
Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:


Her er mer om dette:

PS 2.
Enda mer om dette:


PS.
Det var forresten sånn.
At Sigmund og jeg, vel kun gikk i samme klasse, det nevnte skoleåret, (1987/88).
(Sigmund er fra Svelvik og jeg er fra Berger.
Selv om Berger-folk noen ganger sier at de er fra Svelvik.
Men det er fordi at Berger, (fram til ganske nylig), har vært del av Svelvik kommune.
Og/eller fordi at Svelvik er et større/mer kjent sted, (og Berger-folk går på ungdomsskole osv. der).
Og når det gjelder min slekt, så ville min farfar heller bli begravet i Svelvik, (enn på Berger), av en eller annen grunn.
Muligens for å markere litt avstand til Jebsen-slekten, som i sin tid eide hele Berger.
For å si det sånn).
Og klassen var da delt, i en dobbelt-time, (muligens pluss lunsjpause), tre ganger i uka.
(Noe sånt).
For noen, (som meg), hadde markedsføring som valgfag, (fordi at de skulle gå markedsføringslinja, (eller datalinja som meg), russeåret).
Og Sigmund & Co. hadde regnskap som valgfag, (siden at de skulle gå på regnskapslinja det siste året).
(Noe sånt).
Så jeg ble egentlig ikke noe særlig kjent med Sigmund.
Klassen ble mer eller mindre delt i en markedsførings-del og en regnskaps-del.
Og de som hadde regnskap, (tre dager i uka).
De var liksom klassens ‘sigøynere’, som dro et annet sted, (muligens til klasserommet i Sandehallen, eller hvor de kan ha holdt til), for å lære mer regnskap, da.
(Alle på handel og kontor hadde regnskap det første året, (grunnkurs-året), så det var snakk om regnskap for viderekommende, (som Sigmund og de dreiv med, de to siste årene), må man vel si).
(Noe sånt).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Her er vedleggene:



PS.
Hvis jeg skulle tippe.
Så var det sånn at Christell gikk på videregående i Holmestrand, fordi at hu ikke hadde gode nok karakterer, til å komme inn på allmenn, i Sande, (som lå et par mil nærmere Berger).
Det var ihvertfall sånn, at Christell gikk på Bjørknes privatskole, (i Oslo), i et år, (skoleåret 1992/93), for å ta opp fag, (etter videregående).
(Hu var vel antagelig Russ 91.
Siden at hu begynte på videregående, høsten 1988.
For å si det sånn).
Så hva hu dreiv med, skoleåret 1991/92.
(Skoleåret etter at hu var russ.
Og skoleåret før hu begynte på Bjørknes).
Det kan man kanskje lure på.
(For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Dette skoleåret, (1988/89).
Så bodde Christell mye, hos sin eldre halvbror Jan Snoghøj, på Gulskogen, (i Drammen).
Hu tok visst bussen en del, mellom Holmestrand og Drammen, (via Berger).
(Det er kanskje derfor at hu ser litt trøtt ut.
For bussen tok vel cirka en time, til Berger, (via Sande).
Og så en time til, (med buss), fra Berger til Drammen.
Og så en halvtime til, (med enda en buss), fra Drammen til Gulskogen.
Noe sånt).
For selv om hu gikk på skole i Holmestrand.
Så hadde hu visst sett vraket, av bilen, til min tidligere klassekamerat Ole Tonny Bergum, (som døde i den ulykken, mellom Sande og Berger, som Christell så).
Og siden at jeg gikk i Drammen, på en samarbeidsavtale, (var det vel), mellom Vestfold og Buskerud, det skoleåret.
Så hendte det, at jeg hang litt, sammen med Christell, i Drammen sentrum, (husker jeg).
Og på den tida som bildet overfor er tatt.
Så dro hu meg med til en blomsterbutikk, i Strøget, på Bragernes.
Og så skulle hu kjøpe en kaktus.
Og den skulle hu barbere, og tre en kondom på.
For det var tradisjonell gave, til jenter som fylte seksten år, mente Christell.
Og det var kanskje hu med mørkt på, som står ved siden av Christell på bildet, som skulle ha den kaktusen, (tenker jeg nå).
(Hvis ikke Christell tulla, og at hu mente seg selv.
For hu fylte vel seksten år selv, den samme høsten.
For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
At Christell er opptatt, av sånne politiske ting.
(Som man vel muligens må si at Operasjon Dagsverk er).
Det har jeg ikke snakka noe med henne om.
Men jeg husker at som jentunge, så hadde hu et slags broderi, (eller hva det kan ha vært), med bilde av en hippie-jente på, (var det vel), samt et peacemerke, (som var nederst på broderiet).
(Noe sånt).
Denne plakaten, (eller om det var et slags tøystykke), pekte hu på for meg, en gang rundt 1980.
(Kan det vel ha vært).
Men hu sa ikke noe.
(Hu var taus/hemmelighetsfull.
Sånn som jeg husker det).
Hu dro meg inn på rommet sitt, (en gang jeg var på besøk hos dem, siden at min far bodde der), og viste meg plakaten.
Men hu sa vel ikke noe.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Hu Ann Katrin Rognan, fylte visst seksten år, i februar 1987, (mens Christell fortsatt gikk i åttende klasse, på Svelvik ungdomsskole), så da var det nok ikke henne, som den kaktusen var til, (fra Jarlsberg 11. februar 2021):

PS 5.
Nå var det forresten sånn.
At vi på Berger skole, (hvor Christell gikk i seks år, og jeg selv gikk på i snaue fire år, (siden at jeg først bodde hos min mor i Larvik, før jeg flytta til min far på Berger)).
Vi hadde en lærer, som het Joakim Winters, (som jeg har blogga om tidligere).
Og han var leder for Fellesrådet for det Sørlige Afrika.
(Noe sånt).
Så vi på Berger skole, lærte kjempemye om apartheid, (og Namibia), da.
Vi fikk blant annet utdelt noen slags brett-spill, (muligens laget av kirke og undervisningsdepartementet), som vi måtte spille, (i en egen Namibia-uke), hvor det var om å gjøre, å ikke være neger.
For da fikk man alltid masse straffe-poeng, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Her er mer om dette, (fra DT/BB 13. oktober 1981):


For det står at hennes ektefelle/partner, heter An-Magritt.
Det var nytt for meg, at Gro-Marit er lesbe.
Sånn som jeg husker det).
Men nå er hu fra Svelvik.
Og jeg er fra Berger, (en halv mil lenger sør).
(For å si det sånn).
Og vi gikk bare i samme klasse, i et år, (det første året på handel og kontor).
(Var det vel).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Som jeg har skrevet om, på blogg og i Min Bok.
Så hadde vi en inkompetent mattelærer, (som jeg har kalt han), det første året på handel og kontor.
Og det som gjorde, at jeg fikk nok, av denne læreren.
(Sånn at jeg begynte å ta opp, med en walkman, (med opptaks-funksjon), i timen).
Det var at han, (som var i 50/60-åra), løp etter Gro-Marit, (i klasserommet), i en time.
Og det har jeg trodd, at var noe slags ‘kaut leik’ eller flørting/kurtise, (eller noe lignende).
Men siden at Gro-Marit nå har kommet seg ut av skapet.
Så må man kanskje si at det var slåsskamp, (eller noe i den duren).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Gro-Marit er også sørlending på sin hals.
Som jeg har blogget om tidligere.
(Hvor jeg gikk fra høsten 1986 til våren 1988).
At hu sneik seg innpå meg, en gang, når vi skulle ta skolebussen hjem, (som vanlig).
Og så hvisket/sa hu: ‘Svelvik er Norges nordligste sørlandsby vet du’.
(På en underfundig/rar måte.
Må man vel si).
Og det ble som noe kjedelig for meg, (må jeg si).
For akkurat det, (at Svelvik er Norges nordligste sørlandsby).
Det var en av de hundrevis av tingene, (må det vel ha vært), som min farfar Øivind Olsen fortalte meg, de siste par årene, før han fikk slag.
Var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

Her kan man se at Steinar følger med på sin sønns brytekamp:


PS.
Steinar Nielsen pleide forresten å gå med, (skoleåret 1986/87), en hvit Poco Loco-strikkegenser, med ‘barnetegning/bondegård-motiver’, (eller noe lignende).
(Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog

PS.
Artikkelen overfor, er forresten, fra våren 1987.
Så det snakk om de elevene som var russ i 1988.
(Jeg var russ 89).
Men min CC Storkjøp-kollega Arnt Lund fikk nok en av disse plassene.
Og så var det det samme problemet, året etter.
Og tillitsmann Elisabeth Høyer Johannesen, (i vår klasse), fikk ordnet det, sånn at det ble blåruss, også på Sande videregående.
Og hu sa da, at hu hadde ikke bra nok karakterer, til å komme inn.
Men det kan ha vært sånn, at hu først trodde, at det ikke ville bli blåruss i Sande, skoleåret 1988/89.
Og at hu derfor henta Gjerde/Drammen-skjema.
Og så ble det klart at tillitsmann Høyer Johannesen hadde fått politikerne til å godta blåruss på Sande videregående.
Og da lurte Sola på om jeg ville ha det skjemaet.
For vi hadde prata om det tidligere.
Om at jeg syntes at det virka kult, å gå på datalinja.
(Sande skulle bare ha markedsføring og regnskap, (som tredje år-linjer), vel.
Noe sånt).
Og akkurat bakgrunnen til disse Drammen-skoleplassene, (som er forklart om i artikkelen overfor), kjente ikke jeg til, (på den tida).
(Noe som nok stemte bedre, året før.
Siden at man da ikke hadde blåruss i Sande.
For å si det sånn).
Og i klassen vår, (skoleåret 1986/87 og 1987/88), i Sande.
Så jeg trodde at Drammen og Sande bytta ti skoleplasser hvert år.
(Jeg hadde ikke da lest artikkelen overfor).
Og jeg trodde vel også at de hadde blåruss-plasser i Holmestrand.
(Det er en del enklere å komme seg til Holmestrand enn til Horten.
Fra Berger.
For å si det sånn).
Jeg tror heller ikke det ble informert om, da vi fra Svelvik ungdomsskole, var på omvisning, på Sande videregående, våren 1986.
At Sande videregående kun kunne tilby to år, på handel og kontor-linjene.
Da hadde jeg vel muligens heller gått allmenn-fag.
(Jeg hadde gode nok karakterer, fra ungdomsskolen, til å komme inn på alle linjene, på Sande videregående.
Sånn som jeg husker det).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Da jeg søkte litt, på navnet, til Arnt sin tillitsmann, (Jan Tore Kopperud).
Så viste det seg, at han også, het Augestad, til etternavn.
Og det er jo samme etternavn, som min Rimi/ICA Ahold og Arvato-kollega Margrethe Augestad, (fra Drammen), for å si det sånn.
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Jeg syntes nok forresten, at det bare ville vært morsomt, å gått på skole, (det tredje året), i Holmestrand, (eller Horten).
For jeg pleide ofte å ta buss, (tidligere på 80-tallet), til og fra Holmestrand.
I forbindelse med at jeg reiste for å besøke min mor, (og yngre søsken), i Larvik.
(Min far ville at jeg skulle dra via Drammen, av en eller annen grunn.
Men det var billigere å reise via Holmestrand).
Men jeg vet ikke om de hadde datalinje i Holmestrand eller Horten.
Da måtte jeg kanskje dratt til Tønsberg.
Noe som er noen mil unna Berger.
Men det er nok like enkelt å komme seg dit, som til Horten.
For Horten har ikke noe togstasjon.
Så man måtte da tatt buss videre fra Skoppum.
(Og muligens enda en buss, fra Horten sentrum.
Uten at jeg vet hvor i Horten gymnaset ligger.
For å si det sånn.
Det første skoleåret jeg gikk i Sande, (skoleåret 1986/87).
Så hadde vi forresten to Tønsberg-gutter, (Steinar Nielsen og Pål Eier), i klassen.
Så å gå på skole i Tønsberg, (eller til og med i Sandefjord eller Larvik), hadde vel vært mulig det og.
For å si det sånn).
Jeg trodde at den skoleplassen jeg søkte på, i Drammen, var del av en samarbeidsordning, mellom Vestfold og Buskerud.
Og at det ville bli tilrettelagt, med skolebuss, osv.
Men skolebussen min, (eller den bussen som passet best), startet i Svelvik, (som lå en halv mil unna Bergeråsen).
Så jeg måtte ofte haike, til skolen.
For det ble litt tidlig å ta sju-bussen.
(For jeg jobba ofte på CC Storkjøp, om kveldene.
Og da var jeg ofte ikke hjemme, før klokka 23 kanskje.
Og så var det lekser og middags-spising, (og chatting med mine ‘adoptiv-døtre’ Pia og Cecilie Hyde).
Og så skulle jeg opp klokka seks.
Da hendte det, at det ofte var vanskelig, å stå opp.
Og at jeg derfor ikke rakk sju-bussen, (hvor det satt masse arbeiderklasse-slasker, som jobba i Drammen, (en slags fabrikkarbeider-klubb, kan man kanskje sammenligne de med)).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 4.
Hvis jeg hadde tatt sju-bussen til Holmestrand.
Så hadde nok den bussen korrespondert, med et tog, til Larvik/Skien.
Og så ville jeg vært i Larvik, kanskje kvart på ni.
Og så begynte skolen kanskje ni.
Men skolen lå vel i gangavstand, fra togstasjonen, (like ved Fram-banen), hvis jeg ikke tar helt feil.
(Noe sånt).
For hvis jeg tok sju-bussen til Drammen.
Så måtte jeg vente, i en time, før skolen begynte.
Og da satt jeg bare på pulten min, (i klasserommet), og halvsov, (med hue oppå pulten), husker jeg.
Før Helge, (fra Kongsberg), dukka opp, med et tog, (eller hvordan han kom seg til Drammen).
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Pål Eier, (hvis dette ikke er en navnebror), er ikke til å kjenne igjen, uten sin ‘hockey/Limahl-frisyre’, (fra 80-tallet):

Det Pål Eier og Steinar Nielsen muligens huskes best for, fra det året, (skoleåret 1986/87), som de gikk, på Sande videregående.
Det var den gangen, som en av de, (muligens Steinar Nielsen), tømte en hel Lagerfeld-deo, (disse var visst svinedyre, på den tida), ved å spraye ned Pål Eier, i garderoben, etter gymmen, (i Sandehallen), en dag.
(Av en eller annen grunn).
(For å si det sånn).
Det ble jo som noe rart, (må man vel si).
Og denne episoden har jeg vel også nevnt, i Min Bok, (hvis jeg ikke tar helt feil).
Så sånn er vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Dette må vel være Steinar, (som er litt lettere å kjenne igjen, og som visst er far til den kjente bryteren Marthin Hamlet Nielsen):

PS 8.
Her er mer om dette:

PS 9.
Steinar følger den moderne ‘tøffel-skikken’, og bruker sin kones etternavn som mellomnavn:

PS 10.
Her er Steinar sin sønn med i en tittel-kamp i MMA:
PS 11.
Dette ligner på den Steinar jeg husker fra videregående:

https://www.facebook.com/photo?fbid=10211892892013515&set=ecnf.1107637817
Pål og Steinar var to staute/svære/velfødde/veltrente karer, (iforhold til meg), husker jeg.
(Selv om de var sosser).
Så da jeg skjønte, på den siste skoledagen, (i første klasse, på handel og kontor), nede i Sande sentrum, at disse, ikke skulle gå noe mer, på Sande videregående.
Så ble jeg kjempefornøyd, (husker jeg).
Det var jo siste skoledag og, (og jeg var mye mer glad i ferie enn i skole).
Og jeg var veldig tynn og spinkel, på den tida.
(Og som vår klassekamerat Søren Larssen sa, så hadde jeg ikke noen bestemt frisyre egentlig.
Og Cecilie Hyde mente, (et eller to år seinere), at jeg ikke hadde noe gjennomført klesstil.
For å si det sånn).
Så jeg fikk nesten litt mindreverdighetskomplekser, av disse Tønsberg-karene, (husker jeg).
(De minnet meg kanskje litt, om Odd Einar Pettersen, (som var stor som en fullvoksen mann i sjuende klasse), som mobbet meg en del, på ungdomsskolen.
For å si det sånn).
Så jeg lo litt av disse, (husker jeg), mens de venta på bussen sin, tilbake til Holmestrand/Tønsberg.
(Jeg skulle til Drammen hvor min far og hans nye kone/samboer Haldis, hadde vannsengbutikk).
Og de var visst enig med meg i, at jeg var mest hjemme der, (i Sande), siden at jeg var fra Berger, (som lå mye nærmere Sande, enn Tønsberg gjorde).
(Noe sånt).
For de begynte ikke å løpe etter meg, (for å banke meg), eller noe lignende.
Når jeg lo av, at jeg antagelig slapp å se disse plageåndene mine, (som man vel mer eller mindre må kalle de), igjen.
(For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.

https://www.nb.no/items/99414cce60ae7db732f83f944e9872e2?page=7&searchText=”sigmund%20landaas”
PS.
Sigmund Landaas var visst nestformann i russestyret, (selv om jeg mener å ha lest et sted, at de seinere gjorde noen omrokkeringer):

https://www.nb.no/items/96deaa6b81e3ca264bb5a0a99537a1e3?page=5&searchText=”sigmund%20landaas”
PS 2.
Jeg lurer på om hu Heidi Sørensen, (fra PS-et overfor), kan være hu fra parfymeriet i Sande, som jeg husker, (hu satt på pulten bak meg), fra økonomi-linje-året, (skoleåret 1987/88).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
Landaas-slekten eier Hovland Sag aka. Byggern, (i Svelvik), som jeg ringte til, (for å høre hva de solgte av emballasje), like etter at jeg begynte som Company Researcher, for Packaging Europe, (i Liverpool/Norwich), våren 2007:

PS 4.
Her er mer om dette:
| Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
| Norwegian companies assigned |