Stikkord: Sandefjords Blad

PS.

Jeg var jo med, når vi henta min mor og Axel, på sykehuset.

(Det var min morfar Johannes som kjørte.

Og min lillesøster Pia og jeg satt på.

Vi bodde hos våre besteforeldre Ingeborg og Johannes, natta før vi henta Axel.

Husker jeg).

Det var Arne Thomassen som kjørte min mor til sykehuset.

(Hvis de ikke tok taxi).

Men han dro så videre til Oslo vel, (hvor han jobba, på den tida).

Og min morfar Johannes kunne noen ganger være, litt tøysete.

Så det er mulig at han sa Tønsberg sykehus, til meg.

(Eller at det er jeg som husker feil).

Jeg har har aldri bodd i hverken Tønsberg eller Sandefjord.

Men jeg husker at min morfar parkerte, ved trappa til sykehuset/fødeavdelingen.

Og at min mor kom gående ut døra, (og ned en trapp vel), med Axel.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Mvh.

Erik Ribsskog

PS 2.

På morgenen den dagen, som Axel ble født, (10. november 1978).

Så ble jeg vekka, av Arne Thomassen, (husker jeg).

Han spurte meg: ‘Skjønner du hva som skjer?’.

(Noe sånt).

Og da hadde jeg sovet, i dobbeltsenga, til min mor og Arne Thomassen.

(I Jegersborggate i Larvik).

Men hvorfor min mor og stefar ville at jeg skulle sove, i den senga.

Det veit jeg ikke.

Men de ville ihvertfall det.

Og jeg var bare åtte år.

Og de var ganske strenge/myndige/gammeldagse.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 3.

Det var vel sånn, at jeg hadde fått noen mynter, av min mor.

Og så skulle Pia og jeg, dra til en kiosk, og kjøpe godteri.

(Noe vi gjorde.

Selv om jeg prøvde å bytte noe av godteriet i en brus, etterhvert.

For vi ble ganske tørste.

Men jeg fikk ikke lov av kioskmannen, (dette var en kiosk i enden av Øvre Jegersborggate), å bytte smågodtet.

Sånn som jeg husker det).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 4.

Etter at vi hadde kjøpt godteri.

Så var det vel sånn.

At vår morfar Johannes dukka opp, (i Jegersborggate), og dro med Pia og meg, til Nevlunghavn, (hvor han bodde sammen med bestemor Ingeborg).

Og dagen etter, så kjørte min morfar, (og muligens Ingeborg og Pia), meg til skolen, (på Torstrand, i Larvik).

Og så hadde Ingeborg spurt meg, (dagen før vel).

Om hvor de skulle hente meg etter skolen.

Og da sa jeg: ‘Ved Televerket’.

For det var et sted, som kunne brukes, som møtepunkt, (tenkte jeg).

For det var bare et Televerk.

Så det kunne ikke bli noen misforståelser, (tenkte jeg).

(Jeg måtte tenkte raskt.

For det var ikke sånn, at min mormor og morfar, pleide å hente meg, etter skolen.

For å si det sånn.

Og jeg hadde bare bodd, i Larvik sentrum, i et halvt års tid.

Var det vel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 5.

Skolen hadde mange utganger.

(Og jeg kunne ikke gatenavnene, (nede på Torstrand), på rams.

For å si det sånn).

Så det var vel derfor, at jeg ikke ba de, om å hente meg, ved skolen.

Og det var flere veier man kunne gå, til Jegersborggate.

Og det var kanskje på grunn av, at jeg tenkte litt, på dette med møtepunkter, osv.

At jeg gikk den lengste veien hjem, (litt bak min klassekamerat Jacob, som var advokatsønn).

Opp en bakke, hvor de hadde et sinnsykehus vel.

(Og jeg gikk ikke Herregårdsbakken som vanlig, da.

For å si det sånn).

Men den lengste veien, tok nok bare, noen få minutter ekstra.

Min men danskfødte mormor klikka.

(Da jeg kom til Televerket.

Som lå ved et kryss, noen hundre meter før der mora mi, Pia, Arne Thomassen og jeg bodde, i Jegersborggate 16).

Og min mormor sa, at jeg var flere timer forsinka.

(Noe sånt).

Noe som var tull.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 6.

Mora mi klage på, at jeg hadde brukt for mye penger til godteri.

(Jeg passa jo på Pia.

Så jeg prøvde kanskje å roe ned henne.

Noe sånt).

Mora mi ville at jeg skulle kjøpe Nybrott.

(Men hu hadde vel ikke mer penger).

For hu ville ha fødselsannonsen til Axel.

(Var det vel).

Men jeg pleide noen ganger å kjede meg.

Og jeg visste hvor det lå småpenger.

(For jeg fant en gang noen mynter, under senga til onkel Martin.

Da han bodde hjemme hos Ingeborg og Johannes, i Sætre.

Og jeg skulle sove på rommet til Martin.

For han gikk vel på skogbruksskole i Melsomvik.

Så jeg var vant til, å noen ganger, finne mynter, da.

For å si det sånn).

Og da viste jeg mora mi, at det lå to kroner, (var det vel), i en skuff, (muligens i skrivebordet til Arne Thomassen).

Og jeg kjøpte Nybrott, i en pølsekiosk ovenfor buss-stasjonen, (i Larvik sentrum).

(Om kvelden.

Den dagen Axel og mora mi kom fra sykehuset.

Var det vel).

Men det må ha vært sånn, at noen, (muligens Arne Thomassen), satt inn Axel sin fødselsannonse, i feil avis, (nemlig Sandefjords Blad).

(Noe sånt).

Så sånn var nok det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 7.

Det var forresten sånn, at Torstrand skole.

(Hvor bestemor Ingeborg og bestefar Johannes skulle hente meg).

Det var en ganske stor barneskole.

(Frode Kølner gikk for eksempel i parallell-klassen min.

Så det var mer enn kun seks klasser der.

For å si det sånn.

Og hoved-kirken i Larvik ligger også nede på Torstrand.

Så det er mulig, at Torstrand, liksom er gamlebyen, i Larvik, da.

Noe sånt).

Så det kunne bli misforståelser, angående hvor man skulle parkere/vente der.

(Tenkte jeg).

Jeg pleide å gå Herregårdsbakken til/fra skolen.

(For det var den korteste veien).

Men da gikk man forbi fengselet.

Og man kan jo ikke be noen, om å vente, utafor/ved fengselet heller, (for å si det sånn).

Så derfor ble det Televerket, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 8.

Herregården, (i Larvik), ligger også nede på Torstrand.

(Må man vel si).

Men Televerket hadde skilt.

(Sånn som jeg husker det).

Og jeg likte ikke de guttene, som var med, i bedehus-miljøet.

(Hvor jeg ble dratt med av sønnen til en venninne av min mor.

Som bodde ved der Vinmonopolet i Larvik lå, (i Nansetgata), på 70-tallet).

Og bedehuset lå rett ovenfor herregården.

(Og på skrått ovenfor fengselet, (og skolen)).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 9.

Det med herregården, i Larvik.

Det var ikke sånn, at min mor, (selv om hu var etter danske adelige), dro med min lillesøster og meg, på herregården.

(Som vel var malt rød).

Men det skjedde kanskje ikke noe der, (på den tida).

(Selv om det vel i våre dager, er teater-forestillinger og sånn der.

Mener jeg å ha lest et sted).

Min mor likte best, å gå, på kafeteriaer og kles/mat-butikker osv,. ved Torget, (oppå raet), i Larvik.

Men hu dro noen ganger med de andre i familien, (må man vel kalle det), på kunst-gallerier.

(Hvor vi så på malerier, osv.

Blant annet et i Storgata i Larvik.

Som vel lå cirka ovenfor togstasjonen).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 10.

Skoleåret før, da jeg gikk i første klasse, på Østre Halsen skole.

Så ble jeg henta, hver dag, de siste månedene, (mai og juni).

For vi hadde flytta, fra Mellomhagen til Jegersborggate.

(En gåtur på en del kilometer).

Og da var det Arne Thomassen som henta meg.

Og han var ofte treig.

Men jeg hadde vært hos min far, (på Bergeråsen), i påskeferien, (var det vel muligens).

Så jeg hadde mange mynter, (i lomma eller ranselen vel), som jeg kjøpte godteri for, (i en kiosk i Storgata på Østre Halsen), mens jeg venta, (i opp til en time, kunne det vel være).

Og da stod jeg, i forkant av skolen, (på fortauet i Storgata på Østre Halsen).

(På skrått ovenfor det huset, hvor vi hadde bodd, (i Storgata på Østre Halsen), noen år tidligere.

For å si det sånn).

Og det hendte aldri, at Arne Thomassen, (og min mor), ikke dukka opp, for å hente meg, (etter skolen).

Selv om de kunne være, veldig treige, noen ganger.

(For å si det sånn).

Og da var det vel muligens sånn, at jeg ba min stefar Arne Thomassen, om et møtepunkt, angående hvor han skulle hente meg, etter skolen.

(Når jeg fikk vite, at Arne Thomassen skulle hente meg, etter skolen).

Men da bare fnøs han, (eller hva det kalles).

Han sa ikke noe, (han bare lagde en slags misfornøyd lyd, (med nesa)).

(Mener jeg vagt å huske).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 11.

Men hvis noen besteforeldre, skal hente, sitt barnebarn, (som går i andre klasse, på en ny skole), etter skolen.

Så vet jeg ikke hvordan det er gjengs å gjøre det.

Min morfar kunne kanskje gått inn, i klasserommet, og henta meg.

(Noe sånt).

Ellers så kunne min morfar og mormor, kanskje ha venta, i/ved huset til min mor og stefar, (eller om egentlig var nettopp min morfar som var eieren), i Jegersborggate 16, (i Larvik sentrum).

De kunne kanskje heller gjort det sånn.

At min mormor, (og/eller morfar), flytta inn, i Jegersborggate 16, mens min mor var, på sykehuset.

Siden at min mor hadde to andre barn.

(Nemlig min lillesøster Pia og meg).

Og siden at Arne Thomassen visst måtte jobbe, i Oslo.

Eller om min mor, kunne ha fått, han barnevakten, (fra Josefine gate vel), til å passe oss.

(Selv om det vel var snakk om.

Mer enn et døgn.

Som mora mi var på sykehuset.

I forbindelse med at hu fødte Axel).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 12.

Da min lillesøster Pia ble født, (i desember 1971).

Så var det sånn, at min farmor Ågot, (hvis ikke det var Ruth Furuheim), passa på meg.

(Vi lekte gjemsel, osv.).

I huset til min mor og far, (dette var et par år før de skilte seg), på Bergeråsen.

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 13.

Og da min tidligere klassekamerat Magne Winnem, (som jeg var forlover for), sin kone Elin.

Skulle føde, rundt årtusenskiftet.

Så fikk de meg, til å passe på, deres unge datter Hanne Kristine.

Men hu så jeg ikke noe til.

For hu lå bare og sov, på rommet sitt.

(For dette var om kvelden).

Mens jeg satt i stua.

(Og så på TV).

For Magne Winnem var ikke på sykehuset, like lenge som Elin, da.

(For å si det sånn).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.

PS 14.

Når det gjelder Magne Winnem sin sønn Bjørn, (heter han vel).

(Som ble født, mens jeg var barnevakt for Hanne Kristine).

Så hadde visst han hjertefeil.

Sa Magne Winnem.

Da han kom hjem fra sykehuset.

(Mens jeg passa Hanne Kristine).

Og disse tulla også med sykehuset, (på samme måte som min mor/stefar).

For de ville ikke føde i Drammen, (som vel var nærmest).

Men de dro istedet til Ullevål sykehus.

(De bodde i Spikkestad).

Og da spurte jeg Magne Winnem om, hvorfor de valgte Ullevål sykehus fremfor Drammen sykehus.

(Like før de dro til Ullevål sykehus).

Men da svarte ikke Magne Winnem noe, (husker jeg).

(Men de kan kanskje ha visst, før fødselen, at Bjørn Winnem hadde hjertefeil.

Og at de derfor måtte dra, til et sykehus, som hadde mange spesialister, (på fødsler og hjertesykdommer osv.).

Noe sånt).

Og et par år etter den nevnte fødselen, (til Bjørn Winnem).

Så ville Magne Winnem, at jeg skulle besøke dem.

(De bodde da fortsatt i Spikkestad).

Og da dro Magne Winnem meg med, i akebakken, (sammen med Hanne Kristine og Bjørn).

Og da virka det ikke som, at han Bjørn Winnem, led noe særlig, av den nevnte hjertefeilen.

(Må man vel si).

For det var ikke sånn, at han Bjørn Winnem, ikke kunne leke, som vanlige barn.

(Virka det som).

Så sånn var det.

Bare noe jeg tenkte på.

Men men.