Stikkord: Sandefjords Blad
-
Her har bestemor Ingeborg skrevet om da hu var i sin yngre bror Louis, (som tidligere var amtmann på Fyn, og hadde adresse Odense slott), sin 70 års-dag. (Fra Sandefjords Blad 8. juli 1989)
https://www.nb.no/items/999ae8c70eb0958a2cd8e1252d4bd373?page=9&searchText=ribsskog~1PS.
Mer om Louis, (som visst døde året etter):
https://www.myheritage.no/person-1000068_67419522_67419522/steffen-peter-louis-anker-heegaard
PS 2.
Bestemor Ingeborg skriver også, (i leserbrevet overfor).
At hu nøt ‘tea’, (britene kaller noen ganger middag for tea), hos sine slektninger ved Øresund.
Og Fyn ligger ikke ved Øresund.
Så bestemor Ingeborg må antagelig ha vært innom sin eldre bror Anker, og hans kone Unse, (på veien til Louis).
Disse bodde muligens på den tida, i Vedbæk Strandvej, (hvor jeg prøvde å finne de, da jeg flykta fra urettmessig tvangsinnleggelse, (i Norge), i 2015).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 3.Five o’clock tea, (som bestemor Ingeborg fikk av Unse), er visst mest kaker/brødmat, (kan det se ut som):
https://laboratorioespresso.it/en/five-oclock-tea-the-secrets-for-a-perfect-afternoon-tea/PS 4.
Unse og Anker er/var jo danske.
Men Anker og Ingeborg, (og vel også Unse), var etterkommere av Løvenbalk, (som var etterkommere av Plantagenet og Gange-Rolf).
Så det er mulig at de er/var litt engelske, på grunn av dette.
(Min mor var også glad i England.
Og jobba som au-pair der, osv.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Det er mulig at bestemor Ingeborg hadde spist på flyet.
(Eller på kro/restaurant i København).
Så hu orka kanskje ikke middag, når hu kom fram, til Unse og Anker.
Og så kjørte de muligens til Fyn, (bestemor Ingeborg satt kanskje på med sin nevø Steffen eller sin nevø Thomas), dagen etter.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
Det kan kanskje ha vært sånn, at bestemor Ingeborg og de, dro videre til Fyn, den samme dagen.
Og at det var derfor, at bestemor Ingeborg, kun fikk kaker.Og så spiste de kanskje, en sen middag, på hotellet, (i Troense), eller noe lignende.
(Eller på veien til Fyn).
Det ser ut som, på Google Maps, at det er cirka ti mil, fra København/Vædbek til Tåsinge.
Så det var vel bare et par timer med bil, (og knapt nok det).
(Hvis det var vei-forbindelse hele veien.
På den tida).Så de har kanskje sjekket inn på hotellet, før det ble natt.
Og så har de kanskje gått ut, for å spise, i Tåsinge, da.
(Eller om de spiste på hotellet.
Eller hos Louis.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 7.
Byen, (Troense), som hotellet til bestemor Ingeborg lå i, er kjent for en tragisk kjærlighetshistorie, mellom en finsk/norsk/dansk linedanserinne og en svensk adelsmann/offiser:
https://en.wikipedia.org/wiki/TroensePS 8.
Bestemor Ingeborg skriver også litt om jødene, (og deres situasjon i Norge og Danmark), i leserbrevet overfor.
Og sommeren 2004, så ble jeg invitert til bestemor Ingeborg, (i Nevlunghavn), via min lillesøster Pia, (som også var på besøk der, sammen med sin unge mulatt-sønn Daniel).
Og da fikk jeg et flott sølvølkrus, fra 1700-tallet, (som hadde stått på slottet Højris, og vært i mine forfedre i Gjedde-slekten sitt eie), i bursdaggave, (selv om det ikke var en rund bursdag), av en eller annen grunn.
(Et sølvølkrus som jeg nå ikke får tak i.
Etter å ha lagt det i min lagerbod, (som jeg nå blir nektet tilgang til), hos City Self-Storage, høsten 2004.
For å si det sånn).
Og da klagde min yngre søster Pia, på jødene, (av en eller annen grunn).
Og jeg har aldri kjent noen jøder.
Så jeg var litt overrasket over Pia sin klaging.
Og da kom det fra bestemor Ingeborg, på kjøkkenet, at jødene var fæle.
Og det var visst sånn, (fant jeg ut da jeg ringte bestemor Ingeborg fra England, noen år seinere).
At bestemor Ingeborg, hadde hatt noen venninner, som var jødiske, under sin ungdomstid, i København, i mellomkrigstiden.
Og disse var det visst helt forfærdelig, å besøke, (hvis jeg husker riktig, fra denne telefonsamtalen).
Men min yngre søster Pia har vel aldri kjent noen jøder.
Men hu bor/bodde sammen med en muslim, (Negib fra Etiopia).
Og de er vel kjent for å hate jøder.
Så Pia har muligens blitt muslim da, (hvis hu ikke har blitt nazi).
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Min mormor Ingeborg, (som var danskfødt, og døde i 2009), skrev visst også leserbrev i Sandefjords Blad. (Fra Sandefjords Blad 27. februar 1990)
https://www.nb.no/items/453f4122cb4e110337c72376ac25db86?page=13&searchText=ribsskog~1PS.
Som jeg vel har skrevet om, i Min Bok.
Så var det også sånn, en gang, i Stavern, (hvor min mormor bodde fra midten av 80-tallet til midten av 90-tallet).At en kar, i en video-utleie-butikk, trodde at min mormor het Inge Borg.
(Noe de visst også trodde i Spania.
Kan man se i leserbrevet overfor).
Dette kan kanskje ha vært på grunn av, at min mormor, sa sitt fornavn først, da hu ble spurt, om sitt navn.
(For bestemor Ingeborg ble medlem i video-butikken.
Et år etter at jeg ble det.
Var det vel antagelig).
Og da trodde video-butikk-mannen, at bestemor Ingeborg het Inge Borg.
Og så skrev han det navnet, i et slags kunde-register.
(Noe sånt).
Før min mormor kom så langt, at hu fikk sagt: ‘Ribsskog’.
Men det var kanskje på grunn av språkproblemer, at min mormor, sa sitt fornavn på den måten.
Den danske uttalen, (min mormor bodde i Norge i mer enn 60 år, uten å lære seg norsk), er jo litt uklar/grøtete, noen ganger.
Så det var kanskje grunnen til, at det ble feil, (når det gjaldt min mormors navn), i video-butikken, (og i Spania).
(For å si det sånn).
Men det var også rart, at min mormor, ikke prøvde, å rette, på kiosk-mannen.
Hu bare lot han kalle henne Inge Borg.
Men hu var kanskje vant til akkurat det, fra Spania.
(Kan det virke som fra leserbrevet overfor).
Så det var kanskje derfor, at hu ikke sa noe.
Og heller ikke min mor Karen eller lillesøster Pia, sa noe, da kiosk-mannen misforstod bestemor Ingeborg.
Og jeg var vel ikke myndig enda.
Og jeg observerte bare denne samtalen.
Uten å si noe.
Jeg syntes vel ikke, at jeg kunne begynne å skrike, til bestemor Ingeborg, som om hu var en liten unge, i kiosken, (og si at du heter jo Ingeborg Ribsskog).
(For å si det sånn).
Og om det stod Inge Borg eller Ingeborg Ribsskog i boka til video-mannen.
Det var vel ikke så viktig, (tenkte jeg vel).
Video-kiosken fikk jo uansett pengene sine og filmen/moviebox-en tilbake.
(For å si det sånn).
Selv om jeg syntes, at dette var, en veldig merkelig/surrealistisk episode.
Men å begynne å skrike, som en nazist, i video-butikken, foran min mormor, mor og søster.
Det fikk jeg meg ikke til.
(Må jeg innrømme).
Jeg stusset vel litt over at bestemor Ingeborg gikk med på å bli kalt Inge Borg.
Men jeg bodde jo hos min far, fra jeg var ni år.
Så i mange år, så hadde jeg ikke noe særlig kontakt med bestemor Ingeborg, (ettersom at min farfar ikke likte min morfar, så var det ikke sånn at jeg ringte min mors foreldre, mens jeg bodde, hos min far, (så lenge min farfar levde)).
Og min mor hadde jo vært på sinnsykehus.
Så hu var kanskje ikke så høy i hatten.
(Hu turte kanskje ikke si noe.
Hva vet jeg).
Og hva min lillesøster Pia tenkte, (da video-mannen misforstod bestemor Ingeborg).
Det kan man kanskje lure på.
Men dette var på en tid, da video fortsatt var ganske nytt.
Så at det ble litt feil, når ei gammel bestemor-dame prøvde, å for første gang leie videofilm og moviebox.
Det var vel sånt som kunne skje, (tenkte jeg vel).
(Noe sånt).
Og bestemor Ingeborg valgte kanskje en film, som var morsom/ny, året før, (eller noe i den duren).
(En film som Pia og jeg kanskje hadde prata om, sommeren før.
Da jeg leide film og moviebox.
Mens vi var på ferie-besøk hos bestemor Ingeborg, (i Stavern).
For å si det sånn).
Så Pia og jeg syntes kanskje ikke, at dette var det helt store.
(Siden at det var snakk om en gammel film, (som kun bestemor Ingeborg syntes at var morsom), som skulle leies.
Og siden at det var en lang vei, å drasse, på den moviebox-en, da.
For å si det sånn).
Så derfor var kanskje Pia og jeg litt mutte/leie.
(Noe sånt).
Og vi orka kanskje ikke å si noe.
(For å si det sånn).
Og moviebox var egentlig litt rart, å leie.
De fleste hadde nok videospiller selv hjemme, (på den tida).
(Dette var mange år før smart-telefoner og nettbrett ble allemannseie.
Så på den tida, (på 80-tallet), så skulle liksom alle ha video-spillere.
Og de som ikke hadde råd til videospiller, de kunne leie moviebox, (hvis det var en film de absolutt ville se).
Noe sånt.
Men en video-utleie-butikk hadde kanskje 1000 videofilmer og tre movieboxer, da.
Så movieboxer var vel ikke egentlig noe, som var så veldig populært.
Det gikk vel mest i videofilmer.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det var også sånn, at da min mormor skrev leserbrev, (eller ‘petiter’ som hu kalte det), i Aftenposten og Østlands-Posten.
Så brukte hu som regel signaturen: ‘Ankerita i Nevlunghavn’.
Men i Sandefjords Blad, så kaller hu seg Ingeborg, (som vi i slekta også kalte henne).
Men det er muligens fordi, at min mormor bodde, i Stavern, (i Herman Wildenveys gate), på denne tida, (i 1990).
Og da kunne hu jo ikke kalle seg noe med Nevlunghavn, (for å si det sånn).
(Ihvertfall ikke før hu flytta tilbake dit, (hu fikk en eldrebolig av Larvik kommune).
På midten av 90-tallet.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Bestemor Ingeborg sa forresten, noen år før hu døde.
At hu gjorde som Meme, (hennes tante baronesse Magna Adeler f. Nyholm), var det vel muligens.
(Eller om det kan ha vært Bente Holte f. Ravn.
Som var Meme sin ektemann Holger Adeler sitt gudebarn, (hu var vel hans fetter sin datter)).
At hvis hu skulle reise et sted, (eller trengte penger til et eller annet), så solgte hu bare noen sølvskjeer.
Så det er mulig at min mormor solgte antikviteter osv., for å få råd til, å bo, i Spania, om vinteren.
(Min morfar døde, (i Spania), på midten av 80-tallet.
Så hvem min mormor dro sammen med til Spania, (hvis hu ikke dro aleine), mens hu bodde i Stavern.
Det veit jeg ikke.
Må jeg innrømme.
Men hu hadde en ‘halv-fætter’, (hennes mors fetter Erling Fin Poulsen som døde for noen år siden), i Klampenborg, (utafor København).
Så det kan kanskje ha vært sånn, at hu dro sammen med han.
Hm).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
-
Her kan man se hva min danske oldefar Hans Louis Heegaard, pleide å prate om. (Fra Sandefjords Blad 9. august 1978)
https://www.nb.no/items/dfcd61b8769af4366e661ed5da96cdd0?page=11&searchText=ankerita
PS.
Fyrretyve betyr visst førti:
https://sproget.dk/raad-og-regler/artikler-mv/sprogbrevet-dr/sprogbrev-nr-25/fyrretyve
PS 2.
Her er mer om dette:
https://www.myheritage.no/site-family-tree-67419522/ribsskog#!profile-1000013-info
-
Det kan virke som at bestemor Ingeborg, (som skrev leserinnlegg under signaturen Ankerita), tok toget, til Solothurn, i Sveits, i 1979. Det må antagelig ha vært der, som tante Ellen bodde, før hu flytta til Aesch. (Fra Sandefjords Blad 3. juli 1979)
https://www.nb.no/items/b67d73ae7ff5e225a4b4e81e75645b87?page=7&searchText=ankerita
PS.
Da min lillesøster Pia og jeg, besøkte tante Ellen, i Aesch, (i Sveits), sommeren 1987.
Så var det sånn, at tante Ellen sin datter Rahel, (min kusine, som er født i 1978), en dag, (på befaling fra tante Ellen), dro med Pia og meg, (med en rutebuss), for å besøke Rahel sin far Reto, (som er av italiensk slekt), oppe i ‘Dalom’ liksom, (hvor Reto hadde en slags middelalder-borg), et stykke unna Aesch.
Og det lurer jeg nå på, om kan ha vært, i Solothurn.
(Rahel dro i snora, (på bussen), for tidlig.
Så Reto måtte hente oss, i ‘Gokk’ liksom, med en personbil.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Mvh.
Erik Ribsskog
PS 2.
Det kan ha vært sånn, at Ellen skilte seg fra Reto, (noen få år, før Pia og jeg besøkte henne, sommeren 1987).
Og da, så tenkte kanskje Ellen, at det var smart å bo, i Aesch.
For da kunne Rahel ta bussen, når hu skulle besøke Reto.
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 3.
Her er mer om dette, (for de som skjønner tysk):
https://de.wikipedia.org/wiki/Reto_Andrea_Savoldelli
PS 4.
Det var også sånn, at Reto var i Nevlunghavn, (med tante Ellen og en eller to damer til på slep), hos min mors foreldre Ingeborg og Johannes, på midten av 70-tallet, (husker jeg).
Og da tryllet han fram, et kronestykke, fra bak øret mitt, (og vel også et, fra bak øret til min lillesøster Pia), husker jeg.
(Dette var på den sida av huset, til min mors foreldre, (i Blombakken), som vendte mot sjøen/havna.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 5.
Ferien til Sveits, har jeg skrevet om, i Min Bok.
Og om det var en middelalder-borg, som Reto hadde der.
(I Solothurn).
Det tørr jeg ikke å si helt sikkert.
Vi, (Pia, Rahel og meg), fikk ikke noe mat der.
(Sånn som jeg husker det).
Og vi var heller ikke innendørs der, (hos Reto, i Solothurn), sånn som jeg husker det.
For dette var i begynnelsen av august.
(Pia og jeg, dro ned dit, med fly, (via Kastrup og Zurich).
På nasjonaldagen, (vi kunne se fyrverkeri, fra det siste flyet), 1. august.
For å si det sånn.
Og vi var tilbake cirka en uke, før skolen begynte, (jeg begynte i andre klasse på handel og kontor, og Pia begynte i niende, så hu hadde muligens ikke lært den tyngste tysken ennå).
Og skolen i Norge, pleier vel å begynne, rundt 20. august.
Så vi var kanskje i Sveits, fra 1. august til 13. august, da.
Noe sånt.
Vi hadde åpen retur-billett.
Så jeg måtte dra, (med toget), til et reisebyrå, i Basel, en dag, (til protester fra Pia, som ville være der kjempelenge), for å bestille hjemreisen.
For å si det sånn).
Og Sveits ligger jo en del sør, for Norge.
Og dette var en rimelig varm sommerdag, da.
(For å si det sånn).
Og jeg snakka veldig lite tysk.
(Kun noen få ord, som Pia og Ellen lærte meg.
Denne ferien).
Så jeg snakka ikke med noen voksne der.
(Sånn som jeg husker det).
Jeg snakka bare med Pia, (og Rahel), sånn som jeg husker det.
(Pia hadde hatt tysk på ungdomsskolen, vel.
Så hu skjønte nok en del mer der.
For å si det sånn).
Det var også noen engelske unger der.
(Husker jeg).
Og disse kjegla litt med Rahel.
(Sånn som jeg husker det).
Og de engelske ungene, skjønte jeg jo hva sa, når de snakka ‘dritt’ om Rahel, bak ryggen hennes, (eller egentlig så sa de dette, rett foran henne, men det var sånn, at Rahel vel ikke, hadde begynt å lære engelsk enda, på skolen)).
(For jeg hadde jo vært på språkreise, til Brighton og Weymouth, somrene før.
For å si det sånn.
Så jeg prøvde vel, å forklare til Rahel, på norsk, (selv om Rahel hadde tysk som førstespråk), hva de engelske ungene sa om henne.
Noe sånt.
Og det er mulig, at Pia hjalp meg, med å oversette det jeg sa, til tysk, for Rahel.
Og denne pratinga, (på norsk og tysk), skjedde da, rett foran de engelske ungene.
For å si det sånn).
Så det var litt som, en middelalder-landsby, (eller en middelalder-gård), i Solothurn, (der hvor Reto bodde), må man vel nesten si.
(Selv om de hadde biler og sånn der, da.
For å si det sånn).
Så sånn var det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 6.
På tysk Wikipedia, så stod det en del ting, om jeg ikke visste, om Reto:
PS 7.
Tysk Wikipedia nevner bare, at Ellen og Reto, har en datter.
(Nemlig Rahel).
Og det må vel da muligens bety, tante Ellen sin mongoloide sønn Joakim, (min fetter, som ble født i 1969, og som visstnok er død nå), kan ha vært resultatet, av at Ellen har fått en sønn, enten med sin yngre bror Martin, eller med sin far Johannes.
(Noe sånt).
Så sånn er muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 8.
Det står også, at Reto ble oppfostret, (fra kun noen uker etter fødselen), av Capuchin-ordenen.
Og det var nytt for meg.
(Selv om jeg vet, at Reto har hatt en Wiki-side, i mange år.
Så jeg burde kanskje ha kjørt den Wiki-siden, gjennom Google Translate tidligere.
For å si det sånn).
Så sånn er nok det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 9.
Capuchin-ordenen, (eller Kapusiner-ordenen, som de visst egentlig heter på norsk, ifølge Wikipedia).
De var en sentral aktør, i motreformasjonen.
(Står det på norsk Wikipedia).
Og jeg har lest, at noen skriver, (her og der), at en av min danskfødte mormor sin forfedre, ikke kan ha vært, en ekte Løvenbalk.
Nei, det kan muligens stemme.
Men vedkommende, (som jeg ikke husker navnet på nå), var antagelig kjent som Løvenbalk likevel, i sin samtid, (og ble visst gravlagt, som en Løvenbalk).
Og dette var da snakk om, en av hovedpersonene, når det gjaldt reformasjonen, i Danmark.
Så vi kan kanskje da si, at kirken gjorde vedkommende, (min forfar som jeg ikke husker navnet på nå), til en slags protestantisk adelig/helgen, (ved å la vedkommende hete Løvenbalk, muligens som et slags forsvar mot motreformasjonen/katolikkene).
Så at Ellen da oppsøker katolikker/Kapusiner-orden-folk.
Når hu er direkte etterkommer av en dansk refomasjons-leder/helgen.
Det blir litt rart, (må man vel si).
(Selv om jeg ser, at det står, på tysk Wikipedia, at Reto har meldt seg ut, av den katolske kirke.
Men det står ikke om dette også gjelder Kapusiner-ordenen.
For å si det sånn).
Så sånn er det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 10.
Her er mer om dette:
https://johncons-blogg.net/2016/08/min-13-x-tippoldefar-thger-jensen.html
PS 11.
Jeg lurer forresten på.
Om den plassen i Solothurn, (i Sveits), hvor Rahel/Reto dro med Pia og meg, sommeren 1987.
(Som jeg har kalt en slags ‘middelalder-landsby’/’middelalder-gård’, lenger opp, i bloggposten).
Om det kan ha vært, en slags Kapusiner-orden-base.
Og at det var derfor, at også var briter der, osv.
(For å si det sånn).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 12.
Min 12 x tippoldefar Thøger Jensen Løvenbalk, er visst en av de mest omdiskuterte personer, i slektsforskningens historie:
https://www.geni.com/people/Thøger-Jensen/370987115640011875
PS 13.
Det riktige skal visst være Slange, (og ikke Løvenbalk), ifølge noen:
(Samme link som overfor).
PS 14.
Min 12 x tippoldefar, kan kanskje ha vært fra Snakenborg-slekten, tenker jeg nå.
(En slekt jeg har funnet, når jeg har drevet slektsforskning, om min svenske tippoldefar-skomaker Olof Olsson (Brunmark).
Noe som kan ha vært feil, (han var visst istedet etter Hagman, (som han som spilte J. R. i Dallas), har jeg fått opplyst, av svenske slektsforsknings-eksperter).
For Snakenborg hadde en slange, på sitt slektsvåpen.
Og etterhvert, så ble det på moten, å ha kalle opp slekten, etter slektsvåpenet, (som Huitfeldt eller Løvenbalk), selv om de kanskje egentlig het noe annet/hemmelig/glemt.
For en danskekonge forlangte, at hver adelsslekt skulle ha, et uttalbart navn, (og ikke bare et våpenskjold, som de hadde, på segl osv.).
(I tillegg til de norrøne/’islandske’/-sen navnene, som for eksempel Thøger Jensen eller Ole Hansen, da.
For å si det sånn).
Så sånn var vel det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 15.
Eksempel på medlem av Snakenborg-slekten:
https://www.geni.com/people/Gertrud-Ulfsdotter-Snakenborg/6000000006810400059
PS 16.
Her kan man se mer om den nevnte danskekongen sin befaling:
https://no.wikipedia.org/wiki/Huitfeldt
PS 17.
Så de nevnte slektningene, (i PS 13), av min 12 x tippoldefar Thøger Jensen.
De kan kanskje ha funnet, noen gamle dokumenter, fra sine forfedre, oppe på loftet, (for eksempel).
Og så har det kanskje vært et bilde, av Snakenborg-våpenskjoldet, på disse ‘slekts-papirene’.
Og så har kanskje Snakenborg-navnet, vært dysset ned, (siden at det var fra Sverige).
(Snakenborg kan kanskje ha vært en norsk slekt.
For i gamle dager, så hadde Sverige bare Gøteborg, på vest-kysten.
Og ellers var vest-kysten av Sverige, eiet av Danmark og Norge.
Så Snakenborg-slekten kan kanskje ha havnet i Danmark, via Vest-Sverige.
Noe sånt).
Og så har de ikke visst, at det egentlig navnet, var Snakenborg.
Og så har de kalt seg Slange, (siden at kong Frederik I befalte, at alle adelsfolk, måtte ha et fast slektsnavn).
(Noe sånt).
Så sånn var muligens det.
Bare noe jeg tenkte på.
Men men.
PS 18.
Snakenborg-navnet, var visst, fra Mechlenburg, (men min lillesøster Pia, ligner litt, på Helena Snakenborg, for begge har de samme krøllene, i håret, må man vel si):
https://sok.riksarkivet.se/Sbl/Presentation.aspx?id=6081
PS 19.
Her er mer om dette:
https://fineartamerica.com/featured/helena-snakenborg-1569-diana-angstadt.html
PS 20.
Enda mer om dette:
https://www.safo.no/staff/pia-charlotte-ribsskog/
PS 21.
Pia ligner kanskje mer, på de andre ‘Google-bildene’:
