![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Nordre Sande-cup?/Fwd: Vinn Sande-cup, på 80-tallet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Jul 11, 2011 at 11:31 AM | |
|
To: sfrodesv@start.no | ||
| ||
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Nordre Sande-cup?/Fwd: Vinn Sande-cup, på 80-tallet
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mon, Jul 11, 2011 at 11:31 AM | |
|
To: sfrodesv@start.no | ||
| ||
PS.
Før det her, så bodde mora mi, på et annet hjem, for psykisk syke, i indre Vestfold vel.
Der bodde hu, for eksempel på bestemor Ingeborg sin 70-års dag, i 1987 vel.
(Faren min og Haldis, kjørte innom der, og hilste på mora mi, før vi kjørte videre til bestemor Ingeborg sin bursdag, på Hotell Wasiloff, i Stavern.
Men mora mi måtte vel bli på det hjemmet, mener jeg å huske, og fikk ikke lov til å være med på 70-års dagen til mora si vel.
Hvor det var fri bar, og slektninger på besøk fra Danmark, og det hele, husker jeg.
Og hvor bestemor Ingeborg hadde leid et helt selskapslokale da, (med en dame, som stod og serverte drinker, ved et bord, i hjørnet av det rommet), på det hotellet, i Stavern.
I etasjen over diskoteket, husker jeg.
Men men).
Så her på det andre hjemmet, må hu ha bodd i 1988 kanskje.
Noe sånt.
Så det var kanskje i påsken 1988 da, at jeg og søstera mi, besøkte mora vår her.
Hvem vet.
Etter dette så flytta mora vår til Borgheim, (like ved), hvor hu fikk sin egen leilighet.
Det er mulig at det var sommeren 1988, før jeg dro til Brighton, at mora mi bodde på dette hjemmet.
For jeg husker det, at søstera mi og mora mi, dro meg med inn til Tønsberg, (til Hennes og Mauritz, eller Cubus vel), og kjøpte en hvit bukse, og en hvit jakke, til meg, før jeg dro med ØA, til Brighton.
Så det er mulig at det var her vi bodde da.
Og at mora mi fikk den leiligheten på Borgheim seinere.
Ihvertfall så husker jeg det, at i juleferien min, fra NHI, i 1989, så besøkte jeg mora mi, på Borgheim.
Så da hadde hu flytta herfra.
Etter Borgheim, så flytta mora mi til Holterveien, i Drøbak, hvor hu døde i 1999 da.
(Hu flytta til Drøbak, da jeg hadde den røde HiAce-en, husker jeg.
For jeg kjørte henne på visning der, husker jeg.
Etter mye mas fra mora mi og søstera mi vel.
Og den HiAce-en hadde jeg fra 1996 til 1997 vel.
Så sånn var det.
Så mora mi bodde ikke så mange år i Drøbak, før hu døde.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på).
Så sånn var det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Før hu bodde på det hjemmet, i indre Vestfold.
(Hvor ihvertfall bodde sommeren 1987, husker jeg, da 70-års dagen til bestemor Ingeborg var).
Så bodde mora mi, hos en familie, i Svelvik, (av en eller annen grunn).
Jeg husker at jeg ble med søstera mi, og besøkte mora mi der en gang.
Men jeg var ikke så på ‘godfoten’, med mora mi, (etter at hu sendte meg til faren min, i 1979, osv).
Så jeg gikk heller litt vekk fra hu, og da begynte hu unge dattera i huset, og leike og tulle med meg og søstera mi, og la et par underbukser oppå huet mitt, osv.
Så det var siste gangen, som jeg dro dit, for å si det sånn.
Søstera mi, Pia, hadde visst funnet mora mi, i en grøft, langs et jorde, ved Grunnane, tror jeg.
(Noe sånt).
Og fått henne på sykehus.
Noen måneder seinere vel.
Men hvorfor mora mi flytta inn hos en familie i Svelvik, det veit jeg ikke.
Og det syntes jeg var rimelig flaut.
Selv om jeg nesten ikke regna meg som å være i familie med henne, etter at hu sendte meg til faren min, i 1979.
Men men.
Før at hu bodde hos den familien, i Svelvik.
Så bodde mora mi, i Sande et sted, mener jeg.
Men da syntes jeg det, at mora mi flytta for nærme Berger, der hvor faren min var fra.
Så der besøkte jeg ikke mora mi, (selv om søstera mi maste), må jeg innrømme.
Før det igjen, så bodde vel mora mi på Tagtvedt, (i Larvik).
Og før det igjen så bodde hu i Jegersborggate, i Larvik.
Og før det igjen, så bodde hu på Stenseth Terrasse, utafor Drammen, mot Krokstadelva.
Og før det igjen, så bodde hu i Jegersborggate, i det samme huset, som de prøvde å selge vel.
Og før det igjen, så bodde hu i Mellomhagen, på Østre Halsen.
Før det, på ei hytte, i skogen, i Brunlanes, (sammen med Arne Thomassen, som hadde ledet arbeidet med å bygge den hytta vel).
Før det igjen, i Storgata, på Østre Halsen, fra 1974 til 1975 vel.
Før det igjen, i Vestmarka, ved Larvik, fra 1973 til 74 vel.
Før det igjen, i Toppen 4, på Bergeråsen, sammen med faren min, og Pia og meg, fra 1972 til 73 vel.
Noe sånt.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS.
På det lokalet, så skjedde det mye rart.
Christell ble alltid borte, så jeg veit ikke hva hu dreiv med.
Men men.
En gang klinte jeg med ei jente der, som egla seg innpå meg, innpå lokalet der.
Ei med lyst hår vel.
Som det kjentes ut som, at hadde slim i kjeften.
Men men.
Det var den gangen jeg møtte hu Lill Doris, i klassen min fra Sande Videregående, 2. året, der.
Hu var der sammen med kusina si, som jeg husker jeg syntes at var rimelig fin.
(Selv om at jeg kanskje hadde litt ølbriller da).
Noe annet som skjedde, var at hu Monica Nebel, (som gikk i 2. klasse, på Gjerdes VGS., det året jeg gikk i 3. klasse der. Og hu var fra Svelvik, og sammen med min fars kollega, Erik Thorhallsson, fra Berger).
Hu Monica Nebel, dansa med Arnt Lund der vel.
Og tråkka meg på beina, sa hu, i ettertid vel.
(Det er mulig at dette var før jeg begynte på Gjerde, for jeg hilste vel ikke så nøye på Arnt Lund tror jeg, enda vi seinere ble kollegaer på CC Storkjøp).
Men men.
Hu Lill, som jeg seinere ble kjent mer med, inne i Oslo.
Hu var også på det dansegulvet da.
Og hu kræsja rett inni meg.
Og seinere, så fortalte hu det, da hu bodde i Oslo.
(I den falleferdige bygården, på Grønland).
At favoritt-sjekketrikset hennes, var å bare kræsje rett inn i folk, på et diskotek, eller lignende.
Men men.
Tina Turbo ville også ta meg med bort i en skogkant, eller noe, en gang der.
Men jeg var litt skeptisk, for jeg trodde det bare var for å hevne seg på en som ble kalt Stekke, (som var kamerat av Kjetil Holshagen, som flytta fra Berger til Sande).
Så jeg ble ikke med hu på noe kos, (eller hva det var, som hu hadde i tankene).
Men men.
En fra Skafjellåsen, (tror jeg det må ha vært).
Han begynte å krangle med meg.
Og sa at Handel og kontor ikke var noe bra.
Man måtte gå på ‘mekken’, for da kunne man bli flymekaniker, og tjene masse penger.
Men men.
Og søstera mi, Pia, gikk imellom.
Men han ‘kranglern’, han ba henne med på ‘te-party’.
Og da ble søstera mi med.
Så det var litt dårlig av søstera mi, Pia, syntes jeg.
Å bli med han ‘fienden’ min, på et såkalt ‘te-party’.
Som jeg tenker at nok heller var en orgie i andre ting enn te, for å si det sånn.
Men men.
Mer da.
Jo, en gang, så dro Christell og Pia meg med dit.
Og når jeg hadde kommet meg ned på Fremad.
Og allerede var pussa.
Så sa de til meg, at jeg måtte få vår døve kusine, Lene, hjem derfra.
Det var jo helt idiotisk!
Enten burde vi ha avtalt det, før vi dro dit, at jeg liksom skulle få med Lene hjem.
Ellers så burde de ha gjort det sjæl.
For jeg pleide jo noen ganger bare å gå hjem derfra faktisk.
Og haike på veien.
En gang gikk jeg helt til ‘dødssvingen’, som faren min kalte det.
Før jeg fikk haik.
Men men.
Men jeg kunne jo ikke ta med hu døve kusina mi, Lene, på noe haiketur, og sånn.
(For jeg mista selvfølgelig den siste bussen, for jeg var litt pussa og surra med klokkeslettet).
Og da var det noen Sande-damer, som råda meg til å ta drosje.
Og jeg fikk bestilt drosje, fra inne på lokalet der da.
(Selv om de var litt sure, og begynte å prate om at de hadde sett meg en annen dame osv.
Selv om det ikke ga noe mening.
Siden jeg ikke hadde noe dame.
Og det var kusina mi, som søstra og stesøstera mi, hadde ovelatt til meg, å ta med hjem.
Så det var vel bare for å være ondskapsfull, tenker jeg.
Han ansvarlige der, skulle nok bare kødde med meg, å få meg til å miste, ei han trodde var dama mi, sikkert.
(Jeg prøvde å spørre han, om hvilken dame det her skulle ha vært, som han hadde sett meg med, to uker tidligere, (eller når det var).
Men da fikk jeg ikke noe svar.
Selv om jeg gjenntok spørsmålet mitt flere ganger).
Noe sånt.
Men men.
Men det dukka opp en drosje der etterhvert da.
Og jeg ut av drosjen, og ned til onkel Håkon, for å få penger.
(For jeg hadde ikke lyst til å betale drosjen, for det var egentlig ikke mitt ansvar, å få Lene hjem fra Fremad, (mente jeg da).
Det var ikke noe foreldra til Lene hadde bedt meg om å gjøre, ihvertfall.
Og det var ikke jeg som hadde dratt henne med dit, til Fremad.
Men men).
Og der var det mørkt og innestengt, syntes jeg.
Eller ihvertfall innstengt, med adrenalin, i lufta, vil jeg si.
Og faren min var der også(!)
Noe som var ganske sjeldent vel.
Og en kar, med bart, eller noe vel.
Ganske barsk vel.
Noe sånt.
Og tanta mi Tone da.
Og da satt de der omtrent med stoppeklokke.
Og faren min så helt utafor ut.
Og Håkon sa nærmest triumferende, et eller annet, og sa til meg, at nå skulle jeg få mange kjøretimer.
Med den gamle Peugeoten hans.
Men det var egentlig nesten ikke noe premie.
For den bilen hadde gir på styret.
Så det var nesten bare sånn, at det gjorde det vanskeligere å ta kjøretimer.
Men men.
(Det var en Peugeot fra 50-tallet, eller noe sånt vel).
Så da var det nok noe plott, eller noe, tror jeg, som foregikk.
Håkon spurte vel meg, om jeg hadde lyst til å bli der lengre.
Men jeg sa vel bare at jeg skulle på jobb dagen etter, eller noe.
For å bli i den innestengte, og vel svette eller ihvertfall adrenalin-fylte, (og vel røyk-fylte), stua der.
Hvor det vel også var ganske mørkt.
Og med karer, som faren min, som ikke var seg selv, (virka det som, ihvertfall).
Av en eller annen grunn.
Og en annen tøff kar, som jeg ikke visste hvem var, og som bare satt der stille vel.
Nei, dette var ikke noe fristende sted å bli, må jeg innrømme.
Så det gadd jeg ikke gitt.
Men men.
Men noe rart var det nok, som hadde foregått, i den stua, den kvelden, vil jeg si.
Men men.
Og noe rart var det nok som foregikk på Fremad osgå.
I og med at jeg plutselig fikk ansvaret for hu døve kusina mi Lene der.
Det var vel ganske merkelig syntes jeg.
Var det tilfeldig, det at merkelige ting foregikk, både i stua til Håkon og Tone, og på Fremad, samtidig?
Det tviler jeg kanskje litt på.
Men men.
her var det nok kanskje noe plott ute å gikk, vil jeg nok kanskje tippe på.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Her kan man se det, at det diskoteket, som var på Fremad, de prøvde å få til å ha blåruss i Sande.
Noe som hu i klassen min fra Svelvik, (Elisabeth?), fikk til, et eller to år seinere vel.
PS 3.
Her er mer om dette:
![]() |
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Mulig Rema-butikk, på Sand, i Svelvik/Fwd: Prospekt – ny Kiwi-butikk, på Sand, i Svelvik/Fwd: FW: Påminnelse/Fwd: Kursbevis Rimi butikksjefkurs, som ligger i Kiwi Raschs vei, tidligere Rimi Karlsrud
|
Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com> |
Tue, Apr 19, 2011 at 7:13 AM | |||||
|
To: resepsjon@gladengendrift.no Cc: drammen.tingrett@domstol.no | ||||||
| ||||||
https://johncons-blogg.net/2009/11/jeg-sendte-en-e-post-til-stine-mogan.html
PS.
Her kan man se det, at ‘n Gullik levde ennå, i 2008.
Han bor/bodde i Sande i Vestfold, hvor jeg gikk de to første årene på videregående:
http://skatt.adressa.no/2008/person?id=1831494
PS 2.
Hvis ‘n Gullik lever ennå, så er han altså 90 år iår da.
Ikke dårlig.
(Siden han er født i 1920, mener jeg).
Men men.
Men vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.
Han Gullik har visst ikke telefon.
Kanskje han er død?
Hvem vet.
Vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 4.
Her er mer om dette:
PS 5.
Da måtte jeg sende en ny Facebook-melding til hu Live Bruserud, som jeg egentlig ikke er helt sikker på hvem er:
PS 6.
Det man også kan legge merke til.
Det er det, at Ågot hadde jo åtte søsken, var det vel.
Og nesten alle av de, flytta ned, de 10-20 milene, fra Rollag, til Svelvik, Sand og Sande og Drammen.
Så det var nesten som en slags Mogan-invasjon, kan man kanskje si, fra Rollag og til Søndre Buskerud/Nordre Vestfold.
Av en eller annen grunn.
Så sånn var det.
Det var jo kanskje litt spesielt men.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
|
Andre søskenbarn
|
|||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||
|
|||||||||||||||||
![]() |
![]() |
|
Viste denne profilen
|
Øystein Andersen
|
|||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||||
![]() |
Kai Andersen
Hans far |
![]() |
Reidun Andersen (Zachariassen)
Hans mor |
PS.
Det som var, var jo at to gutter i klassen min.
Det var Karl Frederik Fallan.
Og enten Ulf Havmo eller Espen Melheim.
(Alle Nedre-folk, (på byggefeltet Bergeråsen), Havmo og Melheim bodde i Havnehagen.
Og Fallan bodde i Ulvikveien).
Dem dro meg med, for å plukke jordbær, en sommer, hos familien Sand, på Sand.
Men, jeg skjønte at familien min ikke likte det så særlig.
Men dette her var noe Nedre-greier, og noe greier som hadde med klassen min å gjøre, mente jeg.
Siden de to gutta som dro meg med dit, begge gikk i klassen min, og begge bodde på den samme delen av Bergeråsen, (nemlig Nedre felt), som meg.
Så dette var ikke det noe Sand-greier.
Men dette var noe Bergeråsen-greier, for meg.
Og noe med klassen min.
For jeg bodde jo på Bergeråsen og ikke på Sand.
Men men.
Men familien min hadde jo snekkerverksted på Sand.
Og jeg trengte vel egentlig ikke pengene, fra jordbærplukkinga.
For jeg fikk penger av faren min, omtrent så ofte jeg ville, til mat, eller ‘mat’, (les potetgull og cola osv).
Jeg bodde aleine, og kunne bruke mat-pengene på hva jeg ville.
Og det hendte aldri at faren min ikke ga meg en hundrelapp, når jeg spurte om penger til mat.
Det skjedde 2-3 ganger i uka, at jeg fikk en hundrelapp til mat, på 80-tallet.
Selv om jeg oftest spiste middag hos Ågot.
Så Ågot fikk også penger av faren min til mat, (for meg).
Men men.
Men hverken Ågot eller faren min, har nok likt det, at jeg plukka jordbær for familien Sand.
(Av en eller annen grunn, som jeg ikke skjønte.
For jeg hadde jo bodd hos mora mi i Larvik, fram til jeg ble ni år.
Men men).
Jeg lurer på om faren min er djeveldyrker.
Han prata om midgardsormen og fenrisulven en gang.
Og han tror ikke på gud.
Kanskje han er sjamanist?
Hva vet jeg.
Og Ågot var kristen, men hu prata altså om svarteboka, en gang.
Jeg var ikke kristen, men jeg prata aldri om svarteboka heller.
Jeg er ikke religiøs, for å si det sånn.
Men jeg tror ikke på midtgardsormen heller, for å si det sånn.
Eller djevelen.
Jeg er vel ateist.
Men men.
Men hu Live Bruserud, som er tremenningen min, på en gård i Sande, hvor dem hadde jordbær, på 70/80-tallet, (ihvertfall hvis jeg husker riktig).
Hu så jo ut som ei ‘heks’ nesten syntes jeg, på Facebook-bildet.
(Hvis man ser i den forrige bloggposten).
Så slekta til Ågot er kanskje djeveldyrkere, tenker jeg nå.
Inkludert faren min kanskje.
Men så har vi min fars stedatter Christell.
Er hun også djeveldyrker?
Hun har en halvbror på Vestlandet, Bjørn Humblen, som er nyutmeldt av Johanitterordenen.
Hm.
Men jeg husker det, at da et TV-program av Black Adder ble sendt.
Et spesielt program, hvor Edmund fikk hjelp av mora si og en dame, som var hekser.
Så gjorde søstera mi og Ågot seg til, og lagde pizza eller noe, den kvelden.
Og så gåtefulle ut.
Så de visste kanskje hva programmet handlet om, og ville fortelle meg at de var hekser.
Var det sånn det var.
Det var det kanskje.
Kanskje onkel Håkon også er djeveldyrker?
Det var han som prata så rart om matvarelogoer og Stabburet Ketchup osv., når jeg var snørris.
Og som sa at vi måtte lage pustehull, i syltetøyglassene, som vi ble sendt for å fange humler i, på jordet til Lersbryggen.
Og mora mi sa at hu skjønte nyhetene på samisk.
Så hu var kanskje også sjamanist?
Dette er nok de svarte, i jing og jang.
Mens han Bjørn Humblen var i Johanitterordenen, altså de hvite i jing og jang.
Men men.
Så har familien min sendt inn Iron Maiden-fan, og vel kanskje djeveldyrker/illuminist da, Øystein Andersen, adoptert fra Korea.
Gjennom å lure meg med i jordbæråkeren til familien Sand, en andre sommer.
For jeg måtte være en slags ‘støttekontakt’, for fetteren min, Ove Olsen, den sommeren, da han ville plukke jordbær, på Sand, enda han var fra Son.
Og da har kanskje Kjetil Holshagen vært med på dette.
Ihvertfall var Øystein Andersen i den samme åkeren, til familien Sand, det året.
Så ble Øystein nesten som en klegg på meg, på Bergeråsen.
Og i skoleåret 1987/88, så sneipa han en røyk, i hånda mi.
Så jeg har arr enda.
Og jeg boikotta han i et halv år.
Og heiv ut søstera mi og Kjetil Holshagen, (som satt og så på det her), fra leiligheten ‘min’, (som jeg bodde aleine i), i Leirfaret 4B.
Så her har vi djeveldyrkere, som tuller med meg, er jeg overbevist om.
Så de prøver nok å få kverka meg, på forskjellige snedige måter.
Så sånn er nok det.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Så grunnen til at familien min, lot meg bo alene, og ha gamle klær og være uklippet og tynn, osv.
Det er nok for å få kverket meg.
Ved hjelp av f.eks. fascister.
Sånn at jeg så ut som en som facsister hater.
Er f.eks. folk som Espen Melheim, Annika Horten, Anne Uglum, Christell Humblen, Karl Frederik Fallan, osv.
Er noen av de fascister tro?
For jeg kan jo finne et bilde av meg selv som guttunge, som led av omsorgssvikt, fra djeveldyrkerne og de andre i familien min.
Jeg ser vel her, som 13-åring, ut som et lett bytte for fascister og andre?
Her er mer om hvordan jeg så ut, rundt den tida, som jeg plukka jordbær for familien Sand:
Dagbladet.no hadde en vitse-video, om noen menn, som gikk inn i damegarderoben, så jeg idag.
Og da kom jeg på noe som skjedde, i 1988.
To ganger, så kunne jeg ikke sove i vannsenga ‘mi’, (en King Size udempet vannseng), som jeg hadde sovet i, i mange år, fordi faren min lagde/solgte vannsenger.
Jeg hadde tatt over min fars soverom, i Leirfaret 4B, på Bergeråsen, for han sov nede hos sin samboer, Haldis Humblen, i Havnehagen.
Men to netter, høsten 1988, så sov jeg ikke i vannsenga.
Det var da Magne Winnem inviterte meg med på Danmarkstur med Petter Wessel, ganske tidlig i skoleåret 1988/89.
Og de gadd ikke å hente meg, på Berger, så jeg måtte ligge over hos Kjetil Holshagen, i Sande.
Og da måtte jeg sove på en tynn madrass, på gulvet, i et rom som vel ikke var soverom der.
Men men.
Og da mener jeg å huske det, at jeg klarte å gå inn på damedoen, på Petter Wessel, siden jeg var så trøtt og ganske i ørska.
Fordi jeg så ikke forskjell på de skiltene, på dørene til herre og dametoalettet der.
(De skiltene var liksom designet på en moderne måte, så jeg syntes det var vanskelig å se forskjell på de.
Ihvertfall den dagen som jeg var rimelig trøtt og i ørska da).
Og jeg klarte også å begynne å rote med ei som var 2-3 år yngre enn meg, som het Hege, fra Stavern.
(Som farmora mi, Ågot Mogan Olsen, ‘gura’ over, da hu Hege ringte til huset hennes, på Sand, (for jeg hadde ikke telefon, i Leirfaret, på den tida, for faren min hadde sperra telefonen der), for å spørre etter meg).
Så jeg ble helt sånn rar, og det ble som noe ‘gruff’, fra å ikke ligge i vannsenga, husker jeg.
Sånn var det også, da jeg måtte låne bort vannsenga mi, til et par, som lagde hull i den.
Noen venner av faren min vel.
Eller venner av Haldis.
I forbindelse med at Christells onkel og tante fra Bergen, skulle på middagsselskap, der Christells bror Jan Snoghøj bodde, på Gulskogen i Drammen, i et nedlagt bedehus der, (som faren min og Haldis hadde kjøpt).
Da ble jeg så sliten, av å ikke sove i den varme vannsenga mi, (som jeg var vant til), så da orka jeg ikke å dra på jobb, på CC Storkjøp, en lørdag.
(For da måtte jeg sove på det gamle soverommet mitt der, som var veldig kaldt.
Haldis Humblen hadde en stor fryser stående der.
Der hvor skrivebord-plata stod, før jeg flytta den inn på ‘rommet til faren min’, som egentlig var mitt.
Så jeg lurer på om den fryseren stod foran en panelovn der, eventuelt, for det gamle soverommet mitt, det var veldig kaldt, etter at fryseren til Haldis havna der.
Men men).
Så jeg var kanskje egentlig rimelig sliten, på den tida.
For hvis jeg ikke sov i vannsenga, så ble jeg helt sånn gruggen og rar og trøtt/sliten da.
Så det var ihvertfall et eller annet med den vannsenga.
At jeg fikk noen slags abstinenser, hvis jeg ikke sov i den, i 1988, husker jeg.
(Siden jeg blir tulla med av noe ‘mafian’ osv., mener jeg, så tar jeg med om alt).
Ihvertfall hvis det var kaldt i rommet jeg sov i.
Så ble jeg litt ‘satt ut’, av å ikke sove i vannsenga, tror jeg.
Men men.
Bare noe jeg tilfeldigvis tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
Jeg skrev om på bloggen, igår vel, at da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole, (skoleåret 1977/78), så var det ei jente i klassen, som sa til frøken, at hu hadde noen besteforeldre, i Lillestrøm, som kunne se ned til fotballkampene på Åråsen, fra huset sitt.
Dette året, (eller om det var det neste, hvor jeg gikk på Torstrand skole, i Larvik, siden mora mi hadde fått et hus i Jegersborggate der, av sine foreldre).
Så var det ei som hadde en onkel, eller noe, i Sande.
Som hu fortalte høyt til frøken om.
Og seinere, samme skoleår, så forklarte hu at han hadde fått traktoren over seg og dødd, (var det vel).
Så sånn var det.
Bare noe jeg kom på nå, som var litt makabert vel, å fortelle høyt om til frøken og klassen kanskje.
Men men.
(Vi satt hver ved vår pult der, i Østre Halsen og i Larvik, og frøken var for det meste framme ved kateteret.
Mens på Berger skole, så satt elevene i grupper mye, husker jeg, og læreren gikk mye omkring i klasserommet.
Men men).
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS.
Jeg husker også at mora mi dro meg med på musikkskole, i Larvik, en eller to ganger.
Og en gang mora mi seinere dro meg med, for å gå tur, på Østre Halsen.
Så kjente mora mi igjen ei jente fra musikkskolen.
Ei som var nesten innesperret i en hage.
(For vi var bare fire år gamle eller noe, på den tida, jeg og hu jenta).
Så begynte mora mi å prate til den ungen da, som var alene i den hagen.
Jeg husker jeg syntes synd på den ungen, som ikke kom seg ut av den hagen.
For jeg og søstera mi, vi fikk lov til å gå fritt omkring, på Østre Halsen.
Fra vi var 2-3-4 år, eller noe.
(Og ble nesten overkjørt av bussen en gang).
Så det var forskjellige regler der, blant foreldrene, virka det som.
Men men.
Dette var et hus som var ovenfor bensinstasjonen der.
Som het først Gulf og så Shell.
Og litt lenger mot en ganske stor brun kiosk vel.
Som var lenger fra Lågen da.
Hvis jeg husker det riktig, fra 70-tallet.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 2.
Når vi blei litt eldre, så gikk søstera mi, Pia Ribsskog, på jazzballett, på Torstrand skole vel.
Da hu var sånn 5-6-7 år kanskje.
Og da ville mora mi noen ganger ta med meg, sånn at jeg bare skulle stå der og se på de jentene som dreiv med jazzballet.
(Av en eller annen grunn).
Så mora mi hadde skikkelig kustus på oss.
Hu var veldig streng, ihvertfall en god del av tiden.
Men vi fikk lov å gå rundt ute da.
Så noe av tiden, så var vi utenfor hennes kontroll.
Mens hvis vi var i nærheten av mora vår, så ville hu være veldig myndig og bestemt da, og kommanderende osv.
Mora vår, Karen Ribsskog, var veldig gammeldags, når det gjaldt oppdragelse, vil jeg si.
Så det var stor forskjell, å være på besøk hos faren vår, Arne Mogan Olsen.
Da var vi oftest hos hans foreldre, Ågot og Øivind, på Sand.
Og de var rolige og sindige, ihvertfall Øivind, og ihvertfall iforhold til mora vår.
Som også var noen ganger nesten hysterisk og kunne få nesten anfall.
Så oppveksten hos mora mi i Larvik og Østre Halsen, det var som å være under kommando av en nesten hysterisk, streng dame.
Så jeg var i opposisjon, til mora mi, omtrent i alle de årene jeg bodde hos henne.
For jeg støttet ikke det, at vi flytta fra faren vår, på Bergeråsen, da jeg var tre år.
Det skjønte jeg nemlig ikke noe av, hva det kom av.
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.
PS 3.
Vi bodde jo to steder på Østre Halsen, på 70-tallet.
Fra det første stedet, så husker jeg nabojenta, som het Inger Lise, eller noe.
En plagsom gutt som het Hermann, som bodde i det samme huset som oss, ettersom huset var en vertikalt delt tomannsbolig, (det var et stort hus da, og en gang gikk jeg opp på loftet, og kunne så gå ned i leiligheten til Hermann og dem, så det huset var nok ikke alltid delt i flere leiligheter).
Jeg husker ei som het Jorunn, som ofte tok med meg og søstera mi, for å leike eller spise Love Hearts-godteri eller kjeder med pulver-godteri på, som også var populært.
(Det var mange butikker der.
Dette var i sentrum av Østre Halsen).
Dette var noen jenter som var litt eldre enn meg og søstera mi, og som dro oss med ut for å leke, ganske ofte.
Da stod de utafor huset vårt og ropte ‘Erik og Pia’.
Så sånn var det.
En gutt som het Morten, som var på min alder eller et år eldre, husker jeg også derfra.
(Dette var fra Storgata, på Østre Halsen, rett over veien for hovedinngangen til Østre Halsen skole).
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, det var ei jente som Jorunn og de dro meg med til, som var på min alder, med lyst hår.
Som jeg senere besøkte da, og hu fant en tyggegummi-klyse på fortauet, som hu skylte i fontena på Østre Halsen skole.
Også delte vi den.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, etter å ha bodd et drøyt år der, så flytta vi til Brunlanes, til en øde hytte.
Hvor vi bodde i en evighet, virka det som.
Men egentlig var det vel bare et snaut år, så jeg på skjemaet fra Folkeregisteret.
Og fra Mellomhagen, på Østre Halsen.
Da vi bodde der, så hadde jeg blitt litt sånn sjenert kanskje, fra å ha bodd ute i skogen, i Brunlanes.
Så i Mellomhagen, så hang jeg mest for meg selv.
Jeg var vant til å henge for meg selv, fra å ha bodd ute i skogen, i Brunlanes.
Noe jeg ikke likte egentlig, å flytte dit.
Det gikk som et stikk inni meg, da jeg plutselig så flyttebilen, rygge inn til huset vårt, det første stedet vi bodde, på Østre Halsen.
Så der var det ikke så værst å bo, vel.
Men i Mellomhagen, der var det værre.
Der var det noen nabogutter, tre stykker, som var noen jævla ugangs-unger da.
Som krynte meg og sånn, mener jeg å huske.
Det var en som het Pål Andre, som var et år eldre enn meg vel.
Og så var det en bror som var et par år eldre enn han, og en som var et par år yngre.
Så det var vanskelig for meg, å slippe unna de her naboguttene.
Siden de var tre stykker.
Det var også en fæl gjeng, som søstera mi var i, hvor ei som het Unni, eller noe, ble mobba, mener jeg.
Så jeg hang mest for meg selv der.
I to årene vi bodde i Mellomhagen, så brukte jeg mye av tida, på å sykle fram og tilbake i Mellomhagen.
Sammen med en annen gutt, noen få ganger.
Som jeg ikke husker navnet på.
Dessuten gikk jeg jo på barnehage og skole, da jeg bodde i Mellomhagen.
Så derfor skjedde det ikke så mye der, som i Storgata, på Østre Halsen, for jeg hadde ikke så mye fritid der.
Så sånn var det.
Jeg kjente også to tvillinger, fra barnehagen.
Som var et år yngre enn meg vel.
Men de fikk lov å gå aleine, fra barnehagen.
Og jeg ble henta.
Men da var jeg misunnelig, husker jeg, på de to tvillingene.
For de fikk lov å gå hjem fra barnehagen da.
Men det fikk ikke jeg lov til, enda jeg og søstera mi hadde fått lov å gå alene rundt i Østre Halsen sentrum, et par år tidligere.
Så jeg var litt sinna for det, at jeg ikke fikk lov å gå alene hjem fra barnehagen.
Når tvillingene fikk lov til det.
Og de var et år yngre.
Men men.
Men da jeg begynte i første klasse.
Så hendte det at jeg traff tvillingene på vei hjem fra skolen.
For jeg gikk litt omveier og litt rare veier og sånn.
Hjem fra skolen.
For jeg ville ikke møte på naboguttene, Pål Andre og de, på vei hjem fra skolen.
For da hadde jeg nok fått juling, eller blitt kryna.
Noe sånt.
Noen lærere tok også opp dette med meg en gang, i første klasse, husker jeg.
At noen hadde fortalt dem, de ansvarlige på skolen, at jeg ble mobba, av de naboguttene da.
Så jeg gikk ikke Mellomhagen til skolen, ofte.
Jeg gikk en snarvei, som var til bensinstasjonen, gjennom en skog.
Og så gikk jeg derfra, forbi der hu jenta som var innesperret i den hagen, bodde, til skolen.
Men på nedsida der igjen.
Så var det noen slags blokker og sånn.
Og noen ganger gikk jeg den veien og.
Og der bodde tvillingene, som vel gikk siste året på barnehagen, tror jeg.
Så noen ganger, så møtte jeg de tvillingene, etter skolen da.
Når de vel leika, etter barnehagen.
Og da var det vanskelig å se forskjell på de tvillingene, husker jeg.
Men men.
Men de sa hvem de var, hvis man spurte.
En eldre kar spurte meg om jeg hadde ‘sitti igjen’, en gang jeg gikk der, husker jeg.
Men det hadde jeg ikke.
Men men.
Mer da.
Jo, jeg kjente en nederlender, som gikk i parallellklassen.
Jeg syntes det var rart med en nederlender, på Østre Halsen skole.
Men men.
En dag, så så jeg han i hagen vår, en søndag morgen.
Eller like utafor hagen, i Mellomhagen.
Og da tror jeg at han hadde planer om å stjele sykkelen min.
Så gikk jeg ut og sa hei.
Og da stakk han og to andre gutter vel.
Men men.
Mer da.
Jo, jeg kjente en gutt i klassen, som bodde på en gård, forbi Skreppestad-blokkene.
Jeg kom for seint i bursdagen hans, jeg og en annen gutt, som sykla rundt ved ungdomsskolen ved Mellomhagen der.
Og det var vel nesten skandale, tror jeg.
Så det er mulig at den bondefamilien hans tuller med meg, på grunn av det.
Det skulle ikke forrundre meg.
Men men.
Mer da.
Jo, vi flytta jo til Larvik sentrum, i mai.
Og da tok jeg bussen fra Larvik, til Østre Halsen, de siste ukene.
Og da havna jeg noen ganger på Tjølling-bussen og noen ganger på Østre Halsen-bussen.
Noen ganger kom jeg litt for seint, siden jeg bodde i Larvik.
Og frøken klagde da, ihvertfall en gang vel, selv om jeg syntes det ikke var min skyld egentlig.
For jeg skjønte meg ikke alltid på de bussene, fra Larvik busstasjon.
Jeg var jo bare syv år.
Og jeg hadde jo flytta til et fint hus i Larvik sentrum, med stor hage, og masse nye kamerater osv.
Så jeg var kanskje litt ufokusert, i den tida der.
Og vi bodde oppe hos en annen Morten, oppe ved Bøkeskogen der også, i en uke kanskje, under flyttinga.
Og bussen kosta jo penger og.
Og det verste var, på vei hjem fra skolen.
Jeg kunne bli stående og vente, på Halsen, i kanskje opptil en drøy time, eller halvannen time.
For jeg tok ikke bussen tilbake til Larvik, da ble jeg henta, av mora mi og Arne Thormod Thomassen.
Og de var ofte treige, så jeg kjeda meg nesten ihjel der.
Men jeg hadde noen penger, som jeg hadde fått av faren min, på Bergeråsen, påsken før det her vel.
Og da gikk jeg i kioskene der, på Østre Halsen, og kjøpte kanskje noe godteri da, mens jeg venta på de her folka, (mora mi og Arne Thomassen), som skulle hente meg.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, og en gang jeg tok Tjølling-bussen.
Så hadde jeg god tid, for en gangs skyld.
Og da ble jeg stående og kikke på noen unger, som spilte fotball, i en hage der, kanskje ti minutter før det ringte inn.
(Altså, det var sånn at jeg nesten spurte om å få bli med da.
Men jeg kjente dem ikke.
Og i Mellomhagen, ved fotballbanen ved ungdomsskolen der.
Så hadde det nok skjedd det, at jeg hadde spurt om å få bli med å spille fotball, men ikke fått blitt med.
Og det samme, en gang jeg spurte på banen til Halsen, (ved Bergslihallen), om jeg kunne bli med de som spilte for Halsen I.L., (på min alder da), å trene.
Men de sa nei.
Så det var ikke sånn, at jeg var så glad i å spørre, på Halsen, om jeg kunne få være med å spille fotball.
Vi hadde jo flytta rundt mye, så noen av de andre ungene, regna det kanskje som at jeg var fra et annet sted, eller noe, da.
Det er mulig.
Hvem vet).
Og ei av dem kjente visst meg.
Det var ei jente med lyst hår, husker jeg, som kanskje gikk i klassen min.
Som sa ‘hei Erik’, (eller noe), til meg da, mens dem spilte fotball.
Men vi flytta så mye rundt, fra Bergeråsen til Vestmarka til Storgata på Østre Halsen, til Brunlanes, til Mellomhagen på Østre Halsen, til Skreppestad-blokkene, mens Mellomhagen ble pussa opp, tilbake til Mellomhagen, til Morten og dem, en ukes tid, ved Bøkeskogen, i Larvik, og så til Jegersborggate, i Larvik.
Og jeg og søstera mi ble også kidnappa, mens vi bodde i Mellomhagen, av faren vår og onkel Runar.
Så å kjenne igjen de ungene, i Østre Halsen sentrum der.
Det var ofte noen ganger enklere sagt enn gjort, tror jeg.
Å huske navna osv.
Men men.
Jeg kjente også en Lasse, (hvis ikke det var faren som het Lasse), som bodde ved en kjent gård, ut mot Tjølling der vel.
Faren hadde Volvo.
Så sånn var det.
Mer da.
Og noen eldre jenter, var barnepiker for meg og søstera mi, i Storgata, på Østre Halsen.
Og der kunne man se sjøen fra.
For jeg husker at de sa det, at en båt kjørte sikk-sakk, på sjøen.
Og da hadde ikke jeg hørt det utrykket før, ‘sikk-sakk’.
Så sånn var det.
Vi hadde ikke alltid dårlig råd.
Noen ganger kunne vi dra på Hvalen restaurant, på Halsen.
Der hadde de ihvertfall en inne-restaurant, og også ute-restaurant.
Man kunne se fiskene svømme rundt i ganske store akvarium der.
Før man eventuelt spiste de.
De hadde også pizza der, ihvertfall seinere på 70-tallet.
Mora vår kjente noen ute på en slags odde der.
Eller en utstikker.
Ei dame som en fugl en gang bæsja på, da vi var der.
Hun hadde en sønn, som tok oss med på isflak-tur, i sjøen utafor der.
En gang vi var der, så gikk vi til en strand der.
Og der hadde en gutt/ung mann, blødd langs en sti, sånn at det hadde dryppet lange spor.
‘Der har han blødd og der har han blødd’, sa en lokal jente der.
Så sånn var det.
Faren vår, tok oss også med ut der, en gang vi skulle på ferie til han, fra Mellomhagen vel.
Så sånn var det.
Mer da.
Jo, en gang kjørte vi rundt der, med Arne Thormod og mora vår, og en is-kiosk var åpen, enda det vel var utenfor hyttesesongen(?)
Men men.
Der var vi ganske ofte, hos hu dama.
Og de barnevakt-jentene var fra uti der, tror jeg.
Mora mi skulle ta meg med for å huske en gang.
Og da ville jeg egentlig ikke.
Det var på en lekeplass, sentralt på Østre Halsen der.
Jeg var vel 3-4 år da.
Og da slapp jeg taket i huska.
Som protest.
Jeg var ikke sikker på om det var farlig.
For jeg trodde ikke at mora mi ville la meg gjøre noe farlig.
Altså jeg var jo ikke med på det her så.
Det var mora mi som ville huske.
Men jeg skjønte det seinere, at jeg kunne jo ha falt av huska, og slått meg ihjel kanskje.
Men jeg holdt balansen på huska, uten å holde meg fast da.
Og mora mi fikk vel litt sjokk.
Men jeg måtte nesten protestere, syntes jeg, siden det ikke var meg som ville huske.
Det var mora mi som ville huske meg.
Og det var ikke jeg helt med på faktisk.
Så da lurte jeg på det, om jeg kunne slutte å holde.
Siden dem ikke brydde seg om hva jeg mente.
Jeg ble litt forrvirra, siden jeg ble helt overstyrt, av mora mi.
Som tok det for gitt, at jeg hadde lyst til å huske.
Og det likte ikke jeg helt.
Da gikk det litt for fort i svingene, syntes jeg.
Jeg mente at mora mi skulle spørre meg, og høre på hva jeg svarte.
Og vente til jeg faktisk hadde lyst til å huske, før hu begynte å sette meg på huska, og dytte meg.
Men det gjorde ikke mora mi.
Men men.
Det gikk bra ihvertfall.
Jeg falt ikke av huska, og slo meg ikke ihjel.
Utrolig nok.
Vi hadde også en annen barnepike der, som prata om snerk på isen.
En vår eller sommer da.
At hvis isen var fra året før, så kunne det være snerk på den.
Men men.
Jeg kjøpte vel snømann-is, tror jeg, for den kosta bare en krone.
Men men.
Jeg kunne sikkert skrevet i hele dag om ting som skjedde på Østre Halsen.
Det var ganske rolig der vel.
Så det var som et sånt sted nesten, som det kunne stått om i læreboka i norsk, i første klasse.
Noe sånt.
Et ganske rolig sted.
Men det kunne vel noen ganger skje ting kanskje.
Men stort sett rolig, kan man vel kanskje si.
Men men.
Bare noe jeg tenkte på.
Så vi får se hva som skjer.
Vi får se.