johncons

Stikkord: Shoreham-by-Sea

  • Min Bok 2 – Kapittel 30: Brighton sommeren 1990

    Sommeren 1990, så dro min tremenning Øystein Andersen og jeg, igjen til Brighton, på sommerferie.

    Øystein hadde vel fått tak i noen ganske billige flybilletter, mener jeg.

    Det var nok antagelig foreldra hans, Reidun og/eller Kai Andersen, som ordna med å sjekke priser på flybillettene, osv.

    Og jeg lurer også på om det var Øystein og dem, som avtalte ferietidspunktet, med den tidligere vertsfamilien vår, i England, (nemlig Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea), da.

    Jeg kan ihvertfall ikke huske at jeg avtalte noe om dette.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi tok fly, fra Fornebu, og til Gatwick da.

    Øystein, (som jo er farget, siden han er adoptert fra Sør-Korea, og som også pleide å gå med svart skinnjakke), fikk problemer i passkontrollen på Gatwick, og jeg måtte gå bort til han da.

    Og da lot pass-kontrolløren Øystein få lov til slippe inn i England, siden han var med meg da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Dette var sommeren 1990, og det var fotball-VM.

    England hadde jo gjort det ganske bra, i Mexico-VM, fire år tidligere.

    Hvor Gary Lineker, (som da spilte for Everton), ble toppscorer, blant annet.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så denne ferien vår, den var en del preget av at fotball-VM foregikk samtidig da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen av de gangene, som jeg hadde vært på besøk, hos hu Lill Beate Gustavsen, på Grønland, i månedene før denne ferieturen, til Brighton.

    Så hadde jeg kanskje kjeda meg litt der.

    Og så hadde jeg sett på en sånn Mercedes-stjerne, som Lill Beate Gustavsen nok hadde rappet fra en bil, og som hu hadde liggende i leiligheten sin da.

    Mercedes-stjerna hang i en sånn brun eller svart skinnreim, husker jeg.

    Lill Beate Gustavsen sa plutselig det, til meg, en gang, da jeg var på besøk hos henne.

    (Utenom sammenhengen, må man vel si).

    At hu ville ikke at jeg skulle begynne å rappe noen Mercedes-stjerner, og få problemer med politiet.

    Så hu ville låne meg den Mercedes-stjerna si, når jeg skulle til England da.

    Jeg så jo på meg selv som ganske voksen.

    (Jeg hadde slutta å stjele i butikker og sånn, (som jeg hadde som uvane å gjøre, tidligere i tenårene), etter at jeg hadde flytta til Oslo da).

    Og jeg må innrømme, at jeg syntes at den Mercedes-stjerna, til hu Lill Beate Gustavsen, var litt morsom.

    Men jeg hadde jo aldri drømt om å rive av sånne, av biler.

    Faren min hadde jo hatt mange Mercedeser, og jeg synes at det var en bra bil egentlig.

    Selv om veldig mange av de Mercedesene, som man så i Oslo, var drosjer.

    Så etter å ha bodd en stund i Oslo, så forbandt jeg etterhvert Mercedeser mest med taxi-er da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Men selv om jeg syntes at hu Lill Beate Gustavsen var litt dum, siden hu trodde det, at det var mulighet for at jeg skulle begynne å rive Mercedes-stjerner, av biler, som stod parkert på fortauet.

    Så syntes jeg det, at det var litt artig, å få låne en sånn Mercedes-stjerne da.

    Så jeg takket ja til det, husker jeg.

    For jeg var jo fortsatt tenåring, og prøvde å være litt kul da vel sikkert.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så jeg husker at jeg gikk rundt i Brighton der, den sommeren, sammen med Øystein Andersen og med en sånn Mercedes-stjerne, rundt halsen da.

    Og det var det noen briter som syntes at var artig, husker jeg.

    For de trodde at jeg var engelsk da, og hadde rappa den Mercedes-stjerna, av en ‘German car’.

    (Husker jeg at jeg overhørte en gang, av et ganske ungt par vel, som Øystein og jeg gikk forbi, på fortauet, i Brighton).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein og jeg, vi måtte dele på å ha soverommet, til Mrs. og Mr. Hudson da.

    Fordi huset deres var allerede fullt av tyske språkstudenter, fra EF Språkreiser da.

    Så hele Hudson-familien, (det var vel mor og far og fire unger), de lå på gulvet, (eller noe), inne på et ganske lite rom der da.

    Og når Øystein og jeg, skulle dra hjem igjen, fra Brighton, denne ferien.

    Så fant jeg ikke den Mercedes-stjerna, til Lill Beate Gustavsen.

    Så jeg begynte å klage om det da.

    (Siden den Mercedes-stjerna ikke var min, egentlig).

    Og da fant hu eldste datteren, i den familien, (nemlig hu Vicky vel), hu fant da den Mercedes-stjerna, inne på rommet til Hudson-familien der da.

    Og da hadde hu yngste dattera, (nemlig hu Kelly), hu hadde da rappa den Mercedes-stjerna da.

    Siden hu nok syntes at den var morsom da.

    (Noe sånt).

    Så den var jo bare flaks, at jeg klarte å få med meg den Mercedes-stjerna, tilbake til Norge igjen da.

    Hvis ikke så hadde nok hu Lill Beate Gustavsen blitt litt sur, kan jeg nok tenke meg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Gulvet på soverommet, til Tina og Rick Hudson, var forresten så møkkete.

    At etter å ha bodd der noen dager, så fant jeg fram støvsugeren deres.

    Og begynte å støvsuge gulvet der, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein og jeg, vi måtte altså dele på dobbeltsenga da, som tilhørte Tina og Rick Hudson da.

    Men både Øystein og jeg, var veldig tynne, på den her tida.

    Jeg veide vel cirka 60 kilo, vil jeg si.

    (Ikke noe mer ihvertfall.

    Jeg hadde jo gått ned noen kilo, på de månedene, som jeg hadde bodd på Abildsø der.

    Siden jeg hadde hatt dårlig råd, og ikke fikk lov til å steika Pizza Grandiosa der, osv).

    Og Øystein, han var kanskje 10-15 centimeter lavere enn meg, og var enda tynnere, må man vel si.

    Så han veide vel kanskje ikke mer enn 45-50 kilo, eller noe, på den her tida.

    (Noe sånt).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så det ble veldig god plass, i den dobbeltsenga, til Rick og Tina Hudson da.

    Så det var ikke sånn at Øystein og jeg kom borti hverandre i søvne, eller noe, husker jeg.

    Vi hadde god plass på hver vår side av senga, for å si det sånn.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Selv om Øystein en kveld, plutselig begynte å prate om pupper og nakne damer og sånn, midt på natta, husker jeg.

    (Sånn som han Lassen hadde gjort, (også i Brighton), sommeren 1985, husker jeg.

    Altså fem år før det her da).

    Og jeg ble så irritert på Øystein, fordi han begynte å bable om de her puppene og nakne damene sine, midt på natta.

    Så det var nesten sånn at jeg måtte true han litt, for å få han til å holde kjeft da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein og jeg, vil dro på en eller to dagsturer, inn til London, husker jeg.

    Med toget da.

    Øystein skulle i en sånn rimelig sær/kul heavy-musikk-sjappe, (blant annet), som lå litt syd for Oxford Street, husker jeg.

    Jeg husker at det var varmt, men at vi hadde på oss jakker.

    Kanskje fordi at jeg fortalte Øystein om at jeg hadde blitt utsatt for ran, (hvor de fikk med seg sigarettpakka mi, som lå i bag-en min), fra en afrikansk guttegjeng, på Oxford Street, sommeren før.

    (Den sommeren jeg dro aleine til Brighton, og traff hu Sari Arokivi, fra Finland, blant annet.

    Som jeg skrev om i Min bok da).

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein ville også ganske ofte til en plateforretning, som lå i the Lanes, i Brighton, husker jeg.

    Og mens vi gikk rundt der, så hørte vel Øystein på en sånn kul walkman, som spilte digitale kassetter, mener jeg.

    (Siden Øystein var rimelig bortskjemt da, må man vel si).

    En såkalt DAT-spiller, lurer jeg på om det var, som Øystein hadde med, på den Brighton-ferien, muligens.

    Han spilte ihvertfall en sang, som het ‘King Without a Crown’, (med en gruppe som het ABC), som han ba meg høre på, i the Lanes der vel, en gang, på walkman-en sin da.

    (Utenom sammenhengen vel).

    Dette kan også ha vært i 1988 da.

    Det skal jeg ikke si helt sikkert.

    For Øystein og jeg, vi var jo somre, på ferie, hos Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea da.

    Nemlig sommeren 1988 og sommeren 1990.

    Så det er mulig at jeg blander hvilken sommer, som noen av disse episodene, som skjedde, på disse Brighton-feriene våre, hendte da.

    Det er mulig.

    Så sånn er muligens det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein hadde dilla på å spille Black Jack, husker jeg.

    Og han fikk alle de tyske språkstudentene, til å bli med å spille Black Jack, om kveldene der, husker jeg.

    Jeg hadde nok vært en god del, på besøk, hos Øystein, ute i Lørenskog, før denne ferien.

    For jeg husker det, at jeg allerede hadde fått meg et eget system, for hvordan jeg spilte Black Jack da.

    (Som Øystein også kalte for ‘Svarte Jonas’ da).

    Og det systemet var sånn, at jeg stod på 16, (og over), men alltid tok et kort til, på 15, (og under), da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg får skrive noen notater her, tror jeg, om det andre som skjedde, på denne Brighton-ferien.

    Så får jeg skrive mer om denne ferien, i de neste kapitlene, av Min Bok 2.

    Så vi får se om jeg klarer å få til det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny e-post angående trakassering, mm.







    Gmail – Report of crime/Fwd: Simply Bamboo Brochure







    Gmail



    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>




    Report of crime/Fwd: Simply Bamboo Brochure





    Erik Ribsskog

    <eribsskog@gmail.com>





    Mon, Jan 9, 2012 at 4:03 PM





    To:

    Simply Bamboo <info@simplybamboo.co.uk>


    Cc:

    e-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk


    Bcc:

    gbrlo <gbrlo@unhcr.org>



    Hi,

    well I was in Brighton a couple of years ago as well.
    With some christmas-presents for my earlier host-family, in Shoreham.
    It was after that the funny letters began.

    You could perhaps get an IT-expert to find the IP-address, for the criminals.
    Really it's your company who has harrassed me since you sent this insulting letter.
    I'm sending a copy e-mail to the Police, since this is really their job to deal with.

    Erik Ribsskog

    On Mon, Jan 9, 2012 at 3:54 PM, Simply Bamboo <info@simplybamboo.co.uk> wrote:









    Maybe Erik, but you wouldn’t have had

    that email address in 80’s. I would look at bit closer to home I think…

    Thank You,

    Wayne

    SimplyBamboo.co.uk

    Unit R, Rudford Industrial Estate

    Ford, West Sussex, BN18 OBD

    Tel: 0845 222 0408

    www.simplybamboo.co.uk

    info@simplybamboo.co.uk

    This email and its attachments may be confidential and are

    intended solely for the use of the individual to whom it is addressed.

    Any views or opinions expressed are solely those of the author and do not

    necessarily represent those of Simply Bamboo Limited.

    If you are not the intended recipient of this email and its attachments, you

    must take no action based upon them, nor must you copy or show them to anyone.

    Please contact the sender if you believe you have received this email in error.

    Simply Bamboo Limited is a company registered in England & Wales No.

    <Reg No: 5804472> VAT No. <Vat Reg No: 803204286>

    Simply Bamboo Ltd., Unit 5 Rudford Industrial Estate, Ford, BN18 0BD,

    Tel: 0845 222 0408




    From:

    Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 09 January 2012 15:31

    To: Simply Bamboo

    Cc:

    e-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk

    Subject: Re: Report of crime/Fwd:

    Simply Bamboo Brochure

    Hi,

    ok, thanks very much!

    I used to go a lot to Brighton, (and Shoreham by Sea), on summer-school

    and holidays, in the 80's, so I guess it could perhaps be someone from there,

    since your company is in West Sussex, but I can't say for sure.

    Anyway, thanks for the help with replying about this.

    Regards,

    Erik Ribsskog

    On Mon, Jan 9, 2012 at 3:03 PM, Simply Bamboo <info@simplybamboo.co.uk> wrote:

    I don’t know how to get an ip address Erik. But I wish you well in

    finding the culprit.

    Thank

    You
    ,

    Wayne

    SimplyBamboo.co.uk

    Unit R, Rudford Industrial Estate

    Ford, West Sussex, BN18 OBD

    Tel: 0845 222 0408

    www.simplybamboo.co.uk

    info@simplybamboo.co.uk

    This email and its attachments may be confidential and are

    intended solely for the use of the individual to whom it is addressed.

    Any views or opinions expressed are solely those of the author and do not

    necessarily represent those of Simply Bamboo Limited.

    If you are not the intended recipient of this email and its attachments, you

    must take no action based upon them, nor must you copy or show them to anyone.

    Please contact the sender if you believe you have received this email in error.

    Simply Bamboo Limited is a company registered in England & Wales No.

    <Reg No: 5804472> VAT No. <Vat Reg No: 803204286>

    Simply Bamboo Ltd., Unit 5 Rudford Industrial Estate, Ford, BN18 0BD,

    Tel: 0845 222 0408




    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 09 January 2012 15:00

    To: Simply Bamboo

    Cc: e-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk

    Subject: Re: Report of crime/Fwd:

    Simply Bamboo Brochure

    Hi,

    it isn't sent by

    me.

    Azalea Lodge is hostel, so why would I want bamboo-samples?

    I'm from Norway, so I'm

    more into pine, (I think it's called), and things like that.

    If you have the IP-address, of the person who ordered the samples, then I guess

    is should be possible to find out who ordered this bamboo, (and insulted me by

    calling me 'Miss').

    Regards,

    Erik Ribsskog

    On Mon, Jan 9,

    2012 at 2:24 PM, Simply Bamboo <info@simplybamboo.co.uk> wrote:

    All very strange. Below is the sample request form we received from

    “you”. Dated 30/12/11.

    FREE SAMPLE

    REQUEST

    Send Brochure: BROCH

    Contact Me: Yes

    Email: eribsskog@gmail.com

    RegNum: 025969893

    Business Name:

    YourName: Miss Erik Ribsskog

    Address: Azalea Lodge, 1-2 Azalea Terrace North

    Town: Sunderland

    County:

    PostCode: SR2 7ES

    Website:

    Phone:

    Messaga:

    Link: http://www.simplybamboo.co.uk/requests/025969893.pdf

    Samples: SWNSS, SWCSS-M, CSH, NWT,

    Thank

    You
    ,

    Wayne

    SimplyBamboo.co.uk

    Unit R, Rudford Industrial Estate

    Ford, West Sussex, BN18 OBD

    Tel: 0845 222 0408

    www.simplybamboo.co.uk

    info@simplybamboo.co.uk

    This email and its attachments may be confidential and are

    intended solely for the use of the individual to whom it is addressed.

    Any views or opinions expressed are solely those of the author and do not

    necessarily represent those of Simply Bamboo Limited.

    If you are not the intended recipient of this email and its attachments, you

    must take no action based upon them, nor must you copy or show them to anyone.

    Please contact the sender if you believe you have received this email in error.

    Simply Bamboo Limited is a company registered in England & Wales No.

    <Reg No: 5804472> VAT No. <Vat Reg No: 803204286>

    Simply Bamboo Ltd., Unit 5 Rudford Industrial Estate, Ford, BN18 0BD,

    Tel: 0845 222 0408




    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 09 January 2012 14:16

    To: Simply Bamboo

    Cc: e-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk

    Subject: Re: Report of crime/Fwd:

    Simply Bamboo Brochure

    Hi,

    I have recieved

    some bamboo-samples, but I didn't order them.

    Someone are ordering stuff I don't need or want behind my back.

    (And they also

    call me 'Miss', and things like that).

    Regards,

    Erik Ribsskog

    On Mon, Jan 9,

    2012 at 11:37 AM, Simply Bamboo <info@simplybamboo.co.uk> wrote:

    Hi Erik, this is the sample request that you sent

    us. I trust you have received the samples? It sounds like you may have a

    computer virus?

    Thank You,

    Wayne

    SimplyBamboo.co.uk

    Unit R, Rudford Industrial Estate

    Ford, West Sussex, BN18 OBD

    Tel: 0845 222 0408

    www.simplybamboo.co.uk

    info@simplybamboo.co.uk

    This email and its attachments may be confidential and are

    intended solely for the use of the individual to whom it is addressed.

    Any views or opinions expressed are solely those of the author and do not

    necessarily represent those of Simply Bamboo Limited.

    If you are not the intended recipient of this email and its attachments, you

    must take no action based upon them, nor must you copy or show them to anyone.

    Please contact the sender if you believe you have received this email in error.

    Simply Bamboo Limited is a company registered in England & Wales No.

    <Reg No: 5804472> VAT No. <Vat Reg No: 803204286>

    Simply Bamboo Ltd., Unit 5 Rudford Industrial Estate, Ford, BN18 0BD,

    Tel: 0845 222 0408

    From: Erik Ribsskog [mailto:eribsskog@gmail.com]

    Sent: 09 January 2012 11:31

    To: e-policing.mailbox@northumbria.pnn.police.uk

    Cc: gbrlo

    Subject: Report of crime/Fwd:

    Simply Bamboo Brochure

    Hi,

    someone are

    sending a lot of forged spoofing e-mails in my name.

    (I also get a lot

    of harrassing e-mails).

    I wanted to report

    the forwarded e-mail as crime.

    Regards,

    Erik Ribsskog

    ———-

    Forwarded message ———-

    From: Simply Bamboo Admin <info@simplybamboo.co.uk>

    Date: Thu, Dec 29, 2011 at 11:51 PM

    Subject: Simply Bamboo Brochure

    To: Sample Recipient <eribsskog@gmail.com>

    Simply Bamboo Brochure

    Please find attached PDF Brochure from Simply Bamboo

    We thought you might like to look through it to get ideas whilst waiting for

    your samples to arrive.

    Thank you for ordering Simply Bamboo samples – The Simply Bamboo Sales Team






  • Min Bok – Kapittel 73: Mer fra Brighton sommeren 1989

    Jeg spiste kanskje noe mat, på McDonalds eller Burger King, i Brighton.

    Det er mulig.

    Før jeg dukka opp hos vertsfamilien der da, fra året før.

    Hudson-familien i Shoreham-by-Sea.

    Der min adoptiv-tremenning Øystein og jeg, hadde vært, sommeren før.

    De klagde litt, siden mitt brev til dem, om at jeg ville besøke dem, hadde kommet på så kort varsel.

    Og jeg vet ikke om jeg klarte å forklare dem, om dette med Cecilie Hyde.

    Jeg tror ikke at jeg prøvde, engang.

    Jeg hadde rasket med meg noe godteri til dem, som gave, fra Tax-Free-en, på Braemar.

    Det var noen seigmenn og noe annet norsk godteri.

    Og noen belgiske skjell-sjokolader, til Tina da, (kona i familien).

    Tina ‘gura’ litt over seigmennene, og sa at det var ‘jelly-babies’, til Gary, (den yngste sønnen i familien, som nettopp hadde lært å gå vel.

    Og som var oppkalt etter Gary Lineker vel.

    Etter at han ble toppscorer i Mexico-VM, i 1986, (altså tre år før det her), mens han spilte for Everton da.

    Lineker ble rett etter kjøpt opp av Tottenham, (og spilte bare en sesong i Everton da.

    En sesong Everton ikke vant noe i vel.

    Men hvor Lineker ble toppscorer i den øverste divisjonen i England vel.

    Hvis jeg husker det riktig.

    Det var det året Everton spilte med NEC-reklame vel, og et ganske stort, firkantet hvitt felt, øverst på draktene.

    Hvis jeg ikke husker helt feil).

    Men men.

    Jeg hadde fått låne en bok av Pia, som het Watership Down, eller noe.

    Det var en bok som var morsom, mente hun.

    Den handlet om kaniner, som tenkte og snakket, som mennesker vel.

    Noe sånt.

    Jeg fikk ha det samme rommet der, som Øystein og jeg hadde hatt på deling, året før.

    Et rom i første etasje der.

    (Der hvor jeg var for et par år siden, i 2009, da jeg prøvde å finne Hudson-familien, i Shoreham-by-Sea.

    Han som hadde huset da, slapp meg inn for å låne telefonen.

    Men han fant ikke ut noe.

    Hudson-familien hadde visst flytta til Southwick, sa ei nabodame.

    Som vel må ha vært hu som Hudson-familien forresten sa om, på slutten av 80-tallet da, at hadde en død baby begravet i hagen, eller noe.

    Kom jeg på nå.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på).

    Jeg bestemte meg for å dra til London igjen.

    En av de første dagene.

    Jeg husker ikke hva jeg skulle der.

    Men det var kanskje for å kjøpe musikk eller videofilmer, eller noe.

    Jeg husker at Tina sa til Rick, at jeg hadde ‘a hard on’, og tok meg med til en pub, for å drikke en halvliter, (som de noen ganger kunne gjøre), før jeg dro til London.

    Etter at jeg kom hjem fra London, på begynnelsen av kvelden.

    Så gikk jeg til Churchill Sq., i sentrum av Brighton.

    Jeg var litt som i en døs.

    Jeg hadde ikke sovet hele natten, men lest den boken til Pia da.

    Jeg kom i prat med to italienske jenter, på Churchill Sq.

    Jeg hadde vel på meg den svarte genseren, fra Dressmann, i Smuget, på Bragernes, i Drammen vel.

    (Samt solbriller, tror jeg).

    Og jeg bar på den Nike-bagen min, (hvis jeg husker det riktig).

    Dette var to italienske jenter.

    Ei pen og sprek ei.

    Og ei litt tjukkere/styggere.

    Jeg prata mest til hu tjukke, selv om jeg likte hu slanke best da.

    Vi snakka på engelsk da.

    Dette var nok språkskole-elever, som var et år yngre enn meg kanskje.

    Disse jentene stod sammen med noen italienske gutter da.

    Som begynte å mobbe meg.

    For de trodde at jeg likte hu styggeste jenta best.

    Siden jeg snakka mest med henne da.

    Noe sånt.

    Men men.

    Jeg avtalte å møte disse to italienske jentene, på Piren, et par timer seinere vel.

    (De skulle kanskje hjem til vertsfamilien, for å spise middag, eller noe.

    Hvem vet).

    Piren var forresten en veldig lang brygge, som gikk noen hundre meter ut i den engelske kanalen da.

    På Piren så var det masse tre-bygninger, fylt med spilleautomater og kiosker, osv.

    Og Piren hadde også til og med sin egen radiostasjon.

    Hvor Pat Sharp(!), mener jeg det var, jobbet, ihvertfall en sommer vel.

    (Hvis jeg ikke skjønte det feil).

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg gadd ikke å dra tilbake til Shoreham, bare for å så måtte dra tilbake til Brighton igjen, nesten med en gang.

    Bussen tok jo litt tid.

    Så det ville jo bare blitt stress, tenkte jeg.

    Så jeg ble værende litt i sentrum av Brighton da.

    Samtidig som at jeg bevegde meg litt sakte i retning av Piren da.

    For å møte de her italienske jentene der da.

    Da jeg kom til ved diskoteket Top Rank der.

    (Som hadde vært STS-diskoteket vel, sommeren 1985.

    Noe sånt).

    Så bestemte jeg meg for å stikke innom baren, på kinoen Odeon, like ved siden av.

    Dette var et sted, hvor jeg hadde vært, sommeren før vel.

    Og hvor jeg ikke følte meg så dum, selv om jeg gikk dit alene vel.

    Jeg kjøpte meg vel en drink, eller en halvliter da.

    Så så jeg det, at det satt to jenter, på min alder, ved et bord, like ved.

    Hu ene var ei pen, hvit jente, mens hu andre var asiatisk da.

    (Antagelig adoptert, tippa jeg).

    Jeg gikk bort til de, og spurte om de hadde fyr, eller noe.

    Siden de vel røyka da.

    Det viste seg at de var finske(!)

    Da forklarte jeg det, at jeg var norsk, og lurte på om det var greit, hvis jeg satt meg ned sammen med de, og chattet litt, mens vi drakk da.

    Det var greit, sa de.

    Det visste seg at de var 17 år gamle, begge disse jentene vel.

    Og de var på språkreise med EF da.

    Og skolen deres holdt til, i Southwick Community Centre.

    Den samme bygningen, som jo Øystein og jeg, hadde vært på EF språkskole, sommeren før.

    Så det var en tilfeldighet, kan man si.

    Så jeg satt der og skravla og drakk da, med de her to finske jentene da.

    Hu hvite, som het Sari Arokivi, (og som var fra Vantaa, like ved Helsingfors).

    Hu var rimelig pussa, og i godt humør.

    Og hu tålte nok ikke det, at jeg chatta med hu som var adoptert, fra Korea.

    Så hu begyne å beinflørte skikkelig med meg, og sparka meg i beinet, og sånn da.

    Jeg tror at jeg klinte med henne inne på baren der.

    Men jeg husker det ikke helt sikkert.

    Men men.

    Men vi klinte vel ihvertfall utafor der og sånn.

    Jeg gikk inn på Burger King, for å kjøpe noe mat vel, og for å låne toalettet.

    ‘I can go in here’, sa Sari.

    Også fulgte hun etter meg inn på herretoalettet, på Burger King da.

    (Som lå på veien mellom Odeon/Top Rank og Churchill Square der da).

    Vi var jo begge fulle og hadde klint og sånn.

    Så jeg syntes bare det var som noe morsomt da.

    Bussene hadde streik plutselig(!)

    Så Sari sleit litt.

    Hu hadde vel ikke penger til drosje, tror jeg.

    Men jeg var jo kjent i Brighton, så jeg fulgte henne hjem.

    Hu bodde like ved Southwick togstasjon.

    Ved Old Shoreham Road der vel.

    Hu hadde aldri tatt toget hjem fra byen før.

    Så jeg måtte følge henne da.

    Og jeg fant stedet hu holdt til da.

    Også gikk jeg, de 1-2 kilometerne da, fra Southwick til Shoreham-by-Sea.

    I mørket.

    Mens jeg var brisen.

    Men jeg fant fram da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så traff jeg hu venninna til Sari, dagen etter, eller noe.

    (Hu koreanske).

    Og hu var blid, og dro meg med, til der hvor hu Sari var da.

    Jeg tror hu var på noe EF Språkreiser-fest, nede på stranda, eller noe.

    Og da hadde visst hu først blitt paff sa hu.

    For hu trodde at jeg hadde blitt sammen med hu koreanske da, istedet.

    (Jeg vet ikke hvor oppriktig hu var da men).

    Men men.

    Sari var veldig pen, og slank, og delikat, må man vel nesten si.

    Hu hadde et par veldig pene grønne øyne.

    Men hu kunne kanskje hatt litt større pupper, hvis man skulle finne noe å klage på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Jeg hadde jo egentlig ikke så mye planlagt, å drive med, i den her ferien.

    Så dagen etter dette igjen, så dro jeg innom skolen, til Sari.

    Jeg gikk fordi en jenteskole, (eller noe), hvor 8-10 britiske jenter vel, i uniform, dreiv med noe kostskolegreier kanskje.

    I en andre etasje, i et hus da.

    Og de plystra etter meg, da jeg gikk forbi, husker jeg.

    Jeg dukka opp på skolen der, og de hadde friminutt, og jeg hilste på Sari da.

    Som begynte å bable om at hu måtte ha briller, eller noe, tror jeg.

    Jeg ble med Sari og søstera, inn i timen deres.

    Og lærerinna spurte, på engelsk, om hva hu måtte svare, hvis noen spurte, hva hu dreiv med.

    Jeg svarte, ‘I teach’, eller noe.

    Og det var visst riktig da.

    (For jeg gjetta på at hu var lærerinne i Finland og da).

    Sari sin lillesøster var også veldig pen.

    Og disse jentene, de oppførte seg veldig pent i klasserommet de.

    Og sa ikke en lyd nærmest vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det var også en finsk gutt der, som var litt som Øystein kanskje.

    Han gikk nemlig med Freddy Kruger t-skjorte.

    (Fra a Nightmare on Elm Street-filmene).

    Og jeg kalte han bare for Freddy da.

    Noe han kanskje ikke likte.

    Det er mulig.

    Men men.

    Vi fikk en oppgave, av hu finske lærerinna.

    Vi skulle gå rundt og intervjue noen lokale briter om forskjellige ting da.

    Hu koreanske sleit litt.

    Noen britiske damer, i Southwick, skulle svare oss på spørsmål om hva de syntes om språkreise-elever.

    Men de spurte også et spørsmål.

    De spurte hu koreanske, om hvor hu/vi var fra.

    ‘Finnland’, svarte hu koreanske.

    ‘Oh Greenland’, svarte hu ene britiske dama da.

    Også begynte hu koreanske å si noe om ‘eskimo’ da husker jeg, til hu Sari da, etter at vi hadde prata ferdig med dem.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Norge het Norja på finsk da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Sari og jeg, vi dro på et diskotek, som het Pink Coconut, en kveld.

    Det var EF diskoteket da.

    Da satt vi bare i en sofa, og klinte, hele kvelden.

    Hu Sari satt vel overskrevs, oppå meg, i den sofaen, tror jeg.

    Mens vi klinte da.

    Noe sånt.

    Det var ihvertfall ganske hett, sånn som jeg husker det.

    (Sangene vi klinte til.

    Det var blant annet Breakfast-club sangen, husker jeg.

    Nemlig Simple Minds, med ‘Don’t You Forget About Me’.

    Og Jason Donovan, med ‘Sealed With a Kiss’, eller noe.

    Skikkelige romantiske klinesanger, eller noe.

    Noe sånt).

    Men men.

    En av lederne til Sari, sa vel noe sånt som at ‘take good care of that girl, she’s special’, eller noe.

    (Til meg da).

    ‘I know’, svarte vel jeg bare da.

    (Noe sånt).

    På veien tilbake til Churchill Square.

    Så kjøpte jeg en milkshake da, husker jeg.

    (På Burger King vel).

    På Churchill Sqare, så gikk en britisk tenåringsgutt bort til oss.

    Sari ble aggressiv, og kalte han ‘you moron’, eller noe.

    Noe som vertsfamilie-mora hennes, visstnok hadde lært henne å si, eller noe.

    Jeg ble bekymret, for jeg pleide aldri å være så aggressiv.

    Jeg ble litt sjokkert over at Sari, som jo ellers var så veloppdragen, kunne oppføre seg så kranglevorent, eller utagerende, eller hva man skal kalle det.

    Jeg prøvde å roe det ned, sånn at det ikke skulle bli noe slåsskamp.

    Jeg trodde at han engelske gutten, var en fattig, arbeiderklasse-gutt, som tagg da.

    Og at han var misunnelig på milkshaken min, eller noe.

    Noe sånt.

    Så jeg ga han milkshaken min da.

    Han tok den.

    Men krangelen fortsatte.

    Jeg sa vel til slutt, at hvorfor holder dette på enda, du har jo fått milkshaken min, og alt.

    Noe sånt.

    På engelsk da.

    ‘I don’t want your milkshake’, sa han engelske gutten da.

    Også helte han ut milkshaken min, over hue på meg.

    Også stakk han av vel.

    Så det var jo rimelig flaut.

    Omtrent som sommeren før, da jeg fikk meg en ‘på tygga’, også på Churchill Square der da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    (Det er mulig at dette skjedde før jeg besøkte Sari på språkskolen.

    Det er mulig.

    Og at jeg blander dagene litt her.

    Hvem vet).

    Sari og jeg kom oss på bussen tilbake til Soutwick og Shoreham ihvertfall, uansett.

    Jeg måtte jo gjøre noe, syntes jeg.

    Så jeg tok av meg genseren min da.

    (Eller om det var en t-skjorte).

    Og brukte den til å tørke milkshaken ut av håret mitt da.

    Så jeg satt der i bar overkropp da, på bussen.

    Og virka rimelig teit da.

    Så sånn var det.

    Og jeg var også veldig forbanna.

    Sari gikk av bussen da, der hu bodde da.

    Og jeg gikk av like etter.

    Fire engelske jenter, (tror jeg de var), som bodde i Gordon Road vel.

    Og som gikk av på samme stopp som meg.

    De lo fælt av meg da, seg imellom da.

    (Sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Så jeg banna og ropte vel noen ukvemsord, (eller noe), etter dem da.

    Som kanskje fikk dem til å holde litt kjeft.

    Det er mulig.

    Men men.

    Rick og Tina, de dro meg med på stranda, en dag.

    Vi dro til Hove.

    Like nedenfor der kursleder Paul Wilkie hadde bodd vel, sommeren før det her.

    Der lå det en kjempefin sandstrand, som Rick og Tina visste om da.

    Vi dro også innom en Off Licence, (en alkoholbutikk), og kjøpte en god del kalde øl da, i bokser, som vi drakk på stranda.

    Ungene deres.

    Det vil si Vicky, Kelly, Richard og Gary, var også med.

    (Eller Gary var vel kanskje ikke med.

    Det husker jeg ikke helt).

    De kunne ikke svømme.

    Og Rick og Tina kunne ikke svømme heller.

    (Ihvertfall ikke Rick).

    Så jeg skulle liksom passe på dem, og lære dem å svømme, og sånn, da.

    (Tenkte jeg).

    For jeg tenkte at det var farlig, for de ungene, når de skulle bade.

    Hvis de ikke kunne svømme da.

    Men det var visst feil av meg da, skjønte jeg.

    At jeg skulle lære de ungene å svømme og sånn da.

    For Rick og Tina ropte meg bort til dem da.

    De skulle bare ligge på stranda, og drikke, mens ungene bada for seg da.

    Noe jeg ikke helt skjønte med en gang.

    Siden ungene ikke kunne svømme da.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Men været var veldig fint.

    Det var 30 varmegrader kanskje.

    Og solfri himmel.

    Og øl-en smakte godt, husker jeg.

    Tina spurte om jeg ville at hun skulle smøre meg inn med solkrem.

    Men Tina var jo kona til Rick.

    Så jeg ville ikke skape noe sjalusidrama, eller noe, der.

    Så jeg takket nølende nei, etter å ha tenkt litt først vel.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Vi var der i 2-3 timer kanskje.

    Men dette var jo lenger sør, enn i Norge.

    Og jeg ble skikkelig brun, husker jeg.

    Stranda der, (i Hove), den var også nesten som en slags hemmelig skatt, vil jeg nesten si.

    Stranda i Brighton, ved Piren der.

    Den var det ‘pebbles’ på.

    Altså småstein da.

    Selv om den stranda var veldig populær.

    Men stranda i Hove, det var en kjempefin sandstrand.

    Omtrent som for eksempel Hvittensand, (i Østre Halsen, ved Larvik), kanskje.

    Så den stranda i Hove, den kan jeg anbefale.

    Å ligge der med en bok eller en avis.

    Og noen kalde øl, fra en av butikkene like ved.

    Og sola varmer også mer enn i Norge, siden dette er nesten som i Frankrike vel.

    Siden det er helt sør i England da.

    Noe sånt.

    Så jeg ble jo kjempebrun, etter å ha vært på den stranda der, i noen timer.

    Sari klagde på at jeg ikke vaska ut milkshaken helt ordentlig, av håret mitt.

    Men jeg var så opptatt av hårfrisyren min, osv.

    Så jeg tenkte at det ble som noe hårkur nesten.

    (Selv om jeg aldri har brukt noe hårkur da).

    Sari sa også det, at det virka som at milkshaken var bra for håret mitt.

    Noe sånt.

    For jeg hadde sånn slags blanding av piggsveis vel, og sleik muligens.

    Håret mitt var ihvertfall litt kronglete, husker jeg at jeg syntes.

    Og vanskelig å få til ordentlig alltid da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Rick og Tina visste meg en Argos-katalog, som de hadde, i England.

    (Argos er en katalog-butikk, hvor man skriver opp et varenummer, på et skjema.

    Og så henter betjeningen varen, inne på et lager da, mens man venter i noen minutter.

    Dette er en kjedebutikk, som finnes i omtrent alle engelske byer, vil jeg si).

    Jeg ville kjøpe en gave til Sari, før jeg skulle tilbake til Norge.

    Jeg var bare i Brighton en ukes tid cirka.

    Jeg skulle vel på jobb, mandagen, eller noe, en drøy uke, etter at jeg dro til England vel.

    Jeg fant en grønn ring, hos Argos, som jeg tenkte at matchet øynene til hu Sari da.

    Det var en grønn edelsten da.

    Safir, eller noe.

    Tina prata vel også om at plaskebassenget til Gary, som dem hadde kjøpt på Argos vel, hadde blitt ødelagt.

    Så jeg kjøpte et nytt sånt plaskebasseng, i gave til familien da.

    Pluss at jeg kjøpte en CD-spiller, eller om det var en dobbelt kassettspiller, eller noe, til dem, i den stereobutikken, i Hove, som han vertsfamiliefaren, det første året, jeg var i Brighton, hadde tatt meg med til, sommeren 1985 da, (altså fire år før det her da).

    (Han som var gift med hu indiske dama).

    Jeg kjøpte også noe røyk og sånn til dem vel.

    Siden de ikke ville ha husleie da.

    Jeg møtte Sari, ved der hun bodde.

    Ringen passet ikke, den var for smal.

    Så jeg måtte bytte den, i en tjukkere ring.

    Men da hadde ikke Argos den i grønn.

    Så hu måtte få en ring med en rød edelsten, i stedet da.

    En kveld, så hang Sari og jeg, nede på stranda, i Brighton.

    Hu ville ikke gå på diskotek, av en eller annen grunn.

    Vi gikk bortover strandpromenaden, om kvelden da.

    Helt til Hove da.

    Jeg husker at jeg gikk innom en pub der, for å kjøpe røyk vel.

    Og så kyssa jeg henne.

    Når vi kom ut fra puben, og venta på bussen.

    Men hu klagde da, over tannhygienen min da.

    (Eller noe).

    Hu sa at det smakte røyk av meg, (eller noe).

    Det er mulig at det var venninna som røyka, (den kvelden jeg møtte dem).

    Og hu sa det, at hu var full, den første kvelden vi møttes.

    Og at det var derfor, at hu klinte, (og muligens røyka), den kvelden.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg tok med Sari, hjem til Rick og Tina og dem, en gang og.

    Jeg tok henne med inn på rommet mitt der.

    Og liksom nikket mot senga.

    Men Sari satt opp en grimase, (må man vel si)

    Så hu var ikke klar for noe sengekos, (sånn som jeg skjønte det, ihvertfall).

    Sari var kristen, og hadde et kors rundt halsen da, husker jeg.

    Jeg visste henne kaninene, som Hudson-familien hadde, ute i hagen sin.

    De bodde i et typisk engelsk rekkehus.

    Hele Gordon Road er sånn cirka, at nesten alle husene ser like ut.

    Det er rekkehus, i noen hundre meter.

    Og det er hage på baksiden da.

    Hvor vi pleide å spille en god del fotball.

    Den eldste sønnen, Richard, (som var 10-12 år da kanskje).

    Han ville bli fotballspiller.

    Og det ble han også.

    Han har spilt for Worthing og Bognor Regis, (har jeg sett på nettet, og han har også fortalt det på Facebook, for noen år siden).

    Da han var i tenårene, så fikk han en lærlingeplass, av Charlie Nicholas vel, i en toppklubb i London vel.

    Men Nicholas fikk sparken, like etter, så det ble visst ikke noe av likevel da.

    Så det var rimelig ergerlig, må man vel si.

    Jeg hadde jo spilt en del kamper, som guttespiller, osv., for Berger, noen år før det her.

    Så jeg hang vel greit med, når det ble spilt fotball, i hagen der.

    De hadde også en ‘haug’, (må man vel nesten si), med tyske språkstudenter, boende der.

    Så Hudson-familien, de må ha sovet alle på et rom, tror jeg.

    Det var vel to eller tre tyske studenter der.

    Som var et eller to år yngre enn meg, kanskje.

    Noe sånt.

    Vi pleide å drikke og røyke og spille fotball der, om kveldene.

    Så det var ikke sånn at jeg pleide å kjede meg, selv om jeg ikke dro på byen, en kveld.

    En gang, så klarte jeg vel å skade en tysk språkskoleelev der, i fylla, tror jeg.

    Han slo seg ihvertfall.

    Jeg skulle liksom være snill da, og prøve å hjelpe han opp.

    Men da klagde hu Tina, mener jeg å huske.

    Jeg måtte også gå bud for henne, i dyrebutikken der.

    I Shoreham-by-Sea.

    For å spørre om geitemelk, til en kattunge, (eller om det var en kaninunge), som hu prøvde å redde.

    Som moren hadde avvist, eller noe.

    Men dyrebutikken, den hadde ikke geitemelk.

    Så jeg måtte bare svare det, at det hadde dem ikke, til hu Tina da.

    En gang, når Rick og Vicky og jeg, hadde vært i Brighton sentrum, eller noe.

    Så hadde jeg glemt veien, til supermarkedet der.

    Så sa Rick, at Vicky skulle vise meg veien da.

    (Jeg var litt i ørska vel.

    Det hadde jo skjedd mye, siden året før, da Øystein og jeg, vel pleide å gå på det supermarkedet).

    Vicky og dem hadde ikke sommerferie enda.

    Og det var litt rart å se dem i skoleuniform, husker jeg.

    Vicky var 14-15 år kanskje.

    Men så ung ut for alderen da.

    Tina hadde jo fortalt meg det, en gang, at Vicky ikke var Rick sin datter.

    Men hennes fra et tidligere forhold.

    Men en mann, som ingen likte, og som hu derfor fikk barn med.

    (Forstå det den som kan).

    Vicky hadde lyst hår, til forskjell fra mora og lillesøstera Kelly, som begge hadde brunt hår vel.

    Vicky og Kelly, det var døpenavnene deres.

    Vicky skulle man kanskje tro at var en kortform, av Victoria.

    Men nei, hu var visst døpt Vicky da.

    Så sånn var det.

    Vicky forklarte meg hvor supermarkedet var.

    Og jeg spurte om hu ville ha en brus, i kiosken der.

    Etter at jeg hadde handla.

    Og det ville hu ha da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Rick og dem dro meg med til et friområde, i Gordon Road der vel.

    Og lot meg teste en slags bomerang, (eller noe), husker jeg.

    Det er mulig at det var året før, eller noe, og.

    Jeg besøkte den her vertsfamilien, tre somre.

    Det var sommeren 1988, da Øystein og jeg dro dit med EF Språkreiser.

    Det var denne sommeren, (sommeren 1989), da jeg dro dit alene.

    Og Øystein og jeg, vi dro dit også igjen, sommeren 1990.

    Da det var fotball-VM, i Italia, husker jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Den siste kvelden, så skulle dem ha avskjedsfest, for meg der.

    Sari var og invitert.

    Men hu ville ikke bli der så lenge.

    Hu ville på en strandfest, med EF-kurset hennes, inne i Brighton sentrum da.

    Jeg fulgte henne til toget.

    Jeg sa til henne, før hun skulle gå på toget.

    At ‘we had some fine time’.

    Med trykk på ‘some’ da.

    Så holdt vi rundt hverandre da.

    For å si hadet da.

    Mens vi visste at vi nok ikke kom til å se hverandre igjen da.

    Toget stod og venta, i flere minutter, vil jeg si, mens vi stod sånn da.

    Vi var nok kanskje et ganske vakkert par.

    Begge høye og ganske tynne/elegante vel.

    Noe sånt.

    Så togsjåføren, han bare venta, til vi hadde stått der lenge nok da.

    Noe som tok litt tid.

    Det var sørgelig og deilig samtidig liksom.

    Å vite at man sa hadet, og samtidig var det digg å kjenne tenåringsjentekroppen til Sari, mot min da, mens toget stod og venta på oss der da.

    Det tok noen minutter, før vi klarte å ta farvell med hverandre da.

    Så vi var nok litt forelska vel.

    Noe sånt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Sari fortalte det, at hu dreiv med ballett.

    Men at hu var for brei, mellom magen og beina liksom.

    Hva heter det området der da.

    At hu hadde for brei rumpe da, kan man vel kanskje si.

    Sånn at hun hadde ikke noen sjangse, til å bli en stor ballett-stjerne, (eller noe), fortalte hun.

    Den kvelden vi gikk langs strandpromenaden der.

    For vi satt også litt på en benk og prata da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå jobber Sari, helt øst i Finland, (nesten på grensen til Russland vel).

    Som ballettinstruktør, for unge jenter vel.

    Jeg har aldri sett hu Sari igjen, etter denne ferien.

    Men jeg ringte henne, etter at jeg kom hjem til Norge.

    Fra telefonen til Ågot da.

    Og spurte om hu kunne kjøpe en plate for meg, (som en tjeneste), i Brighton da.

    For hu skulle være i Brighton, i enda en uke eller to vel.

    Etter at jeg dro hjem da.

    Etter kun cirka en uke der vel.

    Men Sari sendte ikke noe plate, og det var vel ikke så farlig heller.

    Det er mulig at det ble noe misforståelse og.

    Hvem vet.

    Da jeg bodde på Abildsø, i Oslo, det neste skoleåret.

    Så fikk jeg en dag, et postkort, fra Sari.

    Hu var med klassen sin, på skoletur, til Stockholm.

    Og sendte et kort derfra da.

    Jeg hadde visst hatt en flekk, på olabuksa mi, i Brighton.

    Hva er det, sa vel hu Sari da.

    ‘Oil’, tippa jeg.

    Jeg tenkte at det kanskje var noe jeg hadde fått på buksa, da jeg gikk rundt på dekk, på Braemar, noen dager før da.

    For jeg likte å gå litt rundt på dekk der.

    Og se på de andre skipene, i Nordsjøen der da.

    Man kunne se fiskebåter, og alt mulig, i havet utafor Hirtshals der da.

    Og de trønderdamene og jeg, vi lå vel litt i noen dekkstoler muligens der og vel.

    Noe sånt kanskje.

    Jeg likte å gå å se litt på dekk der, ihvertfall.

    Mora til Sari, var frisør, eller noe, mener jeg at hu fortalte meg.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Jeg hadde vel åpen hjemreise, på flybilletten min.

    Jeg måtte ihvertfall gå på et reisebyrå, i Brighton, for å få billetter.

    Dem sa at jeg behøvde bare kvitteringa.

    Men da jeg kom til Gatwick, så klagde dem, på at jeg ikke hadde billetten da.

    En kjempetjukk brite, måtte ringe rundt som bare søren, for at jeg skulle få billetten fakset dit da.

    Reisebyrået sa at jeg hadde surra.

    Men jeg lurer på om det var de som hadde surra.

    De hadde ikke engang riktig dato, på kalenderen der, husker jeg.

    Så det måtte jeg si til dem da.

    Og da tok de vel bort gårsdagens datoark, fra en sånn veggkalender da, (som banker og sånn pleide å ha i gamle dager vel).

    (Mens ei dame der beklagde da, sånn som jeg husker det).

    Så kanskje de ble sure på meg, siden jeg ferska dem, i å ha glemt kalenderen.

    Og tulla med billetten min.

    Hva vet jeg.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En toller, begynte å gå gjennom bagen min.

    Og fant vel noen brukte underbukser og sånn vel.

    En afrikaner, tror jeg.

    Noe sånt.

    Jeg var litt likegyldig.

    Vi hadde hatt en skikkelig fyllefest, i Gordon Road, etter at jeg fulgte hu Sari, til toget, mener jeg.

    Jeg skreiv en lapp, om at det hadde vært en fin ferie, eller noe.

    Og la i vinduet på rommet mitt der da.

    For jeg var glad for å komme tilbake til Brighton, som sagt.

    Som jeg skrev om, i begynnelsen på dette kapittelet.

    Så det var kanskje derfor, at jeg skrev den lappen.

    Eller kanskje det var fordi at jeg ble sammen med hu Sari.

    (Selv om vi ikke sa det rett ut da, at vi var sammen.

    Men vi møttes jo hele tida, og jeg var jo på skolen hennes, og vi klinte jo flere kvelder, ganske heftig, til tider.

    Og jeg kjøpte jo en ring til henne og.

    Selv om det bare var ment som en slags avskjedsgave da.

    Og ikke som noe forlovelsesring, eller noe.

    Jeg skjønte vel ikke helt det, at hvis man gir en ring, til en dame, så burde det vel være som en forlovelsesgave, eller noe sånt, kanskje.

    Men jeg var litt forelska da, i hu pene, unge finske jenta da.

    Hu var pen og innbydende, og nesten delikat vel, (som søstera mi Pia, kanskje ville ha sagt det).

    Og hu hadde veldig pene grønne øyne da.

    Så sånn var det.

    Jeg gikk vel rundt med grønske på olabuksa mi, mener jeg, på flyet tilbake til Fornebu.

    Jeg hadde vel bare tatt med meg en olabukse, tror jeg.

    Noe av tøyet mitt hadde kanskje blitt borte, under den ‘fylle-flyttinga’, til faren min og Erik Thorhallsson.

    Det er mulig.

    Men jeg var veldig sommerbrun da.

    Og hadde fått energi av å ligge i sola kanskje.

    Og jeg hadde drukket mye.

    Så jeg var både litt sånn ovenpå og litt likeglad kanskje da.

    Og blåste i om at jeg hadde fått grønske på buksa kanskje, for å si det sånn.

    Jeg var kanskje litt sånn salig, (som Cecilie Hyde vel kanskje ville ha sagt det), siden jeg hadde hatt ei pen finsk dame der da, i Brighton.

    Og hadde klint masse, og sånn, med hu.

    Tremenningen min Øystein, hadde jo sagt det, sommeren før, da vi var på språkreise, med EF.

    På McDonalds der, like bortenfor Churchill Sq., i Brighton.

    At ‘Erik har bare sjangs på stygge damer’.

    (Noe sånt).

    Da ei som het Guro, (eller noe), fra Skjetten, ville prate med meg, oppe i andre etasje, på McDonalds der da.

    Jeg vet ikke om Øystein ble sjalu, på en eller annen måte.

    Eller hva det kan ha vært.

    Men hu Sari Arokivi, kunne man kanskje si litt av hvert om.

    Men stygg var hun ihvertfall ikke, vil jeg nok si.

    Så da var det kanskje ikke sånn likevel da, som Øystein hadde sagt året før.

    At jeg bare hadde sjangs på stygge damer.

    Noe som vel kanskje gikk litt inn på meg.

    Kanskje jeg fikk litt komplekser, (eller noe), etter at Øystein sa det her da.

    Jeg var jo seint i puberteten, og hadde jo ikke rota med noen jenter, på 4-5-6 år vel, før den her språkreisen da, i 1988.

    Så jeg var kanskje litt skjør.

    Når det gjaldt selvtilliten min, og sånt, når det gjaldt damer da.

    Så sånn var nok antagelig det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Faren min henta meg på Fornebu, og kjørte meg til Drammen vel.

    Hvis han ikke kjørte meg helt til Sand da.

    Hvem vet.

    Han så litt surt på meg vel.

    Kanskje det var fordi at jeg hadde grønske på buksa.

    Hvem vet.

    Jeg nevnte nok ikke Sari og hu fra La Vita og de trønder-damene, (og sånn), til faren min.

    (For han tålte jo ikke det, at naboen i Leirfaret 4B, hadde sagt at jeg hadde hatt damebesøk, en gang, mens jeg gikk på ungdomsskolen vel.

    Da naboen hadde trodd at Pia og Ulf Havmo, (som hadde langt hår), hadde være noe ‘damebesøk’ da, en vår eller sommerkveld vel).

    De italienske damene, de gikk jo i glemmeboka, da jeg traff de finske.

    Jeg kunne ikke gå fra de finske, etter at beinflørtinga og/eller klininga hadde begynt, syntes jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Bedre med en fugl i hånden, enn ti på taket.

    Er det ikke det det heter?

    Dessuten, de italienske damene, de kjente jo mange italienske gutter, som mobba meg litt da.

    Og Finland er jo tross alt et naboland av Norge.

    Noe ikke Italia er da.

    Så jeg hadde kanskje mer til felles med de finske jentene, som jeg traff, den samme dagen da, i Brighton da, regna jeg kanskje med da.

    Jeg kunne nesten ikke ta med de finske jentene, ned på Piren der, for å møte de italienske jentene, syntes jeg.

    (Det hadde kanskje blitt litt vel mye vel).

    Men men.

    Og vi drakk jo ganske tett der.

    Så det gikk jo bare i glemmeboka da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Hva som skjedde, etter at jeg kom hjem fra Brighton, denne sommeren.

    Det skal jeg skrive mer om, i det neste kapittelet.

    Så får vi se når jeg klarer å få skrevet det.

    Vi får se.

    PS.

    Det var forresten en episode, med han Richard, sønnen til Rick, i Brighton, denne sommeren.

    Jeg gikk mot badet.

    For jeg måtte på do.

    Men da hadde hans søster Kelly, vært inne på badet, lenge da.

    Og da stoppet han Richard meg, før jeg fikk tatt i døra, til badet.

    Og sa at søstera hans var på badet da.

    Men det var jo lås på døra.

    Så han behøvde jo ikke å fortelle meg det.

    Jeg kunne jo ikke ha kommet inn på badet, når den døra var låst liksom.

    Også måtte jeg vel på do da.

    Mens jeg hadde, mer eller mindre, hele Hudson-familien rundt meg der da.

    (Mellom kjøkkenet og hagen der vel.

    Eller noe).

    Så da var han Richard ganske ‘tøff i trynet’, husker jeg.

    (Enda han bare var 10-12 år, eller noe, vel.

    Så dette her var nok ganske tøffe, engelske arbeiderklasse-folk, eller noe, vil jeg nok si).

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

  • Min Bok – Kapittel 42: Enda mer fra sommeren 1988

    Det var forresten en del mer, som skjedde sommeren 1988, (med mere), som jeg har skrevet notater om her nå.

    Så det blir et kapitell til fra sommeren 1988, (og noe før det igjen og).

    Jeg har skrevet en del, om at folk jeg kjente, da jeg bodde på Bergeråsen, ble kalt Reka, Bergen, Nils, Tina Turbo, Svelik Open, osv.

    Jeg selv, jeg ble kalt ‘Olsen’, av folka i klassen min.

    Unntatt av Erik Ree, aka. Reka, (i klassen min).

    Han kalte meg for ‘Ols’, og også for ‘Ostebonde’.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Sånn var det.

    De tre fryserne, som jeg skrev om, at jeg hadde, i det forrige kapitellet, da jeg bodde i Leirfaret 4B.

    Det var en stor fryseboks, (som var Haldis sin), inne på det gamle soverommet mitt, (der hvor skrivebordsplata mi hadde stått før jeg flytta den inn på hoved-soverommet der. Et soverom jeg tok over, siden det stod en vannseng der, og siden faren min alltid sov nede hos Haldis).

    Og enda en stor fryseboks, (som også var Haldis sin), og den stod i uteboden, ut kjøkkendøra og inn en dør, med hengelås på vel, til venstre da.

    Og den tredje fryseren, den stod under kjøleskapet da, som var et kombinert kjøle og fryseskap da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Denne sommeren, 1988, i Brighton.

    Så pleide jeg noen ganger å ta toget ‘hjem’, etter å ha vært rundt i Brighton sentrum, om kvelden.

    Og en gang, så satt det noen finske jenter, på det toget, som jeg tulla med.

    Jeg gikk bort til der de satt, (jeg hadde kanskje drukket en øl, eller noe), og sa så ‘talar ni svenska?’.

    ‘Nei, vi hatar svenska’, svarte de jentene da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Mens hu mørkhåra, på språkkurset mitt, som hadde gitt meg et sånt papirlommetørkle, når jeg fikk meg en på tryne, på Churchill Sq.

    (Var det vel).

    Hu lo av meg da, på toget, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Tina Hudson fortalte også Øystein og meg ting som at hu noen ganger ble voldtatt, av mannen sin, når han var full.

    Og at hvis døtrene deres, Vicky og Kelly, (som var i begynnelsen av tenårene da, og knapt nok det), skulle ha sex, så ville de mye heller at de hadde sex hjemme, med noen de kjente, enn at de hadde sex i andre hus, eller noe.

    Rick Hudson fortalte også at han hadde vært sammen med en norsk dame, som han hadde møtt i Brighton da, og bodd sammen med henne, i Hamar, var det vel.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    De sa også det, at de hadde en familie, i Nord-England, som de var i ‘krig’ med, og når de kom på døra, så måtte Rick bare løpe ut hagedøra, fort som bare søren.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Rick ønsket seg også noen språkkurs-jenter, i huset.

    De hos naboen, de gikk rundt, i bare trusa, fortalte han, at mannen i nabohuset, hadde fortalt.

    Men Tina ville bare ha gutter der da, av en eller annen grunn.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jeg trengte nye sko, denne sommeren, hadde jeg funnet ut.

    Og jeg kjøpte noen sko, i en skobutikk, ved Churchill Sq. vel.

    Ei ung dame, som jobba der, hjalp meg.

    Og valget falt på noen joggesko, som så litt ut som fotballsko, husker jeg.

    Og hu dama, hu møtte jeg faktisk, når jeg skulle ta bussen, (var det vel), inn til Brighton, fra Shoreham vel.

    Noe sånt.

    Hu var et eller to år eldre enn meg vel, og spurte hvordan skoa var da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg fikk med Øystein, på å spleise på en fotball, mens vi var der, mener jeg.

    (Sånn som Kenneth Sevland, og meg, hadde gjort, et par år tidligere, da vi var i Weymouth da.

    Noe sånt).

    Og noen ganger, så ble jeg lei av diskotekene i Brighton, og gikk bare og spilte fotball, osv., for meg selv.

    Da møtte jeg noen danske språkstudenter, og også en lokal engelsk gutt, som sa det, at han hadde ikke noe imot språkstudenter, for ‘they brighten up the area’, sa han.

    Han dro meg med hjem til seg, og jeg fikk hilse på søstera og mora, som så på en såpeopera, fra Australia, som het Neigbours vel.

    Hu søstera spurte meg om jeg pleide å se på den serien.

    Jeg sa det, at jeg likte Kylie Minogue da, (som jeg hadde hørt om, siden hun også lagde musikk, og jeg hørte mye på nærradio osv., hvor de spilte de siste sangene da).

    Så sånn var det.

    Så dro han gutten meg ut, på moped, og han kjørte på noen gårdsveier, rundt der, mens jeg satt på da.

    Så sånn var det.

    Dette var nok mens jeg bodde, i King George Rd.

    Det var nok derfor jeg gikk bort til ved Old Shoreham Rd. der, for jeg likte ikke den familien så bra.

    Og etter at jeg flytta, til Hudson-familien, så tok jeg bussen lengre da.

    Og da møtte jeg han karen, som bodde like ved King George Rd. da, på bussen, da jeg skulle gå av, i Shoreham sentrum.

    (For jeg hadde ikke helt lært å huske stoppestedet før dette enda.

    For vi hadde jo nettopp flytta dit.

    Og det var vel mørkt da.

    Og det var nesten like kort vel, å gå, fra det neste stoppestedet).

    Men han var ikke noe hyggelig, han britiske ungdommen, med mopeden, da jeg møtte han på bussen.

    Når han var der, med en kamerat da.

    Han bare sa noe litt bryskt vel.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    De danskene, de drakk jeg sammen med, på Top Rank, en gang, husker jeg.

    Jeg hadde litt dårlig selvtillit, og klagde for at jeg ikke hadde sjangs på hu og hu dama da.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Jeg gikk alene litt utenfor Top Rank og Odeon der.

    Og da sa noen briter, som også hang der, til noen britiske tenåringsjenter, at ‘take him to the beach’.

    Så de prøvde nok å hjelpe meg, med mitt dårlige hell, med damer da.

    (Hvis det ikke var noe lureri da).

    Men det ble litt sånn påtatt, så de damene sa ikke noe, men gikk bare videre da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Jeg skrev det, at tremenningen min Øystein, fra Lørenskog, hadde sagt det, at ei lyshåra jente, i klassen sin, var ‘Puck’.

    Men det er mulig at jeg husker feil.

    Det er mulig at det var ‘EPA’, som han sa, at hu var.

    Det er mulig.

    Øystein brukte mange rare ord og utrykk, som jeg ikke hadde hørt før, ute på Berger.

    Han sa ofte ‘ujavnt’, som en lærer han hadde, hadde sagt vel.

    Noe sånt.

    Hvem vet.

    Han kunne også si, (selv om dette kanskje var litt seinere), at hun og hun var ‘TIF’.

    Og TIF betydde ‘tagbar i fylla’ da, skjønte jeg.

    Noe jeg trodde at betydde noe lignende av ‘ølbriller’.

    Noe det vel var og.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Øystein snakka heller ikke bare om Freddy og Jason, fra skrekkfilmene.

    Han snakka også om Jostein.

    Jostein, det var en som jobba, på dataavdelinga, på Lauritzen Bokhandel, i Gågata, i Drammen.

    Det var i den bokhandelen, som jeg hadde kjøpt den bra joysticken min, med autofire og to store skyteknapper da.

    Og faren min kjøpte vel også printeren der, da jeg hadde VIC 20, men den passet vel også til C128, mener jeg.

    ‘V’-knappen datt forresten av VIC 20.

    Og Kjetil Holshagen, han skulle en gang seriekoble to VIC 20-kassettspillere, oppe hos meg.

    Siden han trodde at han da kunne ta opp, eller noe, på den andre kassettspilleren.

    (Han åpnet da en av kassettspillerne, mener jeg).

    Og da, så kortsluttet min VIC 20-kassettspiller da.

    Uten at Kjetil Holshagen erstattet den da.

    Han sa vel ikke unnskyld engang, tror jeg.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så når jeg da fikk en ny datamaskin, nemlig en Sharp-maskin, som jeg kjøpte på Spaceworld, i Gågata, i Drammen vel.

    Så syntes jeg ikke at VIC 20 var så mye, å spare på, lengre.

    Siden den hadde så lite minne, og V-knappen var ødelagt.

    Så jeg tulla litt, en gang, og sparka fotball, med VIC 20, husker jeg, inne i stua, i Leirfaret 4B.

    Dette var vel da jeg var sånn 16-17 år kanskje, og VIC 20 var allerede da ganske gammeldags.

    Så det var det eneste morsomme jeg kunne tenke på, som man kunne gjøre, med VIC 20 da, husker jeg.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    Jostein hadde forresten langt, lyst hår.

    Og han var noen år eldre enn meg vel.

    Og han var ganske tynn og spinkel da.

    Øystein brukte ‘Jostein’, som skjellsord, husker jeg.

    (Noe jeg ikke helt skjønte grunnen til.

    Men likevel).

    Øystein gikk da ganske ofte rundt og sa, (på slutten av 80-tallet da), at ‘ååå du er så Jostein!’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Øystein hang så mye oppe hos meg, så etterhvert, det siste året, som jeg bodde på Berger, så prata jeg nesten som Øystein, etterhvert jeg og.

    Og da husker jeg det, en gang, som jeg var på Kafeteriaen, i Svelvik, at Tony og Frode, fra klassetrinnet under meg, på Berger skole, syntes at dette var så morsomt da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Øystein var også litt interessert i damer, selv om han så litt ut som en jente en gang, husker jeg, (på håret), da jeg satt på med faren min, og skulle levere en film, til Øystein, ved Saga Kino.

    Men Øystein hadde blitt bedt av ei dame, fortalte han, å passe på henne, mens hu pissa, på en lokal fest da, ute på Lørenskog, en gang da.

    Og hu hadde hatt ‘fin fitte hu’, (eller noe), sa Øystein, mens han gliste da, husker jeg, en gang jeg var på besøk hos han, i Markus Thranes gate, på Lørenskog da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Uten at Øystein sa det, hvordan han kunne se fitta hennes, når hu pissa.

    Han hadde kanskje lagt seg ned på bakken da, for å tulle litt.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Det stereoanlegget, som jeg kjøpte på Elnor, på Rådhusplassen, i Oslo, i 1987 forresten.

    Det hadde forresten digital radio da.

    Så det var en grunn til at jeg syntes at det anlegget var kult.

    For det var ikke så vanlig, på 80-tallet da.

    Og faren min sitt stereoanlegg, det hadde ikke digital radio da, siden det var fra 70-tallet.

    (Digitalt frekvensdisplay, er det jeg tenker på da, forresten).

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Øystein ble forresten kalt ‘Einstein’, i England, av Rick og Tina Hudson.

    Siden de syntes at det var så vanskelig, å si ‘Øystein’ da.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Sommeren 1988, var det vel.

    (Hvis det ikke var sommeren før).

    Så hadde søstera mi sagt til Øystein, Kjetil Holshagen og meg, at det var fest, i en hytte, på Krok.

    Så vi gikk for å prøve å finne den festen da.

    Vi gikk vel først innom Øystein sin kusine, Anita og dem, i Sandsveien, på Sand, vel.

    Hu hang utafor et hus som familien hennes hadde der, med noen Lørenskog-folk vel.

    Noe sånt.

    (Hvis ikke det var en annen gang da).

    Og så, så gikk vi tre, på riksveien, forbi huset til Ågot, og ned den veien, hvor jeg hadde sitti på med Ulf Havmo, på moped, da Pia og Christell, plukka jordbær, hos Anette Eknes og dem, på Høyen da.

    Vi gikk ned der, og prøvde å finne festen da.

    Noen jenter, var det vel, kikka inn i en hytte, ikke langt fra gården, til Anette Eknes og dem da.

    Og vi kikka inn der, for å se, om det var der, som festen var.

    Men jeg kunne ikke se noe der, ihvertfall.

    Vi tre fortsatte å gå lenger ned der da, mot Krokfjellet da.

    Og plutselig så kom det en gutt, som var et år yngre enn meg kanskje.

    Og skulle slåss, eller noe.

    Øystein prata ofte om slåsstriks, som å sparke folk i låret, for da klarte de ikke å løpe.

    Og hadde mun-chako-er, og hadde dilla på slåsspill da.

    Så jeg trodde at han var skikkelig god til å slåss.

    Og Kjetil Holshagen, han skrøyt vel av, (må man vel si), at han var så tidlig utvikla, og han hadde vel skjeggstubber, i trynet, på den her tida vel.

    Så jeg trodde at han var sterk da.

    Men da han gutten angrep meg, og sparka meg i balla vel, (han traff ikke så hardt, jeg holdt meg på beina, ihvertfall).

    Så stod bare Øystein Andersen og Kjetil Holshagen og så på det her.

    Så de var kanskje ikke noen slåsskjemper likvel.

    Etter det her, så bare gikk vi tilbake til Sand, ved å gå en sti, som gikk fra Høyen der, og til nedafor Ågot der da.

    (Langs den langgrunne stranda der).

    Og Kjetil Holshagen sa det, at når dem sparka i balla, da hadde dem ikke peiling på å slåss.

    Så sånn var det.

    Det var mulig at en av dem sa unnskyld, for at dem ikke hjalp til, mot han sinna gutten.

    Det husker jeg ikke helt sikkert om hvordan var igjen.

    (Da gikk vi forresten forbi det stedet, som jeg skrev om i et av de første kapitlene, hvor faren min gjemte en vørterølflaske og en brusflaske, for søstera mi og meg, da vi var sånn 4-5-6 år vel, og faren min hadde båt, fortøyd uti den bukta, mellom Krok og Sand der da. Så sånn var det).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, som faren min og jeg, var ute og kjørte med båt, forresten.

    (Det er mulig at det var, da faren min skulle lære meg å kjøre båt.

    Hvis ikke så kan det ha vært da han jobba i Son, for da kjørte vi ut med den ‘arbeidsbåten’ dems og.

    En Askeladden med vindskjerm vel.

    Da var jeg kanskje enda yngre.

    Faren min ville da ligge å sole seg, bak vel, i den båten, mens jeg kjørte rundt i Drammensfjorden da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men).

    Men den gangen jeg tenkte på nå.

    Så var vi ved brygga til Kai Andersen og dem da.

    Og da var det noen unggutter der, som var litt eldre enn meg vel.

    Og da sa faren min det, til dem.

    At noen hadde sett den, (‘gusjegule’), jolla hans, (som han hadde støpt selv, siden Pia ikke likte å vasse ut til båten hans, ved Krok da), på øya Mølen, som lå nesten uti Oslofjorden der vel, utafor Holmestrand cirka, må man vel si, men den ligger i Buskerud fylke, har jeg sett, på Wikipedia, så den øya, Mølen, er den sydligste utposten da, av Buskerud fylke, forresten.

    Så de ungdommene lovte det da, at de skulle dra til Mølen da, og hente jolla til faren min.

    (Som hadde flytt avgårde dit, (eller noe), mente faren min da, husker jeg).

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, så fant jeg en grønn skinnjakke, borte hos Ågot, eller noe, vel.

    Og jeg hadde ikke så mange jakker.

    Men jeg syntes at den grønne skinnjakka var fin da.

    Bortsett fra at den hadde et merke, som etter en kjetting, på utsiden.

    Som etter en kjetting, som hadde ligget rundt jakka, lenge da.

    Eller et tau kanskje.

    Så sånn var det.

    Men jeg hadde nesten ikke noe klær.

    Så jeg brukte den jakka i Drammen en gang, husker jeg,

    (Ihvertfall).

    Da jeg møtte noen jenter, som gikk i klassen min vel, på Sande Videregående.

    På et tivoli, på Strømsø der da, husker jeg.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Noen ganger, så måtte jeg også klippe plenen, borte hos Ågot, forresten.

    (For det klarte ikke hu sjæl, tror jeg).

    Og der hadde hu/dem en sånn bensindrevet gressklipper, husker jeg.

    Men Ågot klipte hekken selv da, husker jeg.

    Og det var vel ikke sånn, at det bare var jeg, som klipte plenen der, tror jeg.

    For det var vel bare en 4-5-6 ganger kanskje, at jeg klipte plenen der.

    Så det var kanskje Håkon eller faren min, som klipte der, vanligvis.

    Det er mulig.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En gang, da jeg skulle til England.

    (Dette var vel sommeren 1986, da jeg dro sammen med Kenneth Sevland og dem, til Weymouth.

    NOe sånt).

    Så satte jeg på vekkerklokka, grytidlig, om morgenen.

    Men jeg var litt sur på naboen.

    Som jeg ikke likte, fordi de klagde på at jeg sparka fotball der.

    Og at jeg hadde hatt ‘jenter der’.

    Når det bare var Ulf Havmo, (som hadde langt hår), og søstera mi, Pia.

    Men da ringte naboen, til faren min.

    Og faren min ble også sur på meg, siden jeg hadde hatt ‘jenter’ der da.

    Men hva var problemet med det liksom?

    Det skjønte jeg ikke.

    Var det om å gjøre å pine mest mulig.

    Hadde jeg ikke lov å ha det litt morsomt, med ‘jintutten’ heller, (som en av brødrene til Ågot, kalte jenter).

    Det er noe jeg ser på som veldig rart nå.

    Hvorfor ble faren min sur på meg, da naboen trodde at jeg hadde hatt jenter på besøk, da jeg var tenåring, og bodde alene, i Leirfaret 4B.

    Nei, det er som et mysterium for meg, må jeg innrømme.

    Men faren min er ikke så åpen, som person.

    Og kan være litt myndig og, hvis han er sinna, for eksempel.

    Så det var ikke sånn at jeg spurte noe om det her da, i 1985, eller når det var.

    Så sånn var det.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Jeg var jo noen ganger nede hos Pia og Christell, siden de var i slekta mi da.

    Og faren min bodde jo der.

    En gang, så banka jeg på hos Haldis, for å høre, om faren min var hjemme.

    Da dukka Christell opp, i vinduet, på rommet sitt.

    Hu gjemte puppa, (som hu fikk ganske tidlig, husker jeg), under vinduskarmen.

    Og hu hadde rumpa i været da.

    Som var naken.

    Men jeg så liksom rumpa forfra da, bak huet hennes.

    Så det hadde vel kanskje vært et mye artigere syn, (må man vel si), hvis man hadde stått bak henne, når hu stod sånn.

    Men men.

    Hun stod naken da, i vinduet der, sånn som det virka for meg, ihvertfall.

    Hu var vel i 14-15-16 års alderen vel.

    (Hu ble jo nevnt å ha ‘sex-appeal’, i en av sangene, fra konfirmasjonen hennes, (som jeg var på), husker jeg.

    Og det var ikke noe jeg var uenig i, husker jeg, da jeg hørte den sangen.

    Men men.

    Så sånn var det).

    Hu fortalte at faren min ikke var hjemme da.

    Hu hadde vel vært på badet, tror jeg.

    Noe sånt.

    Og hu smilte vel kanskje litt, eller noe.

    Hu var vel ikke uvennlig, ihvertfall.

    Hu var vel heller nesten litt innbydende, må jeg vel si.

    Men men.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Så sånn var det.

    En annen gang, som jeg var nede hos Pia og Christell og dem, et år eller to, etter at de ble konfirmert, kanskje.

    Så sa Pia det, at hu trodde det var sunt, for Christell, hvis hun hadde ‘mange’, (eller om det var ‘flere’), ‘sexpartnere’.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    En annen gang, rundt den her tiden, som jeg besøkte Pia og Christell.

    Så satt Pia på verandaen til Haldis, og jeg satt ved siden av henne, og pratet med henne da.

    Christell lå på verandaen, og solte seg vel, (eller noe), i en stor genser.

    Plutselig så skreik Christell.

    Jeg gikk bort til henne, og spurte hva det var.

    Hu hadde en kjempesvær edderkopp, på armen.

    Jeg visste ikke om hu ville, at jeg skulle ta bort edderkoppen, eller ikke.

    For da måtte jeg jo ta på armen hennes og.

    Og hun var liksom så delikat og ungpikeaktig.

    Og dette var mens jeg fremdeles var jomfru da, må jeg vel innrømme, (eller hva det heter, når gutter ikke har hatt sex ennå).

    Så jeg rørte hverken Christell, eller den edderkoppen da.

    Men den edderkoppen, den fortsatte å gå oppover, på armen til Christell.

    Og under genseren hennes, (eller om det var en topp).

    Christell reiv av seg genseren da.

    Og hun hadde ikke BH på seg.

    Så jeg fikk jo se de veldig flotte og delikate puppene, til Christell, (hu var vel 15 år kanskje da, men hu hadde allerede pupper i størrelse C vel, vil jeg vel tippe på), på under en meters avstand da, var det vel.

    Og så nærme, hadde jeg vel aldri sett noen damers pupper før.

    Og de puppene var jo fantastisk velformede og pene og, må jeg jo si.

    Så det var nesten som et sjokk og plutselig stå der nesten ‘ansikt til ansikt’ med puppene til Christell, må jeg si.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Christell gikk inn i huset, til Haldis, som var bare noen få meter unna verandaen.

    Så kom hun ut igjen, (kanskje 20 minutter seinere), og jeg sa ‘sorry’ da.

    For at jeg ikke fikk bort edderkoppen, regner jeg med.

    Noe sånt.

    Det ble litt dumt, det hele da.

    Med den plutselige strippinga til Christell, og sånn, da.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    En gang, et år, eller noe, før den her tida vel.

    Som Christell og Pia, var oppe hos meg, for å se på video, i Leirfaret.

    Så lente jeg meg over siden av sofaen, for å skru på videoen.

    Og da tok Christell meg på rumpa, husker jeg, og sa ‘åh rumpe’, eller noe.

    Så Christell er en litt frekk jente, må jeg nok si.

    Jeg var nok en veldig sjenert gutt.

    For jeg sa ikke noe da.

    Men lot bare som ikke noe, må jeg vel si.

    Så sånn var det.

    Noen år før det her igjen, mens jeg gikk i sjuende klasse kanskje.

    Så hadde Pia eller Christell, (husker jeg), sagt at Tore Myrberg, hadde klint pikken sin, inntil et av vinduene, nede hos Haldis, mens Christell og Pia, hadde vært, på innsiden av det samme vinduet da, og sett på da.

    Og Gry Stenberg og Tom Ivar Myrberg, de prøvde jo å knulle, (var det vel), i vannsenga ‘mi’ da.

    Så jeg tenkte det, at jeg måtte være litt sånn ‘frimodig’ og.

    Jeg følte meg litt kjedelig.

    Så mens Tom Ivar Myrberg, var det vel, viste fram tissen sin, var det vel, på soverommet ‘mitt’ da.

    Til Christell og Pia og Gry Stenberg da.

    Så vifta jeg litt med tissen min, (husker jeg), når jeg trodde at ingen så meg, (fram og tilbake da).

    For jeg stod da ute i spisestue-delen, av leiligheten ‘min’, (hvor det ikke var noe spisebord da, siden bare jeg bodde der).

    Men da så jeg inn på soverommet.

    Og da lå Christell og Gry Stenberg, de lå i fotenden, av vannsenga ‘mi’.

    Mens de så på meg da.

    Så de hadde sett på det da, (skjønte jeg), at jeg vifta på tissen min litt og, utafor soverommet da.

    Men det trodde jeg egentlig ikke, at gikk an, for dem å se.

    Men de hadde liksom sett nesten rundt hjørnet der da, og ut av døra.

    Så det ble litt flaut, husker jeg.

    Både Gry Stenberg og Christell, de løp så bort til meg, når jeg hadde fått på meg buksa.

    Og sa det, at ‘det der var bra altså’, eller noe.

    Også bød de seg vel nesten fram, eller noe, tror jeg.

    Noe sånt.

    Men det var bare for at jeg ikke skulle føle meg så mye mer kjedelig, enn Myrberg-brødrene, at jeg begynte sånn.

    Jeg trodde ikke at Christell og Gry, kunne se meg, nå de var inne på soverommet, og jeg var ute i spisestua liksom.

    De må ha fulgt med på meg da, på tross av at Tom-Ivar, (og muligens også Tore kanskje), var inne på soverommet ‘mitt’ da, sammen med dem.

    (Noe som skjedde innimellom, at oss, som var i den gjengen hang oppe hos meg da, og noen ganger så sov de folka over der, for de ville prøve vannsenga, (som var noe nytt, på 80-tallet).

    Men da pleide vi å sove med klærna på da, hvis det var både gutter og jenter, som sov over der.

    En gang, som Pia og Christell, skulle prøve vannsenga.

    Da den var ny der.

    (Det var vel to vannsenger der.

    Først en halvdempet og så en udempet vel.

    Noe sånt).

    Så hadde Pia pissa på seg, mens hu sov, i vannsenga, sammen med Christell da.

    Fortalte dem meg en del måneder seinere da, var det vel.

    (Eller om det var flere år seinere).

    Det var visst noe med at det var vann i senga, skjønte jeg på Pia, som gjorde at hu måtte tisse da, når hu sov i den senga.

    Noe sånt.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Da jeg gikk på Svelvik Ungdomsskole.

    (Antagelig i niende klasse).

    Så stod jeg å venta på en skolebuss, (må det vel ha vært), tilbake til Berger da.

    Og da, så var det noen gutter der, som også gikk på ungdomsskolen da.

    Men som jeg ikke visste hvem var.

    (Så det var antagelig noen fra Svelvik).

    Men de begynte plutselig å nevne en Pia, (som jeg tror at må ha vært søstera mi).

    Og de sa sånn ‘Pia, oj, oj, oj’, eller noe lignende.

    Jeg skjønte at det var noe morsomt da, med en Pia da.

    Og det må vel ha vært søstera mi, tror jeg.

    Men jeg sa ikke noe da, for jeg visste jo egentlig ikke hvem de her folka var, som stod ved bussholdeplassen der.

    Det er mulig at det var noen fra rundt Nesbygda der, for de tok bussen fra cirka det samme stedet, siden bussholdeplassen deres, var på den samme siden av Storgata der, enda de tok bussen i den andre retningen da.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Men men.

    Nå begynner klokka å bli 23 her, på hostellet.

    Og jeg har fortsatt igjen en del fler notater, fra sommeren 1988, (og noen før det), på arket her, ser jeg.

    Så jeg får skrive en del 2, av dette kapitellet, seinere i denne uka.

    (For jeg må få vaska noen klær og sånn, her i morgen, så det er ikke sikkert at jeg får tid til å skrive noe da.

    Men på torsdag, så får jeg vel tid, tenker jeg).

    Vi får se om jeg klarer å få ordnet det.

    Vi får se.

  • Jeg sendte en ny Facebook-melding til Richard Hudson i Brighton




    • Erik Ribsskog

      6. februar 2008

      Erik Ribsskog


      • Hi,

        I was just wondering if its Richard Hudson, son of Rick Hudson, from Shoreham By Sea?

        Sorry if I'm contacting the wrong person!

        Cheers.

        Erik Ribsskog


    • Richard Hudson

      7. februar 2008

      Richard Hudson


      • hi yea im am the son of rick and tina from shoreham.
        was u one of the students that stayed with us?
        if so contact us again. hope 2 hear from u soon.

    • Erik Ribsskog

      7. februar 2008

      Erik Ribsskog


      • Yeah, thats right, I'm the guy from Norway, who stayed with you in 88, 89 and 90, I think it was.

        With my mate Øystein.

        I'm working with computer research, so I'm just with searching on the internet, so I remembered you used to play football, so I thought it might be you.

        I saw you have been playing for Bognor Regis etc, if I got it right.

        Please say hi to Rick and Tina from me, and thanks very much for the answer.

        Erik


    • Richard Hudson

      7. februar 2008

      Richard Hudson


      • yea we fault it was u how are?
        yea thats right played 4 bognor 4 6 years but im now at worthing.
        yea remember him aswell do u still c him?
        yes i will say hello 2 them 4 u.
        u can give them a ring if u want 2 on 01273 245072

        they would like 2 hear from u.
        they will b in after 5-30.
        hope 2 hear from u soon


    • Erik Ribsskog

      7. februar 2008

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        thanks for the answer.

        I'll say hi to Øystein, hes on the facebook, with the name Øystein Andersen.

        I think I'll try to call tomorrow or something like that, if I can't get to call today, been working much etc.

        It was cool to hear from you again, I'll try to call one of the next days, I've just been working a bit much today, but I'll call one of the next days.

        My number here is 0151 236 3298, by the way.

        I'll say hi to Øystein.

        It was cool to hear from you again, and thanks very much for the answer again.

        Erik


    • Richard Hudson

      7. februar 2008

      Richard Hudson


      • yea ty. i will have a look on his facebook.
        look forward 2 hearing from u.
        take care.

    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog


      • Hi Richard,

        could you please ask your parents if I can rent a room from them in Brighton, (preferably with broadband internet, since I write a quite well-read Norwegian blog), because I'm being thrown out in Liverpool, and I need a new place to stay.

        (I've contacted the university I went on in Sunderland, etc).

        Thanks in advance for any help!

        Best regards,

        Erik








  • Mer fra Sari Arokivi




    • Erik Ribsskog

      23. februar

      Erik Ribsskog


      • Hi there Sari,

        how are you?

        I've tried to send you some e-mails, to your employer.

        I don't know if you've gotten them

        Have a blog now:

        http://johncons-mirror.blogspot.com/

        (I'm also living in the UK as a refugee.

        I've overheard I'm followed by the 'mafian', in Oslo, in 2003 and 2004.

        A bunch of people/gangsters tried to murder me, in Larvik, in 2005, so I ran away from Norway and ended up in Liverpool.

        Things were more easy in Brighton, in the summer of 1989, I think.

        But anyway, just thought I'd try to send a Facebook-message.

        Best regards,

        Erik Ribsskog


    • Sari Arokivi

      lørdag

      Sari Arokivi


      • H

      • Hi! Nice to hear something about you altough the things you told me aren´t so nice. I´m living here in East of Finland and teatcing children to dance. So my hobby has turned to be my job. No, we are having the midnight summer fest here in Finland with my best friend Kati like 22 years ago. I think that was the day we last time saw each other :)


    • Erik Ribsskog

      lørdag

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        on the train-station in Shoreham?

        We were a bit unkind since the train had to wait a while I think, when we said good-bye.

        Is Kati the one from Korea?

        Very nice to hear from you Sari.

        Why did you move from Vantaa?

        (I was at the airport near Vantaa one night, in 2005, while I was a bit shock, after hearing I was followed by some mafia.

        To open the mini-bar, one had to go to the reception and get a key, and it was a bit dusty there.

        I just stayed one night at the hotel, and went to Munich the next day, from the airport.

        The hotel was a bit like Russia, I think, (even if I haven't been there), but it was nice winter-weather with sun, and even if it was some minus-degrees, it didn't feel that cold, I think.

        I don't think they have midsummer-party in the UK, here in Liverpool, where I live now.

        Tell me if you are going to the UK/Brighton, we could have a pint/drink again.

        I was at the Odeon Cinema, in Brighton, were we met, (and Kati), in 1989, the Christmas before last.

        They had refurbished, and moved the bar you sat in, to the first floor.

        But anyway, nice to hear from you.

        The Hudson-familiy have moved to Soutwick, and don't live in Gordon Rd., where you went with me a couple of times.

        I tried to find them in Soutwick, but left the Christimas-presants at the video-rental.

        But I saw the community-centre, where you went to summer-school.

        Say hi to your sister and 'Freddy', (the guy with the Freddy Kruger t-shirt in your class), and your teacher.

        (Only joking with the last ones).

        Have you worked with Anna Riski, who was a collegue of mine, at Arvato's Microsoft-activation, here in Liverpool, in 2005 and 2006, who studied dance at Liverpool John Moore University, I think.

        Best regards,

        Erik Ribsskog

        PS.

        Thanks for the postcard you sent when your class in Finland was on a school-trip in Stockholm, I got it sent to where I lived the first year I studied in Oslo, (at Abildsø), if I remember right.

        Have a nice midsummer if I don't hear anything more!


    • Sari Arokivi

      for 30 minutter siden

      Sari Arokivi


      • You`ve had a bad luck with the finnish hotel if it looked like a russian cemetary. You realy weren`t even near the Russia witch was great ;) I live now about 500 m from the russian border and will never go over that`s for sure :D. I moved here in 1996 after I graduated from the Kuopio Academy of Dance, mostly because I got a good job here. I know the name of Anna Riski, but I don`t know Anna herself. She`s got something to do with finnish dancelife I assume. I haven`t seen or heard anyone of those who were in Brighton with me that summer (not even you, sorry) except of cause Kati who is my dear sister. I know you don`t have midsummer festival in UK, cause we had our own party at the beach of Brighton after you took the train. I can`t forgot the hangover next day :( . But now the summer evening is the most beautiful and I`ve got to go swimming! Bye!


    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog


      • Hi Sari,

        thank you very much for your message!

        Anna Riski, she don't have any family I think, because she asked me for advice on how to get a loan in the bank, in 2005 or 2006.

        But anyway.

        In Norway I now have a kind of steph-cousin, Isa Ingebrigtsen, who is half Finnish/Russian.

        She posts pictures of herselves on the internet, a couple of years ago, with only wearing Bjørn Borg boxer-shorts, which were white, and partly see-through, so one could see her private parts.

        Her father is dead, and she's just a teen-ager still, and her mother, (which my 'strange' uncle Martin was with), Grethe Ingebrigtsen, has a psychological diagnose, according to my sister Pia, (which I maybe haven't told about, she was in Amsterdam and Spain with her friend Cecilie Hyde the summer we met in Brighton. My sister ran out of money in Spain, and my father only wanted to send 300 NOK, (he had gone bankrupt), and I was out of money after celebrating last year at Upper Secondary School, (like we really celebrate in Norway, for months for some reason), so my sister was horribly mad, when she got home from Spain, and blamed me since my father only wanted to send her 300 NOK when she ran out of money there.

        I've tried to get someone to contact Isa, and tell her how to sit on pictures etc., since she don't have any responsible parents, I think, but I don't know if Anna Riski contacted her.

        (Since both of them are (at least partly) Finnish, I mean.

        Isn't Isa a Finnish name?

        Her sister is named Andrea and their brother is named Risto.

        Someone tried to murder me on the farm they lived on, which I worked on, in 2005, so I ran to Liverpool.

        I remember your very beautiful green eyes, from Brighton.

        I write a blog, it would have been fun to have a picture of you where you show your eyes on the blog, but it's not that important :)

        Ok, so Kati was your sister.

        I remeber her, she sat besides you at summer-school.

        And was one or two years younger than you.

        Both of you were very beautiful, I think.

        You acted fine, and didn't talk loud or laugh in the class-room, I remember.

        Cecilie Hyde wanted me to go to Brighton, (for some reason and dragged me to the travel-agents in Drammen, in Norway).

        I didn't have many plans there, that's why I went to your summer-school, which was were I was at summer-school myself with my third-cousin ØA aka. Øystein Andersen, the summer before.

        I grew up alone, in Norway, but the last year before I moved to study in Oslo, Cecilie Hyde and my sister Pia, moved in with me, that's how I knew Hyde.

        This was in the months before I went to Brighton, that summer, in 1989, I guess it was.

        In Norway, midsummer has been a bit hi-jacked, I guess, by the Christians.

        Did you wear a cross, around your neck, do I remember right?

        In Norway, mid-summer is called St. Johns Eve, and we burn fires, on the beaches.

        But it's not like in Sweden, where it is a more important, and Norse holiday, I think.

        Is midsummer a Christian tradition in Finland?

        I guess not, since you drank so much.

        The reason I didn't go with you, was that it was my last night, in Brighton, that summer, and I thought I had to stay with the host-family, (from the summer before), since they arranged a party for me.

        You wanted to celebrate midsummer, at the beach, and that's ok I guess, since it perhaps would have been difficult to get home to Southwick were you lived I think it was, from Shoreham.

        Who knows.

        I don't know what happened to the rabbit I showed you, in Gordon Rd., in the garden were I used to play fotball, with my host-familiy, and others.

        The rabitt in the cage there, but it was probably eaten I guess.

        The rabitt in the garden to the Hudson-family, (which you maybe remember, who were a jolly family, who let us student drink and smoke etc., so I didn't have to go to the beach to do that).

        I went to Brighton the next summer as well, then with my third-cousin Øystein again.

        We lived with the Hudsons in Gordon Rd. again.

        But I remember I missed you a bit, and I think I sent you a post-card.

        But my younger third-cousin was a bit stressing, so I don' think my hand-writing was fine.

        It was the world-cup, 1990, and there were riots in Brighton, and someone, (a gang), at the disco Top Rank, ran after me, for some reason, and wanted to beat me up.

        You said some bad things to a guy at Churchill Sq., who harassed us, and I gave him my milk-shake, (since I thought he was a poor 'bum'), and he threw the milk-shake over my head.

        So that was embarrasing, that's for sure.

        You complained I didn't was the milk-shake properly out of my hair, the next day, or so.

        I grew up alone, and didn't perhaps have that good hygiene, but I lived in shared flats etc., in Oslo, with people who showered every day, so I caught a bit up on things like that as a student.

        Thanks for writing, it's nice to remember those days in Brighton, some times, if things aren't that fun.

        We had our ups and downs, in those quite few days, (a week or so, I think), but at least we had some fine time, like I said to you, when you went on the train to the midsummer-party, on my last day there.

        Thanks again for you message, and say to your sister.

        Have a fun day at the beach.

        Liverpool isn't that good for swimming I think, it's very much tide here.

        In the neigbour-river Dee, it's an island, where one can walk to, when it's tide.

        A kilometer or two walk on the bottom of the river.

        That was fun, but one have to check the time, because suddently the tide comes back, and then one have to get back to shore.

        Tell me if you go to UK, I could show you that strange island, if you want.

        It's maybe half an hours walk, on the bottom of the ocean.

        Something like this.

        Have a nice day/summer!

        Best regards,

        Erik Ribsskog








  • Mer fra Sari Arokivi




    • Erik Ribsskog

      23. februar

      Erik Ribsskog


      • Hi there Sari,

        how are you?

        I've tried to send you some e-mails, to your employer.

        I don't know if you've gotten them

        Have a blog now:

        http://johncons-mirror.blogspot.com/

        (I'm also living in the UK as a refugee.

        I've overheard I'm followed by the 'mafian', in Oslo, in 2003 and 2004.

        A bunch of people/gangsters tried to murder me, in Larvik, in 2005, so I ran away from Norway and ended up in Liverpool.

        Things were more easy in Brighton, in the summer of 1989, I think.

        But anyway, just thought I'd try to send a Facebook-message.

        Best regards,

        Erik Ribsskog


    • Sari Arokivi

      for 21 minutter siden

      Sari Arokivi


      • H

    • Sari Arokivi

      for 14 minutter siden

      Sari Arokivi


      • Hi! Nice to hear something about you altough the things you told me aren´t so nice. I´m living here in East of Finland and teatcing children to dance. So my hobby has turned to be my job. No, we are having the midnight summer fest here in Finland with my best friend Kati like 22 years ago. I think that was the day we last time saw each other :)


    • Erik Ribsskog

      for noen sekunder siden

      Erik Ribsskog


      • Ok,

        on the train-station in Shoreham?

        We were a bit unkind since the train had to wait a while I think, when we said good-bye.

        Is Kati the one from Korea?

        Very nice to hear from you Sari.

        Why did you move from Vantaa?

        (I was at the airport near Vantaa one night, in 2005, while I was a bit shock, after hearing I was followed by some mafia.

        To open the mini-bar, one had to go to the reception and get a key, and it was a bit dusty there.

        I just stayed one night at the hotel, and went to Munich the next day, from the airport.

        The hotel was a bit like Russia, I think, (even if I haven't been there), but it was nice winter-weather with sun, and even if it was some minus-degrees, it didn't feel that cold, I think.

        I don't think they have midsummer-party in the UK, here in Liverpool, where I live now.

        Tell me if you are going to the UK/Brighton, we could have a pint/drink again.

        I was at the Odeon Cinema, in Brighton, were we met, (and Kati), in 1989, the Christmas before last.

        They had refurbished, and moved the bar you sat in, to the first floor.

        But anyway, nice to hear from you.

        The Hudson-familiy have moved to Soutwick, and don't live in Gordon Rd., where you went with me a couple of times.

        I tried to find them in Soutwick, but left the Christimas-presants at the video-rental.

        But I saw the community-centre, where you went to summer-school.

        Say hi to your sister and 'Freddy', (the guy with the Freddy Kruger t-shirt in your class), and your teacher.

        (Only joking with the last ones).

        Have you worked with Anna Riski, who was a collegue of mine, at Arvato's Microsoft-activation, here in Liverpool, in 2005 and 2006, who studied dance at Liverpool John Moore University, I think.

        Best regards,

        Erik Ribsskog

        PS.

        Thanks for the postcard you sent when your class in Finland was on a school-trip in Stockholm, I got it sent to where I lived the first year I studied in Oslo, (at Abildsø), if I remember right.

        Have a nice midsummer if I don't hear anything more!








    PS.

    Her er mer om Sari Arokivi, (som også har veldig pene grønne øyne, som man ikke kan se her):

    mer om sari arokivi

    http://www.tost.fi/opettajat/sari_arokivi/

  • Gåten ØA

    Nå har jeg jo skrevet om på bloggen, om at tremenningen min, Øystein Andersen, kutta meg ut, uten å si noe grunn, i 1993, etter at søstra mi, Pia Ribsskog, flytta inn hos meg, på Ungbo, på Ellingsrudåsen.

    Søstra mi var også i stua på Ungbo, da Øystein Andersen aka. øa, kom for å si fra om den her utkuttinga.

    Så sånn var det.

    Men det var jo med blandede følelser, må jeg innrømme, at jeg mottok denne utkuttings-beskjeden fra øa.

    Som jeg skrev om, i e-post, igår, på bloggen, så jobbet jeg for øå og Glenn Hesler, et par dager, for automatfirmaet deres, på TG 94, i Rykinnhallen.

    Og øa var som en diktator, som kjefta på to vietnamesere, to ungdommer vel, som også jobba for øa og Glenn, det var Smile og Fireball.

    Så Øystein var nesten som Adolf Hitler, og kjefta på de.

    Så sånn var det.

    Men etter det, så så jeg kanskje Øystein, under et par fotballkamper, som Glenn dro meg med på, på Ellingsrud, som var arrangert av Tom, butikksjef Kiwi St. Hanshaugen, som jeg har skrevet om i e-poster til Ultras Felt C, med flere, på bloggen.

    (Hvor også noen tidligere kollegaer av meg, fra OBS Triaden var med, hvor jeg jobbet i to år, før jeg dro i militæret).

    Men så så jeg ikke noe til øa, før han dukka opp på irc-kanalen min, #blablabla, i 1999 kanskje.

    Og da må jeg forklare litt om hvordan øa er.

    øa er som en blanding av din kriminelle lillebror, og ekskona di.

    Han klager alltid og er veldig slitsom.

    (Men kan også finne på morsomme ting).

    Da vi dro til Gøteborg, på ferie, jeg og øa og Glenn og Magne Winnem og Kjetil Holshagen, i 1991, så maste øa høl i huet på meg, i bilen, hele veien til Gøteborg.

    Så øa kan være forfærdelig slitsom, på det værste.

    Og øa kjenner også veldig mange folk, inkludert masse kriminelle, tror jeg, som en som heter Psycho, fra Lørenskog.

    Så jeg var litt redd for øa.

    For jeg skjønte ikke hvorfor øa kutta meg ut, i 1993.

    Og øa var nesten som ekskona mi, kan man si, for vi var nesten bestekamerater, i noen år før 1993.

    Vi var i Brighton, på språkreise, sommeren 1988, og dro tilbake dit igjen, sommeren 1990.

    Og jeg pleide å henge sammen med ØA og Glenn, hjemme hos ØA og på biljardhallen, på hva heter det steder, Skårer, heter det, (for jeg jobba på OBS Triaden på Skårer, og ØA var fra Lørenskog, like ved Skårer).

    Så da ØA kom tilbake på irc, så fikk jeg sjokk, fordi han er så slitsom.

    Og jeg var vant til å ha distansen riktig, til alle folk.

    Men, ØA, han hadde jeg litt for nærme.

    For han er jo tremenningen min, så jeg må nesten behandle han høflig og.

    Men jeg var kanskje for ‘laid-back’.

    For på internett, så turte jeg å si personlige ting osv.

    Og ØA, han hakker på en, og kødder med en, hvis du sier den minste ting.

    Hvis jeg sa, at ‘jeg er en fri mann, i et fritt land’.

    Så begynte ØA, å henge seg opp i det, i flere år etterpå omtrent, så sa han ‘jeg er jo en “lyd” i et “lyd”‘.

    Han snakka sånn i et år etterpå, ihvertfall.

    Så jeg orka ikke ØA, rett og slett, på irc.

    Og ØA kjenner meg ganske godt og, og jeg er ikke fra Oslo, men ØA er fra Lørenskog, like ved Oslo.

    Og ØA kjenner masse folk.

    Og jeg orka ikke ØA på #blablabla, siden ØA maser så fælt.

    Og da tok ØA hevn, ved å slette mp3-filene mine.

    Men da var jeg blitt butikksjef, og blitt med i HV, og fått meg egen irc-kanal og var op på #quiz-show, og fått meg bil osv., og leilighet i Oslo sentrum, siden sist jeg hadde prata med ØA.

    Så jeg var ikke vant til at folk begynte å kødde med meg.

    Irc var liksom nesten kødde-fri sone, i 1999, hvor alle synte data var kult og år 2000, og mp3-er og det der.

    Men ØA fikk noen til å slette mp3-ene mine og forrandre passordet på NT4.0 vel, (et Microsoft operativsystem, som jeg hadde vært på kurs i, i 1998 vel), til ‘dust’, eller ‘idiot’, eller noe sånt.

    Og så, så skulle ØA møte meg, på en restaurant, ute i ‘Hutta-heita’, i Romerike, eller hvor det var.

    Nei, det gadd jeg ikke altså.

    Jeg var redd at det var en felle fra ØA, som kom fra klar himmel, inn i livet mitt igjen, etter å ha kutta meg ut, i 1993, 5-6 år tidligere.

    Og så begynner han plutselig å slette alle mp3-ene på PC-en min.

    Som vel var det værste omtrent, som noen hadde gjort mot meg, siden ØA, stumpa en røyk, i hånda mi, i 1987 vel.

    Da jeg bodde på Bergeråsen.

    Så ØA har nesten ingen hemninger, tror jeg.

    Og han er tremenningen min, så han kjenner familien min og meg veldig bra.

    Og han kjenner masser kriminelle folk.

    Og han har alltid fått mye penger vel av foreldra osv.

    Og han er egentlig mer fra Oslo-området, enn meg, siden jeg er fra Berger og han er fra Lørenskog.

    Så han var mye mer hjemme enn meg, ihvertfall ute i Romerike, der han ville møte meg.

    Det naturlige ville vel vært å møtes i Oslo sentrum, som vi hadde pleid tidligere, å møtes på Maliks, for eksempel, mange år før, for ØA var fan av Maliks, på 80-tallet.

    Så sånn var det.

    Så da droppa jeg det, å møte ØA på en restaurant, ute i ‘Hutta Heita’.

    Det kunne nesten virke som et likvideringsforsøk på meg, eller noe.

    Hva vet jeg.

    Siden han var så forbanna på meg, at han sletta mp3-ene mine osv.

    (Som ikke var så enkle å få tak i, mange av dem, og dette var før jeg fikk bredbånd).

    Så det var mange hundre timers arbeid kanskje, som gikk i vasken, med å få tak i de mp3-ene.

    Så det var slemt av ØA, eller kameraten hans, eller hvem det var, som sletta mp3-ene.

    Men ØA visste hvem det var, ihvertfall.

    Var det Glenn Hesler, tenker jeg nå.

    Vi får se.

    Så ØA er ikke så stor, han er veldig pinglete.

    Men han er som sagt litt som en blanding av din kriminelle lillebror og ekskona di, som hater deg, og som har hivi tallerkner på deg.

    Noe sånt.

    Så ØA han orka jeg ikke, rett og slett.

    Så da måtte jeg bare melde pass gitt, når ØA plutselig dukka opp på #blablabla.

    Men men.

    Så sånn var det.

    Bare noe jeg kom på.

    Mvh.

    Erik Ribsskog

    PS.

    Altså, når jeg sier at ØA var som ekskona mi, så mener jeg ikke at jeg har hatt sex med ØA.

    Nei, jeg liker ikke gutter.

    Det nærmeste var da vi måtte dele en dobbeltseng, da vi var på ferie, i Brighton, sommeren 1990, (hos vår tidligere vertsfamilie), og Øystein begynte å fortelle grise-historier, nærmest, som for å gjøre meg kåt, om natta, mens vi lå på hver vår side av dobbeltsenga.

    Han fortalte om pupper og nakne damer osv.

    Men men.

    Men, er ØA homo?

    Det vet jeg ikke.

    Men jeg har aldri sett at han har hatt dame.

    Og en gang, da jeg satt på med faren min, til Oslo, og hadde avtalt å møte ØA ved Saga kino, for å få en film.

    Og faren min kjørte til Saga kino da, (han er kjent i Oslo, så han kjørte ikke feil).

    (Mens jeg fortsatt bodde på Bergeråsen).

    Jeg husker ikke hvilket år det her var, men det var kanskje i 1987, eller noe.

    Og da husker jeg at Øystein hadde så langt hår, som hang ned på sida av ansiktet osv.

    Så da husker jeg nå, at jeg syntes at Øystein så ganske ut som en jente.

    (En koreansk jente da, med langt hår osv., siden han er adoptert fra Sør-Korea da, av kusina til faren min).

    Så sånn var det.

    Så jeg husker at Øystein ihvertfall en gang minna litt om jente, synes jeg, en gang han kanskje ikke hadde klipt seg på en stund osv.

    Men om Øystein er homo.

    Hm.

    Det var jo litt rart, at han skulle prøve å gjøre meg kåt, mens vi begge lå i dobbeltsenga, til familien Hudson, i Shoreham-by-Sea, sommeren 1990, den sommeren jeg fylte 20 år, og Øystein 18 kanskje.

    Noe sånt.

    Hvorfor ville Øystein gjøre meg kåt i senga?

    Hva vet jeg.

    Jeg bare ba han om å holde kjeft, og han ga seg tilslutt, men ikke med en gang.

    Han måtte fortelle litt mer om nakne damer og pupper liksom.

    Han kunne ikke slutte med en gang.

    Men men.

    Så her må det nok ha vært noe galt.

    Hvorfor skulle Øystein, (enda jeg ba han om å slutte), fortelle om nakne damer og pupper, i Brighton, sommeren 1990?

    Hvorfor ville Øystein gjøre meg kåt?

    Der var det nok noe galt.

    Han ville nok gjøre meg kåt, for at jeg skulle være kåt dagen etter, tenker jeg nå.

    For jeg kunne jo ikke runke i dobbeltsenga, når Øystein lå der.

    Så om Øystein var med i noe plott, og ville ha det til at jeg var pedofil, tenker jeg nå.

    Siden han ville ha meg kåt, i et hus, fullt av ungene til vertsfamilien.

    Sånn tenkte jeg plutselig nå på det her.

    Så nå ble jeg veldig skeptisk til ØA.

    ØA er kanskje ikke homo, men han er nok noe ‘mafian’, eller noe, vil jeg si nå.

    Som prøver å få meg opp i stry.

    Noe sånt.

    Så sånn er nok det.

    Så vi får se hva som skjer.

    PS 2.

    Og nå kom jeg på mer om Øystein.

    Han og kona i vertsfamilien, Tina Hudson, er nok i det samme nettverket, mistenker jeg.

    (Illuminati?).

    Hvorfor tror jeg det?

    Jo, to grunner.

    I England, så har man kjælenavn, som den nærmeste bruker.

    Øystein kalte Tina, for ‘Tin’, foran ektemannen hennes Rick, husker jeg, i 1990.

    Så da sa Øystein egentlig, til alle oss, at han var nærmere Tina, enn Rick var.

    (Skjønte Øystein dette selv?

    Han smilte liksom da han sa det.

    Så jeg lurer på om han skjønte dette med hvordan man bruker engelske kjælenavn).

    Dette var den første grunnen.

    Så til den andre grunnen.

    En tysker, som var språkstudent, hos naboen, sa til Øystein, ‘have you f*cked Vicky yet’, en kveld, sommeren 1990.

    (Vicky var versfamiliens eldste datter.

    Men hun var vel ikke mer enn 15 år kanskje, og hun hadde ikke fått noe særlig pupper osv., sånn som jeg husker det ihvertfall.

    Så jeg synes hun var litt ung, for å ha sex med alle de tyske språkstudentene).

    Men men.

    Mer da.

    Og da fikk Øystein en reaksjon, og begynte å grine, vil jeg si.

    Så jeg måtte kjefte på han tyske studenten, som hadde fått Øystein til å grine.

    Og Tina Hudson måtte trøste Øystein.

    Og da sa Øystein, til Tina, at ‘I’m not like that, you know’.

    Så da sa kanskje Øystein, (tenkte jeg nå), at han ikke likte jenter, som Vicky.

    At han var homo.

    Var det det, som Øystein sa til Tina Hudson.

    Var det derfor at Øystein ble så rar, da han tyske språkstudenten spurte om ‘have you f*cked Vicky yet’, til han.

    Fordi at Øystein hadde problemer med seksualiteten sin, og var hemmelig homo, og at sex-spørsmålet fra han tyske språkskole-studenten, fikk Øystein til å knekke sammen, og begynne å sippe litt og reagerer da.

    Så Tina Hudson måtte trøste han.

    Så sånn var det.

    Sommeren 1990.

    Bare noe jeg tenkte på.

    Hun Vicky, skulle man kanskje tro, at het Victoria.

    Men, nei.

    Hun var døpt ‘Vicky’.

    Så det var litt spesielt kanskje.

    Mora hennes, Tina Hudson, sa til meg en gang, at faren til Vicky, var en mann, på hjemstedet hennes, som ingen likte.

    Så spurte jeg Tina, hvorfor hun fikk en datter med han da, (hennes forrige mann da, ikke Rick Hudson), hvis ingen likte han.

    Jo, for hun tenkte sånn, at hvis hun ikke fikk et barn med han, så kom ingen til å få barn med han.

    Det ga ingen mening for meg, må jeg si.

    Og de behandla hun Vicky dårligere enn de andre, mener jeg å huske, ihvertfall.

    Så Tina, mora hennes, sa vel også det, at hu Vicky ikke var like fin som de andre ungene hennes, pga. at faren ikke var fin da, visstnok.

    Siden hun hadde en annen far.

    Men at Tina Hudson skulle få et barn med en kar, fordi ellers ville ingen andre fått det.

    Nei, jeg klarte ikke å skjønne hvordan hu tenkte da.

    (Men det var kanskje noe sånn ‘kvinner er fra Venus-greier’?).

    Eller det var kanskje noe illuminati-greier, mer sannsynlig?

    Jeg syntes også det var rart, at hun Tina Hudson, ville ha en ‘sit-down’, med meg, for å fortelle meg hvor dårlig datteren hennes Vicky, (med lyst hår vel), var og om hvor dårlig faren hennes var.

    Så dette var nok noe illuminati-greier, vil jeg si.

    Så sånn var nok det.

    Bare noe jeg kom på.

  • Her er en oppdatering fra min irc-kanal, #blablabla, som virker å være veldig populær i Hamar, blant annet



    02[21:23] * XS4-978 (4e1896af@webchat.xs4all.nl) Quit (http://webchat.xs4all.nl (Ping timeout) )
    03[21:28] * XS4-978 (4e1896af@webchat.xs4all.nl) has joined #blablabla

    02[22:39] * XS4-978 (4e1896af@webchat.xs4all.nl) Quit (http://webchat.xs4all.nl (EOF) )
    Session Time: Mon Jan 25 00:00:00 2010

    03[07:38] * Tjaden (~Underfrog@211.217.16.62.customer.cdi.no) has joined #blablabla
    03[07:53] * jolkipolk (Mibbit@62-63-16-1.customer.bbft.net) has joined #blablabla

    [08:01] <Tjaden> Jolkipolk!
    [08:07] <jolkipolk> tjaden
    [08:08] <jolkipolk> Ingen pæng
    [08:08] <jolkipolk> jeg vil ha kaffe!!
    [08:08] <jolkipolk> Røyk!!

    [08:17] <Tjaden> Jasså
    Session Close: Mon Jan 25 09:20:15 2010
    Session Start: Mon Jan 25 09:20:15 2010
    Session Ident: #blablabla
    02[09:20] * Disconnected

    02[09:23] * Attempting to rejoin channel #blablabla
    Session Close: Mon Jan 25 09:25:51 2010
    Session Start: Mon Jan 25 09:25:51 2010
    Session Ident: #blablabla
    02[09:30] * Attempting to rejoin channel #blablabla

    03[09:30] * Rejoined channel #blablabla
    03[13:55] * jolkipolk (Mibbit@62-63-16-1.customer.bbft.net) has left #blablabla
    03[14:03] * Sjutten (~bobo@104.80-202-190.nextgentel.com) has joined #blablabla

    [14:03] <Sjutten> Hei.
    [14:03] <Sjutten> To ting.
    [14:03] <Sjutten> For det første så heter jeg ikke Björn Halldórsson.
    [14:03] <Sjutten> For det andre så var det ikke jeg som tulla her i går, men en fjott som stjal nicket mitt.

    [14:07] <Tjaden> Det sier dem alle
    [14:07] <Sjutten> Så du sier det også?
    [14:08] <Tjaden> Ja, stadig vekk
    [14:08] <Tjaden> Sa det senest i går etter en bedre middag på Grand.

    [14:08] <Sjutten> Jøssenavn og kaku.
    01[18:05] Sjutten is ~bobo@104.80-202-190.nextgentel.com * Bobo Bjørn
    01[18:05] Sjutten on #blablabla #Spillegal @#heskil @#brucetheman

    01[18:05] Sjutten using irc.homelien.no Who Cares
    01[18:05] sjutten End of /WHOIS list.
    01[18:07] <john_cons> det her var ip adressen din igår mener jeg:

    01[18:07] <john_cons> * Dns resolving 18.160.202.84.customer.cdi.no
    01[18:07] <john_cons> –
    01[18:07] <john_cons> * Dns resolved 18.160.202.84.customer.cdi.no to 84.202.160.18

    01[18:07] <john_cons> –
    01[18:07] <john_cons> * Dns resolving 18.160.202.84.customer.cdi.no
    01[18:07] <john_cons> –

    01[18:07] <john_cons> * Dns resolved 18.160.202.84.customer.cdi.no to 84.202.160.18
    01[18:07] <john_cons> og det her var i dag
    01[18:09] <john_cons> 01[20:32] Sjutten is ~bobo@18.160.202.84.customer.cdi.no * Bobo Bjørn

    01[18:09] <john_cons> 01[20:32] Sjutten on #Spillegal @#heskil @#brucetheman
    01[18:09] <john_cons> 01[20:32] Sjutten using irc.homelien.no Who Cares

    01[18:09] <john_cons> 01[20:32] sjutten End of /WHOIS list.
    01[18:10] <john_cons> det var igår
    01[18:10] <john_cons> og idag:
    01[18:10] <john_cons> Sjutten is ~bobo@104.80-202-190.nextgentel.com * Bobo Bjørn

    01[18:10] <john_cons> Sjutten on #blablabla #Spillegal @#heskil @#brucetheman
    01[18:10] <john_cons> Sjutten using irc.homelien.no Who Cares
    01[18:10] <john_cons> sjutten End of /WHOIS list.

    01[18:10] <john_cons> og ip adresse:
    01[18:10] <john_cons> * Dns resolving 104.80-202-190.nextgentel.com
    01[18:10] <john_cons> –

    01[18:10] <john_cons> * Dns resolved 104.80-202-190.nextgentel.com to 80.202.190.104
    01[18:10] <john_cons> –
    01[18:13] <john_cons> jeg får bare poste om det her på bloggen, tenker jeg

    [18:20] <Sjutten> Ja, den første ip-adressa der er ikke min.
    [18:20] <Sjutten> Det var en som brukte nicket mitt og kødda med det.
    [18:40] <Tjaden> Første IP er fra Hamar og den andre er også fra Hamar.

    [18:40] <Tjaden> Hva er det med folk fra Hamar?
    [19:00] <Sjutten> Ikke godt å si.
    [19:24] <Tjaden> Man kan si mye rart om folk fra Hamar, men dem er god å stå på skøyter

    [19:41] <Sjutten> Er visst en kompis som har drevet og hatt det moro med nicket mitt.
    [19:41] <Sjutten> Men hvor kommer egentlig denne Björn Halldórsson inn i bildet?
    01[20:51] Tjaden is ~Underfrog@211.217.16.62.customer.cdi.no * Norge ut av Golfstrømmen

    01[20:51] Tjaden on #heskil +#rathole #Norway #blablabla +#elgolf
    01[20:51] Tjaden using irc.homelien.no Who Cares
    01[20:51] tjaden End of /WHOIS list.

    01[20:51] Sjutten is ~bobo@104.80-202-190.nextgentel.com * Bobo Bjørn
    01[20:51] Sjutten on #blablabla #Spillegal @#heskil @#brucetheman

    01[20:51] Sjutten using irc.homelien.no Who Cares
    01[20:51] sjutten End of /WHOIS list.
    [21:12] <Tjaden> Godt spørsmål! Jeg skal bringe spørmålet videre opp i hierarkiet.

    [21:15] <Sjutten> Flotte greier.
    [21:55] <Tjaden> Ja, også er det jo så morsomt for barna.
    03[22:46] * carteblan (~carteblan@77.40.159.70) has joined #blablabla

    03[22:49] * carteblan is now known as nWc






    PS.

    Da jeg var på språkreise, i Brighton, i 1988, sammen med tremenningen min, Øystein Andersen.

    Og jeg var der på ferie, i 1989, aleine, og sommeren 1990, sammen med Øystein igjen.

    Da bodde vi hos en familie, som bodde i Shoreham.

    (Der hvor jeg var, like før jul, som jeg har skrevet om på reisebloggen, blant annet).

    Og han, mannen i huset der, Rick Hudson, han hadde en eksdame fra Hamar, husker jeg han sa, sist jeg pratet med han, på telefon, da han ringte meg her i Liverpool, for et par år siden.

    Så kan det være noe kobling der eller, for det var litt av hvert som foregikk, da jeg og Øystein bodde der, uten at jeg kan si at jeg har gjort noe gæernt.

    Vi får se.

    Mvh.

    Erik Ribsskog