http://no.wikipedia.org/wiki/Fil:Dram_Bay_(JW_Edy_plate_46).jpg
Stikkord: Sande
-
Mer fra Facebook-gruppen: ‘Du vet du er fra Sande når…..’
du husker Rema var Rimi….
Liker · · · Del · 30. august 2012 kl. 18:00
Raymond Olaussen og du var butikksjef
Bente Rui Kan ikke være sååå lenge siden det vel Tollef..?
Marte Astrup Holtan endel år siden det,har vært Rema en stund nå
Tollef Anton Aass Tollefsen Jeg ga meg i 94. Rimi stengte noen år senere.
Espen Stenbrenden Maten har ikke blitt noe dyrere på disse åra ser jeg ..
Tollef Anton Aass Tollefsen Nei, ikke alt i hvertfall. Melk, melkeprodukter og egg har blitt dyrere. Staten bestemmer prisen på disse produktene.
Anja Gundersen eller Pris
Per Hoff ….Supermat Annie Thorbjørnsen
Per Einar Oreberg Os før det var det møbeforreting of fabrikk utsalg for Gummien!
Tollef Anton Aass Tollefsen Jada først Supermat, så Pris i 1983 og Alles-Pris. Rimi kom på slutten av 1991.
Torgeir Fredriksen det må være sykkel’n til bestefatter’n som står der…
Gunn Rigmor Nielsen husker Rema,Rimi først var Pris.
Hans Martin Høydahl Den het vel supermat før ivertfall da jeg jobba der var eriksen som eide den
Tollef Anton Aass Tollefsen Det er helt riktig. Eriksen drev først og hadde flere butikker i Drammen og omegn. Supermat var bra, men Eriksen gikk konk p.g.a uheldige omstendigheter.
Hans Martin Høydahl han gikk vel ikke konk men solgte videre til kahn brødrene
Tollef Anton Aass Tollefsen Det er riktig.
Jan H Andersen Ja, jeg jobbet på Supermat i helgene og en sommer med Fru Thorbjørnsen som sjef.. Det må ha vært 1979 – 1980.
Tollef Anton Aass Tollefsen Pris åpenet høsten 1983.
Stine Høydahl Solberg super’n
Theresa Marin Jeg jobba på Supermat, både hos Eriksen og Khan. Mange minner fra den tiden, bla når jeg kom ut på kjølelageret og fant en kollega i ‘full gang’ med en annen kollega… Og det verste er at jeg ble mest flau!
Hans Martin Høydahl mange som så ting der vet godt hva du sikter til
Gro Beate Davø Bredahl Het ikke Pris men, Prix
Bjørn Terje Møller Husker min søster jobbet der. Var vel når Tollef Anton Aass Tollefsen sjef, tror jeg..
Tollef Anton Aass Tollefsen Det er riktig. Bjørn.
Reidar Lundh Det het vel Pris ?
Stine Høydahl Solberg Ja, jeg også mener det het Pris.
Turid Wenche Skjeldrum Grohar nok rett. Navnet var Prix
Tollef Anton Aass Tollefsen Butikken het Pris, Alles – Pris, til slutt Rimi.
Reidar Lundh Tenker nok vi får høre på Tollef.
Turid Wenche Skjeldrum Ja der gir jeg meg. Det var en annen matbutikk som het Prix
Marte Astrup Holtan Når jeg tenker etter,tror jeg faktisk Tollef Anton Aass Tollefsen har rett
Per Hoff Prix er Coop sitt varemerke.
Per Hoff Mulig butikken på Selvik/Brekkebakketoppen het Prix en periode?
Jonas Boye Olsen Den heter vel fortsatt Prix
Marte Astrup Holtan Den på Brekkabakken heter Prix men den på bildet er Rema 1000 nå
Gro Beate Davø Bredahl Ja, tror alle vet det, men på slutten av -70 tallet begynnelsen av -80 tallet så het butikken Prix
Marte Astrup Holtan I følge Tollef Anton Aass Tollefsen het den Supermat,så Pris,Alles-Pris fra 1983,Rimi fra ’91-94 og deretter Rema.Eneste Prix jeg veit om som var den gangen,var nedafor Brekkabakken
Øyvind Sando Butikken som nå er Rema 1000, har aldri vært Prix-butikk. Tollef vet hva han prater om! Og jeg har jobbet på Pris og Alles-Pris.
Kjell Bjørnholt Prix er på selvik.
Marte Astrup Holtan Var det jeg trodde også Øyvind Sando
Gro Beate Davø Bredahl Ja ja….så gir jeg meg da. Mente så bestemt at posene var gule og at det sto prix……………Ikke såååååå langt unna Pris da Hihi God dag til alle sammen.
Per Einar Oreberg Jeg hadde sommerjobb i Shoppen på Gummien til i september i 79. Da var det ennå møbler også i annen etasje,
Tollef Anton Aass Tollefsen Det var møbler der i 1984 også.
Reidar Lundh Heia Marte ikke gi deg
Gunn Rigmor Nielsen Ja var møbler der til 87 jeg arbeidet der i de årene den var i Sande trivlig jobb.
Erik Ribsskog Jeg, (som er fra Berger), gikk i klassen til Monika Andersen, (fra Selvik), på grunnkurs og økonomilinja, på handel og kontor, på Sande videregående.
Og hu Monika Andersen jobber visst som assisterende butikksjef, på denne Rema-butikken nå.
Hu kontakta meg, (sammen med Kristin Sola), i et friminutt, i klasserommet i Sandehallen, i første klasse, på handel og kontor.
Og lurte på om det var sant, at jeg bodde aleine.
Det bekreftet jeg, at var sant.
Og nå har jeg en omsorgssvikt-sak, mot min far, (Arne Mogan Olsen), som lot meg bo alene, fra jeg var ni år.
Jeg har også jobbet som butikksjef, på tre Rimi-butikker, forresten.
Rimi Lambertseter, (en butikk som også var kjent som Rimi Nylænde, og som i gamle dager het Balstad), fra 1998 til 2000.
Rimi Kalbakken, (tidligere Bolighuset Matsenter og Edda kino og også tidligere ICA Kalbakken, i Høyres Hus), i Oslo, fra 2000 til 2001.
Og Rimi Langhus, på Vevelstad i Ski, fra 2001 til 2002.
Så kanskje Monika Andersen er misunnelig, siden hu ikke er butikksjef, (ihvertfall ikke ennå vel)?
Og derfor ikke svarer?
Har også overhørt, på Rimi Bjørndal, i 2003, at jeg var forfulgt av ‘mafian’, og har flyktet til England.
Men men.
Mvh.
-
Min Bok 5 – Kapittel 11: Mer fra St. Hanshaugen
Jeg kom på noen ting, som jeg tror at jeg har glemt å ta med, i de tidligere bøkene.
Og det var, fra en gang, som jeg dro, for å besøke Frode Kølner og dem, i Larvik.
(Antagelig den gangen, som jeg feira 17. mai, i Larvik, mens jeg gikk i fjerde klasse, nemlig våren 1981, vel).
Og når jeg dro for å besøke enten mora mi eller Frode Kølner og dem, i Larvik.
Så pleide jeg å ta toget fra Drammen, (fordi Sande stasjon var stengt på 80-tallet, mens den var åpen på 70- og 90-tallet).
(Fordi faren min ville det, av en eller annen grunn.
Selv om det ville vært billigere å tatt buss til Holmestrand, (som på den tiden var stasjonen etter Drammen, når man kjørte sørover, på Vestfoldbanen), og så tatt det samme toget derfra.
For Holmestrand lå i samme retning som Larvik, (nemlig sørover).
Mens Drammen lå motsatt vei, (nemlig nordover), da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og i Drammen, så hang det plakater, rundt om i hele byen.
Om at på puben Dickens, (var det vel), så kunne man få gratisbilletter, til privatkampen Strømsgodset – Bayer Leverkusen.
(Noe sånt).
Så jeg fant den puben da, og gikk inn der.
Og spurte om jeg kunne få en sånn gratisbillett, da.
Og det fikk jeg og.
Men han som ga meg den billetten, han sa noe sånt som at ‘kom tilbake når du blir atten, da’.
(Med en litt tøff tone, vel).
Og det likte ikke jeg, da.
For jeg syntes at det var som at han kjefta, da.
Så det her klagde jeg på til faren til Frode Kølner da, (mener jeg å huske).
Eller, jeg viste dem ihvertfall den billetten da, (husker jeg).
Men det var ikke sånn, at jeg dro på den kampen.
For jeg syntes vel at det var som at jeg hadde gjort noe galt, da.
Og fått kjeft, siden jeg spurte om den billetten, da.
(Og det passet vel kanskje ikke inn i reiseplanene mine heller, å gå på den kampen, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da jeg så, i nettavisene nå, at Vidar Theisen, var død.
Så kom jeg på det, at på en fest, (som Magne Winnem hadde dratt meg med på), i Rimi-leilighetene, på St. Hanshaugen, på begynnelsen av 90-tallet.
(På den tida, som Magne Winnem bodde der, da).
Så tulleringte jeg, til familien, til Vidar Theisen, (husker jeg).
Og jeg fikk prate med datteren hans, (eller noe), som satt hjemme på lørdagskvelden da, husker jeg.
Og grunnen til at jeg tulleringte, fra den festen.
(Som var hos en av naboene til Magne Winnem, (i Rimi-leilighetene der), sånn som jeg husker det, ihvertfall).
Det var det, at Magne Winnem først tulleringte selv, vel.
Han ringte nemlig til sin butikksjef, (Magne Winnem jobba på den her tida, som assisterende butikksjef, i den Rimi-butikken, som lå i det samme bygget, som han bodde i, (og som denne festen var i), nemlig den i Waldemar Thranes gate 5, da), Steinar Ohr, vel.
Magne Winnem lot som om han var en dame, og snakket med damestemme da, til butikksjefen sin.
(Sånn mener jeg at det var, ihvertfall.
For jeg jobba jo ikke i Rimi selv, på den her tida, så det er mulig at jeg har bomma litt, på hvordan det her egentlig var).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Etter at jeg fikk meg lappen og bil.
Så hendte det, en eller to ganger, at Wenche Berntsen og Marianne Hansen, ville sitte på med meg hjem, etter jobben.
(For det var plass til tre foran, i HiAce-en min, da).
Og da kjørte jeg ned Lambertseterveien, og forbi Statoil-stasjonen nederst i bakken der da, (hvor jeg pleide å handle, på søndagene, da jeg bodde, på Abildsø), husker jeg.
Og da jeg kom til krysset Lambertseterveien/Enebakkveien, (for Wenche Berntsen bodde på Manglerud da, og ville vel at jeg skulle kjøre den veien).
Så klagde både Wenche Berntsen og Marianne Hansen på at jeg ikke kjørte, til venstre gjennom krysset, raskt nok, da.
Men jeg huska kanskje det, at jeg nesten hadde kræsja der, den gangen, som jeg bodde på Abildsø, og kjørte Magne Winnem sin Volvo ‘bybil’, i fylla, fra Dumpa og til Statoil-stasjonen, og tilbake, da.
(Som jeg har skrevet om, i Min Bok 2).
Så det var kanskje derfor, at jeg tok det litt rolig, i det krysset, da.
For noen ganger, så kunne det komme biler, ganske raskt, fra i retning av Bogerud der, da.
Så jeg ville vel gjerne ha oversikten da, før jeg kjørte gjennom det krysset.
For den HiAcen min var litt daff, (eller daukjørt), også da, (må man vel si).
Og det krysset er liksom i en bakke, da.
Så jeg stod liksom i en oppoverbakke, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Line, (hu høye og pene blondinna, som var ekstrahjelp i kassa, og som studerte ved UIO, vel), hu sa til meg det, (på jobben), like etter at jeg hadde kjøpt den HiAce-en.
At, ‘hvorfor kjøpte du ikke bilen til Pål, da?’.
(Pål, som også jobbet på Rimi Nylænde, var jo Lines kjæreste, som jeg har skrevet om, i Min Bok 4).
Men jeg visste jo ikke engang at Pål skulle selge bilen sin.
Og den HiAce-en, den hadde jo bare kostet fire tusen.
Så jeg svarte ikke noe, da.
(For jeg syntes vel ikke akkurat at det her hadde noe særlig med jobben å gjøre, da).
Og jeg syntes vel også at det var rart, at Pål, skulle selge bilen sin.
For jeg huska jo det, at han ikke så lenge før det her.
Hadde spurt meg, om jeg ikke syntes at det var dyrt, å betale to-tre tusen, for å få installert stereoanlegg, i bilen sin.
(Som en bekjent av han, hadde forlangt, da).
Men da svarte jeg ikke noe, for jeg hadde jo ikke bil selv, på den tida.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Den Danmarksturen, som Rimi Nylænde dro på forresten, (med Stena Saga).
Den må ha vært etter at jeg kjøpte meg bil, (mener jeg).
For jeg husker det, at clutch-wire-en røyk, (var det vel), på den HiAce-en, i Ryen-krysset, (eller noe), en gang, som jeg kjørte hjem fra jobb.
Og jeg klarte akkurat å få kjørt bilen inn på den bensinstasjonen, som er i den samme bygningen, som Rimi Manglerud der, da.
Og der var det også et bilverksted, og der skifta de clutch-wire-en, dagen før vi skulle til Danmark, (eller noe), mener jeg å huske.
Og da skulle de ha så mye penger, (for de tok også service på bilen, i samme slengen).
Så jeg måtte kjøre ut til Kredittkassen sin filial, på Fornebu, for å ta ut penger til Danmarksturen, (mener jeg å huske), siden jeg vel ikke hadde minibankkort, på den her tiden, (må det vel ha vært).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da jeg gikk ut fra Fornebu der, (etter å ha tatt ut penger).
Så måtte jeg gå forbi en sjåfør, som stod ved siden av en svær, svart limousin, (på veien tilbake til der jeg hadde parkert bilen, da).
Og da måtte jeg si noe, syntes jeg.
Så da spurte jeg: ‘Venter du på kongen, eller?’, (husker jeg).
Men det gjorde han ikke da, svarte han.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på St. Hanshaugen.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 5.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Min Bok 4 – Kapittel 58: Jula 1995
Jula 1995, så var det eneste stedet jeg var invitert, det var til Haldis og dem.
(Pia skulle vel være hos bestemor Ingeborg, (eller om det var hos mora vår), på julaften, da.
Men jeg fikk vel aldri noe invitasjon dit, som jeg kan huske, ihvertfall).
Haldis og dem, de skulle denne jula feire på Bergeråsen, (i Havnehagen der), og ikke i Drammen, (som året før).
Det ble sagt av faren min, på telefonen vel, (hvis ikke det var Pia som sa det her), at hvis jeg tok toget til Sande, på julaften, så ville Christell kjøre og hente meg der, da.
Men da jeg kom til Sande, så var det faren min som stod og venta på meg, i en bil, ved Sande togstasjon der, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Da vi kom fram til ‘Haldis-huset’, så satt Christell i sofaen der, (var det vel), og leste Drammens Tidende da, husker jeg.
Mens hu prata høyt ut i stua, om en film som gikk på kino, på den her tida, som het ‘En engelskmann som gikk opp en ås’, (eller noe sånt).
(Så da jeg kom tilbake til Oslo igjen, så lurte jeg på, om Christell hadde hinta om, at hu ville bli bedt ut på kino, eller noe).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting som hendte, før middagen, den her julaftenen, (må det vel ha vært).
Det var at jeg overhørte det, at Christell og hennes eldre halvbror, Jan Snoghøj, prata høyt sammen, mens Christell var på badet der.
Jan Snoghøj sa det, (til Christell, da), at han syntes det, at Christell hadde så mye hår, på musa si.
(For han hadde sett musa hennes en gang, mens hu hadde dusja, var det vel, at han sa).
Christell svarte det, at hu hadde prøvd å barbere beina, en gang, og etter det så hadde det kommet ut noen svære, svarte hår, (sånn at hu alltid hadde måttet barbere beina sine da, etter det her).
(Noe sånt).
Så hu ville ikke barbere musa si, da, (fortalte hu).
Jeg holdt bare kjeft når dem prata om det her da, forresten.
For jeg syntes at dem prata om litt vel private ting da, (for å si det sånn).
(Og jeg veit ikke hvorfor de prata så høyt.
For de måtte jo skjønne at jeg også kunne høre det her, da.
Og ikke veit jeg hvorfor Jan Snoghøj blanda seg opp i om lillesøstera hans barberte fitta si, eller ikke, heller).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Under middagen, så viste jeg fram det nye førerkortet mitt, (som jeg nettopp hadde fått meg), til folka ved bordet der, da.
Jeg hadde jo fått lappen, den samme uka, eller noe.
Og jeg veit ikke om faren min og dem, hadde fått med seg det, at jeg hadde fått lappen, da.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting jeg husker, det var at denne jula, så hadde jeg plutselig fått så mange kviser.
Det hendte at jeg hadde en eller to kviser.
Men denne jula, så hadde jeg plutselig fått kanskje tjue kviser da, (eller noe).
Så jeg lurte på om dette var fordi jeg hadde anstrengt for mye, under oppkjøringa, (som var midt i julestria, for butikken som jeg jobba i), osv.
Eller om det var fordi noen hadde putta noe rart i maten min, eller lignende.
For jeg lagde jo sånn selvlaget Bostonpostei-aktig leverpostei, (i den Tupperware-boksen til Wenche), mye av den tida, som jeg bodde, på Ungbo der.
Så noen kan ha tulla med den, for eksempel, (hvis jeg spiste det, på den her tida også, da).
Jeg syntes ihvertfall at det her var rart, da.
Men jeg tørr ikke å si noe sikkert.
(Og de her kvisene mener jeg at jeg overhørte, at Christell kommenterte, (ovenfor Jan Snoghøj vel), ved matbordet, da.
Hvis jeg ikke husker helt feil).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen ting jeg husker, fra den her julemiddagen.
Det var at jeg satt på springen, på doen, når jeg gikk på do, under middagen.
Og da kommenterte dem det, ute i stua, (husker jeg, at jeg overhørte).
At det ikke var vanlig å sette på springen når man bare skulle pisse.
Det var visst bare vanlig, hvis man skulle drite, da.
Så dem la merke til sånne her ting om meg da, skjønte jeg.
(Og jeg var kanskje var for sånt, etter at jeg hadde fått høre det, på vorspielet, til julebordet, til Rimi Nylænde, det her året, (noen uker tidligere), at jeg hadde sunget i dusjen, da.
Noe sånt).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
En annen merkelig ting, (må man vel si), som hendte, den her julaftenen, da.
Det var det, at plutselig, så forsvant Haldis Humblen og Jan Snoghøj fra stua og kjøkkenet, i Haldis-huset der.
Og da, så var det bare Christell, faren min og jeg, som var igjen, ved middagsbordet der, da.
Og plutselig, så gikk Christell, og stelte seg bak faren min.
Og begynte så å ta han på skuldrene, da.
Så da begynte jeg å lure på hva det var som foregikk, husker jeg.
Hadde Christell og faren min et forhold?
Nei, det fikk jeg meg ikke til å spørre om, husker jeg.
Så da fikk jeg litt sjokk, må jeg si.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Jeg husker ikke helt om jeg lå over, hos bestemor Ågot, på Sand, den her jula også.
(Som jeg hadde gjort, to år tidligere, da jeg også feira jul, hos Haldis og dem, på Bergeråsen).
Men sommeren etter, (sommeren 1996), så bodde ihvertfall Ågot, på sykehjemmet i Svelvik, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Uansett om det var sånn, at jeg lå over hos bestemor Ågot eller hos Haldis og dem, natt til første juledag.
Så var det ihvertfall sånn, at jeg satt på med Christell, (husker jeg), inn til Drammen, på første juledag.
(Noen må ha tilbudt meg å sitte på med henne, da).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og Christell, hu sa det, at jeg burde kjøpe meg bil, for da fikk jeg meg sikkert dame, (husker jeg).
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Mens vi kjørte ute ved Glassverket der, (var det vel), like før Drammen da, (på Svelvikveien).
Så sa plutselig Christell: ‘Faen purken!’.
Og så spurte jeg Christell om hvorfor hu var så redd for purken, (som tydeligvis kjørte bak oss, i en sivil politibil, da).
Men da svarte ikke Christell noe, husker jeg.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Og da vi kom fram til Drammen jernbanestasjon der.
Så fortalte Christell meg det, mens jeg gikk ut døra.
At hu skulle kjøre til parkeringsplassen, ved Gulskogen Senteret der, og burne på isen.
(Noe som jeg syntes at hørtes merkelig ut, for en ung dame, på 23 år vel, å drive med, da.
Så da sa jeg vel ikke noe, mener jeg å huske).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Det var fortsatt mye mer som hendte, den tida, som jeg bodde, på Ungbo.
Og dette tenkte jeg at jeg skulle prøve å få skrevet mer om, i de neste kapitlene, av Min Bok 4.
Så vi får se om jeg klarer å få til det.
Vi får se.
-
Plumbo, som vant spellemannspris, med sangen ‘Møkkamann’, er forresten fra Sande, som er nabokommunen til Svelvik, hvor jeg er fra
http://dt.no/kultur/madcon-raser-etter-a-ha-blitt-kalt-mokkamenn-1.6715765
PS.
Her er mer om dette:
PS 2.
For å prøve å hjelpe Plumbo litt, siden de er fra nabobygda, til Berger, hvor jeg er fra.
Så var jo ikke ‘Mokkamann’, en vits.
Det var jo et ordspill.
Og i ordspill så er det vel kanskje lov å gå litt lenger, enn i vanlige vitser liksom.
(Selv om jeg ikke er noe ekspert på det her da).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Og det at Kaizers Orkester liksom skal straffe Plumbo, fordi at Plumbo fortalte et ordspill om Madcon.
Det synes jeg ikke at Kaizers har noe med, for å si det sånn.
Det der er mellom Plumbo og Madcon, mener jeg.
Så Kaizers skal liksom sitte på sin høye hest og straffe da.
Men det har de faktisk ingen rett til.
Kaizers trakasserer Plumbo her.
Men de trakasserer også faktisk Madcon, siden de patroniserer Madcon, på den måten, at de straffer Plumbo, på vegne av han.
(Hvis ikke dette var noe Madcon ville at Kaizers skulle gjøre da.
Isåfall så ble jo ikke Madcon trakassert).
Så sånn er det, mener jeg.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
Så sånn er nok det.
.jpg){kind=link}