johncons

Stikkord: Sandefjords Blad

  • Min morfar Johannes Ribsskog ble visst beskyldt for å ha dårlige papirer, i 1950. Da ble nok bestemor Ingeborg sur. (Fra Sandefjords Blad 17. august 1950)

    https://www.nb.no/items/1d75055e0678e5fc0a35890d19fdc5fc?page=3&searchText=”johs.%20ribsskog”

    PS.

    Min tidligere stefar Arne Thomassen.

    Han sa forresten til meg en gang.

    Studieåret 1990/91.

    (Da jeg hadde et friår fra NHI.

    Og leide av han og Mette Holter.

    Mens jeg prøvde å spare opp penger til videre studier.

    Ved jobbing på Matland/OBS Triaden, osv.

    Jeg fikk ikke spart så mye, (for min tremenning Øystein Andersen skulle alltid ha meg med på Biljardhallen Skårer, osv.).

    Men jeg fikk fortsette å jobbe der, (på OBS Triaden), ved siden av studier, (det neste studieåret, 1991/92).

    Så da ordnet studiefinansieringen seg, på den måten.

    (For det man fikk fra Lånekassa, var litt snaut, for NHI var en privat høyskole, og derfor fikk man mye mindre igjen, (etter skolepenge-betaling), enn UIO-studenter, for eksempel.

    Siden at Lånekassa ikke ga støtte til mer enn en brøkdel av NHI sine skolepenger.

    Til forskjell fra da jeg studerte ved University of Sunderland, studieåret 2004/05.

    Da ga Lånekassa støtte som dekket alle skolepengene.

    Det var kanskje dette ‘paradokset’, (at man støttet privat utdanning i England, mer enn man støttet privat utdanning i Norge), som gjorde Lånekassa gretne, sånn at de ikke ville sende støtten, før etter et snaut halvår)).

    Det Arne Thomassen sa, var at min morfar Johannes, pleide å gå på ski, til universitetet, (hvor han studerte juss).

    Men problemet var, at min morfar bodde, i Asak, (i Leirsund, på Romerike).

    Og dit er det mange mil.

    (For å si det sånn).

    Så det er mulig, at min morfar, ikke fikk med seg alle forelesningene.

    (Hvis jeg skulle tippe).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    Det er visst mer enn 25 kilometer, mellom Oslo og Leirsund, (ifølge Google):

    PS 3.

    Det var også sånn, at min morfar, var sykmeldt, (med noe slags melankoli vel), da han var rådmann, i Hadsel, (på 50/60-tallet).

    (Han tålte ikke mørketiden.

    Sa min mormor en gang.

    Mener jeg å huske).

    Så det er mulig, at min morfar, kan ha hatt noe slags depresjon, mens han studerte.

    Min morfar var født i 1913.

    Så han hadde sin studietid, på 30-tallet.

    Og da var det nedgangstider, i hele verden vel, (både i USA og Tyskland, er det kjent, at det da var nedgangstider, (min farfar fortalte meg rundt 1980, at finansfolk i New York kasta seg fra skyskraperne, og han fortalte også, at man på den tida, måtte ha en trillebår med penger, for å kjøpe et brød, i Tyskland)).

    Så da hadde de kanskje dårlig råd, (hjemme hos Johannes og de).

    (Faren, (min oldefar Johan Ribsskog), døde vel, på 1920-tallet.

    Det var vel av polio.

    Og moren fikk visst ikke så mye som hun hadde ønsket, av kommunen, i ‘bolig-kompansasjon’, mener jeg vagt å huske, fra en artikkel, på Bokhylla).

    Og bøker om juss-studier, var kanskje litt mangelvare, såpass langt ut på Romerike/bygda, (på den tida).

    (Noe sånt).

    Selv om min morfar kanskje kunne ha lånt de aktuelle bøkene, på et eller annet bibliotek, i Oslo.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Min morfar bodde forresten ikke, på Asak skole, (hvor han vel vokste opp), på 30-tallet, (som student).

    For da faren, (som var lærer), døde.

    Så mista mora lærerboligen, (som antagelig var i andre etasje, på skolen).

    (Sånn som jeg har forstått det).

    Og hu flytta vel, til en adresse, i Leirsund, (like vel).

    (Mener jeg å ha funnet ut om tidligere, på ‘Bokhylla’.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Min morfar luktet kanskje litt ‘hest’, siden at han hadde gått, 2-3 mil, (på ski), til universitetet.

    Så han ble kanskje upopulær, og fryst ut.

    (Av de andre studentene).

    Og da ble det kanskje til, at han for det meste, hang i morens lille leilighet, (i Leirsund), og sturet.

    (Mens moren, (min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard), var på jobb.

    For min oldemor var visst lærer i mange tiår etter at min oldefar døde.

    For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mer om at min morfar Johannes, (som fylte elleve år i 1924), liksom ikke fikk lov til, å ha eget rom osv., av kommunen, (fra Romerike 23. september 1924):

    https://www.nb.no/items/997fbb9ff929b5e24b864fd621ea5dcb?page=0&searchText=”helga%20ribsskog”

    PS 7.

    Det kan kanskje se ut som, at min morfar, vokste opp i Fet, (i PS-et ovenfor), men de bodde i Asak, (i Skedsmo kommune), da min oldefar Johan Ribsskog døde, i 1922:

    https://johncons-blogg.net/2018/12/her-kan-man-se-min-oldefar-johan.html

    PS 8.

    Kristinetomta het det visst, der min morfar mer eller mindre sturet, over en tøff studietid, med lang ‘ski-reisevei’, og muligens kjipe medstudenter:

    https://johncons-blogg.net/2018/06/mer-om-min-oldemor.html

    PS 9.

    Min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard hadde visst også, en eiendom, som het Borgen, (så det er mulig at jeg svartmaler litt, når det gjelder hvor fælt min morfar hadde det, under studietida):

    https://www.nb.no/items/892adaaeeeaaa8d11ebd5314337457cd?page=133&searchText=”kristinetomta”

    PS 10.

    Kristinetomta var visst noe, som min oldefar Johan Ribsskog kjøpte, i 1910, (min oldemor auksjonerte bort noen gårdsdyr, da min oldefar døde i 1922, mener jeg å ha lest et sted, så dette var kanskje et slags jorde, eller noe lignende):

    PS 11.

    Mer om  Kristinetomta, (fra gammel grunnbok):

    PS 12.

    Borgen var visst noe som min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard kjøpte under krigen.

    Og Borgen (bruksnummer 24) og Kristinetomta (bruksnummer 13), ble visst slått sammen i 1971, (antagelig etter at min oldemor flytta inn på gamlehjemmet, eller noe lignende, og derfor solgte disse eiendommene).

    (Så Borgen må nok ha vært nabotomta, (til Kristinetomta).

    For å si det sånn).

    Så min oldemor og de, har nok bygd en liten stue på Kristinetomta, etter at min oldefar døde, (et dødsfall som resulterte i, at min oldemor og de, ble kasta ut av lærerboligen, av kommunen, (som vel må ha vært Skedsmo)).

    (Etter at de først auksjonerte bort gårdsdyra.

    Som nevnt ovenfor).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Her er mer om dette:

    PS 14.

    Aslaug Fossum, som min oldemor Helga Ribsskog f. Dørumsgaard kjøpte eiendommen Borgen av, (under krigen), var visst også lærerinne, ved Asak skole:

    https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Aslaug_Fossum_Kristiansen

    PS 15.

    Dette kan muligens være Kristinetomta, (selv om det bare er en gjetning):

    https://www.nb.no/items/bc87d82c1d058f2a13a0cc570349feee?page=41&searchText=”ribsskog”

  • Min yngre halvbror Axel, ble visst født, på Sandefjord sykehus. Jeg trodde at det var Tønsberg sykehus. Hm. Det rareste var, at vi bodde, kun cirka hundre meter, fra Larvik sykehus. Noe sånt

    PS.

    Jeg var jo med, når vi henta min mor og Axel, på sykehuset.

    (Det var min morfar Johannes som kjørte.

    Og min lillesøster Pia og jeg satt på.

    Vi bodde hos våre besteforeldre Ingeborg og Johannes, natta før vi henta Axel.

    Husker jeg).

    Det var Arne Thomassen som kjørte min mor til sykehuset.

    (Hvis de ikke tok taxi).

    Men han dro så videre til Oslo vel, (hvor han jobba, på den tida).

    Og min morfar Johannes kunne noen ganger være, litt tøysete.

    Så det er mulig at han sa Tønsberg sykehus, til meg.

    (Eller at det er jeg som husker feil).

    Jeg har har aldri bodd i hverken Tønsberg eller Sandefjord.

    Men jeg husker at min morfar parkerte, ved trappa til sykehuset/fødeavdelingen.

    Og at min mor kom gående ut døra, (og ned en trapp vel), med Axel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS 2.

    På morgenen den dagen, som Axel ble født, (10. november 1978).

    Så ble jeg vekka, av Arne Thomassen, (husker jeg).

    Han spurte meg: ‘Skjønner du hva som skjer?’.

    (Noe sånt).

    Og da hadde jeg sovet, i dobbeltsenga, til min mor og Arne Thomassen.

    (I Jegersborggate i Larvik).

    Men hvorfor min mor og stefar ville at jeg skulle sove, i den senga.

    Det veit jeg ikke.

    Men de ville ihvertfall det.

    Og jeg var bare åtte år.

    Og de var ganske strenge/myndige/gammeldagse.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 3.

    Det var vel sånn, at jeg hadde fått noen mynter, av min mor.

    Og så skulle Pia og jeg, dra til en kiosk, og kjøpe godteri.

    (Noe vi gjorde.

    Selv om jeg prøvde å bytte noe av godteriet i en brus, etterhvert.

    For vi ble ganske tørste.

    Men jeg fikk ikke lov av kioskmannen, (dette var en kiosk i enden av Øvre Jegersborggate), å bytte smågodtet.

    Sånn som jeg husker det).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 4.

    Etter at vi hadde kjøpt godteri.

    Så var det vel sånn.

    At vår morfar Johannes dukka opp, (i Jegersborggate), og dro med Pia og meg, til Nevlunghavn, (hvor han bodde sammen med bestemor Ingeborg).

    Og dagen etter, så kjørte min morfar, (og muligens Ingeborg og Pia), meg til skolen, (på Torstrand, i Larvik).

    Og så hadde Ingeborg spurt meg, (dagen før vel).

    Om hvor de skulle hente meg etter skolen.

    Og da sa jeg: ‘Ved Televerket’.

    For det var et sted, som kunne brukes, som møtepunkt, (tenkte jeg).

    For det var bare et Televerk.

    Så det kunne ikke bli noen misforståelser, (tenkte jeg).

    (Jeg måtte tenkte raskt.

    For det var ikke sånn, at min mormor og morfar, pleide å hente meg, etter skolen.

    For å si det sånn.

    Og jeg hadde bare bodd, i Larvik sentrum, i et halvt års tid.

    Var det vel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 5.

    Skolen hadde mange utganger.

    (Og jeg kunne ikke gatenavnene, (nede på Torstrand), på rams.

    For å si det sånn).

    Så det var vel derfor, at jeg ikke ba de, om å hente meg, ved skolen.

    Og det var flere veier man kunne gå, til Jegersborggate.

    Og det var kanskje på grunn av, at jeg tenkte litt, på dette med møtepunkter, osv.

    At jeg gikk den lengste veien hjem, (litt bak min klassekamerat Jacob, som var advokatsønn).

    Opp en bakke, hvor de hadde et sinnsykehus vel.

    (Og jeg gikk ikke Herregårdsbakken som vanlig, da.

    For å si det sånn).

    Men den lengste veien, tok nok bare, noen få minutter ekstra.

    Min men danskfødte mormor klikka.

    (Da jeg kom til Televerket.

    Som lå ved et kryss, noen hundre meter før der mora mi, Pia, Arne Thomassen og jeg bodde, i Jegersborggate 16).

    Og min mormor sa, at jeg var flere timer forsinka.

    (Noe sånt).

    Noe som var tull.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 6.

    Mora mi klage på, at jeg hadde brukt for mye penger til godteri.

    (Jeg passa jo på Pia.

    Så jeg prøvde kanskje å roe ned henne.

    Noe sånt).

    Mora mi ville at jeg skulle kjøpe Nybrott.

    (Men hu hadde vel ikke mer penger).

    For hu ville ha fødselsannonsen til Axel.

    (Var det vel).

    Men jeg pleide noen ganger å kjede meg.

    Og jeg visste hvor det lå småpenger.

    (For jeg fant en gang noen mynter, under senga til onkel Martin.

    Da han bodde hjemme hos Ingeborg og Johannes, i Sætre.

    Og jeg skulle sove på rommet til Martin.

    For han gikk vel på skogbruksskole i Melsomvik.

    Så jeg var vant til, å noen ganger, finne mynter, da.

    For å si det sånn).

    Og da viste jeg mora mi, at det lå to kroner, (var det vel), i en skuff, (muligens i skrivebordet til Arne Thomassen).

    Og jeg kjøpte Nybrott, i en pølsekiosk ovenfor buss-stasjonen, (i Larvik sentrum).

    (Om kvelden.

    Den dagen Axel og mora mi kom fra sykehuset.

    Var det vel).

    Men det må ha vært sånn, at noen, (muligens Arne Thomassen), satt inn Axel sin fødselsannonse, i feil avis, (nemlig Sandefjords Blad).

    (Noe sånt).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 7.

    Det var forresten sånn, at Torstrand skole.

    (Hvor bestemor Ingeborg og bestefar Johannes skulle hente meg).

    Det var en ganske stor barneskole.

    (Frode Kølner gikk for eksempel i parallell-klassen min.

    Så det var mer enn kun seks klasser der.

    For å si det sånn.

    Og hoved-kirken i Larvik ligger også nede på Torstrand.

    Så det er mulig, at Torstrand, liksom er gamlebyen, i Larvik, da.

    Noe sånt).

    Så det kunne bli misforståelser, angående hvor man skulle parkere/vente der.

    (Tenkte jeg).

    Jeg pleide å gå Herregårdsbakken til/fra skolen.

    (For det var den korteste veien).

    Men da gikk man forbi fengselet.

    Og man kan jo ikke be noen, om å vente, utafor/ved fengselet heller, (for å si det sånn).

    Så derfor ble det Televerket, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 8.

    Herregården, (i Larvik), ligger også nede på Torstrand.

    (Må man vel si).

    Men Televerket hadde skilt.

    (Sånn som jeg husker det).

    Og jeg likte ikke de guttene, som var med, i bedehus-miljøet.

    (Hvor jeg ble dratt med av sønnen til en venninne av min mor.

    Som bodde ved der Vinmonopolet i Larvik lå, (i Nansetgata), på 70-tallet).

    Og bedehuset lå rett ovenfor herregården.

    (Og på skrått ovenfor fengselet, (og skolen)).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 9.

    Det med herregården, i Larvik.

    Det var ikke sånn, at min mor, (selv om hu var etter danske adelige), dro med min lillesøster og meg, på herregården.

    (Som vel var malt rød).

    Men det skjedde kanskje ikke noe der, (på den tida).

    (Selv om det vel i våre dager, er teater-forestillinger og sånn der.

    Mener jeg å ha lest et sted).

    Min mor likte best, å gå, på kafeteriaer og kles/mat-butikker osv,. ved Torget, (oppå raet), i Larvik.

    Men hu dro noen ganger med de andre i familien, (må man vel kalle det), på kunst-gallerier.

    (Hvor vi så på malerier, osv.

    Blant annet et i Storgata i Larvik.

    Som vel lå cirka ovenfor togstasjonen).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 10.

    Skoleåret før, da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole.

    Så ble jeg henta, hver dag, de siste månedene, (mai og juni).

    For vi hadde flytta, fra Mellomhagen til Jegersborggate.

    (En gåtur på en del kilometer).

    Og da var det Arne Thomassen som henta meg.

    Og han var ofte treig.

    Men jeg hadde vært hos min far, (på Bergeråsen), i påskeferien, (var det vel muligens).

    Så jeg hadde mange mynter, (i lomma eller ranselen vel), som jeg kjøpte godteri for, (i en kiosk i Storgata på Østre Halsen), mens jeg venta, (i opp til en time, kunne det vel være).

    Og da stod jeg, i forkant av skolen, (på fortauet i Storgata på Østre Halsen).

    (På skrått ovenfor det huset, hvor vi hadde bodd, (i Storgata på Østre Halsen), noen år tidligere.

    For å si det sånn).

    Og det hendte aldri, at Arne Thomassen, (og min mor), ikke dukka opp, for å hente meg, (etter skolen).

    Selv om de kunne være, veldig treige, noen ganger.

    (For å si det sånn).

    Og da var det vel muligens sånn, at jeg ba min stefar Arne Thomassen, om et møtepunkt, angående hvor han skulle hente meg, etter skolen.

    (Når jeg fikk vite, at Arne Thomassen skulle hente meg, etter skolen).

    Men da bare fnøs han, (eller hva det kalles).

    Han sa ikke noe, (han bare lagde en slags misfornøyd lyd, (med nesa)).

    (Mener jeg vagt å huske).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 11.

    Men hvis noen besteforeldre, skal hente, sitt barnebarn, (som går i andre klasse, på en ny skole), etter skolen.

    Så vet jeg ikke hvordan det er gjengs å gjøre det.

    Min morfar kunne kanskje gått inn, i klasserommet, og henta meg.

    (Noe sånt).

    Ellers så kunne min morfar og mormor, kanskje ha venta, i/ved huset til min mor og stefar, (eller om egentlig var nettopp min morfar som var eieren), i Jegersborggate 16, (i Larvik sentrum).

    De kunne kanskje heller gjort det sånn.

    At min mormor, (og/eller morfar), flytta inn, i Jegersborggate 16, mens min mor var, på sykehuset.

    Siden at min mor hadde to andre barn.

    (Nemlig min lillesøster Pia og meg).

    Og siden at Arne Thomassen visst måtte jobbe, i Oslo.

    Eller om min mor, kunne ha fått, han barnevakten, (fra Josefine gate vel), til å passe oss.

    (Selv om det vel var snakk om.

    Mer enn et døgn.

    Som mora mi var på sykehuset.

    I forbindelse med at hu fødte Axel).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 12.

    Da min lillesøster Pia ble født, (i desember 1971).

    Så var det sånn, at min farmor Ågot, (hvis ikke det var Ruth Furuheim), passa på meg.

    (Vi lekte gjemsel, osv.).

    I huset til min mor og far, (dette var et par år før de skilte seg), på Bergeråsen.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 13.

    Og da min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (som jeg var forlover for), sin kone Elin.

    Skulle føde, rundt årtusenskiftet.

    Så fikk de meg, til å passe på, deres unge datter Hanne Kristine.

    Men hu så jeg ikke noe til.

    For hu lå bare og sov, på rommet sitt.

    (For dette var om kvelden).

    Mens jeg satt i stua.

    (Og så på TV).

    For Magne Winnem var ikke på sykehuset, like lenge som Elin, da.

    (For å si det sånn).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    PS 14.

    Når det gjelder Magne Winnem sin sønn Bjørn, (heter han vel).

    (Som ble født, mens jeg var barnevakt for Hanne Kristine).

    Så hadde visst han hjertefeil.

    Sa Magne Winnem.

    Da han kom hjem fra sykehuset.

    (Mens jeg passa Hanne Kristine).

    Og disse tulla også med sykehuset, (på samme måte som min mor/stefar).

    For de ville ikke føde i Drammen, (som vel var nærmest).

    Men de dro istedet til Ullevål sykehus.

    (De bodde i Spikkestad).

    Og da spurte jeg Magne Winnem om, hvorfor de valgte Ullevål sykehus fremfor Drammen sykehus.

    (Like før de dro til Ullevål sykehus).

    Men da svarte ikke Magne Winnem noe, (husker jeg).

    (Men de kan kanskje ha visst, før fødselen, at Bjørn Winnem hadde hjertefeil.

    Og at de derfor måtte dra, til et sykehus, som hadde mange spesialister, (på fødsler og hjertesykdommer osv.).

    Noe sånt).

    Og et par år etter den nevnte fødselen, (til Bjørn Winnem).

    Så ville Magne Winnem, at jeg skulle besøke dem.

    (De bodde da fortsatt i Spikkestad).

    Og da dro Magne Winnem meg med, i akebakken, (sammen med Hanne Kristine og Bjørn).

    Og da virka det ikke som, at han Bjørn Winnem, led noe særlig, av den nevnte hjertefeilen.

    (Må man vel si).

    For det var ikke sånn, at han Bjørn Winnem, ikke kunne leke, som vanlige barn.

    (Virka det som).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min morfar, ble rådmann i Hadsel, i 1952, (noe som vel var høydepunktet, i hans karriere, må man vel si)

    rådmann i hadsel

    PS.

    Min morfar brukte ikke lang tid, på å sette inn annonse, i avisa:

    annonse i avisa

    PS 2.

    Det var muligens litt kaldt, i Hadsel, for min morfar, for han ville ganske snart bort:

    kaldt i hadsel hm

  • Jeg prøver å få noe fart på den Arvato-saken, så jeg prøvde å sende om det til Sandefjords Blad. (In Norwegian)







    Google Mail – Alvorlige problemer og tulling med norske folk på Microsoft-aktiveringen i Liverpool/Fwd: Employment-case against Bertelsmann Arvatos Microsoft Scandinavian Product Activation







    Google Mail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Alvorlige problemer og tulling med norske folk på Microsoft-aktiveringen i Liverpool/Fwd: Employment-case against Bertelsmann Arvatos Microsoft Scandinavian Product Activation





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Thu, Jun 4, 2009 at 11:25 AM





    To:

    Redaksjonen Sandefjords Blad <redaksjonen@sb.no>



    Hei,

    det er jo at de bruker ulovlige ledelsesmetoder da, at folka der ble systematisk plaga, av
    ledere som var opplært til å bruke mobbing, for å styre virksomheten.
    Det var Illumianti/frimurere, som hadde kontrollen der, og samla fine, nordiske damer, som

    de brukte psykologi på, for å manipulere til å bli horer, hadde jeg nær sagt, for de her frimurerne.
    Så norske og nordiske damer, de gråt hele tida på jobben der.
    Så noe var alvorlig galt der, norske folk ble så dårlig behandla der, de måtte ta samtaler på

    tre språk (norsk, dansk og svensk), mens finner og dansker bare tok samtaler på sitt språk,
    men norske fikk ikke mer betalt.
    Et hovedpoeng, er at produkt-aktivering, over telefon, ikke har noe definert hovedmål, det er altså

    bare en fiktiv virksomhet som er satt opp, for at frimurere, skal få tilgang til unge damer, kan det
    virke som.
    Så sånn er nok det.
    Jeg har masse filer som støtter dette, og jeg synes det er alvorlig at et stort selskap driver etter

    prinsipper som må bety at de er i krig mot de nordiske.
    Her er en link til alle dokumentene:

    Jeg trodde den sangen var sånn, at Ola var fra Sandefjord, men det var kanskje jeg som har hørt feil,
    og at det var Ivan som var fra Sandefjord?

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    On Thu, Jun 4, 2009 at 7:56 AM, Redaksjonen Sandefjords Blad <redaksjonen@sb.no> wrote:

    Hei

    Tror nok dette i første rekke er en sak for ØP, DT eller et

    eller annet nisjeblad i databransjen. 😉 Som lokalavis for Sandefjord kommer

    vi ikke til å lage en sak på språkproblemer og mulig trakassering på

    Bertelmanns Microsoft-aktivisering.

    Geir Baarnes

    Nyhetsredaktør

    Sandefjords Blad

    930 18 348

    Fra: Erik Ribsskog

    [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sendt: 4. juni 2009 08:13

    Til: Redaksjonen Sandefjords Blad

    Emne: Alvorlige problemer og tulling med norske folk på Microsoft-aktiveringen

    i Liverpool/Fwd: Employment-case against Bertelsmann Arvatos Microsoft

    Scandinavian Product Activation

    Hei,

    jeg har vokst opp i Larvik og på Berger, så jeg har kontaktet

    Østlandsposten og Drammens Tidende om dette.

    Men jeg har ikke fått noe svar, så jeg tenkte kanskje at dere var interessert i

    hvordan norske og nordiske folk ble

    behandla på Bertelsmanns Microsoft-aktivering.

    Med vennlig hilsen

    Erik Ribsskog

    ———- Forwarded message ———-

    From: Erik Ribsskog <eribsskog@gmail.com>

    Date: Wed, May 27, 2009 at 2:14 AM

    Subject: Employment-case against Bertelsmann Arvatos Microsoft Scandinavian

    Product Activation

    To: info@equalityhumanrights.com

    Hi,

    I searched on the LSC database, for lawyers that one could

    apply for legal aid founding through,

    and your organisation showed up.

    I worked at Bertelsmanns Microsoft Scandinavian Product Activation, in 2005 and

    2006, and

    since then I've been trying to get an employment-case

    through the legal-system, but I haven't

    found any lawyers who have wanted to help, even if I've been

    in meetings with many solicitior-

    firms.

    This could be because of that big companies like Bertelsmann and Microsoft are

    involved,

    and the case is about illigal management-methods being used

    reinforcement/punishment,

    and a lot of bullying from Arvato-managers in Liverpool.

    (I suspect women were manipulated there by some freemasons as well, by using

    some

    kabbalish methods etc., but this is just something I mention

    by the way).

    I have a lot of documentation about the problems there, it was horrible, we

    were threated

    like slaves almost, I think I have to say.

    With team-leaders bullying us all the time, and we were asked to do impossilbe

    work-tasks,

    like I was asked to take Danish call, just as fine as I did

    Norwegian calls, even if I'm from

    Norway, and the Danish language has a quite unclear pronounsiation,

    which is commonly

    known in all of Scandinavia, making it difficult to

    understand, and to speak.

    Neverheless, I had to sit all day taking Danish calls, for

    months, (on top of the Norwegian

    and Swedish calls), which for a Norwegian is tirering, so it

    was like they didn't hire Danish

    speakers to tire me, so that I had to quit.

    The things I mention here, and more, should be well documented in a group I

    have at a

    web-publishing site called Scribd:

    I hope that you have a chance to help me with this case,

    since I suspect that these are problems,

    that still goes on, today, in the Bertelsmann Arvato

    Microsoft product-activations around the world.

    These campaigns lacked a main goal, and one could almost speculate, from what I

    heard, behind

    my back, that I was there to get the young women to calm

    down, to stay there longer.

    Probably said by some Freemasons/Illuminati, in a big open office-landscape, in

    the Cunard

    Building, in Liverpool, with many hundred people working, so

    I didn't see who said this, but

    this is what I overheard, that my real job was to calm the

    women down, so that the masons

    could exploit them for a longer periode of time.

    So, since there is no main-goal, (at least that we got to hear, I worked there

    for more than a year),

    due to this, one could suspect, that all Bertelsmann

    Microsoft Product-activations, are just

    phoney, there wasn't much empasis put on the actual calls,

    but most calls where activated,

    without much fuss, some women their told me they just let

    everything through, which seemed

    to me, to be the case with most of the people, (mostly

    young, scandinavian woman), who

    worked there.

    So if the (real) purpose of these activations are to gather a number of pretty,

    young women,

    in a big office building-envoronment, so that these girls

    could be exploitet, in other offices

    in the buidling etc.

    This was how it seemed to me.

    I think this should be looked closer at, so I'm trying to

    get a lawyer to help me with this

    case, so I hope you have the chance to have a look at this!

    Yours sincererly,

    Erik Ribsskog