brukt som ingrediens, i de gule leverpostei-boksene til Stabburet.

    For å si det sånn).

    Så derfor skyr jeg det merket litt.

    (Må jeg innrømme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Denne fuglen var litt lei av Sibir-kulde, og prøvde å varme seg på jule-lysene (kunne det virke som):

    PS 28.

    Oslo kommune må bli flinkere til å fjerne grafitti (må man vel si):

    PS 29.

    Hvis man ser X antall etasjer over Burger King.

    (På bildet overfor).

    Så kan man se at det står: ‘EF’.

    Og de har tulla med meg.

    For jeg dro med EF Språkreiser til Weymouth (i 1986) og til Brighton (i 1988).

    (En Svelvik-kar (Kenneth Sevland) som jeg hadde samme valgfag som (sjakk/bordtennis) på ungdomsskolen, dro meg med til Weymouth.

    Og jeg dro med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen, til Brighton.

    Siden at han var så morsom, og tok med masse dataspill og videofilmer, til der min far tvang meg til å bo aleine (på Bergeråsen) på 80-tallet.

    Så jeg var også en slags støttekontakt, for Øystein, sommeren 1988 (i Brighton).

    Må man vel si).

    Og i 1988, så fikk jeg høyest poeng-score (på den avsluttende prøven) av alle elevene (det var vel snakk om 50-60 folk) på språkreise-kurset.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men kurs-beviset (hvor det står forklart, hvor god jeg er i engelsk).

    Det måtte jeg rømme fra (det lå i en perm, sammen med andre vitnemål/attester) sommeren 2005.

    Da noen prøvde å myrde meg, på gården til Grethe Ingebrigtsen (og min mors yngre bror Martin) i Kvelde.

    For da måtte jeg rømme (til England) uten min koffert og bag.

    Og i den kofferten, så lå den permen min.

    Hvor jeg hadde attester/vitnemål/kursbevis (fra 80/90/00-tallet) da.

    (For å si det sånn).

    Og da jeg bodde i Liverpool sentrum (hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Så kontakta jeg alle mine tidligere arbeidsgivere og studie/lære-steder.

    (For å prøve å rydde opp i livet mitt.

    Må man vel kalle det).

    Og da nekta EF Språkreiser å sende meg kopi, av mine språkreise-kursbevis.

    (Av en eller annen grunn).

    Så de burde jeg kanskje tatt en alvorsprat med.

    For det er blir jo som sabotasje (og undertrykkelse) mot min kamp, for å få meg en krem-jobb/drømme-jobb, for eksempel.

    Så det hører ikke hjemme noen steder.

    (Vil jeg si).

    Den sommeren jeg var på den siste språkreisen.

    (Sommeren 1988).

    Så hadde jeg vel tittelen økonom (fra økonomi-linja på Sande videregående).

    (Selv om nordmenn har blitt mer hippier, etter 60-tallet, osv.

    Så det var ikke sånn, at jeg fikk et diplom, hvor det stor rett fram, at jeg var økonom.

    Men jeg lurer på om de ville ha gjort det sånn, på 50/60-tallet (før hippie-tida) for eksempel.

    Hm.

    At jeg da ville ha fått, et fint diplom (som jeg kunne ha rammet inn) hvor det stod at jeg var økonom.

    Noe sånt).

    Og der lærte vi at firmaer osv., med en gang skal sende sånt, til borgerne.

    (Mener jeg å huske).

    Så dette er tull (og tull i mente) fra EF Språkreiser.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Som vanlig var det bare tull, med DFDS sine innsjekkingsautomater:

    PS 31.

    Det var sånn, at jeg fant en råtten kjøttbolle blant Coop sine EMV-kjøttboller (Spanske Kjøttboller):

    PS 32.

    Her er mer om dette:

    PS 33.

    Og enda mer om dette:

    PS 34.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 35.

    Det har tidligere skjedd meg noe lignende.

    Og det var da jeg kjøpte de nevnte kjøttbollene (Svenske Kjøttboller) fra Nordfjord/Rema.

    Men det var ikke mens jeg bodde i Trondheim.

    Men dette var etter at jeg fikk meg kommunal leilighet (i Bærum) sommeren 2018.

    (For å si det sånn).

    Så hva det kommer av, at det noen ganger ligger råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-pakkene.

    (Av de slagene som skal være ferdig stekt).

    Det kan man kanskje lure på.

    Man må vel si at det er besynderlig.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2024/11/mer-fra-skandinavia-14/

    PS 37.

    Det var forresten sånn, at han ene butikklederen på Extra Pilestredet Park, minna litt om Njål Kristiansen (som bodde i etasjen over meg, i Rimi-leder-leilighetene på St. Hanshaugen, hvor jeg bodde fra 1996 til 2004):

    PS 38.

    Njål Kristiansen bor visst i Trondheim nå (så da er det nok ikke han):

    https://www.nidaros.no/njal-reagerer-pa-plasseringen-av-statuen-oppsiktsvekkende-at-den-star-slik/s/5-113-609522

    PS 39.

    Det var forresten sånn.

    (Som jeg har skrevet om i ‘Min Bok 5’).

    At jeg slutta som Rimi-butikksjef, sommeren 2002.

    (For jeg skulle begynne å studere igjen).

    Og da skulle jeg få beholde min Rimi-leilighet, også under studietiden.

    Så derfor måtte jeg jobbe litt (i perioder mye) i Rimi-kjeden, også etter at jeg slutta som butikksjef.

    Og distriktsjef Anne Kathrine Skodvin ville da (sommeren 2002) at jeg skulle jobbe, som en slags ‘sommer-butikksjef’ på Rimi Bjørndal.

    Mens butikksjefen der (Irene Ottesen) hadde ferie.

    Og da skulle Njål hjelpe meg (sa de) med å drive butikken.

    (Njål var også butikkleder.

    For å si det sånn).

    Men det som skjedde, var at Njål med en gang rømte opp til Trondheim.

    (Av en eller annen grunn).

    Og så ble han der, helt til Irene kom tilbake fra ferie.

    Så jeg har ikke jobba noe særlig i lag med han Njål.

    (For å si det sånn).

    Jeg fikk derimot litt hjelp av en DJ ved navn Thor Arild ‘Toro’ Ødegaard, den sommeren.

    Men Toro dreiv med noen musikk-prosjekter (eller hva det var) den sommeren.

    Så det var ikke mest hjelp jeg fikk.

    Så jeg jobba nesten natt og dag, på Rimi Bjørndal, mens Irene hadde ferie.

    (Må jeg si).

    Så dette var litt besynderlig, fra han Njål.

    (Må man vel si).

    Men det er mulig, at mora hans døde.

    (Eller noe lignende).

    Hm.

    Kanskje han og Irene, hadde noe på gang.

    (Tenker jeg nå).

    Og at de tilbragte ferien sammen (i hemmelighet).

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Vasken på lugaren var tett:

    PS 41.

    Her er mer om dette:

    PS 42.

    De som kjøper inn kunst til ferja, har muligens tatt for mye LSD:

    PS 43.

    TV-en var det også noe problem med (ihvertfall i begynnelsen av cruiset):

    PS 44.

    På disse DFDS-ferjene, så er det noen ganger tjukt av kinesere osv., i tax free-butikken.

    (Kineserne har muligens ikke de samme intim-grensene, som oss norske/skandinaviske.

    Så det blir ekkelt noen ganger, når kinesiske gubber/menn, nærmest begynner å henge oppå en osv.

    Må man vel si).

    Så jeg har (etter dette) begynt å chille litt, på lugaren, før jeg handler (i tax free-butikken).

    Men da (utpå kvelden) så ser det noen ganger sånn her ut, i tax free-butikken.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 45.

    Her er mer om dette:

    PS 46.

    Njål (som noen ganger var på døra mi, på St. Hanshaugen, med beskjeder fra Anne Kathrine Skodvin) er visst katolikk forresten (hm):

    https://www.nidaros.no/njal-reagerer-pa-plasseringen-av-statuen-oppsiktsvekkende-at-den-star-slik/s/5-113-609522

    PS 47.

    Jeg har blogget om tidligere, at det eneste disse DFDS-danskebåtene sine tax free-butikker selger av kalde drikkevarer, er et slag italiensk kildevann/selters (San Benedetto) som de også har tilbud på, hvis man kjøper tre flasker:

    PS 48.

    Dette firmaet er veldig glade i rosa korker (av en eller annen grunn):

    https://www.sanbenedetto.it/en/product/category-of-product/mineral-waters

    PS 49.

    Disse er visst fra Venezia (som min slektning Cort Adeler kriget for, i sin tid):

    https://en.wikipedia.org/wiki/Acqua_Minerale_San_Benedetto

    PS 50.

    Mer om det med Cort Adeler:

    https://johncons.net/cortadeler400aar.html

    PS 51.

    Disse danskebåtene (Crown og Pearl) burde egentlig ha vært like store som Kiel-ferjene, for da hadde man ikke merket uvær osv. like mye:

    PS 52.

    På McDonalds Kongens Nytorv, så var det noe tull (må man vel si):

    PS 53.

    Alle mine slektninger har vært så slemme de siste årene (de har ranet meg for arv osv.) så det var ikke sånn at jeg kjøpte noen julegaver, selv om jeg forvillet meg inn på Magasin du Nord:

    PS 54.

    På bildet overfor, så kan man se.

    At selv om danskene prøver så godt de kan.

    (Må man vel si).

    Så ligger det likevel en godtepose på gulvet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 55.

    Mer om den nevnte arvesvindelen (dette er bare toppen av isfjellet forresten, for det er mange gamlinger som har dødd, på min fars side osv., som jeg skulle ha arvet (vil jeg si) for min far begynte å frasi seg arv (av en eller annen grunn) i 2005 deromkring, og min lillesøster Pia begynte å prate om at alle (etter min far og hans samboer Haldis) skulle få like mye, rundt årtusenskiftet):

    https://johncons.net/arvettermormorsak.html

    PS 56.

    Dette er forresten ikke noe med Lego, men det er et bilde fra København-bydelen Amager (uttales: ‘Ama’, hvis jeg ikke tar helt feil):

    PS 57.

    Jeg dro til Fields-senteret, og der hadde de problemer, med slurv, fra da taket ble bygget (eller om det kan ha vært etter kulene, til han terroristen/galningen, som gikk berserk der, under pandemien):

    PS 58.

    Her er mer om dette:

    PS 59.

    Jeg hadde tenkt til å spise burger på Sunset Boulevard (hvor det tidligere har vært lite trengsel/folk) men jeg syntes vel at det ble rart å stille meg ved siden av den gjengen her (som brukte kjempelang tid):

    PS 60.

    Jeg endte opp på Burger King (hvor jeg fikk et uvasket bord):

    PS 61.

    I gamle dager så hadde disse burger-sjappene (ihvertfall i England) noe som het ‘Big Gulp-begere’, og disse begerne var så store, at man slapp å fiske fram vannflasker (og lignende) på slutten av måltidene:

    PS 62.

    Jeg søkte på nettet nå.

    Og ‘Big Gulp’ er visst 7-Eleven sin merkevare.

    Men dette var på Burger King, i Brighton.

    Enten sommeren 1988 eller sommeren 1990.

    For da dro jeg i lag med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.

    (Husker jeg).

    Og han kalte det ihvertfall: ‘Big Gulp’ (når man bestilte kjempestore begere) husker jeg.

    Men det er mulig at Burger King brukte et annet navn.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 63.

    Nå var det sånn, at jeg vokste opp i Larvik, på 70-tallet.

    (Før jeg flytta til min far på Berger, som ni-åring.

    Høsten 1979).

    Og min min mor (som bodde i Larvik) ga meg ikke så mye lommepenger.

    Men sønnen (Morten Seemann Pettersen) til min stefars kamerat, lærte meg å samle tomflasker (på Jarlsberg travbane, hvor min stefar ofte dro meg med, på ordre fra min mor).

    Og etter at jeg begynte å samle tomflasker.

    Så hadde jeg noen ganger råd til, å kjøpe et beger med potetmos, i en pølsebod (som jeg har blogga om) som holdt til ovenfor Larvik rutebilstasjon.

    (Husker jeg).

    Men det var ingen som prata om McDonalds og Burger King (i Larvik) på den tida.

    (Selv om de kanskje har McDonalds (og Burger King) der nå.

    Det er mulig).

    Og på Berger, så var det også pølse og brød osv., som det gikk i (av fast food) på Berger-kafeen.

    Men da jeg var på språkreise med STS, til Brighton, sommeren 1985.

    Så var det sånn, at noen svenske ungdommer.

    (Dette var Fredrik Axelsson (fra Gøteborg) som hadde samme vertsfamilie som meg.

    Og noen av hans bekjente/kamerater).

    De dro meg med, til McDonalds.

    (Disse hadde vært en uke eller to, i Brighton, før jeg dukka opp der.

    Og disse var fra steder som Gøteborg.

    Hvor det sikkert fantes McDonalds allerede).

    Så jeg tror at det var første gang jeg spiste burger (BigMac) og Chicken McNuggets og tjukk milkshake.

    (Jeg hadde kjøpt milkshake en del ganger (på gatekjøkken) i Norge.

    Men de var mer som sjokolademelk i forhold.

    Milkshaken i England (på McDonalds) var mye tjukkere.

    For å si det sånn).

    Det var de dagene der.

    (Sommeren 1985).

    For jeg var med de svenskene, et par-tre ganger, på McDonalds.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men disse dro meg ikke med til Burger King.

    Men når jeg dro på min tredje språkreise.

    (Dette var til Brighton, med EF Språkreiser).

    Sommeren 1988.

    Så dro jeg med min tremenning Øystein ‘Koreagutten’ Andersen.

    (Som nevnt overfor).

    Og det var fordi, at han hadde vært så kul/morsom, og dratt med kjempemange dataspill og video-filmer (pirat-kopier) hjem til meg (der min far tvang meg til å bo aleine, på Bergeråsen) i månedene/årene før denne språkreisen.

    (For Øystein bodde hos min fars kusine Reidun (hans adoptivmor) i Lørenskog.

    Og både Reidun og hennes ektemann Kai, var fra Sand/Berger.

    Så de hadde sommerhus/hytte/slektsted der.

    For å si det sånn.

    Så Øystein og jeg, var naboer nesten, i helger/ferier.

    Og vi ble kjent gjennom min kamerat Kjetil Holshagen (som dro med Øystein opp til meg).

    For å si det sånn).

    Og da var det sånn, at Øystein dro med meg til Burger King.

    (Husker jeg).

    Det var først sånn, at jeg dro med Øystein til McDonalds.

    (Den samme restauranten (den like ved Churchill Square) som i 1985.

    Men da skjedde det, at ei Skjetten-Gina, hilste på meg/oss, når vi skulle finne oss et bord (i andre etasje der).

    Og da sa Øystein: ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’ (for han mente at Gina var stygg (selv om hu var veldig slank osv.)).

    Og det er muligens fordi at Øystein hata Gina, at han etterhvert heller ville, at vi skulle ete på Burger King.

    Men jeg var ikke vant til å spise der.

    Og jeg var heller ikke vant med, at man kunne ‘flikke’ på bestillingen.

    Øystein skulle alltid ha en ‘Whopper’.

    Og så sa han: ‘No cheese, no onion’.

    (Var det vel).

    Og da sa jeg det samme.

    (Siden at jeg ikke var vant til å bestille på Burger King.

    Jeg var mer vant med pølseboder enn burger-sjapper.

    For å si det sånn).

    Og da Øystein begynte å bestille ‘Big Gulp-size’ cola.

    Så bestilte jeg etterhvert det samme.

    For jeg var kjent for å være ‘coca-coliker’ (som min tidligere medruss/klassekamerat Magne Winnem kalte det).

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 64.

    ‘Lunch-Bodil’ (som jeg har blogget om tidligere) har visst en slektning, som jobber på Bilka (og som også lager sånne plakater, uten logo og med feil font osv.):

    PS 65.

    Bilka er en hypermarked-kjede.

    (Noe lignende av OBS i Norge).

    Men jeg klarte ikke å finne EMV-dusjsåpe, i annet enn familie-størrelse-pakninger (på cirka en liter).

    Så det lurer jeg på, om kan ha vært noe tull.

    For nesten alle butikker (for eksempel Kiwi og Extra i Norge, og Lidl og Tesco i England) har EMV-dusjsåpe, i ‘vanlig’ flaske-størrelse (på 3-4-5 desiliter).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 66.

    Her er mer om dette:

    PS 67.

    Det endte med, at jeg istedet kjøpte EMV-dusjsåpe for hippier (av merket Salling Fri) blant annet:

    PS 68:

    De pølsene var forresten ikke spiselige (sånn som jeg husker det):

    PS 69.

    Det er som regel sånn (på disse ferjene) at vaskedamene fyller opp minimalt med håndsåpe (på badet) så jeg har ganske ofte måttet kjøpe håndsåpe i Danmark:

    PS 70.

    DFDS hadde problemer med landgangen.

    Så passasjerene måtte vente, i en drøy time, før de fikk gå i land, i Oslo.

    Og folk måtte da gå i land, via bildekket.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 71.

    Her er mer om dette:

    PS 72.

    Enda mer om dette:

    PS 73.

    Og enda mer om dette:

    PS 74.

    Mer om Big Gulp:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Big_Gulp

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Og enda enda enda enda enda mer om dette:

    PS 7.

    Og enda enda enda enda enda enda mer om dette:

  • Mer fra Skandinavia

    23. oktober i fjor, så dro jeg til København, med Pearl Seaways.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    På veien til t-banen var det en del rot/kaos:

    PS 2.

    Her er mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Extra Bekkestua var utsolgt for dusjsåpe av merket Xtra:

    PS 7.

    Bekkestua Senter feirer ti års-jubileum denne uka, men allerede i fjor, så dreiv de med noe slags oppussing (så man skulle kanskje tro at senteret var eldre):

    PS 8.

    Det står: ‘Bruk den andre inngangen til Bekkestua Senter’.

    Men Bekkestua Senter har ihvertfall noe sånt som 5-6 innganger (vil jeg si).

    Så her er det noen tullinger, som har skrevet plakaten.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    De som leser den nevnte plakaten, vil kanskje tro, at det menes, at man skal bruke hovedinngangen, men plakat-skriveren mente muligens ‘nabo-inngangen’, noen få meter unna:

    PS 10.

    Meny Bekkestua har veldig ofte stikkprøve-kontroll (i selvbetjenings-kassa) må jeg si.

    Disse særnorske stikkprøve-kontrollene minner meg om en bok av Axel Jensen (Leonard Cohen sin kamerat) som jeg lånte på Hoved-Deichmann (hvor jeg lånte halve science fiction-hylla) studieåret 1989/90.

    Da var det sånn, en gang i fremtiden.

    At hvis man kjørte bil, til og fra stranda.

    Så kunne man bli tatt, når myndighetenes ‘befolknings-reduserings-tunnel’ lukket seg (på et tilfeldig tidspunkt).

    Og disse folka (som da ble fanget) så man aldri igjen.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    Jeg har tidligere skrytt av Rema sine EMV-kjøttboller (må man vel kalle de).

    (Nordfjord-varen: ‘Svenske Kjøttboller’).

    Dette var en vare, som jeg begynte å spise, mens jeg bodde i Trondheim (vinteren 2018).

    For Rema hadde denne varen på tilbud, til 39.90 (eller om det var 44.90).

    Og på den tida, så var den varen, i brett-pakning.

    Så det var bare å ta av plasten, og helle over et glass salsa-dressing.

    Så hadde man 600 gram kjøttboller foran seg (med taco-saus) som man ble stapp-mett av (mer eller mindre).

    (For som jeg har blogget om tidligere, så er jo denne varen stekt på fabrikken.

    Så den skal det vel være mulig å spise, uten å varme opp.

    Sånn som enkelte spiser wienerpølser.

    Nemlig rett fra pakken).

    Og nå har Norgesgruppen begynt med en lignende vare.

    Men smaken på deres ‘kopi’, var ikke så god, synes jeg.

    Det er mulig at dyra til Nordfjord (Rema) beiter utendørs (på Vestlandet).

    Og at det er derfor, at deres kjøttboller, smaker godt.

    (Noe sånt).

    Men Norgesgruppen sine (av merket Folkets) smakte veldig kjedelig (i forhold) må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Jeg hadde ikke månedskort.

    Så jeg kjøpte en enkelt-billett, i Ruter sin app.

    Og den kjøpte jeg, etter at jeg var på Extra.

    (Før jeg dro på Meny).

    For man må liksom finne, et sted, hvor man kan stå i fred.

    (Hvor det ikke er folk, som går en ned).

    Når man skal handle, via en app.

    (Vil jeg si).

    Så derfor kjøpte jeg billett, i parkeringshuset, til Bekkestua Handelshus.

    (Må det vel ha vært).

    Muligens for at jeg ikke skulle glemme, å kjøpe billett.

    For tidligere så var det sånn, at jeg brukte Reisekort.

    Men under pandemien, så fjernet Ruter/Sporveien alle sine billett-automater.

    (Av en eller annen grunn).

    Så derfor har jeg begynt å bruke app.

    (For å si det sånn).

    Også fordi at det er sånn, at Narvesen sin Ruter-billett-salg-automat visst aldri virker.

    Noe som høres rart ut, vil jeg si.

    (Som tidligere NHI-student (som har lært om systemutvikling) osv.).

    At Ruter/Oslo/Narvesen har noe så åndssvakt, som det billett-systemet som de har nå.

    Det kan man lure på (vil jeg si) hva dette skal bety.

    At det har et slags ‘ikke-jordnært/ikke-robust) billett-salg-system, som liksom aldri virker (på Narvesen osv.).

    (Aftenposten skrev om noen folk, som skulle prøve å klare seg uten app, på t-banen.

    Og da var det også sånn, at det ikke gikk an å kjøpe billett, på Narvesen.

    Sånn som jeg husker det).

    Og da var det sånn.

    At akkurat da jeg gikk av t-banen, på Nasjonalteateret.

    Så tok jeg opp mobilen.

    Og jeg åpna den riktige appen.

    (Selv om jeg hørte på musikk).

    Og akkurat i det sekundet, så gikk billetten ut.

    Men dette lærte jeg meg, det første året jeg bodde i Oslo (ved å chatte med Kjetil Reinli, som hang utafor Abildsø-kiosken osv., hvor jeg også hang en del, siden at min lillesøster Pia hadde fått meg til å begynne å røyke, når vi ble sendt for å besøke min mors yngre søster Ellen, i Sveits, sommeren 1987).

    Og det som teller, er når man går på t-banen.

    Så når billetten var gyldig, når jeg gikk på t-banen.

    Så behøver den ikke å være gyldig, når man går av t-banen.

    Men de nye app-billettene, de er sånn, at de skiller veldig på, om tida på billetten har gått ut.

    Tidligere stod det bare et tidspunt (et ‘time-stamp’) på billetten.

    Og da la kanskje kontrollørene til en halvtime, til tida på billetten.

    (Noe sånt).

    Men nå så må man nesten krangle, for å få gjennomslag for, at det er greit å ha en enkeltbillett, som har gått ut, sålenge man gikk på t-banen, da og da.

    Det var en godt voksen pakistaner (som hadde kontroll, sammen med 3-4 andre folk).

    Som sa bryskt: ‘Greit’ (når jeg viste fram mobilen).

    Og så frekke, ville ikke kontrollørene ha vært, 90-tallet, hvis jeg hadde hatt en enkelt-billett (av kartong/papir-slaget) som jeg hadde vart like lenge.

    (Vil jeg nesten si).

    Og det var også sånn, at ei dame hadde blitt stoppa, av kontrollørene.

    Og hu stod og hang der (i en slags ‘limbo-situasjon’) kunne det virke som (uten at det skjedde noe bot-skriving, eller noe, såvidt jeg kunne se).

    Men hu dama (ei norsk ei, som ikke hadde billett, kunne det virke som).

    Hu fulgte med, på at jeg ble kontrollert.

    Og hu ville kanskje si, at jeg slapp unna, selv om jeg ikke hadde gyldig billett.

    (På grunn av at kontrolløren begynte å mukke, på en høylydt måte).

    Generasjon Z prater kanskje ikke så mye, med generasjon X og 68-er-generasjonen, om sånt som billetter, osv.

    Så henger kanskje ikke helt med.

    Og sier kanskje bare noe lite gjennomtenkte greier.

    (Noe sånt).

    Litt styrt av et degenerert billett-system (må man vel kalle det).

    Som visst er resultatet av, at en ved navn Reitan, prøvde å få til et lignende system (Flexus) som i London (når det gjelder t-banen osv.).

    Men så ble det liksom hverken fugl eller fisk.

    Så slutt-resultatet (på de mislykkede prosjektet) ble dårligere, enn det var før han Reitan fikk sine ‘geniale’ ideer.

    (Må man vel si).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Her er mer om dette:

    PS 15.

    Enda mer om dette:

    PS 16.

    Og enda mer om dette:

    PS 17.

    Som vanlig, så var det sånn, at nesten ingen av DFDS sine innsjekkings-automater virka:

    PS 18.

    Jeg fikk lugar i ‘badeland-korridoren’ (Bubble Zone) selv om jeg bare hadde bestilt en vanlig billett:

    PS 19.

    Mer om Meny sine kjøttboller (av merket Folkets):

    PS 20.

    Jeg var i København (med DFDS) for to uker siden.

    Og da kjøpte jeg en pakke, med 500 gram frikadeller, på Lidl (i Vesterbrogade).

    Og de var det fett-klumper i, osv.

    Og dette var en vare, som jeg pleide å kjøpe, da jeg bodde i Sunderland (den andre perioden, nemlig fra høsten 2011 til vinteren 2012).

    Og da bodde jeg, på et sted, som het Azalea Lodge (etter at University of Sunderland hadde kasta meg ut (i samarbeid med politiet) uten å oppgi noen saklig grunn).

    Og på Azalea Lodge så bodde det, masse prøve-løslatte kriminelle, osv.

    (Ettersom jeg forstod det).

    Og de (ei negerdame som var sjef der) forlangte en del hundre (i norske penger) hver uke, for mat.

    For mat (felles-måltider) var inklusivt.

    Men jeg ønsket ikke, å bli for godt kjent, med de kriminelle, i Sunderland.

    Så jeg åt min egen mat, på rommet mitt.

    Så mat-pengene (som var obligatoriske) var som en skatt (kall det kanskje dimmi-skatt) for meg.

    Og jeg hadde da bare noen pund igjen (av arbeidsledighetstrygden/livsopphold-støtten min) hver uke (etter å ha betalt ‘mat-skatt’).

    Og de pengene, måtte jo da også gå til mat.

    Og da hadde jeg, kanskje 2-3 pund, hver dag, til mat/klær, osv.

    (Etter å ha betalt regninger.

    For jeg skyldte noen penger til noen strøm-firmaer osv., var det vel.

    Fra da jeg bodde i Liverpool sentrum.

    Hvor jeg bodde fra 2006 til 2011).

    Og da kjøpte jeg noen ganger disse frikadellene (500 grams pakker).

    For de kunne man spise rett fra pakka (jeg kjøpte meg seinere et sandwich-jern, til cirka fem pund, fra Argos).

    Og da var denne varen av bedre kvalitet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Men det var sånn, at Aldi hadde, en helt lik vare nesten (500 gram frikadeller).

    Så det er mulig, at Aldi begynte med denne varen.

    (Har jeg tenkt).

    Og så har Lidl kopiert varen.

    Og gjort den litt ekkel.

    Og folk husker kanskje ikke, om det var på Aldi eller Lidl, at de kjøpte det vare-slaget først.

    Og så vil de tenke, at Aldi sin vare, også er ekkel.

    (Hvis de handler denne varen, både på Lidl og Aldi.

    For å si det sånn).

    Og her har Norgesgruppen kopiert Rema sin vare.

    (Må man vel si).

    Nemlig 600 gram svenske kjøttboller.

    Og da mister man kanskje smaken, for Rema sine kjøttboller.

    Hvis Norgesgruppen/Meny sine kjøttboller (som de har begynt med for å ape/konkurrere, kan det virke som) er vonde.

    (Noe sånt).

    Hvis man ikke skiller nøye, på hvor man handler denne varen (og kanskje blander Folkets og Nordfjord).

    (For å si det sånn).

    Så jeg har lurt på, om enkelte kjeder, begynner med ‘ekle’ varer, for å liksom skade konkurrenten.

    Hm.

    (At Lidl har begynt med ‘ekle’ frikadeller, for at folk skal slutte å handle disse på både Lidl og Aldi.

    Og at Norgesgruppen har begynt med ‘ekle’ kjøttboller, for at folk skal slutte å handle disse på både Meny/Kiwi og Rema.

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 21.

    Jeg kan også ta med om, at etter at jeg flytta tilbake til Østlandet (fra Trondheim) våren 2018.

    Så har jeg nå og da, pleid å kjøpe de samme kjøttbollene (fra Nordfjord).

    (For eksempel hvis de har vært på tilbud.

    Eller hvis jeg reiser med DFDS (som ikke har hamburger-bar)).

    Og noen ganger, så har det vært sånn, at jeg har funnet kjempe-råtne kjøttboller, oppi kjøttbolle-posen (de har byttet emballasje, fra brett til pose).

    Så det virker nesten som sabotasje.

    (Må jeg si).

    Er det sånn, at kjøttbollene setter seg fast, i noen maskiner.

    Og så løsner de, etter X antall dager/uker.

    Og er da gjennområtne.

    Og så blander de seg, med de nystekte kjøttbollene.

    Hm.

    Det er jo så ekkelt som det går an.

    (Må man vel si).

    Men varenavnet er jo _svenske_ kjøttboller.

    Så det er mulig, at Nordfjord og Norgesgruppen (som begge er norske) liksom skal tulle, med vår arve-fiende Sverige.

    Hm.

    (Disse kjøttbollene (svenske kjøttboller/Swedish meatballs) er vel noe jeg såvidt begynte å kjøpe (på Tesco osv.) da jeg bodde i England (hvor jeg bodde fra 2004 til 2014).

    Hvis ikke så hadde jeg kanskje skydd denne varen (på grunn av navnet).

    For å si det sånn).

    Og frikadeller er vel Danmarks nasjonalrett nesten.

    Så de tyske butikk-kjedene (Aldi og Lidl) lager kanskje frikadellene litt ekle.

    For å tulle med sitt naboland i nord.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 22.

    Jeg søkte på nettet.

    Og stekt flesk (med persillesaus) er visst Danmarks nasjonalrett.

    Frikadeller er visst egentlig et tysk/italiensk ord.

    Det er mulig, at de nevnte fettklumpene smelter, hvis man varmer opp frikadellene igjen.

    Og at frikadellene da blir kjempegode.

    Jeg har tidligere kjøpt ferdigstekte (og varme) frikadeller, på Føtex (i Vesterbrogade).

    Og de var det ikke fettklumper i.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenk2te på.

    Men men.

    PS 23.

    Her er mer om dette:

    https://en.wikipedia.org/wiki/Frikadelle

    PS 24.

    Folkets kjøttboller skal visst være milde, men Nordfjord sin identiske vare (må man vel kalle den) har en mye bedre (mer appetitt-vekkende) smak (vil jeg si) muligens på grunn av at de bruker bedre råvarer (dyr som har fått bedre for) i utgangspunktet:

    PS 25.

    Jeg savnet, at man kunne se underholdnings-programmet osv., på ferja sin info-kanal.

    Hvorfor har de en sånn info-kanal, hvis de ikke bruker den?

    Og det lå heller ikke noen brosjyre, på lugaren, hvor det stod om hva kveldens underholdnings-program var.

    (Var det diskotek (i nattklubben).

    Eller var det øst-europeisk folksang.

    For å si det sånn).

    Men det er vel som regel, ikke noe spesielt, på programmet.

    (Tidligere var vel disse ferjene kjent for å huse øst-europeiske band, osv.

    For å si det sånn).

    Så det er kanskje sånn, at DFDS (som nå forresten har solgt disse ferjene, til et svensk rederi) ønsker å gjemme underholdnings-programmet litt.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Her er mer om dette:

    PS 27.

    Det er kanskje sånn, at underholdnings-programmet står, et eller annet sted, på internett.

    Men man kan ikke surfe som vanlig, ombord på ferja.

    Jeg pleier å skru av mobilen (sim-kortet).

    For det har stått skrekk-historier i avisene.

    Om at folk har fått mobil-regning, på flere hundre tusen, etter å ha dratt med danskebåten/Kiel-ferja.

    For da brukes det en satelitt-linje, hvis man har på roaming (noe man må ha på, for å få mobilen til å virke i København).

    Da jeg flytta tilbake til Norge, i 2014.

    (Etter ti år i England).

    Så dro jeg først, med Stena Saga (til Frederikshavn).

    (For de billettene var billigst.

    Sånn som jeg husker det).

    Og på Stena Saga var det gratis internett.

    (Husker jeg).

    Men på DFDS (og Kiel-ferja) så koster det et par hundrelapper (eller noe i den duren) for å ha internett (wifi) under hele cruiset.

    Og da blir jo cruiset dobbelt så dyrt nesten.

    (Siden at DFDS sine billetter ofte er på tilbud/salg.

    For å si det sånn).

    Og da får man jo et par hundre mindre, å bruke, på ferja (og i København).

    Så jeg har ikke pleid å kjøpe wifi, på disse ferjene.

    (For å si det sånn).

    Men da blir cruiset noen ganger litt kjedelig.

    (Hvis man ikke har mye penger å bruke).

    Og derfor pleier jeg ikke å bestille cruise, hvis ikke jeg får TV-lugar.

    For når man ikke har en formue, å bruke, på ferja.

    Så kan det bli litt kjedelig.

    Men med danske, svenske, norske og engelske/amerikanske TV-kanaler.

    Så blir det overlevbart.

    (Må man vel si).

    Og jeg pleier også å gå i nattklubben (litt utpå kvelden/natta, sånn at det ikke blir for dyrt, når det gjelder drinker, osv.).

    Og i tax free-butikken.

    (For å si det sånn).

    Og i København så pleier jeg som regel, å handle mat (til tilbakereisen osv.) og jeg pleier også å kjøpe burger på McDonalds (i Danmark er de billigere enn Burger King, har jeg funnet ut).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 28.

    Vanligvis bruker jeg ikke noe av vin-kvoten, når drar på Danmark/Kiel-tur, men DFDS hadde en kampanje, hvor man fikk 450 danske (på boarding-cardet) for 450 norske, og da var det sånn, at jeg nesten fikk problemer, med å bruke opp alle pengene (hadde jeg nær sagt) så derfor tenkte jeg, at jeg da kan jeg jo kjøpe en flaske Baileys (selv om den var nesten like dyr, som på polet, av en eller annen grunn):

    PS 29.

    Det var sånn, at whiskey-en kosta cirka 100 danske (150 norske).

    Så den sparer man nesten en 500-lapp på.

    Men Baileys-en sparte jeg kanskje bare en 50-lapp på.

    (Noe sånt).

    Og kildevann og potetgull, er cirka like dyrt på ferja (som i norske matbutikker) av en eller annen grunn.

    Snack Chips koster 29 danske (selv om den var på tilbud, to for 45 danske).

    Og 29 danske blir cirka 45 norske.

    Og den varen koster 46.90 på Meny (sjekka jeg nå).

    Så Snack Chips sparer man et par kroner på.

    Men den varen kjøper jeg aldri i land.

    (For jeg prøver å være økonomisk/flink med penger.

    For å si det sånn).

    Da kjøper jeg heller to pakker ostepop, på Extra, til 36 kroner (er det vel).

    (Hvis ikke Meny har potetgull på tilbud.

    Noe de noen ganger har).

    Da blir det atten kroner, per pakke.

    Og da blir jo det nesten 30 kroner billigere, enn på ferja.

    For på ferja så har de bare dyrt potetgull/snacks.

    (Vil jeg si).

    Og det samme gjelder kildevann.

    Og et brett cola koster på Kiel-ferja 129.

    Men på DFDS så koster et brett cola det dobbelte.

    For et brett koster vel nærmere 200 danske.

    Så det vil si nesten 300 norske.

    Og det er jo ikke akkurat billig.

    (Brus-brett får man noen ganger kjøpt i Norge, til cirka en hundrelapp.

    Mener jeg å huske.

    Selv om jeg på land kjøper halvannen liters-flasker.

    For det blir som regel billigere.

    Og et brett cola, kan bli litt mye å bære på noen ganger (for jeg pleier å handle for en uke av gangen, som regel).

    Må man vel si).

    Så derfor kjøper jeg cola-brett når jeg drar med Kiel-ferja.

    Men ikke når jeg drar med DFDS.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    En liter Baileys koster visst nærmere 400 på Polet, og på ferja kosta den 129 danske, så da sparte jeg mer enn jeg trodde (cirka 200 norske):

    PS 31.

    I nattklubben (Colombus Club) så var det sånn.

    At mellom bar-disken og shuffleboard-et.

    Så var det en slags bås (som jeg først lurte på om var en slags dj-bås) hvor ei dame satt/gjemte seg.

    Så det var litt rart.

    At jeg (som har vært så mye på nattklubber osv., som russ og student med mer) ikke skjønte hva som foregikk.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Her er mer om dette:

    PS 33.

    Det var også sånn, at når jeg skulle kjøpe en øl, så var det en homse (eller noe) bak disken.

    Og han nekta å tappe øl.

    (Av en eller annen grunn).

    Men det var en annen bartender der.

    Og det var en pakkis (som de sier) med ‘talibanist-skjegg’.

    (For å si det sånn).

    Og det at de bruker muslimer (som hater alkohol) som bartendere.

    Det synes jeg, at blir litt merkelig.

    Det er vel å be om bråk (fra DFDS).

    (Må man vel si).

    Og sist jeg reiste med DFDS (for to uker siden) så smakte øl-en pyton.

    Så man kan lure på, hva de egentlig driver med, på disse ferjene.

    De (DFDS) klarer visst ikke å ansette de riktige folka.

    (Må jeg si).

    Og sånn var det også på Stena Saga (i sin tid) at de hadde tyrkisk bartender (eller noe) som solgte varm øl (husker jeg).

    (Noe jeg har blogget om).

    Og på Kiel-ferja har de også hatt muslimske gubber (må jeg kalle det) bak bardisken, i nattklubben.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 34.

    Her er mer om dette:

    PS 35.

    Det var også en homse, som gikk rundt og vaska der, før klokka ett.

    Jeg husker fra sommeren 1989.

    Da dro min lillesøster Pia og hennes venninne Cecilie Hyde, på ferietur, til Spania.

    Og da de kom tilbake (etter en drøy måned).

    Så sa de, at de hadde vært mye, på et diskotek, som het Pacha.

    Og det stengte visst, klokka 6-7 om morningen (sa de).

    (Noe sånt).

    Men i DFDS er visst besatt av, å stenge så tidlig som mulig.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Her er mer om dette:

    PS 37.

    Det var vel sånn, at jeg flytta meg, fra det ekle/masete ‘homse-greiene’ som de danske sjøfolka begynte med.

    Og da var det, ei norsk blondine (ei Rebecca fra Mandal) som ‘skrålte-hilste’ til meg (etter å ha reist seg, fra stolen sin).

    (Noe sånt).

    Og hu spanderte jeg en drink på etterhvert.

    (Husker jeg).

    Og da spurte hu, om hu skulle vipse meg penger.

    (For å si det sånn).

    Men jeg blir jo nekta å ha Vipps.

    For noen nett-troll opprettet en falsk Vipps-konto, i mitt navn.

    Og når jeg klagde, så fikk Vipps fullstendig mensen (som de sier) på alle måter.

    Og de nekter meg, å ha Vipps-konto.

    Det funker ikke å opprette Vipps-konto (sist jeg prøvde).

    Og deres kundeservice er ræva.

    (Må jeg si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    Her er mer om dette:

    PS 39.

    Rebecca og venninna.

    De satt plutselig og gjorde noe slags arbeid, på mobilene.

    Det er mulig at de spilte et slags spill.

    Eller om de bare manet/’kødda’.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 40.

    Da jeg gikk i land i København, så stod det en haug av ‘refleksvest-folk’ og lagde helevete, inne i terminal-bygget:

    PS 41.

    Den svenske kirken har noe rot (gamle takstein-kasser som har gått i ‘oppløsning’) utafor bygget sitt:

    PS 42.

    Her er mer om dette:

    PS 43.

    Min tidligere klassekamerat Jan Ivar Lindseth (fra økonomi-linje-året, på Sande videregående, skoleåret 1987/88) pleide alltid å si: ‘Er det ekko her’ (uten at det ga noe særlig mening) og denne skulpturen (i Kongens Have) heter visst: ‘Ekko’:

    PS 44.

    Rema har kjøpt opp Aldi sine butikker i Danmark, men de er treige med å få til noe (må man vel si):

    PS 45.

    Det stod visst ‘bare’ tomt der, i cirka et år:

    https://www.facebook.com/photo/?fbid=122112726944470531&set=a.122094551858470531

    PS 46.

    Her har man ikke fjernet klistremerker siden Ålesund brant (kan det virke som):

    PS 47.

    På McDonalds (på Kongens Nytorv) så hadde jeg bare råd til en burger, til 25 kroner.

    (Viste det seg).

    Og det var fordi at jeg hadde glemt å avbestille Fædrelandsvennen.

    For det var noen som kontaktet meg, via anonym mail.

    Og sa at min mor hadde fått LSD, av en lege/psykolog (i slekta hennes).

    (Noe sånt).

    Og da hadde jeg blitt litt frika ut, av dette.

    Og glemt å skrive opp ordentlig, om at jeg måtte avbestille, i min syvende sans-bok.

    (Etter å ha kjøpt et prøve-abonnement av Fædrelandsvennen.

    For å drive med slektsforskning).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 48.

    Her er mer om dette:

    PS 49.

    Enda mer om dette:

    PS 50.

    Dette skiltet (som er rimelig kryptisk, må man vel si) viser visst veien til Christiania (hvor man kan få kjøpt hasj osv.):

    PS 51.

    På McDonalds så var det sånn, at de sa: ‘Tre og halvfjerds’ når min burger var ferdig.

    Men skjermen hang ikke helt med.

    Så man måtte skjønne de danske talla, for å handle der.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 52.

    Her er mer om dette:

    PS 53.

    Mer om de nevnte damene i nattklubben:

    PS 54.

    Tilbake i Oslo.

    Så stakk jeg innom 7-Eleven, på Nasjonalteateret stasjon.

    For å sjekke, hvor mye penger jeg hadde, på Reisekortet mitt.

    Men billettsystemet (som visst het: ‘Cobra’) var nede (fortalte de indonesiske kiosk-damene (er de vel) meg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 55.

    Her er mer om dette:

    PS 56.

    Her er mer om dette:

    PS 57.

    Hvis man går til Vipps sitt nettsted, så står det ikke noe om hvordan man får seg Vipps-konto (selv om deres slagord er veldig, veldig enkelt):

    https://vipps.no/

    PS 58.

    Selv ikke hvis man trykker på han skalla gubben som klør seg i huet, så står det noe om hvordan man får seg Vipps-konto.

    Eller, forresten.

    Andre gangen jeg sjekka, så fant jeg det.

    Men dette burde vel ha stått på forsiden av nettstedet (med stor skrift, øverst/midt på skjermen).

    Sånn at man så det med en gang.

    Ellers er det vel ikke så veldig enkelt.

    (Man blir bare irritert over at det er åndssvakt.

    Må man vel si).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 59.

    Her er mer om dette:

    https://vipps.no/hjelp/vipps/kom-i-gang-med-vipps/hvordan-skaffer-jeg-meg-vipps/

    PS 60.

    Man må ha Vipps-appen (virker det som).

    Men hvis man ønsker å vippse fra en vanlig PC, så er visst det umulig.

    (Kan det virke som).

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 61.

    Det funka visst å registrere Vipps-konto nå.

    Men det har tidligere ikke funka.

    På grunn av det med de nevnte nett-trollene.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 62.

    Her er mer om dette:

    https://johncons-blogg.net/2022/02/jeg-sendte-en-e-post-til-vipps/

    PS 63.

    Mer om min mors ‘LSD-slektning’:

    https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/97817/1/LSD_BEHANDLING_I_NORGE.pdf

    PS 64.

    Jeg har prøvd å kontakte det sykehuset i Tønsberg, som min mor (som døde i 1999) hadde mest med å gjøre.

    Men de nekter å sende meg min mors journal (annet enn noe fra midten av 90-tallet, da min mor visst prøvde å selvmord, siden at min lillesøster Pia, fikk en negerunge (med en arbeidsledig somalier) osv.).

    Men min mors mental-pasient-historie begynte mange år tidligere.

    Min far sa, på midten av 70-tallet, at min mor var: ‘Gæern’ (husker jeg).

    Og min mors samboer Arne Thomassen sa noe lignende (han brukte vel ordet ‘sinnsyk’) da vi bodde i Mellomhagen (hvor vi bodde fra 1976 til 1978).

    (Arne Thomassen hadde en kamerat (som kjørte meg til Gulf/Shell-bensinstasjonen en gang) som hadde greie på sånt.

    Og han kameraten mente dette.

    Sånn som jeg husker det).

    Og så var det sånn, da vi bodde i Jegersborggate.

    (Hvor jeg bodde, fra våren 1978 til høsten 1979.

    Da jeg flytta til min far på Berger).

    At min mor var på institusjon, i et par uker.

    (Noe sånt).

    Og det kan godt ha vært Modum Bad.

    (Tenker jeg nå).

    Selv om jeg vel innbilte meg (på den tida) at hu var på et sykehus (eller noe) i Porsgrunn eller Skien.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 65.

    Mens vi bodde i Mellomhagen.

    (Var det vel).

    Så var min mor også på et par obskure London-ferier.

    (Husker jeg).

    Og da bodde Pia og jeg, hos Cathrine Gran og dem (de som eier Grans Bryggeri) i Stavern.

    (Husker jeg).

    Og det kan godt hende, at min mor da egentlig, var på for eksempel Modum Bad.

    For den ene gangen, så hadde hu bare med, en pakke Sor-Bits tyggegummi (den gule) tilbake.

    (Husker jeg).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 66.

    Det at min mor var på sinnsykehus (eller noe) i Skien/Porsgrunn.

    Det må ha vært før min yngre halvbror Axel ble født (i november 1978).

    På den tida vi flytta inn i Jegersborggate.

    (Våren 1978).

    Så fikk min mor seg, en deltids-jobb, som serveringsdame, på restauranten Ferdinand.

    (En litt harry kro/restaurant (like ved Larvik togstasjon).

    Må man vel si.

    Hvor det seinere har vært strippe-klubb, eller noe.

    Noe sånt).

    Og Pia og jeg, måtte legge oss tidlig, hver dag.

    (Min mor var ganske gammeldags.

    For å si det sånn).

    Men det var ikke alltid, at vi sovna, med en gang.

    Og en kveld hørte jeg, at min mor kom hjem fra jobb.

    Og da hadde hu et slags anfall/nervesammenbrudd (når hu fortalte noe som hadde skjedd, til Arne Thomassen).

    Så det er mulig at min mor, trengte terapi, etter å ha jobba på Ferdinand.

    (En jobb hu slutta i, etter noen få dager/uker.

    Var det vel).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 67.

    Min mors sammenbrudd (nevnt i PS-et overfor).

    Kan muligens vært på grunn av, at hu har skjønt at hu var gravid.

    Og så var det kanskje sånn, at Arne Thomassen, ikke kunne få barn.

    (For han var en gang forlovet (ifølge ‘Bokhylla’) med ei fra Hadeland.

    Uten at han noen ganger nevnte henne.

    Såvidt meg bekjent).

    Og derfor så klikka min mor (som da måtte forklare om sin graviditet til Arne Thomassen) da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 68.

    Arne Thomassen fikk ihvertfall ikke noen barn, med Mette Holter.

    (Som han ble samboer med, i 1982.

    Var det vel).

    Og Mette Holter (som døde tidligere i år) var født i 1939.

    Så hu var 43 år, i 1982.

    Så det er mulig, at hu var for gammel til å få barn.

    Min mor sa en gang, at Arne Thomassen hadde tre barn, med ei mystisk dame, i Larvik.

    Men hvem hu dama var.

    Det var ikke lett å forstå.

    (Må jeg si).

    Så det er mulig at min mor tulla.

    Hm.

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 69.

    Grunnen til at jeg lurer på, hvem som var faren, til min yngre halvbror Axel.

    Det var fordi at på den tida, som vi flytta, til Jegersborggate (våren 1978).

    Så var min far innom, med noen køyesenger (til Pia og meg) selv om våre foreldre var skilt.

    (Arne Thomassen jobba, med å lede et hytte-byggings-prosjekt, i Rauland.

    Noe sånt).

    Og da tagg min far seg (mer eller mindre) til å få ligge over.

    (Han klagde over at han hadde vondt i magen (han måtte sitte med buksesmekken åpen) muligens etter at han kjørte i fjellveggen (på Berger) på vei hjem fra sin yngre bror Håkon sitt bryllup (på midten av 70-tallet) var det vel).

    Husker jeg).

    Og så bytta min mor (og Arne Thomassen) seinere soverom (i første etasje).

    (For å si det sånn).

    Og det var sånn, at dagen etter (at min far lå over) så dro jeg med min far, til en lekebutikk (som også var bokhandel) i DNC-bygget (heter det vel) ved Larvik torg.

    For jeg lurte på om jeg kunne få et Lego-byggesett.

    (Var det vel).

    For jeg forbant min far (og de) med gaver (og godteri) og sånn.

    (Fra noen tidligere påskeferie-besøk osv. (i 1974 muligens) på Sand.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 70.

    Da jeg flytta inn her (sommeren/høsten 2018).

    Så måtte jeg kjøpe gardinstang og gardiner til stua.

    For det pleide å være persienner der.

    Men der hadde Boligbistand (Bærum kommune) fjernet.

    Av en eller annen grunn.

    Og da ble det skummelt, å bruke, en panelovn, som stod, under vinduene.

    Så jeg kjøpte en vifteovn, på Clas Ohlson.

    Og sånne vifteovner er visst brannfarlige.

    (Ifølge min lillesøster Pia sin venninne Cecilie Hyde.

    For jeg kjøpte en sånn vifteovn, mens jeg jobba deltid på CC Storkjøp (det året jeg var russ).

    Og så flytta min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) inn hos meg (i Leirfaret, hvor min far tvang meg til å bo aleine, for han bodde hos Haldis Humblen, hvor jeg ikke fikk lov til å bo, av en eller annen grunn).

    Og da ville ikke Cecilie Hyde gå og legge seg (hu delte mitt minste soverom der, med Pia, en periode).

    Før jeg hadde skrudd av vifteovnen (som jeg kjøpte i en el-butikk ved Drammen rutebilstasjon).

    Husker jeg).

    Så jeg kjøpte også en billig konvektor-ovn (heter det vel) fra Clas Ohlson.

    Men den ovnen røyk, etter noen få måneder.

    Og da kjøpte jeg en lignende ovn, på Jula.

    Og det samme skjedde med en ovnen.

    (Og med enda en sånn ovn (muligens fra samme fabrikk) fra Clas Ohlson).

    Og til slutt (dette var vel under pandemien).

    Så flytta jeg den gamle panelovnen (som hadde stått under stue-vinduene) til en annen vegg.

    (For å slippe å drasse med meg nye konvektor-ovner (til 200-300) hver måned.

    Hadde jeg nær sagt).

    Men ifjor, så røyk den panelovnen også.

    Så jeg bestilte en ny ovn, fra Elektroimportøren.

    Som hadde et slags ‘super-tilbud’ på konvektor-ovn.

    (Noe sånt).

    Og jeg sjekka før jeg bestilte.

    Og den ovnen ville ikke få plass, i Pakkeboks.

    Så jeg valgte levering hos Rema.

    Og på veien hjem fra ferja.

    (Jeg tok toget til Stabekk.

    Og gikk derfra.

    Siden at det ‘Cobra-greiene’ ikke virka.

    For å si det sånn.

    Og han som satt i Ruter sin lite besøkte bu (med lugubert kø-lapp-system) var så svartmusset.

    Må jeg si).

    Så sjekka jeg (på mobilen) om varmovnen hadde blitt levert (noe den skulle ha blitt, ifølge noen tidligere mailer/meldinger).

    Men den var ikke levert.

    (Av en eller annen ‘surre-grunn’).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 71.

    Her er mer om dette:

    PS 72.

    Enda mer om dette:

    PS 73.

    Og enda mer om dette:

    PS 74.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 75.

    Her kan man se, at min mor jobba som serveringsdame (på Ferdinand) sommeren 1978:

    https://johncons-blogg.net/2014/02/enda-mer-fra-facebook_15-9/

    PS 76.

    Hvorfor skoleverket (i Larvik) skriver Ribsskog med en ‘s’.

    Det veit jeg ikke.

    Jeg var mest vant til å hete Olsen.

    Før min mor bytta etternavn på meg til Ribsskog (etter at skilsmissen fra min far godkjent av myndighetene/rettsvesenet) i 1976.

    Og det er også feil, at det står bindestrek mellom min lillesøster Pia Charlotte sine fornavn.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 77.

    Her het det Ferdinand på 70-tallet (sånn som jeg husker det):

    PS 78.

    Her er mer om dette (fra Østlands-Posten 18. august 1975):

    https://www.nb.no/items/1b127eeba77e3f27b7c6650b4ae2ec08?page=1&searchText=ferdinand

    PS 79.

    Mer om den billige ovnen (det var også sånn, at det var gratis frakt, mener jeg å huske):

    PS 80.

    Selv om den ovnen, bare kosta 199 (inkludert gratis frakt).

    Så har den en mye kulere/stiligere design, enn de gulv-ovnene som jeg kjøpte (som røyk med en gang) på Clas Ohlson og Jula.

    Og den nye ovnen, har vart i et år nå.

    (Uten noen problemer).

    Men jeg bruker den ikke på 2000 watt.

    Den står på 750 watt (er det vel).

    For det burde ha egentlig vært en stor panelovn her (som ikke var full av inngrodd møkk, som den som stod her, da jeg flytta inn).

    Stua er litt for stor (jeg fikk ikke velge mellom sentral ungkarsleilighet og stor drabantby-leilighet, da jeg fikk tilbud om kommunal bolig).

    Så det er egentlig på grensen, å ha sånne konvektor-ovner (til 200-300 kroner) her.

    Men hvis den står på 750 watt.

    Så kan jeg også bruke vifteovnen (på halv styrke) på dagtid.

    Og da blir det varmt nok (sånn at jeg ikke blir forkjøla osv.).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 81.

    Sånn ser ovnen på kjøkkenet ut (og ovnene i stua og på soverommet, så også sånn ut (med masse inngrodd møkk) da jeg flytta inn her):

  • Min tidligere Rimi Nylænde-underordnede Morgan Lunde jobber visst nå i forsikringsbransjen (som min yngre fetter Tommy, min mors fetter Steffen Heegaard og min tidligere klassekamerat Ditlev sin far Ralph Castellan)

    https://haslumhk.no/2020/06/18/hva-gjor-du-na-tidligere-storskytter-morgan-lunde/

    PS.

    Ditlev sin far er visst nå kunstner:

    https://www.laagendalsposten.no/ralph-reiser-nordover-med-bildene-sine/s/5-64-850752

    PS 2.

    Når det gjelder Ditlev sjøl, så har visst han blitt uføretrygdet, han har byttet navn (til Morten Andre Solbakken!) og han tigger om penger til sin katt Markus:

    https://www.spleis.no/project/330446

    PS 3.

    DItlev sin far er visst tysker:

    https://prikkart.com/kunstnere/ralph-castellan/

    PS 4.

    På den tida jeg begynte denne bloggen (i 2007).

    Så ble jeg kontaktet, av den mystiske Nick Ewans (som sa at han var privat-detektiv, men seinere viste det seg at han var skuespiller).

    Og han hadde funnet (på en eller annen måte) et dokument, som viste, at min far, hadde sendt penger, til en tysk bank.

    (Noe sånt).

    Og som jeg har nevnt i en Facebook-melding til Ditlev (som visst nå heter Morten Andre Solbakken, av en eller annen grunn) her om dagen.

    Så dro min far meg med (på begynnelsen/midten av 80-tallet) på et møte (på fabrikken tilhørende vårt slektsfirma Strømm Trevare) med Ralph Castellan (som bodde et steinkast unna, på Sand).

    Og Ralph Castellan jobbet da, innen forsikring.

    Og han forklarte om, hvor mye penger, som min fars etterlatte ville få, hvis min far døde (eller ble invalid).

    (Noe sånt).

    Så det er mulig, at min far, kan ha hatt fler møter med Ralph Castellan.

    (Tenker jeg nå).

    Min far kjøpte to biler, i Tyskland, på midten av 80-tallet.

    (En blå Mercedes.

    Og en vinrød Mitsubishi (som det ble til, at min bonusbror Jan kjørte rundt i).

    For tyskerne hadde visst forlangt, at min far skulle kjøpe en bil til sin kone også.

    Noe sånt).

    Så om dette (bank-betalingen og bil-kjøpet) kan ha hatt noe med Ralph Castellan å gjøre.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Nå fant jeg mer om dette på Gmail:

    ‘which german company was it that sent my father money then, if it’s ok to ask?
    10:07 PM
    Ewans: Frankfurter Sparkasse, I don’t know who originally sent it, though
    me: ok, i see, that sound like a bank
    Ewans: that’s a bank, that’s right
    But I don’t know who ordered the money to be sent
    10:08 PM
    me: my father and my uncle Runar took me to a holiday with a ferry to Kiel, when I was a child
    I see
    how much money was it then?
    if it’s ok to ask
    Ewans: Ca. 50 000 DM
    10:09 PM
    me: and on the Jugoslavia-holiday, in 1980, me and Christell was told to only speak German, in Austria, in a shop, on the way to Jugoslavia
    ok, I don’t know what that could be due to
    i don’t think my father sold any water-beds etc., to Germany
    10:10 PM
    and you say that he got money sent from Germany, also at the beginning of the 80’s
    10:11 PM
    Ewans: 50 000 DM in 1986 would be close to a million NOK today, I think
    no, I don’t know of any transfers in the early part of the 80s
    me: ok, it was in 1986
    i thought you wrote 1989
    ok
    Ewans: it was in 1986
    me: ok
    10:12 PM
    yes, that’s quite a lot then
    my father also got a car from Germany
    a new Mercedes
    and a new Mitsubishi
    around 1983 perhaps
    he was told there that he couldn’t only buy the mercedes, he also had to buy the other car for Haldis
    10:13 PM
    which i thought was a bit strange back then
    my father complained in my grandmothers house
    a quite young guy from Berger went with him, to drive the other car back
    10:14 PM
    Christell was a bit messing with me, I’d say, when I grew up, in plots etc., to make me look more groomed etc., and scared other girls away
    10:15 PM
    also Viggo Snoghøj, the body-builder is very vain
    i think he must have been messed with by Jan and Christell etc
    Ewans: Viggo, he’s the gigolo guy?
    me: yes, he’s also a body-builder guy
    10:16 PM
    he workes on a gym in Florida
    I’ll find a link, one sec
    I think his being messed with there
    i’ve tried calling him, but he sounded surprised, but didn’t want to talk
    maybe he knows something
    he seems to have been runing away from them perhaps
    maybe he’s speak to you
    he wont speak with me’.

    PS 6.

    Jeg husker at Nick Ewans også sendte meg sjølve kvitteringen (fra Frankfurter Sparkasse) rundt 2009.

    Så jeg husker at jeg har sett sjølve kvitteringen.

    (Det var en ganske utydelig kopi (sånn som jeg husker det).

    Noe sånt).

    Men jeg fant ikke kvitteringen akkurat nå (må jeg innrømme).

    (Jeg syntes at det som Nick Ewans sendte om min mor (at hu hadde vært etterlyst) og min morfar (som hadde søkt sysselmannstillingen på Svalbard) var mer spennende.

    For å si det sånn).

    Men det var jo sånn, at min far solgte Mercedesen, til rektor Borgen (fra nå nedlagte Berger skole).

    Og jeg vet ikke om Borgen (av en eller annen grunn) kan ha betalt via Tyskland.

    Hvis Borgen betalte regningen (for bilene) til tyskerne.

    Så har kanskje de sendt faren min tilbake, de pengene, som han hadde betalt.

    (Noe sånt).

    Min far lurte kanskje Borgen, til å betale for begge bilene.

    Siden at Borgen visst hadde spionert, på sjette klasse-jentene, i dusjen.

    (Ifølge min stesøster (min fars stedatter) Christell.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det kan ha vært sånn, at min far fikk tilbake pengene, for de to bilene.

    (Fra Tyskland).

    Siden at det var et element av svindel der.

    For min far ble jo tvunget til, å også kjøpe, en uønsket Mitsubishi (til Haldis, men som hu muligens syntes at var for stor, så derfor ble det til, at hennes sønn Jan kjørte rundt i den).

    Og så har kanskje tysk politi tatt ned det bil-firmaet.

    Og så har faren min fått pengene sine tilbake.

    Og så kunne han kanskje i tillegg, gjøre hva han ville, med bilene.

    (Sånn at han liksom fikk en slags erstatning.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    På grunn av en bilforretning-eier som het Finn Sand.

    Så var det forresten sånn, at ‘alle’ i Svelvik kjørte Mitsubishi, på 80-tallet.

    Mitsubishi ble kalt: ‘Svælvik-mærsje’.

    (Husker jeg).

    Men vi bodde (fordelt i to boliger) på Bergeråsen.

    (Jeg måtte bo aleine i Leirfaret (av en eller annen grunn).

    Noe jeg har blogget om tidligere).

    Vi bodde ikke i sjølve Svelvik.

    Så det kan kanskje ha vært derfor, at Haldis ikke ville kjøre Mitsubishi.

    (At hu ikke ville bli forbundet med den såkalte ‘Svelvik-mafiaen’, liksom.

    For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Ditlev sin far har visst hatt suksess i London (fra Drammens Tidende 14. mai 2008):

    https://www.nb.no/items/0db977cb2b9359104790bdc71c44de0e?page=43&searchText=%22ralph%20castellan%22~1

    PS 10.

    Da dette stod i avisa, så sa sikkert vår klassekamerat Geir Arne, at Ditlev og dem ikke hadde råd til mat (fra Fremtiden 16. januar 1985):

    https://www.nb.no/items/01e59fed665db76c5ebdcd66ecd4dfe1?page=13&searchText=%22ralph%20castellan%22~1

    PS 11.

    Mer om at faren til Ditlev jobbet innen forsikring (fra DT/BB 16. februar 1982):

    https://www.nb.no/items/9d953772a16eb8ff2319dc513cc62e71?page=3&searchText=%22ralph%20castellan%22~1

    PS 12.

    Ditlev sin storebror (som jeg aldri har møtt) jobber visst i begravelsesbyrå:

    https://jolstad.no/ansatte/richard-castellan/

    PS 13.

    Ditlev sin far har visst også vært cruisesjef i Larvik Line (fra Fremtiden 8. mai 1989):

    https://www.nb.no/items/9c3ffcb69b69f2b88314320653ac89e0?page=7&searchText=%22ralph%20castellan%22~1

    PS 14.

    Det er vel sånn, at Ditlev ble født i 1970 (som meg) men foreldrene gifta seg visst ikke før i 1974 (fra DT/BB 15. oktober 1974):

    https://www.nb.no/items/8348c27299c69cc08e1f335a8115257d?page=17&searchText=%22ralph%20castellan%22~1

    PS 15.

    Ditlev sin far har visst skrevet bok om, at han ble mobbet for å være tyskerunge (han har tysk mor og norsk far) og ble utsatt for seksuelle overgrep:

    https://www.kolofon.no/post/kongsberg-kunstner-med-ny-bok-om-15-%C3%A5rs-psykisk-kamp

    PS 16.

    Ditlev sin far har visst også vært områdesjef i HV:

    https://www.nb.no/items/34b24f21f3c50a48e327f666a0bd818c?page=243&searchText=%22ralph%20castellan%22~2

    PS 17.

    Faren til Ditlev har også spilt bedriftshåndball for Harald A. Møller:

    https://www.nb.no/items/fce0ee964717400387472b44da0ee839?page=3&searchText=%22ralph%20castellan%22~1

    PS 18.

    Faren til Ditlev har visst også vært formann i Svelvik Høyre (fra DT/BB 13. november 1984):

    https://www.nb.no/items/5cee06993b9458b5b908ad7848bd2b17?page=21&searchText=%22ralph%20castellan%22

    PS 19.

    Han som tok over som Høyre-formann i PS-et overfor.

    Nemlig Sverre Skaug.

    Det er forresten faren, til min klassekamerat (fra handel og kontor, på Sande videregående) Snorre Skaug.

    Og det var vel forresten sånn, at Snorre sin far var ordfører, på den tida vi gikk i samme klasse.

    (Skoleårene 1986/87 og 1987/88.

    For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 20.

    Ditlev sin mor sitt pikenavn er visst Solbakken (så da er ihvertfall det nye etternavnet (til Ditlev/Morten Andre) forståelig):

    https://www.myheritage.no/site-family-tree-19886392/castellan

    PS 21.

    Ditlev sin farfar hadde visst egentlig etternavnet Andersen-Gott (fra Aftenposten 27. august 1990):

    https://e-avis.aftenposten.no/p/aftenposten/1990-08-27/r/6/11/611/736368-41504841-12fa99b (bak betalingsmur)

    PS 22.

    Her står det at Ditlev sin farmor (hu tyske) hadde pikenavnet Kropp (fra Tønsbergs Blad 16. juni 1950):

    https://www.nb.no/items/9a6ea3aea9f4318dd1f7e46169e96100?page=3&searchText=%22knut%20andersen-gott%22

    PS 23.

    Ditlev ble konfirmert sammen med Tony og dem (klassen under oss, som holdt til i det ekle/stressende/moderne Landskapet, på Berger skole) av en eller annen grunn (fra Fremtiden 7. mai 1986):

    https://www.nb.no/items/76d2057e9e1d4ea67b7dbed9d1037f73?page=3&searchText=%22ditlev%20castellan%22

    PS 24.

    Ditlev sin far har også vært leder (guvernør) for Kiwanis Norden:

    https://www.svelviksposten.no/nyheter/nyheter/castellan-ble-valgt-til-guvernor-for-kiwanis-norden/s/2-2.1781-1.5700952

    PS 25.

    Når jeg tenker på det.

    Så lurer jeg på, om Ditlev sa, på 80-tallet.

    At han hadde en mor (som han pleide å besøke) på/ved Nesodden.

    (Noe sånt).

    Og da jeg kom hjem fra språkreise til Weymouth, sommeren 1986.

    Så gadd ingen å hente meg (på Vippetangen).

    Jeg ringte min far og de.

    Og min bonusbror Jan svarte.

    Men han sa bare, at jeg skulle ta toget.

    Og jeg spurte meg fram, til Vestbanen (husker jeg).

    (Etter å ha kjøpt kikkertsikte, til luftgeværet (som min klassekamerat Ronald Lund sine brødre hadde prakket på meg) i en butikk ovenfor Jernbanetorget.

    For en spilleautomat (en enarma banditt) på Braemar, hadde blitt slått hull i (av noen gærninger).

    Så jeg klarte å tømme denne automaten (på snedig vis) husker jeg.

    Og det morsomme var, at jeg faktisk spurte meg fram, til Vestbanen (ei gammel dame skulle den veien) fra Jernbanetorget (Kvadraturen).

    For det gikk også tog til Drammen fra Østbanen (som lå ved Jernbanetorget, det hvor det nå heter Oslo S og Østbanehallen).

    Men jeg trodde (på den tida) at Drammens-tog kun gikk fra Vestbanen.

    Men jeg fant seinere ut, at man også kunne ta tog (muligens Skien-toget osv.) fra Østbanen til Drammen.

    Og så var det vel sånn, at lokaltogene (til Drammen) gikk fra Vestbanen.

    Noe sånt).

    Og da lurer jeg på, om jeg så Ditlev, på det toget (som jeg tok fra Vestbanen).

    (Eller om det var en unge, som ligna.

    Ditlev hadde vel det samme problemet, som meg.

    At han liksom hadde ‘babyface’, ganske lenge.

    (At han var sein med å komme seg i puberteten.

    For å si det sånn).

    Og hvis det ikke hadde vært sånn, at Ditlev pleide å være en del (hos sin mor) på Nesodden.

    Så hadde jeg vel ikke lurt på (etter å ha kommet meg hjem til Bergeråsen) om det var Ditlev jeg så på toget.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 26.

    Ditlev sin far har også bodd på Nesodden (fra Akershus Amtstidende 10. juli 1967):

    https://www.nb.no/items/b2f3bf193ac2c84916f462ed283e377e?page=1&searchText=%22castellan%20nesodden%22~3

    PS 27.

    Ditlev sin mor het visst Jorun Synnøve Solbakken (som pikenavn):

    PS 28.

    Mora ser ung/sprek ut på Facebook, men hu er visst egentlig 75:

    PS 29.

    Ditlev har rappa mora sitt pikenavn (pluss at han har bytta fornavn fra (Don) Ditlev til Morten Andre) og han kommenterer på mora sitt bilde:

    https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=810369756752452&id=100007838922732&substory_index=810369756752452&locale=nb_NO

    PS 30.

    Mer om Ditlev sin farfar (fra Norsk Lysningsblad 21. januar 1957):

  • Jeg tror at det riktige skal være North Yorkshire, Dagbladet

    https://www.dagbladet.no/nyheter/savnet-sykepleier-funnet-dod/82118424

    PS.

    Journalisten (Vilde Surlien Hoen) har visst gått på samme videregående skole som meg (nemlig Sande videregående):

    https://www.facebook.com/vilde.hoen

    PS 2.

    Man må vel si, at jeg nesten er i slekt, med hu journalist-dama.

    For det var sånn, at min far var sammen med ei Margrethe, som bodde på Bislett, på 70/80-tallet (blant annet mens han bodde hos Haldis Humblen).

    Og det var muligens Margrethe Surlien (søster av statsråd Rakel Surlien).

    (Hvis jeg har forstått det riktig).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Her er mer om dette:

    https://www.svelviksposten.no/rakel-flyttet-for-mange-ar-siden-men-til-oslo-har-hun-tatt-med-seg-en-spesiell-bit-av-svelvik/s/5-74-107914 (bak betalingsmur)

  • Mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Og enda mer om dette:

    PS 4.

    Og enda enda mer om dette:

    PS 5.

    Og enda enda enda mer om dette:

    PS 6.

    Iris jobba visst på Dasslokket, før hu ble gift (fra Dagbladet 24. juni 1976):

    PS 7.

    Her er mer om dette:

    PS 8.

    Enda mer om dette:

  • Jeg sendte en e-post til If

    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring
    Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> 9. oktober 2024 kl. 06:49
    Til: kundeservice@if.no
    Kopi: Hege Susann Trandal <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>, post <post@finkn.no>, "post@sivilombudsmannen.no" <post@sivilombudsmannen.no>, LbF Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>, Sfovpost <sfovpost@statsforvalteren.no>, "inger.lise.blyverket" <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, camilla.lercke@tryg.dk, mail@retshjaelpen.dk, info@tryghedsgruppen.dk, ole.irgens@tryg.no, torbjorn.brandeggen@tryg.no, christer.kjorsvik@tryg.no, post@tilsynet.no, Kvalitet <kvalitet@tryg.no>, post@forbrukerombudet.no, postmottak@sivilombudet.no, Akademikerforbundet <post@akademikerforbundet.no>, Politikk Høyre <politikk@hoyre.no>, report@phishing.gov.uk, Phso Enquiries <phso.enquiries@ombudsman.org.uk>, epost@nito.no, post@unio.no, post@hk.no, Post <post@forbrukerradet.no>, lisa.eian@elden.no, info@sampo.fi
    Hei,

    da jeg gikk økonomi-linje-året på handel og kontor.

    (Skoleåret 1987/88.

    Da jeg gikk på Sande videregående).

    Så var vi på bedriftsbesøk, hos Storebrand.

    (De holdt da til overfor Konserthuset.

    I Oslo sentrum).

    Så jeg vet at Tryg og If ikke er det samme.

    (For dere hos finske Sampo har kjøpt If av Storebrand.

    Hvis jeg ikke tar helt feil).

    Men hu nevnte advokatdama (Ida Valen Rukke).

    Hu var forsikret hos Tryg, mens hu var i den første jobben.

    Og så hos If, på det tidspunktet jeg klagde.

    Så her må man vel være ekspert, for å vite, hvem som skal betale erstatning.

    Men hvis If og Tryg betaler halvparten hver (for eksempel en million hver) så hadde kanskje det vært en grei løsning.

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog


    man. 2. okt. 2023 kl. 13:23 skrev <kundeservice@if.no>:
    [image]











    Hei



    Takk for henvendelsen.



    Tryg og IF forsikring er ikke samme.

    Er dette sendt feil?



    Hører gjerne fra deg hvis jeg har misforstått her.



    Ha en fin dag.



    Mvh,IF



    Vi behandler personopplysninger i overensstemmelse med gjeldende lovgivning om forsikring og databeskyttelse. Les mer om behandling av personopplysninger på vår hjemmeside.





    H644878068M








    Fra:eribsskog@gmail.com
    Sendt:28.09.2023 21:24:41
    til:info@tryghedsgruppen.dk
    Sak:Klage/Fwd: Oppdatering/Fwd: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring



    You don't often get email from eribsskog@gmail.com. Learn why this is important



    Hei,


    i går så var jeg med danskebåten til København.

    Og ettersom at jeg ikke får svar på mine mailer til Tryg (som dere visst eier) så dro jeg innom Tryg sitt hovedkontor i Ballerup.

    Og så var det sånn, at jeg først havnet inne i Nets sin resepsjon (som var umerket).

    For Tryg sin resepsjon, var litt gjemt (lengst inn, forbi Nets sin uskiltede resepsjon).

    Så det må jeg klage på, at det var umulig å skjønne hvor man skulle gå der.

    Og så stod det en slags pensjonist-dame i Tryg sin resepsjon.

    Og da jeg ba om å få snakke med noen, så sa hu at de hadde et bakrom der, for kunder, hvor man kunne ringe.

    Og så tenkte jeg, at jeg var i jo i utlandet, så jeg fikk følge skikken der


    Men jeg synes at det var litt svett, at det stod en 'gubbe' der, og ringte, fra telefon #1.

    Og så stod telefon #2, en meter unna (ved det samme skrivebord).

    Det må da være bedre, å ha det litt mindre klamt der.

    Hvis to snakker/ringer samtidig, så hører man vel ikke hva man sier.

    Så det ble som noe tull, synes jeg.

    Det må være bedre, å heller få slippe opp, til en slags lobby, hvor man kan sitte ned (jeg ville ikke sette meg ned ved siden av den gamle/svette gubben) og hvile føttene litt, etter å ha gått langt, fra togstasjonen.

    Og så heller snakke med noen, ansikt til ansikt.

    Jeg fikk snakke med en litt frekk dame, som het Lotta Holm (sa hun).

    Hun sa at ingen ved navn Camilla Lercke jobbet der.

    Og det høres rart ut.

    At jeg skulle ha diktet opp det navnet?

    Det blir som noe frekt, å insinuere, må jeg si.

    Og hun Lotta lo også, da jeg fortalte at min mors fetter Steffen Heegaard, hadde fått sparken (eller sluttet) som direktør, hos dere konkurrent TopDanmark (som var naboen til Nets igjen vel, i Ballerup kommune).

    Og hun sa også, at jeg ikke hadde noe i Ballerup å gjøre.

    (Jeg hadde jo planer om å kjøpe med noe konfekt til min grandtante Unse (som snart fyller 100 år) og legge igjen i TopDanmark sin resepsjon, sånn at Steffen kunne ta med gaven til Unse.

    Men så så jeg, etter at jeg hadde bestilt Crown Seaways-billett, at Steffen hadde sluttet (eller om han egentlig fikk sparken)).


    Det var frekt å insinuere at jeg ikke hadde noe å gjøre der.

    Problemet er at Tryg ikke svarer på mine mailer.

    Og jeg har vært på deres hovedkontor i Oslo (på Lysaker) og der fant jeg rett og slett ingen resepsjon.

    Det var bare en personal-inngang der (såvidt jeg kunne se).


    Så da tenkte jeg at jeg prøver København (siden at jeg er kvart dansk osv., og København er enklere å dra til enn Bergen (hvor jeg aldri har vært) hvor dere visst også har kontor).

    Og så nevner jeg hu norske som jeg sendte til (Hege Susann Trandal Aarsheim).

    Men da sa hu Lotta, at jeg måtte sende til noen mer sentralt.

    Men jeg har nå sett på deres nettsted, og det står ingen mail-adresse der, for generelle henvendelser.

    (Og jeg har jobbet som Company Researcher (blant annet) for Packaging Europe, i England.

    Så jeg er vant til å se etter sånt (på nett-steder)).

    Det saken gjelder, det står jo i mail-historien.

    Jeg fikk fri-rettshjelp-støtte (til en omsorgssvikt-sak mot min far egentlig, men de endret det (må jeg si) til Svelvik kommune) av Fylkesmannen i Oslo og Akershus (de heter nå Statsfovalteren) og så kontaktet jeg et advokat-kontor.

    Og så skulle advokat Ida Valen Rukke sørge for at jeg fikk den erstatningen.

    Men så slutta hu i jobben, mens hu holdt på med min sak.

    Og da sa Tilsynsrådet for advokater (en ved navn Robin MacKenzie-Robinson) at Rukke var forsikret hos Tryg, da hun sluttet med min sak, så min omsorgssvikt-sak ble da en sak mot Tryg (ettersom jeg har forstått det).

    (Selv om det også stod noe om IF, så jeg har også kontaktet de.

    Men jeg har lest den mailen på nytt, og tolker det nå som at det menes at Tryg er de ansvarlige, når det gjelder å erstattet Ida Valen Rukke sitt svik, da hun 'dreit i' min sak, og bytta arbeidsgiver).

    Og da skjønner jeg, at Tryg helst ikke vil betale meg noen erstatning (siden at de/dere er glade i penger).

    Og så tuller Tryg så mye de kan.

    Så da klager jeg til dere (siden at dere er Tryg sine eiere).

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog

    PS.

    Dere burde kanskje ikke holde til så langt ute på landet (i Ballerup).

    For da jeg skulle tilbake igjen til Oslobåden (som dere sier).

    Så klarte jeg å gå feil retning.

    For det er så mange stier og sånn, rundt deres hovedkontor.

    Og det bygget deres er så monumentalt, at det er vanskelig å få oversikten, fra bakkeplan.


    Og så ble det til at jeg tok en buss, til tog-stasjonen.

    Og da viste jeg billetten (CityPass-billett) til sjåføren.

    Men så ble det kontroll igjen (som på toget til Malmparken/Ballerup).

    Og da sa en ung danske (med mørkt hår) at den billetten ikke gjaldt.

    For det var zone 48 på bussen.

    (Noe sånt).

    Så det er jo helt umulig å forstå de sonene.

    Det ble som at det var noe tulleruskt (med alt det sone-surret) må jeg si.

    Jeg kjøpte billett på Nordhavn stasjon.

    Og der var det to arbeidere som støvsugde trappa, i danskebåt-rushet.

    Og en pakistaner (som luktet vondt) gikk meg ned, selv om han skulle ringe (og ikke ha billett).

    Og han danske (med rar frisyre) på 7-Eleven sa ikke værsågod.

    (Jeg har tidligere kjøpt CityPas-billett der, når jeg skulle til Bilka på Ørested/Amager.

    På det kjøpesenter (Fields) hvor det var skyting, fra en 'Breivik-aktig' kriminell, som drepte mange mennesker.


    Og den billetten gjaldt over hele Amager (sa de hyggelige damene der).

    Men han var så stille/mutt han som jobbet der i går.

    Så jeg prøvde heller automaten (selv om det var propp der, på grunn av han som støvsugde, og det var også DFDS-rush (de burde kanskje hatt mer enn en billett-automat, som i London, hvor de har en hel rad med billett-automater)).

    Og den billetten skulle gjelde helt til Køge (ettersom jeg så på et kart, som jeg printet ut hjemme, på mandagen/tirsdagen).

    Så jeg skjønner ikke hvorfor jeg fikk bot.

    Og det var foran hele Ballerup buss-terminal og (for jeg måtte gå av bussen, for å rekke Oslobåten, så kontrolløren gikk også av bussen, mens han undersøkte mitt norske førerkort).

    Så det var veldig flaut, må jeg si.

    Så det må jeg klage på, at det liksom er som i Oblast, når man skal med toget, i Danmark.

    For sånn var det også i Skagen (husker jeg) da jeg dro med Stena Saga, til Fredrikshavn, for noen år siden.

    Da stod det også zone ditt og datt, når jeg skulle kjøpe billett, fra Skagen til Frederikshavn.

    Så det er mye lettere, å gjøre det som i gamle dager, at man heller fokuser på stasjonsnavnene.

    Jeg punchet inn 'Ballerup' på den travle billett-automaten først.

    Men da skulle man velge klokkeslett.

    Og toget var fem minutter forsinket (de gikk hvert tiende minutt) så måtte man vel sjekke lokomotiv-nummeret, for å vite om man dro med riktig tog.

    Og jeg var skillsmisse-barn.

    Så jeg pleide å ta toget, fra Drammen (hvor min far bodde) til Larvik (hvor min mor bodde) på 70/80-tallet.

    Og jeg kunne da gå av i Tønsberg, og kikke der (og se etter hjemmedata-butikker) i et par timer, på den samme billetten, hvis jeg ønsket det (husker jeg).

    Så da stod det ikke klokkeslett, på billetten.

    Så det er en uskikk, vil jeg si.

    Og om dere kan forklare de sonene bedre, for turister.

    For jeg fikk en bot, på tusen kroner.

    Og jeg ble også skjemt ut, foran alle da endre på bussen, og alle de utenfor kjøpesenteret i Ballerup.

    Så det må jeg klage på.

    Dere får heller flytte til Amager (eller noe) hvor det enkelere med CityPass, osv.

    Kontaktsenteret kan kanskje være i Ballerup.

    Og så kan kunde-resepsjonen være ute på Amager (hvor CityPass er gyldig).

    Bare et forslag.

    Hvis vi norske må dra helt til København/Danmark, for å finne Tryg sin resepsjon.

    Så burde det være mulig å skjønne zone/metro/buss-greiene (uten å få bot) mener jeg.

    Skjerpings!


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tor. 1. des. 2022 kl. 05:23
    Subject: Oppdatering/Fwd: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring
    To: Hege Susann Trandal <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>
    Cc: post <post@finkn.no>, post@sivilombudsmannen.no <post@sivilombudsmannen.no>, LbF Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>, <sfovpost@statsforvalteren.no>, <eian@eianadvokat.no>, inger.lise.blyverket <inger.lise.blyverket@forbrukerradet.no>, <tr@forbrukertilsynet.no>, amnestyis <amnestyis@amnesty.org>, HRW UK <hrwuk@hrw.org>, <camilla.lercke@tryg.dk>, <mail@retshjaelpen.dk>



    Hei,

    nå har jeg vært hos advokatvakt i Sandvika, for å ta mange av de mange sakene, som jeg tok opp med advokat Ida Valen Rukke, for cirka ti år siden.

    Og hu slutta i jobben.

    (Jeg fikk 5-6 timer fri rettshjelp fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

    Og så skulle hu Ida Valen Rukke hjelpe meg med en gammel omsorgssvikt-sak, osv.).

    Og hennes arbeidsgiver mente at de da eide min sak mot Svelvik kommune (jeg ville egentlig ha sak mot min umodne/uansvarlige far, men myndighetene vrei litt på det).

    Og så sa en etat hos Staten, at da skulle Rukke sitt forsikringsselskap betale erstatning til meg.

    Men det har ikke skjedd.

    Og det er litt uklart, for meg, om det var If eller Tryg som da skulle betale.

    Men jeg mener det var sånn, at hu var forsikret hos Tryg, da hu sluttet i den nevnte jobben.

    Så jeg klager igjen på dette.

    (Jeg prøvde å dra innom dere på Skøyen, før coronaen.

    Men dere hadde visst ikke noe resepsjon der.

    Såvidt jeg kunne se, ihvertfall).

    Skjerpings!

    Erik Ribsskog


    ---------- Forwarded message ---------
    Fra: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>
    Date: tir. 30. okt. 2018 kl. 13:06
    Subject: Re: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring
    To: Hege Susann Trandal <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>
    Cc: post <post@finkn.no>, fmoapostmottak <fmoapostmottak@fylkesmannen.no>, > postmottak <postmottak@fmoa.no>, <post@sivilombudsmannen.no>, <lbf@lbf.no>



    Hei,

    på 80-tallet, så var det et uttrykk som ble brukt, som het: 'Har du


    røyka sokka dine'?

    For jeg har da ikke nevnt noen skade-sak jeg.

    Her fabler dere, vil jeg si.

    Dessuten, så er det mulig, at Nav er kjent med, noen slags rar
    ordning, som ikke innbefatter faktura.

    Men jeg er ikke kjent med dette.

    Så om dere kan forklare litt om denne rare ordningen deres.

    Mvh.

    Erik Ribsskog


    30.10.2018 skrev Hege Susann Trandal <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>:
    > Hei,
    >
    > Vi har ikke mulighet til å produsere en faktura på denne avtalen. Denne
    > ordningen skal NAV være kjent med så å sende betalingsinformasjon skal være
    > tilstrekkelig.
    > Jeg er en kollega som har tatt over saken og vedrørende erstatningssak , så
    > har jeg ikke innsyn i skadesaker. Her må du ta kontakt med vår
    > skadeavdeling.
    >
    > Ha en riktig fin dag!
    >
    >
    > Vennlig hilsen
    >
    > Hege Trandal Aarsheim
    > Kunderådgiver Salg og Service Vest Chat&Mail
    >
    >
    >
    >
    > Tryg | Kontaktsenter NO, 2a6 | Postboks 7070 | Folke Bernadottesvei 50 |
    > 5020 BERGEN
    > Telefon: (+47) 924 88 197 | Fax: (+47) *
    > E-post: hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no | Sentralbord: 915 04040 |
    > Besøk oss på www.tryg.no
    >
    > Tryg Forsikring | Postboks 7070 | Folke Bernadottesvei 50 | NO-5020 Bergen |
    > Foretaksregisteret | NO 989 563 521 MVA
    > Filial av Tryg Forsikring A/S | Erhvervsstyrelsen | CVR-nr. 24260666 |
    > Klausdalsbrovej 601 | DK-2750 Ballerup | Danmark
    >
    >
    >
    >
    > -----Opprinnelig melding-----
    > Fra: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]
    > Sendt: 24. oktober 2018 15:08
    > Til: Hege Susann Trandal <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>
    > Kopi: post <post@finkn.no>; fmoapostmottak <fmoapostmottak@fylkesmannen.no>;
    > postmottak <postmottak@fmoa.no>; post@sivilombudsmannen.no; LbF
    > Leieboerforeningen <lbf@lbf.no>
    > Emne: Re: Vedrørende din henvendelse om innboforsikring
    >
    > Hei,
    >
    > jeg vet ikke om Nav kan ha rota bort brevet, (jeg leverte det i en
    > 'krok-postkasse', som jeg har blitt instruert i, å bruke, av en Steinar i
    > resepsjonen, (istedet for å gå i resepsjonen)).
    >
    > Ellers så kan det være, at Nav ikke likte, at de fikk KID-nummer osv, i en
    > e-post.
    >
    > De ønsker kanskje en original faktura.
    >
    > Ville det vært et problem for dere, å sende en faktura, sånn at Nav blir
    > fornøyd?
    >
    > Har hun forrige slutta, forresten.
    >
    > Eller er du sjefen?
    >
    > Erik Ribsskog
    >
    > PS.
    >
    > Fant dere ut om erstatningssaken, (at hun advokat Ida Valen Rukke, som var
    > forsikret hos dere vel, svek meg, (hu bytta jobb, og 'skeit' i min sak), og
    > at jeg derfor ha rett til erstatning, ettersom jeg har forstått det).
    >
    > PS 2.
    >
    > Jeg bodde i England, fra 2004 til 2014.
    >
    > Og en gang jeg var innom Barclays Whitechappel i Liverpool, i 2006 var det
    > vel, så stod det en ekstra-kar, i skranken, og han prakka på meg
    > innboforsikring og pluss-konto.
    >
    > Men Nordea var helt forskjellig, fra Barclays, for de prøvde ikke å selge
    > meg forsikring i det hele tatt, snarere tvert imot.
    >
    > Og Barclays ville heller ikke erstatte, at jeg mista en del eiendeler i
    > forbindelse med en urettmessig utkastelse, ettersom at innboforsikringen da
    > hadde utløpt.
    >
    > Så jeg er litt lei av sleipe banker og forsikringsselskap.
    >
    > For å si det sånn.
    >
    >
    > 24.10.2018 skrev Hege Susann Trandal
    > <hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no>:
    >> Hei,
    >>
    >> Viser til mottatt henvendelse vedrørende din innboforsikring.
    >> Vi har ikke mottatt noen innbetalinger eller informasjonsskriv fra NAV.
    >> Innboforsikringen vil ikke bli aktiv før vi har mottatt betaling på
    >> dette.
    >>
    >> Ha en fin dag!
    >>
    >> Vennlig hilsen
    >>
    >> Hege Trandal Aarsheim
    >> Kunderådgiver Salg og Service Vest Chat&Mail
    >>
    >>
    >> [cid:1__=4EBB09B9DFAF29128f9e8a93df938690@tryg.no]
    >>
    >> Tryg | Kontaktsenter NO, 2a6 | Postboks 7070 | Folke Bernadottesvei 50
    >> |
    >> 5020 BERGEN
    >> Telefon: (+47| Fax: (+47) *
    >> E-post:
    >> hege.susann.trandal.aarsheim@tryg.no<mailto:hege.susann.trandal.aarshe
    >> im@tryg.no>
    >> | Sentralbord: 915 04040 | Besøk oss på www.tryg.no
    >>
    >> Tryg Forsikring | Postboks 7070 | Folke Bernadottesvei 50 | NO-5020
    >> Bergen | Foretaksregisteret | NO 989 563 521 MVA Filial av Tryg
    >> Forsikring A/S | Erhvervsstyrelsen | CVR-nr. 24260666 |
    >> Klausdalsbrovej 601 | DK-2750 Ballerup | Danmark
    >>
    >>
    >>
    >
  • Min tidligere klassekamerat Jan-Tore Hagen (fra grunnkursåret, handel og kontor, på Sande videregående) sin mor, er visst død. Kondolerer

    https://www.svelviksposten.no/vis/dodsannonser/ (bak betalingsmur)

    PS.

    Mora var visst fra Drammen (fra Fremtiden 21. desember 1966):

    https://www.nb.no/items/0e29c9b872e7afbf1da30cd045d9f0f1?page=1&searchText=%22jan%20olav%20hagen%22

    PS 2.

    Jeg gikk jo økonomilinja (markedsføringslinja) det andre året, på Sande videregående.

    Men Jan-Tore Hagen gikk KA (Kontor og Administrasjon).

    Og den linja (som ikke ledet til artium/generell studiekompetanse) gikk også Søren Larssen på.

    (Vi tre pleide å spille bordtennis noen ganger, hjemme hos Søren (som var sønn av den nye direktøren på Sande Paper Mill).

    Skoleåret før).

    Og Søren og Jan-Tore pleide ganske ofte, å dukke opp, i klasserommet mitt, i spise-pausen.

    (Det andre (og siste) året, som jeg gikk i Sande).

    Og da pleide Søren Larssen å kjøpe med potetgull osv. (eller om det var loff, som folka i ungdomsskole-klassen min pleide å kun spise innmaten i) for meg, nede i Sande sentrum.

    (Noe sånt).

    Og Jan-Tore pleide noen ganger, å selge meg musikk-kassetter (blant annet det nye albumet ‘Bad’ med Michael Jackson) til cirka halv pris.

    Og disse kassettene fikk han tak i, siden at moren jobbet som vaskedame, i en eller annen matbutikk (muligens AKA, LIGO eller Sparland) i Drammen.

    (For å si det sånn).

    Og hu (og/eller Jan-Tore) hadde derfor den frynsegoden, at de fikk gratis musikk-kassetter osv. (som de vel må ha rappa, sånn som jeg forstod det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 3.

    Jeg snakka forresten med mora til Jan-Tore, en gang.

    Det var sånn, at Jan-Tore dro med Søren Larssen og meg, hjem til seg (på Ebbestad).

    (Det var muligens sånn, at mora ville møte oss (siden at vi spilte bordtennis med sønnen).

    Noe sånt).

    Og så gikk Søren, Jan-Tore og meg, inn i huset/leiligheten dems.

    Og da var det sånn, at bikkja deres hoppa opp.

    Og så klappa kjeven til bikkja igjen, rett under strupen min (med et smell).

    Og da sa mora til Jan-Tore: ‘Så du det’ (til meg).

    (Noe sånt).

    Men ingen av søsknene til Jan-Tore var der.

    Og heller ikke faren.

    (Sånn som jeg husker det).

    Det var bare mora, Jan-Tore og bikkja.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 5.

    Jan-Tore sin farmor het/heter visst Olga (kan det virke som):

    https://www.nb.no/items/76cfa9194ac353a729bc5fc5de752d59?page=49&searchText=%22jan%20olav%20hagen%22

    PS 6.

    Mer om at faren er hedmarking/østerdøl (fra DT/BB 5. januar 1967):

    https://www.nb.no/items/49894bb37032a7e691688cc1756e83fe?page=1&searchText=%22jan%20olav%20hagen%22

    PS 7.

    Jan-Tore har muligens mange ‘reserve-søsken’, siden at moren var dagmamma (fra DT/BB 14. mars 1973):

    https://www.nb.no/items/8d1406332696a136d6a799dffb82c743?page=19&searchText=%22bj%C3%B8rg%20jorunn%20hagen%22

  • Enda mer fra Facebook

    PS.

    Her er mer om dette:

    PS 2.

    Enda mer om dette:

    PS 3.

    Det kan virke som at Heidi er gift, med en (opprinnelig dansk) limerick-mester.

    Ved navn Per Nørgaard Sørensen aka. Per Nordigarden.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 4.

    Her er mer om dette (fra DT/BB 8. august 1997):

    https://www.nb.no/items/2fac0a9b2091cc6d8f96e57ed8488567?page=21&searchText=%22per%20n%C3%B8rgaard%20s%C3%B8rensen%22

  • Min tidligere klassekamerat Anne Grosvold (fra Svelvik ungdomsskole) sin far, er visst død. Kondolerer

    https://www.dt.no/vis/dodsannonser/

    PS.

    Det var jo sånn.

    At ungdomsskolen lå en snau mil unna, der jeg bodde (på Bergeråsen).

    Så vi Berger-folka måtte ta buss, til skolen.

    Og i vår Berger-klasse, så var det bare drøyt 20 elever.

    Så vi fikk seks Svelvik-jenter, i klassen, på ungdomsskolen (fra sjuende til niende klasse).

    Og disse seks jentene satt, i en slags klynge/gruppe, bakerst til høyre, i klasserommet.

    Mens jeg satt (ihvertfall i sjuende) bak Erik Ree, foran til venstre i klasserommet (med utsikt til Drammensfjorden osv.).

    Men på slutten av niende.

    (Var det vel).

    Så var det sånn, at jeg en dag snudde meg.

    (I niende satt jeg litt vekk fra vinduet (noen meter nærmere kateteret) av en eller annen grunn.

    Men likevel på ‘Berger-sida’ av klasserommet.

    For å si det sånn).

    Og da satt Anne Grosvold rett bak meg (husker jeg).

    Og hu smilte/gliste, når jeg så på henne (og lurte på hva hu gjorde der).

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det at Anne Grosvold satt bak meg i klasserommet (en kort periode).

    Det kan muligens ha vært noe med, at min yngre stesøster Christell (som gikk to klassetrinn under meg) da var sammen, med Anne Grosvold sin lillebror Simen.

    Men jeg hadde mest med Christell å gjøre på begynnelsen av 80-tallet (siden at det ble en konflikt, ettersom at min far (og hans partner Haldis Humblen) tvang meg til å bo aleine, et steinkast unna der han, Haldis, Jan, Christell og Pia bodde).

    (Mens dette var skoleåret 1985/86).

    Så det var ikke sånn, at jeg var med Christell noe, opp til Grosvold-familien (etter skolen) og besøkte de.

    Så jeg har aldri møtt foreldrene til Anne Grosvold.

    Og det er vel sånn, at jeg heller aldri har hilst ordentlig, på han lillebroren Simen.

    (For å si det sånn).

    Men det var vel sånn, at min lillesøster Pia nevnte, at Christell var sammen med Simen Grosvold.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det er kanskje litt rart, at faren til Anne Grosvold, har en traktor, øverst i dødsannonsen.

    Hvis jeg husker riktig, så har både Anne og Simen ravnsvart hår.

    Så i middelalderen, så ville man nok heller kalt disse tatere, enn bønder.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Og det var heller ikke sånn, at Pia fortalte, at Simen (og Anne) bodde på en bondegård.

    (Sånn som jeg husker det).

    Jeg gikk vel ut fra, at Anne Grosvold bodde, på et byggefelt (i åsene/liene/skråningene bak Svelvik sentrum).

    (Som alle de andre Svelvik-jentene i klassen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Den yngste broren Knut (som jeg ikke har hørt om før) tok visst selvmord (fra Svelviksposten 5. mai 2011):

    PS 5.

    Kona (til han som tok selvmord) er visst fra Brasil (fra Drammens Tidende 2. juli 2006):

    https://www.nb.no/items/d156c0e6829d4da6d6120c5dafd53a32?page=9&searchText=rogeria

    PS 6.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.

    Så var det sånn, at klassen vår, dro på klassetur, til Sandsbukta (heter det vel) på Hurumlandet.

    Og dette var våren/sommeren 1986.

    (Eller om det var våren/sommeren 1985.

    Hm).

    Og da var det sånn, at min klassekamerat Carl Fredrik Fallan (som døde for noen år siden).

    Han hadde forvilla seg inn i teltet, til Anne Grosvold (og hvem det nå var, som hu campa sammen med).

    Og så hadde han visst (fortalte han) liggi under Anne Grosvold (i soveposen hennes) og knadd brøa hennes, mens hu liksom vrika på rumpa, mot hans edle deler, da.

    (Noe sånt).

    Så sånn var visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Ei av de andre Svelvik-jentene i klassen (nemlig Jeanette) var mulatt (eller noe i den duren).

    Og hu sa forresten, en gang.

    (Like ved der jeg satt, i klasserommet.

    I et friminutt.

    Muligens på slutten av niende klasse).

    At: ‘Hu kjærringa burde holde seg unna Svælvik’.

    (Noe sånt).

    Og det lurer jeg på, om kan ha vært noe, med Christell.

    (Siden at Jeanette sa dette, like ved der jeg satt.

    For å si det sånn).

    Og at Christell muligens hadde vært slem, mot enten Simen, Anne eller Knut.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Nå fant jeg et konfirmasjons-bilde for vårt kull.

    (I Svelvik Nytt 2. mai 1985).

    Og jeg lurer på om Jeanette er hu i rød ramme.

    Og at Anne Grosvold er hu i grønn ramme.

    (Og så er Line Nilsen og Hege Rønjom (som jeg har blogget om tidligere).

    I blå ramme).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Her er mer om dette (fra Svelvik Nytt 2. mai 1985):

    PS 10.

    Det står forresten, at jeg er med på bildet (eller ihvertfall i kullet).

    Men jeg lurer på om det var sånn, at jeg syntes at dette foto-greiene, var noe klamme/svette greier.

    Og at jeg derfor ble stående bak alle de andre.

    (Eller noe i den duren).

    Og ikke kom med på bildet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Her er mer om dette:

    PS 12.

    I ‘Min Bok’, så nevner jeg en sykkeltur.

    Carl Frederik Fallan, Ulf Egil Havmo og jeg, sykla inn til Svelvik en gang (muligens sommeren før vi begynte på ungdomsskolen) for å se på damer (eller noe lignende).

    Og de som vi møtte (mer eller mindre).

    Jeg lurer på om det var hu pene lyse, på første rad, på bildet overfor.

    Hm.

    Og det var sånn, på juleballet i sjuende klasse (husker jeg).

    At jeg lurte på, om jeg skulle prøve å finne henne (og høre om hu ville danse).

    Men jeg fikk ikke helt avtalt med Carl (for eksempel) om noen liksom ble med på det.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg hadde ikke vært på juleball før.

    (For å si det sånn).

    Og i åttende og niende klasse, så tror jeg ikke at jeg dro på juleballet.

    (Av en eller annen grunn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette (fra ‘Min Bok’):

    https://johncons.net/minbok_jub3.pdf

    PS 14.

    Enda mer om dette:

    PS 15.

    Nå har jeg prøvd å finne noen folk, fra ‘Min Bok’, på bildet overfor:

    PS 16.

    Rød ramme, det er Trond Johansen fra Svelvik (som var min bestekamerat nesten, det første året på handel og kontor (i Sande)).

    Rosa ramme, det er vel Erland Borgen.

    Grønn ramme, det er vel Ole Christian Skjelsbek.

    Grå ramme, det tror jeg er Stig Melling.

    Oransje ramme, det er vel Vibeke Kjølstad.

    Gul ramme, det er vel Gøril Kjos (som begynte på CC Storkjøp (i Drammen) et snaut år etter meg).

    Brun ramme er vel Espen Melheim.

    Blå ramme er vel Ulf Egil Havmo.

    Lilla ramme er vel Cecilie Hyde.

    Gull-ramme er vel Lill Astrid Tollefsen (RIP) fra Min Bok 2.

    Lyse-grønn ramme er vel Carl Frederik Fallan (RIP) til høyre for nevnte Anne Grosvold.

    Cyan ramme er vel Sten Rune Nilsen.

    Så sånn er vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 17.

    Jeg lurer på om det her er meg forresten (ved siden av Odd Einar, er det vel):

    PS 18.

    Det her mener jeg må være Sissel Tysnes og Tone Heidi Berge:

    PS 19.

    Hu ved siden av Cecilie Hyde, lurer jeg på om må være Lill Beathe Nilsen (fra Min Bok 2):

    PS 20.

    Jeg lurer på om Hanne Steen (som på dette bildet er 49 eller 50) er hu som jeg alltid tok ballen fra, når vi spilte fotball (på ungdomsskolen) for vi måtte ha gym sammen med ‘Tangen-dyra’, av en eller annen grunn (fra Svelviksposten 30. april 2020):

    PS 21.

    Gøril (som min farfar mente at juksa, når det gjaldt skolebussen, for det var mindre enn tre kilometer å gå, til Berger skole) har visst spilt i korps (fra Svelviksposten 19. mai 1987):

    PS 22.

    Når det gjelder de andre som fikk premie, for åtte år deltagelse i Svelvik Skolekorps.

    Så er Bjørn Hovland med i Min Bok og Min Bok 5.

    Erik Friedmann var med på Weymouth-språkreisen (i Min Bok).

    Og Sigmund Landaas gikk jeg samme klasse som, på det andre året på handel og kontor (på Sande videregående).

    Og hu Torill Aakvåg er vel antagelig dattera til min ungdomsskole-klasseforstander Jan Aakvåg (hu ligner på faren (må man vel si) og hu bruker også noen lignende briller av faren (hvis jeg ikke tar feil)).

    Så sånn er det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 23.

    Hu som Carl, Ulf og jeg så i Svelvik, sommeren 1983 (var det vel) var muligens Vibeke Thoen (fra Drammens Tidende 2. juni 1997):

    https://www.nb.no/items/8171f22c7a98d2c6700e25aaad6eafd6?page=29&searchText=%22vibeke%20thoen%22~1

    PS 24.

    Moren til Jeanette gifta seg visst med en norsk-amerikaner (Wayne Henry Gjersvig) noen år _etter_ at Jeanette ble født (fra Bygdeposten 5. mai 1973):

    https://www.nb.no/items/407909394c065b3bee86c870fcd75f10?page=1&searchText=%22anne%20lise%20oulie%22~1

    PS 25.

    Norsk-amerikaneren (Wayne Henry Gjersvig) er visst fra Detroit Lakes (i Minnesota):

    https://www.google.no/url?sa=t&rct=j&q=&esrc=s&source=web&cd=&cad=rja&uact=8&ved=2ahUKEwjc_M7Bu8-IAxW7QlUIHeN6A-IQFnoECBgQAQ&url=https%3A%2F%2Fconservancy.umn.edu%2Fbitstream%2F11299%2F57597%2F1%2F1967-commencement.pdf&usg=AOvVaw2f4Iz07XhrXCnAWnAHmFgd&opi=89978449 (PDF-fil)

    PS 26.

    Det er mulig at norsk-amerikaneren (Wayne Henry Gjersvig) kan være Jeanette sin far.

    (Og at moren var litt laid-back.

    Og venta i 3-4 år, med å gifte seg.

    Dette var jo under ‘hippie-tida’ (mer eller mindre).

    Så folk tok vel ikke sånt, så nøye alltid, på den tida.

    For å si det sånn).

    Men Jeanette er litt farget.

    (Vil jeg si).

    Men det er mulig, at han norsk-amerikaneren, kan ha hatt en farget mor (for eksempel).

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 27.

    Jeanette sin onkel, ble visst bare 4-5 år gammel (fra Arbeiderbladet 30. april 1959):

    https://www.nb.no/items/de928f51e3c4fbe88d6a3d4139e86e19?page=19&searchText=%22anne%20lise%20oulie%22~1

    PS 28.

    Jeanette sin mor var ihvertfall ikke farget, for å si det sånn (fra DT/BB 11. januar 1975):

    https://www.nb.no/items/ec5338b3b5b8865402e9cf720d6d856a?page=3&searchText=%22anne%20lise%20oulie%22~1

    PS 29.

    Han ved siden av meg, kan være Tom Ivar Myrberg (RIP) som var min bestekamerat, i et par år.

    (De bodde ikke så lenge på Berger).

    De måtte selge huset på tvangsauksjon.

    (Noe jeg har blogget om tidligere).

    Og mora skilte seg vel fra faren.

    Og så flytta mora og de fire ungene (Linda, Tom-Ivar, Tore og Ole-Petter) inn hos mormoren (på/ved Glassverket) i Drammen.

    (Noe sånt).

    Så Tom-Ivar kom med på bildet, men ble vel ikke konfirmert, på Berger.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 30.

    Her er mer om dette:

    PS 31.

    Han til høyre for Tom-Ivar igjen.

    Det er muligens Ronald Lund.

    (Noe sånt).

    Og han mellom Ronald Lund og Ulf Havmo.

    (Med svart hår).

    Det er muligens Ole Tonny Bergum (RIP).

    (For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 32.

    Hu til venstre for Vibeke Kjølstad.

    Det er muligens Anne Grethe Gulbrandsen (ei av de seks Svelvik-jentene i klassen).

    Hu står ikke på navnelista i PS 11.

    (Som Tom-Ivar Myrberg).

    Hu kom i lokalavisa (muligens anonymt, men ryktene gikk).

    For hu var visst et mobbeoffer på Ebbestad.

    Og hu hadde visst masse merker på låret (eller noe) etter sigarett-glør.

    (Noe sånt).

    Og hu i grønn ramme, er muligens Irene Lippert (også ei av de seks Svelvik-jentene i klassen).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 33.

    Her er mer om dette:

    PS 34.

    Mer om Anne Grethe Guldbrandsen (fra Fremtiden 18. april 1988):

    https://www.nb.no/items/b827ddc9496c3fec27aae225baf6e0dd?page=3&searchText=%22anne%20grethe%20gulbrandsen%22~1

    PS 35.

    Her har jeg prøvd meg på noen flere navn.

    Hu i rød ramme, er muligens Nina Ellefsen.

    (Som er med i Min Bok 5.

    For hu jobba i den lokale Rimi-butikken (Rimi Skjønhaug) i Svelvik).

    Og han i grønn ramme er muligens Jan Tore Hagen (som jeg gikk i samme klasse som, det første året, på handel og kontor, på Sande videregående).

    Og han i gul ramme er muligens Kenneth Sevland (som dro meg med på EF-språkreise til Weymouth, sommeren 1986 (året etter at jeg var på STS-språkreise til Brighton)).

    (Selv om bilde-kvaliteten er dårlig.

    Men han står ved siden av Jan Tore Hagen (som han er kamerat/nabo med).

    For å si det sånn).

    Og han i blå ramme er muligens Frode Vidar Holm (selv om bilde-kvaliteten er dårlig).

    Og hu i lilla ramme er muligens Lill Astrid Tollefsen (RIP).

    (Da er det isåfall feil, at det er hu i gull-ramme, i PS 15.

    Det er muligens Gry Stenberg (tenker jeg nå).

    Og så er muligens hu til venstre for henne igjen Lene Lillevik.

    Noe sånt.

    Og han (som ser helt dau ut) ved siden av Sten Rune Nilsen, er muligens Rune Bingen.

    For å si det sånn).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 36.

    Her er mer om dette:

    PS 37.

    Det er vel muligens også sånn, at Odd Einar Pettersen, er han som har huet sitt, bak Carl.

    (Odd Einar driver og sjekker noen damer.

    Kan det virke som).

    Og da er det ikke han, som jeg står ved siden av.

    Men da er det muligens May Birgitte Hellum (som er nesten like svær som Odd Einar, må man vel si).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 38.

    For å oppsumere litt.

    Han i rød ramme er vel Odd Einar Pettersen.

    Han i oransje ramme er vel Rune Bingen.

    Hu i gul ramme er muligens Lene Lillevik.

    Og hu i blå ramme er muligens Gry Stenberg.

    (Noe sånt).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 39.

    Her er mer om dette:

    PS 40.

    Mer om hu (May-Birgitte Hellum) som jeg først trodde at var Odd Einar (i PS 17) som konfirmant (fra Tønsbergs Blad 3. september 1988):

    https://www.nb.no/items/c61939dfb5543383a11e030948369d44?page=5&searchText=%22may%20birgitte%20hellum%22

    PS 41.

    Hu som står foran May-Birgitte Hellum.

    (Hu som har hu blondina rundt halsen.

    For å si det sånn).

    Det er jo hu Heidi, som jeg gikk i samme klasse som (på markedsførings-linja) det andre året, på handel og kontor (på Sande videregående).

    (Hu som hadde vært i en bilulykke, og derfor omskolerte seg.

    Noe sånt).

    Hu er ikke så lett å kjenne igjen (fra året før) på det bildet.

    (Vil jeg si).

    Når jeg zoomer litt, så ser det ut som, at hu har fått seg noen slags rasta-krøller, som også er bleika.

    (Noe sånt).

    Så sånn er visst det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 42.

    Hu Heidi hadde forresten en slags ‘filmstjerne-frisyre’ (må man vel si) det året jeg gikk i samme klasse som henne.

    Hu så ut som, en slags yngre og penere versjon, av Alexis fra Dynastiet.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 43.

    Det er forresten sånn, at Jeanette egentlig heter Nora Jeanette Oulie.

    Men hu ble bare kalt: ‘Jeanette’ (den siste ‘e’-en er stum) i klasserommet.

    (Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 44.

    Her ser ikke Jeanette så mørk ut (må man vel si) det er mulig at hu bare tok kjempemye solarium på 80-tallet (for å si det sånn):

    https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=782392669644690&id=100014474052816&substory_index=782392669644690

    PS 45.

    Her kan man se henne på 90-tallet (fra Tønsbergs Blad 4. mars 1997):

    https://www.nb.no/items/8bed5bad3de59d44763f48fbd4688e8e?page=1&searchText=%22jeanette%20oulie%22

    PS 46.

    Her er hu klart mørkere enn Hege Rønjom, selv om avisa visst blander dem, for sånne navne-opplistinger pleier vel å være, fra venstre mot høyre (fra Drammens Tidende 12. juli 2006):

    https://www.nb.no/items/f2082cd8a63ff19a2db41aa87b729c2a?page=35&searchText=%22jeanette%20oulie%22

    PS 47.

    Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.

    Så var Jeanette, litt merkelig, på 80-tallet.

    En gang (i et friminutt) på ungdomsskolen.

    Så gikk hu rundt, og viste fram, en kjempesvær dildo.

    (Som først så ut (før man tok av lokket) som en svær slangeagurk.

    For å si det sånn).

    Og det var visst sånn, at en Svelvik-kar (som var noen år eldre) hadde kjøpt en sånn dildo, til henne og Line Nilsen (som også gikk i klassen) i Syden.

    (Av en eller annen grunn).

    Så Jeanette og Line Nilsen er kanskje litt sure på meg, etter det.

    Siden at jeg veit at de ikke har trange dåser, liksom.

    (For å si det sånn).

    Og det var ikke bare meg, som fikk med meg dette.

    Jeanette ville visst, at flest mulige skulle se dildoen hennes.

    (Denne skoledagen).

    Så det var sånn, at når Jeanette var rødruss.

    (Noen år seinere).

    Så hadde Ole-Christian Skjelsbek (som var min klassekamerat på Berger skole og Svelvik ungdomsskole) tulla med russekortet hennes (for han var med i russestyret, var det vel).

    Sånn at det stod Jeanette ‘Låvedøra’ Oulie, på det.

    (For å si det sånn).

    Og en gang, det året jeg var utvekslingselev (russeåret) på Gjerdes videregående (i Drammen).

    Så hadde vi planleggingsdag.

    Men skolene i Vestfold, hadde andre fridager/planleggingsdager.

    (Dette viste jeg.

    For min lillesøster Pia (og hennes venninne Cecilie Hyde) flytta inn hos meg (der min far tvang meg til å bo aleine) dette skoleåret))

    Så jeg tenkte, at jeg skulle besøke, min tidligere handel og kontor-klasse.

    (På denne fridagen).

    Men jeg kom ikke så langt.

    For da jeg kom fram til skolen.

    (Sande videregående).

    Så stod Jeanette og Vibeke Kjølstad, liksom vakt (eller hva man skal si) utafor hovedinngangen der.

    Og de ga meg russekortene sine.

    (For å si det sånn).

    Og da jeg kom opp til den brakka, hvor vi hadde hatt klasserom, året før.

    Så stod min lillesøster Pia der (av en eller annen grunn) og sperra veien (på en merkelig måte, må man vel si).

    Så jeg ble litt satt ut.

    (Siden at Pia ikke ville flytte seg).

    Så tilslutt, så ble det til, at jeg bare dro rett hjem igjen.

    (Uten å hilse på mine tidligere klassekamerater.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 48.

    Det kan muligens ha vært sånn.

    (Tenker jeg nå).

    At Jeanette hadde tapt et veddemål

    (Eller noe).

    Og at hu derfor gikk rundt og viste fram den kjempesvære dildoen sin (for gud og hvermann).

    (En gang mens hu gikk i åttende eller niende klasse.

    Var det vel.

    Så det var vel enten det skoleåret hu gikk for presten (ble konfirmert).

    Eller året etter.

    For å si det sånn.

    Det er mulig, at det var, på grunn av dette (at hu dreit seg ut, når hu viste fram dildoen sin).

    At hu stod med ansiktet sitt feil vei, på konfirmasjons-bildet overfor.

    Hm).

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 49.

    Jeanette er muligens ikke noe flink med dyr (må man vel si):

    https://www.facebook.com/permalink.php?story_fbid=pfbid0cAbpzxW9jSr5ViyMNMEM9eRS7KywmBzHMHwK7ZH9fNaYu437AWMqEbCb3Z75cxrLl&id=100014474052816

    PS 50.

    Nå lagde jeg noe middag.

    Og så tenkte jeg, at kanskje London-negeren Harry Voss (‘Truse-Maria’ fra Robinson sin far) også er Jeanette sin far.

    Det var jo sånn.

    At ‘Truse-Maria’ sin mor.

    Nemlig Eva Brekke Voss.

    Hu var au-pair i England.

    Og så dro hu til den internasjonale nattklubben i London.

    (Noe sånt).

    Og så møtte hu Harry Voss der.

    Og da Eva Brekke Voss var ferdig med å jobbe som au-pair.

    Så hadde visst Harry Voss (som muligens kan ha vært en åttendel norsk (eller noe) som Sjaman Durek) kommet etter henne, og flytta inn hos henne (i Svelvik).

    Da kan det kanskje ha vært sånn, at den trusa, som ‘Truse-Maria’ la på huet mitt.

    (Mens min mor (som også var au-pair i England, muligens samtidig med mora) bodde hos hennes foreldre.

    Skoleåret 1985/86.

    Var det vel).

    Det kan kanskje ha vært Jeanette sin truse.

    Hm.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 51.

    Som jeg vel har skrevet om i ‘Min Bok’.

    Så var det sånn, at vår skolebuss (til ungdomsskolen) gikk cirka samtidig, med rutebussen.

    Og jeg synes, at det var litt hipp som happ, hvilken av de bussene jeg tok.

    Og en gang, som jeg (og mange fler i klassen) satt på rutebussen.

    Så var det sånn, at en neger gikk på bussen, på/ved Grunnane.

    (Cirka halvveis til skolen.

    Var det vel).

    Og det ble til, at han negeren, satt seg ved siden av Stig Melling (i klassen) husker jeg.

    Og den negeren var muligens, den første negeren, som var på Berger/Grunnane, liksom.

    (Noe sånt).

    Og den negeren må vel antagelig ha vært (når jeg tenker mer på det) han Harry Voss (faren til ‘Truse-Maria’, Tanja og Robin).

    (For å si det sånn).

    Og noen uker/måneder seinere (var det vel).

    Så var det sånn.

    (Som jeg muligens har skrevet om i ‘Min Bok’).

    At Jeanette flørta med Stig (utafor guttegarderoben, før en gym-time).

    (Stig hadde da på seg en åletrang treningsbukse (selv om vi vel ikke hadde skifta til gym-tøy enda).

    Sånn at man kunne se tissen hans.

    (Han gikk liksom og viste seg fram.

    Må man vel si).

    Eller, man kunne se en blodåre, på tissen hans (gjennom treningsbuksa).

    Var det vel).

    Og da kan kanskje Jeanette ha tenkt sånn.

    At Stig kjente faren.

    Og derfor kunne hu også kjenne Stig.

    (Noe sånt).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 52.

    Stig (her sammen med sin orientering-sønn) gikk med enda trangere treningsbukser, på 80-tallet:

    https://www.ringblad.no/det-er-19-ar-siden-noen-klarte-det-samme-som-martin-jeg-matte-flytte-hjemmefra/s/5-45-1511791 (bak betalingsmur)

    PS 53.

    Her står det at Harry Voss (som fulgte etter Eva Brekke fra London til Svelvik) er fra India (fra Fremtiden 23. desember 1972):

    https://www.nb.no/items/df92bf4a3f3fccca328231df6db72556?page=0&searchText=%22harry%20voss%22~1

    PS 54.

    Her står det at Harry Voss er født i Pakistan:

    PS 55.

    Ifølge Wikipedia.

    Så ble Pakistan et eget land, i 1940.

    Så Lahore (hvor Harry Voss ble født) lå nok i India, i 1935.

    Og India var vel da en del av det britiske imperiet.

    (For å si det sånn).

    Så Harry Voss ble nok født, i Lahore, i britisk India.

    (Noe sånt).

    Så sånn var vel det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 56.

    Harry Voss het visst egentlig Havelette:

    PS 57.

    Ifølge Robin Brekke Voss, så ble faren (Harry Voss) sin farfar (Benedict Voss) født i England: